Gjermund Hagesæter (FrP) [10:04:23] (ordførar for saka):

       Bakgrunnen for forslaget om ny skattebetalingslov er å gjere tilgjengelegheita for brukarane betre ved at dei får til eit meir heilskapleg, systematisk og oversiktleg regelverk.

       Skatte- og avgiftsinntektene utgjer om lag 700 milliardar kr pr. år, og innkrevjingsreglane har derfor stor samfunnsmessig betydning.

       Fleire høyringsinstansar har uttrykt skepsis til denne nye skattebetalingsloven på ei rekkje punkt som eg vil komme inn på undervegs.

       Ei av dei innvendingane som er komne, er at lovstrukturen er unødvendig komplisert og tungvinn. Men vi har i den saka stilt spørsmål til departementet og fått ei vurdering tilbake der dei slår fast at dette etter departementet si oppfatning er den mest føremålstenlege måten å organisere lovstoffet på. Komiteen tek denne vurderinga til etterretning og ser ingen grunn til på nokon måte å endre lovstrukturen.

       Ei anna av dei innvendingane som er komne, er at loven legg til rette for statleggjering av den kommunale skatteinnkrevjinga. Men fleirtalet har her vist til at det er uttrykkeleg slått fast i § 2-1 første ledd at det er den kommunale skatteoppkrevjaren som skal krevje inn inntekts- og formuesskatt, trygdeavgift og arbeidsgjevaravgift. Det betyr at dersom Regjeringa på eit eller anna tidspunkt har planar om ei overføring av skatteinnkrevjarfunksjonen til statlege organ, krev dette ei lovendring, og då får vi ta den diskusjonen når det eventuelt oppstår.

       Når det gjeld arbeidsgjevarkontroll, har komiteen gjort ei presisering i § 5-13 som slår fast at slik kontroll skal kunne delegerast. Dette er gjort for å unngå mistydingar.

       I § 11-3 andre ledd er det ein regel om renteberekning som går ut på at skattytar i enkelte tilfelle ikkje får tilkjent renter frå det offentlege. Ein samla komite har her uttalt at denne regelen burde ha vore følgt opp med tilsvarande regel der kontantstraumen går motsett veg, der det altså er skattytar som skal innbetale skatt. Fleirtalet i komiteen står også bak eit forslag der ein ber Regjeringa komme tilbake til Stortinget med ei sak om dette i løpet av 2005.

       Når det gjeld skatteutvala, er det nok her komiteen har registrert det største engasjementet. Det har vore eit betydeleg engasjement frå ulike hald når det gjeld spørsmålet om skatteutvala sin vidare eksistens.

       Så langt Framstegspartiet og eg har registrert, er det ikkje først og fremst skattebetalarane som har vore opptekne av dette spørsmålet, men derimot interesseorganisasjonar for kommunane, lokalpolitikarar og også lokalt tilsette. Det er grunn til å tru at mykje av dette engasjementet kan komme av at enkelte er redde for at dette kan vere første skritt for ei statleggjering av den kommunale skatteoppkrevjarfunksjonen. Dette er ei frykt som Framstegspartiet har vanskeleg for å forstå.

       Komiteen har delt seg i tre når det gjeld skatteutvala. Arbeidarpartiet, SV, Senterpartiet og Kystpartiet ønskjer at den ordninga vi har i dag, med eit skatteutval for kvar kommune, skal fortsetje. Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre ønskjer alt i alt ei avvikling av skatteutvala. Framstegspartiet har gått inn for ei tredje løysing, nemleg at vi får ein reduksjon av skatteutvala, slik at kvart utval dekkjer det same geografiske området som likningskontora gjer. Det vil bety ein reduksjon til 99 skatteutval.

       Etter ein slik modell skal skatteutvala framleis knytast opp mot skatteinnkrevjing. Dei skal ikkje knytast opp mot likningskontora på nokon måte. Det vil framleis vere den kommunale skatteoppkrevjaren som skal innstille til skatteutvala, og det er også naturleg at kommunane yter nødvendig sekretariatsfunksjon for skatteutvala, f.eks ved at den største kommunen som det enkelte skatteutvalet dekkjer, då har sekretariatsfunksjon.

       Grunngjevinga for dette forslaget er at vi på denne måten kan få fleire saker og oftare møte i det enkelte skatteutvalet, spesielt då i dei skatteutvala som skal dekkje dei minste kommunane. Dette bør medføre at ein får eit større erfaringsgrunnlag i det enkelte skatteutvalet, og at ein dermed også oppnår betre rettstryggleik for den enkelte skattytaren.

       Ved å oppretthalde skatteutvalsfunksjonen vil det heller ikkje vere behov for å innføre noka klageordning, slik det er foreslått dersom skatteutvala blir avvikla.

       Sidan regjeringspartia har signalisert at dei subsidiært vil støtte forslaget om 99 skatteutval, vil dette forslaget få fleirtal.

