| |
TALERE:
Presidenten: Etter ønske frå arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir avgrensa til 40 minutt, og at taletida blir fordelt med inntil 5 minutt til kvart parti og inntil 5 minutt til statsråden.
Vidare vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikkar etter statsrådens innlegg.
Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
- Det er å sjå på som vedteke.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [13:54:58] (ordfører for saken):
Innstillingen som nå skal behandles i Odelstinget, gjelder lovendringer som må gjøres for å iverksette budsjettvedtak som er gjort tidligere i dag. Lovendringene i folketrygdloven åpner for at
| - | mottaker av tidsbegrenset uførestønad skal få rett til behovsprøvd barnetillegg etter samme regler som uførepensjonister |
| - | ferietillegget til dagpenger blir gjeninnført slik ordningen var før 2003 |
| - | det gis utvidet rett til graderte pleiepenger til personer med omsorg for barn som i utgangspunktet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie, men hvor det er etablert avlastningsordninger |
| - | reglene for attføringspenger endres, noe som bidrar til å forhindre at enkeltpersoner opplever et midlertidig bortfall av inntekt til livsopphold i forbindelse med overgang mellom ulike trygdeordninger |
Vi skal også behandle folketrygdlovens og lønnspliktslovens bestemmelser om lengden på perioden med rett til dagpenger under permittering og arbeidsgivers lønnspliktsperiode, uten at det fremmes forslag til lovendringer fra komiteens flertall.
Det foretas endringer av stor betydning for enkeltpersoner gjennom disse lovendringene. Budsjettvirkningene er også vesentlige.
Partiene skiller lag på enkelte punkter. Flertallet støtter Regjeringens forslag om å gjeninnføre ferietillegget i dagpengeordningen. Siden retten til feriepenger opptjenes året før det utbetales, vil også arbeidstakere som er tilbake i jobb, stå uten noen form for inntekt under ferie første året i arbeid dersom gjeldende lovverk videreføres.
I budsjettet er permitteringsreglene i folketrygdloven og lønnspliktsloven endret gjennom at tidsperioden før arbeidsgivers lønnsplikt gjeninntrer, er satt til 34 uker. Bondevik II foreslo 26 uker. Forskjellen representerer en kostnad på 180 mill. kr. For å opprettholde dagens regler på 42 uker, ville vi trengt en tilleggsbevilgning på ytterligere 180 mill. kr.
Gjeldende lovverk fastsetter 26 uker som hovedregel, men med mulighet til utvidelse til 42 uker etter egen forskrift. Regjeringen foreslo i Ot.prp.nr.22 at lengden på perioden med rett til dagpenger under permittering ikke spesifiseres i lov, men at departementet gis hjemmel til å fastsette periodens lengde i forskrift.
Komiteen mener dette forslaget må vurderes i forhold til alles intensjoner om å gi forutsigbare rammer for næringsliv og arbeidstakere. Vi forstår Regjeringens begrunnelse ut fra at gjeldende bestemmelser i lovverket har medført hyppig stortingsbehandling av endringer, men komiteen mener samtidig at målsettingen må være at det etableres ordninger som kan virke over tid, samtidig som en oppnår tilstrekkelig fleksibilitet i forhold til situasjonen på arbeidsmarkedet. I forståelse med departementet mener komiteen derfor at bestemmelsene om når arbeidsgivers lønnsplikt gjeninntrer, fortsatt skal være fastsatt i lovverket. Flertallet, alle unntatt Fremskrittspartiet, foreslår derfor ikke endringer i dagens lovverk på dette området. Fremskrittspartiet foreslår å fastlegge i lovverket at perioden for når arbeidsgivers lønnsplikt skal gjeninntre, skal fastsettes til 42 uker. Dette øker altså budsjettkostnadene med 180 mill. kr utover Regjeringens forslag og med 360 mill. kr utover forslaget fra Bondevik II.
Per Rune Henriksen (A) [13:58:56] : Permitteringsregelverket er jevnlig til debatt i Stortinget, og i denne omgang skal vi behandle et forslag fra Regjeringen om å utvide arbeidsgivers lønnspliktsperiode fra fem til ti dager. Dette må ses i sammenheng med at Regjeringen også har foreslått at permitteringsperioden skal være inntil 34 uker, mot 26 uker som er foreslått av regjeringen Bondevik II i deres budsjett.
Det er viktig for hele arbeidslivet at man til enhver tid har permitteringsregler som bygger opp under målet om full sysselsetting. Behov for permitteringer kan oppstå når det for en kortere eller lengre periode er smått med arbeid. Omfanget av dette behovet avgjøres både av økonomiske konjunkturer og av bransjespesifikke forhold. I gode tider med stort behov for arbeidskraft er det et poeng å unngå at ledig arbeidskraft blir bundet opp i bedrifter som har overkapasitet. I teorien skal vi da stimulere til at ledig arbeidskraft kanaliseres til bedrifter som har bruk for denne. Og det politisk styrte virkemiddel er permitteringsreglene.
