Sak nr. 2
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om lov om endringer i helsepersonelloven, sosialtjenesteloven og i enkelte andre lover (krav om politiattest for helsepersonell og sosialpersonell, tilbakekall av rekvireringsrett og endringer i betegnelsen farmasøyt) (Innst.O.nr.16 (2006-2007), jf. Ot.prp.nr.86 (2005-2006))

TALERE:

       Laila Dåvøy (KrF) [22:02:05] (ordfører for saken):

       Det er bred enighet om at mennesker som er helt avhengige av hjelp fra andre, og som videre er i en situasjon der de ikke kan tale sin egen sak og forsvare seg selv, må være trygge for at de som skal yte dem hjelp, er til å stole på.

       Komiteen støtter derfor Regjeringens forslag til lovendringer, slik at personell som skal yte helse- eller sosialtjenester til barn eller personer med utviklingshemning, skal avkreves politiattest, for å forebygge seksuelle overgrep mot disse.

       Barn og personer med utviklingshemning som mottar helse- og sosialtjenester, er særlig avhengige av personellet som yter dem tjenestene. Barn og personer med utviklingshemning og deres pårørende må ha tillit til og kunne stole på det personell de mottar tjenester fra. Komiteen har ikke støttet forslaget fra Fremskrittspartiet om at personell som yter helse- og sosialtjenester til eldre, skal omfattes av kravet om politiattest, da dette er en mer uensartet gruppe som i større grad kan tale sin egen sak. Komiteens flertall vil likevel vurdere i forbindelse med behandlingen av St.meld.nr.25 (2005-2006), Mestring, muligheter og mening, om andre sårbare grupper skal ha samme beskyttelse som barn og mennesker med utviklingshemning.

       Det er i den forbindelse også viktig å understreke at politiattest for helse- og sosialpersonell ikke alltid vil være nok for å hindre misbruk av barn og mennesker med utviklingshemning. Ytterligere tiltak vil være nødvendig. Slike tiltak kan være bedre internkontroll og organisering av arbeidet, økt bevissthet og kunnskap om forebygging av seksuelle overgrep samt et godt arbeidsmiljø.

       Komiteen har også hatt oppe til vurdering om det er andre straffbare forhold enn seksuelle overgrep som skal framgå av politiattesten. Komiteens flertall har konkludert med å avvente hva en arbeidsgruppe som er nedsatt av Barne- og likestillingsdepartementet, kommer fram til. Den skal gjennomgå alle ordninger med politiattester for personer som utfører oppgaver overfor barn og unge. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker at opplysningene i politiattesten også skal omfatte volds- og narkotikakriminalitet.

       Komiteen støtter videre forslaget fra Regjeringen om å gi Statens helsetilsyn mulighet til å tilbakekalle rekvireringsrett gitt på grunnlag av tilsvarende godkjenning i et annet land, hvis rekvireringsretten gitt i det andre landet taper sin gyldighet.

       Når det gjelder forslaget fra Regjeringen om å endre autorisasjonstittelen farmasøyt, støtter komiteen også dette forslaget. Autorisasjonstittelen bør gjenspeile farmasøytenes faglige utdanningsnivå, det vil si om det er en universitetsutdanning på mastergradsnivå eller en høgskoleutdanning på bachelorgradsnivå. Siden farmasifaget er en del av begge utdanningene, skal ordet farmasøyt inngå i begge titlene, selv om dette medfører relativt tungvinte titler. Komiteen støtter likevel forslaget fra Regjeringen om at de nye titlene derfor blir henholdsvis provisorfarmasøyt og reseptarfarmasøyt.

       På grunnlag av denne framstillingen og det som er uttalt i det skriftlige materialet, anbefaler jeg at Odelstinget slutter seg til innstillingen fra helse- og omsorgskomiteen.

       Harald T Nesvik (FrP) [22:05:55] (komiteens leder):

       Det er en enstemmig komite som støtter Regjeringens framlegg til lovtekst på de områder dette gjelder.

