| |
TALERE:
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten også foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
- Det anses vedtatt.
Arne L. Haugen (A) [16:42:46] (ordfører for saken):
Jeg er glad for at regjeringen vår har prioritert arbeidet med å få fram en ny reindriftslov. Det har vært et omfattende arbeid. Etter at næringskomiteen fikk hånd om saken, har vi avholdt et åpent høringsmøte i Alta, og det har vært åpen høring også her i Stortinget.
De mest sentrale endringene i lovforslaget er knyttet til ressursforvaltning, sanksjonsbestemmelser, innføring av sidaer i bestemmelsene om intern organisering, regler for etablering av sidaandeler samt likestillingsmessige forhold.
Utgangspunktet for forslaget til ny reindriftslov er Reindriftslovutvalgets forslag. Erfaringene som er gjort over mange år i forholdet mellom det offentlige og reindriftsnæringen, har vist at vedtak fattet av myndighetene har manglet legitimitet i næringen, og det har gjort at effekten av vedtakene er blitt liten. Dagens lov er også mangelfull i forhold til muligheten for å iverksette tiltak og for å sanksjonere hvis vedtak ikke blir fulgt opp.
Det gjøres det nå noe med. Etter den nye loven skal prosessen med å fastsette reintallet starte nedenfra og opp, ikke ovenfra og ned som i dag. Konkret legges det opp slik at reindriftsdistriktet skal foreslå reintallet, med utgangspunkt i det ressursgrunnlaget som sidaen og distriktet disponerer. Det er viktig å ha klart for seg at det er sidaeierne, altså reineierne sjøl, som sitter i distriktsstyret.
Bestemmelsene for hvordan et for høyt reintall skal reduseres, medfører en vesentlig forbedring i forhold til dagens lov, og den nye loven regulerer detaljert hvordan dette skal skje. Spesielt i Vest-Finnmark har det vært en stor utfordring å tilpasse reintallet til ressursgrunnlaget.
De nye sanksjonsreglene, kombinert med reglene for hvordan et for høyt reintall skal reguleres, gjør at man nå får et langt bedre verktøy for å redusere reintallet. Her er det svært viktig å balansere hensynet til næringsmessig selvstyre med den overordnede plikt og det ansvar som staten har med å sørge for at reintallet ikke overstiger ressursgrunnlaget. Men det er viktig å merke seg at næringen selv nå blir ansvarliggjort på en helt annen måte enn tidligere. Sidaen er ikke bare et arbeidsfellesskap, men også det sentrale grunnlag for tradisjonell bruk av reinbeiteområdene, og disse får nå en sentral rolle.
Dette gjelder i forhold til både representasjon i distriktsstyret og utarbeidelse av beitebruksregler, herunder bestemmelse om reintallet. For å imøtekomme signaler fra reindriftsnæringa har komiteen foreslått å øke antall medlemmer i distriktsstyret dersom særskilte forhold tilsier det.
Inntrykket etter konsultasjonene og høringene er etter mitt syn at Sametinget og NRL slutter seg til mye i denne loven. Det er naturlig at det i siste runde ble mye fokus på de punktene det var uenighet om. Men det er grunn til å understreke at forholdene for reindrifta varierer sterkt fra område til område i landet vårt. Det er utfordringen i forhold til lovverket.
I tillegg til den tradisjonelle samiske reindrifta regulerer loven også forholdet til tamreinlagenes drift.
Sametinget og NRL har påpekt at reindriftsloven må ha en henvisning til ILO-konvensjonen. Komiteen har hatt kontakt med departementet i dette spørsmålet, og det er på en god måte redegjort for hvorfor dette ikke følges opp, og jeg oppfatter at en samlet komite, med unntak av Kristelig Folkeparti, støtter departementets vurdering og konklusjon på dette punktet.
Jeg viser også til at et nytt samerettsutvalg er i arbeid. De utreder bl.a spørsmål rundt den samiske reindriftens arealbruk og rettigheter utenom Finnmark.
Videre er det fra samisk reindriftshold påpekt at de oppfatter reglene rundt reintallfastsetting som overkjøring som ikke ivaretar hensynet til samisk selvstyre. Det er etter min mening det motsatte vi nå gjør, ved å ansvarliggjøre næringen selv på en helt annen måte enn det som blir gjort i gammel lov. En viktig premiss for arbeidet med loven har også vært at reindrifta er avhengig av de biologiske ressursene, og at bruken av disse må være bærekraftig i et langsiktig perspektiv.
