Sak nr. 1
Innstilling fra justiskomiteen om lov om samvirkeforetak (samvirkelova) (Innst.O.nr.59 (2006-2007), jf. Ot.prp.nr.21 (2006-2007))

TALERE:

       Thomas Breen (A) [15:24:30]
(ordfører for saken):

       Samvirkeorganisasjonsformen har en 150 år lang tilstedeværelse i Norge. I dag kan vi endelig, etter fire forsøk tidligere, få vedtatt en selskapslov som er tilpasset denne organisasjonsformen. Formålet med å få på plass denne loven er bl.a å fornye samvirke som eieform, understreke samvirketankens egenart og gi samvirkeorganisering et statusløft.

       Hva kjennetegner så et samvirkeforetak? Jo, et samvirkeforetak har i likhet med f.eks et aksjeselskap til hovedformål å fremme medlemmenes eller eiernes økonomiske interesser. I et aksjeselskap vil formålet normalt handle om å maksimere profitten for å få størst mulig avkastning til eierne. I et samvirkeforetak er formålet å ivareta medlemmenes økonomiske interesser som tilbydere eller etterspørrere av varer og tjenester. I et aksjeselskap realiseres formålet vanligvis med ervervsvirksomhet rettet mot en ekstern kundemasse, mens man i et samvirkeforetak vil samhandle mellom foretaket og medlemmene. Det er også slik at et utbytte i et samvirkeforetak er basert på aktiv brukerdeltakelse og omsetning med foretaket. Dette er noen av de særtrekkene ved samvirkeformen som gjør at det er behov for en egen foretakslov i tillegg til den eksisterende selskapslovgivningen vi har.

       Norge har i dag om lag 4.000 samvirkeforetak, med til sammen 2 millioner medlemmer, som er omfattet av en ulovfestet samvirkerett. Bare borettslagene, boligbyggelagene og i noen grad de gjensidige forsikringsselskapene er underlagt samvirkerettslig lovregler per i dag. Nå får vi en endring på dette, og vi håper at det vil bidra til større kunnskap om samvirkeformen, og at man derigjennom vil få flere som vil bruke denne selskapsformen som en følge av dette.

       EU har nå i flere år aktivt jobbet med å fremme samvirkeformen for å løse nye utfordringer. I 2004 var det over 300.000 samvirkeforetak med 140 millioner medlemmer og over 5 millioner ansatte i EU. I Sverige har man siden midten av 1990-tallet jobbet aktivt for å ta i bruk samvirkeformen på nye områder. De har vektlagt behovsdekning, brukernytte og samfunnsansvar, og etablert et begrep for dette, som kalles sosialøkonomi. I forbindelse med dette har de også etablert samvirkekontor rundt i landet for å bidra til denne nyskapningen. I dag utgjør samvirkeformen om lag 8 % av svensk økonomi.

       Det er heldigvis slik at vi også i Norge ser en utvikling av samvirkeformen på nye områder. Det er etter hvert flere samvirkebarnehager, bilsameier, småindustri, taxi- og transportselskap og helse/omsorg- og terapisamvirke, for å nevne noe. Jeg håper at dette mangfoldet blir betydelig større når vi nå etablerer en foretakslov for dette.

       Behandlingen i komiteen har vist at det er noen vesentlige forskjeller i synet på denne loven mellom de rød-grønne partiene og opposisjonen. Forskjellene går egentlig rett inn i essensen av samvirketanken. Høyre og Fremskrittspartiet vil åpne for en ubegrenset kapitalavkastning, fritt omsettelige andeler og mulighet for fondsemisjon. Hvis dette hadde blitt en realitet, hadde vi fjernet mye av det som er særeget ved samvirkeformen og vi hadde ikke trengt en egen samvirkelov. Det er godt mulig at det nettopp er det høyresiden mener, for de sier også i en merknad at det ikke er noen prinsipiell forskjell på målsettingen mellom et aksjeselskap og et samvirkeforetak. Dette synet deles ikke av de rød-grønne, og jeg tviler på om det deles av de 2 millioner medlemmer som er med i samvirket i dag.

       Når det gjelder konkurranseperspektivet i denne loven, har det blitt utførlig vurdert, også av Konkurransetilsynet. Etter en analyse av dette er konklusjonen at loven vil ha en positiv konsekvens for konkurranseforholdene.

       Jeg stiller meg også noe undrende til Fremskrittspartiet og Høyres merknad om å evaluere de konkurransemessige sidene etter tre år - undrende av to grunner: For det første er det slått klart fast at dette er en foretakslov, hvor de konkurransepolitiske forhold skal håndteres av konkurranseloven på lik linje med annen selskapslovgivning. For det andre er det også foreslått en overgangstid på fem år i loven før den slår inn med tvingende karakter. Det betyr at opposisjonen vil evaluere loven to år før loven har full kraft. Det er noe merkelig.

       Jeg vil også peke på at den omfattende høringsrunden som ble foretatt i forbindelse med lovarbeidet, viser at lovforslaget fikk solid støtte fra høringsinstansene. De som kom med motforestillinger, var i stor grad aktører som ikke vil bli omfattet av denne lovgivningen, men som var i en situasjon med konkurranse mot samvirkeforetaket.

       Jeg vil få takke komiteen for godt arbeid og takke alle aktører som har kommet med gode og konstruktive innspill underveis i prosessen med denne loven.

       Til slutt må jeg ta opp en inkurie, fordi Odelstinget på tirsdag behandlet finanslovgivningen, og der var det ett punkt som måtte utsettes i påvente av behandlingen av denne loven. Jeg tar da også opp forslaget om det. Forslaget er omdelt på representantenes plasser.

       Helt til slutt vil jeg anbefale Odelstinget til å støtte innstillingen som er framlagt.

       Men samvirke er ikke bare Coop. Det store flertallet av samvirkeforetakene er private foreldrebarnehager, handelslag, garasjesalg, maskinlag og andre foretak som utøver avgrenset økonomisk virksomhet.

       I dag når vi vedtar en samvirkelov, blir ikke Norges 4.000 samvirkelag lenger lovløse. Men debatten om en samvirkelov har ikke foregått helt i det stille. Synnøve Finden og Q-meieriene har gått i strupen på Tine og samvirkeformen generelt. Til og med Finansdepartementet har vist skepsis når det gjelder det konkurransemessige. Likevel har det under behandlingen stort sett vært enighet om at vi trenger en samvirkelov, og at det konkurransemessige bør løses gjennom konkurranselovgivningen og ikke i samvirkeloven. Uenigheten i saken går på om man skal ha lovfestet tak på avkastning og åpne for fondsemisjon.

       Enkelte hevder at samvirkene har en annen målsetting enn aksjeselskapene, men slik Fremskrittspartiet ser det, må det være opp til den enkelte å bestemme hvilken foretaksmodell man velger for sin bedrift, og ikke at Stortinget skal favorisere noen spesielle modeller.

       Selv om vi er enige i at det ikke settes en minstegrense for innskudd ved stiftelse av samvirkeforetak slik som det er for aksjeselskap, er vi helt uenige i begrunnelsen om at man skal legge særlig til rette for samvirkeforetak. Da må man også sørge for tilsvarende forenklede regler ved oppstart av mindre aksjeselskap, slik at man sikrer likebehandling mellom organisasjonsformene og gjør det lettere å starte opp alle typer virksomhet.

       Mange forsøker å framstille samvirkene som om de har edlere formål enn andre foretak, men samvirke er ikke forskjellig fra andre foretaksformer. Fremskrittspartiet tror derfor at de begrensningene Regjeringen har lagt inn i lovforslaget, vil virke hemmende på nyetablering av samvirker. Regjeringen har foreslått en begrensing i avkastningen for samvirkeforetak. Grensen framstår som vilkårlig lagt, og slik Fremskrittspartiet ser det, burde det ikke vært en slik øvre grense. Nå kan ikke medlemmene bygge opp kapital i perioder med behov for investeringer, og de kan heller ikke bygge kapitalen ned når det ikke er det. Dette truer sunn konkurranse og undergraver markedsmekanismen.