       Imidlertid har Fremskrittspartiet funnet grunn til å fremme forslag om at også personer som yter hjemmebaserte tjenester, skal kunne avkreves politiattest. Videre har Fremskrittspartiet funnet grunnlag for å foreslå å utvide innholdet i politiattesten. Det vil si at Fremskrittspartiet ønsker å utvide politiattesten til også å gjelde volds- og narkotikaforbrytelser.

       Vi har i den senere tid sett en rekke eksempler på at det innenfor hjemmebasert omsorg har blitt stilt spørsmål ved nettopp det som har med vandelen til enkelte personer å gjøre. Vi ser at det er en rekke forskjellige vikarer som brukes i den forbindelse, og vi vet at den gruppen som er der hjemme, og som mottar hjemmesykepleie og annet, er en sårbar gruppe. Vi vet også videre at hos en rekke eldre personer er det betydelige mengder medisiner, og relativt kraftige medikamenter, som brukes. Derfor finner Fremskrittspartiet i denne saken grunn til å legge fram forslag som er i tråd med at man ønsker å ivareta interessene til disse personene.

       Dersom Fremskrittspartiets forslag skulle falle, ønsker vi å tilkjennegi at også vi støtter den innstillingen som foreligger, slik at det blir hensyntatt i voteringen. Jeg tror ikke det er så stor uenighet her. Men Fremskrittspartiet foregriper som vanlig, for ikke å miste tid, denne saken lite grann av hensyn til alle de pasientene og personene som kan bli utsatt for overgrep. For at de ikke skal bli det, ønsker vi allerede nå å fremme dette lovforslaget.

       Til slutt vil jeg ta opp det forslaget fra Fremskrittspartiet som saksordføreren har referert til.

       Det er gledelig at et forslag som jeg selv var med på å ta initiativ til allerede i 1999, nå endelig blir iverksatt. Bakgrunnen for at flere av Høyres representanter fremmet forslag om en politiattest for helsepersonell allerede for syv år siden, var en konkret henvendelse fra en mor. Hun fortalte hvordan en mann som flere ganger var dømt for seksuelle overgrep, senere utdannet seg til lege og dermed kom i kontakt med barn gjennom sin yrkesutøvelse. Dette innebar etter Høyres vurdering at barn kunne bli utsatt for en uakseptabel risiko i møte med en ansatt i helsetjenesten, som man i utgangspunktet er avhengig av å ha tillit til.

       Ansatte i helse- og sosialtjenesten møter mennesker tett på, ofte i sårbare faser av livet. Barn og mennesker med utviklingshemning er særlig sårbare i denne relasjonen til offentlige myndighetspersoner. Forslaget om politiattest for ansatte i helse- og omsorgstjenesten mener vi vil bidra til å forebygge overgrep overfor disse menneskene.

       Samtidig er det viktig å se hen til at krav om framleggelse av politiattest innebærer et redusert personvern for dem som søker arbeid. Det er derfor viktig å begrense kravet om politiattest til situasjoner der hensynet til å beskytte andre er særlig viktig. Høyre støtter derfor i denne omgang forslaget om en politiattest for ansatte i helse- og sosialtjenesten som arbeider med barn og utviklingshemmede. Men vi vil, i likhet med flertallet, vurdere om kravet om politiattest også bør gjelde andre yrkesgrupper som arbeider med sårbare brukergrupper, i sammenheng med behandlingen av St.meld.nr.25 (2005-2006). Vi mener at et slikt lovendringsforslag faktisk krever litt mer utredning enn at det bare blir fremmet sånn over bordet.

       Vi må vere målretta med omsyn til aktuelle personellgrupper vi ønskjer å treffe med denne politiattestordninga. Det er derfor viktig å presisere, slik det også blir gjort i proposisjonen, at ordninga ikkje skal gjelde personell som berre sporadisk er i kontakt med barn. Men barn er ekstra sårbare, og det same gjeld personar med utviklingshemming. Dei har behov for særskilt vern. Etter Venstre si meining vil det da ikkje vere tilstrekkeleg, som også andre har sagt, berre med politiattest. Også andre typar interne kontrollar og rutinar som følgjer opp desse gruppene sitt behov for vern, er naturlegvis nødvendig.