For reindrifta haster det nå med å få på plass et lovverk som på en bedre måte enn gammel lov legger til rette for en bærekraftig reindrift. Det må til for at det skal være mulig å nå målsettingen om en økonomisk, økologisk og kulturelt bærekraftig og sunn reindriftsnæring også i framtida.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [16:48:17] : La meg først berømme saksordføreren for et godt arbeid med denne saken. Dernest ønsker jeg å ta opp igjen de forslag som Fremskrittspartiet har fremmet enten sammen med andre eller alene i innstillingen.
Fremskrittspartiet mener også at den foreslåtte nye reindriftsloven er et bedre redskap til å regulere reindriftsnæringen enn det lovverket som man har hatt inntil nå. Det har kommet en del eksempler på at det har vært nødvendig for statlige myndigheter å gå inn og foreta regulering av reindriftsnæringen - det gjelder dette med nedbeiting av vidda i deler av Finnmark, og det er også kommet en del tragiske historier som gjelder dyrevern. Derfor er også Fremskrittspartiet godt fornøyd med at en enstemmig komite har sluttet seg til at vi skal vise til dyrevern og presisere det i § 1 fjerde ledd. Det tror Fremskrittspartiet er viktig. Det er viktig at den presiseringen kom inn i loven.
Spørsmålet er imidlertid om det hjelper å innføre en ny reindriftslov. Det er betydelige avvik mellom virkelighetsforståelsen mellom deler av reindriftsnæringen og statlige myndigheter bl.a når det gjelder behov for å redusere reintallet i deler av Finnmark. Spørsmålet er om næringen vil rette seg etter en ny lov.
Det neste spørsmålet er om staten er tøff nok til å ta i bruk de virkemidler som loven gir adgang til for å redusere reintallet. Vi vet at det er en biologisk katastrofe i Vest-Finnmark. Professor Reidar Elven i herbariesamlingen ved Botanisk museum ved Universitetet i Oslo uttaler følgende til NRK Troms og Finnmark 30. mai 2007:
« Den samiske reindriften skader det biologiske mangfoldet på Finnmarksvidda. Problemet er størrelsen på reinsdyrflokkene. Vinterbeiteområdene i hele indre Finnmark er omtrent ødelagt. »
Han presiserer også at
« Mesteparten av reinlaven allerede er spist opp eller tråkket ned av rein ».
Videre:
« De hardest rammete områdene er allerede ørken. »
Dette sier altså en av landets fremste eksperter på dette.
Det er også helt åpenbart at reinnæringen er en næring som det er veldig vanskelig for storsamfunnet å kontrollere. Det har å gjøre med hele næringens måte å drive på. Det krever et stort kontrollapparat, og det er kostbart å sette et slikt apparat i gang.
Vi tror imidlertid at den årlige reindriftsavtalen vil kunne være et virkemiddel til å redusere reintallet. Det er helt åpenbart at den måten man kanaliserer offentlige midler på inn i en allerede altfor stor reindriftsnæring, er produksjonsdrivende. Et viktig virkemiddel for å kunne redusere antall rein vil derfor være å redusere den offentlige støtten som blir gitt over reindriftsavtalen. Det er ingen hemmelighet at Fremskrittspartiet ønsker å avvikle reindriftsavtalen. Vi har stemt imot reindriftsavtalen, og vi vil også gjøre det igjen i år.
Det er derfor viktig - og det har vi fremmet i et forslag - at det er staten som må gå inn og fastsette reintallet i de forskjellige områdene, ikke distriktsstyret, slik som staten legger opp til. Distriktsstyret består av næringen selv, og det sier seg selv hvilke utfordringer det vil bety når man skal redusere reintallet dramatisk.
Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på at taleren brukte ordet
« svada » i sitt forrige innlegg. Det er ikke et spesielt parlamentarisk
uttrykk, så presidenten er glad for at han ikke brukte det i dette
innlegget, og oppfordrer ham til å fortsette med det.
Petter Løvik (H) [16:54:00] : Eg vil slutte meg
til rosen frå Framstegspartiet til saksordføraren. Dette er ei svært viktig
sak, og eg synest saksordføraren på ein glimrande måte har rydda opp i dei
problemstillingane som har vore, slik at vi har fått ei veldig klar og grei
innstilling frå komiteen.
