Sak nr. 5
Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i finanslovgivningen mv. (forvalterregistrering av aksjer, obligasjoner med fortrinnsrett, mv.) (Innst.O.nr.41 (2006-2007), jf. Ot.prp.nr.11 (2006-2007))

       Ulf Leirstein (FrP) [14:38:51] (ordfører for saken): Finanskomiteen fremmer i denne saken en enstemmig innstilling.

       Finansdepartementet legger i proposisjonen fram flere forslag, bl.a forslag til

       I proposisjonen drøftes også enkelte spørsmål knyttet til sparebankstruktur.

       Finanskomiteen mener departementet på en god måte har drøftet de endringene som nå foreslås, og alle foreslåtte endringer støttes av komiteen. La meg kort få omtale de foreslåtte lovendringer og presisere de merknader som komiteen har i sin innstilling.

       Forslagene som er fremmet i proposisjonen vedrørende forvalterregistrering, tar hensyn til den tilrådning som ble fremmet av et offentlig utvalg i NOU 2005:13. Utvalget tilrådde i store trekk at gjeldende rett, med forbud mot forvalterregistrering for innlendinger og adgang til forvalterregistrering for utlendinger, videreføres. Det er bl.a lagt vekt på hensynet til åpenhet om eierskap, herunder de fordeler direkteregistrering medfører for kontrollmyndigheter og for selskapet selv.

       I innstillingen vedrørende obligasjoner med fortrinnsrett understreker finanskomiteen at disse lovendringene er av stor betydning for norske bankers konkurransekraft ved at de sikrer tilgang til billigere kapital i kapitalmarkedene. Prisen bankene må betale for denne kapitalen, er av meget stor betydning, fordi mer enn halvparten av bankenes utlån finansieres på denne måten. Innskudd fra kunder er ikke en tilstrekkelig finansieringskilde. Konkurransen bør kunne føre til at lavere innlånskostnader for boliglån vil kunne redusere boliglånsrenten for kundene.

       Obligasjoner med fortrinnsrett er et bidrag til å styrke den finansielle stabiliteten i Norge - dette bl.a fordi obligasjoner med fortrinnsrett kan tjene som sikkerhet for likviditetslån i Norges Bank, og likviditetsrisikoen for norske banker med det reduseres betydelig. Bankenes likviditetsrisiko reduseres ytterligere ved at deres investorkrets gjennom lovendringen utvides til også å gjelde i større grad enn nå norske og utenlandske forsikringsselskaper, og de får med det tilgang til kapital som de tidligere bare i begrenset omfang hadde tilgang på.

       Komiteen har også valgt å understreke at det er meget viktig at lovendringene kan tre i kraft snarest mulig ved at tilhørende forskrifter ferdigstilles og vedtas av Finansdepartementet/Regjeringen i løpet av meget kort tid. Dette bes ivaretatt av departementet.

       Forslaget om gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner skal sikre at Norge oppfyller gjeldende EØS-forpliktelser om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra utlandet knyttet til eiendomsmegling. Forslaget har vært på høring, og ingen av høringsinstansene har stilt seg negative til at det foreslås endringer i regelverket for eiendomsmegling.

       Det er Norges Bank som ut fra sikkerhetsmessige hensyn har bedt om at det fremmes lovforslag som gir hjemmel for innhenting av politiattest for ansatte i Norges Bank og andre med tjeneste for banken. Formålet med hjemmel til å kunne innhente politiattest for personer som skal ansettes i Norges Bank, er først og fremst å hindre kriminalitet. Proposisjonen og innstillingen drøfter forholdet knyttet til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, og viktige hensyn vedrørende retten til respekt for privatliv og familieliv er ivaretatt gjennom det forslaget som er fremmet.

       Det fremmes også forslag om forbud mot at administrerende direktør er medlem av bankens styre, og opphevelse av reglene om fellesmøte mellom styre og henholdsvis forstanderskap og representantskap. Det legges bl.a stor vekt på å sikre styrets uavhengighet i forhold til den daglige ledelsen. Styret skal være i stand til å vurdere den daglige ledelse på uavhengig grunnlag. Dette skal bidra til klarere kompetanse- og ansvarsforhold mellom styret og daglig leder. Departementet og komiteen mener at regelverket for banker bør legge til rette for dette. Etter alminnelige prinsipper for god foretaksstyring bør kompetansen til å tilsette daglig leder ligge hos styret. Det foreslås derfor lovfestet at daglig leder skal tilsettes av styret. Videre foreslås det at de øvrige oppgavene som fellesmøtet i dag har, overføres til forstanderskapet i sparebanker og representantskapet i forretningsbanker.