       Det samme problemet skaper Regjeringens forbud mot fondsemisjon. Dette har vært et sentralt stridstema under behandlingen av loven. Det å ha adgang til å overføre midler fra opptjent egenkapital til innskutt egenkapital gir fleksible muligheter for utbetaling og nyttiggjøring av kapitalen på en mye bedre måte.

       Medlemskap kan etter loven ikke overdras, og opptjente midler i samvirkeforetaket blir i foretaket dersom man trer ut. Likevel foreslår Regjeringen en mulighet for unntak hvis medlemmet har jobbet i bedriften. For samvirkeloven, som lovpriser likhetsprinsippet om at hvert medlem har lik stemmerett, blir dette selvmotsigende. Derfor ønsker Fremskrittspartiet å vedtektsfeste at et medlem som trer ut, skal kunne få med seg sin andel av opptjeningen.

       Som jeg sa i starten: Mange forbinder samvirkeformen med Arbeiderpartiet og arbeiderbevegelsen. For den ikke-sosialistiske fløyen har nok samvirke et belastet rulleblad. Men vi ser at samvirke kan være en egnet organisasjonsform, særlig for mindre enheter. Vi har fremdeles friskt i minne et representantforslag fra Fremskrittspartiet og Høyre om forenklet regelverk for små aksjeselskap for å stimulere til oppstart av nye foretak. Dette ble nedstemt av Stortinget, så AS-formen er tydeligvis ikke like ønsket av den rød-grønne regjeringen. Regjeringen har gjeninnført den særlige skattefavoriseringen, og lovforslagets mer lempelige krav til kjønnsrepresentasjon er et tydelig eksempel på at Regjeringen favoriserer samvirkeformen i forhold til andre foretaksmodeller. Dette er igjen konkurransevridende.

       Til slutt vil jeg igjen få si at jeg er glad for at vi i dag får en samvirkelov, men vil igjen få vise til at den største innvendingen mot denne loven går på det konkurransemessige. Selv om vi i det store og hele er enige i at de fleste problemene må løses gjennom konkurranselovgivningen og ikke selskapslovgivningen, vil jeg likevel presisere hvor viktig det er at konkurranselovgivningen innrettes og praktiseres slik at man forhindrer konkurransevridende effekter.

       Til slutt vil jeg ta opp de mindretallsforslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre som ligger i innstillingen.

       Jeg synes det er greit å si dette innledningsvis, all den tid Høyre og Fremskrittspartiet har fyldige merknader som problematiserer viktige forhold, men som ikke nødvendigvis må tas som at vi er motstandere av en lovregulering, som også representanten fra Fremskrittspartiet var inne på. Det er imidlertid grunnlag for å spørre hvorfor enkelte store aktører med ett var så positive til lovregulering, etter at tidligere forsøk på å lovregulere samvirkeformen hadde brutt sammen. Det gir grunnlag for å frykte at man i denne loven har lagt inn konkurransevridende elementer som passer som hånd i hanske for allerede sterke etablerte samvirker.

       Det er for så vidt greit å vise til konkurranselovgivningen, men ved flere korsveier har flertallet vist at konkurransehensyn når det kommer til stykket, ikke akkurat ligger langt fremme når det gjelder visse fusjoner, verken i oljeindustrien eller i matvareindustrien. Det blir også noe spesielt at man er veldig opptatt av at det skal legges til rette for at samvirkeformen skal bidra til flere mindre bedrifter. Det er nye toner sammenlignet med det vi fikk høre da vi behandlet forslag om å gjøre det enklere for mindre aksjeselskap i sin tid.

       En stor del av innvendingene mot forslaget til lovfesting av samvirkeforetak går på det konkurransemessige for vår del. Konkurranselovgivningen må innrettes, oppfølges, ikke minst, og praktiseres slik at man i størst mulig grad forhindrer konkurransevridende effekter som bidrar til samfunnsøkonomisk ulønnsom ressursbruk. Der viser vi igjen til det som har skjedd de siste to årene. Man har ikke gjort særlig mye mer enn å peke på at det er viktig med konkurranse, men ved de fleste korsveier har man benyttet anledningen til å underminere de instansene og mulighetene som lovverket som ble gitt under Bondevik II-regjeringen, gav for å håndheve konkurranseloven effektivt, ved faktisk å ikke bruke de verktøyene.

       Regelutformingen i forbindelse med samvirkelovgivningen må ikke innebære en konkurransesituasjon som går i negativ retning for aktører som konkurrerer med et samvirkeforetak. Selv om flertallet ikke sier noe om en evaluering, vil jeg be statsråden legge opp til en bred evaluering når man har fått erfaringer med virkningen av lovregulering av samvirkeforetak, slik at man kan foreta eventuelle nødvendige justeringer hvis man f.eks ser ytterligere konkurransedreining i markeder med få og store aktører som gjør det vanskelig for andre aktører å trenge inn i markedet. Vi er alle enige om at de aller, aller fleste eksisterende samvirkeforetak ikke utgjør noe konkurranserettslig problem, rett og slett fordi de er små og utøver veldig liten og begrenset økonomisk virksomhet. Det er når det gjelder de få store og dominerende aktørene advarslene fra Høyre og Fremskrittspartiet bør lyttes til og følges opp fremover. Det er viktig å legge opp til mer fleksible ordninger for utbetaling av f.eks kapital og overskudd, uttreden og forrentning, for å nevne noe.

       Til slutt vil jeg si at når det gjelder saksordførers undring over at vi vil ha en evaluering av en lov der det tross alt har kommet en del innspill om negative konsekvenser, har det rett og slett sin bakgrunn i at vi ikke har sett at Regjeringen har lagt til grunn dette konkurranseelementet som ligger som en premiss i komitemerknadene i denne saken, f.eks innenfor skogbruket. Det holder ikke at man på den ene siden sier at man må legge vekt på konkurranselovgivningen, når man gjør det stikk motsatte innenfor skogbruket. Derfor advarer vi på det sterkeste: Ikke foreta en evaluering så raskt som overhodet mulig. Om det tar tre år eller fem år, er på en måte ikke det primære. Det primære er at man får forvissning om at denne type konsekvenser utredes, slik at ikke hensynet til konkurranse bare blir tomme ord fra flertallets side.

       For Høyres og Fremskrittspartiets del er det ekstremt viktig at vi ikke bare bidrar til at nye kan etablere samvirker, men at vi hindrer allerede store etablerte og dominerende samvirker i å misbruke sin reelle markedsmakt. Det bør også være god politikk for det rød-grønne flertall i denne salen.

       Kirsti Saxi (SV) [15:40:05] : Stortinget vedtar i dag Norges første alminnelige lov om samvirkeforetak.

       SV har lenge ønsket å få vedtatt en lov om samvirkeforetak, fordi vi ønsker flere demokratisk styrte bedrifter. En egen samvirkelov kan gi denne typen bedrifter tryggere rammevilkår i et stadig mer markedsliberalistisk samfunn. Vi er derfor svært glad for at vi i dag kan vedta denne loven.

       Allerede i 2002 la Samvirkelovutvalget fram NOU 2002:6, Lov om samvirkeforetak, uten at den forrige regjeringen, med Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, tok tak i den. Dette viser at denne regjeringen følger opp sine lovnader.

       Samvirkelovutvalget har trukket fram en rekke hensyn som taler for at det skal vedtas en samvirkelov. Utvalget peker bl.a på at det er et samfunnsmessig behov for organisasjonsformer som fremmer aktiv brukerdeltakelse både i økonomiske virksomheter og i samfunnslivet for øvrig. Man peker i utvalget på at mangelen på en samvirkelov hemmer bruk av samvirkeformen. Dette henger sammen med at samvirkeformen er for lite kjent, for lite synlig og for vanskelig å finne ut av.

       I 2006 var det bare 331 av 34 892 nyregistrerte bedrifter i Brønnøysundregisteret som var samvirkeforetak. SV mener at en lovregulering kan føre til at flere tar samvirkeformen i bruk. En lov vil bl.a gjøre det enklere å etablere foreldreeide barnehager f.eks.

