Sak nr. 4
Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om lov om endringar i opplæringslova og friskolelova (Innst.O.nr.87 (2006-2007), jf. Ot.prp.nr.41 (2006-2007))

TALERE:

       Lena Jensen (SV) [21:25:43]
(ordfører for saken):

       Jeg vil først og fremst takke komiteen for godt samarbeid og et godt stykke arbeid med denne loven. Siden jeg har så kort tid til å redegjøre for denne saken, som egentlig består av fem saker, vil jeg kun gå inn på de hovedprinsippene som står i de ulike lovene. Jeg ber om at mindretallet redegjør for sine standpunkter, der disse avviker fra flertallets.

       For meg er dette en merkedag. En sak som fra min side var et Dok.nr.8-forslag i forrige stortingsperiode, men som ble nedstemt, blir i dag vedtatt. Vi vedtar i dag lovregulering av reklame i skolen. Barn og unge opplever et stadig sterkere kommersielt kjøpepress, og mer og mer reklame blir rettet mot de unge. Barn og unge har behov for en arena der de ikke blir utsatt for reklame.

       Den lovreguleringen som i dag blir vedtatt, pålegger skoleeier en plikt til å sørge for at elevene ikke blir utsatt for reklame som er egnet til å skape kommersielt press, eller som kan endre holdninger, atferd og verdier. Jeg vil også understreke at lovforslaget ikke er ment å ramme bruk av Internett, tv, aviser, blader m.m. som ledd i undervisningen. Bedriftsbesøk og partnerskap mellom skole og lokalt arbeids- og næringsliv blir heller ikke berørt av dette lovforslaget. Dette lovforbudet vil føre til at skoleeier blir nødt til å fokusere på reklame og på det negative presset som elever opplever, og å ha et bevisst forhold til dette. Jeg er veldig glad for at stortingsflertallet ønsker å lovregulere dette.

       Ikke alle partiene støtter en lovregulering og mener at dette er et riktig virkemiddel. Likevel legger hele stortingskomiteen vekt på at skolene har en veldig viktig oppgave når det gjelder å formidle kunnskap og bevisste holdninger til forbruk, kommersialisering og kjøpepress.

       Det er urettferdig at vi ikke har en gratis videregående skole. Det er urettferdig at unge må betale i dyre dommer for å få læremidler som de trenger for å gjennomføre videregående opplæring. Ved å innføre gratis læremidler i videregående skole vil vi oppnå å styrke kvaliteten i skolen og bidra til at alle, uavhengig av sosial bakgrunn, kan få videregående utdanning. Dette er en investering i Norge som kunnskapsnasjon.

       Regjeringen innfører gradvis gratis læremidler i Vg2 fra høsten 2007. Vg3 og Vg1 vil komme etter høsten 2008 og høsten 2009. Loven blir endret - både i opplæringsloven og i privatskoleloven - og skoleeierne har ansvar for å holde elevene med nødvendige trykte og digitale læremidler og nødvendig digitalt utstyr. Skoleeierne bestemmer selv hvordan de vil organisere gratisordningen. I tillegg blir det innført et ikke-behovsprøvd stipend gjennom Statens lånekasse for utdanning, som skal dekke utgifter som elevene har til andre læremidler og nødvendig individuelt utstyr. Det er viktig at elever i videregående opplæring har tilgang på tilfredsstillende IKT-utstyr. Det er skoleeiernes plikt å tilgjengeliggjøre slikt utstyr for elevene, men det er ingen forutsetning for å nå målsettingene i læreplanen at elevene har en egen bærbar PC.

       Vi er veldig positive til at fylkene ønsker å satse på en egen bærbar PC. Dette er mulig, og vi støtter opp om de ordningene som finnes. Dette er mulig innenfor de rammer som proposisjonen gir.

       Stortinget støtter Regjeringens forslag om godkjenning av videregående skoler basert på mellomstatlige avtaler. Stortinget er tilfreds med at Regjeringen ønsker en lovpålagt ordning med ulykkesforsikring som omfatter alle elever. Det er viktig at alle elever er tilfredsstillende forsikret, og at elevene blir behandlet likt i hele landet. Ulykkesforsikring er en sak som har versert både i media og i Stortinget gjentatte ganger. Jeg er veldig glad for at dette forslaget kommer på bordet nå, slik at man får en lik ulykkesforsikring i landet.

       Regjeringen har også et forslag om å styrke yrkesopplæringsnemndas tilknytning til fylkeskommunene, og gir dermed fylkeskommunene verktøy for lettere å kunne tilrettelegge for lærlinger i bedrifter.

       Anna Ljunggren (A) [21:31:00] : Det er ingen tvil om at lufta har gått litt ut av ballongen nå. Vi får se hva vi klarer å gjøre med det.

