| |
TALERE:
Tore Hagebakken (A) [15:14:22]
(ordfører for
saken):
Det interkommunale samarbeidet er omfattende og mangfoldig, og alt tyder på at det vil øke i omfang. Jeg vil legge til at det ut fra flere hensyn også er ønskelig.
Lovendringene som vi vedtar i dag om interkommunalt samarbeid, gjør at det blir mer forsvarlig og samtidig enklere for kommunene - og også for fylkeskommunene, for å understreke det - å samarbeide på nye og lovpålagte områder. Jeg vil hevde at lovforslaget også kan bidra til å styrke rettssikkerheten knyttet til tjenestetilbud og offentlig myndighetsutøvelse.
Lovforslaget er viktig for at kommunene gjennom samarbeid kan sikre mest mulig kompetente fagmiljøer, for at vi skal få mest mulig ut av pengene, og, ikke minst, for å ivareta god politisk og administrativ styring med oppgavene som løses i fellesskap mellom kommuner.
Undersøkelser viser klart at interkommunalt samarbeid gir langt bedre resultater enn om kommunene dette gjelder, skulle løse oppgavene hver for seg. Interkommunalt samarbeid kan riktignok by på utfordringer når det gjelder å sikre tilstrekkelig politisk medvirkning fra kommunestyrene og andre politiske organer i de enkelte kommuner. Men dette handler også mye om hvordan samarbeidet i så måte organiseres, og ikke minst om bevisstheten rundt betydningen av god politisk forankring i hver kommune.
Et stort flertall i komiteen, alle unntatt Fremskrittspartiet, mener at de mange fordelene ved interkommunalt samarbeid langt overgår eventuelle svake sider.
Lovforslaget innebærer at kommuner kan inngå et vertskommunesamarbeid ved at en eller flere kommuner kan gjøre avtale med en annen kommune om å overta det daglige arbeidet på et ansvarsområde. To typer vertskommuneordninger blir gjort gjeldende, én med folkevalgt organ og én uten. Uten nemnd er ordningen begrenset til saker uten prinsipiell betydning.
Gjennom den såkalte « generalføresegna » i lovforslaget åpnes det for at all myndighetsutøvelse kan delegeres til en vertskommune, med mindre kommuneloven eller andre lover forbyr det. Det gir langt større muligheter til å etablere gode samarbeidsordninger enn hva tilfellet er med dagens lovverk.
Det er gjennomgående positiv tilslutning til lovforslaget fra høringsinstansene og også i stor grad enighet om forslaget i komiteen. Men Venstre fremmer et mindretallsforslag med utgangspunkt i ønsket om å få lovfestet samkommunemodellen. Det er komiteens øvrige medlemmer uenig i. Flertallet mener at det er nødvendig med mer erfaring med samkommunemodellen, og går mot at det lovfestes nå. Men vi er positive til forlengelse av nåværende forsøk, og at noen flere kommuner får anledning til å prøve ut denne samarbeidsformen.
Interkommunalt samarbeid handler om godt samarbeid over kommunegrensene. Med denne innstillingen viser vi at det er mulig å enes om mye også over partigrensene.
Bjørg-Irene Østrem (V) [15:18:32] : Venstre har stor tillit til lokale folkevalgte. Derfor har vi ikke noe imot å gi lokale folkevalgte lovregulerte alternativer til samarbeidsmodellen å velge mellom.
For noen kommuner passer det å delegere en oppgave til en vertskommune uten at det trenger å følge folkevalgt tilsyn med. I andre tilfeller kan det være et lokaldemokratisk ønske om å opprettholde en liten kommune, men å samarbeide med nabokommuner om et visst antall oppgaver. Da kan det være behov for både tilsyn og prioritering fra folkevalgte. Å organisere dette som en samkommune kan da være en aktuell modell.
Venstre erkjenner de prinsipielle utfordringene knyttet til å lovregulere samkommunemodellen. Spesielt fylkesmennene har i sine høringer pekt på at det ikke skal være opp til kommunene å opprette et nytt forvaltningsnivå. I praksis ser vi imidlertid at det opprettes et stadig økende interkommunalt samarbeid, og de fleste kommuner er i dag med i en form for regionråd, mange med sekretariat og administrativt ansatte.
Venstre aksepterer at et politisk flertall kan ønske å avgrense den politiske deltakelse og innflytelse over et interkommunalt samarbeid, men ønsker å lovregulere flere muligheter for interkommunalt samarbeid, som åpner for en større og bredere politisk deltakelse.
Valget av modell har vi overhodet ingen problemer med å overlate til de lokale folkevalgte, til tross for at det store flertall av lokalpolitikere ikke tilhører Venstre.
Med den forestående forvaltningsreformen vil jeg anta at etterspørselen etter en samkommunemodell vil øke. Et mellomnivå som blir redusert i antall og utvidet i geografi, vil snarere styrke behovet for samarbeid mellom kommuner enn å svekke det. I lys av dette er det ingen grunn til å vente med å lovregulere samkommunemodellen.
Venstre fremmer med dette forslaget i innstillingen.
Presidenten: Representanten Bjørg-Irene Østrem har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 139)