       Vi i SV er spesielt opptatt av at flere tar samvirkeformen i bruk, fordi samvirkeforetaket er en demokratisk organisasjon som bygger på prinsipper om aktiv brukerdeltakelse og frivillig og åpent medlemskap. Vi mener at en samvirkelov vil bidra til å sette samvirkeformen og den sosiale økonomien på dagsordenen.

       Den sosiale økonomien er en betegnelse på aktiviteter som har allmennytte eller medlemsnytte og ikke profitt som sin fremste drivkraft. Den bygger på demokratiske verdier og er organisatorisk frittstående fra offentlig sektor. Erfaringer fra både innland og utland viser at den sosiale økonomien også kan spille en viktig rolle for å skape og opprettholde levedyktige lokalsamfunn. Eksempler kan være Coop-butikkene i bygda samt fiskesamvirket, som har lange tradisjoner på å bygge opp samfunnene våre.

       I EU og flere europeiske land, f.eks. Sverige, er den sosiale økonomien et politisk satsingsområde.

       SV oppfatter samvirke som en moderne og framtidsrettet organisasjonsform, som faktisk kan tas i bruk på nye områder og kan egne seg innenfor flere forskjellige deler av nærings- og samfunnslivet, som kraftlag, båtforeninger, skogvirksomheter og barnehager - som tidligere nevnt. Vi mener at en lov vil kunne føre til holdningsendringer, og at flere vil ønske å starte samvirkeforetak.

       Reglene om stiftelse av samvirkeforetak bygger på en tanke om at det skal være enkelt og billig å stifte nye samvirkeforetak - ikke krav til bestemt minstekapital. Loven bygger på at kapitaloppbygging primært skal skje gjennom innskudd fra medlemmene, tilbakeholding av årsoverskudd, spareordninger for medlemmene og gjennom ekstern lånekapital.

       Loven tar videre utgangspunkt i prinsippet « ett medlem, én stemme », og ikke minst: Denne loven bygger på samvirkeprinsippene som er vedtatt av den internasjonale kooperative alliansen.

       Hans Olav Syversen (KrF) [15:44:59] : Fra Kristelig Folkepartis side vil vi også si oss fornøyd med at det nå endelig kommer en lov om samvirkeforetak. Det var vel Bondevik I-regjeringen som i sin tid startet den prosessen, som nå da kulminerer i et vedtak etter at det har vært gjort diverse forsøk tidligere.

       Jeg har ikke noe behov for å gå igjennom saken, det har saksordføreren gjort på en utmerket måte. Jeg vil bare peke på et par punkter. Vi har også et eget forslag.

       Først kan det være greit å nevne at hvis man spør folk flest - og det er noen partier som er veldig opptatt av det - om hva de tenker når de blir spurt om hva de forbinder med samvirke, vil vel de fleste si at de tenker på det lokale samvirkelaget. I mange lokalsamfunn var det gjerne slik at noen handlet alltid på samvirkelaget, mens andre handlet aldri på samvirkelaget. Det var en kime til et aldri så lite skille i mange lokalsamfunn. Den tiden tror jeg er forbi, men det sier også noe om den historiske tradisjonen, og som jeg følte noen av talerne indirekte var inne på. Vi i Kristelig Folkeparti er svært positive til samvirkeforetakene, og vil som sagt støtte stort sett hele forslaget.

       Vi har imidlertid et ønske om å reise en problemstilling, og det gjelder dette med å hente kapital utenfra. Vi har levert inn et forslag hvor vi ber Regjeringen fremme forslag om endring i loven som forhindrer innlåsning av kollektiv kapital, slik at man kan få adgang til fondsemisjon. Der bygger vi på svenske og finske erfaringer. Det er viktig for oss å si at loven samtidig må ha mekanismer som sikrer mot tapping av egenkapital, som for så vidt da også vil være i strid med samvirkeforetakets grunnprinsipper. Etter vår vurdering førte denne adgangen i Sverige og Finland til en vitalisering av samvirkeforetakene der. Vi ser at det kan være viktig når man ønsker å reise kapital i et samvirkeforetak til industriell utvikling, og hvor man ikke får dette gjennom vanlig medlemstegning.

       Vi fremmer et forslag og håper på støtte for det, også fra regjeringspartiene. Vil de ikke støtte det, men heller oversende det, skal vi absolutt være med på å vurdere det.

       Til voteringen: Kristelig Folkeparti støtter forslag nr. 4 fra mindretallet, og selvsagt også det forslaget som saksordføreren framsatte.

       Endelig får vi en lov om samvirkeforetak. Vi får altså en lovmessig regulering av samvirkeforetak som organisasjonsform. Dermed vil samvirket bli et reelt selskapsmessig alternativ for mange formål siden en rekke uklare eller ulovfestede forhold nå kommer inn i lovfestede former, slik det er for aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper. Dette gjelder bl.a stiftelse av samvirkeforetak, ansvar, plikter for eiere, kreditorvern og minoritetsvern.

       I et samfunnsøkonomisk perspektiv er det en fordel at lovgivningen tilbyr et visst mangfold av selskapsformer med forskjellige kvaliteter og ulikt særpreg. Dette blir nå en realitet.

       Samvirkeforetak er en selskapsform med lang tradisjon brukt i Norge, og gjennom eierskapet gis eierne rettigheter og plikter. I de senere år er selskapsformen blitt mer aktuell på flere samfunnsområder. I resten av Europa står begrepet « sosialøkonomi » sterkere enn i Norge, for der er bl.a klassekonfliktene sterkere. Samvirkeforetak er der en mye brukt selskapsform for allmennyttige eller medlemsnyttige formål, hvor altså fortjeneste ikke er drivkraften. Samvirket får dermed en utbredelse innenfor områder som helse, omsorg, forskning og kultur. Det er også aktuelle områder i Norge.

       Det blir enkelt å etablere et samvirkeforetak, å stifte selskapet. Det har enkle krav, er lett å etablere, og det trengs bare to personer. Det er ingen minstegrense for innskudd ved etableringen av samvirkeforetak, og det er enkle stemmeregler: et medlem, én stemme.

       Det er fjerde gang en prøver å få vedtatt en alminnelig lov om samvirkeforetak i Norge, og for Senterpartiet er dette en sentral programpost som nå blir realisert. I 2007 lykkes vi altså. Høyre og Fremskrittspartiet er motstrebende med denne gangen, som tidligere. Opp gjennom historien har de økonomiske liberalistene aktivt motarbeidet samvirkeforetakene i næringslivet. De rød-grønne partiene i Regjeringa har stort sett stått på samme side for samvirket.

       Hos mange i næringslivet blir Senterpartiet nærmest identifisert med bare samvirket. Det er korrekt at Senterpartiet er en varm tilhenger av samvirket, samtidig som vi tilrettelegger for å bruke ulike selskapsformer til ulike formål. Aksjeselskapsformen er godt brukbar til sitt formål.

       Men når vi nå endelig får en samvirkeforetakslov, eller på folkemunne samvirkelov, vil mange flere gründere og bransjer se muligheter i samvirkeforetaksformen og etablere slike selskaper. Vi er svært glad for det.

       Senterpartiet er for konkurranse mellom bransjelike virksomheter med ulik selskapsform. Høyre og Fremskrittspartiet sier i sine merknader at innvendingene mot lovfesting av samvirkeforetak går på det konkurransemessige. Ja, dersom samvirkeeiernes strategiske ledelse av et samvirkeforetak er framtidsrettet og ideologisk, skal virksomheter med aksjeselskapsformen være ganske unike for å kunne konkurrere når det f.eks gjelder bransjer der det er nødvendig for de mange yrkesutøvere å løfte i fellesskap for å få økt markedsmakt og dermed rettferdig pris for produktene eller på innkjøpte varer. Dette gjelder både overfor kjøpere av varer og tjenester som på stadig flere områder opptrer som fåmannsvelde, og selgere som målbevisst arbeider for å få en tilsvarende markedsmakt. Samvirket er de manges redskap i næringslivet for å balansere maktforhold.

       Dette er Senterpartiets historiske linje. Høyre har vært en skarp motstander. Dette er et viktig ideologisk skille.

