Sak nr. 3
Innstilling frå justiskomiteen om lov om endringar i aksjelovgivinga o.a. (Innst.O.nr.12 (2006-2007), jf. Ot.prp.nr.55 (2005-2006))

TALERE:

       Ingrid Heggø (A) [12:10:16] (ordførar for saka):

       Det aller viktigaste i denne lovendringa er at vi får eit verktøy slik at vi kan få slutt på urimelege opsjonar. Vi er bekymra for utviklinga med omsyn til opsjonar og leiarlønningar. Vi ønskjer derfor auka aksjonærkontroll, openheit og innsyn i prosessane rundt leiarlønnsfastsetjing. Vi meiner lovendringa legg til rette for meir langsiktige og prinsipielle vurderingar i selskap når det gjeld leiarlønnspolitikken.

       Det er gledeleg at det er ein samla komite som står bak lovendringane som gjev generalforsamlinga det verktøyet som dei treng for å unngå urimelege opsjonsavtalar og få fokus på urimelege leiarlønningar, pensjonsavtalar og fallskjermar. Det er òg viktig å peika på at i erklæringa om retningsliner for godtgjersle for neste rekneskapsår, og i grunngjevinga for kva leiarlønnspolitikk som har vore førd det føregåande rekneskapsåret, skal også etterlønnsavtalar/fallskjermar og pensjonsavtalar omtalast, ikkje berre lønn. Alt dette er ei innskjerping av gjeldande regelverk, ei innskjerping vi helsar velkommen.

       Når det gjeld lovregulering eller ikkje, meiner fleirtalet det er riktig med ei lovregulering for å gje grunnleggjande prinsipp tilstrekkeleg gjennomslagskraft, og det er eit viktig uttrykk for samfunnet sine krav og verdiar. Samfunnsdebatten den siste tida forsterkar også behovet for ei lovregulering.

       Komiteen går lenger enn det som opphavleg låg i lovforslaget på to punkt. Det eine går på forenkling.

       Ein gjer to ting i proposisjonen. Det første: Ein reduserer dagleg leiar si rapporteringsplikt til styret frå kvar tredje månad til kvar fjerde månad. Det andre: Ein let rapporteringsplikta vera samtidig med terminane for meirverdiavgift og arbeidsgivaravgift. I tillegg, altså utover dette, fjernar ein rapporteringsplikta heilt for dei små selskapa.

       Alle selskap utan dagleg leiar vil frå no av sleppe rapporteringsplikta heilt. Dette gjer vi med ei lovendring i aksjelova. Dermed slepp ein altså i dei små selskapa, der det ofte er ein og same person som er i styret og som fungerer som dagleg leiar, å rapportera til seg sjølv.

       Det har kome ein del innspel om andre forenklingar under høyringa, men desse går på Finansdepartementet sine område f.eks endringar i rekneskapslova. Vi har her berre behandla endringar som går på aksjelovene.

       Det andre punktet komiteen går inn på, er tema om gransking. Komiteen ber om at reglane for gransking etter allmennaksjelova og aksjelova vert gjennomgått med sikte på å gje granskarane betre høve til å gjennomføra oppdraget sitt, også når selskapet eller sentrale tillitsmenn ikkje ønskjer å samarbeida eller prøver å unngå gransking. Det er viktig at aksjelova sine punkt på dette området gjer sitt til å hindra uryddige forhold i næringslivet. Komiteen meiner ein bør ha eit regelverk som sikrar allmenn tillit til at aksjeselskap og næringsdrivande driv på ein lovleg og ryddig måte.

       Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil peika på at formålet med reglane om kjønnsrepresentasjon i styra i allmennaksjeselskap i første rekkje dreier seg om å sørgja for at kompetansen i samfunnet vert utnytta på ein hensiktsmessig måte. Ein må gjera bruk av den ressursen som kvinners næringslivsrelevante kompetanse utgjer, sett på bakgrunn av utdanningsnivå og yrkeserfaring til kvinner.

       Dei nye reglane om kjønnsbalanse i styra i allmennaksjeselskap har allereie ført til ei merkbar forbetring, frå 5,4 % kvinner i 2002 til dagens 21,4 %. Eg vil òg seia at i dag er det 30 % kvinner i leiinga i dei 100 største selskapa. Det er bra.

       Ein samla komite er vidare samd i at det vert opna for at Kongen av eige tiltak kan gripa inn mot tvangsoppløysing dersom vesentlege samfunnsmessige omsyn tilseier det. Eg vil presisera at denne føresegna omfattar alle tvangsoppløysingsgrunnar, ikkje berre når det gjeld kjønnsrepresentasjon.

       Når det gjeld konkurs, er alle partia unnateke Framstegspartiet samde i at det er ein fordel å ha eigne lover og system vedrørande økonomiske problem i næringsverksemd, og at ein har andre lover og system med omsyn til å finna løysingar for privatpersonar. Formålet med gjeldsordningslova er omsynet til skuldnaren, at ein person med alvorlege gjeldsproblem vert gjeven ei moglegheit til igjen å få kontroll over økonomien sin. Formålet med konkurs er å stansa tapsbringande verksemd og fordela aktiva til beste for kreditorane gjennom ein ordna avviklingsprosess, ikkje å sanera gjeld til fordel for skuldnaren.

       Medlemmene frå Arbeidarpartiet og frå Sosialistisk Venstreparti er opptekne av at enkeltpersonar sine pådregne gjeldsplikter ikkje skal opplevast som ei livslang fattigdomsfelle. Vi vil rosa Regjeringa for dei tiltaka som er sette i gang, eller som allereie er gjennomførde, for å hjelpa personar som kjem i ein slik vanskeleg situasjon.

       Når det vert vist til « Chapter 7 » i amerikansk rett, vil vi peika på at den ordninga er dårlegare enn den ordninga Noreg har i gjeldsordningslova. Mellom anna vert berre ein del av gjeldspostane sletta - ikkje all gjeld. Dersom ein t.d. har restskatt frå førre året som ikkje er betalt, vert det etter « Chapter 7 » ingen personleg konkurs.

       Eit anna punkt som har oppteke komiteen, er den sterke veksten av Norsk filial av utanlandsk registrerte føretak, NUF. Det er beklageleg at ikkje Høgre og Framstegspartiet nyttar høvet slik at ein samla komite hadde kunna uttala seg om denne saka. Det hadde gjeve sterkare signal utetter, for i realiteten er det lite usemje mellom det fleirtalet og det mindretalet i komiteen seier om NUF-ar.

       NUF-ar er selskap som er registrerte i utlandet, som regel i England, sjølv om dei har all verksemda si i Noreg og har hovudkontor her. Tradisjonelt har ein i norsk rett lagt til grunn at selskap med hovudkontor i Noreg skal sjåast på som norske selskap, dei skal registrera seg som norske selskap, og dei skal følgja norsk selskapslovgjeving.

       EU-domstolen har slått fast at retten til fri etablering inneber at selskapa sjølve har rett til å velja registreringsstad og dermed selskapsrettsleg « nasjonalitet ». Bortsett frå den reint selskapsrettslege reguleringa, der NUF-ane følgjer registreringslandet sin rett, må NUF-ane følgja norsk lov på vanleg måte. Det har vore ein sterk vekst i etableringa av NUF-ar, og i dag er talet i Noreg oppe i 18.000. Veksten er særleg innanfor byggjebransjen.

