Sak nr. 2
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i tvisteloven (endringer i straffeprosessloven og andre lover) (Innst.O.nr.7 (2006-2007), jf. Ot.prp.nr.74 (2005-2006))

TALERE:

       Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:35:13]
(ordfører for saken):

       I dag skal Odelstinget gjøre en beslutning som er viktig. Selv om det ikke er en stor politisk sak vi har til behandling i dag, er konsekvensene av denne saken veldig viktige.

       Dette er en iverksettingsproposisjon, en oppfølging av den store behandlingen i forrige periode om ny tvistelov. Det vi skal gjøre i dag, er bl.a å vedta når loven skal iverksettes, og en del av premissene rundt den. Den store politiske debatten var altså i forrige periode. I dag er det en formalitet, men det er jobb som må gjøres, bl.a for å få på plass datoen for iverksettelse.

       Formålet med tvisteloven og med det vi skal gjøre i dag, er selvfølgelig å søke å få til en mer effektiv og bedre rettsprosess. Vi ønsker også å øke kvaliteten og så fremt mulig holde kostnadene nede, samtidig som vi ivaretar rettssikkerheten. Uten rettssikkerhet hjelper det ikke hvor mange gode grep vi tar, for den er det overordnede. Det viktigste av alt er at vi tar vare på den.

       Når det så gjelder selve proposisjonen, kommer Odelstinget i dag til å vedta at den nye tvisteloven skal tre i kraft fra 1. januar 2008. Det er ikke så veldig lenge til, og det betyr at statsråden bl.a vil få en hektisk periode framover for å sørge for at så skjer.

       Noe av det viktigste som skjer når den nye tvisteloven kommer, er at det ryddes opp i veldig mange andre lover. Hvis jeg ikke husker helt feil, er det rundt 150 andre lover som er berørt av dette. Jeg går ut fra at ikke statsråden selv har sittet på et mørkt rom i kjelleren i Justisdepartementet og gjort dette, men at han har hatt egnet personell til å ta seg av det. I motsatt fall ville jeg blitt overrasket.

       Det er også viktig på den måten at man får tatt denne nødvendige oppryddingen, får inn en lik begrepsbruk, og også at man gjør loven kjønnsnøytral, som er noe av det man har tatt tak i. Det er fornuftig, og det gjør det sannsynligvis enklere å benytte seg av loven når man får en større samordning.

       En annen ting som er viktig, er at man her ser på dommerrollen når man har innført tvisteloven. Den kommer til å forandre seg, og vi kommer nok gjennom dette til å utfordre dommerne på en del områder som de kanskje kommer til å bli glade for i noen sammenhenger, og mindre glade for i andre sammenhenger. Utfordringen som allikevel ligger i dette, slik jeg ser det, er opplæringsaspektet. Her påhviler det Regjeringen et særdeles stort ansvar, sammen med domstolsadministrasjonen. Vi er altså ikke i stand til å nyttiggjøre oss denne loven hvis vi ikke sikrer at de som skal bruke den, forstår den og har satt seg inn i alle de endringene som kommer, og ikke minst formålet med dem. Men jeg går ut fra at statsråden er beredt til å ta dette på strak arm, som vanlig, og kommer til å følge loven opp på en god og forsvarlig måte. Ikke minst vil også domstolsadministrasjonen være en viktig aktør i dette arbeidet for å sikre at domstolene gjør det vi forventer av dem, og følger dette opp. En annen utfordring vil selvfølgelig være IKT-løsninger som skal være med og gjøre at det blir mulig å få dette til, og det systemet som domstolene bruker.

       Det siste jeg skal nevne i forhold til selve loven, er at en samlet komite har bedt om en evaluering om tre år for å se på effekten av de endringene som kommer, men også for å kunne foreta nødvendige endringer underveis.

