Lenke til Stortingets hovedside  

Odelstinget
Møte mandag den 13. desember kl. 17.20 2004

Innhold

       Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

       Presidenten: Vi er klare til å gå til votering i sakene nr. 1-6.


tilbake

Votering i sak nr. 1

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

       lov

       om endringer i midlertidig lov 2. juli 2004 nr. 64 om prøveordning med lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyteromsordning) m.m.

I

       I midlertidig lov 2. juli 2004 nr. 64 om prøveordning med lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyteromsordning) gjøres følgende endringer:

Lovens tittel skal lyde:

       Midlertidig lov 2. juli 2004 nr. 64 om prøveordning med lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyteromsloven)

§ 2 skal lyde:

       Den som med lovlig adgang til sprøyterommet

a)injiserer narkotika i et godkjent sprøyterom, eller
b)besitter en brukerdose narkotika til eget bruk i et godkjent sprøyterom eller tilstøtende venterom, samtalerom eller behandlingsrom, kan ikke straffes for dette etter legemiddelloven § 31, jf. § 24 første ledd.

       Det er tillatt for personalet i sprøyteromsordningen å gi brukerne individuell og konkret rådgivning i forbindelse med injisering av narkotika i sprøyterommet.

§ 3 skal lyde:

       En kommune som etablerer en godkjent sprøyteromsordning, kan uten samtykke fra de registrerte, føre helseregister og behandle helseopplysninger som nevnt i helseregisterloven § 2 nr. 1 i den grad det er nødvendig for å oppfylle reglene gitt i eller i medhold av loven her.

§ 4 skal lyde:

       En avgjørelse om adgang til bruk av sprøyteromslokalene er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

       Har politiet mistanke om straffbar besittelse eller bruk av narkotika i sprøyteromslokalene, skal personalet uten hinder av taushetsplikten i helsepersonelloven § 21 og forvaltningsloven §§ 13 til 13 e og på begjæring gi politiet opplysning om hvorvidt en identifisert person er registrert bruker av sprøyterommet eller ikke.

       Adgang til bruk av sprøyteromslokalene er ikke nødvendig helsehjelp etter kommunehelsetjenesteloven § 2-1 første ledd og pasientrettighetsloven § 2-1 annet punktum. Avgjørelse om adgang til bruk av sprøyteromslokalene kan ikke påklages etter kommunehelsetjenesteloven § 2-4 eller pasientrettighetsloven § 7-3.

§ 5 skal lyde:

       Helsepersonelloven § 4 er ikke til hinder for at helsepersonell kan utføre de oppgaver som etter regler gitt i eller i medhold av loven her er lagt til personalet i sprøyteromsordningen.

§ 6 skal lyde:

       Kongen kan gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av ordningen med sprøyterom, og kan blant annet bestemme:

a)hvem ordningen skal gjelde for,
b)ordninger for adgangsregulering,
c)type og mengde narkotika som straffriheten skal omfatte,
d)ordninger for kontroll av type og mengde narkotika en person har med seg inn i sprøyteromslokalene,
e)hvilken adgang politiet skal ha til sprøyteromslokalene,
f)hvilke krav til bemanning av sprøyteromslokalene som skal gjelde,
g)hvordan helseopplysninger i helseregisteret kan behandles, herunder hvilke opplysninger som kan behandles og formålet med behandlingen,
h)hvilke krav som skal gjelde for å bli godkjent kommune for ordningen,
i)at kommunen skal ha plikt til å avgi opplysninger av betydning for evalueringen av ordningen uten hinder av taushetsplikt etter forvaltningsloven § § 13 til 13 e og helsepersonelloven § 21 og
j)at reglene i helsepersonelloven § § 39 og 40 helt eller delvis ikke skal gjelde for helsepersonell som yter helsehjelp i sprøyteromsordningen.

§ 7 skal lyde:

       Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer, og gjelder i tre år fra ikrafttredelsen. Det samme gjelder endringen i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 1-3 fjerde ledd nytt annet og tredje punktum.

II

       I lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene gjøres følgende endring:

§ 1-3 fjerde ledd nytt annet og tredje punktum skal lyde:

       Sprøyteromsordninger som er etablert i medhold av midlertidig lov 2. juli 2004 nr. 64 om prøveordning med lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyteromsloven) er å anse som en kommunehelsetjeneste. Det er opp til den enkelte kommune å avgjøre om den ønsker å søke om å få etablere en slik tjeneste.

III

       Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

       Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på en rettelse: I I § 3 skal « uten samtykke fra de registrerte » utgå. Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ønsker å gå imot.

Votering:
Komiteens innstilling, med den foretatte endring under I § 3, bifaltes med 38 mot 32 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 18.47.52)

      

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten regner med at Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil gå imot.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 38 mot 32 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 18.48.18)

      

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.


tilbake

Votering i sak nr. 2

      

       Presidenten: Under debatten har André Kvakkestad satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen innrette avgiftene for Stiftelsestilsynet som flate satser, og med den forutsetning at staten selv dekker de mindreinntektene som oppstår ved at enkelte stiftelser fritas for gebyrer. »

       Forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

       lov

       om endring i lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven)

I

I lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser skal § 7 lyde:

       Stiftelsestilsynet fører tilsyn med stiftelser. Stiftelsestilsynets oppgaver er:

a)å føre et stiftelsesregister der alle stiftelser skal være registrert, jf. § 8,
b)å føre tilsyn og kontroll med at forvaltningen av stiftelsene skjer i samsvar med stiftelsens vedtekter og denne lov,
c)å treffe vedtak med hjemmel i denne lov.

