Odelstinget
Møte torsdag den 15. desember kl. 14.17 2005

Innhold

Votering i sak nr. 1

       Presidenten: Under debatten er det sett fram seks forslag, forslaga nr. 1-6, frå Ulf Leirstein på vegner av Framstegspartiet.

       Forslag nr. 1 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at lærlinger unntas fra reglene om offentlig tjenestepensjon. »

       Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

       Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til

       lov

       om obligatorisk tjenestepensjon

       Presidenten: Presidenten vil her først la votere over forslaga nr. 2-6, frå Framstegspartiet.

       Forslag nr. 2 lyder:

       « I forslag til lov om obligatorisk tjenestepensjon gjøres følgende endring:

       § 1 første ledd c skal lyde:

       Personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 25 % eller mer av full stilling, og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk. »

       Forslag nr. 3 lyder:

       « I forslag til lov om obligatorisk tjenestepensjon gjøres følgende endring:

       § 2 nytt femte ledd skal lyde:

       Nystartede bedrifter skal ha pensjonsordning etter foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven etablert 1 år etter at vilkårene i denne lov er oppfylt. »

       Forslag nr. 4 lyder:

       « I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjøres følgende endring:

       § 2-3 første ledd c skal lyde:

       Personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 25 % eller mer av full stilling, og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk. »

       Forslag nr. 5 lyder:

       « I lov av 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjøres følgende endring:

       § 2-3 andre ledd skal lyde:

       Et foretak som ikke omfattes av første ledd hvor eier eller innehaver av foretaket har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 % eller mer av full stilling, kan opprette pensjonsordning i henhold til denne loven. Ordningen kan ikke gå utover maksimumskravene til pensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. »

       Forslag nr. 6 lyder:

       « I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven) gjøres følgende endring:

       § 2-2 første ledd c skal lyde:

       Personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 25 % eller mer av full stilling, og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk. »

       (Voteringsutskrift kl. 19.32.07)

       Vidare var tilrådd:

§ 1 Virkeområde

       (1) Loven gjelder for foretak som har:

       (2) Som foretak regnes aksjeselskap, allmennaksjeselskap, ansvarlig selskap, enkeltpersonforetak og ethvert annet rettssubjekt som har arbeidstaker i sin tjeneste.

       (3) Loven gjelder ikke foretak som har pensjonsordning i henhold til lov eller tariffavtale for statlig eller kommunalt ansatte.

       (4) Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler til utfylling og avgrensning av bestemmelsene i loven her. Kongen kan også ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra loven for enkelte eller bestemte grupper av foretak eller arbeidstakere.

§ 2 Plikt til å ha tjenestepensjonsordning

       (1) Foretak som angitt i § 1 første ledd skal ha pensjonsordning etter foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven som sikrer arbeidstakere i foretaket alderspensjon i samsvar med kravene i loven her.

       (2) Pensjonsordningen skal være opprettet innen seks måneder etter at vilkårene i § 1 første ledd er oppfylt.

       (3) Hvis foretaket har parallelle pensjonsordninger, skal hver av ordningene oppfylle kravene i loven her. Hvis foretaket har kombinert ordning, skal pensjonsordningen med ytelsesbasert alderspensjon oppfylle kravene i loven her.

       (4) Kredittilsynet kan avgjøre ved enkeltvedtak om et foretak omfattes av loven her, og om foretaket har pensjonsordning som oppfyller kravene i loven her.

§ 3 Rettigheter for arbeidstakere

(1) Arbeidstaker i foretak med plikt til å etablere tjenestepensjonsordning etter § 2 har krav på at tjenestepensjonsordning etableres i samsvar med loven her. Dette gjelder ikke arbeidstaker som kan holdes utenfor foretakets pensjonsordning etter reglene i foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven.

       (2) Dersom foretaket forsømmer plikten til å opprette tjenestepensjonsordning, har arbeidstaker som angitt i første ledd krav på at tilskudd i samsvar med minstekravene i loven, regnet fra det tidspunkt plikten til å opprette tjenestepensjonsordning inntrådte, skal innbetales til pensjonsordning for arbeidstakerne.

§ 4 Minstekrav til pensjonsordning med innskuddspensjon

       (1) Oppretter et foretak en pensjonsordning med innskuddspensjon, skal foretaket etter innskuddsplanen hvert år betale innskudd til alderspensjon for medlemmene. Innskuddet skal minst utgjøre 2 prosent av den lønn mellom 1 og 12 G som det enkelte medlem mottar fra foretaket i løpet av innskuddsåret, jf. innskuddspensjonsloven § 5-5. Kongen kan fastsette nærmere regler om beregning av innskudd, herunder om beregning av innskudd for ordninger hvor pensjonskapitalen skal konverteres til en forsikring etter innskuddspensjonsloven § 7-3 første ledd bokstav b, jf. innskuddspensjonsloven § 5-3 annet ledd.

       (2) Det skal i regelverket for pensjonsordningen fastsettes at det for medlemmer som blir uføre, skal være innskuddsfritak under uførhet i samsvar med uføregraden dersom uføregraden er 20 prosent eller mer. Uføregraden fastsettes etter reglene i foretakspensjonsloven § 6-2. Innskuddsfritaket løper så lenge uføregraden er 20 prosent eller mer, men ikke lenger enn til medlemmet får rett til alderspensjon fra pensjonsordningen. Foretaket skal dekke premiekostnadene ved innskuddsfritak under uførhet i tillegg til innskudd etter første ledd.

       (3) Kostnadene ved administrasjon av pensjonsordningen skal dekkes av foretaket i tillegg til innskuddet etter første ledd. Kostnader ved endring av investeringsportefølje etter innskuddspensjonsloven § 3-3 første ledd skal dekkes av kontohaveren.

       (4) Paragrafen her gjelder tilsvarende for pensjonsordninger med engangsbetalt alderspensjon etter foretakspensjonsloven.

       (5) Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere regler til utfylling og avgrensning av bestemmelsene i paragrafen her.

§ 5 Minstekrav til pensjonsordning med ytelsesbasert foretakspensjon

       (1) Oppretter et foretak en pensjonsordning med ytelsesbasert foretakspensjon, skal pensjonsplanen være utformet slik at den minst vil gi alderspensjon i samsvar med det minstekrav som følger av annet eller tredje ledd. § 4 annet ledd gjelder tilsvarende for premiefritak under uførhet, men likevel slik at det kan benyttes samme minstekrav til uføregrad som for uførepensjon etter pensjonsordningen.

       (2) Har pensjonsplanen en utbetalingstid på 10 år, skal en klart overveiende del av arbeidstakerne sikres en alderspensjon som minst tilsvarer alderspensjon fra en pensjonsordning med innskuddspensjon som oppfyller minstekravene i § 4.

       (3) Har pensjonsplanen en utbetalingstid som er lenger enn 10 år, skal merverdien av dette vektlegges ved avgjørelsen av om en klart overveiende del av arbeidstakerne sikres en alderspensjon som minst tilsvarer alderspensjon fra en pensjonsordning med innskuddspensjon som oppfyller minstekravene i § 4.

       (4) Dersom et foretak benytter adgangen i foretakspensjonsloven § 3-9 annet ledd til å holde arbeidstakere med mindre enn 10 år igjen til pensjonsalder utenfor pensjonsordningen, skal foretaket for disse arbeidstakerne opprette en pensjonsordning med innskuddspensjon som oppfyller kravene i § 4.

       (5) Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere regler til utfylling og avgrensning av bestemmelsene i paragrafen her, herunder regler om hvilke forutsetninger som skal legges til grunn ved beregningen av alderspensjonsytelsene i en pensjonsordning med innskuddspensjon i samsvar med minstekravene i § 4.

§ 6 Innkjøpsordning

       Foretaket beholder styringsretten med foretakets pensjonsordning selv om foretaket overlater til interesseorganisasjon eller annen forening å inngå avtale med en pensjonsinnretning på sine vegne. Det enkelte foretak er også ansvarlig overfor pensjonsinnretningen for innbetaling av tilskudd til pensjonsordningen.

§ 7 Opplysninger i årsregnskap eller næringsoppgave

       Regnskapspliktig foretak skal i note til årsregnskapet opplyse om foretaket har plikt til å ha pensjonsordning, og om ordningen i så fall er i samsvar med kravene i loven her. Foretak som ikke er regnskapspliktig, skal gi tilsvarende opplysninger i næringsoppgaven.

