| |
TALERE:
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP)
[14:25:13]
(ordfører for saken):
Næringskomiteen har hatt til behandling Ot.prp.nr.87 (2005-2006) om lov om skipssikkerhet. Komiteen har merket seg at dette forslaget til lov er en opprydning i eksisterende lovverk som til dels er blitt foreldet, og man har foretatt en god og nødvendig opprydning i dette regelverket. Dette er en modell som Regjeringen også bør vurdere å benytte på annet lovverk som trenger revidering.
Saken er enstemmig fra næringskomiteens side. Jeg vil imidlertid bemerke følgende: I lovforslaget legges det opp til et omfattende forskriftsverk. Jeg vil anmode Regjeringen om at man er forsiktig med å lage et for omfattende forskriftsverk, slik at regelverket ikke blir for komplisert for dem saken gjelder, og for de virksomheter som skal rette seg etter denne loven.
I tillegg vil jeg bemerke at under behandlingen har komiteen mottatt en henvendelse fra Norsk Forening for Fartøyvern, NFF, som er bekymret for at flåten av verneverdige fartøy vil få problemer med å etterkomme et slikt modernisert lovverk på områder som f.eks mannskapsopplæring og byggtekniske krav. Jeg vil be om at Regjeringen tar høyde for dette innspillet når man skal utarbeide forskriftene knyttet til loven, slik at de som driver med et godt og nødvendig fartøyvern, ikke blir lidende ved at vi har innført et nytt lovverk på området.
Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.
Steinar Gullvåg (A) [14:27:49] : Alvorlige
skipsulykker i Middelhavet, Den engelske kanal og faktisk også utenfor vår
egen kyst understreker betydningen av at vi får et bedre internasjonalt
regelverk for sjøsikkerhet. I likhet med ulykken med lasteskipet « Server »
utenfor Fedje den 12. januar har flere andre forlis den siste tida vært
årsak til alvorlige skader på marint liv og på miljø. Ulykkene er
påminnelser om at arbeidet med sikkerhet til sjøs krever kontinuerlig
innsats både nasjonalt og internasjonalt.
Skjerpede krav til teknologi,
utrustning, sikkerhet, miljø, kunnskap og kompetanse er nødvendig i en
globalisert næring der krav til høy sjøsikkerhet og miljø altfor lenge har
fått lov til å vike for det jeg vil kalle for rene profitthensyn. Jeg er
glad for at norske myndigheter gjennom den internasjonale
sjøfartsorganisasjonen IMO har gått i bresjen for økte krav til sikkerhet og
miljø, og at dette møysommelige arbeidet etter hvert også gir resultat. Da
skulle det bare mangle om vi ikke selv skikker vårt eget bo. Jeg er derfor
glad for at vi nå får en moderne og framtidsrettet lov om skipssikkerhet.
Den vil være et veldig godt redskap for bedre sjøsikkerhet.
Lov om skipssikkerhet er faktisk den
mest omfattende lovreformen som vi har hatt i maritim sektor på mange år.
Skipssikkerhetsloven er ikke bare en oppdatering av et hundreårig lovverk.
Målet har da vært å utforme en lov som reduserer risikoen ved å ferdes til
sjøs til et minimum, og at skip framstår som sikre arbeidsplasser.
Forslaget til lov som Regjeringen
fremmer, og som vi behandler nå, vil komme til å gjelde fra et skip
prosjekteres til det hogges opp. Men den viktigste endringen i det
foreliggende lovforslaget er at hovedansvaret for sikkerhet og miljø flyttes
fra skipsføreren til rederiet. Hovedansvaret for å oppfylle lovens krav
plasseres altså hos rederiet. Enkeltpersoner i rederiet og rederiet som
foretak vil være de som primært kan straffes ved overtredelse av loven.
Tidligere har dette ansvaret ligget hos skipsføreren, og det har vist seg
vanskelig å stille rederier til ansvar for ulykker og forlis. Lovendringen
bidrar derfor til et effektivt sanksjonssystem, med tvangsmulkt og
tilbaketrekking av sertifikat som nye reaksjonsformer.
På samme tid blir det nå stilt krav
til et kvalitetssikringssystem for alle rederier og skip. Rederier skal,
som andre bedrifter på landjorda, etablere planer, instrukser og sjekklister
for viktige operasjoner om bord - fra beredskap, vedlikehold, bemanning og
opplæring til miljøvern. Arbeidet med et kvalitetssikringssystem skal
forankres i rederienes øverste ledelse. Hensikten er at rederiene skal
utvikle en god og systematisk sikkerhetskultur i alle ledd, både på land og
på skip. Dette er viktig for å styrke sjøsikkerheten.