       Da jeg reiste rundt i valgkamp høsten 2005, var veldig mange opptatt av skole, og spesielt skoleungdom. I hver skoledebatt som jeg deltok i valghøsten, var gratis læremidler og reklame i skolen nøye debattert. En av grunnene til at partiene som i dag er i posisjon, vant mange av skoledebattene rundt på de videregående skolene, var disse to sakene.

       Jeg vet at det er mange elever, ungdomspartier og ungdomsorganisasjoner som er glade i dag. To av de viktigste sakene fra valget i 2005 blir nå lovfestet.

       Gratis læremidler i den videregående skolen har vært en viktig sak for å innføre prinsippet om lik rett til utdanning for alle. I årevis har denne saken vært den viktigste for Arbeiderpartiets ungdomsparti, AUF. Da jeg gikk på Frydenlund videregående skole, var det Trond Giske som var utdannings- og kirkeminister. Da hadde alle trinnene gratis læremidler. Det sparte elevene for store utgifter ved kjøp av lærebøker. I det øyeblikket Høyre inntok departementets kontorer, var alle skolebøkene på en rekke videregående skolene solgt, og en ny kamp for elevorganisasjonene og ungdomspolitikerne var igjen i gang.

       Vi innfører fra høsten av gratis nødvendige trykte og digitale læremidler på videregående, trinn 2. En opptrappingsplan for etter tre år å ha innført gratis læremidler på alle trinnene er nå i gang - dette som en todelt ordning der skoleeier er ansvarlig for å holde elevene med trykte og digitale læremidler, men selv bestemmer hvordan de vil organisere gratisordningen. Det inneføres et ikke-behovsprøvd stipend gjennom Statens lånekasse, som skal være med på å dekke utgifter som elevene har til andre læremidler og nødvendig individuelt utstyr. Det er nå ingen som må gå med lua i handa til rektor for å be om å få ekstra penger for å dekke bøkene, fordi foreldrene ikke har råd til det. Vi får håpe at ordningen - og Regjeringen - fortsetter utover de to årene som er igjen, slik at ordningen blir fast.

       Forslaget om reklame har i likhet med gratis læremidler sin bakgrunn i Soria Moria-erklæringen. Elevene blir daglig bombardert med kommersialisering: i hjemmet, på fritiden og i det offentlige rom. Vi har et ansvar som politikere i størst mulig grad å beskytte våre barn mot det økende kjøpepresset vi ser i samfunnet. Skolen bør være en arena der reklame ikke er en del av undervisningsmaterialet og veggpryden. Det vil i noen tilfeller være vanskelig å skille mellom skadelig reklame og uskadelig reklame. Loven peker på at skjønn kan utøves. Lovforslaget er ikke ment for å hindre skolenes bruk av Internett og aviser som en del av undervisningen. Også partnerskap mellom skoler og lokalt arbeids- og næringsliv vil bli skjermet for lovforslaget, slik som også saksordføreren orienterte om.

       Fremskrittspartiet påpeker i sine merknader at det vil være vanskelig for den enkelte skole å vurdere hvilke reklameprodukter som vil påvirke elevene i større eller mindre grad. Det finnes en rekke tilfeller der det ikke vil være vanskelig å utøve skjønn. En plakat fra Bama i skolekantinen med oppfordring om å spise mer frukt og grønt, og en reklame fra Diesel med bilde av en kul jeans, er to vidt forskjellige ting i mine øyne. Skrekkeksempelet i dette tilfellet er, som i mange andre tilfeller, USA. Der startet Burger King med å henge opp reklameplakater på en barneskole i begynnelsen av 1900-tallet, og det ballet på seg. Diverse skoler ble sponset av Coca-Cola hvis de hang opp reklame rundt omkring i skolebygget. Dette førte igjen til at skolene måtte selge et visst antall Coca-Cola-flasker og andre produkter for å fortsette å ta imot tilskuddet. Slik vil vi ikke ha det.

       Dette lovforslaget er et klart signal til de kommersielle aktørene om å holde seg borte fra barn og ikke se på barn som den største forbrukeren av sine produkter. Vi ønsker ikke en skole som flyter over av reklame. Kommunene har god råd, og det bør ikke være nødvendig for skoler å bli sponset av kommersielle aktører. Derfor er jeg, i likhet med mange av de ungdommene jeg møtte i valgkampen, glad for at vi vedtar endringene i loven i dag.

       Anders Anundsen (FrP) [21:35:39] : La meg først tillate meg å minne representanten Ljunggren om at Arbeiderpartiet stemte imot et forslag fra Fremskrittspartiet om fritt skolemateriell allerede fra høsten 2007. Nå må man altså vente i tre år for å innfri egne løfter. Hvis Arbeiderpartiet hadde støttet Fremskrittspartiets forslag, ville alle elever i videregående skole fått gratis skolemateriell fra høsten av. Det ville de nok vært betydelig mer fornøyd med.