       Når det gjelder den politiske prosessen, har det vært veldig stor grad av enighet om det aller, aller meste. Det synes jeg er bra. Det gjør at Odelstinget er veldig samstemt om denne loven. Det har vært en uenighet, men den er ikke stor. Den dreier seg om Sivilombudsmannens adgang til innsyn. Der er det en nyanse mellom mindretallet, som består av Fremskrittspartiet og Høyre, og flertallet, som mener at det som er i dag, er godt nok. Sivilombudsmannen har selv påpekt at han ønsker å anbefale en endring som flertallet har avvist. Det er også kommet et innspill fra Samarbeidsutvalget for forliksråd og namsmenn, som har påpekt noe som de synes er viktig i forhold til evalueringen. Også her er det en nyanse mellom flertallet og mindretallet. Det er muligens ikke noe politisk minefelt, men allikevel er det greitt å gjøre oppmerksom på det.

       For Fremskrittspartiets del ønsker jeg å påpeke at vi på nytt har vist til at vi er imot fylkesnemnden. Vi poengterer det på nytt igjen her. Vi mener at saker som har med barnevern og omsorgsovertakelse av andre å gjøre, bør behandles av det ordinære domstolsapparatet og ikke gjennom en nemndsbehandling.

       Med dette tar jeg opp mindretallets forslag - og sier takk for meg.

       Det var en milepæl for norsk rettsvesen da Odelstinget i fjor vedtok en ny tvistelov. Den gamle sivillovgivningen var på mange måter gått ut på dato og reflekterte ikke det forhold som bl.a. Maktutredningen kom til å konkludere med, i hvert fall som en delkonklusjon, at vi er i ferd med å rettsliggjøre mange av problemområdene i samfunnet i mye større grad enn det vi har gjort tidligere, og at vi henviser folk til rettsapparatet for å få løst sine konflikter i mye større grad enn det vi har gjort før.

       Saken vi behandler i dag, er en oppfølging av Stortingets vedtak av 17. juni 2005 om ny tvistelov. Fra Arbeiderpartiets side er vi glad for at vedtaket som gjøres i dag, representerer en vesentlig opprydding i en rekke lover og vil bidra til at en av hovedintensjonene med ny tvistelov vil bli oppfylt, nemlig at det skal bli en raskere, mer effektiv og ikke minst billigere prosess i rettsapparatet, som derfor blir mer rettferdig og tilgjengelig for vanlige folk.

       Saksordføreren har gitt en god innføring i hva komiteen foreslår overfor Odelstinget. Ett av forholdene som saksordføreren trakk fram, var punktet om opplæring. Det er viktig at de som skal forvalte loven, får tilstrekkelig opplæring, og dette har vært et sterkt ønske både fra Dommerforeningen og domstolsadministrasjonen. Derfor må jeg få si at jeg er veldig glad for at Regjeringen har foreslått 17,5 mill. kr i forslaget til statsbudsjett for 2007 til innføring av ny tvistelov, slik at opplæringen kan foregå på en kvalitetsmessig god måte.

       Når det gjelder innspillene fra Samarbeidsutvalget for forliksråd og namsmenn, viser flertallet i komiteen - Arbeiderpartiet og SV - til at mange av disse innspillene ble vurdert grundig i forbindelse med behandlingen av tvisteloven i forrige periode. Vi vil også påpeke at det er en av hovedhensiktene med den vedtatte evalueringen etter at loven har fungert i tre år, å se på om det er behov for justeringer.

       Som saksordføreren var inne på, er det en stor grad av enighet mellom de ulike partiene når det gjelder denne saken. Det som er overraskende, er at Fremskrittspartiet og Høyre nærmest over bordet har valgt å fremme forslag om radikale endringer i Sivilombudsmannens rett til å få opplysninger. Jeg er usikker på om Fremskrittspartiet og Høyre ser konsekvensene av sitt eget forslag. Opposisjonens forslag om å oppheve gjeldende begrensninger i Sivilombudsmannens rett til opplysninger vil bl.a innebære at Sivilombudsmannen skal ha ubegrenset tilgang til opplysninger av betydning for rikets sikkerhet eller forholdet til fremmed stat. Ikke engang Høyesterett får tilgang til slike opplysninger uten etter tillatelse fra Kongen i statsråd. Et så omfattende forslag bør ikke vedtas uten at forslaget har vært gjenstand for bl.a høring og har vært gjennom en grundig lovsaksbehandling. Derfor forundrer det meg at Høyre og Fremskrittspartiet tar så lett på et forslag som i sin ytterste konsekvens kan ha betydning for rikets sikkerhet eller forholdet til fremmed stat.