Når det er sagt, så nokre ord til saka.
Høgre støttar dei endringane som Regjeringa foreslår, og viser til at dei
fleste av desse endringane stammar frå arbeid over lang tid. I hovudsak
stammar forslaga til endringar i lova frå NOU 2001:35 frå
Reindriftslovutvalet.
Det har også vore ein grundig prosess
med å hente inn synspunkt frå reindriftsnæringa gjennom m.a. ei omfattande
høyring og Regjeringas konsultasjonsprosess. Såleis skulle dei fleste ha
fått moglegheit til å kome fram med synspunkt i denne saka.
Eg vil vise til at det no er 15 år
sidan Stortinget sist behandla ei eiga stortingsmelding om reindrift. Høgre
meiner det må utarbeidast ei ny reindriftsmelding på bakgrunn av dei store
endringane som har skjedd i reindrifta sidan den gongen. Det har vore
omfattande endringar på fleire plan: på det økologiske planet med
arealinngrep, tap av beiteland, rovdyrtap og klimaendringar, og på det
rettslege planet med endringar med auka fokus på sedvanerett, ny
reindriftslov og ny reinbeitekonvensjon. Samtidig har det på det økonomiske
planet vore endringar med omlegging av tilskots- og erstatningsordningar.
Desse omfattande endringane på
relativt kort tid meiner vi er grunnlag for å be om ei eiga stortingsmelding
om reindrifta. Reindriftsnæringa har, særleg i Finnmark, utfordringar
knytte til store produksjonsvariasjonar, lave slaktevekter, svært høge
rapporterte rovdyrtap og lav produktivitet. Marknadsmessig er det òg
krevjande å få avsetnad på kjøttet. Avsetnad på produksjonen er viktig for
økonomien i næringa.
Forslaget om ei eiga stortingsmelding
frå Høgre og fleire andre parti er allereie fremja. Eg håpar på brei støtte
til dette forslaget.
Aud Herbjørg Kvalvik (SV) [16:56:44] : Utgangspunktet for Regjeringens reindriftspolitikk finner vi i St.meld.nr.28 (1991-1992), En bærekraftig reindrift. Der heter det at målsettingen for reindriftspolitikken er utvikling av en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift.
Reindriftsloven og den årlige reindriftsavtalen er verktøyet som Stortinget har for å følge opp disse målene i reindriftspolitikken.
Når det nå legges fram et forslag til ny reindriftslov, er det samtidig en erkjennelse av at vi trenger et bedre verktøy, et mer presist redskap for å oppnå målene vi har fastsatt for en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift.
Reindrifta er, i motsetning til husdyrhold, basert på naturlige beiter. Reinen går på ikke-kultivert utmarksareal og må ta til takke med det som naturen til enhver tid byr på av vekster. Været er uforutsigbart, og det betyr at kvaliteten på beitet vil variere mellom sesongene og fra år til år.
Selv om reinen er tilpassingsdyktig med hensyn til ulike typer fôr, er dyrene sårbare for forandringer. Tilstrekkelig fôr er sentralt, og dersom beitene ikke er tilgjengelige for dyrene, f.eks på grunn av is, må dyrene enten flyttes eller tilleggsfôres for at de skal klare seg. Det skjer dessverre at ingen av disse alternativene er gjennomførbare i praksis, med det resultatet at rein blir avmagret og rett og slett sulter. Heldigvis er dette unntaket og ikke regelen. Likevel har det vært viktig for SV å få inn et nytt ledd i § 1 i loven som klart uttrykker nødvendigheten av å sikre forsvarlig dyrevelferd både i og utenfor de samiske reinbeiteområdene.
Driftsresultatet for den enkelte reineier vil svinge i takt med kvaliteten på beiter som flokken disponerer, og det antallet dyr som det produseres på. Her ligger også den største utfordringen for reindriftsnæringen: å få riktig balanse mellom reintall og beitegrunnlag.
Tilgangen på gode og tilstrekkelige beiter er avgjørende, og det er ikke til å legge skjul på at det ofte og i mange områder blir reist kritikk mot næringa for at denne balansen er fraværende. Det stilles spørsmål om reindriftsutøvernes vilje og evne til å tilpasse reintallet til det beitegrunnlaget de faktisk har.