       Dette var ein grov gjennomgang av hovudpunkta i saka. Det er også ein del andre mindretalsforslag og enkelte andre merknader som eg reknar med at dei andre partia som står bak dei, vil ta opp sjølve.

       Til slutt vil eg ta opp det forslaget som Framstegspartiet har i innstillinga.

       Det vi skal ha for øye, er tilgjengeligheten for brukerne gjennom et helhetlig, systematisk og oversiktlig regelverk. Det er det viktigste. Også i de høringene som vi har hatt, synes det å være en gjennomgangsmelodi.

       Neste skritt blir nå å få samlet alle forskriftene om betaling og innkreving av skatter og avgifter i én forskrift, slik at også det blir systematisert i forhold til selve loven, slik Regjeringen skisserer i proposisjonen. Det ønsker vi også velkommen.

       Det er imidlertid på to punkter jeg på vegne av Arbeiderpartiet vil uttrykke et ulikt syn. Det første gjelder det som Regjeringen sier om kemnerens framtid. Vi forandrer jo ikke loven her i innstillingen og sier at kemnerne nå skal bli statlige. Det gjør vi ikke. Så jeg vil kanskje si at man foregriper begivenhetenes gang litt. Men når det gjelder Arbeiderpartiets standpunkt til kemnerens plassering i framtiden, enten det er i kommune eller stat, har vi følgende å si: Det kommunale skatteinnkrevende klarerer og innkrever nå oppunder 100 % av all utliknet ligning. Det gjør kemneren i dag. Små kommuner har like god innkreving, viser det seg, som de større kommunene. En eventuell statliggjøring og sentralisering av skatteinnkrevingen vil kunne føre til en dårligere tilgjengelighet for de offentlige tjenester i lokalmiljøene, og det vil vi reagere på.

       Vi synes videre at det er et poeng at kommunalt ansvar for skatteinnkreving gir et grunnlag for folkevalgt innsyn og kontroll bl.a gjennom de etablerte skatteutvalgene som vi har i dag. Vi tror det er veldig viktig med folkelige innslag i lokalmiljøene.

       Regjeringen foreslår ikke en statliggjøring av kemnere, det er ikke det vi reagerer på. Men vi mener at det må legges flere større analyser og utredninger til grunn før man eventuelt går til det skritt å innføre en slik ordning. Vårt standpunkt er helt klart, at ordningen skal være som den er i dag.

       Når det gjelder det neste punktet: Vi har en ulik oppfatning, det er jo helt klart, og der har vi et forslag om skatteutvalgenes framtid. Skattebetalingen berører alle voksne innbyggere og alle norske bedrifter i dag. Den utgjør, som det skrives i saken, om lag 700 milliarder kr inn til staten i innkreving av skatter og avgifter, og er derfor av meget stor samfunnsmessig betydning. Da er det viktig at skatteutvalget er under folkevalgt innsyn og kontroll på alle nivåer i skattebetalingsprosessene. Vi tror dette er veldig viktig for å få et forhold til skatten og hva det dreier seg om. Skatteutvalget må representere et ubyråkratisk korrektiv og en innsynskanal i det forvaltnings- og teknokratdominerte skattebetalingssystemet vårt. Vi tror det er viktig at de folkevalgte er på banen i forhold til ligningssystemene våre - også i forhold til innbetalingssystemet. De lokale skatteutvalgene utgjør en demokratisk sikkerhetsventil ved tvangsinnkreving av skatt ved at det i unntakstilfeller kan foretas en rimelighetsvurdering omkring betaling av kravet. Det tror vi er viktig. Vi mener - ut fra den begrunnelsen jeg har kommet med - at skatteutvalgene må opprettholdes i alle kommunene. Argumentet for det er bl.a ønsket om folkevalgt innsyn. Men vi innser at det er et flertall som går inn for at det skal opprettes 99 skatteutvalg, ikke 435, som i dag. Vi går ikke inn for det. Vi vil ha dagens ordning, og jeg har begrunnet hvorfor Arbeiderpartiet vil ha skatteutvalgene som de er i dag. Jeg tar opp forslaget om det, som vi har sammen med SV, Senterpartiet og Kystpartiet.

       Jeg skal konsentrere meg om uenigheten som i hovedsak går på om man skal ha eller ikke skal opprettholde de kommunale skatteutvalgene. Regjeringen har foreslått å avvikle dem. Det har skapt uro i Kommune-Norge. Jeg tror at det egentlig ikke er avviklingen av de kommunale skatteutvalgene som har gitt størst uro, men en frykt for at skatteoppkrevingen skal bli statlig, og at det å fjerne skatteutvalgene kan bli sett på som en snikinnføring av statlig skatteoppkreving. Men det er ikke dette som er tema for denne lovrevisjonen. Det foreslås ingen endringer i oppgavefordelingen mellom innkrevingsmyndighetene. Lovutkastet slår utrykkelig fast at det fortsatt skal være kommunal skatteoppkreving av formues- og inntektsskatt og av trygdeavgift og arbeidsgiveravgift.