       Arbeidarpartiet og SV ser at mange av tiltaka vil koma via Finansdepartementet, og ber derfor om at Finansdepartementet, i samarbeid med Justisdepartementet og Næringsdepartementet, greier ut kva problem som kan oppstå som følgje av at selskap vel NUF som selskapsform, kva krav som bør og kan stillast til desse selskapa i norsk lov for å demma opp for desse problema, og kva som er årsaka til at bruken av NUF aukar. Vi vil streka under at det må koma tiltak slik at nasjonalt regelverk ikkje vert undergrave, at ein ikkje får skatte- og avgiftsunndraging, og at ein stoppar useriøse aktørar.

       I ei og same lovendring tek dei raud-grøne eit tak mot opsjonar og ber om strengare retningslinjer for norske selskap som opererer i utlandet. Arbeidarpartiet og SV ber Regjeringa utarbeida nasjonale retningslinjer for bedrifter sitt samfunnsansvar i utlandet, under dette korrupsjon og smørjing. Det er trist at resten av komiteen ikkje er oppteken av dette og ikkje vil støtta framlegget.

       Eit anna moment ved reglane for samfunnsansvar er det konkurransevridande i at norske selskap stort sett oppfører seg bra og følgjer dei norske retningslinjene også i utlandet, medan alle dei bedriftene dei skal konkurrera med, ikkje gjer det. Det kan fort oppstå konkurransevriding når ikkje alle bedrifter som opererer i same land, oppfører seg likt.

       Vi meiner også at dei norske bedriftene vil sjå det som ein fordel å ha eit regelverk for kva dei kan eller ikkje kan gjera når det oppstår tvilstilfelle. Målet er å setja internasjonale standardar og på sikt få på plass minstestandardar når det gjeld rettane til selskapa i utlandet. Vi startar i Noreg, men målet er, som sagt, å få til internasjonale reglar. Det må skje ved å få reglane implementerte i regelverk i EU eller i FN. Alt dette skal sjølvsagt skje i samarbeid med næringa.

       Avslutningsvis vil eg seia at Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti har som mål for justissektoren m.a. å oppklara meir og reagera meir effektivt. Derfor har vi etter ei samla vurdering sagt at vi ikkje samtidig kan prioritera å bruka pengane og ressursane på ein ny selskapsrettskommisjon eller på eit eige aksjetilsyn.

       Ser ikke representanten at hvis Arbeiderpartiet hadde gått med på forslaget fra Fremskrittspartiet og SV den gangen, hadde vi sluppet de problemene vi har i dag - og veldig mye av denne debatten hadde vært unngått?

Ingrid Heggø (A) [12:21:23] : Nei, eg gjer ikkje det.

       Vi behandlar no aksjelova. Så vil det i eigarskapsmeldinga frå Regjeringa koma klare retningslinjer for kva vi meiner skal skje i det enkelte selskapet. Det kan vi ikkje seia noko generelt om, det må koma i samband med det enkelte selskapet. Dette kjem vi tilbake til i løpet av desember.

       Når det gjeld dei andre endringane vi behandlar i dag, har vi gått inn for at ei fastsetjing av leiarlønn skal vera rådgjevande og ikkje bindande. Det har òg Framstegspartiet gått inn for.

       Det som er sentralt i denne proposisjonen, er å styrke eierrollen, å klargjøre arbeidsdelingen mellom eierne, den daglige ledelse og styret og å likebehandle aksjeeierne. Virkemiddelet er informasjon - det å øke bevisstheten - og formålet er å styrke tilliten til børsnoterte selskap. For Fremskrittspartiet har det viktigste i denne saken vært å gi de reelle eierne mer makt, og da mener vi aksjonærene.

       Så er det et kapittel om kjønnsrepresentasjon i styret. Vi er tilhengere av at det er objektive kvalifikasjoner som skal være avgjørende, og ikke kjønn. Staten skal ikke bruke store ressurser og detaljert lovverk på å ivareta friske voksne, intelligente og velutdannede menneskers rettigheter. Det er stor internasjonal oppmerksomhet rundt disse norske særbestemmelsene, og en møter ikke stor forståelse for dette ute. Vi bør heller sørge for at selskapene, både offentlige og private, får levelige vilkår til verdiskaping.

       Hvis vi ser på utdanningsmønsteret i dag, tar jentene høyere utdanning, og de søker på en del lederstillinger. Jeg, og Fremskrittspartiet, er derfor helt overbevist om at i løpet av en periode på fem-ti år ser vi mange flere kvinner i styrene, men det er ikke kvotering som skal til.

       Vi vet at selskapene i dag godt kan unngå dette. Hvis en har et ASA-selskap, kan en omdanne det til et SE-selskap. Da kan en flytte hovedkontoret ut av Norge, og dermed unngår en den bestemmelsen.

       Fremskrittspartiet mener at tiden nå er inne for å etablere en selskaps- og næringsrettskommisjon. Dette vil sikre brukermedvirkning i regelprosessen, og det vil bidra til at Norge får et oppdatert og modernisert selskapsrettslig regelverk, som er konkurransedyktig i forhold til våre konkurrentland.

       Jeg må si jeg er forundret over merknaden fra flertallet om NUF. Flertallet er bekymret over den sterke veksten når det gjelder etablering av NUF-selskaper. Ja vel, men hvorfor har vi fått en så sterk vekst? Vi klarer ikke å stoppe denne utviklingen. Hvis flertalet strammer inn, oppretter selskapene bare hovedkontorene i utlandet. I henhold til WTO-avtalen har de rett til å opprette en avdeling i Norge. Nei, løsningen her er heller å gjøre hverdagen enklere for små og mellomstore bedrifter i Norge. Det må vel være et mål at det etableres virksomhet i dette landet.

       Stortinget bad Regjeringen i forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr.36 (2004-2005) om å utrede adgang til personlig konkurs med sletting av gjeld etter mønster av den amerikanske « Chapter 7 »-konkursen. Fremskrittspartiet vil peke på at den ordningen vi har i dag, er god. Likevel vil en ordning med personlig konkurs kunne gi en person ny giv hvis gjelden slettes. Men da må en ha karantene. Ofte ser man at flere blir gjeldsslaver og gir opp.

       Det er med stor forundring Fremskrittspartiet ser at flertallet nå blander inn her erkjennelsen av at stadig økende avgifter rammer dem som har minst fra før. Fremskrittspartiet har forslag om å utrede en ordning med personlig konkurs sett i et samfunns- og fattigdomsperspektiv. Vi ber Regjeringen komme tilbake til dette i en fattigdomsmelding.

       Til slutt: Det er få i salen til tross for at denne saken har skapt stor debatt i media. Justiskomiteen har vel kanskje ikke det helt store eierforholdet til denne saken, men det er tross alt vi som behandler den. Jeg ser nå fram til at aksjonærene får større makt, og at alle aksjonærene, både store og små, utøver eierskapet.

       Jeg vil ta opp forslagene fra mindretallet.

       Ingrid Heggø (A) [12:27:08] : Eg ser av merknedene til Framstegspartiet at de finn det urimeleg at det offentlege brukar store ressursar og eit stadig meir detaljert lovverk på å vareta friske vaksne, intelligente, velutdanna menneske sine rettar. Vel, det er faktisk de som vil ha eit eige lovverk for små aksjeselskap. Det er de som vil oppretta ein eigen selskapsrettskommisjon - tiltak som er svært ressurs- og kostnadskrevjande.

