| |
TALERE:
Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
- Dette anses vedtatt.
Presidenten har fått antydninger om at dette kan bli en kort debatt.
Hans Olav Syversen (KrF) [14:35:27] : Den proposisjonen vi i dag behandler, innebærer rett til utvidet barnetrygd når den ene forelderen er i fengsel, er lenge i varetekt eller er dømt til forvaring og tvangsplassering i psykisk helsevern eller omsorg.
Det er rundt ett år siden det var en grundig interpellasjonsdebatt i denne salen om hva vi i fellesskap kunne bidra med for å gjøre situasjonen for fangers barn bedre. Barne- og likestillingsministeren lovte i den forbindelse å se på den økonomiske situasjonen for forelderen som blir igjen alene med barn fordi ektefellen eller samboeren kommer i fengsel. Barne- og likestillingsministeren har fulgt opp med den proposisjonen vi i dag behandler.
En samlet komite er tilfreds med at rett til utvidet barnetrygd vil gjelde både når den ene forelderen er i fengsel, når den ene forelderen er dømt til forvaring, og ved tvangsoverføring til psykisk helsevern eller omsorg og den dømte forelderen av den grunn ikke kan bo sammen med ektefellen eller samboeren. Vi er også tilfreds med at ordningen ikke behovsprøves. Det harmonerer med barnetrygdlovens øvrige bestemmelser om at barnetrygd gis uten behovsprøving.
Den justispolitiske debatten fokuserer ofte på gjerningspersonen, på skyld, på straffens lengde samt på offerets situasjon og rettigheter. En gruppe av ofre for kriminalitet som får liten eller ingen oppmerksomhet, er fangers barn og nære familie. Disse opplever det i mange tilfeller som vanskelig at en far, en mor eller et barn dømmes for kriminalitet og må i fengsel. Det er derfor særlig grunn til å fokusere på situasjonen til fangers barn. Dette er barn som kan oppleve savn, depresjoner, psykososiale plager, angst og mobbing. Kristelig Folkeparti - og jeg vil tro også hele komiteen - mener denne gruppen barn bør gis særlig oppmerksomhet både under soningen, ved løslatelse og ved spørsmål om eventuell utvisning av lovbryteren.
Forskningsstiftelsen Fafo gjennomførte i 2004 en levekårsundersøkelse blant innsatte. Undersøkelsen slo fast at fire av ti innsatte befinner seg under fattigdomsgrensen og generelt sett har langt lavere bruttoinntekt enn befolkningen for øvrig. Over halvparten av de innsatte har også barn.
Fafos undersøkelse tyder på at barn av innsatte er en gruppe barn som ofte har det vanskelig, ikke bare rent menneskelig, men også økonomisk. Rett til utvidet barnetrygd for disse barna vil også være en del av innsatsen overfor barn som lever i fattigdom.
En samlet komite er videre enige om at rett til utvidet barnetrygd oppstår fra det tidspunkt soningen starter. Komiteen er imidlertid uenige om hvor lenge den ene forelderen må sone for at den andre skal få rett til utvidet barnetrygd. Regjeringspartiene mener dommen må innebære fengsling uten vilkår i minst seks måneder for at retten til utvidet barnetrygd skal inntre, mens de øvrige partier mener nedre grense bør settes til tre måneder.
Det har aldri vært meningen at gjerningspersonens familie skal straffes for ugjerningen som er begått. Vi er derfor glad for at det er enighet om at samfunnet bør stille opp for fangers pårørende som for andre aleneforeldre.
Jeg er glad for det forslaget som vedtas i dag, og anbefaler innstillingen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se nedenfor)