|
Etter at det var ringt til votering,
uttalte Presidenten: Odelstinget går da til
votering i sakene nr. 1-3.
Komiteen hadde innstilt til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til om endringar i lov 28. juni 2002 nr.
61 om felles regler for det indre marked for naturgass, i lov 29. november
1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet (petroleumsloven) og i somme andre lover
I lov 28. juni 2002 nr. 61 om felles
regler for det indre marked for naturgass vert det gjort slike endringar: Tittelen på lova skal lyde:
Lov om felles regler for det indre
marked for naturgass (naturgassloven)
Overskrifta romertall I vert oppheva. § 2 bokstav b skal lyde:
overføring, transport av naturgass
gjennom et høytrykksgassrørledningsnett, unntatt oppstrøms
gassrørledningsnett, med sikte på levering til kunder, § 2 bokstav c skal lyde:
distribusjon, transport av naturgass
gjennom lokale eller regionale gassrørledningsnett, med sikte på levering
til kunder, § 2 bokstav f skal lyde:
system, ethvert overførings- eller
distribusjonsnett, LNG-anlegg eller lageranlegg som eies eller drives av et
naturgassforetak, lagring i rørledning og foretakets anlegg som yter
tilknyttede tjenester, samt tilknyttede foretaks anlegg som er nødvendig for
å gi adgang til overføring, distribusjon og LNG, § 2 ny bokstav g skal lyde:
LNG-anlegg, en terminal som brukes til
omdanning av naturgass til væske eller import, lossing og regassifisering av
LNG, herunder tilleggstjenester og midlertidig lagring som er nødvendig for
regassifiseringen og den påfølgende levering til overføringsnettet, men skal
ikke omfatte noen del av LNG-terminaler som brukes til lagring, § 2 ny bokstav h skal lyde:
kvalifiserte kunder, alle kunder
hjemmehørende i en EØS-stat, unntatt husholdningskunder. Fra og med 1. juli
2007 alle kunder. § 3 skal lyde: § 3. Adgang til system
Kongen kan bestemme at
naturgassforetak og kvalifiserte kunder skal ha rett til adgang til
systemet. § 4 skal lyde: § 4. Myndighet til å gi forskrifter
Kongen gir nærmere regler til
gjennomføring og utfylling av denne lov, herunder nærmere bestemmelser om
retten til adgang til systemet og andre utfyllende bestemmelser om driften
av systemet, slik som krav til naturgassforetakenes virksomhet, konsesjon,
regnskap, forbrukerbeskyttelse, uavhengig regulator og behandling av
tvister, saksbehandlingsfrister og utsatt iverksetting av vedtak. § 5 skal lyde: § 5. Tilbakekall eller endring av tillatelse
Ved overtredelse av denne lov,
forskrift gitt i medhold av loven, fastsatte vilkår eller gitte pålegg, kan
departementet tilbakekalle eller endre tillatelse gitt i medhold av loven
her. Ny § 6 skal lyde: § 6. Tvangsmulkt
Ved overtredelse av denne lov eller
pålegg gitt i medhold av loven, kan departementet eller den departementet
bemyndiger, ilegge tvangsmulkt.
Tvangsmulkt tilfaller staten og er
tvangsgrunnlag for utlegg.
Kongen gir regler om tvangsmulktens
størrelse, varighet og andre bestemmelser om fastsettelse og gjennomføring. Ny § 7 skal lyde: § 7. Ny vurdering av loven
Innen 2014 skal departementet
gjennomgå loven for å vurdere behovet for en nærmere lovregulering på lovens
område.