       André Oktay Dahl (H) [11:43:37] : Saksordføreren har - la meg bruke et for justiskomiteen gjengs uttrykk - på en forbilledlig måte gått gjennom forslagene til endringer som også Høyre står bak. Jeg skal bare ta opp det ene punktet vi er uenige om. Det er et punkt som, som saksordføreren sa, muligens ikke vil spille noen stor praktisk rolle. Det er viktig prinsipielt, og det kan få praktiske konsekvenser, men da med motsatt fortegn av det tidligere taler var inne på.

       Når Sivilombudsmannen to ganger skriver til Stortinget og gjør oppmerksom på at forslaget om endringer i sivilombudsmannsloven bygger på feil forståelse av etablert praksis, er det faktisk ganske alvorlig. Det skjer ikke ofte og bør tas på alvor. For å si det slik: I valget mellom å legge til grunn Sivilombudsmannens forståelse eller departementsbyråkratiets forståelse bør konklusjonen være ganske så klar, på samme måte som Stortinget som organ stiller seg på Riksrevisjonens side når det gjelder dokumentinnsyn. Jeg synes jeg hørte veldig mange av de samme formuleringene som ble utarbeidet den gang vi behandlet riksrevisjonsloven, og som f.eks. SV var svært opptatt av ikke å legge til grunn da man var utenfor regjeringskontorene, men som daværende opposisjonsparti, Høyre, la til grunn og sørget for at det ble en lov som Riksrevisjonen og riksrevisor selv var fornøyd med. Ellers kunne vi faktisk risikert at det hadde blitt en krise mellom statsmaktene i den saken.

       Noen og hver kan få behov for de opplysningene som enten Sivilombudsmannen eller Riksrevisjonen får ut av departementene, når de f.eks befinner seg i mindretall i stortingssalen, men kanskje skal opptre på vegne av folk som ikke har nådd igjennom. Jeg ber derfor for ordens skyld, på bakgrunn av forhistorien i denne saken og en tilsvarende sak når det gjaldt Riksrevisjonen, SV om å avklare noe i sitt neste innlegg. Det ene er: Legger SV til grunn at Sivilombudsmannen på samme måte som Riksrevisjonen prinsipielt skal få de dokumenter han selv mener er nødvendige for å føre en effektiv kontroll på vegne av Stortinget? Og: Vil SV og Regjeringen legge til grunn Sivilombudsmannens etablerte praksis ved forståelsen av loven? Jeg ser ingen grunn til at dette skulle oppfattes som spesielt overraskende å komme med nå, over bordet. Man hadde god tid til å gå igjennom forslaget, og man har ikke kommet med noe tilsvar. Alle disse anførslene som kommer nå, hadde man mulighet til å komme med under saksprosessen.

       Når det gjelder argumentet om rikets sikkerhet og en del av de hensynene som ble tatt opp: Dette minner mistenkelig om akkurat det samme argumentet som kom fra enkelte byråkrater da vi behandlet riksrevisjonsloven. Det minner aller mest om et opptrykk av det vi fikk den gang. Stortinget sørget heldigvis for at det ikke ble vedtatt da man vedtok riksrevisjonsloven.

       Jeg håper at SV, og kanskje Arbeiderpartiet, har mot nok til faktisk å legge til grunn et prinsipp om at det er Sivilombudsmannen selv som skal avgjøre hva som er nødvendig for at han kan gjennomføre sine oppgaver, på samme måten som Riksrevisjonen selv legger til grunn hva som er nødvendig for at den kan utøve sin kontrolloppgave.