§ 8 Pålegg og tvangstiltak

       Kredittilsynet kan pålegge foretak som ikke har pensjonsordning i samsvar med loven her, å rette opp forholdet innen en fastsatt frist. Hvis et pålegg av tilsynet ikke blir etterkommet innen fristen, kan Kredittilsynet bestemme at foretaket skal betale en løpende mulkt til forholdet er rettet. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 9 Ikrafttreden og overgangsregler

       (1) Loven gjelder fra 1. januar 2006.

       (2) Foretak som ved lovens ikrafttreden har plikt til å ha pensjonsordning etter § 2 første ledd, skal ha opprettet pensjonsordning for sine arbeidstakere i samsvar med kravene i loven her, eller ha gjennomført nødvendige endringer i eksisterende pensjonsordning dersom ordningen ikke gir alderspensjon i samsvar med kravene i loven her, innen utløpet av 2006.

       (3) Pensjonsordningen, eller endringene i den, skal i alle tilfelle gjelde med virkning fra 1. juli 2006 eller tidligere, likevel slik at innskuddsfritak eller premiefritak ved uførhet skal være etablert senest med virkning fra 1. januar 2007.

       (4) Foretak som ikke omfattes av annet ledd, som får plikt til å ha pensjonsordning i henhold til § 2 første ledd i løpet av 2006, skal opprette pensjonsordning i henhold til den frist som er angitt i § 2 annet ledd. Dersom denne fristen løper ut i 2006, skal fristen likevel forskyves til utløpet av 2006.

§ 10 Endringer i andre lover

       Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:

1. I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (kredittilsynsloven) skal § 9 første ledd nytt syvende punktum lyde:

       Kredittilsynets utgifter til håndheving av lov om obligatorisk tjenestepensjon utlignes på de institusjoner som etter foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven kan tilby obligatoriske tjenestepensjonsordninger.

2. I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) skal § 3-13 nr. 2 bokstav b lyde:

3. Lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) endres slik:

Ny § 7-30a skal lyde:

§ 7-30a. Obligatorisk tjenestepensjon

       Det skal opplyses om foretaket er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon og om foretaket har pensjonsordning som oppfyller kravene etter denne loven.

Ny § 7-43a skal lyde:

§ 7-43a. Obligatorisk tjenestepensjon

       Det skal opplyses om foretaket er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon og om foretaket har pensjonsordning som oppfyller kravene etter denne loven.

4. Lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven) endres slik:

§ 1-1 første ledd skal lyde:

       Loven gjelder foretakspensjonsordning og foretak som har eller oppretter slik pensjonsordning.

§ 2-2 første ledd skal lyde:

       (1) Pensjonsordningen skal omfatte:

§ 2-2 tredje ledd skal lyde:

       Dersom pensjonsordningen ved utløpet av et kalenderår ikke oppfyller vilkårene i første ledd, og pensjonsordningen heller ikke i løpet av et kalenderår igjen oppfyller vilkårene, skal pensjonsordningen opphøre og avvikles etter reglene i kapittel 15. Pensjonsordning i pensjonskasse som i en periode på seks måneder ikke oppfyller vilkårene i annet ledd, skal opphøre og avvikles etter reglene i kapittel 15 eller videreføres som pensjonsforsikring i samsvar med første ledd.

5. Lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) endres slik:

§ 1-1 skal lyde:

       Loven gjelder innskuddspensjonsordning og foretak som har eller oppretter slik pensjonsordning.

§ 2-3 skal lyde:

       (1) Et foretak kan opprette pensjonsordning i henhold til loven her dersom den skal omfatte:

       (2) Et foretak som ikke omfattes av første ledd, hvor eier eller innehaver av foretaket har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, kan opprette pensjonsordning i henhold til denne loven. Ordningen kan ikke gå utover minstekravene til pensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon § 4.

       (3) Dersom pensjonsordningen ved utløpet av et kalenderår ikke oppfyller vilkårene i første ledd, og pensjonsordningen heller ikke i løpet av et kalenderår igjen oppfyller vilkårene, skal pensjonsordningen opphøre og avvikles etter reglene i kapittel 13 eller videreføres etter reglene i annet ledd. Pensjonsordning etter annet ledd skal opphøre og avvikles etter reglene i kapittel 13, dersom den i en periode på seks måneder ikke oppfyller vilkårene i annet ledd.

       Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei vil røyste imot.

       (Voteringsutskrift kl. 19.32.45)

       Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

       Presidenten antek at Framstegspartiet vil røyste imot.

       (Voteringsutskrift kl. 19.33.18)

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 2

       Presidenten: Under debatten har Christian Tybring-Gjedde sett fram eit forslag på vegner av Framstegspartiet. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme et grunnlovsforslag om et Statens pensjonsfond som på sikt skal sikre folketrygdens medlemmers opptjente pensjonsrettigheter, basert på pensjonspremier fra medlemmer og arbeidsgivere samt fondsavkastning. »

       Forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

       Komiteen hadde rådd Odelstinget å gjere slikt vedtak til

       lov

       om Statens pensjonsfond

§ 1.

       Statens pensjonsfond skal understøtte statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter.

§ 2.

       Statens pensjonsfond forvaltes av Finansdepartementet. Fondet består av Statens pensjonsfond - Utland og Statens pensjonsfond - Norge.

       Utenlandsdelen anbringes som innskudd på konto i Norges Bank. Motverdien forvaltes etter nærmere regler fastsatt av departementet, jf. § 7.

       Innenlandsdelen anbringes som et kapitalinnskudd i Folketrygdfondet. Motverdien forvaltes etter nærmere regler fastsatt av departementet, jf. § 7.

§ 3.

       Inntekter i Statens pensjonsfond - Utland er kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten som blir overført fra statsbudsjettet, avkastningen av fondets formue og netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten.

       Kontantstrømmen framkommer som summen av

       og fratrukket

       Netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten framkommer som summen av

       og fratrukket

§ 4.

       Inntekter i Statens pensjonsfond - Norge er avkastningen av de forvaltede midler.

§ 5.

       Midlene i Statens pensjonsfond kan bare anvendes til en beløpsmessig overføring til statsbudsjettet etter vedtak i Stortinget.

§ 6.

       Statens pensjonsfond kan ikke selv ha rettigheter eller plikter overfor private eller offentlige myndigheter, og kan ikke saksøke eller saksøkes.

§ 7.

       Departementet kan gi utfyllende bestemmelser til gjennomføring av loven. Departementet kan også fastsette nærmere bestemmelser om administrasjon mv. av Folketrygdfondet.

§ 8.

       Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Departementet kan gi overgangsregler.

       Bestemmelser om Folketrygdfondet gitt med hjemmel i folketrygdloven § 23-11 fjerde ledd gjelder inntil annet blir fastsatt etter § 7.

§ 9.

       Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover:

§ 23-11. Folketrygdens midler

       Rikstrygdeverket skal holde folketrygdens midler regnskapsmessig skilt fra andre midler som det har.

       Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei vil røyste imot.

       (Voteringsutskrift kl. 19.34.19)

       Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

       (Voteringsutskrift kl. 19.34.50)

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 3

       Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til

       lov

       om kosmetikk og kroppspleieprodukt m.m. (kosmetikklova)

Kapittel I. Formål, verkeområde og definisjonar

§ 1. Formål

       Formålet med lova er å medverke til at kosmetikk, kroppspleieprodukt og andre produkt som er omfatta av lova er helsemessig sikre for menneske og dyr.

       Lova skal òg fremje forbrukarinteresser, ærlegdom, dyrevelferd, etikk, miljø, mattryggleik og kvalitet.

§ 2. Sakleg verkeområde

       Lova omfattar alle forhold i samband med utvikling, produksjon, import, tilarbeiding, distribusjon, eksport og omsetning av

       Lova omfattar også alle forhold i samband med produksjon av materiale og gjenstandar som er bestemte til å kome i kontakt med eller kan ha innverknad på produkta, jf. § 4 bokstav a.

       Lova omfattar ikkje stoff, blandingar av stoff eller utstyr som kjem inn under lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler mv. eller lov 12. januar 1995 nr. 6 om medisinsk utstyr. Lova omfattar ikkje næringsmiddel som kjem inn under lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv.

§ 3. Stadleg verkeområde

       Lova gjeld for norsk land- og sjøterritorium, norske luft- og sjøfartøy og innretningar på norsk kontinentalsokkel.