Overskrifta romertall III vert
oppheva. Ny § 8 skal lyde: § 8 Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen
bestemmer. I lov 29. november 1996 nr. 72 om
petroleumsvirksomhet (petroleumsloven) med seinare endringar vert det gjort
slike endringar: § 1-6 bokstav l skal lyde:
kontinentalsokkelen, havbunnen og
undergrunnen i de undersjøiske områder som strekker seg utover norsk
sjøterritorium gjennom hele den naturlige forlengelse av landterritoriet til
ytterkanten av kontinentalmarginen, men ikke kortere enn 200 nautiske mil
fra grunnlinjene som sjøterritoriets bredde er målt fra, likevel ikke utover
midtlinjen i forhold til annen stat med mindre annet følger av folkerettens
regler for kontinentalsokkel utenfor 200 nautiske mil fra grunnlinjene eller
overenskomst med vedkommende stat. » § 1-6 bokstav o skal lyde:
kvalifiserte kunder, alle kunder
hjemmehørende i en EØS-stat, unntatt husholdningskunder. Fra og med 1. juli
2007 alle kunder. I lov 21. juni 1963 nr. 12 om
vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre
undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster skal § 1 første ledd
lyde:
Denne lov gjelder vitenskapelig
utforskning av havbunnen og grunnen under denne og undersøkelse etter og
utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster
i indre norsk farvann, på norsk sjøterritorium og på kontinentalsokkelen.
Med kontinentalsokkelen menes havbunnen og undergrunnen i de undersjøiske
områder som strekker seg ut over norsk sjøterritorium gjennom hele den
naturlige forlengelse av landterritoriet til ytterkanten av
kontinentalmarginen, men ikke kortere enn 200 nautiske mil fra grunnlinjene
som sjøterritoriets bredde er målt fra, likevel ikke utover midtlinjen i
forhold til annen stat med mindre annet følger av folkerettens regler for
kontinentalsokkel utenfor 200 nautiske mil fra grunnlinjene eller
overenskomst med vedkommende stat. I lov 17. desember 1976 nr. 91 om
Norges økonomiske sone vert det gjort slike endringar: § 1 andre ledd skal lyde:
Yttergrensen for den økonomiske sone
trekkes i en avstand av 200 nautiske mil (én nautisk mil = 1852 meter) fra
de grunnlinjer som til enhver tid er fastsatt, likevel ikke ut over
midtlinjen i forhold til andre stater med mindre annet følger av
overenskomst med vedkommende stat. § 2 andre ledd skal lyde:
Opprettelse av den økonomiske sone
endrer ikke innholdet i eller anvendelsesområdet for lov 21. juni 1963 nr.
12 om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre
undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster og lov 29. november
1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet eller forskrifter gitt i medhold av
disse lover. Lova blir sett i verk frå den tid
Kongen fastset.
Presidenten: Det voteres over lovens
overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Presidenten: Under debatten er det
satt fram to forslag. Det er Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, lyder:
![]()
lov
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
![]()
- forslag
nr. 1, fra representanten Torbjørn Andersen på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre
og Venstre
- forslag
nr. 2, fra representanten Torbjørn Andersen på vegne av Fremskrittspartiet og
Høyre.
«Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om et selskapsmessig skille av vertikalt integrerte selskaper som
bedre ivaretar forbrukernes interesser.»
Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Høyre, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om et selskapsmessig og funksjonelt skille for vertikalt integrerte selskaper med mer enn 10.000 nettkunder. »
Forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstilt til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringer i lov 29. juni 1990 nr.
50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av
energi m.m. (energiloven)
I lov 29. juni 1990 nr. 50 om
produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi
m.m. (energiloven) gjøres følgende endringer:
§ 1-3 nytt tredje ledd skal lyde:
Med vertikalt integrert virksomhet
forstås i denne lov: Virksomhet eller en gruppe av virksomheter som utøver
produksjon eller omsetning av elektrisk energi i tillegg til overføring,
omforming eller fordeling av elektrisk energi (nettvirksomhet). En gruppe
av virksomheter omfattes dersom det foreligger kontroll mellom virksomheter
i gruppen.
Presidenten: Høyre har varslet at de ønsker å stemme imot.