       Framstegspartiet seier at dei har full tiltru til at kvinner og menn kjenner sine behov og rettar og kan vareta desse sjølve, at all annan tankegang er ei krenking av det enkelte individet sin integritet og evne til å ta eigne avgjerder, og at ein heller bør sørgja for at all verksemd, både offentleg og privat, får levelege kår til verdiskaping.

       Meiner verkeleg Framstegspartiet at kvotering ved f.eks lærarhøgskulen, der menn vert kvoterte inn, er krenkjande for integriteten og evna til å ta eigne avgjerder? Og meiner Framstegspartiet at det å få fleire kvinner inn i styra, betyr at bedriftene ikkje får levelege kår lenger?

Solveig Horne (FrP) [12:28:16] : Fremskrittspartiet er tilhenger av at det er objektive kvalifikasjoner som skal være avgjørende for om en skal få en styreplass, ikke kjønn. For Fremskrittspartiet er det også viktig at det er kvinner - med sine synspunkter - i et styre, men det må være helt opp til selskapene selv. En skal ikke kvoteres inn i et styre.

       Når det gjelder det representanten viser til om forenkling, og at Fremskrittspartiet er med på å gjøre hverdagen vanskeligere for små og mellomstore bedrifter, vil jeg bare vise til det Dok.nr.8-forslaget som var til behandling i vår. Der var det snakk om forenkling av regelverket for små og mellomstore bedrifter, noe som Arbeiderpartiet stemte imot.

Olav Gunnar Ballo (SV) [12:29:10] : Representanten Horne har nå flere ganger gjentatt at det er objektive kvalifikasjoner som skal ligge til grunn, og ikke kjønn. Fremskrittspartiet foreslår også at man skal fjerne bestemmelsene om kjønnsrepresentasjon. Når man da prøver å reflektere rundt objektivitetsbegrepet, og dersom kjønn ikke skal være et objektivt kriterium, er det grunn til å spørre om en nærmere utdyping. Det er vanskelig å tenke seg noe mer objektivt enn folks kjønn.

       Jeg vil spørre Solveig Horne: Hvis den type kriterier ikke skal ligge til grunn, hva slags objektive kriterier er det da Fremskrittspartiet egentlig snakker om? Kan Solveig Horne kort beskrive de objektive kriteriene som skal gjøre at man får skikkede søkere til en stilling, hvis kjønn ikke er en objektiv kvalifikasjon?

       Høyre deler Regjeringens ønske om å rydde opp i deler av den praksisen som har utviklet seg i forhold til bruken av opsjoner osv., og som en del i media har reagert spesielt høylytt på på moralsk grunnlag. Det er samtidig grunn til å si at bruken av opsjoner heller ikke nødvendigvis er faglig godt begrunnet og fortrinnsvis er et fornuftig virkemiddel ved oppstarten av et nytt selskap som f.eks ikke har mulighet til å betale ut store lønninger med det første. Vi stemmer derfor for forslagene om godkjenning av retningslinjer og rammene for generalforsamlingen, men vi avventer forslaget - som det har handlet mye om i mediedebatten - om hvordan staten har tenkt å håndtere sine eierinteresser på dette punktet til eierskapsmeldingen kommer.

       Det at det ikke er så mange folk i salen, kan kanskje tyde på at forslaget ikke kommer til å medføre de store endringer, da det faktisk allerede i dag er slik at styremedlemmer stort sett representerer eierne.

       Det er imidlertid på det rene at arbeidet med etterkontrollen av lovgivningen med fordel kunne vært gjennomført raskere. Dette er ingen kritikk av det politiske innholdet i det som er fremlagt, og det rammer flere enn den sittende regjering. Det er først og fremst en kritikk av de strukturene vi har for utvikling av regel- og rammeverk, som er av ekstrem viktighet for dem som driver små, mellomstore og større bedrifter. Jusen her er nok utviklet av skarpe hjerner, men trykket på denne type lovgivning er lavt. Det er underveis fokusert for lite på næringslivets behov, og disse sakene prioriteres for lavt i departementet i forhold til behovene de skal dekke. Med hensyn til at en selskapskommisjon må være ressurskrevende, er det at bedrifter bruker for mye tid på å tape konkurranse, det aller mest ressurskrevende, fordi lovverket ikke er oppdatert kontinuerlig. Vi mener derfor det er på tide å etablere en slik selskaps- og næringsrettskommisjon, hvor ulike eksperter med ulikt utgangspunkt er med, herunder brukerne.

       Jeg er også glad for at en samlet komite følger opp innspillene vi fikk fra enkelte høringsinstanser vedrørende granskingsregelverket, for på samme måte som det har vist seg å være behov for at et kvalifisert mindretall her i huset, via kontrollkomiteen, kan kikke majoriteten i kortene, er det behov for at reglene for gransking etter aksjelovgivningen gir mulighet for at mindretallsaksjonærene gis større mulighet til å sjekke hvorvidt et selskap drives til beste for aksjonærfellesskapet - også når selskapet eller sentrale tillitsmenn ikke ønsker et slikt samarbeid eller prøver å unngå gransking. Og jeg har de senere årene sett mange eksempler på denne typen situasjoner, som har vist at regelverket ikke har hengt med.

       Å diskriminere noen i en ansettelsesprosess eller i en styreutvelgelse har to konsekvenser. Den ene er at den enkelte som utsettes for dette, får en dobbel yttersving å gå, i tillegg til det de kanskje har opplevd fra før. Den andre er at for samfunnet og ikke minst for det enkelte selskap er det kanskje ganske dumt og sannsynligvis lite lønnsomt på sikt å sjalte ut noen, enten det er på basis av kjønn, etnisitet, religion, funksjonsdyktighet, alder, seksuell legning, eller det er på annet grunnlag. I dag skal justiskomiteen avgi en sak om mer overordnet diskrimineringslovgivning. Da kan vi antakeligvis diskutere disse typer ting litt bredere - også når vi skal behandle temaet om kvotering noe senere.

       Det er ikke spesielt fornuftig at 50 % av Norges befolkning ikke rekrutteres til styreverv, og utviklingen går sakte. Men det er samtidig viktig at bedriftene får tid til å øke kvinnerepresentasjonen basert på reelle vurderinger av kandidatene. Vi er positive til at departementet lemper på bestemmelsen om tvangsoppløsning, da reglene ikke står i forhold til hensynet bak, men vi er opptatt av at eierne må ha en rett til å velge sine representanter. Samtidig må det ligge i hvert fall en liten pisk bak det et flertall i Norge verbalt og utad ønsker, men på grunn av manglende kjønnsmessig representasjon mener vi at andre sanksjonsmidler enn tvangsoppløsning bør brukes, og at tvangsmulkt ved manglende oppfyllelse av lovgivningens personkrav til styrer er bedre egnet som sanksjon for å fremtvinge oppfyllelse.