Reindriftsnæringen selv svarer på denne kritikken med å peke på store arealinngrep som storsamfunnet foretar, og økt nærvær av rovdyr som store trusler for næringen, og som de viktigste årsakene til avmagrete dyr, nedgnagde beiter og store tap.
Det er altså sånn at misforholdet mellom reintall og beitegrunnlag i flere områder av landet har vært og er grunnlag for konflikter mellom reindriftsutøverne og den øvrige befolkningen, dvs. storsamfunnet.
Mitt håp er at ny reindriftslov kan bidra til at disse konfliktene kan løses på en god måte, men skal vi lykkes med det, må det være vilje til samarbeid - samarbeid mellom reindriftsutøvere og ikke-reindriftsutøvere, og også samarbeid innad i næringen.
Skal næringen bli økonomisk, økologisk og kulturelt bærekraftig, må vi få til en reindrift der den enkelte utøver oppnår bedre lønnsomhet og bedre resultater. Det vil bare skje gjennom en tilpasning av dyretallet til beitegrunnlaget.
Næringen kan ikke være bekjent av at det i enkelte distrikt har skjedd at det er blitt utbetalt større erstatninger for tap av rein på beite enn det oppnås i oppgjør for innleverte slakt.
Så kunne det være fristende å gå inn på enkeltheter i loven. Det er veldig mange kompliserte ting, og jeg er veldig glad for at vi nå i hvert fall får løftet fram sida som et sentralt begrep. Vi får ansvarliggjort reineierne på en bedre måte. Jeg tror at vi får en løsning som skal være til å leve med.
Jeg synes også det er greit å få sagt at jeg er født i Vest-Finnmark. Jeg er født i Hammerfest. Jeg vokste opp med Aisaroaivi og Sennalandet som bakgården min. Jeg har gått og plukket moltebær der i mange sesonger. Jeg har med egne øyne sett hva som har skjedd i dette området, Vest-Finnmark, og beitedistriktet der - som flere har nevnt. Jeg håper at vi nå skal komme så langt at vi får til en reinnæring, en reindriftsutøvelse som er i takt med naturens forutsetninger.
Ingebrigt S Sørfonn (KrF) [17:01:57] : Kristeleg Folkeparti støttar forslaget til ny reindriftslov, og i tillegg er me med på eit mindretalsforslag som ber Regjeringa om å leggja fram ei eiga stortingsmelding om reindrift våren 2008.
Den gamle reindriftsloven er frå 1978, og det har runne mykje vatn i havet sidan den tida. Hovudinnvendingane mot den gamle loven var at han har ein altfor norsk innfallsvinkel, loven fungerer ikkje tilfredsstillande i ein reindriftssamisk kontekst.
Kristeleg Folkeparti deler den oppfatninga at me skal ha ei reindrift som er økonomisk, økologisk og kulturelt berekraftig, og det skal ho vera òg i eit langsiktig perspektiv.
Kristeleg Folkeparti deler òg det synet at reindrifta i utgangspunktet ikkje skal ha trong for myndigheitenes merksemd gjennom offentlege reguleringar og vedtak. Føresetnaden skal i utgangspunktet vera at dei private aktørane sjølve skal finna fram til fornuftige og langsiktige løysingar. No finst det likevel situasjonar som har ei så sterkt offentleg interesse at det krev tiltak frå myndigheitenes side. Det kan dreia seg om tilfelle som gjeld ressursgrunnlaget. Det kan dreia seg om viktige samfunnsinteresser av ulike slag. Og det kan dreia seg om tilfelle der den interne samhandlinga i reindrifta ikkje fungerer godt nok. Kristeleg Folkeparti meiner at ein i det lovforslaget som ligg føre, har funne fram til ein rimeleg balanse mellom desse ulike hovudføringane.
Når Kristeleg Folkeparti går inn for ei ny stortingsmelding om reindrift og ber om det, har det si årsak i at det er 15 år sidan Stortinget førre gongen behandla ei eiga melding om reindrifta. Det er svært mange forhold som har forandra seg i løpet av desse 15 åra. Eg kan nemna som eksempel arealinngrep, tap av beiteland, rovdyrtap, klimaendringar, produksjonsvariasjonar og omlegging av tilskots- og erstatningsordningane.
På denne bakgrunnen håper eg, sjølv om trua kanskje ikkje er så sterk, at regjeringspartia vil støtta forslaget om ei ny stortingsmelding om reindrift. Det er faktisk trong for ei slik melding.