       Olav Gunnar Ballo (SV) [11:46:59] : Det meste har vært sagt, både fra saksordfører og fra Anne Marit Bjørnflaten, om bakgrunnen for de endringer som skal vedtas her. Det er sjeldent, må jeg si, å se så mange lovendringsforslag i et dokument og så få merknader til dem. Det er jo en synliggjøring av at dette først og fremst gjelder tekniske endringer som en konsekvens av tvisteloven, særlig hvis man ser med et lite skråblikk på de endringene som det er forslag om i Lov om Stranding og Vrag - skrevet med g - i Lov om Umyndiggjørelse, i Lov om Almindelig borgerlig Straffelov, i Lov om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. og i lov om utdrag i tvistemål og straffesaker.

       Det vi også ser, og som jeg synes er interessant, er hvordan vi må lete etter ord som går tilbake til begynnelsen av år 1900, og som ingen ting har med denne saken å gjøre. Vi ser behovet for å vurdere ny språkdrakt på gamle lover. Det må være ganske krevende både for embetsverket og for Stortinget hvis det kommer aktuelle forslag fra enkeltrepresentanter, å skulle finne ut av hvordan ord var skrevet på ulike tidspunkt, med den utfordring det kan være å rydde opp i slikt på sikt. Men det ligger som sagt på siden av denne saken.

       Så registrerer jeg at André Oktay Dahl stiller spørsmål til SV om Sivilombudsmannens rett til innsyn i dokumenter. I forlengelsen av det som både Høyre og Fremskrittspartiet foreslår, prøvde jeg å fabulere over hva som ville ha skjedd hvis man virkelig skulle ha gått inn for forslaget uten å få det vurdert: I disse dager figurerer mulla Krekar i media. Det er faktisk Fremskrittspartiet, av alle partier i dette stortinget, som gir den godeste mullaen anledning til å kontakte Sivilombudsmannen for å få alle dokumenter på bordet, for på den måten å få innsikt i hvordan de hemmelige tjenestene håndterer hans sak. Jeg vil tro at om ikke Per Sandberg tidligere har vært engasjert i denne saken, kommer han i hvert fall til å være det når han oppdager hva Fremskrittspartiet her tilrettelegger for.

       Dette er et eksempel på en type saker der man kommer på noe lurt og så lar være å tenke seg om. Når André Oktay Dahl etterlyser begrunnelser fra flertallet, mens de står på trykk, svart på hvitt, synes jeg ikke det er særlig lystelig å tenke på hvordan man skal klare å overbevise opposisjonen om at de ikke bør fremme tåpelige forslag - unnskyld, uttrykket « tåpelig » kan kanskje være uparlamentarisk, men i hvert fall er begrunnelsen gitt. Jeg vil be Oktay Dahl om å lese den begrunnelsen i innstillingen fra flertallet.

       Det første forholdet er det faktum at vi får en så grundig opprydding i lovverket som hele dokumentet framstiller. Det betyr at alt det som skal til på den praktiske og lovmessige siden, er det lagt til rette for når det gjelder ikrafttreden av tvistelovsreformen i Norge. Det er en utrolig viktig reform, ikke bare fordi den skal forenkle alt på den sivile siden i saksbehandlingen for domstoler, men også fordi den slår fast det legmannsskjønnet som eksisterer i våre forliksråd, og som blir lavterskeljus. Vi vet også at hele reformen er viktig på grunn av forslagene om småsaksprosess og gruppesøksmål. Det er i det hele tatt svært viktige tiltak som ligger i loven når den trer i kraft. Det er derfor all mulig grunn til både å være like imponert som representanten Ballo og alle andre, og å være enig i at når man først skal forenkle så mye, må man selvfølgelig rydde i lovlandskapet, og det har da Justisdepartementet gjort. Det er veldig bra at Stortinget kan vedta lovendringene i dag.