       Ved en stadig friere flyt av kapital og mer enøyd fokusering på aksjekursen, blir aksjeselskapenes strategiske ledelse stadig mer kortsiktig. Dette er en svakhet som blir stadig tydeligere og skaper usikkerhet hos folk. Spredt privat, nasjonalt eierskap i aksjeselskapene blir eksempelvis i praksis vanskelig å realisere overfor et strategisk oppkjøpstilbud fra internasjonale konsern. For samvirkeforetak fungerer eierskapet annerledes. Kontrollen med eierskapet i et samvirke er knyttet til samhandel og bruk i samsvar med selskapets formål. Den som ikke fyller det kriteriet lenger, bør dermed innløses. Omsettelighet av andeler er dermed i prinsippet en unødvendighet. Ved eierskifte utløses tidligere eier, og ny eier tilbys andelseierskap. Eierskapet i samvirkeforetak blir dermed mer langsiktig.

       Det har vært en del diskusjon omkring fondsemisjon, og der vil jeg presisere at det altså er fondsemisjon, ikke nyemisjon, som Kristelig Folkepartis representant gav inntrykk av. Det er altså spørsmål om hvordan en skal bruke allerede etablerte fond, og det punktet er det behov for å se nærmere på. Det er et område som man ikke har gått inn i, og dermed bør en se litt nærmere på det ved at samvirkeforetakenes fellesorgan går gjennom det, og så foretar en vurdering av hva som er hensiktsmessig framover.

       Til slutt: Vi snakker om eiere av samvirkeforetak, ikke medlemmer. Og vi snakker om en avkastning også på andelskapital og medlemsinnskudd i tråd med Rockdale-prinsippene, begrenset avkastning. Vi er fornøyd med den avveining som Regjeringa har gjort på det punktet, med maks avkastning.

       Odd Einar Dørum (V) [15:54:12] : Først til den praktiske konklusjonen: Venstre støtter lovforslaget, og vi støtter alle paragrafer i lovforslaget.

       I det tilløp til en ideologisk debatt som har vært, tror jeg at jeg skal bringe inn enda flere nyanser. Venstre ser ikke noe problem med at det fins ulike eierformer og ansvarsformer i et moderne samfunn. Vi ser altså ikke det at vi får en moderne samvirkelovgivning som åpner for den eierformen og den samarbeidsformen, i motstrid til å føre en konsekvent og hard kamp for å skape lettere og forenklede vilkår for små selskaper, for aktive eiere, for arbeidsskapere. Det at vi bør rydde opp for arbeidsskaperne, er en kamp som Venstre vil fortsette med i allianse med alle dem som vil stå sammen med oss om det.

       Vi ser heller ikke samvirketanken i motsetning til en tanke som var litt fremmed for meg den gangen jeg startet i politikken, men som jeg senere har fått sans for, og som tilhører en annen politisk retning, nemlig det såkalte selveierdemokratiet. Det er forskjellige måter å ta ansvar på og utøve makt på i en vel fungerende moderne samfunnsøkonomi og i et marked. Den loven som nå kommer, har riktignok tatt tid. Det er mange grunner til det, men at den kommer, er bra. Det er også viktig å understreke, som flere talere har gjort, at loven gir rom for andre aktiviteter enn det man tradisjonelt tenker på når det gjelder kooperasjonen og samvirket, nemlig matproduksjon og matomsetning. Så jeg tror, i likhet med andre talere, at det er en eierform som også kan være spennende på andre samfunnsområder. Det er flere talere som har vist til det, og Venstre deler den tankegangen.

       Når det gjelder de andre forslagene som er framlagt, skal det ikke stemmes over to av dem her i Odelstinget i dag. Jeg vil bare signalisere at vi har betydelig sympati for forslag nr. 5, om skogbruk. Vi ser ikke på det på samme måten som vi ser på resten av - skal vi kalle det - kjedene innenfor landbruket. Men det er en sak som jeg ikke vil gå inn på en debatt om her, fordi det ikke hører til selve lovgivningen.

       Når det gjelder forslaget fra Hans Olav Syversen, synes jeg i hvert fall at det er verdt en vurdering - det er ikke et forslag som bare bør bli lagt til side. Så jeg håper at også representanter for flertallet kan kommentere forslaget. Selve tanken om at land som Sverige og Finland har et positivt forhold til at samvirket kan spille en rolle i samfunnsøkonomien, taler for at man i hvert fall bør gi representanten Syversens forslag en rimelig vurdering.

       Med disse merknadene tilkjennegir jeg herved at Venstre stemmer for lovforslaget i sin helhet. Det betyr også at vi stemmer imot de lovendringsforslag som er framsatt av Høyre og Fremskrittspartiet her i dag.

       Statsråd Knut Storberget [15:57:05] : Det er en gledens dag for oss som er tilhenger av samvirket. Jeg må si at jeg vet vel ikke noe mer rød-grønt enn det å organisere økonomisk aktivitet i samvirket - det er i hvert fall flere av regjeringspartienes talspersoner som har vært inne på det. Det er all grunn til å håpe på at denne loven, som etter alle solemerker blir vedtatt i Odelstinget i dag, faktisk kan være kimen til en veldig viktig start for mange aktiviteter og for mange nye samvirkeforetak i det ganske land.

       Jeg hørte at representanten Horne - eller om det var representanten Dahl, det var i hvert fall fra opposisjonen - var inne på spørsmålet om hva det var nå som liksom hadde løsnet i forhold til å få fram denne loven. Da har jeg bare ett svar: Det har vært skifte av regjering i Norge. Vi ser nå splid i de gamle regjeringspartiene. Høyre og Fremskrittspartiet står nå med sine forslag, og vi hørte en tidligere justisminister var oppe og forklarte hva han ville gi støtte til. Jeg tror kanskje noe av årsaken ligger der: Det er fint noen ganger å få regjeringsskifter, for da får vi fram så viktige lovsaker som dette faktisk er.

       Jeg er derfor tilfreds med at komiteen har sluttet seg til forslaget om å lovregulere samvirkeformen. Norge er et av få europeiske land som ikke har gjort det - og dette til tross for at norske samvirkeforetak har en omfattende utbredelse. Vi har 2 millioner medlemmer i samvirkeforetak. Mange av oss er medlemmer flere steder. Det er mange samvirkeforetak, og det er derfor på høy tid at Norge får sin første samvirkelov.

       Vedtakelsen av samvirkeloven er derfor en viktig begivenhet, ikke bare for samvirkebevegelsen, men også for det norske samfunnet som helhet. Samvirkeformen spiller allerede en sentral rolle innenfor deler av nærings- og samfunnslivet. Jeg håper og tror at samvirkeloven vil føre til at samvirkeformen får en enda større utbredelse og anerkjennelse. Etter mitt syn representerer denne formen for organisering et nyttig supplement og alternativ til statlig organisering og kapitalbaserte organisasjonsformer. Det er ikke gitt at statlig styring eller privat profittmaksimering er løsningen på alle problemer og utfordringer vi står overfor.

       Samvirkeformen representerer en tredje vei med sin demokratiske, brukerdeltakende og inkluderende karakter. Samvirkeformen kan være egnet på nær sagt alle områder hvor borgere, bedrifter eller offentlige organer kan se seg tjent med å samarbeide for å ivareta felles økonomiske interesser eller for å dekke felles behov. Samvirkelovutvalgets utredning og proposisjonen inneholder en rekke eksempler på områder hvor samvirkeformen kan være egnet - jeg har også lyst til å si - ikke bare når det gjelder medlemmenes behov, men også når det gjelder samfunnets behov i forhold til kulturell utvikling og i forhold til spørsmål om miljø. Bilkollektivene er jo i så måte et godt eksempel, hvor man kan ivareta både menneskets, samfunnets og den globale verdens interesser med hensyn til miljøaspektet. Vi ser at dette er en organisasjonsform som skaper trygghet, forutsigbarhet og god økonomisk styring, men som samtidig ivaretar viktige samfunnsmessige hensyn. Derfor mener jeg at en samvirkelov ikke bare kan betraktes som et sivilrettslig prosjekt, men den bør ses i en større politisk sammenheng.