Statsråd Terje Riis-Johansen [17:04:39] : Dagen i dag er spesiell for reindriften. Den loven som næringa har ventet på lenge, behandles i Odelstinget.
Da Regjeringa tiltrådte høsten 2005, ble det umiddelbart tatt en beslutning om at dette arbeidet skulle prioriteres. Vel et år senere ble forslag til ny lov lagt fram for Stortinget. Jeg tror trygt vi kan si at vi har jobbet effektivt med denne saken, og jeg er glad for å få legge fram dette for Stortinget.
Vi har hatt mange utfordringer i dette lovarbeidet. Det gjelder både prosess og innhold. Som kjent har det vært gjennomført konsultasjoner med Sametinget og NRL. Da vi satte i gang lovprosessen, var den inngåtte konsultasjonsavtalen med Sametinget av relativt ny dato. Dette innebærer at det var svært begrensede erfaringer knyttet til konsultasjoner i forbindelse med lovarbeidet. Ny reindriftslov er faktisk den første loven med vesentlig betydning for samiske forhold som er blitt til etter at konsultasjonsavtalen ble inngått. Derfor måtte man fortløpende vurdere hvordan prosedyrene helt konkret skulle legges opp, og det ble gjort i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Jeg mener det opplegget som ble fulgt, fullt ut tilfredsstiller de forpliktelser som Regjeringa har etter ILO-konvensjon nr. 169 og den inngåtte konsultasjonsavtalen.
Forslaget til ny lov er viktig av flere grunner.
For det første har vi tatt nytt grep med å få en reindrift som er bærekraftig i alle reinbeiteområdene. I mange år har vi hatt problemer med for høyt reintall i deler av Finnmark, og selv om innsatsen for å få dette i balanse må gjøres på mange områder, vil ny reindriftslov bli et langt bedre verktøy enn det dagens lov er. Næringa blir ansvarliggjort på en helt annen måte enn tidligere. Vi vil få et bedre samspill og samarbeid mellom næring og myndigheter, og det tror jeg er nødvendig for at vi skal få et system som fungerer slik at vi når de reindriftspolitiske målene.
For det andre har vi fått langt mer effektive virkemidler som kan settes inn når et for høyt reintall skal reduseres, og jeg vil i den forbindelse vise til reglene om reduksjon i reintall i § 60 samt sanksjonsreglene i kapittel 11.
Dagens lov har vist seg mangelfull og uklar når det gjelder mulighetene for å sanksjonere ved brudd på loven. De nye reglene er en nyvinning både for reindriften selv og for det øvrige samfunnet. Jeg vil påpeke at vi med denne loven har fått et opplegg som ivaretar flere hensyn: økt indre selvstyre for reindriften kombinert med gode muligheter for myndighetene til å ivareta sitt overordnede ansvar for at reindriften er bærekraftig. Selvsagt vil det i visse situasjoner være nødvendig at myndighetene griper inn - både ressursgrunnlaget for reindriftsnæringa og hensynet til øvrige samfunnsinteresser vil kunne kreve det.
I noen tilfeller kan en ressursmessig situasjon være så vanskelig at den må vies særskilt oppmerksomhet. Til slike spesielle situasjoner foreslås en adgang til å gi utfyllende bestemmelser om reintallsfastsettelsen gjennom forskrifter. Gjennom slike forskrifter får man mulighet til å legge opp til et forsterket samarbeid mellom sida, distrikt, myndigheter og forskning når reintallet skal fastsettes. Etter mitt syn er dette en langt bedre måte å ta tak i de spesielt vanskelige situasjonene på enn det som gis gjennom dagens lov. Når vi i tillegg, som forutsatt i proposisjonen, får utviklet objektive og vitenskapelige kriterier som skal være et bedre hjelpemiddel for både næring og myndigheter i prosessen rundt reintallsfastsettelsen, vil den nye loven gi oss et godt utgangspunkt i arbeidet med å få til en bærekraftig reindrift.
Det er lagt opp til at lovens bestemmelser bygger på kulturen og tradisjonene innenfor reindriften. Det er i den sammenheng spesielt viktig og positivt at sidaen, som et viktig element i reindriftssamfunnet, foreslås å få en sentral plass i loven. Sidaen vil være sentral i flere sammenhenger, bl.a ved deltakelse i distriktsstyret, ved utarbeidelsen av beitebruksreglene og ved etablering av nye sidaandeler. Sidaens deltakelse i etablering av nye sidaandeler er for øvrig noe som næringa prioriterer høyt.