La meg til sist understreke at et nytt
lovverk krever oppfølging. Jeg forutsetter at kontrollinstansene tilføres
ressurser nok til å følge opp loven og dens intensjoner.
Sjøfartsdirektoratet er forvaltnings- og myndighetsorgan for arbeidet med
sikkerheten til sjøs. Direktoratet skal utføre både direkte og overordnet
kontroll. De siste årene er virksomheten vridd i retning av den overordnede
kontrollen. En stor del av arbeidet med tilsyn med skip er for øvrig
overlatt til klassifikasjonsselskapene. Utviklingen innenfor skipsfarten
understreker behovet for utvidet havnestatskontroll. Ikke minst
sjømannsorganisasjonene har vært opptatt av dette. Skip som ikke
tilfredsstiller internasjonale krav til sikkerhet, bør simpelthen lukes ut
og sanksjoneres mot. Jeg viser spesielt til ILOs konvensjoner om
arbeidsforholdene for sjøfolk. Vi har dessverre sett nok av eksempler på at
rederier og skip bryter ILOs konvensjoner, og at utenlandske sjøfolk tilbys
lønns- og arbeidsvilkår som ligger langt utenfor det akseptable. Jeg minner
om at sjøfolks arbeidsmiljø er gjenstand for havnestatskontroll, på samme
måte som tekniske krav til skipet og dets sertifikat. Det er viktig at
dette nå følges opp.
Lars Peder Brekk (Sp) [14:33:59] : Også jeg, som forrige taler, vil understreke den store endringen her. Det som nå er den viktigste endringen i loven, er at hovedansvaret for å oppfylle lovens krav plasseres hos rederiet. I stor grad flyttes da en del av ansvaret fra skipsfører til rederi. Det tror jeg er en veldig viktig presisering og avklaring i lovverket.
Rederier må utarbeide planer, instrukser og sjekklister for all aktivitet som skal drives om bord i en båt, og det er viktig at det ansvaret plasseres på rett sted i et selskap eller i et rederi, og at arbeidet med kvalitetssikring er forankret i rederiets øverste ledelse. Jeg synes det er en veldig viktig presisering i lovverket.
Etter avgivelsen av denne innstillingen har det kommet opp en diskusjon omkring forskrifter som styrker sikkerhet og tilsyn for arrestanter om bord i skip. Det foreligger ikke i dag slike forskrifter. Lov om skipssikkerhet er hjemmelsgrunnlaget for eventuelle forskrifter. Diskusjonen har kommet opp etter en tragisk hendelse om bord i en av Color Lines ferger, der en ungdom ble tatt i forvaring, satt i arrest. I den perioden han ikke var under tilsyn, greide han å ta sitt eget liv. Det er en veldig alvorlig situasjon, når vi vet at slike regler for tilsyn ikke finnes, og at det offentlige ikke har lagt på plass slike regler. Så det jeg har lyst til å understreke i forbindelse med denne saken, er at Nærings- og handelsdepartementet nå må ta initiativ til at et slikt regelverk blir vurdert, at det blir utarbeidet regelverk som sikrer tilsyn, slik at vi unngår slike tragiske hendelser.
Jeg har i den sammenhengen lyst til å vise til at en har gjennomført de samme innstrammingene når det gjelder arrest og forvaring på land. Det er nye og strengere sikkerhetsrutiner for innbringelse av personer i politiarrest. Et utvalg som har jobbet med politiarrestprosjektet, påpeker at det innskjerpede regelverket har bidratt til å hindre at liv har gått tapt. Så en kan da antakelig lære veldig mye av det arbeidet som er gjort i forbindelse med det prosjektet, og ta i bruk den erfaringen også for situasjoner om bord i båtene. For det er ikke til å legge skjul på at på passasjerferger og cruisebåter, der det må være en arrest - jeg vil understreke at det er viktig at det er muligheter til å ta personer i forvaring med tanke på sikkerheten til dem som er om bord, både mannskap og passasjerer - må det også være regler, for det er ofte slik at de personene som tas i forvaring eller settes i arrest, er ruspåvirket. Da er det viktig at det finnes et regelverk for alle rederier som driver slik virksomhet, som ivaretar akkurat det behovet. Det bør utarbeides en slik forskrift. Jeg vil be om at det følges opp av departementet, og at en selvsagt tar hensyn til de innspill som jeg tror vi må få fra andre områder i samfunnet der en har tilsvarende regelverk.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, sjå side 283)