       Det andre forholdet er nok lett å erkjenne og deretter utfordrende. Det er spørsmålet om hvordan man for det første får nok skolering, og god nok skolering, blant våre dommere, og for det andre får nok moderne saksbehandlingsutstyr til å iverksette alt det loven legger opp til av saklige forenklinger. Jeg får med største vennlighet ønske statsråden lykke til med de indre løp på denne banen. Jeg skal ikke si mer om det enn å si det på den måten, for det er helt klart at skoleringen av våre dommere, skoleringen av dem som skal delta i prosessen, og som skal inn i meglingssituasjoner i stor skala i forhold til hva de er vant til, krever noe. Så vet vi, gjennom de meglingsforsøkene vi har hatt ved norske domstoler, at de har vært positive. Vi har lært av det. Jeg er også glad for at vi i loven stadfester de norske forliksrådenes plass og posisjon. Så disse forutsetningene, som jeg selvfølgelig er overbevist om at justisministeren vil kjempe for når det gjelder både opplæring og teknisk utstyr, er viktige.

       Når det gjelder det tredje punktet, Sivilombudsmannen, vil jeg under tvil stemme for forslaget som er fremmet av mindretallet, men jeg legger til grunn at saken skal håndteres på en slik måte at man ikke får utilsiktede konsekvenser for rikets sikkerhet. Jeg vil nok, i motsetning til representanten Dahl, ikke definere rikets sikkerhet utelukkende som en byråkratisk kommentar. Jeg vil gjerne si det slik med en viss erfaring fra feltet.

       Jeg oppfatter heller ikke at det er noe man skal bruke i utrengsmål, for det er et forferdelig maktvåpen å slå ned på folk med. Jeg sier det ut fra ettertenksomhet. Jeg har nå formulert at jeg ønsker at Sivilombudsmannen skal ha tilgang, men det er ikke min hensikt at den tilgangen på noen måte skal rokke ved noen av de forutsetninger som er lagt til grunn i annen lovgivning, inkludert utlendingsloven, når det gjelder hensynet til rikets sikkerhet. Med andre ord vil jeg ikke være med på noe som kan oppheve norske domstolers skjønn på disse områdene. Jeg vil altså ikke være med på noe som f.eks opphever Borgarting lagmannsretts kjennelse av i går, for å gjøre det veldig presist. Jeg antar at Høyre og Fremskrittspartiet er av samme oppfatning. Jeg skal ikke be dem kommentere det, men jeg antar det. Jeg vil gjerne gjøre det. Så skal jeg ikke bruke den tonen som eksisterer nå for tiden, og dele ut merkelapper. Det er litt for mye av det akkurat nå om dagen, synes jeg. Vi får holde oss til saklig sett å fremme det vi tror på, og legge fram premissene våre.

       Til slutt: Det er en historisk dag i dag. Det vi har fått til, er en milepæl. Den siste gangen det var en grunnleggende reform av tvistemålsloven, var før den annen verdenskrig. Det gikk altså ikke bare vinter og vår, men en uendelighet før vi kom fram til det som faktisk skjer i dag. Så selv om det ikke er veldig folksomt i stortingssalen og i presselosjen, sitter man sikkert og lytter intenst over Internett. Det er en stor og god dag for norske forbrukere og folk flest i dette landet, for dette er en reform som vil gjøre at folk får enklere tilgang til rettskilder, rettshjelp og domstoler. Slik sett er saken av stor betydning. Den vil gjøre det mer behagelig for oss vanlige borgere om vi av en eller annen grunn skulle komme opp i konflikter, ved at den vil gjøre det enklere å få løst disse på en best mulig måte.

       Statsråd Knut Storberget [11:54:53] : Justisdepartementets forslag til lovendringer i Ot.prp.nr.74 (2005-2006) er en direkte oppfølging av lov av 17. juni 2005 om mekling og rettergang i sivile tvister, tvisteloven. Formålet er å sørge for helt nødvendige endringer i andre lover i forbindelse med ikraftsetting av tvisteloven. Det kan synes teknisk, kanskje byråkratisk og noe kjedelig, men det er desto viktigere.