       Regler om fradragsberettiget pensjonssparing for frilansere fremmes på bakgrunn av at frilansere uten ansettelsesforhold synes å falle utenfor gjeldende ordninger for skattefavorisert tjenestepensjon. Lovendringene som fremmes, er ment å rette opp dette forholdet.

       Proposisjonen drøfter også spørsmål knyttet til sparebankstruktur. Fra sammendraget kan refereres:

       « Sparebankene har tradisjonelt vært lokal- eller regionalbanker for privatkunder og SMB-kunder (små- og mellomstore bedrifter). De mindre lokale sparebankene har tradisjonelt hatt en begrenset forvaltningskapital, som igjen har satt begrensning på bankenes utlånsevne, særlig i forhold til næringskundene. Økt konkurranse fra andre banker, økte myndighetskrav og økt produktetterspørsel fra kundene har bidratt til at sparebankene i større grad enn tidligere må vurdere behovet for strukturelle tilpasninger. »

       Komiteen fremmer i den anledning følgende merknad i innstillingen:

       « Komiteen viser til at sparebankloven gir sparebankene andre rammevilkår enn forretningsbanker. Dette lovverket har vært med på å sikre sparebankenes eksistens og at de har forblitt på norske hender, noe som har vært viktig for næringslivet i hele landet, nyskaping og velfungerende konkurranse i næringslivet som helhet.

       Komiteen peker på at vi i Norge nå har tre sparebankmodeller (tradisjonell sparebank, grunnfondsbevissparebank og aksjesparebank). Eventuelle endringer i lovverket må innebære at ingen av modellene blir diskriminert.

       Komiteen understreker viktigheten av at reglene som utformes tar sikte på å behandle aktørene i bankmarkedet likt, slik at ingen kommer i en svekket stilling i forhold til oppkjøp fra andre aktører, men gis mulighet til å opptre på lik linje.

       Komiteen viser videre til at Rammevilkårutvalget, nedsatt av Sparebankforeningen, nå har avgitt sin innstilling. En samlet sparebanknæring ser behov for noe mer fleksibilitet i regelverket, slik at bankene kan tilpasse seg markedssituasjonen og konkurransen fra utenlandske aktører. Samtidig er næringen delt i synet på viktige prinsipielle spørsmål som blant annet berører de konsesjonssøknadene som departementet skal avgjøre. Komiteen mener det må gjøres en helhetsvurdering i de aktuelle sakene ut fra hva som tjener strukturen i det norske bankmarkedet på sikt. »

       For øvrig vises til de merknader og forslag som er fremmet i proposisjonen, og finanskomiteens innstilling, og på vegne av en enstemmig komite anbefales innstillingen.

       Alf E. Jakobsen (A) [14:46:05] : Jeg har innledningsvis lyst til å si at saksordføreren har redegjort for saken på en ryddig og grei måte i forhold til denne enstemmige komiteinnstillingen. Den inneholder vesentlige endringer, som er viktige innenfor områder som obligasjoner med fortrinnsrett, forvalterregistrering av aksjer, forbud mot at banksjef er medlem av bankstyre, og avvikling av fellesmøter mellom styre og forstanderskap i sparebanker og styre og representantskap i forretningsbanker.

       Det er også flere endringer som ved første øyekast kan se ut til å være av mindre betydning, men som etter min mening er viktige. Jeg har lyst til å berøre noen av endringene i proposisjonen - og innstillingen.

       Det ene gjelder endringene i sparebankloven og forretningsbankloven, at banksjefen ikke skal være medlem av bankens styre. Jeg har lenge stusset over ordningen som hittil har eksistert, der det har vært krav om at administrerende banksjef skulle sitte i bankens styre. Denne endringen er viktig for å skape integritet og uavhengighet i forholdet mellom styret og den daglige ledelsen. På de fleste andre områder i forhold til foretaksstyring har dette vært et godt innarbeidet prinsipp i lang tid.

       Det er også fornuftig at vi avvikler den gamle ordningen med fellesmøte som eget organ mellom henholdsvis styre og forstanderskap i sparebanker og styre og representantskap i forretningsbanker.

       Videre synes jeg det er rasjonelt og praktisk at det er styret som skal ansette og i verste fall avskjedige banksjefer.

       Den andre viktige endringen jeg vil berøre, er obligasjoner med fortrinnsrett. Endringen åpner for at kredittforetak kan utstede obligasjoner med fortrinnsrett. Fortrinnsretten gir obligasjonseiere og derivatmotparter en rett til dekning før andre kreditorer, f.eks ved konkurs i kredittforetaket.

       Et slikt opplegg vil på den ene siden gi kredittforetaket mulighet for billige innlån og ikke minst åpne for billige utlån til kunden eller forbrukeren, som jeg vil kalle det. Endringen sikrer obligasjonseiernes interesser uten at man svekker forbrukervernet, og det er bra.