       Samvirkeloven har en side til sentrale politikkområder som barnehageutbygging. Jeg har nevnt miljø. Jeg nevner velferd, organisering av offentlig virksomhet, kultur osv. En samvirkelov vil f.eks gjøre det enklere å etablere foreldreeide barnehager. I går var flere av oss på besøk i Stallen barnehage i Frognerparken her i Oslo og fikk et veldig levende inntrykk av nettopp det.

       Private Barnehagers Landsforbund sier det slik i sin høringsuttalelse til oss:

       « Forslaget til lov om samvirkeforetak er etter PBLs syn en absolutt nødvendighet, og det eneste overordnede virkemiddel som kan sikre så vel nyetableringer, videre stabil drift, at hensyn til tredjemann blir ivaretatt, og fleksibilitet i form av muligheter til å gjøre strukturelle endringer og omdannelser mv. »

       Med sin vektlegging av behovsdekning, brukernytte og samfunnsansvar har samvirkeformen trekk som harmonerer godt med miljøpolitiske målsettinger, som jeg var inne på i sted. Bilkollektivene i de største byene er kanskje derfor det beste eksemplet på at samvirkeformen kan spille på lag med miljøet.

       Tyngre pleie- og omsorgsoppgaver bør fremdeles være et offentlig ansvar. Men utover dette er det mange oppgaver som med fordel kan organiseres på samvirkebasis. Som eksempel vil jeg trekke fram ULOba, et samvirkeforetak for brukerstyrt personlig assistanse. Dette er et foretak hvor funksjonshemmede får nødvendig hjelp av assistenter som de funksjonshemmede sjøl er arbeidsledere for. Som presidenten sikkert forstår: Vi er langt unna fondsemisjonens tankegang.

       Når Norge nå får sin første alminnelige samvirkelov, er jeg svært glad for at loven har så bred og solid støtte. Det hører til sjeldenhetene at det er så stor enighet om så omfattende lovarbeider. Dette tyder på at det nå er et sterkt ønske om å få vedtatt loven.

       Enkelte har imidlertid kommet med kritiske merknader til lovforslaget. Synspunktene fra mindretallsfraksjonen er illustrerende for noen av de innvendingene som har kommet i forbindelse med lovarbeidet. Til dette er det å si:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ønsker at loven skal åpne for fritt omsettelige andeler, fondsemisjon og ubegrenset kapitalavkastning. Felles for disse forslagene er at de vil gjøre samvirkeforetakene likere kapitalselskapene. Jeg kan ikke se at forslagene vil være i samsvar med de overordnede målsettingene med dette lovarbeidet. Jeg tenker da særlig på ønsket om å legge til rette for samvirkeorganisering og ønsket om å ivareta samvirkeformens egenart. Tvert imot kan forslagene være egnet til å svekke samvirket og fjerne karakteristiske trekk ved samvirke som organisasjonsform. Det er slik at både spørsmålet om fritt omsettelige andeler, fondsemisjon og ubegrenset kapitalavkastning er grundig vurdert i lovprosessen og i lovarbeidet, og i den proposisjonen som ligger til grunn. Regjeringa har foretatt en grundig vurdering av dette.

       Etter mitt syn er det viktig at lovgivningen tilbyr et spekter av organisasjonsformer med ulike kvaliteter og særpreg, slik at aktørene sjøl kan velge hvilken organisasjonsform som er best egnet for deres virksomhet. I et slikt lys vil det være svært uheldig om man utvisker forskjellene mellom samvirkeforetakene og kapitalselskapene og gjennom en samvirkelov får nærmest et « aksjeselskap light ». Skal samvirkeformen framstå som et reelt alternativ for organisering av økonomisk virksomhet, fordrer det at samvirkeformen beholder sine særtrekk. De som måtte ønske de særtrekk som ligger i aksjeselskapslovgivningen, får da den fulle frihet til å velge den type organisasjonsform ved å danne nettopp et aksjeselskap.

       Mindretallsfraksjonen hevder at det ikke er noen prinsipiell forskjell på målsettingen til aksjeselskaper og samvirkeforetak - noe saksordføreren også var inne på - og at det derfor er fullt mulig å drive samvirkeforetak innenfor rammen av organisasjonsformer som ansvarlig selskap og aksjeselskap. Jeg deler ikke dette synet. Både aksjeselskaper og samvirkeforetak har riktignok økonomisk hovedformål, men formålet blir realisert på vidt forskjellige måter. Det er stor forskjell på passiv kapitalplassering og aktiv brukerdeltakelse. Det er jo her kimen til hele samvirkeformen nettopp kommer inn. Spørsmålet ble nærmere drøftet av Samvirkelovutvalget, som konkluderte med at kapitalselskapene egner seg dårlig for utøvelse av kooperativ virksomhet. Å presse samvirkeforetakene inn i kapitalselskapenes regelregime og tenkning, er etter mitt syn en svært dårlig idé.

       Mindretallsfraksjonen har videre hevdet at det innebærer et brudd på likhetsprinsippet at det i vedtektene til et arbeidssamvirke kan fastsettes at medlemmene ved utmelding skal ha krav på en andel av nettoformuen. Jeg gjør oppmerksom på at regelen ikke innebærer en forskjellsbehandling av medlemmene, ettersom alle medlemmene i et arbeidssamvirke vil ha krav på en andel av nettoformuen hvis vedtektene har en slik bestemmelse. Loven legger her opp til likebehandling, ikke forskjellsbehandling.

       Komitemedlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre mener videre at lovforslaget inneholder en rekke uklare bestemmelser. Det må erkjennes at ikke alle bestemmelsene er like skarpt tilskåret. Det har sammenheng med at det ikke alltid lar seg gjøre å formulere krystallklare regler som samtidig leder til rimelige resultater i ethvert tilfelle. Av og til må man ty til skjønnsmessige ord og uttrykk for å ivareta ønsket om konkret rimelighet. Dette er ikke særegent for samvirkeloven. Innholdet i bestemmelsene er dessuten nærmere presisert i lovens forarbeider. Loven ville blitt svært omfattende og lite oversiktlig dersom alle disse presiseringene skulle inntas i lovteksten.

       Mindretallsfraksjonen har understreket at loven ikke må innebære en forverring av konkurransesituasjonen for aktører som konkurrerer med samvirkeforetak. De har foreslått at det skal foretas en evaluering av loven innen tre år etter ikrafttredelsen, og at evalueringen skal omfatte de konkurransemessige effektene. Jeg ser ingen grunn til å gjennomføre en slik evaluering, og vil eventuelt komme tilbake til det i et senere innlegg, da min tid nå er ute.

Presidenten: Presidenten vil seie at den reglementsmessige tida for formiddagens møte er forbi, men Stortinget har tidlegare i dag vedteke at vi skal halde fram til dagens kart er ferdigbehandla.

       Det blir replikkordskifte.

       Jan Arild Ellingsen (FrP) [16:07:32] : Det var en flott høyredreining av justisministeren innledningsvis.

       I dagens utgave av Nationen er det et flott bilde av to tilstedeværende herremenn, nemlig justisministeren og representanten Breen. I intervjuet der sier representanten Breen bl.a følgende om samvirkeloven:

       « Høyresiden anerkjenner ikke det faktum at eiere ikke nødvendigvis må være eiere, men heller medlemmer. »

       Hvis det er en motsetning mellom det å være medlem og det å være eier, blir jeg litt overrasket. Jeg vil også tro at de bøndene i Norge som er eiere og medlemmer i Landbrukssamvirket, vil føle seg overrasket over det. Så jeg vil gjerne høre statsrådens syn. Er det ikke slik, som representanten Lundteigen var inne på, at det at man faktisk er både eier og medlem, er det som er styrken i lovverket, og ikke slik som representanten Breen tilsynelatende uttaler, at det er en motsetning mellom de to?

Statsråd Knut Storberget [16:08:24] : Denne debatten om begreper i forhold til dem som deltar i et samvirke, har ikke utgjort noe problem i lovprosessen. Om man ser på dem som eiere, noe jeg ikke har nevneverdig problem med å gjøre, eller om man ser på dem som aktive deltakere, tror jeg er underordnet de store utfordringene vi står overfor når det gjelder samvirkeforetak. Det som fascinerer meg med samvirke, er at det er knyttet aktiv deltakelse til dem som er involvert i samvirkeforetaket, også i forhold til kroner og øre. Det er ingen passiv kapitalforvaltning.