       Det aller viktigste i den saken vi behandler i dag, er faktisk behovet for å ha et oppdatert lovverk til enhver tid. Det får vi nå, men jeg håper at det ikke går like lenge til neste gang man foretar etterkontroll av denne type lovgivning, da det er veldig mange selskaper som sliter med at de ikke konkurrerer på like fot. De har 10 meter ekstra å løpe i forhold til de selskapene de konkurrerer med f.eks i utlandet. Jeg viser også til det representanten Horne fra Fremskrittspartiet tok opp i forhold til de forslag vi har fremmet og fått nedstemt tidligere, og til de forslagene som har ligget i finanskomiteen til behandling en stund med hensyn til å sikre små og mellomstore bedrifter bedre konkurransevilkår i form av bl.a bedre selskapsrettslig regelverk.

       Jeg tar herved opp de forslag som Høyre står alene om.

       Ingrid Heggø (A) [12:37:33] : I merknadene til leiarlønningar stiller Høgre seg tvilande til om lovfesting ved erklæring og fastsetjing av lønn, fallskjermar og liknande gjev ein reell endra rettstilstand. De viser vidare til at de har merka dykk at enkelte høyringsinstansar har peikt på at slike frivillige ordningar under visse føresetnader vil vera eit betre og sterkare verktøy, då det vil gje større fleksibilitet enn lova gjev. De viser vidare til at dette kan bidra til å betra lønnsnivået fordi det vert meir openheit og innsyn. Ikkje eit einaste plussargument har de kome med for den lovendringa som de faktisk kjem til å stemma for.

       Spørsmålet mitt er: Har Høgre her bøygd seg for media sitt enorme fokus på leiarlønningar av frykt for å stå aleine når veljarane heilt rett peiker på det urimelege i astronomisk lønn og bonusordning? Eller ser vi eit utslag av følgjande visdomsord: Oppegåande folk veit når dei skal liggja lågt.

André Oktay Dahl (H) [12:38:32] : Svaret på det såkalte spørsmålet er nei. Jeg registrerer at enkelte har behov for å overselge denne saken i media. Høyre i regjering tok initiativ og stod for det man faktisk har fremlagt i dag. Det er ingen uenighet, og vi stemmer altså for.

       Ellers viser jeg til mitt innlegg hvor jeg sier at opsjonsprogrammer ikke er faglig godt begrunnet. Vi er med på flertallsmerknader, som jeg regner med at også representanten Heggø har lest. Men jeg synes det er greit å få med i en innstilling om aksjeloven at det faktisk ikke er sånn at all sunn fornuft og moral sitter mellom disse fire vegger - ja, nå er det ikke fire vegger her, men, i denne sal - og at det faktisk er sånn at veldig mye av det som tas opp, allerede er etablert som standard for næringslivet i dag.

       Vi stemmer for og synes det er fornuftig at vi får denne typen regulering. Men samtidig skal man ikke tro at bare man vedtar denne typen regulering, så blir det praksis umiddelbart. Jeg avventer også retningslinjene som kommer i eierskapsmeldingen fra Regjeringen.

Anne Marit Bjørnflaten (A) [12:39:41] : 40 %-regelen ble foreslått av Høyre i regjering. Nå vil partiet plutselig ikke innføre denne regelen hvis det får konsekvenser for selskapene som de ikke kan betale seg ut av.

       Høyre ønsker primært mulkt istedenfor tvangsoppløsning. Kan representanten Dahl i så fall fortelle hva størrelsen på mulkten skal være?

       Jeg har også et spørsmål til: Subsidiært ønsker Høyre en dispensasjonsordning. Hvorfor vurderte ikke Høyre dette da dere satt i regjering, før forslaget om 40 % var fremmet?

André Oktay Dahl (H) [12:40:15] : Når det gjelder hva Høyre sa og gjorde i regjering, husker vi det veldig godt - i motsetning til enkelte som har behov for kreativ historieskriving f.eks når det gjelder opsjonsprogrammer. Regjeringen Stoltenberg privatiserte altså Telenor, gikk inn for børsnotering - og ble veldig overrasket etterpå, da verdien steg. Da kan man ikke ha hatt veldig stor tiltro til at selskapet hadde særlig stor fremtid, og at det ville innebære en verdiøkning.

       Når det gjelder kvinners deltakelse i styrer, tror jeg faktisk at norske bedrifter etter hvert har fått med seg at kvinner utgjør majoriteten av høyere utdannende mennesker i dette landet. Det kommer til å gi seg utslag i hvor mange kvinner som sitter i styrene.

       Når det gjelder sanksjonsmidlene som dette handler om, vet vi hva vi gjorde i regjering. Dette er et alternativt sanksjonsmiddel, og jeg regner også med at en representant fra et regjeringsparti har forståelse for at man ikke står her og kommer med konkrete summer når det gjelder tvangsmulkt. Vi stoler såpass mye på det enorme utredningsapparatet og på den intelligensen som finnes i regjeringskontorene og i regjeringsfraksjonen her på Stortinget, at man eventuelt greier å utrede det forslaget med adekvate løsninger i forhold til hva som er vanlig praksis ved tvangsmulkt.

       Men det er noe jeg har lyst til å trekke fram. Det ene er styresammensetningen med krav til kjønnsrepresentasjon og videreføring av det. Jeg har lyst til å trekke fram at det nettopp var Høyre, ved næringsminister Ansgar Gabrielsen, som tok initiativet til at man skulle få en kjønnsmessig mest mulig lik representasjon, og at det nok på mange hold vakte sterke reaksjoner den gang. Etterpå har vi likevel sett at utviklingen nettopp har stimulert til en mye bedre kjønnsmessig fordeling i styrene. Det synliggjør den veldig store avstanden som er blant opposisjonspartiene på dette området, særlig mellom Høyre og Fremskrittspartiet, og hvor ulik tilnærmingen er.

       At det er nødvendig med den typen tiltak, er denne salen et godt eksempel på. Vi lever i et land der man inntil for bare 100 år siden, utrolig nok, ikke hadde alminnelig stemmerett for kvinner. Det er klart at hvis man i forlengelsen av det innlegget Solveig Horne holdt skulle legge til grunn at ting ordner seg av seg selv, at man ikke trenger å regulere dem, hadde man kanskje fortsatt vært i den situasjonen at det ikke hadde vært stemmerett for kvinner i Norge. At et så bredt flertall er innforstått med den typen ordninger, synes jeg det er grunn til å berømme.

       Jeg ser at Høyre gjennom to mindretallsforslag har en annen tilnærming. Jeg velger ikke å legge så stor vekt på det som på den overordnede intensjonen om at man over tid skal ha styrer rundt omkring i norske aksjeselskap, der begge kjønn er rimelig likelig fordelt. Det tror jeg er tjenlig, fordi det er forskjell mellom kjønnene i måten å tenke på - det har det alltid vært, og det vil det nok fortsette å være - men ved at begge kjønn er godt representert, kommer man i sum bedre ut.

       Vi ser at gjennom bestemmelser knyttet til fastsettelse av lønn og godtgjørelse til ledende ansatte, legges det føringer der man er nødt til å offentliggjøre og beskrive hvordan lønnen fastsettes, og premissene for ulike andre ytelser - naturalytelser, bonuser, tildeling av aksjer, tegningsretter, opsjoner og andre former for godtgjørelse. Det er viktig. Vi har nå sett gjennom de siste ukene på nytt og på nytt hvordan det dukker opp saker i ulike selskaper der man til dels har helt urimelige bonusordninger. Det er gjennom offentlighetens innsikt i den typen ordninger at man kan gjøre noe - ta ned ordningene, få på plass ordninger som kan forsvares og som ikke holdes skjult. Derfor er det viktig med den typen innsikt, ikke bare for generalforsamlingen som sådan, men også for dem som skal presentere dette for offentligheten, nemlig media. Det er et veldig viktig element knyttet til aksjeloven.