       Proposisjonen omtaler også spørsmål knyttet til sparebankstruktur og utfordringer som sparebanknæringen som sådan står overfor i framtiden. Proposisjonen omtaler også spesielt to konkrete konsesjonssaker som departementet har hatt til behandling, og som en skal avgjøre.

       Regjeringen har valgt å avvente Rammevilkårutvalgets arbeid, som har som mandat å gi en analyse av og foreslå eventuelle endringer i regelverket som gjelder for strukturtilpasninger i sparebanknæringen. Det synes jeg er fornuftig. Nå foreligger Rammevilkårutvalgets innstilling, som er oversendt departementet. Jeg har tillit til at departementet vil gjøre de nødvendige helhetsvurderingene ut fra hva som er tjenlig for en framtidsrettet struktur i banknæringen.

       Spørsmål i forhold til sparebankstrukturen har flere prinsipielle sider som det er viktig å ha en holdning til. Utfordringene er mange for sparebankene i forhold til både framtidig posisjon i markedet, struktur og rammebetingelser - for å nevne noen områder.

       Jeg er ganske sikker på at dagens sparebanklov har vært med på å sikre sparebankenes eksistens og ikke minst at de har blitt på norske hender. Det har vært viktig for konkurransen i næringslivet i hele landet.

       Eventuelle endringer framover må sikre at ingen kommer i en svekket stilling i forhold til oppkjøp fra andre aktører, dvs. at aktørene i bankvesenet behandles likt og gis likeverdige muligheter. Det er viktig at det er fleksibilitet i regelverket, som komiteens innstilling peker på, slik at bankene kan tilpasse seg markedssituasjonen og ikke minst tilpasse seg konkurransen fra utenlandske aktører.

       Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:51:10] : Siden det er en enstemmig innstilling på alle punkter, vil jeg bare knytte noen merknader til sparebankstrukturen.

       Fra høsten 2004 til sommeren 2005 ble fem av seks sjølstendige norske forretningsbanker kjøpt opp. Fire ble kjøpt av utenlandske banker og én av en norsk bank. Dette viser at rammebetingelsene er helt avgjørende for hva som skjer i næringa. Kredittilsynet har i løpet av 2005 fått flere henvendelser om oppkjøp eller overtakelse av sparebanker.

       Senterpartiet er glad for Finansdepartementets vurdering, at rammevilkårene for sparebankene skal gi frihet til å foreta en samfunnsmessig ønsket strukturell tilpasning, samtidig som sparebankenes egenart skal bevares. Det viktigste ved sparebankenes egenart er eierformen. En sparebank er en sjøleiende institusjon, og den kan derfor ikke kjøpes opp.

       Kombinasjonen av dyktig ledelse, konkurrerende rammevilkår i forhold til forretningsbanker og eierformen er årsaken til at sparebankene hevder seg godt som gagnlige redskaper på finansområdet. Lovregulering og tilhørende forskrifter og praksis for sparebankene er et nasjonalt anliggende. Det er en allmenn politisk erkjennelse at land rundt oss ikke presser oss for å endre sparebankenes egenart. Sparebankenes lovregulering er altså en nasjonal debatt i Norge, som innenfor eksempelvis EU.

       Det er brei politisk støtte for at DnB NOR skal sikres som en norsk kontrollert bank med hovedsete i Norge og ikke i Stockholm - dette for å medvirke til å realisere samfunnsoppgaver på nasjonalt nivå som krever stor kapitalinnsats.

       Sparebankene skal fylle en annen rolle. Bankvesenet er nødvendig og viktig infrastruktur for privatpersoner og næringsliv. Privatkunder og SMB-bedrifter, små og mellomstore bedrifter, dekkes på en god måte av de mange sjølstendige sparebankene. Dette medvirker til en sunn konkurranse i de aller fleste delene av landet. Kredittilsynet har en sentral rolle i bankspørsmål, og i de to behandlede saker har Kredittilsynet påpekt at innvilgelse av søknadene kan medføre større og uforutsigbare endringer i sparebankstrukturen. I lys av de utfordringer sparebanknæringa står overfor, er det derfor behov for en klarere grenseoppgang mellom tillatte og ikke tillatte transaksjonsformer for sparebankene.

       En samlet komite sier at eventuelle endringer i lovverket må innebære at ingen sparebankmodell må bli diskriminert. Det må derfor tilrettelegges for at sparebanker uten grunnfondsbevis får rammebetingelser slik at de, som i dag, kan være konkurransedyktige i markedet. Derved blir endringer i sparebankstrukturen et resultat av egen dyktighet i ledelse og drift samt egne strategiske valg.

Presidenten: Fleire har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

       (Votering, sjå side 296)