| |
TALERE:
Bent Høie (H) [15:21:37] (ordfører for saken):
Dette er en sak som det er tverrpolitisk enighet om, og som innebærer en bedre samordning og koordinering av det statlige tilsynet med kommunesektoren. Det innebærer at en samler et felles lovverk for måten tilsynet skal foregå på, i kommuneloven.
Det er helt klart, både ut fra loven og ut fra holdningene som framkommer i komitemerknadene, at komiteen er veldig opptatt av å styrke det kommunale selvstyret og begrense tilsynet til de områdene der det strengt tatt er nødvendig, på den både kostnadsmessig og effektivt mest fornuftige måten å håndtere oppfølging av kommunenes ansvarsområde på. På samme måte som utvalget som arbeider med dette, og Regjeringen, er komiteen opptatt av at det blir en ny gjennomgang av omfanget av det statlige tilsynet, og at en på en eller annen måte kommer tilbake til Stortinget med gjennomgangen.
Det er noen avvik i innstillingen. Venstre har en særmerknad knyttet til ønsket om å etablere en samfylkemodell. Fremskrittspartiet har en merknad knyttet til en forvaltningsdomstol. Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har en merknad knyttet til overprøving, og ønsker å begrense fylkeskommunens og fylkesmannsembetets overprøving av kommunale vedtak. Men innstillingen er enstemmig, og vi ser fram til å få framlagt en egen sak om gjennomgangen av det statlige tilsynet for å kunne begrense dette og la det bli mer effektivt og mer målbart enn i dag.
Ib Thomsen (FrP) [15:23:52] : Jeg vil vise til at Fremskrittspartiet gjentatte ganger har fremmet forslag om å etablere forvaltningsdomstoler i Norge, bl.a i 2004 og 2006. Behovet for slike domstoler bekreftes ved at domstolene i Norge sjelden behandler forvaltningssaker.
Fremskrittspartiet ønsker å skille skjønn og legalitetskontroll, og mener dagens fylkesmannsembete har en uheldig sammenblanding av disse rollene. Jeg mener også at muligheten for domstolskontroll i dag nærmest er fraværende, og det er ikke egnet til å øke respekten for de rettslige rammer for forvaltningen. Jeg vil også påpeke at konsekvensen er at rettssikkerheten har dårligere kår i forvaltningens dagligliv enn nødvendig, og at dagens form for domstolskontroll med forvaltningen er klart utilstrekkelig.
Fremskrittspartiet mener det bør innføres forvaltningsdomstoler som erstatning for klagesaksbehandlingen i fylkesmannsembetet, og viser til at mange klagesaker på andre forvaltningsområder i dag behandles av domstolslignende forvaltningsorganer med spesialisert kompetanse. Disse spesialiserte organene har man gjerne valgt å kalle nemnder. I praksis er det langt på vei der den faktiske rettspleien foregår på disse områdene, ikke i de alminnelige domstolene.
Fremskrittspartiet viser til at prosessen ved norske domstoler tradisjonelt er sterkt preget av muntlighet, og dermed er man også sterkt avhengig av å bruke advokater, noe som innebærer høye kostnader og lav effektivitet.
Det er heller ikke gitt at saker mellom forvaltningsnivåer og private skal behandles etter sivilprosessens regler om at den tapende part skal dekke alle saksomkostninger, som i saker om nabokrangler f.eks.
Jeg ser for meg at norske forvaltningsdomstoler i langt større grad vil benytte skriftlighet, slik det gjøres i andre land som har forvaltningsdomstoler.
Det som er viktig, er at en domstol som hovedregel skal holde seg til legalitetskontroll og ikke overprøve politisk skjønn foretatt av politisk ansvarlige organer som regjering, storting eller kommunestyre. Fremskrittspartiet mener derfor den eneste farbare vei er at domstolene som overprøver myndighetene, holder seg til det juridiske og ikke overprøver det politiske skjønnet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 141)