       Finansdepartementet har riktignok bedt Skattedirektoratet arbeide videre med to modeller for skatteoppkreving - én med statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen og én med fortsatt kommunal skatteoppkreving. En eventuell statliggjøring krever altså ny lovbehandling. Flere partier har imidlertid benyttet sjansen til å understreke deres primære syn, om at skatteoppkrevingen fortsatt skal være en kommunal oppgave. Det har ikke regjeringspartiene gjort. Vi vil avvente Regjeringens vurdering. Det er vel ingen hemmelighet at mange av de borgerlige representantene mener at Finansdepartementet skal komme opp med meget gode og nye grunner for å foreslå statliggjøring, men de skal få en sjanse. Det er likevel ikke dette vi diskuterer i dag. I dag er det de kommunale skatteutvalgene vi diskuterer.

       Flertallet vil beholde skatteutvalgene ut fra et ønske om kommunalt innsyn og kontroll i skattelempingssaker, altså saker om nedsettelse eller bortfall av skattekrav opptil 200.000 kr. Jeg kan ikke hevde at dette ikke kan være en viktig begrunnelse for å beholde skatteutvalgene. For regjeringspartiene har imidlertid hensynet til rettssikkerhet og likebehandling veid tyngst. Vi skal huske på at det er folkevalgt tilsyn og kontroll allerede i dag ved at vi fremdeles har de folkevalgte ligningsnemndene. Når det gjelder folkevalgt innsyn og kontroll i saker om skattelemping, er det ikke hensynet til de folkevalgte som bør veie tyngst, men hensynet til skattebetalerne. Vi skal huske på at mange saker som i dag behandles av skatteutvalgene, i fremtiden vil behandles etter gjeldsordningslovens regler. Det vil føre til at det blir færre saker for skatteutvalgene. I mange kommuner er det allerede i dag få saker og få møter, og det tar lang tid å få saken avgjort. Siden vedtakene berører folk i en vanskelig livssituasjon, kan lang saksbehandlingstid oppfattes som ekstra belastende. For det andre vil heller ikke vedtak i skatteutvalgene ha en begrunnelse, og de kan ikke påklages slik det er i dag. Forvaltningslovens regler skal etter Regjeringens forslag innføres når det gjelder skatteinnkrevingen, men de vil altså ikke gjelde for utvalgets arbeid, hvis flertallet får sin vilje.

       Regjeringspartiene har i tillegg til forslaget om klageadgang som foreligger fra Regjeringen, om lemping av rimelighetshensyn, også foreslått klageadgang på lempingsvedtak av hensyn til det offentlige, dvs. vedtak der et skatte- eller avgiftsvedtak kan settes ned eller utsettes hvis det antas å gi bedre dekning enn innfordring. Regjeringspartiene ønsker altså en utvidet klageadgang.

       Flertallet, som ønsker å opprettholde skatteutvalgene, fratar etter regjeringspartienes syn på denne måten skatte- og avgiftsbetalerne muligheten for å få sine vedtak begrunnet, og man fratas også muligheten for klage, noe man ellers mener er helt vesentlige rettssikkerhetsgarantier. Sivilombudsmannen har også i et brev til Skattedirektoratet nylig gitt uttrykk for kritiske synspunkter på skatteutvalgenes saksbehandling og realitetsavgjørelse, bl.a fordi de ikke begrunner sine standpunkter.

       Jeg er litt redd for at flertallet har sett seg blind på Kommune-Norges redsel for statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen og dermed ikke sett på muligheten for å bedre rettssikkerheten, likebehandlingen og kortere saksbehandlingstid for borgerne. Det er trist at en redsel, som er ubegrunnet, går ut over skattebetalerne på denne måten. Jeg er kanskje mest forbauset over at Fremskrittspartiet, som ellers er så opptatt av skattebetalernes rettssikkerhet, ikke har sett dette. Men til Fremskrittspartiet: Det er ennå ikke for sent å snu.

       Regjeringspartiene har vel ikke det helt store håpet om at flertallet eller Fremskrittspartiet skal snu etter debatten i denne saken. Vi har derfor signalisert at vi stemmer subsidiært for Fremskrittspartiets forslag om å redusere antall skatteutvalg, slik at de vil dekke samme geografiske område som ligningskontorene. Det gir altså 99 utvalg. Det vil sikre et noe større erfaringsgrunnlag enn med ett i hver kommune. Jeg håper derfor at avstemningen kan legges opp slik at det blir mulig.

       Så til slutt: Regjeringspartiene har ikke noe behov for og synes heller ikke det er nødvendig å fremme forslag om at Regjeringen skal vurdere om renteberegningen bør unnlates hvis den forsinkede innkrevingen eller innbetalingen skyldes forhold som skatte- og avgiftsmyndighetene er nærmest til å bære. Slikt regner vi med at Regjeringen vurderer uten å bli pålagt det fra Stortinget, og stemmer derfor mot forslaget.

       Helt til slutt vil jeg oppfordre de partiene som går inn for fortsatt å beholde skatteutvalgene, å vurdere om det er den beste måten å sikre rettssikkerhet og likebehandling for skattebetalerne på.