       Det har i denne omgang ikke vært meningen å foreta noen generell revisjon av prosess- og saksbehandlingsregler i andre lover som må endres som følge av tvisteloven - dette også sagt med henblikk på Høyres forslag. Det har altså ikke vært formålet med denne runden å gå inn i realitetsendringer. Dette skyldes først og fremst at den tidligere regjering og det storting som behandlet tvisteloven, gjorde en veldig god jobb og lagde et veldig godt rammeverk og gode regler for hvordan tvisteloven skal fungere. Regjeringa er opptatt av at dette er en reform som bør gjøres gjeldende så raskt som mulig, og at det bør gis ressurser, slik at den kan bli effektiv ute i befolkninga.

       Jeg er derfor tilfreds med at justiskomiteen i all hovedsak slutter seg til de foreslåtte lovendringene. Det ligger et betydelig arbeid bak en proposisjon som denne. Når justispolitikere behandler andre presserende oppgaver, skal man vite at det også gjøres andre ting som ikke syns så godt. Dette er en slik sak, men den er, som sagt, desto viktigere.

       I proposisjonen har jeg gått inn for at tvisteloven bør iverksettes fra 1. januar 2008. Jeg er glad for at justiskomiteen støtter denne ikraftsettingsdatoen. Tvisteloven innebærer en omfattende og viktig reform, og det er derfor av stor betydning at den blir iverksatt så snart som mulig.

       Hovedformålet med reformen er å gi raskere, billigere og riktigere tvisteløsninger for partene. Tvisteloven legger til rette for at flere saker skal bli løst i minnelighet utenfor domstolene, og den skal lette tilgangen til domstolene når det er behov for en rettslig avgjørelse. Dette er vitale spørsmål når det gjelder folks adgang til rettssystemet for å få løst konflikter. Kanskje er de vel så viktige som de Stortinget snarlig, håper jeg, skal avgjøre i forhold til hva slags rettshjelp vi skal gi befolkninga. Jeg mener det er viktig at alle parter i en tvist har en reell og lik mulighet til å bringe en sak inn for domstolene. Det er en grunnleggende forutsetning for at partene skal kunne komme til en minnelig løsning i samsvar med rettsreglene. En billigere domstolsprosess er avgjørende for reell domstolsadgang, og med tvisteloven skal prosessen bli billigere for partene. Samtidig skal domstolene fortsatt være det sikreste og mest kvalifiserte tvisteløsningsorganet vi har.

       Det viktigste grepet som tas for en raskere og billigere prosess, er at saksbehandlinga tilpasses sakens art og omfang. Saksbehandlinga skal i tid og omfang stå i forhold til sakens betydning. Her vil den nye ordninga med en enklere småkravsprosess få stor betydning, i likhet med en mer aktiv saksstyring fra dommernes side. Målet er at domstolene i små og mellomstore saker bruker vesentlig mindre tid på hver enkelt sak. Regelen om gruppesøksmål er også viktig for å lette tilgangen til domstolene. Adgangen til gruppesøksmål vil i seg sjøl bidra til minnelige løsninger i samsvar med rettsreglene for større grupper med like og til dels små saker.

       For å undersøke at reformen når det tilsiktede hovedformål, er det skissert et opplegg for den evalueringa det tas sikte på tre år etter ikrafttredelsen, som saksordføreren var inne på. Departementet vil forberede en evaluering med bakgrunn i noen momenter knyttet til målene med reformen: redusert behov for søksmål, senket domstolsterskel, lavere kostnader for partene, raskere prosess, gjennomslag for materiell rett, rettferdig og tillitskapende domstolsbehandling og mer effektiv domstolsbehandling.

       Jeg har merket meg at komiteen er tilfreds med at man får en slik evaluering etter at loven har virket en stund. Jeg er i så måte glad for saksordførers innspill, vinkling og for så vidt også håndtering av saken her i Stortinget. Det bidrar til at vi raskt kan få satt denne reformen ut i livet på en effektiv måte. Jeg må også innrømme at Regjeringa i neste års statsbudsjett har tatt initiativ til og fremmet forslag om - og det regner jeg med at vi får bred oppslutning om - at domstolene til neste år tilføres ressurser, nærmere 18 mill. kr, bl.a for å ivareta det representanten Dørum var inne på, spørsmålet om opplæring ute i domstolene og opprustning bl.a av datamateriellet som skal håndtere denne loven. Det er utfordrende, men jeg er sikker på at vi vil komme vel i havn. Jeg har lyst til å gi honnør ikke bare til mitt eget departement, men også til domstolsadministrasjonen, som har bidratt godt i denne prosessen.