       Denne innstillingen dreier seg om fem ulike saker, og jeg skal konsentrere meg om to av disse.

       Regjeringen foreslår at det skal innføres forbud mot reklame i skolen. Bakgrunnen for regjeringspartienes ønske er å avgrense kommersialiseringen av det offentlige rom. Det er et ganske dramatisk utgangspunkt, for det offentlige rom er langt mer enn offentlig eide skoler, det gjelder også reklame på torg og gater - og det er kanskje et forbud underveis der også. Det får en til å undre seg på hvor dette skal stoppe.

       Mange skoler har verdifulle og nyttige avtaler med næringslivet, f.eks ved at dataselskaper sponser IKT-utstyr til elevene mot en plakat for Dell eller Samsung. Andre skoler får reisesekker med logo, linjaler, skrivesaker m.m. Nå kan dette ta slutt. Det er ingen andre nordiske land som har innført forbud mot reklame på skolen.

       I dag håndteres alle slike spørsmål av ansvarlig rektor ved den enkelte skole eller gjennom egne bestemmelser vedtatt av skoleeier. Fremskrittspartiet har fortsatt tillit til at kommunene og rektorene har like bra evne til å vurdere hva som er fornuftig og nyttig reklame i skolen, og hva som ikke er det. Å vedta unødvendige og upraktiske forbudsbestemmelser ligger utenfor det Fremskrittspartiet vil være med på.

       Det er enighet i komiteen om at det er viktig å sikre elever rettigheter ved skade bedre enn tilfellet er i dag. Regjeringen foreslår derfor at det innføres en egen plikt til å tegne skadeforsikring. Dette er Fremskrittspartiet enig i. Jeg er imidlertid ganske overrasket over at Regjeringen foreslår at plikten til å tegne skadeforsikring for elever skal begrenses til skade som skyldes ulykke. Departementets begrunnelse er i første rekke at det sjelden oppstår sykdom som kan relateres til skadelig eksponering på skolen. Departementet utelukker imidlertid ikke at det kan skje. Elevorganisasjonen mener at sykdommer som rygg- og nakkeplager på grunn av dårlig tilpassede arbeidsplasser, eller astmaplager på grunn av dårlig inneklima, kan være relevante sykdommer som kan utløse forsikringsordning dersom tilstrekkelig årsakssammenheng kan påvises.

       Slik jeg oppfatter departementet, foretar det en vurdering som går ut på at det aldri vil kunne bli påvist noen relevant årsakssammenheng, og derfor er forsikringsdekning unødvendig. Det er en underlig tilnærming til problemstillingen. Justisdepartementet skriver i sitt høringssvar:

       « Vi er noe i tvil om at argumentene om at elever sjelden kan oppleve sykdommer som en følge av skolegangen, eller at forsikringsselskapene kan bli presentert for ufunderte krav, er gode nok for å la forsikringsordningen omfatte kun skader. Det kan kanskje fremstå mindre rimelig at tap som oppstår som følge av skade skal dekkes, men ikke tap som følge av sykdom. At skadefrekvensen er lav, kan anføres som et argument for at de få uheldige bør være beskyttet av forsikring. »

       Jeg synes Knut Storbergets departement har svært gode argumenter, og jeg stusser litt over at kunnskapsministeren og Kunnskapsdepartementet ikke har fulgt opp Justisdepartementets påpekning av denne urimeligheten.

       Da er det godt at Fremskrittspartiet har initiert et forslag om å la kravet til forsikring omfatte tap som følge av både skade og sykdom. I tillegg til at forslaget er i tråd med Justisdepartementets vurderinger, får det også støtte fra en samlet opposisjon. Jeg har håp om at regjeringspartiene vurderer dette en gang til i løpet av debatten, slik at et samlet storting kan gå inn for å styrke elevenes rett til erstatning ved tap i forbindelse med skolegangen, uavhengig av om det har sammenheng med sykdom eller skade.

       Jeg vil følgelig ta opp forslag nr. 1, på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, og forslag nr. 2, på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre.

       Dagrun Eriksen (KrF) [21:45:45] : Kristelig Folkeparti støtter arbeidet for å motarbeide reklame i skolen, bl.a gjennom lovregulering. Selv om reklame i skolen ikke ser ut til å være et stort problem i dag, vet vi at kommersielle aktører vil kunne se et stort marked i skolen. Reklame handler bl.a om en langsiktig strategi for merkevarebygging. Skolen må ikke være en arena for kommersielt press. Skolebøkene må være reklamefrie. Elevene skal ha rett til å bevege seg i et miljø der de ikke utsettes for kommersielt press eller påvirkning. Det er altfor få kommersfrie lommer for barn og unge i deres oppvekst i dag. Skolen må være en sånn arena.