       Kongen kan gi forskrifter om bruken av lova på Svalbard, på Jan Mayen, i bilanda, i norsk økonomisk sone og på utanlandsregistrerte skip i rute på norske hamner. Kongen kan fastsetje særlege reglar med omsyn til forholda på staden.

§ 4. Definisjonar

       I denne lova forstår ein med

Kapittel II. Forbod og påbod

§ 5. Forbod mot produkt som ikkje er helsemessig sikre

       Det er forbode å utvikle, produsere, importere, tilarbeide, distribuere, eksportere og omsetje produkt som ved normal bruk eller bruk som det er rimeleg å tenkje seg, ikkje er helsemessig sikre for menneske eller dyr.

       Departementet kan gi nærmare forskrifter om når produkt skal reknast som ikkje helsemessig sikre for menneske eller dyr.

§ 6. Godkjenningsplikt

       Departementet kan gi forskrifter om godkjenningsplikt og meldeplikt for bestemte typar produkt.

§ 7. Merking, presentasjon og reklame

       Merking og presentasjon av, reklame for og anna marknadsføring av produkt skal vere korrekt, gi mottakaren tilstrekkeleg informasjon og ikkje vere eigna til å vill-leie.

       Departementet kan gi nærmare forskrifter om plikta etter første ledd, til dømes forskrifter om helsepåstandar og frivillige ordningar for merking.

       Departementet kan gi forskrifter om plikt til å dokumentere dei påstandane som er brukte i marknadsføringa av eit produkt, og om krav til denne typen dokumentasjon.

§ 8. Produksjon, innhald, samansetjing og kvalitet

       Departementet kan i forskrifter stille krav til produksjonen, ingrediensane og det andre innhaldet i, samansetjinga av og kvaliteten på produkt og materiale og gjenstandar som er bestemte til å kome i kontakt med eller kan ha innverknad på produkt.

§ 9. Testing på dyr

       Departementet kan gi forskrifter om forbod mot utvikling, produksjon, import, tilarbeiding, eksport og omsetning av produkt som er testa på dyr, eller som inneheld ein eller fleire ingrediensar som er testa på dyr.

§ 10. Antibiotikaresistensgen

       Departementet kan gi forskrifter om forbod mot produkt som inneheld gen frå prosessert genmodifisert materiale der gena kodar for antibiotikaresistens.

§ 11. Etablering, utforming og drift

       Plassering, utforming og drift av aktivitetar knytte til produkt skal vere hygienisk forsvarleg.

       Departementet kan i forskrifter stille utfyllande krav til etablering, plassering, utforming og drift av aktivitetar i verksemder med tilknyting til produkt, til dømes krav om melding, registrering, godkjenning og bortfall av godkjenning, og om helsa og hygienen til personalet.

§ 12. Etterlevingsplikt og systematiske kontrolltiltak

       Verksemda skal syte for at føresegner gitt i eller i medhald av denne lova blir etterlevde. Departementet kan gi forskrifter om kven som er ansvarleg i verksemda, og om plikt til å gi melding om dette til tilsynsorganet.

       Departementet kan gi forskrifter om plikt til å etablere og gjennomføre systematiske kontrolltiltak.

       Departementet kan gi forskrifter om den faglege kompetansen til personalet.

§ 13. Tilgjenge til stad, bistandsplikt m.m.

       Verksemda skal gi tilsynet uhindra tilgjenge til stad eller lokale der det går føre seg aktivitet omfatta av lova, slik at tilsynet kan gjere nødvendige undersøkingar. Utanlandske inspektørar kan vere med på inspeksjonar osv. når det er nødvendig for å oppfylle dei internasjonale pliktene Noreg har.

       Verksemda skal vederlagsfritt stille nødvendige lokale, inventar, arbeidshjelp og reiskapar til disposisjon for utøving av tilsyn og elles yte hjelp og leggje til rette for tilsyn.

       Departementet kan gi nærmare forskrifter om tilgjenge til stad, bistandsplikt, prøveuttak osv.

§ 14. Varslings- og opplysningsplikt

       Verksemda skal straks varsle tilsynsorganet ved mistanke om produkt som ikkje er helsemessig sikre for menneske eller dyr.

       Verksemda skal, når tilsynet krev det, vederlagsfritt gi eller sende inn nødvendige opplysningar, prøvemateriale og resultat av gjennomførte analysar. Tilsynsorganet kan bestemme korleis opplysningane skal bli gitt, mellom anna når det gjeld form, detaljeringsgrad osv.

       Departementet kan gi nærmare forskrifter om opplysnings- og rapporteringsplikt for helsepersonell og andre.

       Departementet kan gi nærmare forskrifter om plikt til å offentleggjere resultat av utført tilsyn.

§ 15. Dokumentasjon m.m.

       Departementet kan gi forskrifter om dokumentasjon, til dømes stille krav om utskriving av og plikt til å skaffe og oppbevare dokumentasjon og plikt til å leggje ved attestar, sertifikat eller annan dokumentasjon ved transport og omsetning.

Kapittel III. Avsluttande føresegner

§ 16. Tilsyn og vedtak

       Tilsynsorganet fører tilsyn og kan gjere nødvendige vedtak om å forby utvikling, produksjon, import, tilarbeiding, distribusjon, eksport og omsetning av produkt, og om beslaglegging, destruksjon og stenging av verksemda.

       Tilsynsorganet kan påleggje den som er ansvarleg for verksemda, å dekkje faktiske kostnader i samband med beslaglegging, destruksjon og stenging av verksemda.

       Dersom pålegga ikkje blir følgde, dersom det er ukjent kven som er ansvarleg, eller dersom det er nødvendig å få gjennomført tiltak raskt, kan tilsynet sjølv gjennomføre tiltak som er nemnde i første ledd. Tiltak kan gjennomførast på kostnad av den ansvarlege. Skuldige beløp er tvangsgrunnlag for utlegg.

       Tilsynsorganet kan, dersom viktige samfunnsinteresser tilseier det, eller av omsyn til dei internasjonale pliktene Noreg har, fastsetje, endre eller oppheve tidsavgrensa forskrifter utan føregåande høyring og kunngjere forskrifter på særskild måte.

       Offentlege styresmakter pliktar på førespurnad frå tilsynet å gi nødvendige opplysningar utan hinder av teieplikta. Politi, tollverk, kystvakt og kommunar skal på førespurnad yte hjelp til tilsynet.

       Departementet bestemmer kva for eit forvaltningsorgan som skal vere tilsynsorgan etter lova.

§ 17. Personregister

       For å sikre at føresegner gitt i eller i medhald av denne lova blir etterlevde, kan tilsynsorganet opprette personregister med nødvendige opplysningar om verksemder det fører tilsyn med.

       For å sikre at føresegnene i denne lova blir følgde, kan tilsynsorganet innhente informasjon til register som nemnt i første ledd, også informasjon frå eksisterande register.

       Departementet kan gi forskrifter om nærmare reglar for slike register, mellom anna krav til konfidensialitet og utlevering av opplysningar.

§ 18. Avgift og gebyr

       Departementet kan i forskrift påleggje verksemder å betale gebyr for å dekkje kostnader ved tilsyn, kontroll og særskilde ytingar, til dømes utskriving av attestar og godkjenningar etter denne lova.

       Departementet kan i forskrift påleggje verksemder å betale ei avgift for å dekkje kostnader ved tilsyn og kontroll etter denne lova som ikkje er dekte ved gebyr i medhald av første ledd.

       Departementet kan gi nærmare føresegner om utrekning, innkrevjing og innbetaling av avgiftene og gebyra.

       Ved forseinka betaling av gebyr skal det betalast rente i samsvar med lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.

       Gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 19. Dispensasjon

       Departementet kan i særlege tilfelle dispensere frå føresegnene gitt i eller i medhald av denne lova, under føresetnad av at det ikkje strir mot dei internasjonale pliktene Noreg har.

§ 20. Tvangsmulkt

       Ei verksemd som ikkje held fristen for oppfylling av pålegg gitt i medhald av denne lova, kan påleggjast tvangsmulkt av tilsynsorganet i form av eingongsmulkt eller løpande dagmulkt.

       Tvangsmulkt kan fastsetjast allereie i samband med at pålegget blir gitt, når det er nødvendig at fristen blir halden.

       Pålegg om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

       Departementet kan gi nærmare føresegner om fastsetjing og utrekning av tvangsmulkt.