       SV har også vært opptatt av at vi skal bekjempe konsekvensene av personlige konkurser i forhold til at noen sliter med personlig gjeld som de ikke klarer å betjene. Vi har hatt forslag inne i forhold til hvordan det kunne vært løst. Vi er glad for at Regjeringen nå jobber bredt og i ulike departementer for å løse problemer knyttet til gjeldsofre, selv om man har valgt en noe annen tilnærming enn et forslag som SV opprinnelig kom med. Vi ser fram til at man nettopp når det gjelder gjeldsordningen, kan bidra til at færre havner i en fattigdomsfelle som de aldri kommer ut av, og vil forfølge videre de tiltakene som Regjeringen selv har skissert, og som er gjengitt her i innstillingen.

       Så vil jeg spørre representanten Ballo: Er det kjønn eller kvalifikasjoner som skal være avgjørende for representasjon i et styre?

Olav Gunnar Ballo (SV) [12:46:29] : Norge har vært et foregangsland på en rekke områder, ikke minst når det gjelder å ivareta likeverd mellom kjønnene. Det er bare å trekke fram Gro Harlem Brundtland som kvinnelig statsminister, og hvor få land i verden som på det tidspunktet hadde kvinnelig overhode. Det var vel stort sett bare Sri Lanka med Sirimavo Bandaranaike i sin tid.

       Dette kommer ikke av seg selv. En rekke beretninger fra kvinner som har vært i ledende posisjoner, og vært tidlig i ledende posisjoner, synliggjør det. Jeg synes det er veldig bra at Fremskrittspartiet har fått en kvinnelig leder. Det er fint at Solveig Horne på vegne av Fremskrittspartiet sitter på Stortinget. Men jeg er overrasket, og det må føles som en tvangstrøye for kvinnelige enkeltrepresentanter fra Fremskrittspartiet, over en politikk som ligger så langt tilbake i tid. Jeg er helt sikker på at representanten Solveig Horne i sitt lønnkammer er klar over konsekvensene av en slik politikk, selv om man påtvinges å innta andre holdninger til det i denne sal. SV har tro på at vi skal skape likestilling i dette samfunnet med denne typen aktive tiltak, i forhold til aksjeloven.

       Allmennaksjeloven og aksjeloven danner grunnvoll og ramme for organisering og drift av en stor del av næringsvirksomheten vår. Det er avgjørende for vår verdiskaping at vi har en selskapsrettslovgivning som er moderne og tilpasset de næringsdrivendes behov. Samtidig må det tas hensyn til andre interessenter som kreditorer og ansatte. Regelverket må ta hensyn til endringer i næringslivets struktur og i internasjonale forhold. Regelverket må være dekkende uten å være for komplisert.

       Ved forrige hovedgjennomgang var Stortinget særlig opptatt av at lovene måtte tilpasses vår selskapsstruktur med en overvekt av små og bitte små selskaper. Resultatet ble da også to lover, én for de vanlige og én for de aller største. Man bad om en etterkontroll etter fem år fordi man var urolig for at forenklingsarbeidet ikke var gått langt nok. Jeg har en følelse av at hverdagserfaringene til den store mengden av småbedrifter kanskje ikke er nok hensyntatt i denne gjennomgangen heller. Det er et tydelig tegn på det når det i løpet av en kort periode er registrert 18.000 selskap som norskregistrert utenlandsk foretak, og dette ikke er et hovedanliggende i utredningen. Blant flere årsaker til å velge denne selskapsformen er en oppfatning av at aksjeloven er for omstendelig, og at den oppstiller for mange formelle krav og plikter til de små og mellomstore.

       Komiteen har pekt på at tiltak mot videre vekst av NUF-selskap må utredes. I det arbeidet trengs aktiv medvirkning fra dem som regelverket retter seg mot, og deres rådgivere. Senterpartiet mener derfor det er god grunn til å få utredet forslaget som NHO la fram i komiteens høring, om å opprette en selskapsrettkommisjon.

       Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening kom i høringene med forslag om å nedsette et utvalg for å forenkle og skrive om aksjeloven tilpasset de minste foretakene. Konkret foreslo NARF at reglene som angår de vanlige, rutinemessige forhold i mindre selskap, skal settes først i loven. Senterpartiet forventer at de viktige hensyn som ligger bak disse forslag, blir tatt på alvor. Uavhengig av arbeidsmåte ønsker Senterpartiet at hensynet til økt verdiskaping og enklere hverdag for gründere skal vektlegges langt mer i slikt lovarbeid.

       Når dette er sagt: Jeg setter pris på de endringer til det bedre som ligger i lovproposisjonen og i komiteens innstilling. Overgang fra tre til fire måneders intervall for rapporter fra daglig leder til styret er bra, likeså at rapporter til styret kan sløyfes i de aller minste selskap som ikke har daglig leder. Skjerpede regler om gjennomføring av mindretallsvedtak om gransking av styre og ledelse er også bra. Det vil bidra til tillit.

       Det er positivt at det nå er enighet om at revisjonsplikten må endres slik at de minste selskapene kan slippe, likeså at det skal arbeides for enklere rapportering til regnskapsregisteret og til aksjeregisteret. Senterpartiet er opptatt av at disse forenklingene blir en realitet, og at det skjer så raskt som mulig.

       Et hovedtema i lovrevisjonen er å øke eiernes innflytelse over nivået på lønninger og annen godtgjørelse. Det er på høg tid at det nå blir lovbestemt at retningslinjer for dette skal fastsettes av styret og behandles skikkelig på generalforsamlingen. Avtaler om opsjoner og andre aksjekursavhengige godtgjørelser må godkjennes før de inngås. Dette er et viktig framskritt. Men jeg er også bekymret etter den nye debatten vi har hatt i den siste tiden, først og fremst over den store avstand som er mellom det som kan kalles en liten elite i næringslivet, og vanlige folks oppfatning. Denne avgrunn i holdninger er skadelig for vår verdiskaping og skadelig for holdningen til norske selskaper. Derfor trengs ytterligere debatt og kanskje ytterligere rammer for lederlønninger i framtiden.

       I første omgang må vi få på plass gode kjøreregler som staten skal følge i sitt eierskap når det gjelder lederlønner, opsjoner, bonuser, etterlønn og pensjonsavtaler. Alle de inngåtte avtalene er et problem. Men jeg har lyst til å si at det er klokt ikke å bryte inngåtte avtaler. Det er også klokt å vurdere avtalene på nytt når utslagene blir annerledes enn forutsatt. Det var f.eks klokt av Harald Norvik og bra for Statoil at han sa fra seg sin gullkantede pensjonsavtale da han måtte fratre.

       Senterpartiet har etterlyst en utredning om en ordning som bedre sikrer småaksjonærer mot å bli svindlet, og derved letter tilgangen på risikokapital til næringslivet. En slik tilsynsordning med sanksjonsmuligheter er omtalt i flere innstillinger fra Stortinget. I proposisjonen er utredet et tilsyn med et langt snevrere siktemål. Det vises til at Justisdepartementet ikke har ansvar for forhold på aksjemarkedet. Jeg har lyst til å si at det er synd at det er så tette skott mellom departement som sammen forvalter de lover som påvirker vår evne til verdiskaping. I våre naboland er slike tilsynsordninger for lengst på plass. Jeg er glad for at det i innstillingen er en viss åpenhet om at et aksjemarkedstilsyn blir videre utredet.

