|
TALERE:
Presidenten: Etter ønske frå finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 40 minutt og fordelt med inntil 5 minutt til kvart parti og inntil 5 minutt til medlemer av Regjeringa.
Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gjeve anledning til replikkordskifte.
Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletid, får ei taletid på inntil 3 minutt.
- Det er vedteke.
Christian Tybring-Gjedde (FrP)
[10:52:23]
(ordfører for saken):
Odelstinget behandler i dag endringer i lovverket som regulerer virksomheten i forsikringsselskaper og pensjonsforetak, den såkalte forsikringsloven. En enstemmig finanskomite har sluttet seg til Regjeringens forslag til endringer.
Konkret innebærer dette forslag til nye lovregler om private pensjonsordninger som vil inngå som et nytt kapittel 10A i forsikringsloven. I tillegg foreslås det enkelte tekniske endringer i forsikringslovens ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser.
Forslaget til nytt kapittel 10A i forsikringsloven innebærer endringer i virksomhetsreglene for livsforsikringsselskap, som åpner for en generell rett til å tilby fellesordninger for premieberegning for tjenestepensjonsordninger. Dette er en oppfølging av Stortingets anmodning i forbindelse med behandlingen av Ot.prp.nr.100 (2001-2002), der spørsmålet om kjønnsnøytralitet i pensjonsordninger i privat sektor ble vurdert.
Ot.prp.nr.100 var en oppfølging av Kvidal-utvalgets utredning om samme tema. Stortinget bad i Innst.O.nr.9 (2002-2003) regjeringen komme tilbake med et forslag til nye regler for forsikringsvirksomhet som åpner for at forsikringsselskaper og pensjonskasser kan tilby pensjonsordninger med kjønns- og aldersnøytrale premier i privat sektor.
Hovedformålet med forslagene til lovendringer i proposisjonen er å gi pensjonsinnretninger adgang til å tilby fellesordninger med premieutjevning dersom det etterspørres av foretak i privat sektor. De foreslåtte lovreglene overlater til den enkelte pensjonsleverandør å avgjøre om den vil opprette et slikt tilbud om en felles finansieringsordning for flere pensjonsordninger. Det overlates også til det enkelte foretak å avgjøre om det vil gjøre bruk av adgangen til å benytte slik finansieringsordning i den enkelte pensjonsordning. De foreslåtte lovreglene vil således, både for pensjonsleverandør og forsikringstakere, være et alternativ til ordinær premieberegning. Lovforslaget bygger på den ordning som ble vedtatt av Stortinget for kommunale pensjonsordninger. Lovforslaget omhandler ikke spørsmål knyttet til hvilke pensjonsytelser pensjonsordningene skal gi.
Forslaget innebærer at det trekkes et klart skille mellom selve finansieringssystemet for den enkelte fellesordning og beregningen av minstekravene til forsikringsmessige avsetninger for den enkelte pensjonsordning. Avsetningskravet skal fortsatt beregnes forsikringsteknisk på personnivå ut fra hver enkelt arbeidstakers opptjente pensjonsrettigheter. Det nye i forslaget ligger i at premiene kan fastsettes på pensjonsordningsnivå prinsipielt uavhengig av forsikringsteknisk beregnet premie for hver enkelt arbeidstaker i pensjonsordningen.
En fellesordning skal etter forslaget hvert år tilføres premier tilsvarende summen av premier som etter en forsikringsteknisk beregning skal tilføres for alle ordningene som inngår i fellesordningen. Det foreslås regler om premieberegning i fellesordninger som innebærer utjevning av pensjonskostnadene mellom pensjonsordningene i fellesordningen.
Lovutkastet skiller mellom ordinær årspremie, reguleringspremie og andre premier for ytelser som først kan premiesettes ved forsikringstilfellets inntreden, såkalte engangspremier. Det foreslås fastsatt ulike regler for utjevning av ulike premier. Ordinær årspremie foreslås utliknet på de enkelte ordningene ut fra den rett til alderspensjon som vil bli opptjent i løpet av året. Det foreslås videre at kostnader for tjenestene skal kunne beregnes og belastes særskilt for hver pensjonsordning.