§ 21. Straff

       Forsettleg eller aktlaust brot på føresegner eller vedtak gitt i eller i medhald av denne lova blir straffa med bøter eller fengsel inntil eitt år eller begge delar. Forsøk og medverknad blir straffa på same måten.

§ 22. Iverksetjing og overgangsreglar

       Denne lova gjeld frå den tid Kongen fastset.

       Lov 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med kosmetikk og kroppspleieprodukter mv. blir oppheva frå same tidspunkt. Forskrifter eller enkeltvedtak gitt i medhald av den oppheva lova gjeld til dei blir oppheva.

       Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 4

       Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til

       lov

       om endringer i folketrygdloven og pasientrettighetsloven (regulering av behandling hos kiropraktor og manuellterapeut)

       I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

§ 5-5 andre ledd andre punktum skal lyde:

       Det er et vilkår for rett til stønad for undersøkelser og behandling ved private røntgeninstitutter at det foreligger rekvisisjon fra lege, tannlege, kiropraktor eller manuellterapeut.

§ 5-8 tredje ledd skal lyde:

       Det er et vilkår for rett til stønad at medlemmet er henvist fra lege, kiropraktor eller manuellterapeut. Kravet til henvisning gjelder ikke ved undersøkelse og behandling hos manuellterapeut. Behandlingen må være av vesentlig betydning for medlemmets sykdom og funksjonsevne.

§ 5-9 første ledd skal lyde:

       Trygden yter stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos kiropraktor.

       Andre ledd første punktum oppheves. Nåværende andre punktum blir første punktum.

§ 8-7 nytt niende ledd skal lyde:

       Departementet kan gi forskrifter om unntak fra vilkåret om legeerklæring i første ledd for et begrenset tidsrom når arbeidsuførheten dokumenteres med erklæring fra annet helsepersonell.

       I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) gjøres følgende endring:

§ 2-2 andre ledd fjerde punktum skal lyde:

       Henvisende instans skal også underrettes.

Ikrafttredelse

       Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

       Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 5

       Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til

       lov

       om endringer i folketrygdloven og spesialisthelsetjenesteloven

       I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

       Under kapittel 5 Stønad ved helsetjenester oppheves følgende strekpunkt:

§ 5-3 andre ledd bokstav c skal lyde:

§ 5-5 andre ledd første punktum skal lyde:

       Det er et vilkår for rett til stønad for prøver og undersøkelser ved private medisinske laboratorier at det foreligger rekvisisjon fra lege, tannlege eller jordmor.

       § 5-20 oppheves.

       I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. gjøres følgende endringer:

§ 5-5 nr. 4 og nytt nr. 5 skal lyde:

       Loven trer i kraft 1. januar 2006.

       Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 6

       Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til

       lov

       om endringar i lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs og andre lover (elektronisk kommunikasjon mv.)

       I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) blir det gjort følgjande endringar:

§ 6 første ledd første punktum skal lyde:

       Når forhandling om frivillig gjeldsordning er åpnet, skal gjeldsnemnda, hvis ikke retten beslutter å gjøre det selv, uten opphold kunngjøre åpningen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og i en avis alminnelig lest på stedet.

§ 24 andre ledd skal lyde:

       Fordringshaverne oppfordres samtidig til innen en frist som ikke må settes kortere enn to uker, og ikke lengre enn tre uker, å underrette gjeldsnemnda skriftlig om de vedtar forslaget.

§ 25 andre ledd første og nytt andre punktum skal lyde:

       Dersom forslaget ved utløpet av fristen etter § 24 annet ledd ikke er blitt godtatt av alle disse fordringshavere, men heller ikke er blitt forkastet av noen av dem, kan gjeldsnemnda oppfordre de fordringshavere som ikke har svart, til innen to uker å melde fra om de godtar forslaget. Oppfordringen skal sendes i rekommandert brev eller ved bruk av elektronisk kommunikasjon hvor det er benyttet en betryggende metode for å sikre at meldingen er mottatt.

Noverande andre og tredje punktum blir nye tredje og fjerde punktum.

§ 35 andre ledd skal lyde:

       Kunngjøringen rykkes inn i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og i en avis som er alminnelig lest på stedet; kunngjøringen skal i avisen gjengis i forkortet form med henvisning til den elektroniske kunngjøringspublikasjonen.

§ 37 skal lyde:

§ 37 Underretning ved bestridte fordringer

       Dersom en anmeldt fordring helt eller delvis blir bestridt, skal gjeldsnemnda uten opphold underrette fordringshaveren og samtidig gjøre vedkommende oppmerksom på reglene i § 47 annet ledd. Underretningen skal sendes med rekommandert brev eller ved bruk av elektronisk kommunikasjon hvor det er benyttet en betryggende metode for å sikre at underretningen er mottatt.

§ 40 femte ledd skal lyde:

       Dersom vedtakelsen eller tilbakekallingen er skjedd ved en representant som ikke har fremlagt betryggende legitimasjon for sin myndighet til å forplikte fordringshaveren, skal vedtakelsen eller tilbakekallingen godtas såfremt betryggende legitimasjon fremlegges innen den fastsatte avstemningsfrist eller på et eventuelt avstemningsmøte.

§ 78 første ledd nr. 4 og 5 skal lyde:

§ 78 andre ledd skal lyde:

       Dersom det må antas at boet ikke vil gi dekning til uprioriterte fordringer, kan dette opplyses i kunngjøringen sammen med rettens mulige beslutning etter § 156 første ledd.

§ 78 tredje ledd første punktum skal lyde:

       Retten eller føreren av konkursregisteret dersom departementet bestemmer det, skal sende kunngjøringen til Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og rykke den inn i en avis som er alminnelig lest på stedet; kunngjøringen skal i avisen gjengis i forkortet form med henvisning til den elektroniske kunngjøringspublikasjonen.

§ 79 skal lyde:

§ 79 Tinglysing mv. av melding om at konkurs er åpnet.

       Retten skal sørge for at melding om at konkurs er åpnet i skyldnerens bo, registreres i Konkursregisteret.

       Føreren av Konkursregisteret sørger for at melding om at konkurs er åpnet i skyldnerens bo, tinglyses eller registreres i:

       Føreren av Konkursregisteret skal sende melding om konkursåpningen i samsvar med lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 27 annet ledd.

       Med mindre retten beslutter å gjøre det selv, skal bostyreren sørge for at melding om at konkurs er åpnet i skyldnerens bo, registreres i

       Med mindre retten beslutter å gjøre det selv, skal bostyreren videre sende underretning om konkursåpningen til Posten Norge AS og de banker og tilsvarende institusjoner hvor skyldneren har innskudd.

       Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om fremgangsmåten ved fremsetting av meldinger etter første til femte ledd.

       Blir en eiendel abandonert etter § 117 b, skal bostyreren sørge for at melding som nevnt i andre ledd nr. 1 og 2 og fjerde ledd slettes for så vidt gjelder de abandonerte eiendeler. Videre skal det gis melding til fylkesskattekontoret dersom abandoneringen gjelder formuesgoder som vil kunne medføre krav på merverdiavgift ved salg fra skyldnerens side.

§ 93 første ledd andre punktum skal lyde:

       Så lenge fristen for anmeldelse av fordringer ikke er utløpt, skal innkalling likevel alltid kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.

§ 109 tredje ledd skal lyde:

       Fristen for anmeldelse må være minst tre og høyst seks uker regnet fra den dag konkursåpningen ble kunngjort i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.

§ 111 andre ledd skal lyde:

       Konkursskyldneren, fordringshavere som har fått innstilt sine fordringer og borevisor har rett til å uttale seg og å være til stede under fordringsprøvingen. Disse skal varsles om tid og sted for prøvingen og tilsendes bostyrerens innstilling minst åtte dager før prøvingen finner sted. Varsel om fordringsprøving kan sendes elektronisk med henvisning til hvor innstillingen finnes elektronisk tilgjengelig, dersom mottakeren har godtatt bruk av elektronisk kommunikasjon. Den som har rett til å være til stede ved fordringsprøvingen, har likevel rett til på forespørsel å få tilsendt innstillingen. Når det finnes ubetenkelig, kan en fordring prøves selv om bostyrers innstilling ikke har foreligget senest åtte dager før fordringsprøvingen.