       Stiftelsen, dens tillitsvalgte og ansatte og stiftelsens revisor har plikt til å gi Stiftelsestilsynet de opplysninger og annen bistand som er nødvendig for at Stiftelsestilsynet skal kunne gjennomføre sine oppgaver etter loven. Revisors taushetsplikt gjelder ikke i forhold til Stiftelsestilsynet.

       Kongen kan gi forskrift om Stiftelsestilsynets organisasjon og virksomhet og om registrering av stiftelser. Det kan kreves gebyr for registrering av stiftelser i Stiftelsesregisteret, og stiftelsene kan ilegges en årlig avgift. Kongen kan gi forskrift om når gebyr og avgift skal kreves, om størrelsen og om innkrevingen av disse.

       Gebyrene og avgiftene er tvangsgrunnlag for utlegg. Når Statens Innkrevingssentral er pålagt å innkreve gebyrer og avgifter som nevnt i tredje ledd, kan gebyrene og avgiftene innkreves ved trekk i lønn og andre lignende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7. Innkrevingssentralen kan også innkreve gebyrene og avgiftene ved å stifte utleggspant for kravet dersom panteretten kan gis rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på Innkrevingssentralens kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 første ledd.

II

       Loven gjelder fra den tid lov 15. juni 2001 nr. 59 blir satt i kraft.

       Presidenten: Senterpartiet ønsker å gå imot.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 4 stemmer.

      

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.


tilbake

Votering i sak nr. 3

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

       lov

       om endring i offentlighetsloven

I

I lov 19. juni 1970 nr. 69 om offentlighet i forvaltningen (offentlighetsloven) skal § 4 nytt andre ledd lyde:

       For saksdokumenter som er utarbeidet av eller til Riksrevisjonen i saker som den vurderer å legge frem for Stortinget som ledd i den konstitusjonelle kontroll, gjelder offentlighet først når saken er mottatt i Stortinget eller Riksrevisjonen har varslet vedkommende forvaltningsorgan om at saken er ferdigbehandlet, jf. lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen § 18 annet ledd.

II

       Lova blir sett i verk straks.

       Presidenten: Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil gå imot.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 45 mot 19 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 18.49.43)

      

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten regner med at Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti vil gå imot.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 48 mot 22 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 18.50.08)

      

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.


tilbake

Votering i sak nr. 4

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

       lov

       om endringer i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr

I

       I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres følgende endringer:

§ 14 første ledd første punktum skal lyde:

       For begjæring om tvangsfullbyrdelse betales 2,1 ganger rettsgebyret, selv om begjæringen senere blir trukket tilbake eller avvist.

§ 14 første ledd nr. 1 skal lyde:

1.Ved begjæring om utlegg etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 7: 2,6 ganger rettsgebyret når utlegg blir tatt.

II

       Loven gjelder fra 1. januar 2005.

       Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går imot.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 59 mot 11 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 18.50.42)

      

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten regner med at Sosialistisk Venstreparti vil gå imot.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 57 mot 11 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 18.51.05)

      

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.


tilbake

Votering i sak nr. 5

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

       lov

       om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp

       I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp blir det gjort følgende endringer:

I

§ 3 andre ledd skal lyde:

       For arbeid som betales av det offentlege skal den som yter fri rettshjelp kreve inn egenandel fra klienten etter § 9. Det kan ikke kreves eller mottas ytterligere vederlag av klienten.

Ny § 9 skal lyde:

       Mottaker av fri rettshjelp i behovsprøvde saker skal betale en egenandel av utgiftene til bistand etter denne lov. Egenandelen beregnes ut fra en grunndel tilsvarende gjeldende salærsats for straffesaker og benefiserte saker.

       Ved fritt rettsråd betales en egenandel tilsvarende grunndelen.

       Ved fri sakførsel skal det betales en egenandel på 25 % av utgiftene, men ikke mer enn 5 ganger grunndelen.

       Nærmere bestemmelser for beregning av egenandel fastsettes i forskrift.

II

       Lova tek til å gjelde frå den tid Kongen fastset.

       Kongen kan gje nærmare overgangsreglar.

       Presidenten: Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går imot.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 41 mot 29 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 18.51.42)

      

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten regner med at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil gå imot.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 41 mot 29 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 18.52.03)

      

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.


tilbake

Votering i sak nr. 6

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

       lov

       om endringer i lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene

I

       I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene gjøres følgende endringer:

§ 219 første ledd tredje punktum skal lyde:

       Kongen kan gi forskrift om regnskaps- og revisjonsplikt for den som driver rettshjelpsvirksomhet, og om behandlingen av betrodde midler.

       Nåværende tredje og fjerde punktum blir nye fjerde og femte punktum.

§ 224 tredje ledd annet punktum, skal lyde:

       Kongen kan gi forskrift om regnskaps- og revisjonsplikt for den som driver advokatvirksomhet.

       Nåværende annet og tredje punktum blir nye tredje og fjerde punktum.

II

       Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.