       SV er glad for at ein samla finanskomite no slår fast at det ikkje er aktuelt å statleggjere skatteinnkrevjinga. Samtidig forstår vi at forslaget, slik det vart fremma frå Regjeringa, har skapt bekymring i mange kommunar. På ei rekkje stader i lovteksten er formuleringane som viser til kommunalt ansvar, svekte. Vi er overraska over at Regjeringa gjer dette når ho sjølv ber om å bli trudd på at ein ikkje ynskjer å leggje til rette for statleggjering.

       Dei forslaga som SV fremjar i innstillinga, og vår stemmegiving elles, er meinte å rette opp dette og fjerne alle grunnar til tvil rundt intensjonane bak forslaget til skattebetalingslov. Det er på denne bakgrunnen at SV går imot å fjerne § 5 i embetsverklova, og vi vil presisere at det er den kommunale skatteoppkrevjaren som skal omtalast i forslaget til § 2-1 i den nye lova.

       Det mest kontroversielle i Regjeringa sitt lovforslag er forslaget om å fjerne skatteutvala. Det er eit forslag SV er svært ueinig i. Dei kommunale skatteutvala representerer ein tryggleiksventil for innbyggjarane og eit nødvendig folkevalt innslag i eit system som elles kan framstå som byråkratisk og ugjennomtrengeleg for menneske som kjem opp i betalingsproblem. Det er ikkje tilfeldig at både Advokatforeininga og Skattebetalarforeininga har gått inn for å halde oppe utvala.

       Vi registrerer at dei skatteskeptiske borgarlege partia òg er skeptiske til ei ordning som sikrar at menneske som ikkje klarer å handtere sine skattekrav, kan møtast med skjøn og med menneskelegheit. Den nærheita som dei kommunale skatteutvala representerer, gjer det nemleg mogleg med ei individuell oppfølging. SV meiner difor at skatteutvala framleis bør vera kommunale, og støttar ikkje den ordninga som Framstegspartiet har foreslått, med eit utval for kvart likningskontor. Ei slik løysing, som vi no forstår får fleirtal med subsidiær støtte frå regjeringspartia i dag, er likevel betre enn om utvala hadde blitt fjerna heilt, slik Regjeringa sitt opphavlege forslag var.

       Med det vil eg ta opp det forslaget i innstillinga som SV har saman med Senterpartiet og Kystpartiet, og det forslaget vi har saman med Senterpartiet.

       Forslaget til ny skattebetalingslov vil erstatte dagens skattebetalingslov samt en rekke tilsvarende regler. Samlingen av reglene handler om betaling, forfall, renter, foreldelse og ansvar for skatte- og avgiftskrav, og det vil gi et enklere og mer enhetlig regelverk for de ulike skatte- og avgiftskravene.

       Selv om mange av endringene i proposisjonen har vært relativt greie, er det ikke til å komme forbi at det har vært noe bekymring knyttet til et par forhold.

       Ute i kommunene er det et sterkt ønske om at skatteoppkrevingen skal være, og forbli, kommunal. Det er et syn jeg deler. Erfaringene med kommunal skatteinnkreving er svært gode. Det gir god løsningsgrad. Det tas hensyn til innbyggernes rettssikkerhet og skatteinnkrevingens brukervennlighet. Kommunal skatteinnkreving ivaretar også lokaldemokratiet gjennom folkevalgt innsyn.

       I og med at det i denne proposisjonen er foreslått å avvikle de kommunale skatteutvalgene, har enkelte vært redd for at dette var et skritt på veien for å gjøre skatteoppkrevingen statlig og sentralisert. Jeg er derfor glad for at det ikke har vært Regjeringens intensjon, og at et flertall i komiteen er enige om at skatteoppkrevingen fortsatt skal være kommunal. Det presiseres at ved en eventuell endring senere av dette kreves det et eget lovvedtak. Det er en ganske sterk og tydelig merknad og et tydelig signal komiteen gir på dette punktet.

       Et annet spørsmål er selvsagt selve vurderingen av om det skal være kommunale skatteutvalg eller ikke. Regjeringens syn har vært at de hensyn som skal tas i de kommunale skatteutvalgene, vil bli dekket om forvaltningslovens regler gis anvendelse på skattebetalingsloven. Dette mener man bl.a ut fra at vedtakene skal begrunnes, og at det gis klageadgang.

       Når et flertall i komiteen ikke ønsker å avvikle skatteutvalgene, er jeg tilfreds med at vi gjennom subsidiær stemmegivning kan støtte et forslag om at skatteutvalgene beholdes. Forslaget innebærer en reduksjon i antall skatteutvalg, og det kan også medføre at skatteutvalgene opparbeider seg en enda større kompetanse ved at de får flere saker. En vil da få både folkevalgt kontroll og kompetanse inn i de nye skatteutvalgene.