§ 120 fjerde ledd skal lyde:

       Bostyreren skal gjøre innberetningen kjent for fordringshaverne ved å sende den til dem, eller gjøre den elektronisk tilgjengelig dersom fordringshaveren har godtatt bruk av elektronisk kommunikasjon. Bostyreren skal sende innberetningen til Konkursregisteret og skyldneren.

§ 122 andre ledd nytt tredje punktum skal lyde:

       Dersom fordringshaveren har godtatt bruk av elektronisk kommunikasjon, kan fordringshaveren i varselet gjøres kjent med fristen og om hvor regnskapet og redegjørelsen finnes elektronisk tilgjengelig.

§ 124 andre ledd nytt tredje punktum skal lyde:

       Dersom fordringshaveren har godtatt bruk av elektronisk kommunikasjon, kan fordringshaveren i varselet gjøres kjent med fristen etter § 40 og om hvor forslaget, bostyrerens og bostyrets uttalelse og fordringshaverlisten finnes elektronisk tilgjengelig.

§ 128 første ledd andre punktum skal lyde:

       De fordringshavere som har reist innsigelser mot beslutningen om å ta boet opp til slutning, jf. § 122 annet ledd, skal underrettes om beslutningen.

§ 128 fjerde ledd første punktum skal lyde:

       Utlodningen sendes til alle fordringshavere med godkjente fordringer.

§ 130 andre ledd tredje punktum skal lyde:

       De fordringshavere som får et mindre beløp enn angitt i bostyrerens utlodning, skal underrettes om den nye utlodningen.

§ 136 tredje ledd skal lyde:

       Kunngjøring om at bobehandlingen er innstilt, skal offentliggjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og i en avis som er alminnelig lest på stedet.

§ 138 første ledd tredje og fjerde punktum skal lyde:

       Med mindre retten beslutter å gjøre det selv, skal føreren av Konkursregisteret sørge for at meldinger som er gitt i henhold til § 79 andre ledd nr. 2 og nr. 5 og fjerde ledd blir slettet. Videre skal føreren av Konkursregisteret gi melding i samsvar med lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 27 annet ledd.

§ 144 første ledd skal lyde:

       Ethvert konkursbo og bo som etter annen lovgivning skal tvangsavvikles etter konkurslovens regler, skal registreres i et sentralt register (Konkursregisteret) på eget organisasjonsnummer. Også stiftere, daglig leder og personer som har eller har hatt verv i et foretak, en sammenslutning eller en stiftelse som er konkurs eller under tvangsavvikling, kan registreres. Det samme gjelder eiere av et slikt foretak eller en slik sammenslutning som har en eierandel på 20 prosent eller mer, eller som har hatt en slik eierandel senere enn fem år før åpningen av bobehandlingen. Det kan også registreres opplysninger fra bostyrerens innberetninger, med unntak for opplysning om mistanke om straffbare forhold. Departementet gir nærmere bestemmelse om registerets innhold.

§ 144 tredje ledd skal lyde:

       Opplysninger som er registrert i Løsøreregisteret, Foretaksregisteret, Enhetsregisteret og Regnskapsregisteret, kan meddeles til Konkursregisteret etter nærmere bestemmelser gitt av departementet.

§ 156 skal lyde:

§ 156 Forenklet underretning til fordringshaverne, elektronisk kommunikasjon mv.

       Retten kan bestemme at påbudt underretning skal skje på annen måte enn bestemt, at underretning bare skal skje til fordringshavere hvis tilgodehavende er prioritert eller overstiger et visst beløp eller at underretning helt skal unnlates, dersom omkostningene ved å benytte den påbudte fremgangsmåte vil stå i fremtredende misforhold til fordringenes størrelse eller den dekning de kan ventes å få. Beslutning etter denne paragraf skal så vidt mulig meddeles alle som berøres av beslutningen, med mindre det synes klart ubetenkelig å unnlate å gi slik melding.

       Kommunikasjon som etter loven skal skje skriftlig, kan formidles elektronisk om senderen og mottakeren har lagt til rette for det og mottakeren har godtatt det. Det samme gjelder når loven her fastsetter at informasjon skal sendes, meldes eller meddeles, eller at det skal gis varsel eller underretning. For kommunikasjon med retten gjelder domstolloven § 197 a.

       Dokumenter og opplysninger som gjelder et konkursbo, kan også gjøres elektronisk tilgjengelig på egne bosider som drives av Brønnøysundregistrene. Føreren av Konkursregisteret skal sørge for at all informasjon som finnes om boet i Konkursregisteret uten opphold blir gjort tilgjengelig på bosiden. Bare bostyreren og føreren av Konkursregisteret kan legge inn informasjon på bosiden. Informasjonen på bosiden skal ikke gjøres tilgjengelig for andre enn dem som ifølge lov eller med hjemmel i lov har rett til å motta den.

       Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om elektronisk kommunikasjon etter loven her og om de elektroniske bosidene, herunder regler om undertegning, autentisering, integritet og konfidensialitet og regler som stiller krav til produkter, tjenester og standarder som er nødvendige for slik kommunikasjon.

       Kongen kan i forskrift gi regler om begrenset tilgang til opplysninger som er elektronisk tilgjengelige, om sletting av opplysninger fra bosidene og om plikter for bostyreren og føreren av Konkursregisteret. Kongen kan i forskrift også gi regler om fritak for konsesjonsplikt, jf. lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger § 33.

       Kongen kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om gjennomføring av kunngjøring, herunder hvilke opplysninger som skal kunngjøres når kunngjøringen skal ha en forkortet form og om sletting av elektronisk lagrede kunngjøringsopplysninger.

Ny § 156 a skal lyde:

§ 156 a Abonnementsavtaler

       Føreren av Konkursregisteret skal tilby abonnementsordninger for opplysninger som etter loven her skal kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om ordningen, herunder om hvilke typer abonnement som skal tilbys, tekniske krav for å være abonnent og om finansiering. Kongen kan i forskrift også gi regler om at fordringshavere og offentlige myndigheter skal kunne abonnere på opplysninger fra elektroniske bosider hos Brønnøysundregistrene.

       I lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret blir det gjort følgjande endringar:

§ 2 bokstav b nytt nr. 7 skal lyde:

§ 26 nytt fjerde ledd skal lyde:

       Har Enhetsregisteret mottatt underretning etter konkursloven § 138 andre ledd første punktum, skal det registrerte konkursboet slettes av registeret.

       Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 7

       Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til

       lov

       om oppheving av lausgjengarlova og om endringar i straffelova o.a. (eige straffebod mot vald i nære relasjonar o.a.)

       Lov 31. mai 1900 nr. 5 om Løsgjængeri, Betleri og Drukkenskab blir oppheva.

       Straffelova 22. mai 1902 nr. 10 vert endra slik:

§ 26 skal lyde:

       De nærmere reglene om gjennomføring av fengselsstraff, samfunnsstraff, strafferettslige særreaksjoner og forvaring gis ved særskilt lov.

§ 39 h skal lyde:

       Kongen kan gi forskrifter om gjennomføringen av forvaring etter § 39 c.

§ 219 skal lyde:

       Den som ved å true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til, utøve vold mot eller på annen måte krenke, grovt eller gjentatt mishandler

       straffes med fengsel inntil 3 år.

       Dersom mishandlingen er grov eller fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på legeme eller helse, er straffen fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om mishandlingen er grov, skal det særlig legges vekt på om den har vart over lang tid og om det foreligger forhold som nevnt i § 232.

       Medvirkning straffes på samme måte.

§ 256 annet ledd skal lyde:

       Ved avgjørelsen av om underslaget er grovt skal det særlig legges vekt på om verdien av det underslåtte er betydelig, om underslaget er forøvd av offentlig tjenestemann eller noen annen ved brudd på den særlige tillit som følger med hans stilling eller virksomhet, om det er bokført uriktige regnskapsopplysninger, utarbeidet uriktig regnskapsdokumentasjon eller uriktig årsregnskap, eller om den skyldige vitende har voldt velferdstap eller fare for noens liv eller helbred.

§ 271 annet ledd skal lyde:

       Ved avgjørelsen av om bedrageriet er grovt skal det særlig legges vekt på om handlingen har voldt betydelig økonomisk skade, om den skyldige har foregitt eller misbrukt stilling eller oppdrag, om han har forledet almenheten eller en større krets av personer, om han har bokført uriktige regnskapsopplysninger, utarbeidet uriktig regnskapsdokumentasjon eller uriktig årsregnskap, eller om han vitende har voldt velferdstap eller fare for noens liv eller helbred.

