| |
TALERE:
Per-Willy Amundsen (FrP) [14:14:27] (ordfører for saken):
Denne saken handler om mindre endringer i introduksjonsloven. Det er tre paragrafer som foreslås endret. Det er § 12 annet ledd, som er en bestemmelse som regulerer hvilke ytelser utbetalt av Arbeids- og velferdsetaten som skal tilkomme kommunen når deltakere i introduksjonsprogram deltar i tiltak i regi av Arbeids- og velferdsetaten.
Det er også to endringer i § 23. § 23 tredje ledd første punktum innebærer at det blir adgang til å benytte et nasjonalt personregister for introduksjonsordning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. § 23 tredje ledd tredje punktum innebærer at det blir adgang til å registrere opplysninger om norskopplæring for asylsøkere i dette registeret.
Det er en samlet komite som står bak tilrådingen. Endringen i § 12 medfører ingen materielle endringer. Endringene i § 23 er for så vidt en naturlig oppfølging av at man fra høsten 2007 skal gi opplæring til personer som søker asyl. Selv om man kan ha delte meninger om det - og det har det vært i Stortinget tidligere - er det en naturlig oppfølging av gjeldende politikk på området.
Fra Fremskrittspartiets side har vi hele tiden understreket at det ikke er naturlig med norskopplæring for asylsøkere, rett og slett fordi de aller fleste som søker asyl, likevel vil bli sendt tilbake til opprinnelseslandet. Vi synes det er spesielt at man skal gi opplæring til disse personene. Selv om man kan hevde - og det blir det ofte gjort - at saksbehandlingstiden er lang, at folk må vente lenge, at det er en tidlig start på integreringen, skyldes det feil ved saksbehandlingstiden. Det blir feil når det tar for lang tid å behandle asylsaker i norsk utlendingsforvaltning, og det er ikke riktig å korrigere dette ved å innføre norskopplæring for asylsøkere.
Fremskrittspartiet støtter lovendringen, fordi vi ser at det er hensiktsmessig, gitt dagens politikk. Det er for øvrig også interessant å merke seg at de tidligere regjeringspartiene, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, som var motstandere av norskopplæring for asylsøkere, åpenbart nå har snudd, i og med at de har en merknad sammen med regjeringspartiene der man mener at det er et godt tiltak å ha norskopplæring for asylsøkere. Her har de tidligere regjeringspartiene åpenbart snudd. Fremskrittspartiet står tydeligvis alene som det eneste partiet som ikke klarer å forstå - det må jeg ærlig si - hvorfor man skal ha norskopplæring for personer som i et større omfang uansett vil bli returnert tilbake til opprinnelseslandet. Det er en merkelig og selvfølgelig feilslått politikk. Man burde heller ha konsentrert seg om å få ned saksbehandlingstiden, ikke legge opp til å integrere personer som uansett skal returneres.
Dette er en mindre lovendring, og det er som sagt en samlet komite som står bak tilrådingen.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [14:18:44] : Jeg gleder meg til den dagen også Fremskrittspartiet forstår at det er bra med språkopplæring i asylmottak.
Det er godt å se at det i dag er et nesten samlet storting, både tidligere og nåværende regjeringspartier, som står sammen og har en nesten helt felles tilråding i innstillingen.
Språk er nøkkelen til fellesskap. Det er nøkkelen til forståelse. Denne lovsaken kom som en konsekvens av at vi ønsker å gi et tilbud også til folk i asylmottakene. Vi ser at det er for mange som sitter der for lenge. Det verste som kan skje, er at folk blir sittende som passive mottakere. Da gjør vi folk til klienter i mottaksperioden.
Det å gi språkopplæring er utelukkende positivt. Vi i flertallet klarer ikke å se det som noe stort problem at en eller annen afghaner eller somalier kan litt norsk når vedkommende blir returnert. Det er ikke noe stort samfunnsproblem, men det kan bli et stort samfunnsproblem når de som sitter i mottak, som skal bli norske og bo i Norge, ikke får noe opplæring i den perioden de sitter i mottak. Vi misbruker da den menneskelige ressursen som de er, hvis vi ikke hjelper dem i gang.
Jeg er glad for at vi får på plass norskopplæringen fra 1. september. Det er en naturlig konsekvens av lovendringen. At vi klarer å få en mer aktiv periode i mottakene, er bra. Gjennom en språkopplæring der kan de komme lettere ut i arbeidslivet og lettere ut i det samfunnet de skal bo i.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, sjå side 613)
Berit Brørby gjeninntok her presidentplassen.