       Det er det som gjør det så pass stimulerende, for det gir ethvert samfunn gode muligheter til å skape vekst, fornuftig og bærekraftig vekst - ikke bare ut fra profittmaksimering, men også ved at folk har nærhet til og aktivt deltar i den økonomiske styringen. Så får det være opp til alle oss om vi skal definere dem enten som medlemmer eller som eiere. Jeg tror det faktisk er underordnet.

       Når det gjelder spørsmålet om næringspolitikk, er det mange andre tiltak som også representerer Regjeringas næringspolitikk. Det er ikke bare samvirkeloven. Det er f.eks alt hva vi har gjort i forhold til arbeidslivslovene, arbeidstiltak osv.

       Samvirkeformen krever brukermedvirkning. Samvirkeforetakene er ingen investeringsarena i tradisjonell forstand. Eventuelle overskudd tilbakeføres medlemmene. Medlemskap er i utgangspunktet åpent for alle som kvalifiserer til å være med, og som ønsker det. Hovedregelen er at hvert medlem har én stemme på årsmøtet. Nå lovfestes dette.

       Fremskrittspartiets og Høyres anfektelser i forhold til samvirkeloven springer trolig ut av generasjoners mistro til samvirke som eierform. Partienes stadige angrep på landbrukssamvirket er trolig et uttrykk for akkurat det. Jeg er derfor ikke spesielt overrasket over at Fremskrittspartiet og Høyre ikke klarer å frigjøre seg fra andre selskapsformer i forståelsen av samvirkeforetakenes natur. De har åpenbart vanskelig for å fatte at hensikten med et foretak ikke trenger å være størst mulig utbytte for eierne. Det finnes faktisk andre muligheter. Men denne mentale sperren, som for øvrig også gjelder Fremskrittspartiets og Høyres syn på eierskap i sin alminnelighet, gjør at disse partiene holder sitt næringspolitiske blikk festet på selskapenes bunnlinjer - og bare der. Nå klandrer jeg selvfølgelig ikke høyrepartiene for å være opptatt av lønnsomhet. Målet med all næringsvirksomhet er selvfølgelig å skape verdier. Forskjellen ligger i fordelingen av verdiene. I samvirkeforetakene går utbyttet tilbake til medlemmene etter størrelsen på deres omsetning, eller det kan redusere prisen på innsatsen, f.eks i samvirkebarnehager. I aksjeselskapene er det, som kjent, kapitalinnskuddet som er avgjørende for utbyttet. Det er denne prinsipielle forskjellen som av og til gjør det hensiktsmessig å bruke samvirkeformen.

       Så lenge Fremskrittspartiet og Høyre ikke registrerer denne forskjellen, er det egentlig ikke rart at disse partiene setter likhetstegn mellom aksjeselskapers og samvirkeforetaks avkastningskrav. Jeg siterer fra disse partienes merknader i innstillingen:

       « ( ...) uten et avkastningskrav vil det være vanskelig å fatte rasjonelle investeringsbeslutninger. Slik sett er det ingen prinsipiell forskjell på målsettingen til et aksjeselskap og et samvirkeforetak, og for mange aksjeselskap vil man kunne finne de samme målsettinger som de man søker å gjøre særegent for samvirkeforetak. »

       Og videre:

       « Det vil således også være fullt mulig å drive samvirkeforetak innenfor rammen av organisasjonsformer som ansvarlig selskap eller aksjeselskap. »

       Da må jeg nesten spørre: Er Fremskrittspartiet og Høyre i realiteten mot foretak som er organisert på en annen måte, og som har ideelle hensikter? Var det historisk galt av bønder og fiskere å organisere sine interesser i fellesforetak for fredning og omsetning av sine produkter? I dag er jo fiskernes og bøndenes samvirkeforetak en garanti for omsetningen av deres produkter. I det minste måtte vi kunne vente at høyrepartiene erkjenner forbrukersamvirkets historiske betydning for norsk varehandel, og i dag som et nødvendig motstykke til de store matvarekjedenes markedsmakt. Ikke minst det siste er viktig. Vi ser stadig hvordan matvarekjedene utøver sin markedsmakt, og ikke alltid til forbrukernes beste, selv om reklamen av og til foregir dette. Internasjonalt er samvirkeformen like - og om ikke mer - utbredt enn hos oss. Jeg vet ikke om det kan hjelpe for forståelsen til visse partier når jeg nevner at store deler av fransk og italiensk vinomsetning faktisk er kooperativ. Men forholdet er at samvirket er på frammarsj i flere land i Europa, også i vårt naboland Sverige. Jeg tror at samvirkeloven vil bidra til en tilsvarende renessanse hos oss, og samvirket kommer til å bli tatt i bruk på stadig nye områder.

       Torbjørn Hansen (H) [16:17:31] : Jeg vil innledningsvis bemerke at jeg synes representanten Gullvågs innlegg som vanlig gav et lite representativt bilde av Høyres næringspolitikk.

       Jeg vil si i starten at jeg mener det er god næringspolitikk, om enn ikke spesielt revolusjonerende eller grensesprengende, at Odelstinget i dag vedtar egen lov om samvirkeforetak. Samvirke er en særegen måte å organisere virksomhet på. Vi har mange samvirkeorganisasjoner i Norge, og de omfatter store verdier og mange arbeidsplasser innenfor forskjellige bransjer. Derfor er det viktig at samvirkeforetak får en egen lov.

       Årsaken til at jeg tar ordet i denne debatten, er at en del samvirkeforetak og denne loven har en viktig side i forhold til konkurransepolitikk. Konkurranse er viktig i de fleste markeder, og det gjelder også i markeder hvor samvirkeforetakene opererer, enten som små eller mellomstore aktører eller som meget dominerende aktører, som vi ser i noen bransjer. Derfor er det positivt at komiteen i innstillingen understreker viktigheten av at konkurranselovgivning og sektorlovgivning som det klare utgangspunkt er foretaksnøytralt, og at konkurranseloven er et verktøy som brukes uavhengig av selskapsform. Høyre er opptatt av disse prinsippene om likebehandling.

       Formuleringene står dessverre litt i kontrast til det vi har sett innenfor konkurransepolitikken fra denne regjeringen hittil i perioden, hvor særlig samvirkeforetakene ser ut til å ha gode støttespillere i Regjeringen og dermed en spesielt god mulighet til å komme rundt konkurranselovens bestemmelser. Samvirkeforetaket Prior fikk f.eks kjøpe opp og legge ned eggprodusenten Norgården AS, mot Konkurransetilsynets vedtak. Vedtaket ble fattet på et rent politisk grunnlag, av Regjeringen, hvor forklaringen var behovet for å bygge opp en dominerende aktør i forkant av en eventuell WTO-avtale med tilhørende økt importkonkurranse en gang i framtiden. Dette er en begrunnelse som viste seg ikke å være gyldig, ettersom WTO-forhandlingene brøt sammen kort tid senere.

       Jeg mener det er høyst tvilsomt om denne type usikre og teoretiske begrunnelser for å oppnå en dominerende markedsposisjon i Norge ville ha holdt selv med den regjeringen vi har i dag, dersom det ikke handlet om et samvirkeforetak. Samvirkeforetakene Prior og Gilde fikk så fusjonere, mot Konkurransetilsynets vedtak. Landbruksdepartementet har angrepet Konkurransetilsynets vedtak fra 2003 om osteimport, fordi man trodde dette var et problem for samvirkeforetaket TINE.

       Forslaget om å stramme inn regelverket for utenlandsk bearbeiding av norske jordbruksråvarer er innrettet slik at det skal gi landbrukssamvirket en sterkere markedsposisjon. Dette er så begrensende for konkurransen at våre naboland, i tillegg til de norske aktørene som baserer seg på utenlandsk bearbeiding, har reagert kraftig, så kraftig at Regjeringen har gjort retrett på dette feltet, og omleggingen er lagt i skuffen. Behandlingen av de private meieriaktørene Q-meieriene og Synnøve Finden i markedsordningen for melk i forhold til samvirkeforetaket TINE har også vært svært konfliktfylt fram til for noen uker siden.