§ 276 annet ledd skal lyde:

       Ved avgjørelsen av om utroskap er grov skal det legges særlig vekt på om handlingen har voldt betydelig økonomisk skade, om den er forøvd av offentlig tjenestemann eller noen annen ved brudd på den særlige tillit som følger med hans stilling eller virksomhet, om den skyldige har bokført uriktige regnskapsopplysninger, utarbeidet uriktig regnskapsdokumentasjon eller uriktig årsregnskap, om han har tilintetgjort, ubrukbargjort eller skjult registrerte regnskapsopplysninger eller regnskapsmateriale, bøker eller andre dokumenter, eller om han vitende har voldt velferdstap eller fare for noens liv eller helbred.

§ 286 første punktum skal lyde:

       Den som forsettlig eller uaktsomt vesentlig tilsidesetter bestemmelser om bokføring og dokumentasjon av regnskapsopplysninger, årsregnskap, årsberetning eller regnskapsoppbevaring som er fastsatt i lov eller forskrift i medhold av lov, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år eller begge deler.

§ 350 skal lyde:

       Den som ved slagsmål, støy eller annen utilbørlig atferd forstyrrer

       straffes med bøter eller fengsel inntil to måneder.

       På samme måte straffes den som i selvforskyldt rus forulemper eller volder fare for andre.

       Medvirkning straffes på samme måte.

       Lov 21. november 1952 nr. 3 om tjenesteplikt i politiet vert endra slik:

§ 1 første ledd skal lyde:

       Menn og kvinner som i henhold til sivilforsvarslovgivningen er pliktig til å gjøre tjeneste i sivilforsvaret, kan i stedet pålegges å gjøre tjeneste i politiet.

       Straffeprosesslova 22. mai 1981 nr. 25 vert endra slik:

§ 67 annet ledd bokstav d skal lyde:

§ 76 tredje ledd første punktum skal lyde:

       Saker ved lagmannsrett og tingrett som gjelder forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år, eller sak hvor påtalemyndigheten vil påstå idømmelse av særreaksjon eller forvaring, skal under hoved- og ankeforhandling føres av en statsadvokat.

§ 96 femte ledd skal lyde:

       Vil påtalemyndigheten påstå idømt særreaksjon eller forvaring, skal siktede alltid ha forsvarer under hovedforhandlingen.

§ 147 a annet punktum skal lyde:

       De sakkyndige skal straks etter at de har avgitt den rettspsykiatriske erklæringen, underrette det regionale helseforetaket eller helseforetak det bemyndiger om saken.

§ 248 fjerde ledd skal lyde:

       Sak om særreaksjon eller forvaring kan ikke pådømmes ved tilståelsesdom.

       Lov 17. januar 1997 nr. 11 om endringer i straffeloven m.v. (strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjoner) vert endra slik:

Del II nr. 3 andre punktum skal lyde:

       Hvis påtalemyndigheten mener at særreaksjon eller forvaring fortsatt er nødvendig etter utløpet av lengstetiden, må den reise sak med påstand om idømmelse av særreaksjon eller forvaring etter straffeloven §§ 39, 39 a eller 39 c.

Del II nr. 3 fjerde punktum skal lyde:

       Retten avgjør ved dom om det skal idømmes særreaksjon eller forvaring som nevnt.

Del II nr. 4 første punktum skal lyde:

       Den som er idømt sikring, kan kreve at påtalemyndigheten innstiller sikringstiltaket eller reiser sak med påstand om idømmelse av særreaksjon eller forvaring etter straffeloven §§ 39, 39 a eller 39 c.

       Lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av straff mv. (straffegjennomføringsloven) vert endra slik:

§ 1 skal lyde:

       Anvendelsesområde

       Denne loven gjelder for gjennomføring av fengselsstraff, strafferettslige særreaksjoner, forvaring, samfunnsstraff og varetektsfengsling og for gjennomføring av andre reaksjoner når det er særskilt bestemt i lov.

§ 3 fjerde ledd skal lyde:

       Ved gjennomføringen av fengselsstraff, forvaring og strafferettslige særreaksjoner skal det så vidt mulig skje en gradvis overgang fra fengsel til full frihet og gis tilbud om deltagelse i fritidsaktiviteter.

§ 5 fjerde ledd skal lyde:

       Kongen kan gi nærmere regler om kriminalomsorgens virksomhet, organisering og gjennomføringen av fengselsstraff, forvaring, strafferettslige særreaksjoner, varetekt, samfunnsstraff og andre reaksjoner når det er særskilt bestemt i lov.

§ 6 annet ledd annet punktum skal lyde:

       Når den domfelte er idømt fengselsstraff på mer enn ti år, idømt en strafferettslig særreaksjon eller forvaring eller innsatt i avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå etter § 10 annet ledd, treffer regionalt nivå også avgjørelse etter §§ 12 til 16, 20, 33, 35, 36 og 42 til 44.

Overskrifta til kapittel 3 skal lyde:

       Kapittel 3. Fengselsstraff, forvaring og strafferettslige særreaksjoner

§ 10 første og annet ledd skal lyde:

       Fengselsstraff, forvaring og strafferettslige særreaksjoner kan gjennomføres

       Avdeling i fengsel med høyt sikkerhetsnivå kan tilrettelegges for innsatte med særlige behov, herunder personer som er idømt en strafferettslig særreaksjon eller forvaring, eller innrettes med særlig høyt sikkerhetsnivå.

§ 11 tredje ledd skal lyde:

       Domfelte med særlige behov, herunder personer som er idømt en strafferettslig særreaksjon eller forvaring, bør settes inn i avdeling tilrettelagt for dette etter § 10 annet ledd.

Overskrifta til § 39 skal lyde:

       Umiddelbar utelukkelse som følge av brudd ved gjennomføring av fengselsstraff, forvaring og strafferettslige særreaksjoner.

Overskrifta til § 40 skal lyde:

       Reaksjon på brudd ved gjennomføring av fengselsstraff, forvaring og strafferettslige særreaksjoner.

§ 40 sjuende ledd første punktum skal lyde:

       Den som forsettlig unndrar seg gjennomføringen av fengselsstraff, forvaring eller strafferettslige særreaksjoner, straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder.

       Lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven) vert endra slik:

§ 5 tredje ledd skal lyde:

       Første ledd nr. 1, 2, 3, 6 og 7 gjelder tilsvarende for handlinger foretatt av andre personer enn dem som omfattes av første og annet ledd, når personen oppholder seg i Norge, og handlingen har en lengstestraff på fengsel i mer enn 1 år.

§ 102 nr. 1 vert endra slik:

§ 28 a sjette ledd skal lyde:

       Sammen med samfunnsstraff kan det idømmes

§ 29 femte ledd skal lyde:

       Rettighetstap etter bestemmelsen her kan idømmes ved siden av eller istedenfor annen straff, men kan bare ilegges som eneste straff hvis det ikke er fastsatt en minstestraff på fengsel i 1 år eller mer for handlingen.

§ 33 femte ledd skal lyde:

       Rettighetstapet etter bestemmelsen her kan idømmes ved siden av eller istedenfor annen straff, men kan bare ilegges som eneste straff hvis det ikke er fastsatt en minstestraff på fengsel i 1 år eller mer for handlingen.

       Lov 17. juni 2005 nr. 65 om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester og lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester (sosialtjenesteloven) m.v. vert endra slik:

I del I skal § 6-10 femte ledd lyde:

       Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt, ilagt forelegg eller er dømt for brudd på straffeloven §§ 193, 194, 195 196, 197, 199, 200 annet ledd, 201 bokstav c, 203 og 204 a.

Del VI skal lyde:

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan gi nærmere overgangsbestemmelser.

       Lova gjeld frå den tid Kongen fastset. Kongen kan setje i verk dei einskilde føresegnene til ulik tid. Det gjeld jamvel for oppheving av føresegnene i lausgjengarlova.

       Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 8

       Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til

       lov

       om endringer i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr

       I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres følgende endringer:

§ 1 annet ledd annet punktum skal lyde:

       Dette utgjør kr 860.

§ 3 fjerde ledd første punktum skal lyde:

       Når Statens innkrevingssentral er pålagt å innkreve gebyr og sideutgifter, kan den inndrive kravene ved trekk i lønn og lignende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7.