       Men når det sies at forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet, som også støttes av Venstre, fremstår som « tåpelig », og at det bare er å lese i innstillingen, må jeg si at jeg ikke ett eneste sted i innstillingen ser at flertallet har kommentert forslaget og kommet med noen av de argumentene som ble anført her fra representanten Bjørnflaten. Da synes jeg ikke bare man skal trekke tilbake det ikke-parlamentariske uttrykket « tåpelig », men faktisk også legge til grunn at man ikke har skrevet tilsvar og ikke kommet med noe som forklarer hvorfor man er imot dette forslaget i innstillingen.

       Når det er sagt, vil jeg si at jeg håper at representanten Ballo her i dag kan slå fast at prinsippet må være at Sivilombudsmannen selv må avgjøre hva som er nødvendig innsyn i dokumenter, på samme måte som Riksrevisjonen. Hvis man kan slå fast at det prinsippet skal gjelde ved en eventuell utredning av spørsmålet vårt, er vi villig til å gjøre om forslaget til et oversendelsesforslag. Hvis vi kan få en bekreftelse på at det er tilfellet, så gjør vi det. Riksrevisjonen og Sivilombudsmannen er faktisk ingen aktivister som driver med dokumentinnsyn for moro skyld - og lekker ut til offentligheten. Det er en tendens til å blande sammen spørsmålet om offentlighetens innsyn og spørsmålet om dokumentinnsyn. Det er prinsipielt to vidt forskjellige spørsmål som ikke må blandes sammen. De har en varsomhetsstandard i forhold til de oppgavene de er satt til å gjøre på faglig grunnlag, ut fra lov og instruks som de selv har, og utviklet og etablert praksis. Så man skal ikke blande inn en hel del andre spørsmål som ikke har noe med deres virke å gjøre.

       Så jeg utfordrer igjen SV til å avklare om man vil legge til grunn prinsippet som hele tiden har vært gjeldende frem til nå, som Sivilombudsmannen er gjort oppmerksom på, om man vil stå ved det. Hvis man står ved det, er vi villig til å gjøre om dette til et oversendelsesforslag.

       Statsråd Knut Storberget [12:02:29] : Så trist at Høyre velger å gjøre denne debatten til dette - for det er slett ikke det det handler om. Nå har vi hørt representanten Dørum, vi har hørt saksordføreren holde et godt innlegg, og vi har hørt andre representanter snakke om hvor viktig denne reformen er - og så gjør man dette til en « høydare ». Jeg er ikke parat fra Regjeringas side til å svare i forhold til de problemstillinger som representanten Dahl trekker opp, for å imøtekomme hans ønske om å omgjøre dette til et oversendelsesforslag. Det er jo Høyres problem at man har fremmet dette forslaget. Da må man akseptere at det blir nedstemt, og det er gode grunner for det.

       Vi oppfatter at det arbeidet som nå gjøres i forhold til tvisteloven, er lovendringer som ikke skal ha noen realitetsbetydning. I den grad man ønsker å gå inn på realitetsendringer i de berørte lovverk, som er omfattende, også ombudsmannens lovverk, bør det i hvert fall undergis en lovprosess som er forsvarlig.

       Etter å ha hørt representanten Dørums innlegg og hans forbehold i forhold til hvordan dette forslaget er å forstå, vil jeg si at det tilkjennegir med all tydelighet at her er det nettopp behov for å ha en grundig lovprosess.