       Odd Einar Dørum (V) [12:55:37] : Først en selvkritisk tilståelse: Når man har vært justisminister i fem år, føler man at det er mange områder der man ser lyset, i hvert fall sitt eget lys. Men det området hvor jeg egentlig følte at jeg kom til kort, er det området som behandles i dag. Jeg er personlig ikke overbevist om at norsk juridisk lovgivning og spilleregler når det gjelder små og mellomstore bedrifter, er slik de bør være. Men jeg tar konsekvensen av det i den forstand at jeg kommer til å stemme for den lovendringen som foreslås her i dag, og ser på det som en justering i forhold til den eksisterende status quo.

       Grunnen til at jeg snakker på denne måten, er at jeg slett ikke er sikker på at vi har det rette rammeverket for innovasjon og små og mellomstore bedrifter i deres daglige virke, og den generelle historisk og juridisk anrettede tenkning på dette området. Jeg er klar over at det er veldig krevende å utfordre den rådende juridiske tenkning på den måten. Det er en stor prosess, men jeg har tenkt å angripe det i en annen sammenheng i Stortinget gjennom en næringsrettet tilnærming, ved nettopp å ta utgangspunkt i det. Jeg deler mange av de bekymringene som representanten Lars Peder Brekk gav uttrykk for på dette området. Det betyr også i praksis at jeg i dag kommer til å stemme for forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet om en egen kommisjon. Jeg oppfatter at det i hvert fall er en arbeidsform og en tilnærming som gjør at man kan se dette mer helhetlig.

       Jusen skal jo være konsekvensorientert i hele sin logikk, og den er også konsekvensjustert i forhold til sin egen historie. Men det min undring går på, er forankringen i historien og den juridiske tradisjon i Norge. Jeg er slett ikke overbevist om at den er god nok og rett nok med tanke på at vi nå har en globalisert økonomi, og at vi samtidig i den økonomien ønsker å sikre små og mellomstore bedrifter innovasjonskraft. Jeg synes forslaget om en selskaps- og næringsrettskommisjon er et konstruktivt forslag for nettopp å kunne se på dette i et bredere perspektiv.

       Jeg har også merket meg at departementet på en ærlig måte gjør rede for hvorfor f.eks et virkemiddel som et aksjetilsyn ikke er ansett som aktuelt i denne sammenheng, med den tilnærming som finnes her. Det kan jeg på mange måter forstå, men jeg er glad for at både flertallet og mindretallet i komiteen er åpne for at dette faktisk kan være et virkemiddel, men man ser det i en større sammenheng og med en klarere næringsrettet vinkling på forholdet. Det er også et spørsmål som jeg vil komme tilbake til, for det er veldig viktig at vi i en markedsøkonomi har de spillereglene som gjør at markedet også fungerer bra for de minste. Veldig mye av tradisjonen i vår juridiske tenkning på selskapssiden springer ut fra en tidsperiode hvor vi i Norge kanskje var mer planøkonomisk orientert i hodet enn det vi er i dag. Jeg skal i alle fall bevilge meg den ydmykhet at jeg startet med selvkritikken, for jeg skylder ikke på andre enn meg selv når det ikke blir resultater av det. Derfor ligger også initiativet både hos meg og Venstre og andre partier, når vi eventuelt vil fremme andre forslag.

       Så er det to andre debatter som eksisterer her. Når det gjelder den ene debatten, vil jeg bare tørt si at for 20 år siden konstaterte gruppen Scenarier 2000 at Norges viktigste konkurransefortrinn innen OECD-området var gruppen av høyt kvalifiserte, utdannede kvinner. Men så tilføyde man tørt: Men vi er ikke spesielt gode organisatorisk til å utnytte det.

       Jeg tror den erkjennelsen er helt rett. Det er en erkjennelse som også seig på regjeringen Bondevik II i forbindelse med lovregler som skulle sikre at man fikk en god rekruttering av kompetente kvinner inn i styrende organer og aksjeselskaper. Jeg er enig med flertallet her i dag i at man har kommet viktige skritt framover, og er også enig i de observasjoner som representanten Ballo gjorde, og som jeg synes det var klokt og generøst av ham å uttrykke på den måten han gjorde, at dette er kommet riktig i gang. Men Venstre vil på disse punkter selvfølgelig stemme for de forslag som er framlagt av flertallet og av Regjeringen.

       Så er det et annet forslag som har fått en viss omtale - og som jeg selv hadde ansvaret for å sende ut i sin tid - og det gjelder å styrke eiersiden i aksjeselskaper med hensyn til hvordan ledelsen og styrene opptrer. Grunnen til at vi har dette, er jo rett og slett at vi av og til kan sitte og lure på om det blir litt for tette forhold mellom administrasjon, styre og ledelse. Vi må jo ha som formål i et system hvor vi har børsnoterte selskaper, at eierne skal telle. Spillereglene som foreslås innført her, er jo i realiteten en styrking av markedet og av eiermakten. Det er det jo ingen uenighet om, men jeg synes det er viktig å markere akkurat det standpunktet. Det trengs, og vi har vel hatt eksempler de senere årene på at det i slike sammenhenger er godt med det som « på nynorsk » heter « transparency », for da kan vi kontrollere hverandre.

       Med disse kommentarer kommer Venstre til å stemme for innstillingen, men vi kommer til å stemme for forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet om en egen kommisjon.

       Statsråd Knut Storberget [13:01:10] : Selskapsretten er i stadig utvikling. Siden aksjeloven og allmennaksjeloven ble vedtatt i 1997 - forholdsvis nye lover med andre ord - er det foretatt flere endringer i disse lovene, og vi må også forvente nye lovprosjekter framover. Noen av de innspill som er kommet i salen i dag, er verdt å lytte til, og man vil ikke utelukke at det vil komme ytterligere endringer i framtiden. Det er likevel en milepæl at vi med Odelstingets behandling i dag fullfører en viktig etterkontroll av aksjelovene. På bakgrunn av innspill fra brukerne har vi fått lokalisert problemområder i de to lovene, og de lovvedtak som foreslås i komiteinnstillingen, vil innebære praktisk viktige forbedringer.

       Av andre lovendringer som foreslås, vil jeg særlig framheve forslaget om nye saksbehandlingsregler for lederlønnsfastsettelsen i allmennaksjeselskaper - altså selskaper også utover de børsnoterte. Både komiteinnstillingen og mediedebatten i den siste tiden har vist at det er bred støtte til dette forslaget, og det er viktig og gledelig. De nye reglene vil gi eierne et redskap til å hindre at det utvikler seg grådighetskulturer der ledelsen gis lønnsordninger som folk flest oppfatter som helt urimelige, og som heller ikke tjener selskapenes interesser, og - jeg vil tilføye - som i mange tilfeller heller ikke reflekterer innsatsen i de respektive selskaper.