§ 21 skal lyde:

       For tinglysing, registrering eller anmerkning i grunnboken og kraftledningsregisteret betales 1,8 ganger rettsgebyret, med mindre annet følger av annet eller tredje ledd eller er bestemt i § 22.

       For tinglysing eller registrering av pantedokument betales 2,25 ganger rettsgebyret.

       For tinglysing av pantedokument eller tinglysing av transport av pantedokument i forbindelse med refinansiering av lån innenfor samme låneramme, med samme pantsetter eller pantsettere og med samme panteobjekt, betales 0,25 ganger rettsgebyret.

       Det skal betales fullt gebyr for hvert register og for hver rettskrets et dokument skal tinglyses eller registreres i.

       Loven gjelder fra 1. januar 2006.

       Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 9

       Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til

       lov

       om endring i lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass (passgebyr)

§ 3 fjerde ledd skal lyde:

       Ved utstedelse og fornyelse av pass betales et beløp stort kr 990. For pass til barn under 16 år betales et beløp stort kr 420.

       Loven trer i kraft straks.

       Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 10

       Presidenten: Under debatten er det sett fram tre forslag. Det er

       forslaga nr. 1 og 2, frå Solveig Horne på vegner av Framstegspartiet

       forslag nr. 3, frå Elisabeth Aspaker på vegner av Høgre.

       Forslaget frå Høgre lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen fremlegge sak om eventuell utvidelse av forsøksordning med bruk av videokonferanseteknikk og fjernmøteteknologi innen 2007. »

       Forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

       Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slike vedtak til lover:

       A. Lov

       om oppløsning av stamhuset Ekeberg

§ 1

       De eiendeler som tilhører stamhuset Ekeberg, skal gå over til å bli stamhusbesitterens frie eiendom.

§ 2

       Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

       Vidare var tilrådd:

       B. Lov

       om endringer i lov 13. august 1915 nr. 5 om domstoler (domstolloven) og enkelte andre lover

       I straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 gjøres følgende endring:

§ 12 nr. 3 bokstav a skal lyde:

       Vidare var tilrådd:

       I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstoler (domstolloven) gjøres følgende endring:

Ny § 143 skal lyde:

       Kongen kan i forskrift bestemme at det etableres en prøveordning ved enkelte tingretter og lagmannsretter om bruk av fjernmøteteknologi ved saksforberedende rettsmøter og hovedforhandling i sivile saker, ved rettsmøter om inngåelse av rettsforlik, ved rettsmøter om varetektsfengsling etter straffeprosessloven, ved rettsmøter for behandling av tilståelsessaker etter straffeprosessloven § 248 og ved avhør av vitner, sakkyndige og bruk av tolker i straffesaker og sivile saker.

       Presidenten: Til ny § 143 ligg det føre eit avvikande forslag frå Framstegspartiet, forslag nr. 1, som lyder:

       « I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstoler (domstolloven) gjøres følgende endring:

       Ny § 143 skal lyde:

       Kongen kan i forskrift bestemme at det etableres en prøveordning ved enkelte tingretter og lagmannsretter om bruk av fjernmøteteknologi ved saksforberedende rettsmøter og hovedforhandling, herunder inngåelse av rettsforlik, samt ved behandlingen av straffesaker, herunder straffeprosessuelle spørsmål, og ved avhør av vitner, sakkyndige og bruk av tolketjenester. »

       (Voteringsutskrift kl. 19.41.05)

       Vidare var tilrådd:

       I lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant gjøres følgende endringer:

§ 2-3 annet ledd skal lyde:

       (2) § 2-2 første ledd bokstav c gjelder tilsvarende.

§ 2-4 annet ledd skal lyde:

       (2) § 2-2 første ledd bokstav c gjelder tilsvarende.

§ 2-5 tredje ledd skal lyde:

       (3) For pantsettelse av adkomstdokument til leierett eller borett til husrom gjelder § 4-3.

§ 4-3 skal lyde:

§ 4-3 Adkomstdokument til leierett eller borett til husrom

       (1) Adkomstdokument til leierett eller borett til husrom kan pantsettes.

       (2) Som adkomstdokument regnes dokument som representerer en leierett eller borett til husrom knyttet til en overførbar fordring på utleieren eller en andelsrett i et selskap, unntatt borettslagsandel som er registrert i grunnboken.

       (3) Panteretten får rettsvern ved at det gis melding om pantsettelsen til vedkommende utleier eller selskap. Dersom det er knyttet innskuddsbevis til leieretten eller boretten, må dette i tillegg overleveres etter reglene i § 3-2 annet ledd, eller melding må gis til besitteren av dokumentet etter reglene i § 3-2 tredje ledd.

§ 5-2 tredje ledd skal lyde:

       (3) For utlegg i leierett eller borett til husrom knyttet til verdipapir eller innløsningspapir gjelder § 5-8.

§ 5-8 skal lyde:

§ 5-8 Utlegg i adkomstdokument til leierett eller borett til husrom

       Når det tas utlegg i adkomstdokument til leierett eller borett til husrom, gjelder § 4-3 og § 5-7 femte ledd tilsvarende.

       I lov 15. april 2005 nr. 17 om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp m.m. gjøres følgende endringer:

       I del V gjøres følgende endringer:

§ 3 annet ledd skal lyde:

       For arbeid som betales av det offentlige skal den som yter fri rettshjelp kreve inn egenandel fra klienten etter § 9. Det kan ikke kreves eller mottas ytterligere vederlag av klienten.

Overskriften i § 8 skal lyde:

       § 8 Refusjon av det offentliges utgifter. Adgang til å trekke tilbake bevilling til fri rettshjelp

§ 8 tredje og fjerde ledd skal lyde:

       Bevilling til bistand etter denne lov som innvilges etter økonomisk behovsprøving kan trekkes tilbake dersom det er gitt ufullstendige eller uriktige opplysninger om søkerens økonomiske situasjon, eller dersom søkerens økonomiske situasjon er vesentlig bedret før rettshjelpen er avsluttet.

       Utbetalt salær som etter vedtak i henhold til denne paragraf kreves refundert, er tvangsgrunnlag for utlegg. § 8 annet ledd gjelder tilsvarende.

§ 9 skal lyde:

§ 9 Betaling av egenandel.

       Mottaker av fri rettshjelp i behovsprøvde saker skal betale en egenandel av utgiftene til bistand etter denne lov. Egenandelen beregnes ut fra en grunndel tilsvarende gjeldende salærsats for straffesaker og benefiserte saker.

       Ved fritt rettsråd betales en egenandel tilsvarende grunndelen.

       Ved fri sakførsel skal det betales en egenandel på 25 prosent av utgiftene, men ikke mer enn 5 ganger grunndelen.

       Nærmere bestemmelser for beregning av egenandel fastsettes i forskrift.

§ 11 første ledd nr. 1 skal lyde:

       for utlending som har rett til fri rettshjelp etter utlendingsloven § 42 tredje ledd, fjerde ledd første punktum og femte ledd.

§ 11 første ledd nr. 6 skal lyde:

       til den som har vært utsatt for mishandling fra nærstående, i forbindelse med straffesak mot gjerningspersonen.

§ 11 annet ledd nr. 8 skal lyde:

       i klagesaker til overordnet forvaltningsorgan i Aetat etter folketrygdloven § 21-12 A og etter arbeidsmarkedsloven § 22 om stønad etter folketrygdloven.

§ 16 første ledd nr. 4 skal lyde:

       for utlending i tilfeller som nevnt i utlendingsloven § 42 første ledd og fjerde ledd annet punktum.

       I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) gjøres følgende endringer:

§ 65 nr. 3 skal lyde:

§ 101 skal lyde:

       Domstoladministrasjonen antar et tilstrekkelig antall advokater til å gjøre tjeneste som faste offentlige forsvarere. Faste forsvarere ved Høyesterett må ha rett til å føre saker for Høyesterett.

§ 216 b første ledd bokstav b skal lyde:

       I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) gjøres følgende endringer:

§ 3-4 første ledd skal lyde:

       Når en overdrager tar forbehold som nevnt i § 3-1 eller § 3-2, skal han oppnevne en bank, en advokat eller etter nærmere regler et overformynderi som tillitsmann. Har overdrageren ikke oppnevnt noen tillitsmann, skal Stiftelsestilsynet foreta oppnevnelsen etter anmodning av erververen. Det samme gjelder hvor den oppnevnte tillitsmann er blitt hindret i å utføre vervet eller ønsker seg fritatt fra det, eller ikke utfører det på forsvarlig måte; i så fall kan også tillitsmannen be Stiftelsestilsynet om å foreta oppnevning av ny tillitsmann, hvis ikke overdrageren bestemmer annet.