Det er videre etter forslaget frivillig om reguleringspremien skal utjevnes i fellesordningen, eller om denne skal beregnes særskilt for hver pensjonsordning.
Forslaget til endringer i forsikringsloven har vært ute på høring i de berørte virksomheter og organisasjoner. Komiteen har ikke registrert faglige innvendinger mot de foreslåtte endringene. Komiteen avleverer på denne bakgrunn en enstemmig innstilling.
I merknadene knyttet til de foreslåtte endringene understreker komiteens medlemmer fra de ikke-sosialistiske partiene at regelverket innenfor forsikringsbransjen må virke på en konkurransenøytral måte i forhold til markedsaktørene. Videre fremhever de samme medlemmene at konkurranse i markedet skal tilstrebes, og at monopoler skaper skjevheter og dårligere og dyrere tilbud til brukerne. Disse merknadene ønsker ikke regjeringspartiene å slutte seg til.
Fremskrittspartiet finner det overraskende at regjeringspartiene ikke ønsker å støtte opp om slike generelle markedsøkonomiske læreregler, og håper dette beror på behov for egenmarkering og ikke reell politisk uenighet om markedsøkonomiens prinsipper.
Avslutningsvis ønsker jeg å anbefale innstillingen fra finanskomiteen.
Statsråd Kristin Halvorsen [10:56:50] : Jeg har bare noen korte merknader til denne saken. Dette er en sak som Regjeringen fremmer på bakgrunn av en anmodning fra Stortinget.
Livsforsikringsselskapenes premier varierer jo med den forsikredes kjønn og alder. Bakgrunnen for det er at helsetilstand og leveutsikter, statistisk sett, avhenger nettopp av de faktorene. Selskaper som ikke tar hensyn til kjønn og alder når de fastsetter sine premier, risikerer å få inn for lite midler til å kunne finansiere sine utbetalinger. Men det har vært et sterkt ønske om å få til ordninger som gjør at kvinner og eldre arbeidstakere ikke diskrimineres i arbeidslivet.
Hovedformålet med den endringen som nå vedtas av Odelstinget, er å legge til rette for at pensjonsinnretninger kan tilby fellesordninger som jevner ut de premieforskjellene som skyldes ulik kjønns- og alderssammensetning, uten at det truer sikkerheten i forsikringskravene. Gjennom bruk av lovens system får forsikringsselskapene inn premier som dekker framtidige pensjonsutgifter, uten at den enkelte bedrift gis grunn til bare å ansette personer som er billige i pensjonssammenheng. For å forhindre at fellesordningene også utjamner andre premieforskjeller enn det som knytter seg til ulik kjønns- og alderssammensetning, foreslås det visse minstekrav til likhet mellom pensjonsplanene i de pensjonsordningene som skal kunne inngå i samme fellesordning.
Lovforslaget er basert på en utredning fra Banklovkommisjonen og bygger i hovedtrekk på den løsningen som gjelder for kommunale ordninger. Som for kommunale ordninger, legges det i loven opp til at premieutjevning skal være frivillig både for pensjonsleverandør og for foretak. Dette er ikke til hinder for at arbeidslivets parter blir enige om premieutjamning i tariffavtaler e.l.
Banklovkommisjonens utredning var enstemmig, men høringsinstansene var delt i synet på om det er ønskelig å åpne for utjamning i fellesordning for ytelsesbaserte pensjonsordninger i privat sektor. Flere høringsinstanser understreker i sine høringsuttalelser at det er en sentral forutsetning at premieutjamningen gjøres frivillig.
De foreslåtte endringene innebærer at det åpnes for en ny valgmulighet ved utformingen av pensjonsordning for foretaket. Jeg håper at bedrifter og forsikringsselskaper vil ta systemet i bruk, at det kan gjøre arbeidsmarkedet enklere for kvinner og eldre arbeidstakere, og at dette blir et tema i forhandlingene mellom partene i arbeidslivet.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet i sak nr. 3.
(Votering, sjå side 392)