       Lovforslaget dreier seg likevel ikke først og fremst om å stanse urimelige opsjoner og andre liknende ordninger. Et hovedformål med lovforslaget er å sørge for større aksjonærinnflytelse - som representanten Dørum bl.a var inne på - og bedre innsyn i prosessene rundt lederlønnsfastsettelsen. På den måten kan man oppnå mer langsiktige og prinsipielle vurderinger av lederlønnspolitikken i selskapene. Et annet viktig formål er økt åpenhet i samfunnet om lederlønningene, ikke bare for å skape debatt om uheldige ordninger, men også for å skape økt innsikt i hva som er gode ordninger. Hva slags lønn og godtgjørelsesordninger lederne bør ha, må det være opp til aksjeeierne og styrene å vurdere. Det kan jo ikke reguleres i loven.

       Utviklingen av « beste praksis »-prinsipper - som i Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse - har en klar nytteverdi, men etter mitt syn kan de ikke erstatte lovgivning på dette punktet. Lovforslaget Odelstinget har til behandling i dag, går betydelig lenger enn anbefalingene i Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Jeg vil særlig nevne det forhold at generalforsamlingen etter lovforslaget må godkjenne retningslinjene for opsjoner og liknende ordninger, at det innføres en plikt for styret til å redegjøre hvert år for lederlønnspolitikken som har vært ført, og for virkningene av alle former for tilleggsytelser som har vært avtalt, og at denne redegjørelsen skal være offentlig.

       En annen viktig sak er kjønnsrepresentasjon i styrer. Det er god næringspolitikk å sørge for at eierne henter fram de meste kompetente personene fra begge kjønn, ikke bare fra det ene. Debatten om kjønn eller kompetanse som har versert i replikkordskifter tidligere i dag, blir jo på mange måter en avsporing. Vi vet alle at det som er utfordringen, er først og fremst at det fins mye kompetanse hos begge kjønn, og det er et problem at man ikke utnytter den kompetansen som fins hos kvinner. Dette forslaget vil etter mitt skjønn nettopp bidra til at man får løftet kompetansen som disse selskapene, og for så vidt også forretningsverdenen, trenger, og som forretningsverdenen vil dra nytte av. Det vil ikke skape noe grunnlag for at selskaper som måtte finne seg i å underlegge seg slike ordninger, ikke blir her i landet og ser at det faktisk er en farbar vei. Jeg mener at politikken i Norge - etter at vi har fått stadig sterkere kvinnelige innslag - nettopp er blitt styrket. Det samme vil skje i forretningsverdenen. Dette øker kompetansenivået og mangfoldet, og begge deler er viktig for gode resultater. I 2002 var kvinneandelen i styrene i allmennaksjeselskapene 5,4 %. Den 1. juli i år var andelen 21,4 %. Andelen i de 100 største selskapene er på 30 %. Det er ingen tvil om at årsaken til økningen er den nye loven og debatten rundt den nye loven.

       Slik jeg ser det, tar Fremskrittspartiet i innstillingen til orde for et tilbakeskritt på dette punktet, ved at man vil oppheve hele loven. Fremskrittspartiet viser bl.a til NHOs uttalelser i 2003 - før loven ble vedtatt - om at man fryktet at slike regler kunne virke negativt på aksjemarkedene og innebære en vesentlig ulempe for norske bedrifter. Nå i 2006, tre år senere, kan vi trygt slå fast at disse bekymringene åpenbart ikke har slått til. Saken har også fått betydelig positiv oppmerksomhet fra utlandet. Mange ser det samme som et bredt flertall i Stortinget så i 2003, nemlig at styrevalgene fortsatt er preget av tradisjoner og holdninger der menn kvoterer menn og ikke finner fram til de dyktigste fra begge kjønn. Det er slike mekanismer vi vil til livs.

       Betyr dette en dreining i skatte- og avgiftspolitikken til den nye rød-grønne regjeringen? Det er jo et faktum at skatter og avgifter har vært et viktig tema når det gjelder å finansiere fellesgoder - i hvert fall har det vært et mantra før. Selv om statsråden fremmet et forslag om redusert rettsgebyr - som han skal ha honnør for - tar man vel igjen det ved bl.a å øke matmomsen. Så min utfordring til statsråden er: Kan vi nå forvente et regimeskifte når det gjelder skatter og avgifter her i landet?

Statsråd Knut Storberget [13:07:19] : Det er allerede innført et regimeskifte. De endringer som kom i forslaget til statsbudsjett for neste år, viser jo en veldig klar og tydelig kurs i forhold til dette. Når man reduserer tvangsgebyrene overfor dem som er verst stilt - de som står i tvangsforretning, utleggsforretning, utkastelse eller desslike, og som betaler betydelige utgifter i forbindelse med slike tvangsgebyr - med nærmere 250 mill. kr, som bl.a innebærer sletting av viktige gebyrer, ja, da kan ikke jeg se det som annet enn et skikkelig krafttak fra Regjeringas side. Og at man legger om skattepolitikken i den retning at man beskatter mindre de som tjener minst, og beskatter de som tjener mest, mer, er nettopp til gode for dem som havner i gjeldsordning.

       For å fortsette der siste taler slapp: Når det gjelder nye saksbehandlingsregler for fastsettelse av lønn og godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte i allmennaksjeselskaper, støtter vi også der selvfølgelig det foreliggende forslaget. Samtidig synes jeg kanskje debatten får litt preg av at det er først med dette vi kunne gjøre noe med opsjonsordningen. Det er faktisk ikke tilfellet. Selv med dagens regelverk er det slik at dersom en opsjonsordning skal kunne vedtas, må generalforsamlingen i selskapet først ha satt til side aksjer som kan brukes til dette formålet. Så i de selskaper hvor staten har flertallet, kunne man benyttet anledningen til ikke å sette av aksjer til den type ordninger, og dermed hatt en hånd på rattet i forhold til det som nå fordømmes - fra høyre til venstre, for så vidt - som urimelige ordninger. Så her er det faktisk flere enn en regjering som kunne feie for sin egen dør. Det har kommet veldig lite fram i debatten, men materielt sett kunne staten, dersom dette var maktpåliggende, utøvd sin eiermakt for å hindre flere av de opsjonsordningene som vi har sett den siste tiden. Men med forslaget er det helt klart at det skal vedtas av generalforsamlingen, og da blir det i hvert fall enda tydeligere ansvarsforhold.

       Den andre lovendringen som jeg har lyst til å kommentere, er spørsmålet når det gjelder å gripe inn overfor vedtak om tvangsoppløsning. Det er selvfølgelig i debatten særlig knyttet til spørsmålet om kjønnsrepresentasjon. I den debatten har det nærmest vært slik at man hadde inntrykk av at det skulle være særlige regler hvis man brøt én regel i aksjeloven, kjønnsbestemmelsen. Alle andre regler skulle altså ha ett sanksjonssystem, og så skulle man ha et særskilt sanksjonssystem hvis man brøt reglene knyttet til kjønnsrepresentasjon - underforstått at det var ikke så farlig om man brøt den type regler. Derfor er vi enig i den allmenne unntakshjemmelen som foreslås, og den støtter vi. Vi er i grunnen lei oss for at Høyre her trekker seg fra det vi var enige om i Bondevik II-regjeringen.

       Gunvor Eldegard (A) [13:17:32] : I dag handsamar me fleire viktige endringar i aksjelova og allmennaksjelova, m.a. retningslinjer for fastsetjing av leiarløn, opsjonar og etterløn. Dette er jo eit veldig aktuelt tema om dagen, og i den siste tida har det vore store diskusjonar om opsjonsfestar i media.