       Jeg har lyst til å presisere at skatteutvalgene skal være lokale utvalg. Det er altså ikke slik at om det skulle bli en ytterligere reduksjon i antall ligningskontor, skal antall skatteutvalg reduseres tilsvarende helt automatisk. Nei, det må legges fram ny sak for Stortinget. Poenget er at dette skal være lokalt forankrede utvalg. Jo færre utvalg, jo mer sentralisering blir det.

       Jeg vil også presisere det som saksordføreren sa i sitt innlegg, at det i dette ligger at sekretariatsfunksjonen skal legges til ett av skatteoppkreverkontorene, gjerne i den største kommunen. Grunnen til det er at i motsatt fall vil en få en sammenblanding av fastsettingsfunksjonen og innkrevingsfunksjonen. Av den grunn ble også sekretariatsfunksjonen for skatteutvalg flyttet fra ligningskontorene for ca ti år siden. Skatteutvalgene har og skal også videre ha en egen funksjon i og med at de også behandler skyldnerens økonomiske og helsemessige situasjon.

       Morten Lund (Sp) [10:30:23] : Jeg vil begrense innlegget til ett tema, og det temaet er de kommunale skatteutvalgenes framtid, inkludert kommunal skatteoppkrevings framtid.

       Komiteen har fått mange henvendelser i denne saken. Det er flest fra dem som frykter at Regjeringens forslag om å legge ned de kommunale skatteutvalgene er første ledd i en strategi for å statliggjøre den skatteoppkrevingen som i dag foretas av kommunene.

       Det er ikke rart at slike mistanker dukker opp. Regjeringen har ikke maktet å legge til side Skattedirektoratets forslag om statlig overtakelse, til tross for en høringsrunde der argumentene mot forslaget er overveldende. Regjeringspartiene lar den omfattende prosessen i denne saken rulle videre. Dette er sløsing med offentlige ressurser. Det er utvilsomt at den kommunale innkrevingen er langt mer effektiv enn den statlige, og at dette i stor grad skyldes lokalkunnskap og det skjønn som utøves - også i de lokale skatteutvalgene.

       Det er positivt at det er et stort flertall for å beholde kommunale skatteutvalg. Det må respekteres i neste omgang. Det er negativt at det finnes et snaut flertall som nå bestemmer at kommunene skal pålegges å samarbeide om skatteutvalgene, slik at det blir ett skatteutvalg for hvert likningskontor. Dette er en bastardløsning, på det viset at dagens skatteutvalg ikke har noe med likningskontorene å gjøre. Det skal de heller ikke ha i framtiden, etter det flertallet sier.

       Skatteutvalgene har i dag kommunekassereren som sin saksbehandler. Det legges ikke opp til å endre det, men det skal pålegges hvem av kommunekassererne som skal ha denne oppgaven. At kompetansen skal bli større ved at en får større kontor der en oftere har møter, tror i hvert fall ikke jeg noe på. Kompetansen finnes. Det er derfor det fungerer så godt som det gjør, og det er derfor det respekteres av vanlige innbyggere.

       Vi har i dag mange eksempler på interkommunalt samarbeid om skatteoppkreving og saksgang knyttet til skatteutvalgene. Det vil bli verre å finne de gode, praktiske løsningene når det pålegges et samarbeid innenfor geografiske grenser der dette kanskje ikke har vært prøvd tidligere.

       Senterpartiet går inn for å beholde dagens ordning med kommunale skatteutvalg. Dagens skatteutvalg sikrer at et folkevalgt organ har innsyn i og innflytelse på forvaltningens arbeidsområde. Skatteutvalg i hver kommune gir en mulighet for skatteyterne til å få en rask, ubyråkratisk og ikke ydmykende behandling når en er kommet i en umulig situasjon, økonomisk eller helsemessig.

       Dagens ordning fungerer svært bra. Den er til fordel for skatteyterne - til fordel for den vanlige innbygger. Skatt blir innkrevd 100 %. Folk behandles likt. Lokalt skjønn der dét trengs for å unngå konflikter, spiller i høg grad inn og bidrar til å styrke respekten for skatteinnkrevingen og for skattemoralen generelt.

       Jeg er særlig forundret over Høyre i denne saken. Statsråd Erna Solberg bruker enhver anledning til å snakke om viktigheten av et sterkt lokaldemokrati. Så velges det i denne saken en løsning som åpenbart er mye dårligere enn dagens løsning, både når det gjelder demokratihensyn og hensynet til skattebetaleren, og den vil ikke minst føre til økt byråkrati. Det er ikke rart om en frykter at neste forslag blir et forslag om statlig overtakelse av hele skatteinnkrevingen, stikk i strid med det som ønskes lokalt.

       Jeg vil ta opp forslagene som Senterpartiet og Kystpartiet er sammen om i innstillingen.

       Eg registrerer at forslaget blir tolka som at det er det første steget til å gjera skatteinnkrevjinga statleg. Då har eg berre lyst til å seia at vi i Venstre framleis vil at skatteinnkrevjinga skal skje lokalt, i regi av kommunane. Vi ønskjer ikkje å overføra dette ansvaret til staten. Derfor blir eg litt forundra når forslaget om å leggja ned dei kommunale skatteutvala blir tolka som at det er det første steget mot å gjera skatteinnkrevjinga statleg. For oss i Venstre er det ikkje det det har vore snakk om.