       Disse eksemplene viser at det er behov for en stor årvåkenhet når det gjelder forholdet mellom samvirkeforetak og konkurransepolitikk. Konkurranse er viktig både for forbrukerne og for næringslivet, uavhengig av hvordan aktørene i bransjen er organisert.

       Regjeringen ser dessverre ikke ut til å overholde de prinsipper om likebehandling av selskapsformer som det pekes på i innstillingen, ei heller når det gjelder skogbruk. Jeg viser i den sammenheng til forskrift som nylig er sendt ut på høring fra Landbruks- og matdepartementet, om konkurransebegrensende virksomhet i skogbruket. Landbruksdepartementet begrunner unntaket fra konkurranseloven med at det er nødvendig for å få utført prioriterte oppgaver. Dette er en konkurransepolitisk særbehandling av samvirkeforetak innen skogbruket som er høyst diskutabel. Det viser seg at kostnadsnivået, bl.a til skogbruksplanlegging, ligger 20-30 % høyere i områder med liten konkurranse, dvs. fylker som Oppland, Telemark, Agder-fylkene, Vestlandet, Trøndelag-fylkene og nordover.

       Skogeiersamvirket har med bakgrunn i sin historie og markedsposisjon bygd opp en betydelig kapitalbase. I dag knyttes en andel av overskuddet fra driften av skogeierandelslagene og avkastningen av samvirkekapitalen til medlemmenes omsetning av trevirke. Denne type kobling av overskuddet fra virksomheten, som da inkluderer kapitalforvaltning, til handelen med trevirke gjør det vanskelig for andre aktører å komme inn i markedet.

       Deler av skogbruksnæringen mener at forslaget til forskrift om unntak fra konkurranseloven for deler av skogbruket begrenser konkurransen. Dette fører igjen til lavere lønnsomhet i enkelte regioner, og dermed også til lavere avvirkning som en viktig politisk målsetting.

       Jeg vil understreke at det er positivt at Odelstinget i dag vedtar en egen samvirkelov. Høyres innvendinger er ikke til sakens hovedinnhold, ei heller til komiteens merknader knyttet til konkurransepolitikk. Innvendingene er til at Regjeringen i sak etter sak ser ut til å forskjellsbehandle samvirkeforetak i forhold til konkurransepolitikken. Det er en politikk som verken forbrukerne, næringslivet eller samfunnet generelt har noe å tjene på. Og jeg håper at dagens vedtak om en ny samvirkelov ikke forsterker disse problemene.

       I dag er det en rekke aktiviteter som er organisert som samvirker, og det er plass til lang flere. Selv har jeg gjennom tidligere virksomhet møtt en rekke unge, flinke folk som ønsker å etablere virksomhet, men som rett og slett synes at aksjeselskap er for risikobetont. Det skal reises kapital, det skal gjøres avtale med revisor; det er i det hele tatt ganske komplisert å komme i gang for de ferskeste entreprenørene.

       Jeg synes vi i dag gjør noe som er skikkelig lurt, og jeg håper selvfølgelig at Stortinget vedtar den nye samvirkeloven. Det er i tråd med SVs ønsker. Loven vil gi samvirkemodellen økte utviklingsmuligheter, og virksomheter som ønsker å vekte andre forhold enn ren profittmaksimering, vil få rammer omkring virksomheten sin som kan dekke andre behov. Samvirkemodellen vil rett og slett la en del virksomheter bli en ærligere utgave av seg selv.

       Så vil jeg si at det er en svært viktig endring når vi nå får satt inn et hinder for at enkeltdeltakere som går ut av samvirkeforetak, kan ta med seg hele andelen av den opparbeidede kapitalen, men kun får med seg ut sitt innskudd. Det gjør at samvirket vil bli mer stabilt, og det vil være et effektivt hinder mot spekulasjon og kortsiktig profitt, som er den rake motsetningen til samvirkemodellens idé.

       Det er to grunner til at loven er viktig og vil få effekter. Den nye loven vil bringe « ordning och reda » i en organisasjonsform som er foretrukket og svært utbredt innen enkelte sektorer, og der reglene i hovedsak gir en lovhjemling for gjeldende rett. Loven vil, direkte og indirekte, bidra til at langt flere i framtiden vil velge samvirkeformen når de etablerer virksomhet, gjerne virksomhet til fordel for fellesskapet, og ikke nødvendigvis til investorenes lommebok. Det synes SV og jeg er veldig positivt.

       Så vil jeg så vidt komme med en kommentar til Torbjørn Hansen. Jeg må bare si at jeg har hørt klagesangen omkring fusjonen mellom Gilde og Prior så mange ganger - og den er tilbakevist så mange ganger - at jeg velger å si at nå har jeg lukket ørene.

       Ingrid Heggø (A) [16:25:44] : Det er veldig bra at vi no får ordna former for ei organisasjonsform som er svært utbreidd innanfor enkelte sektorar. Det har dei fleste sagt her i dag som har hatt ordet, og det er eg sjølvsagt heilt einig i.

       Lova vil direkte og indirekte bidra til at langt fleire i framtida vil velja nettopp samvirkeforma når dei etablerer nye selskap. Lova gjer òg at eit framlegg om den tredje aksjelova, slik Framstegspartiet og Høgre foreslo, etter mitt syn vert endå meir unødvendig. Det var heller ikkje noka støtte for den tredje aksjelova under høyringa, tvert om.

       Arbeidarpartiet var også i den debatten bekymra for alle dei såkalla NUF-ane, noko som alle her veit kva er: norskregistrerte utanlandske føretak. Vi var alle bekymra over den veksten som hadde vore i dessa selskapa. Her er som kjent kravet til aksjekapital svært lågt. Det varierer sjølvsagt frå land til land, men det er svært lågt.

       Denne samvirkelova vil gjera det mogleg for f.eks barnehagar, båtforeiningar o.l. på ein enkel og grei måte å stifta eit selskap utan høg aksjekapital. NUF-ane mista altså fortrinnet sitt her.

       Samvirkelova vil òg bidra til at Noreg no kan koma etter EU, og då spesielt etter Sverige, med å setja sosialøkonomi på dagsordenen.

       Eg synest det er veldig bra at vi får ei lov der det er spleising på bruken, og ikkje profitt, som er hovudmålet. Det er som musikk i våre raud-grøne øyre.

       Thomas Breen (A) [16:27:36] : Aller først vil jeg berolige representanten Ellingsen med at heller ikke jeg skjønte hva jeg hadde sagt i Nationen i dag. Om jeg har sagt noe galt, eller om jeg er sitert feil, er jeg litt usikker på, men jeg kan ta skylden for det. Jeg synes for så vidt det er litt synd at ministeren må bruke replikkordskiftet til å forklare hva jeg har sagt eller ikke sagt.

       Grunnen til at jeg tok ordet nå, var for så vidt at representanten Dørum utfordret oss til å knytte noen kommentarer til forslaget fra Kristelig Folkeparti om fondsemisjon. Det er et spørsmål som komiteen har drøftet mange ganger, og som var et tema i høringsrunden. Det er også slik at det var kun tre av 47 høringsinstanser som hadde gått inn for å tillate fondsemisjon i høringsrunden. Det er noe av bakgrunnen for at Samvirkelovutvalget og Justisdepartementet har foreslått å videreføre hovedregelen for gjeldende rett. Grunnen til det er at fondsemisjon lett kan føre til at andelsinnskuddene blir forrentet i strid med samvirkeprinsippene. Det kan også føre til at de som er medlemmer på et gitt tidspunkt, og som kanskje bare har vært medlemmer i kort tid, kan skaffe seg tilgang til verdier som hovedsakelig er skapt av andre, både eksisterende og tidligere medlemmer.