Jeg er svært tilfreds med at komiteens flertall har sluttet seg til de prinsippene som departementet har foreslått lagt til grunn i den nye loven. Jeg vil i den forbindelse også få uttrykke min tilfredshet med at Stortinget raskt satte i gang sin behandling av lovforslaget, slik at vi får loven behandlet nå i vår. Det er etter mitt syn viktig at en ny lov trer i kraft så snart som mulig. Regjeringa går inn for å iverksette loven i løpet av kort tid, trolig allerede fra 1. juli i år. Det er mulig, siden vi har valgt en lovteknisk løsning som i liten grad krever utfyllende forskrifter.
Til slutt vil jeg understreke at selv om vi nå får en ny lov på plass, er ikke alle forhold knyttet til reindriften vurdert i denne omgang. Her kan det bl.a vises til forhold vedrørende reindriftens arealbruk og rettigheter. Som det står i proposisjonen, vil de mer grunnleggende, rettighetsmessige spørsmål bli vurdert av det nye Samerettsutvalget. Når Samerettsutvalgets utredning foreligger, vil konklusjonen her kunne gi grunnlag for ytterligere endringer i reindriftsloven.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [17:10:03] : Mange talere her i dag har uttrykt sterk bekymring for situasjonen som gjelder beitearealene på deler av Finnmarksvidda. Statsråden har også tidligere i Stortinget - bl.a da vi behandlet reindriftsavtalen, og i Stortingets spørretime - uttrykt lignende bekymring. Det er helt åpenbart at noe må gjøres, og ganske dramatisk. Det er snakk om at det er så mye som 30.000 rein for mye i Vest-Finnmark. Samtidig avviser næringen mye av denne problemstillingen. Da kunne jeg tenke meg å spørre statsråden hva han konkret vil gjøre for å redusere reintallet i denne delen av Finnmark, med det antallet som jeg her nevnte.
Statsråd Terje Riis-Johansen [17:11:05] : Som jeg brukte store deler av mitt innlegg på å gå igjennom, er jo noe av hovedtanken - og det aller viktigste, når alt kommer til alt - med de endringene som nå gjøres, muligheten for å få til en bedre ressursforvaltning, særlig på Finnmarksvidda, og muligheten til å styre reintallet ved behov.
Vi har gjort det grepet at vi på den ene siden involverer næringa, ved at reintallsutviklinga bygges opp nedenfra, men samtidig gis myndighetene mulighet til å gå inn og styre hvis det viser seg at summen av det som blir gjort lokalt, ikke går i hop i forhold til behovet for å ha en bærekraftig næring. Så jeg mener at det som ligger i loven, er svaret på det som representanten Kielland Asmyhr spør om. I tillegg, som jeg også sa i mitt innlegg, har vi nå også lagt til rette for at vi skal ha et enda bedre vitenskapelig grunnlag for de beslutningene som tas om reintall og bærekraft på spesielt utsatte områder.
Petter Løvik (H) [17:12:11] : Statsråden sa heilt på slutten av innlegget sitt at det er mange sider som ikkje er vurderte i og med det vi vedtek i dag, og det er sjølvsagt mange av oss i opposisjonen veldig einige i. Det er også ein av grunnane til at vi ber om å få ei ny stortingsmelding - 15 år etter den førre. Eg merka meg at statsråden ikkje kommenterte det, så langt eg høyrde, i sitt innlegg.
Berre for å ta eit heilt aktuelt eksempel: Vi kan lese i Aftenposten i dag kva ein professor ved Universitetet i Oslo seier. Han har vore sitert tidlegare i debatten, men i tillegg til det som representanten Kielland Asmyhr refererte, seier den same professoren at skal Finnmarksvidda reddast, må reindrifta leggjast ned i 50-100 år. Det er ganske dramatiske ting, og eg kunne godt ha tenkt meg å utfordre statsråden til å kommentere dette. Men endå viktigare: Er ikkje alle desse tinga, denne usikkerheita, med på å understreke behovet for ei ny stortingsmelding?