Det vi kan oppleve som problematisk, er store bransjevise forskjeller, og at et regelverk som fungerer bra i én bransje, kan fungere dårlig i en annen bransje. I forbindelse med høringen om budsjettet har vi også fått signaler om at det i noen bransjer finnes sesongmessige variasjoner i produksjonen. Et eksempel på dette er asfaltbransjen, hvor man praktisk talt ikke har produksjon gjennom deler av vinterhalvåret. Det er åpenbart at et konjunkturbestemt regelverk i liten grad tilfredsstiller denne bransjens behov.
Når Arbeiderpartiet, sammen med de øvrige regjeringspartiene, i denne omgang støtter utvidelsen av arbeidsgiverperioden fra fem til ti dager, må det ses i sammenheng med at vi setter permitteringsperioden til 34 uker og ikke 26, som foreslått av den forrige regjering. Det er også viktig for oss at vi får en prosess hvor regjeringen sammen med partene i arbeidslivet ser på forskjellige sider ved regelverket. Målet må være at vi får konkret kunnskap om hvordan regelverket fungerer generelt og i de forskjellige bransjer, slik at vi kan utforme et regelverk som kanskje i større grad enn det nåværende kan bidra til å oppfylle målet om full sysselsetting.
Partiene som utgjør dagens flertall på Stortinget, var sterkt imot de kutt og innstramminger i ytelser til arbeidsledige som ble gjort i forbindelse med 2003-budsjettet. Det er bakgrunnen for at Regjeringen nå vil gjeninnføre ferietillegget for de arbeidsledige, slik at opptjening starter 1. juli 2006. I opposisjonens merknader til forslaget framstilles det som om det er en motsetning mellom det å gi anstendige ytelser til arbeidsløse og det å stimulere til arbeidssøking. Dette er etter min oppfatning meningsløst. De av oss som har hatt den tvilsomme gleden å leve av dagpenger, vet at de lave ytelsene fører til økonomiske vanskeligheter for de fleste som er vant til å leve på en arbeidsinntekt. Disse vanskelighetene kan faktisk i noen tilfeller være et hinder for å drive aktiv arbeidssøking. Ferietillegget er en støtte til arbeidsledige som demper inntektstapet ved arbeidsledigheten, og som bidrar til at det blir mulig for dem å ta ferie sammen med familien.
Kenneth Svendsen (FrP) [14:02:12] : Saksordføreren gjorde et poeng av at forslagene som ligger her, vil føre til sparte kostnader på 180 mill. kr hvis man setter permitteringsperioden til 34 uker og ikke til 42. Det er korrekt. Det fører til sparte kostnader for staten, men det fører til økte kostnader for næringslivet. Det er altså en belastning for næringslivet.
Vi har akkurat hatt budsjettdebatten, som dette er en del av. Men jeg vil sitere et par merknader fra forrige periode. Det ene er fra Arbeiderpartiets generelle merknad i B.innst.S.nr.I (2004-2005):
« I forslaget til statsbudsjettet for 2004 foreslo Regjeringen å endre permitteringsloven slik at arbeidsgivere som permitterte ansatte skulle betale lønn i de 30 første dager før den permitterte fikk dagpenger, mot tidligere tre dager. I budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene ble denne perioden redusert til 10 dager. Disse medlemmer ønsker å redusere denne perioden til 5 dager, slik at arbeidsgiverne blir mest mulig motivert til å ta permitterte medarbeidere inn på midlertidige oppdrag av en viss varighet. »
Det fikk Arbeiderpartiet gjennomslag for, og det er ca ett år siden.
Jeg vil videre sitere fra innstillingen til revidert nasjonalbudsjett for 2005:
« Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet frykter at man ved å gå tilbake til en permitteringsperiode på 26 uker slik Regjeringen foreslår, kan få flere oppsigelser, som igjen medfører at viktig kompetanse forsvinner fra utsatte bransjer. Disse medlemmer mener Regjeringen ser bort fra at det også er behov for lengre permitteringsperiode ut fra sesongvariasjoner, når den begrunner innstrammingen med konjunktursituasjonen. Disse medlemmer mener den foreslåtte innstrammingen vil særlig ramme den delen av industrien som har sterke svingninger i aktiviteten, og som er lokalisert i deler av landet der det er få alternative sysselsettingsmuligheter. Disse medlemmer foreslår derfor at permitteringsperioden på 42 uker videreføres. »
Dette ble skrevet for ca fem måneder siden. Da er mitt spørsmål: Hva er det som har skjedd det siste året, som gjør at Arbeiderpartiet totalt har forandret syn på dette? Jeg er klar over at Regjeringen hver gang vi spør om sånne ting, svarer at de bare har hatt tre uker å gjøre noe med dette på, at de har hatt veldig dårlig tid, og de har altså forandringer på 8 milliarder kr i budsjettet. Det er verdt å ta med seg at Fremskrittspartiet under den tre dager lange budsjettbehandlingen med regjeringspartiene for ett år siden flyttet på et langt større beløp. Det viser at Fremskrittspartiet er i stand til å handle og gjøre noe når det er behov for det. Det er tydelig at Arbeiderpartiet og Regjeringen trenger mye lengre tid for å gjøre noe.
Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.
Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen har teke opp dei forslaga han refererte til.
Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, sjå side 46)