| |
TALERE:
Presidenten: Etter ønske frå finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 40 minutt og fordelt med inntil 5 minutt til kvart parti og inntil 5 minutt til medlemer av Regjeringa.
Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gjeve anledning til replikkordskifte.
Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
- Det er vedteke.
Marianne Aasen Agdestein (A) [11:00:55] (ordfører for saken):
Norsk næringsliv lever i en stadig mer internasjonal konkurransesituasjon. Den virkeligheten har også innhentet norske finansinstitusjoner. De arbeider i et stadig mer krevende marked, samtidig som kundene i større grad enn før kan velge blant mange aktører når de skal kjøpe bank- og forsikringstjenester. En rettferdig konkurranse forutsetter like rammebetingelser i markedet.
Denne lovendringen kommer som følge av vedtak fattet i EU. Siden fri flyt av kapital er en del av EØS-avtalen, reguleres en stor del av regelverket på dette området av EU-direktiver. Nye retningslinjer for beregning av kapitaldekning fra Baselkomiteen utgjør grunnlaget for lovendringene.
Hensikten med dette regelverksystemet er å fremme finansiell stabilitet. Forbedringene av det gamle regelverket har til hensikt å tilpasse den underliggende risikoen hos institusjonen på en bedre måte enn tidligere. Risikovurderingene i dette regelverket er mer avansert enn tidligere, noe som gjør det mer presist.
Direktivene er minimumsregler. Utover å oppfylle disse har hver nasjon en rekke valgmuligheter om hvordan det konkrete regelverk skal utformes på nasjonalt plan. I denne loven Odelstinget skal vedta, tas det i liten grad stilling til hvordan en rekke bestemmelser skal utformes. Heller ikke tas det stilling til om man på enkelte områder skal være strengere enn det minimumskravene fra EU er.
Fra norsk side bør ulike hensyn søkes ivaretatt så balansert som mulig.
Norge har tidligere fått erfare konsekvensene av hva ustabilitet i finanssektoren kan innebære. Mye er annerledes enn det var under bankkrisen på begynnelsen av 1990-tallet. Bankkrisen viste oss hvor viktig finansiell sikkerhet er for hele samfunnet.
Kapitaldekningsreglene er vesentlige, sett i en slik sammenheng. Det er vesentlig at den enkelte finansinstitusjon har nok ansvarlig kapital til å stå imot den risiko for tap som ligger i institusjonens virksomhet. Samtidig er det viktig at det tas hensyn til hvordan utformingen av regelverket skjer i land med finansinstitusjoner som konkurrerer med norske institusjoner. Det er uheldig om kapitaldekningsreglene innfases ulikt og på en måte som gir konkurrerende banker et konkurransefortrinn ved å tilby tjenester som norske banker ikke kan konkurrere mot på like vilkår. Utformingen av det norske regelverket må derfor så langt det er mulig, legge vekt på konkurransemessige hensyn uten at det skader soliditeten i selskapet.
En enstemmig finanskomite slutter seg til Regjeringens forslag.
På vegne av komiteen vil jeg med dette anbefale innstillingen.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:03:46] : Bakgrunnen for kravet til ansvarlig kapital er at institusjonene skal ha en buffer for å stå imot den risiko for tap som de påtar seg gjennom sin virksomhet. Alle som opplevde bankkrisen på begynnelsen av 1990-tallet, fikk en påminnelse den gangen om hvor viktig det er å ha gode regler for dette. Det lovforslaget som nå fremmes, er et ledd i arbeidet med en vesentlig omlegging av solidaritetsreguleringen for banker, finansselskaper og verdipapirforetak.
Formålet med endringene som foreslås, er å modernisere det eksisterende rammeverket for beregning av krav til ansvarlig kapital ved bl.a å gjøre kravene mer følsomme for risiko. Dette innebærer at kapitalkravet hver enkelt institusjon står overfor, skal samsvare bedre med risikoen til institusjonen. Det nye systemet skal bidra til både mer solide finansinstitusjoner og riktigere prising av risiko.
Bakgrunnen for endringene som foreslås i kapitaldekningsreglene, er nye retningslinjer fra Baselkomiteen, Basel II, og EØS-relevante endringer i gjeldende EU-direktiver. Det foreslås derfor lovregler som legger til rette for implementering av de nye kapitaldekningsreglene i norsk lovgivning. Lovforslaget er utarbeidet av Finansdepartementet og bygger på et forslag utarbeidet av Kredittilsynet.
Lovforslaget er utformet med sikte på å gi oversikt over hovedelementer og struktur i kapitaldekningsregelverket. Lovbestemmelsene skal gi et rammeverk som skal utfylles med forskrifter. Videre skal lovbestemmelsene gi tilstrekkelige hjemler til å gjennomføre de nærmere krav i EU-direktivet i forskrift. Behov for eventuelle nasjonale tilpasninger vil det i hovedsak bli tatt stilling til ved fastsettelse av forskriftene.
I lovforslaget beholdes dagens minstekrav om 8 % kapitaldekning, men beregningsgrunnlaget for dette kravet endres. Lovreglene som foreslås, vil i langt større grad enn gjeldende regler åpne for bruk av institusjonenes egne interne risikostyringsmodeller for beregning av kapitaldekningskrav. I tillegg til minstekrav til ansvarlig kapital, som fastsettes med utgangspunkt i beregningsmetoder angitt i lovforslaget, foreslås det et krav om at alle institusjoner selv skal ha oversikt over og vurdere risikoen ved og kapitalbehovet for institusjonens virksomhet. Tilsynsmyndighetene skal vurdere institusjonenes egne vurderinger, og det er foreslått å utvide tilsynsmyndighetenes mulighet til å stille kapitalkrav utover de kalkulerte kapitalkravene. Videre foreslås krav til offentliggjøring av opplysninger vedrørende kapitaldekningen. Dette skal bidra til å styrke markedsdisiplinen.
Forsikringsselskapene foreslås ikke underlagt de nye kapitaldekningsreglene. En overordnet bestemmelse med krav til forsvarlig drift foreslås imidlertid gjort gjeldende også for forsikringsselskapene.
Nytt kapitaldekningsregelverk skal i hovedsak gjelde fra 1. januar 2007. Før ikrafttredelsen av lovbestemmelsen vil det være behov for å fastsette et omfattende forskriftsverk med nærmere bestemmelser om hvilke krav som skal gjelde.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, sjå side 394)