       For Venstre handlar dette først og fremst om å sikra den enkelte borgar ei rettferdig og rett avgjerd, når borgaren t.d. ønskjer å få redusert eller få sleppa eit skattekrav. Då må utgangspunktet vera ei rask avgjerd, og ei avgjerd der ein gjer enkeltvedtak.

       Når forvaltingslova blir brukt, skal ein òg grunngi vedtaket. Ein har rett til å klaga på vedtaket. Det har ein for så vidt òg i dag, med dei lokale skatteutvala og kanskje formannskapet som klageorgan. Dei forslaga som ligg føre frå Regjeringa, vil faktisk styrkja borgarane sine rettar.

       Eg har sjølv vore medlem av dei lokale skatteutvala i heimkommunen min - for over åtte år sidan. I min heimkommune var det ikkje mange saker pr. år som var oppe til behandling. For den som då søkte om å få ettergitt skatt, for den som var oppe i ein vanskeleg livssituasjon, var saksbehandlingstida enormt lang. Mange av dei sakene som blir behandla i dag, vil òg i framtida bli behandla etter gjeldsordningslova sine reglar, slik det var med dei sakene som eg var med og behandla den gongen. Det betyr at det blir endå færre saker og endå lengre saksbehandlingstid i dei lokale skatteutvala. For oss i Venstre er det hovudgrunngivinga for å leggja ned skatteutvala. Men hovudgrunngivinga er først og fremst at ein får inn forvaltingslova, at ein får klagerett, og at ein får eit grunngitt vedtak.

       Som representanten Heidi Larssen har sagt, støttar regjeringspartia Framstegspartiet sitt forslag subsidiært. Eg synest at Framstegspartiet grunngav godt i merknadene kvifor dei ønskte å endra dette med skatteutvala. Men konklusjonen var ikkje heilt i tråd med grunngivinga, synest eg. Dei peikte på både dette med eit snevert erfaringsgrunnlag og ei usakleg forskjellsbehandling og det å gi desse skatteutvala eit større erfaringsgrunnlag. No får vi sjå og prøva ut korleis det går når vi får større skatteutval, med breiare kompetanse, for å sikra den enkelte borgar. Men eg er litt skuffa over at vi her set dei tilsette, byråkratiet, opp mot den enkelte borgar sine rettar.

       Så har eg lyst til å seia at dette forslaget - Venstre ønskjer jo å vera lokaldemokratiet sin sterke forkjempar - handlar ikkje om å svekkja lokaldemokratiet, som representanten Morten Lund var inne på. For oss handlar det faktisk om å styrkja den enkelte borgar sine rettar, og det er borgarar som stort sett kjem opp i ein vanskeleg livssituasjon.

       Statsråd Per-Kristian Foss [10:38:14] : Dagens regelverk er omfattende, uoversiktlig og til dels svært komplisert. Det er vanskelig å finne frem for skattebetalerne. Reglene er spredt i mange ulike lover og i mer enn 100 forskrifter, fastsatt i medhold av disse lovene. Reglene er sortert etter kravstype og ikke sett i sammenheng. Jeg er derfor svært tilfreds med at finanskomiteen i all hovedsak slutter seg til lovforslaget om ny skattebetalingslov. Tiden var overmoden for en slik revisjon som nå er foretatt, og som har fått Stortingets tilslutning.

       Det er hensynet til skatte- og avgiftsbetalerne og næringslivet som har vært det viktigste ved utarbeidelsen av forslaget. Privatpersoner betaler en rekke ulike skatte- og avgiftskrav, f.eks formues- og inntektsskatt, arveavgift, dokumentavgift og årsavgift for bil. Næringsdrivende betaler dels skatter og avgifter selv, og dels krever de opp skatter og avgifter på vegne av kreditorene, f.eks gjennom forskuddsordningen for merverdiavgiftsreglene. Begge disse gruppene kan nå finne innkrevingsreglene for alle kravene i én lov.

       Debatten - og jeg skjønner at det også gjelder behandlingen i finanskomiteen - har vært preget av en diskusjon om mulig overføring av skatteinnkrevingsansvaret til staten. Det er ikke lagt til rette for en slik debatt i denne saken. Regjeringen har ikke tatt noe standpunkt. Grunnen til at saken er reist - og det vil jeg nevne særlig med henvisning til representanter i denne sal - er at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite for vel tre år siden reiste ganske betydelig kritikk mot forvaltningen av skatteinnkrevingen, med utgangspunkt i at det var stor ulikebehandling av bedrifter, avhengig av hvilken kommune man befant seg i. Enkelte kommuner har endog fattet vedtak om at det ikke skal være arbeidsgiveravgiftskontroll. Den ulikebehandlingen av bedrifter har vært utgangspunktet for den utredningen.