Statsråd Terje Riis-Johansen [17:13:26] : Det var to måter jeg kunne angripe utfordringene knyttet til disse spørsmålene på da vi startet opp i regjering i 2005. Den ene var å sette i gang et langsiktig arbeid, f.eks en melding, som hadde endt ut i en del målsettinger. Den andre var å sette i gang et konkret arbeid hvor en fikk ting på plass. Etter relativt mange år med noen forsøk, men ikke noen konkrete resultater i form av konkrete endringer i riktig retning av reindriftspolitikken, mente jeg at det viktige nå var å få på plass konkrete endringer i lovs form som bidrar til en riktig utvikling. Det har vi gjort, og det vedtar Odelstinget etter alle solemerker her i dag. Det er bra.
Når det gjelder spørsmålet om en egen stortingsmelding, må jeg bare takke for tilliten. Etter at en del partier her i Stortinget har vært i regjering selv og ikke lagt fram en stortingsmelding om reindriften, synes jeg det er en betydelig tillit som blir tillagt meg og denne regjeringa når det bes om at vi lager en stortingsmelding om disse spørsmålene.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Lars Peder Brekk (Sp) [17:15:06] : Flere av talerne i dag har vært inne på spørsmålet om reintallet, og det vil også jeg komme inn på i mitt innlegg.
I dag kan vi lese et avisoppslag om at en professor ved Universitetet i Oslo mener at full stans i reindriften på Finnmarksvidda i 50-100 år er nødvendig for å redde vidda fra en økologisk katastrofe. Vinterbeitet i indre Finnmark er for en stor del ødelagt. De hardest rammede områdene er blitt til ørken. Reinlaven er spist opp eller tråkket ned av rein, som det sies. Han påpeker at det kan ta opptil 50 år før reinlaven er tilbake. Det mener professoren. Jeg skal ikke si at denne vurderingen er riktig, men det er hevet over enhver tvil at det kreves nye, effektive grep for å holde reintallet nede på et bærekraftig nivå.
Noen av de viktigste endringene i reindriftsloven som vi behandler i dag, er knyttet til ressursforvaltningen. Statlige myndigheter har et ansvar for at reindriftsnæringen opprettholdes på et bærekraftig nivå.
Samtidig er det reindriftsnæringen selv som har den mest grunnleggende interessen i at ressursene i næringen blir forvaltet på en god måte. Den nye loven legger derfor til rette for at næringen selv kan ta et større ansvar for den videre utviklingen av en langsiktig og bærekraftig reindrift.
Reindriften må utvikle seg innenfor naturens tåleevne, slik at nye generasjoner får mulighet til inntekt, og næringen sikres rekruttering i framtida. Det er det avgjørende, og det er det viktigste ved den nye reindriftsloven, slik jeg ser det.
Sametinget har framholdt at reindriftssamene selv i større grad må kunne regulere interne forhold og organisere den daglige driften i tråd med reindriftssamiske sedvaner, tradisjoner og rettsoppfatninger. Dagens lovverk oppleves som å være for norsk, og fungerer ikke godt nok i en reindriftssamisk kontekst.
Et hovedgrep i den nye loven er at samisk kultur og tradisjon skal prege de regulerende strukturene i mye større grad enn etter det gamle lovverket. Næringen gis større selvstyre enn den før har hatt.
Sidaens beitegrunnlag skal fra nå være basis for reintallsfastsettelsen. Senterpartiet mener dette vil gjøre det lettere å få aksept for å få gjennomført en tilpasning i reintallet som sikrer en langsiktig og bærekraftig reindrift. Reindriften har gode forutsetninger for å bidra til vurderingene av hvor stort beitetrykk et område faktisk tåler i et langsiktig perspektiv. En forutsetning for at dette skal føre til et reintall som er i balanse med ressursgrunnlaget, er at det i nødvendig utstrekning er fastsatt grenser mellom reinbeiteområder, distrikter og sidaer, samt beitetider. Der hvor slike rammebetingelser er fastsatt, er det ikke vesentlige problemer med reintallet. Det ser vi bl.a i andre deler av landet der reindriften i større grad er bærekraftig, bl.a i det området jeg kommer fra i landet, Nord-Trøndelag, og Midt-Norge.
Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [17:18:18] : Jeg er redd intensjonene med dagens reindriftslov ikke vil bli oppnådd. Reintallet i Vest-Finnmark er i dag altfor høyt, og det må igangsettes langt mer drastiske tiltak enn hva man i denne proposisjonen tar til orde for. Dagens situasjon tilsier at det sannsynligvis er over 30.000 dyr for mye i Vest-Finnmark. Det burde være rimelig enkelt å forstå at næringen selv ikke er den rette til å kunne bestemme over antall dyr.
Det kan nevnes at slaktevekten på en årskalv i Øst-Finnmark i mange tilfeller er like høy som den er for en halvannetåring i Vest-Finnmark. Dyretragedier skjer hver eneste dag, og økologien er meget langt unna å være i balanse.
Vi kan snu det på hodet. Hvordan ville situasjonen blitt innen fiskeriene hvis fiskerne selv skulle bestemme kvoteuttak? Det er en årsak til og erfaringer som gjør at havforskere blir brukt som et objektivt organ. Et slikt objektivt organ burde også være på plass vedrørende reinforvaltningen, hvis Regjeringen ønsker det den sier om en bærekraftig næring som ivaretar økologien og hindrer dyretragedier. Man burde, spesielt i Vest-Finnmark, legge om dagens nomadiske drift til en stasjonær drift. Dagens nomadiske drift gjør at slaktevekten blir lavere, og det blir mye høyere driftsutgifter.
Det er ressurskrevende for både dyr og næring å flytte 15-20 mil to ganger i året. Det kan nevnes at næringen selv hevder at nomadisk drift krever ca 2.000 dyr for at en familie skal kunne klare seg godt. Ved stasjonær drift kreves det under halvparten. Når antall dyr er det største problemet, burde det være innlysende at tiltak som er gjennomført i både Sverige og Finland med stasjonær drift, også må gjennomføres i Norge.
Så vet vi at det medfører et merarbeid i forhold til mating vinterstid. Men hvis det er prisen å betale, er det mye bedre å mate noe vinterstid enn å forandre vestvidda til en høyfjellsørken som knapt noen kan leve av.
Det er en meget viktig sak vi har foran oss her i dag. Det er slik at Stortinget i en årrekke har vedtatt hvor stort antallet dyr skal være i Finnmark. Det har aldri blitt fulgt opp. La oss håpe at det er større vilje til å følge opp dette denne gangen.
Arne L. Haugen (A) [17:21:28] : Avslutningsvis i debatten vil jeg gjerne gi uttrykk for tilfredshet med at det er bred enighet her i Odelstinget om den reindriftsloven som nå synes å bli vedtatt.
Fremskrittspartiet har en noe annen tilnærming enn de andre partiene, men jeg tror det er veldig bra at det ellers er stor enighet om det lovforslaget som vi nå vedtar. Jeg har tro på at loven blir et tjenlig virkemiddel for næringen og forvaltningsmyndighetene, slik at det kan utvikles en næring som fullt ut bygger opp om de målsettinger Regjeringen har om en økologisk og økonomisk bærekraftig reindriftsnæring.
Bare to merknader til. Opposisjonen fremmer forslag om å pålegge Regjeringen å legge fram en stortingsmelding om reindrift innen våren 2008. Det blir ikke støttet av regjeringsfraksjonen. Vi har fått på plass finnmarksloven. Nå får vi en ny reindriftslov. Samerettsutvalget er i gang med å utrede samiske rettigheter til beite og vann også utenfor Finnmark. Vi mener vi må få denne utredningen på bordet og behandle den. Da kan det etter mitt syn være hensiktsmessig å vurdere om det bør utarbeides en stortingsmelding om reindrift, ikke nå.
Det andre punktet jeg har lyst til å presisere, gjelder § 2, som gjelder den såkalte trollheimsloven, den loven som åpner for samisk reindrift basert på frivillige beiteavtaler i Trollheimen. Her gjøres det en endring i overskriften ved at begrepet « og omegn » tas inn, siden det er en mer dekkende betegnelse for de faktiske forhold. Det har hele tiden vært en forutsetning for lovregulert tamreindrift i Trollheimen at det forelå et avtalegrunnlag for vinterbeite utenfor Trollheimen, derfor denne tilføyelsen. Det ligger ikke i dette noe signal om geografisk ekspansjon av den reindriften som i dag drives i Trollheimen med tilliggende vinterbeiteområde.
Som saksordfører vil jeg for øvrig takke komiteen for en ryddig og god prosess og for en saklig og grei debatt her i dag.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 557)