§ 3-7 annet ledd annet punktum skal lyde:

       Slikt samtykke gis av overformynderiet dersom det er tillitsmann, og ellers av Stiftelsestilsynet.

§ 3-8 skal lyde:

§ 3-8 Forholdet til forvaltningsloven. Omgjøring.

       Forvaltningsloven får ikke anvendelse på tillitsmannen. Tillitsmannens avgjørelser kan omgjøres av Stiftelsestilsynet når særlige grunner taler for det. En avgjørelse kan ikke omgjøres for så vidt den har etablert en rett for tredjeperson. Stiftelsestilsynets avgjørelser kan ikke påklages.

       Forvaltningsloven gjelder likevel for overformynderiet som tillitsmann. For vedtak truffet av overformynderiet er Stiftelsestilsynet klageinstans.

§ 3-9 skal lyde:

§ 3-9 Sperring av erstatningsbeløp ol.

       Etter anmodning fra skyldneren kan Stiftelsestilsynet beslutte at beløp som nevnt i § 2-7 annet ledd bokstavene d til h skal være beslagsfrie også etter at de er utbetalt til skyldneren. Slik anmodning kan fremsettes også etter at utbetaling har funnet sted.

       Etter at anmodningen er fremsatt og inntil den er avgjort, kan beslag som er tatt i beløpet, ikke fullbyrdes. Beslag som er tatt i beløpet, taper sin virkning for så vidt som det blir gjort vedtak om beslagsfrihet. Reglene i dette ledd gjelder likevel ikke beslag som er tatt tidligere enn en måned før anmodning om beslagsfrihet er fremsatt.

       Dersom det blir gjort vedtak om beslagsfrihet, kan Stiftelsestilsynet treffe nærmere bestemmelse om forvaltningen av midlene. Reglene i dette kapittel får tilsvarende anvendelse.

       Vedtak om beslagsfrihet og bestemmelser om forvaltningen kan senere endres etter anmodning fra skyldneren eller etter Stiftelsestilsynets eget tiltak. Oppheves beslagsfriheten, kan frigivelse av pengene til skyldneren først skje en måned etter at underretning om opphevelse er gitt til de av skyldnerens fordringshavere som har meldt sine krav til Stiftelsestilsynet.

       I lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling skal § 1-1 første ledd nr. 3 lyde:

       I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) gjøres følgende endringer:

§ 1-8 fjerde ledd skal lyde:

       Med adkomstdokument til leierett eller borett til husrom menes dokument som representerer en leierett eller borett til husrom knyttet til en overførbar fordring på utleieren eller en andelsrett i et selskap, unntatt borettslagsandel som er registrert i grunnboken.

§ 2-10 tredje ledd første og annet punktum skal lyde:

       Ved tvangssalg av fast eiendom og adkomstdokumenter til leierett eller borett til husrom i lensmannsdistrikt kan namsmannen oppnevnes som medhjelper. Ved tvangssalg av realregistrerte formuesgoder og adkomstdokumenter til leierett eller borett til husrom i andre tilfeller kan namsmannen oppnevnes som medhjelper i samsvar med bestemmelser gitt av Kongen.

§ 6-1 annet ledd fjerde punktum skal lyde:

       I saker om tvangsdekning i fast eiendom, borettslagsandel eller adkomstdokument til leierett eller borett til bolig, kan retten i særlige tilfeller beslutte utsettelse etter § 5-12 selv om saksøkte ikke betaler en femtedel av saksøkerens samlede krav dersom tvangsdekningen vil medføre at saksøkte taper retten til nødvendig bolig for seg og sin familie.

§ 7-13 første ledd annet punktum skal lyde:

       Det samme gjelder realregistrerte formuesgoder, finansielle instrumenter registrert i et verdipapirregister, aksjer og adkomstdokumenter til leierett eller borett til husrom som saksøkte er registrert eller meldt som eier av.

§ 7-14 annet punktum skal lyde:

       Det samme gjelder realregistrerte formuesgoder, finansielle instrumenter registrert i et verdipapirregister, aksjer og adkomstdokumenter til leierett eller borett til husrom som en tredjeperson er registrert eller meldt som eier av.

§ 7-20 sjuende ledd første punktum skal lyde:

       Ved utlegg i adkomstdokumenter til leierett eller borett til husrom underretter namsmannen vedkommende utleier eller selskap, jf. panteloven § 5-8.

§ 10-1 annet ledd skal lyde:

       For tvangsdekning i adkomstdokumenter til leierett eller borett til husrom gjelder kapittel 12.

Overskriften til kapittel 12 skal lyde:

       Kapittel 12. Tvangsdekning i adkomstdokument til leierett eller borett til husrom

§ 12-1 skal lyde:

§ 12-1 Innledning

       Den som har panterett i adkomstdokument til leierett eller borett til husrom, eller i en ideell del av et slikt formuesgode, kan begjære tvangssalg av pantet etter dette kapitlet når det foreligger tvangskraftig tvangsgrunnlag.

§ 12-6 tredje ledd oppheves.

       I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) gjøres følgende endringer:

Overskriften til kapittel III A, plassert umiddelbart foran § 17a, skal lyde:

       Kapittel III A. Politiets sikkerhetstjeneste. Organisering, oppgaver og forebyggende bruk av tvangsmidler

       Overskriften Kapittel III A. Adgangen for Politiets sikkerhetstjeneste til å bruke tvangsmidler i forebyggende øyemed, oppheves.

§ 24a skal lyde:

       Politihøgskolen er den sentrale utdanningsinstitusjon for politiet. Politihøgskolen er underlagt Justisdepartementet og har et styre som øverste organ. Sjefen for Politihøgskolen har på vegne av styret det overordnede ansvaret for og ledelsen av høgskolens virksomhet. Departementet gir nærmere regler om valg til styret, styremedlemmenes oppnevning, sammensetning og oppgaver, og om høgskolens oppgaver, organisering og virksomhet.

       I lov 21. desember 2000 nr. 105 om opplysningsplikt og angrerett m.v. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted (angrerettloven) skal § 2 første ledd bokstav d annet punktum lyde:

       Som salg av fast eiendom regnes også salg av adkomstdokumenter med tilknyttet leierett eller borett i bolig

       I lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven) gjøres følgende endring:

       § 21 nåværende tredje ledd blir nytt annet ledd annet punktum.

       I lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag (bustadbyggjelagslova) gjøres følgende endring:

§ 3-1 annet ledd annet punktum skal lyde:

       Stiftelsesloven kapittel 6 gjeld tilsvarande dersom laget ikkje lenger har andelseigarar.

       I lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag (burettslagslova) gjøres følgende endringer:

§ 6-6 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

       Om prioritet for panterett som sikrar lån for erverv ved tvangssal, gjeld tvangsfullbyrdelsesloven § 11-33 andre ledd andre punktum og § 11-51 fjerde ledd tredje punktum.

§ 14-9 sjette ledd skal lyde:

       (6) Til andelane er registrerte, gjeld dei tidlegare reglane om rettsvern for rettserverv og om tvangssal.

       Det kan likevel ikkje etablerast rettsvern for avtala panterett i burettslagsandel på anna vis enn ved registrering i grunnboka når det er gått eitt år etter at lova her blei sett i kraft.

       I lov 20. februar 2004 nr. 7 om endringer i domstolloven og jordskifteloven gjøres følgende endring:

       Endringen i § 33 a oppheves.

       Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at lovendringene skal tre i kraft til ulik tid.

       Følgende endringer trer likevel i kraft straks:

       Presidenten: Då står det att å røyste over forslag nr. 2, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:

       «I lov 20. april 2001 nr. 13 om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling m.m. (voldsoffererstatningsloven) gjøres følgende endring:

       § 13 nytt tredje ledd skal lyde:

       I saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål, kan nemndas leder innvilge søknader om voldsoffererstatning. Dette gjelder kun der søknaden innvilges som omsøkt og det ikke foretas endringer i forhold til erstatningen. I slike saker kan nemnda også delegere tilsvarende myndighet til å innvilge søknader til Justissekretariatene. »

       (Voteringsutskrift kl. 19.41.53)

       Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.