(Voteringsutskrift kl. 10.51.03)
Videre var innstilt:
§ 3-3 nytt tredje ledd skal lyde:
Departementet kan fastsette nærmere
bestemmelser om leveringsplikten, herunder om priser, konsesjonærenes og
sluttbrukernes vilkår, gjennomføring, organisering og informasjon.
§ 4-3 nytt fjerde ledd skal lyde:
Den avregningsansvarlige som nevnt i annet ledd plikter å utstede opprinnelsesgarantier for produsert elektrisk energi etter anmodning fra berettigede produsenter. Departementet gir forskrifter om utforming og gjennomføring av ordningen, herunder om berettiget produksjon, utstedelse, innhold i og innløsing av opprinnelsesgarantier, gebyr for utstedelse, rapportering og kontroll mv.
Videre var innstilt:
Ny § 4-6 skal lyde:
§ 4-6. (Krav om selskapsmessig skille)
I en vertikalt integrert virksomhet
som er tillagt systemansvar etter § 5A-1 eller som har over 100.000
nettkunder, skal nettvirksomheten skilles fra virksomhet innen produksjon
eller omsetning av elektrisk energi. Virksomhetene skal være organisert i
selvstendige juridiske enheter. Nettvirksomheten skal ikke selv eie eller
eies av enheter med virksomhet innen produksjon eller omsetning av elektrisk
energi.
Presidenten: Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre har varslet at de vil stemme imot.
(Voteringsutskrift kl. 10.51.45)
Videre var innstilt:
Ved sammenslåinger, oppkjøp mv. som utløser konsesjonsplikt etter denne lov hvor både nettvirksomhet og virksomhet innen produksjon eller omsetning av elektrisk energi inngår, kan departementet stille krav om at den vertikalt integrerte virksomheten skal organiseres som nevnt i første ledd.
Selskapsmessig skille etter første og annet ledd skal gjennomføres innen den frist departementet fastsetter.
Departementet kan gi nærmere
forskrifter og fastsette vilkår om krav til selskapsmessig skille for
konsesjon etter § 4-1.
Ny § 4-7 skal lyde:
§ 4-7. (Krav om funksjonelt skille)
Vertikalt integrerte virksomheter som omfattes av § 4-6 første ledd, må oppfylle krav om funksjonelt skille fastsatt i eller i medhold av denne bestemmelsen innen den frist departementet fastsetter.
Personer i ledelsen i nettvirksomheten kan ikke delta i ledelsen i virksomhet som forestår konkurranseutsatt virksomhet innenfor den vertikalt integrerte virksomheten.
Morselskap eller kontrollerende eier skal ikke gi instrukser til nettvirksomheten om den daglige driften eller om avgjørelser vedrørende utbygging eller oppgradering av nettet som ikke går utover fastsatte grenser for nettvirksomhetens økonomiske rammer.
Departementet kan gi nærmere
forskrifter og fastsette vilkår for konsesjon etter § 4-1 om forhold som
nevnt i annet og tredje ledd.
§ 7-1 tredje ledd skal lyde:
Enhver plikter å gi departementet de
opplysninger av teknisk og økonomisk art som er nødvendige for utøvelse av
myndighet etter denne lov. Uten hinder av lovbestemt taushetsplikt skal
informasjon utleveres til EFTAs faste komité, EFTAs overvåkningsorgan eller
til EU-kommisjonen når det er fremmet en begrunnet forespørsel og
informasjonen er nødvendig og forholdsmessig for gjennomføringen av oppgaver
pålagt gjennom EØS-avtalen.
§ 7-1 nytt fjerde ledd skal lyde:
For å fremme effektivt tilsyn med
kraftmarkedet kan departementet, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, gi
andre norske myndigheter opplysninger som er nødvendige for å fremme
håndhevelsen av norsk regulering av kraftmarkedet. For å oppfylle Norges
avtaleforpliktelser overfor annen stat kan departementet uten hinder av
lovbestemt taushetsplikt gi energimyndighetene i andre stater som er part i
EØS-avtalen opplysninger som er nødvendige for å fremme håndhevelsen av norsk
eller vedkommende stats regulering av kraftmarkedet.