       Vi har ikke konkludert, men derimot nedsatt et utvalg. Et flertall anbefaler statliggjøring. Vi har ikke fulgt det opp på annen måte enn å si at vi ber om en utredning der man også ser på alternativer for å kunne oppfylle Stortingets ønske om likebehandling av bedrifter, uavhengig av hvor de er i landet. Det finnes flere metoder for å gjøre det enn å statliggjøre det hele. Men den debatten har vi altså ikke tatt opp i denne sammenhengen. Det er ingen ting i denne saken som forutskikker noen konklusjon i det spørsmålet.

       Flertallet i finanskomiteen går imot Regjeringens forslag om å avvikle skatteutvalgene. Etter Regjeringens oppfatning hadde en slik avvikling sikret skattebetalernes rettssikkerhet og likebehandling på en bedre måte enn dagens praksis. Flertallet i komiteen slutter seg til en løsning der skatteutvalgene beholdes, men reduseres til ett pr. likningskontor. Jeg tar dette til etterretning. Denne løsningen er bedre enn dagens ordning. Jeg viser til at også komiteen har sett behovet for en reform på dette området. Færre skatteutvalg gir bedre forutsetning for rask saksbehandling og en kompetanse som vil føre til mer likebehandling.

       I innstillingen blir Regjeringen også bedt om å vurdere et unntak fra beregning av forsinkelsesrente dersom forsinkelsen skyldes forhold som skatte- eller avgiftsmyndighetene er nærmest til å bære ansvaret for. Det er bedt om at denne vurderingen blir lagt frem for Stortinget innen utgangen av inneværende år. Det skal Regjeringen selvfølgelig følge opp.

       Tidligere statsminister Syse sa flere ganger, ved mange forskjellige anledninger, at det som er i orden, trenger en ikke reparere. Dette uttrykket kan også brukes om forholdet mellom kommunene og staten når det gjelder skatteinnkreving. Kommunene får inn nærmere 100 % av skatten. Da må en kunne si at det er i orden. Det trenger en ikke reparere.

       Jeg er likevel enig med statsråden i at ulikebehandling av bedrifter og enkeltpersoner må unngås. Men om det blir bedre ved å frata kommunene skatteinnkrevingen og legge ned skatteutvalgene, er jeg faktisk i ganske stor tvil om. Etter min vurdering fyller skatteutvalgene en viktig funksjon i skattebetalingssystemet. Det er en velprøvd og veletablert ordning, nedfelt i våre demokratiske styringsprinsipper. Den sikrer at et folkevalgt organ har innflytelse og innsyn i forvaltningens arbeidsområder, og bidrar til at skattyterne får tillit til at vedtakene er fattet på rettferdig grunnlag.

       Etter Arbeiderpartiets mening vil skattyternes stilling bli svekket dersom ettergivelse på billighetsgrunnlag ikke lenger skal vurderes eller avgjøres av et folkevalgt organ. Jeg mener at skatteutvalgene representerer et ganske godt ubyråkratisk korrektiv og en god innsynskanal i det teknokratdominerte skattebetalingssystemet.

       Jeg har også merket meg at til og med Skattebetalerforeningen har uttalt følgende:

       « Skattebetalerforeningen ønsker fortsatt en ordning der det hensyntas godt gammeldags bondevett, slik tanken er med Skatteutvalgene. Det bør beholdes folkevalgt innsyn og innflytelse i skattebetalingen. »

       Den oppfatningen deler jeg, og derfor: Å gå fra 435 skatteutvalg til 99 er i hvert fall bedre enn å gå fra 435 til 0. Vi får se hvordan avstemningen til slutt blir her.

       Torstein Rudihagen (A) [10:45:52] : Spørsmålet om kommunal eller statleg skatteinnkrevjing har vore eit tema òg i denne debatten, sjølv om det er litt på sida av det som lovproposisjonen omfattar. Bakgrunnen for det er nettopp at vi som har vore med ei stund, har opplevd ein årelang dragkamp om den framtidige plasseringa av skatteinnkrevjinga. Det siste er at det var eit utval som utgreidde dette og sende saka ut på høyring. Høyringsrunden gav etter mitt syn nokså klar attendemelding til departementet. Av totalt 314 kommunar som gav høyringsfråsegn, sa 308 at skatteoppkrevjinga framleis må vere ei kommunal oppgåve. Andre fråsegner støtta òg dette. Men trass i dette seier departementet - m.a. i dokumentet « Endelige styringssignaler 2005 », som Skattefogden i Oslo og Akershus sende til skatteoppkrevjarane i fylket den 21. februar - følgjande:

       « Høringsuttalelsene til skatteoppkreverutvalgets rapport NOU 2004:12 « Bedre skatteinnkreving » har ikke gitt tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. »

       Skattedirektoratet sette derfor i gang nye utgreiingar på nye grunnlag og på nye premissar. Derfor blir det ein situasjon der ein er litt på tå hev heile tida for at staten på ein eller annan måte skal vinne kampen om å overføre skatteinnkrevjinga til staten.

