Odelstinget
Møte mandag den 13. juni kl. 19.48 2005

Innhold

Votering i sak nr. 1

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringer i straffeloven (prøveordning med narkotikaprogram med domstolskontroll)

       I straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 gjøres følgende endringer:

§ 53 nr. 3 bokstav e skal lyde:

       at den domfelte gjennomfører promilleprogram eller narkotikaprogram med domstolskontroll, jf. nr. 6 annet og tredje punktum, dersom domfelte samtykker

§ 53 nr. 6 skal lyde:

       Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføringen av vilkårene. Kongen kan som en prøveordning bestemme at det skal etableres promilleprogram for personer som er dømt for overtredelse av vegtrafikkloven § 31 jf. § 22 første ledd og som har et alkoholproblem. Kongen kan også som en prøveordning bestemme at det skal etableres narkotikaprogram med domstolskontroll for rusmiddelmisbrukere som er dømt for narkotikarelatert kriminalitet. Kongen gir nærmere bestemmelser om promilleprogrammet og narkotikaprogrammet, herunder om hvem de skal gjelde for, innholdet i og gjennomføringen av programmene. Kriminalomsorgen har ansvaret for å følge opp domfelte som gjennomfører programmene.

§ 54 nr. 1 nytt tredje punktum skal lyde:

       Ved vilkår om narkotikaprogram og promilleprogram kan kriminalomsorgen bringe saken inn for retten med begjæring om slik kjennelse.

§ 54 nr. 2 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Ved vilkår om narkotikaprogram og promilleprogram kan kriminalomsorgen bringe saken inn for retten med begjæring om slik dom.

Nåværende annet og tredje punktum blir nye fjerde og femte punktum.

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelser kan settes i kraft til ulik tid.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 2

       Presidenten: Under debatten har Inga Marte Thorkildsen satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en avklaring av hvordan man vil forholde seg til lagring og sletting av biometriske data. »

       Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endring i lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass (elektronisk lagring av biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto i pass m.m.)

       I lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass gjøres følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

       Rett til pass

       Norsk statsborger har etter søknad rett til pass etter regler gitt i eller i medhold av denne lov.

       Med unntak av § 8 gjelder loven ikke diplomatpass, spesialpass og tjenestepass utstedt etter regler gitt i medhold av lov om utenrikstjenesten § 1.

       Kongen kan bestemme at § 6 annet ledd (innhenting og lagring av biometrisk personinformasjon i passet) og § 6 a (innsyn i og sletting av biometrisk personinformasjon innhentet for personalisering av passet og etterfølgende identitetskontroll) også skal omfatte diplomatpass, spesialpass og tjenestepass utstedt etter regler gitt i medhold av lov 3. mai 2002 nr. 13 om utenrikstjenesten, samt utlendingspass i medhold av lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her, jf. § 19.

§ 6 skal lyde:

       Passets innhold, gyldighetstid og oppbevaring

       Pass skal bare inneholde opplysninger om en enkelt person. Departementet kan likevel gi forskrifter om utstedelse av pass til organisert gruppe av reisende med felles reiseleder (fellespass).

       Til bruk for senere verifisering eller kontroll av passinnehaverens identitet, kan det innhentes og lagres i passet biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto. Informasjonen lagres elektronisk eller på annen måte i passet slik at hensynet til informasjonens ekthet, integritet og konfidensialitet blir ivaretatt.

Passet er gyldig ti år etter utstedelsesdagen. Departementet kan gi forskrifter om begrenset eller forlenget gyldighetstid. Passet gjelder for alle stater. Gyldighetsområdet kan likevel begrenses for fellespass og i særlige tilfeller hvor vilkårene for passhindring er til stede.

       Passinnehaveren må ikke endre passets utseende. Det skal oppbevares på en betryggende måte. Dersom det kommer bort, skal passinnehaveren straks gi melding til passmyndigheten.

Ny § 6 a skal lyde:

       § 6a. Rett til innsyn i og retting av biometrisk informasjon om seg selv og sletting av biometrisk informasjon innhentet for utstedelse av pass og til gjennomføring av passkontroll (verifikasjon) mv.

       Vedkommende som passet er utstedt til har rett til innsyn i personopplysningene som er innført i passet, herunder den biometriske informasjonen, og kan kreve uriktig informasjon rettet eller slettet.

       Biometrisk personinformasjon som er innhentet til bruk ved personalisering av passet, skal slettes så snart passet er oversendt eller utlevert til passinnehaver.

       Biometrisk personinformasjon (ansiktsfoto) kan innhentes elektronisk av alle som passerer grensekontroll eller annet kontrollsted for kontroll av reisedokumenter.

       Biometrisk personinformasjon innhentet i henhold til tredje ledd skal slettes så snart som mulig etter at vedkommendes identitet er verifisert mot gyldig reisedokument, eller når vedkommendes identitet er fastslått på annen måte.

       Endringene trer i kraft straks.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 3

       Komiteen hadde innstillet:

       Dok.nr.8:93 (2004-2005) - forslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg og Jan Arild Ellingsen om lov om endring i lov 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eiendom - vedlegges protokollen.

       Presidenten: Under debatten har Jan Arild Ellingsen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

       « I

       I lov 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eigedom, vert gjort følgjande endring:

       § 5 nytt fjerde ledd skal lyde:

       Er eigedomen i bindande arealplan satt av til offentlege bygningar, offentleg trafikkområde eller anna offentleg anlegg eller til friområde, kan grunneigaren krevje at vederlaget skal fastsetjast på grunnlag av det som det er pårekneleg at eigedomen ville ha vorte tillaten utnytta til dersom han ikkje hadde vore sett av til eit slikt føremål.

       II

       Lova tek til å gjelde straks. »

       Eli Sollied Øveraas - til stemmeforklaring.

       Eli Sollied Øveraas (Sp) [20:54:11] : Senterpartiet ønskjer å støtte forslaget frå Framstegspartiet.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslaget fra Fremskrittspartiet. Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen med 51 mot 14 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 20.54.40)

Votering i sak nr. 4

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringer i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr

       I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres følgende endringer:

§ 21 første ledd skal lyde:

       For tinglysing, registrering eller anmerkning i grunnboken og kraftledningsregisteret betales 1,8 ganger rettsgebyret, medmindre annet følger av annet ledd eller er bestemt i § 22.

§ 21 andre ledd skal lyde:

       For tinglysing eller registrering av pantobligasjon eller skadesløsbrev betales 2,25 ganger rettsgebyret.

       Loven trer i kraft 1. juli 2005.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.