       Når det gjelder helt konkret Sivilombudsmannes rett til å få opplysninger, er det etter Regjeringas oppfatning ikke noen endringer i det reelle bildet av ombudsmannens rettslige situasjon med den endringen som den forrige regjering foreslo i tvisteloven, og det vi nå foreslår. Slik at det er status quo i forhold til Sivilombudsmannens rettslige stilling.

       I forarbeidene til ombudsmannsloven er det uttalt at Sivilombudsmannens rett til å få opplysninger ikke er begrenset til opplysninger som har betydning som bevis i saken, slik tilfellet er for domstolene, men gjelder alle opplysninger ombudsmannen trenger for å utføre sitt verv. Jeg oppfatter det slik at dette lovforslaget ikke endrer på en slik rettsstilling, og det er det viktige for Regjeringa. I den grad man ønsker å foreta endringer i ombudsmannslovgivningen, slik man her foreslår, burde man i det minste undersøke hvilke konsekvenser det får bl.a for taushetsbelagte opplysninger som kommer ombudsmannen i hende, og i hvilken grad man kan gi det videre til eventuelt begjærende part. Det er ikke godt nok utredet i forhold til dette forslaget. Det er en god grunn, ved denne anledning, til å stemme det ned, ved siden av at det faktisk ikke vedkommer den saken som vi behandler, nemlig en av de største reformene i det sivile rettsvesen i Norge.

       Olav Gunnar Ballo (SV) [12:05:17] : Flere har vært inne på at det arbeidet som er gjort her, er et komplisert arbeid, fordi det berører mange lover. Det har krevd en nøye gjennomgang, og det har gått med mye tid til dette. Det er det inntrykket som bør feste seg når man er ferdig med debatten her i dag. Det er en stor og viktig sak man får på plass i forhold til ny tvistelov og i forhold til korrigeringer i en rekke andre lover. Så reises det en problemstilling som jo på mange måter blir en tilleggsdebatt, nemlig spørsmål i forhold til Sivilombudsmannens innsynsrett i dokumenter.

       Jeg kan være enig i at man burde brukt et annet uttrykk. Det jeg er opptatt av, er at det er problematisk dersom man lager nye regler uten å overskue konsekvensene av det. Det er man nødt til å ha Regjeringen til å se på. En åpenbar konsekvens hvis man skulle behandle Riksrevisjonen og Sivilombudsmannen helt likt, er jo at man sidestiller det å drive med enkeltsaksbehandling med det å skulle ha en større innsikt på vegne av den viktigste institusjonen vi har i Norge, nemlig nasjonalforsamlingen. Det er jo helt åpenbart at Riksrevisjonen og Sivilombudsmannen har så forskjellige roller at tilnærmingen med hensyn til innhenting av dokumentasjon må være forskjellig. Det er SVs begrunnelse for ikke å støtte dette forslaget.

       Men vi er oppfatt av at Sivilombudsmannen må få tilgang til all den informasjon som er nødvendig for å foreta en forsvarlig saksbehandling. Det som også statsråden har forsikret her, er at konsekvensene av loven er en videreføring av de rettigheter Sivilombudsmannen har i dag. Når det er klargjort, synes jeg kanskje det er overraskende - og det kan umulig være uparlamentarisk språkbruk - at man likevel ønsker å gå videre i forhold til et forslag man ikke overskuer konsekvensene av.

       Når det gjelder selve saken, er det slik at Sivilombudsmannen mener at dette reiser tvil i forhold til prinsippet om muligheten hans til å føre kontroll. Det tar vi på alvor. Men vi gjør altså forslaget om til et oversendelsesforslag og kommer tilbake til denne saken på egnet måte i Stortinget, og forutsetter også at Regjeringen tar inn over seg de anførslene som har kommet fram fra Sivilombudsmannen, i det videre arbeid med sivilombudsmannsloven på et senere tidspunkt.

Presidenten: Då har representanten Ellingsen gjort om det forslaget som er teke opp i debatten, til eit oversendingsforslag.

       Presidenten kan ikkje sjå at fleire har teikna seg på talarlista, og sak nr. 2 er dermed avslutta.

       (Votering, sjå side 76)