| |
TALERE:
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP)
[14:19:44]
(ordfører for saken):
Næringskomiteen har hatt til behandling Ot.prp.nr.85 (2005-2006), om endringer i sjømannsloven. Komiteen har merket seg at saken i hovedsak dreier seg om å innføre fastsatte regler om ikke-diskriminering på arbeidsplassen, som vi er forpliktet til gjennom EU-retten, og som også er gjennomført i annen norsk arbeidsrettslovgivning. Komiteen ser det som naturlig at disse endringene også blir tatt inn i sjømannsloven.
Komiteen har for øvrig ikke hatt noen andre merknader til Regjeringens forslag.
Steinar Gullvåg (A) [14:21:00] : Det foreliggende lovforslaget er egentlig en oppfølging av EUs direktiv om likebehandling i arbeidslivet og om informasjon til og konsultasjon med arbeidstakerne. I norsk rett er disse direktivene tidligere felt ned i arbeidsmiljøloven, og nå står altså sjømannsloven for tur.
Sjømannsloven har i dag ikke bestemmelser som gir et eksplisitt forbud mot diskriminering i arbeidslivet. Regjeringen foreslår at to nye kapitler innføres i loven. De omhandler likebehandling i arbeidslivet og forbud mot diskriminering og informasjon til og konsultasjon med virksomhetenes tillitsvalgte. Lovforslaget inneholder altså et forbud mot direkte og indirekte diskriminering på grunn av politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering, funksjonshemning eller alder. Det gis dessuten regler om informasjon og konsultasjon til anvendelse på skip registrert i Norsk Ordinært Skipsregister.
Loven omfatter alle sider av et arbeidsforhold til sjøs - fra utlysning av en stilling til stillingen opphører. Forbudet mot diskriminering vil følgelig også komme til anvendelse ved forhold som f.eks forfremmelse og fastsettelse av lønns- og arbeidsvilkår.
Loven kan imidlertid ikke anvendes ved forskjeller som oppstår mellom arbeidstakere på grunn av medlemskap i en arbeidstakerorganisasjon, altså som følge av tariffavtalte lønns- og arbeidsvilkår. I kampen mot sosiale forskjeller i norsk og for så vidt også i internasjonal skipsfart har de foreslåtte endringene i sjømannsloven derfor en relativt begrenset virkning. Her må det da åpenbart andre virkemiddel til.
Sjøfolks lønns- og arbeidsvilkår er dessverre en konkurransefaktor i dagens skipsfart. Etter hvert som lønnskostnadenes betydning for drift av skip, i hvert fall på noen områder, blir mindre, og kravene til kunnskap og kompetanse kommer til å øke - og det faktum at flere og flere land slutter seg til ILOs regelverk på dette området - vil også sjøfolkenes sosiale vilkår forhåpentligvis utliknes etter hvert.
I norsk skipsfart, norsk innenriksfart, står vi imidlertid overfor en ganske akutt situasjon der norske skip med norske lønns- og arbeidsbetingelser i økende grad møter konkurranse fra utenlandske skip med helt andre lønns- og arbeidsvilkår. Norsk Sjømannsforbund ser ingen annen løsning på dette enn at loven om allmenngjøring av tariffavtaler også må kunne gjøres gjeldende i norsk territorialfarvann. Med en økende trafikk mellom norske havner, og for så vidt på norsk sokkel, av utenlandske skip med utenlandsk mannskap er dette en trussel som vi er nødt til å ta alvorlig i tida som kommer.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 281)