       Så over til det med skatteutval. Eg la merke til at både representanten Heidi Larssen og finansministeren her argumenterte med rettstryggleiken. Da har eg lyst til å referere frå kva Den Norske Advokatforeningen seier om akkurat dette punktet, for dei har òg vore opptekne av rettstryggleiken. Dei seier følgjande:

       « Et kommunalt ansvar for skatteinnkrevingen gir grunnlag for folkevalgt innsyn og kontroll - blant annet gjennom godt etablerte skatteutvalg. Eventuell statliggjøring og sentralisering vil medføre et « ugjennomsiktig » system med store, statlige sektorkontorer - og reduserte muligheter for folkevalgt innsyn. Dette er også en side av rettssikkerhet. De kommunale folkevalgte skatteutvalg utgjør en « sikkerhetsventil » som hindrer at enkeltpersoner og bedrifter i en vanskelig situasjon ikke blir utsatt for urimelig kreditorpågang. En statliggjøring vil innebære opphevelse av denne viktige sikkerhetsventil. »

       Eg synest vi må slå fast at eit folkevalt organs innsyn og avgjerslemyndigheit tvert imot er med på å styrkje rettstryggleiken. Vi må ikkje bruke det som eit argument for å leggje det ned.

       Morten Lund (Sp) [10:49:10] : Jeg har et spørsmål til finansministeren.

       Det har vært en høringsrunde der det nærmest har vært enstemmighet om at skatteinnkrevingen i framtiden skal være kommunal, og kommunene representerer også i høyeste grad skattebetalerne. Men det er også andre som har sagt det samme. Så har vi nå hatt en debatt i Stortinget der alle partier, unntatt Høyre, har sagt: Vi har bestemt oss, vi vil at det skal være kommunal skatteinnkreving også i framtiden. Når det sies slik i denne salen, står det nok også i partiprogrammene, for dette har vært diskutert ganske mye rundt omkring.

       Hva er begrunnelsen - etter dette - for å tviholde på at det fortsatt skal utredes en statlig overtakelse av en skatteinnkreving som fungerer aldeles utmerket, og som innbyggerne støtter opp under? Mangler finansministeren fortsatt beslutningsgrunnlag for å si at denne utredningen er avsluttet, og at vi nå trekker den konklusjon som er helt åpenbar etter denne debatten?

       Gjermund Hagesæter (FrP) [10:50:35] : Eg er litt forundra over at ein så stor del av debatten om denne loven dreier seg om kommunal skatteoppkrevjing eller ikkje. Eg må igjen berre understreke at denne loven slår uttrykkjeleg fast at ein skal ha ei kommunal skatteoppkrevjing. Dette er ikkje noko tema i denne saka, og dersom Regjeringa på eit eller anna seinare tidspunkt kjem fram til at den kommunale skatteoppkrevjarfunksjonen skal vurderast, omorganiserast og eventuelt gjerast statleg, må dette opp i Odelstinget på nytt, og då får vi ta den diskusjonen.

       Eg har også registrert at ein stor del går på skatteutvalsfunksjonen. Det var vel ikkje så overraskande at det blei ein stor del av debatten. Eg er glad for at ein får fleirtal for ein reduksjon, at det blir 99, og at ein kan få hyppigare møte og dermed betre rettstryggleik for den enkelte skattytar.

       Arbeidarpartiet og SV er opptekne av dette med at det er viktig å ha folkevalt innsyn og kontroll, og at det derfor er viktig å føre vidare skatteutvala. Det er eg einig i, men eg har ikkje fått noka forklaring på kvifor det blir noko dårlegare folkevalt innsyn og ein dårlegare kontroll dersom ein reduserer skatteutvala til 99. Etter mi oppfatning vil hyppigare møte og betre erfaringsgrunnlag styrkje det folkevalde innsynet og den folkevalde kontrollen og også føre til betre rettstryggleik for den enkelte skattytar som kjem opp i betalingsproblem.

       Statsråd Per-Kristian Foss [10:52:38] : Representanten Lund stilte meg et spørsmål om hvorfor vi, etter en høringsrunde etter en utvalgsinnstilling som veldig tydelig har gått mot statliggjøring, allikevel utreder det andre alternativet. Svaret på det gav jeg i mitt forrige innlegg: Det er fordi Riksrevisjonen har rettet sterk kritikk mot skatteinnkrevingen, basert på at det er ulikhet mellom kommunene i måten den gjennomføres på eller om den i det hele tatt gjennomføres. Det ble behandlet av kontroll- og konstitusjonskomiteen, og Stortinget avleverte en innstilling der dette forholdet ble påpekt.

       Så kan man selvfølgelig si at resultatet av det er å ikke gjøre noe. Men jeg tror at det er viktig at jeg forsøker å følge opp alle Stortingets vedtak, og finne løsninger som i alle fall kan gjøre dette problemet mindre, kanskje fjerne det. Derfor.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

       (Votering, se side 1082)