       Når det gjeld spørsmålet om også andre straffbare forhold enn seksualbrotsverk skal gå fram av politiattesten, ønskjer Venstre heilt klart å avvente kva den arbeidsgruppa som er sett ned av Barne- og likestillingsdepartementet, kjem fram til når det gjeld politiattest for personar som utfører oppgåver overfor barn og unge.

       Venstre vil gjerne understreke at kravet om politiattest berre skal gjelde for personell som jobbar med grupper med særskilt behov for beskyttelse. For Venstre er det elles eit svært viktig prinsipp at så lenge ein har gjort opp for seg ved å sone straff, skal ein få ein ny sjanse til å delta på lik linje med andre i samfunnet. For Venstre er det viktig å peike på at det ikkje er mogleg eller ønskeleg å utrydde all risiko i eit samfunn.

       Statsråd Sylvia Brustad [22:13:17] : Barn og utviklingshemmede som mottar helse- og sosialtjenester, er, som alle talerne har vært inne på, særlig avhengige av personellet som yter dem tjenestene. Det er derfor avgjørende viktig at de det gjelder, og deres pårørende, har tillit til og kan stole på personell de mottar helse- og/eller sosialtjenester fra. Dette innebærer bl.a at de bør være trygge på at barna eller de utviklingshemmede ikke møter helse- eller sosialpersonell som er tidligere straffet, eller som er siktet eller tiltalt for seksualforbrytelser.

       Jeg vil likevel understreke at framleggelse av politiattest ikke vil være nok til å hindre misbruk av barn og utviklingshemmede. Framleggelse av en politiattest kan vise seg å gi en falsk trygghet. Derfor er det viktig hele tida også å iverksette andre forebyggende tiltak. Det er å ha gode ansettelsesrutiner, det er å ha godt organiserte arbeidsmiljøer, det er å følge opp medarbeidere, osv. Sammen med kravet om politiattest vil det kunne bidra til å skape økt trygghet for barn og utviklingshemmede.

       Det kan reises spørsmål om hvilke straffebud som bør inngå i en politiattest, og hvilke persongrupper som bør beskyttes.

       Jeg har merket meg at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at opplysninger i politiattesten også bør omfatte eventuell volds- og narkotikakriminalitet. Regjeringa mener det er viktig med en helhetlig gjennomgang av hvilke forhold som bør inngå i politiattesten. Det er derfor, som flere har vist til, nedsatt en tverrdepartemental arbeidsgruppe som skal se nærmere på hvilke straffebud som bør framgå av en politiattest for personell som skal arbeide med barn. For Regjeringas vedkommende mener jeg det er riktig å avvente det denne arbeidsgruppa kommer fram til, før det konkluderes på dette punktet.

       Jeg kan si meg enig med komiteens flertall der de påpeker at generelt sett vil alle mottakere av helse- og omsorgstjenester, utover barn og utviklingshemmede, selvfølgelig være tjent med tiltak som forebygger overgrep av ulike typer. Jeg har merket meg at komiteens flertall ønsker å vurdere en utvidelse av bruk av politiattest for yrkesgrupper som utfører tjenester overfor andre sårbare brukergrupper enn barn og unge, i sammenheng med bl.a behandlinga av omsorgsmeldinga. Jeg vil derfor avvente denne behandlinga.

       Når det gjelder mer overordnede spørsmål vedrørende politiattester, slik som adgang til å kreve fornyet politiattest, og om hvorvidt kravet skal omfatte personell som allerede er ansatt i stilling, vil dette bli nærmere vurdert av Justisdepartementet i arbeidet med en ny politiregisterlov.

       Så vil jeg til slutt uttrykke min tilfredshet med at det er bred oppslutning om forslaget.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 2.

       (Votering, sjå side 211)

       Berit Brørby gjeninntok her presidentplassen.