§ 7-1 nytt femte ledd skal lyde:
Ved utlevering av opplysninger etter
tredje og fjerde ledd skal departementet stille som vilkår at opplysningene
undergis taushetsplikt hos mottakeren og at opplysningene bare kan formidles
videre med samtykke fra departementet, og bare for det formål som samtykket
omfatter. Den opplysningene gjelder skal underrettes om videreformidling av
taushetsbelagt informasjon dersom opplysningene opprinnelig er innhentet fra
vedkommende, med mindre slik underretning vil motvirke formålet med de
kontroll- eller reguleringstiltak opplysningene skal tjene, eller medføre
fare for at de ikke kan gjennomføres.
§ 7-1 nytt sjette ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter om
informasjons- og taushetsplikten og om utlevering av opplysninger som nevnt i
tredje, fjerde og femte ledd.
§ 7-6 annet ledd skal lyde:
Departementet kan gi de forskrifter
som er nødvendig for ivaretakelse av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.
Dette innbefatter bestemmelser til gjennomføring av Europaparlaments- og
rådsforordning (EF) nr. 1228/2003 av 26. juni 2003 om vilkår for adgang til
nett for overføring av elektrisk kraft over landegrensene, samt bestemmelser
om behandling av tvister, saksbehandlingsfrister og utsatt iverksetting av
vedtak.
§ 7-7 første ledd skal lyde:
Departementet kan ilegge overtredelsesgebyr til den som forsettlig eller uaktsomt overtrer eller medvirker til overtredelse av:
| 1. | kapittel 3 - 6, § 7-1 annet og tredje ledd første punktum eller § 7-2, samt pålegg gitt i medhold av disse bestemmelsene. |
| 2. | forskrifter
eller konsesjonsvilkår gitt i medhold av bestemmelser som nevnt i nr. 1, § 7-1
sjette ledd og § 7-6, samt pålegg gitt i medhold av disse, når det er særskilt
bestemt at overtredelse kan medføre overtredelsesgebyr. |
| 1. | Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. |
| 2. | Vertikalt integrerte virksomheter som omfattes av § 4-6 første ledd, plikter innen 1. juli 2007 å være organisert i samsvar med kravene i §§ 4-6 og 4-7. |
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Komiteen hadde innstilt til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om beredskapslagring av
petroleumsprodukt
§ 1
For å sikre forsyningane av petroleum og petroleumsprodukt både nasjonalt og internasjonalt kan Kongen i forskrift avgjere at den som her i landet importerer eller produserer petroleumsprodukt og biodrivstoff, pliktar å halde lager av desse produkta.
Kongen kan vidare gi nærare føresegner om
| a) | kven lagringsplikta gjeld for |
| b) | lagringspliktige produkt |
| c) | omfang og oppfylling av lagringsplikta |
| d) | bruken av volum som skal beredskapslagrast, og |
| e) | reglar
om rapportering og tilsyn med beredskapslagringa. |
§ 2
Departementet kan krevje gebyr frå føretak for brot på lova dersom nokon som har handla på vegner av føretaket har brote føresegner gitt med heimel i denne lova. Gebyret for brot kan ikkje overstige 10 millionar kroner per vedtak. Endeleg vedtak om gebyr for brot er tvangsgrunnlag for utlegg. Dersom føretaket går til søksmål mot staten for å prøve vedtaket, kan retten prøve alle sider ved saka.
Departemenet kan gi forskrift med
nærare reglar om fastsetjing og gjennomføring av vedtak om gebyr for brot.
Forskrifta kan innehalde reglar om oppfyllingsfrist for vedtak om gebyr for
brot, rente og tilleggsgebyr dersom gebyret ikkje vert betalt ved forfall,
og i særlege tilfelle høve til å avstå frå å krevje inn pålagde gebyr.
§ 3
Denne lova tek til å gjelde straks.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.