       Eg vil seia at eg er veldig fornøgd med at Regjeringa og komiteen no tek grep og går inn for nye retningslinjer for fastsetjing av løn. Dette gir eigaren, gjennom generalforsamlinga, høve til å påverka og godkjenna løn og godtgjeringar i selskapa som dei eig.

       Det som forundrar meg, er at kvar gong det er snakk om opsjonsfestar og slike saker som me har sett den siste tida, så kjem det ein ellen annan « forståsegpåar » og fortel at her i landet tener toppleiarane altfor lite. Dei hevdar vidare at om me ikkje gir dei fleire gullkanta avtalar, forsvinn dei til utlandet. Då lurer eg på: Har dei ikkje skjønt at det i dag faktisk er mangel på fagfolk? Det er fagfolk som kan « shoppa » jobbtilbod rundt omkring no. Desse same fagfolka vil til våren igjen verta bedne om å syna solidaritet og ikkje krevja for høge løningar, slik at ikkje inflasjon og kronekurs flyg til vers. Då synest eg det er viktig at dei kan ha tillit til leiing og styre i bedriftene der dei vel å arbeida.

       Eg synest det er bekymringsfullt at enkelte næringslivsleiarar ikkje ser ut til å forstå kritikken både frå politikarar og frå folk flest. Enkelte åtvarar politikarane mot å blanda seg for mykje inn. Her meiner eg at dei statlege selskapa må gå føre med gode døme. Gjennom denne lova legg Regjeringa på plass viktige verktøy for eigarstyring. I eigarskapsmeldinga vert dette følgt opp med fleire tiltak, noko som allereie er varsla.

       Eg vil gjerne seia noko om kjønnsrepresentasjon i styret også, og sanksjonar for brot på reglane. Det som er viktig for meg, er det departementet seier om at dette faktisk har ei prinsipiell side - eg kan her seia meg veldig einig med den førre talaren. Dei viser til at dei ikkje kan sjå nokon grunn til å innføra særskilde sanksjonsformer for brot på reglane om kjønnsrepresentasjon, sett i samanheng med andre krav til styret si samansetjing. Likevel er det bra at det vert lagt inn ein sikkerheitsventil som opnar for at det i særskilde tilfelle kan gripast inn mot tvangsoppløysing.

       Mi oppfordring til selskapa i denne saka blir difor at dei berre må sørgja for å ha kjønnsbalansen i orden i styra sine. Då vil ikkje dette verta noko problem.

       Anne Marit Bjørnflaten (A) [13:20:55]:

       « ( ...) kvinner representerer en uutnyttet ressurs i norsk næringsliv, og at denne ressursen kan være en styrke i den stadig sterkere konkurransen - hvis vi klarer å utnytte den.

       - Det er kjente fakta at flere kvinner tar høyere utdanning enn menn, de har gode karakterer, og de kan bidra til mangfold og nye tanker i ledelsen og i næringslivsstyrene. »

       Sitatet er hentet fra NHOs administrerende direktør Finn Bergesen, og jeg er glad for at NHO deler Regjeringens og stortingsflertallets forståelse at det er god næringspolitikk å sørge for at eierne henter fram de mest kompetente personene fra begge kjønn, og at å rekruttere kvinner inn i styrer og lederstillinger også gir de beste resultatene.

       Arbeidet NHO og andre gjør for å øke kvinnerepresentasjonen, er viktig, men har vist seg ikke å være nok. Derfor var stortingsvedtaket om å lovfeste kjønnsrepresentasjon i styrene helt nødvendig. I dag er nesten hvert fjerde styremedlem en kvinne, men likevel er det ennå langt igjen på mange områder. Antallet kvinnelige styreledere har stått på stedet hvil siden starten, og i dag, som i 2003, er bare 2 % av norske ASA-er ledet av en kvinne.

       Derfor er Fremskrittspartiets holdning et kraftig tilbakeslag. Ikke bare er det et uttrykk for at Fremskrittspartiet ikke har innsett at det fortsatt er slik at styrevalgene i altfor stor grad er preget av en tradisjon der menn kvoterer menn, og at kvinner med næringslivsrelevant kompetanse blir forbigått, men det er også dårlig bedriftsøkonomi.

       Jeg synes også det er merkelig at Høyre ønsker et annet sanksjonssystem for brudd på kravet om kjønnsrepresentasjon enn f.eks for kravet om å overholde fristen for innsending av årsregnskap. Å få til endringer på dette viktige området krever mer enn en halvlunken tilslutning.

       Å gjøre ord til handling er lettere sagt enn gjort. Derfor er jeg glad for at Regjeringen og stortingsflertallet i dag sørger for å bringe Norge enda et skritt lenger på veien mot det fullt ut likestilte samfunnet.

       Ingrid Heggø (A) [13:23:20] : Til spørsmålet om å oppretta ein eigen selskaps- og næringsrettskommisjon vil eg begynna med å seia litt om Banklovkommisjonen. Den har greidd ut ei rekkje spørsmål knytte til finanssektoren, der det gjennom ei årrekkje har vore behov for større lovgjevingsprosjekt. På dette området kjem det også til stadigheit direktiv som krev større endringar.

       Også på selskapsrettsområdet kjem det EU-rettsakter som vil krevja lovendring. Så langt har dette dreidd seg om rettsakter av nokså teknisk karakter. Slike endringar treng ein ikkje eit eige utval for å vurdera. Eit utval vil vera tenleg for lovsaker der ein føretek realitetsvurderingar, og der det er behov for større endringar i lova.

       Arbeidarpartiet føreset at viss det oppstår eit behov for større lovendringar i aksjelovene, vil det på vanleg måte verta nedsett eit utval med representasjon frå partane det gjeld.

       Ein ståande kommisjon føreset både at ein kan peika på enkeltståande lovendringsbehov no, og at ein ser for seg at det også framover vil vera behov for å koma attende til større lovendringsframlegg. Vi vil i denne samanhengen peika på at aksjelovene er forholdsvis nye, og at ein slik kommisjon, med dei mange organisasjonane som måtte vera representerte, ville verta svært kostbar og ikkje vera rett prioritering.

       Når det gjeld eit eige aksjetilsyn, vil vi peika på at den forma for tilsyn som vert handsama i proposisjonen, gjeld Aksjelovutvalet sitt framlegg om eit tilsyn som kan påleggja retting/gje tvangsmulkt ved overtramp av aksjelovene. Proposisjonen handlar ikkje om spørsmålet om oppretting av eit tilsyn knytt til forhold på aksjemarknaden.

       Spørsmålet om manglande tillit til aksjemarknaden for småspararane, og behovet for eit eventuelt offentleg tilsyn i samband med dette, gjeld først og fremst børslovgjevinga og lovgjevinga for handel med verdipapir, noko som ikkje er tema i denne lovsaka.

       Arbeidarpartiet ser mykje positivt ved eit aksjetilsyn. Men om ein legg tilsynsoppgåvene til eit eksisterande organ, eller opprettar eit eige tilsyn, vil dette ha administrative og økonomiske konsekvensar av stor betydning, og det inneber ei opprioritering av overtredingar i aksjelova på kostnad av andre lovbrot.

       Etter ei heilskapsvurdering støttar Arbeidarpartiet at det ikkje vert oppretta eit eige aksjetilsyn no.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

       (Votering, se side 127)