       Den økonomiske stillingen til foretaket kan dessuten bli alvorlig svekket dersom medlemmene gjennom fondsemisjon kan øke andelsinnskuddene for så å kreve utbetaling av innskuddene i forbindelse med utmelding av foretakene. Hvis vi skulle ha gått inn for å åpne for fondsemisjon, måtte en også ha sett på reglene om utmelding i loven. Til sammenligning vil jeg påpeke at når aksjeselskaper har adgang til å foreta fondsemisjon, må det ses i sammenheng med at aksjeeierne ikke kan melde seg ut av selskapet med rett til å få utbetalt kapitalinnskuddet, slik et medlem av et samvirkeforetak har rett til etter hovedregelen i lovforslagets § 22.

       I et aksjeselskap må en slik uttreden av selskapet følge reglene for kapitalnedsettelse i aksjelovens kapittel 12, som bl.a stiller krav om kreditorvarsel, og det må være dekning for bundet egenkapital. Eventuelle regler om fondsemisjon for samvirkeforetak krever etter min vurdering tilsvarende begrensninger for adgangen til å få tilgang til andelsinnskuddet i forbindelse med utmelding, slik det er for aksjeselskaper. I så fall nærmer imidlertid samvirkeloven seg i så stor grad aksjeselskapsformen at det er grunn til å reise spørsmål om poenget med en samvirkelov i det hele tatt, på lik linje med kapitalkravet, som Høyre og Fremskrittspartiet har jobbet for før i dag. Det er bakgrunnen for at de rød-grønne ikke vil gå inn for en fondsemisjonstanke i samvirkeloven.

       Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:30:30] : Jeg vil først si at i denne saken har justisministeren gjort en svært god jobb. Den historiebeskrivelsen han kom med, er helt dekkende i forhold til Senterpartiets syn.

       Det er viktig med en løpende debatt om veien framover. Ved etablering av et samvirke vet vi at det er andelskapitalen som er egenkapital. Ved videreutvikling av selskapet trengs det sjølsagt mange ganger mer egenkapital, og en kan da tilbakeholde noe overskudd i selskapet, altså ikke dele ut det som er den økonomiske fortjenesten i selskapet, til eierne i form av medlemsnytte. Virkemiddelet er da å tilbakeholde overskuddet i fond, felleseie i selskapet. Svakheten ved det er sjølsagt at eiernes interesse og engasjement i selskapet ikke blir stimulert tilstrekkelig, og derfor har temaet fondsemisjon kommet opp blant samvirkeideologer og samvirketilhengere.

       Som jeg sa i stad, snakker vi om fondsemisjon, ikke nyemisjon. Det er ikke snakk om å hente inn ny kapital til selskapet. Det er spørsmål om å omgjøre kapital, som står i selskapets fond, over til eierne som andelskapital. Altså, ved en fondsemisjon kan en utvide selskapets andelskapital ved overføring av midler fra selskapets fond, og dette kan skje ved at andelseierne får tildelt flere andeler, eller ved forhøyelse av andelenes pålydende.

       Norges Skogeierforbund har i forslag til revitalisering av samvirkeformen sterkt vektlagt at andelseierne også må kunne la et overskudd bli stående i selskapet, for å bygge opp kapital i den verdikjeden som selskapet er en del av, men skal det å la overskudd bli i selskapet være et alternativ for eierne, må de samtidig være sikret at de kan delta i den verdistigninga som dette representerer. Justisministerens svar til komiteen 22. mars bekrefter at dette er en problemstilling som departementet ikke har arbeidet med. Statsråden synes å mene at dersom man innfører adgang til fondsemisjon, vil all egenkapital måtte individualiseres, altså overføres til andelseierne. Slik er det ikke etter Senterpartiets syn nødvendig å gjøre, sjøl om det er konsekvensen av forslaget fra medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet til § 22 fjerde ledd.

       Formålet med en lovbestemmelse om fondsemisjon må være å lage bestemmelser som avveier ulike hensyn mot hverandre. Samvirkeselskapets vedtekter kan f.eks med kvalifisert flertall åpne for fondsemisjon, dersom de felleseide egenkapitalene etter emisjonen utgjør minst 70 % av samlet egenkapital. Dermed sikres selskapet og kreditorene mot for sterk tapping av egenkapital ved utmelding.

       Til slutt: Senterpartiet er ikke medlem av justiskomiteen, men støtter Arbeiderpartiet og SVs merknader og forslag til lovtekst. Innholdet i forslaget til Kristelig Folkeparti, nr. 8, har jeg kommentert ganske grundig, og jeg håper at det kan bli omgjort til et oversendelsesforslag.

       André Oktay Dahl (H) [16:33:53] : For noen år siden hadde jeg den høyst tvilsomme gleden å delta i en banks forstanderskap. Da vi diskuterte fusjonen mellom DnB og Gjensidige NOR, sa en av deltakerne der: Jeg liker egentlig ikke sånne aksjer, jeg.

       Jeg synes nærmest det er rørende å høre enkelte her prate om hvor viktig dette er. Det er et enormt engasjement i forhold til de enkeltpersonene som skal få mulighet til å drive næringsvirksomhet og realisere masse ideelle interesser. Det er vi enig i, men det hadde vært litt greit om man hadde hatt akkurat det samme engasjementet i forhold til de enkeltpersonene, en eller to, som prøver å starte en bedrift, og prøver å få en bedrift - et aksjeselskap - til å overleve, men da med en betegnelse som profittmaksimering.

       Denne profittmaksimeringen, hva er det? Jo, det er faktisk at enkeltpersoner prøver å få det flertallet av bedriftene i Norge som er små og mellomstore, til å overleve, slik at de kan lønne seg selv og lønne sine ansatte. På kjøpet bidrar de faktisk også ganske mye i lokalmiljøet. Jeg synes at neste gang vi behandler forslag om å gjøre det enklere for små og mellomstore bedrifter å overleve - og ikke minst å bli startet - bør vi vise det samme rørende engasjementet og ikke kalle det for profittmaksimering, som man faktisk har gjort her i dag.

       Det var en representant som var inne på at det er så vanskelig å starte et aksjeselskap, og at vi derfor må gjøre det enklere å etablere samvirke. Men grunnen til at det er så vanskelig, er jo at flertallet i denne salen her har avvist nesten alle forslag som ville gjort at enkeltpersoner som ønsker det, kan starte et AS. Da hadde de kanskje ikke måttet gå via London og etablere en NUF, som man var så bekymret for. Man har ikke bidratt på noen som helst måte for å sørge for flertall for den typen forslag.

       Så til slutt, for jeg så at presidenten syntes at debatten snart bør være slutt, skal jeg si noe positivt om samvirke. Jeg har faktisk vurdert det selv. I en alder hvor man er halvveis på vei til pensjonsalder, begynner man også å tenke på at man kanskje havner på et sykehjem en gang. Jeg tenker med skrekk og gru på at man kan bli plassert sammen med en hel haug med mennesker man ikke har lyst til å være sammen med, og kanskje ikke ha gode pleiere. Da er faktisk samvirkeformen noe jeg vil vurdere selv sammen med fire-fem gode venner, vurdere å etablere et samvirke, slik at vi fire-fem kan være sammen - kanskje ikke representanten Breen, men kanskje et par andre, som er enda nærere venner enn representanten Breen - og avslutte livet på den måten. Da tror jeg faktisk samvirkeformen kan være ganske ideell å bruke, og da synes jeg kanskje vi skal avslutte debatten i den ånd at samvirkelovregulering er positivt, men samtidig skulle jeg ønske at man ved neste korsvei viste hakket mer omsorg for de små og mellomstore bedriftene, viste omsorg også for dem som ønsker å etablere et aksjeselskap.

       Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:38:44] : Det er mye en kan høre fra Stortingets talerstol, og det siste er altså at vi nå har fått en ny partipolitisk venn i samvirket. Det er Fremskrittspartiet, og det er gledelig. Fremskrittspartiet har nå ikke noe imot samvirket, en ønsker ikke noe angrep på landbrukssamvirket. Det er da slik at vi framover også kan regne med Fremskrittspartiets støtte for at det skal bli størst mulig oppslutning om landbrukssamvirket, slik at de mange små produsenter dermed kan stå sterkere i forhold til kjeder, som utøver en betydelig markedsmakt.

       Dette er en gledelig utvikling. Senterpartiet vil følge nøye med, og se om dette også gjelder i praksis i sakene som kommer.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

       (Votering, se side 527)