       For Kristelig Folkeparti er det en viktig forutsetning med loven at den ikke begrenser bruken av hjelpemidler som inneholder reklame, som aviser, tidsskrifter, magasiner og spesielt Internett. Dette er viktige hjelpemidler som kan være til stor hjelp og nytte dersom de brukes på riktig måte. Skolen er en viktig arena, og den har en viktig oppgave i å lære elevene å nyttiggjøre seg disse hjelpemidlene på en god måte, med en sunn skepsis. Slik lovforslaget nå foreligger, mener vi det heller ikke begrenser muligheten til samarbeid med lokale bedrifter, kulturelle institusjoner og organisasjoner.

       Lovforslaget inneholder en hjemmel for å gi forskrifter til støtte for det lokale skjønnet. Jeg mener det ikke er tilstrekkelig at det bare blir utarbeidet en rettledning. Kristelig Folkeparti mener derfor at de sentrale retningslinjene for praktisering av loven må få en forskriftsstatus. Jeg tror dette vil gjøre lovverket til et enda bedre redskap for den enkelte lærer og skoleeier for å forhindre reklame og kommersialisering av skolen.

       I lovforslaget foreslår departementet å åpne for at fylkeskommunen kan kreve en egenandel fra elevene for å dekke deler av kostnaden ved kjøp av bærbar pc. Det vises til det årlige ikke-behovsprøvde læremiddelstipendet. Kristelig Folkeparti mener at vi må se på størrelsen på stipendet på nytt nå når dette også skal brukes til pc. Det er grunn til å presisere at Kristelig Folkeparti var enig med Regjeringen i å innføre gratis læremidler i den videregående skolen. Men vi bad - og ber fortsatt - Regjeringen følge utviklingen nøye for å sikre at ordningen ikke blir en ren utlånsordning med mye byråkrati og lite oppdatert materiell.

       Departementet foreslår at sammensetningen av yrkesopplæringsnemnda skal være som tidligere. Kristelig Folkeparti mener imidlertid at denne sammensetningen har en svakhet, og det er at det pedagogiske personalet ikke må være representert. Fylkeskommunen kan inkludere dem, men det er ikke et krav. Vi foreslår at Yrkesopplæringsnemnda skal ha minst én representant for det pedagogiske personalet etter forslag fra lærerorganisasjonene. Det er et krav i loven om at den samlede kompetansen i nemnda skal dekke hele det 4-årige opplæringsløpet både i skole og bedrift. Da mener vi at en må - i tillegg til partene i arbeidslivet og elevene - sikre representasjon fra det pedagogiske personalet i loven.

       Når det gjelder forslaget om ulykkesforsikring, mener Kristelig Folkeparti at det også må kunne innbefatte sykdom som følge av skolegang. Det er viktig for Kristelig Folkeparti at skoler som vil godkjennes etter privatskoleloven, som vedtas senere i dag, får dekket sine utgifter til den type ulykkesforsikring.

       På vegne av Kristelig Folkeparti vil jeg herved ta opp forslag nr. 3, som står i innstillingen.

       For det første: I spørsmålet om lovforbud mot reklame er jeg i sak enig med Høyres representant i at det ikke er noe påtrengende problem. Men jeg har i mange år ment at det som er normativt klokt, kan man også normativt gi uttrykk for også gjennom en lovbestemmelse. Vi har ulike lovbestemmelser i Norge. Vi har noen lovbestemmelser som er normative, og så har vi noen som handler om bot og tvang, for å si det på den måten. Dette er en lovbestemmelse som jeg føler ligger under den normative overskriften. Derfor stemmer Venstre - sammen med flertallet - for det forslaget.

       Når vi først skal ha en slik lovbestemmelse, må det i hvert fall være greit at man kan utarbeide en veileder og trekke forskjellen mellom det som er reklame, og det som er intelligent, klokt samarbeid med f.eks næringsaktiviteter, og som det er lang tradisjon for i norsk skole. Vi har en merknad om det og står her sammen med bl.a. Kristelig Folkeparti.

       Så gjelder det det forslaget som vi har felles med Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, som går på at man ikke bare skal ha en skadeforsikring, men også dekke ved sykdom. Det synes jeg det er godt argumentert for. Vi står for det forslaget, da sammen med mindretallet i komiteen.

       Jeg vil knytte noen korte merknader til yrkesopplæring. Venstre er med på to forslag. Det ene er at det er viktig at Yrkesopplæringsnemndene får en økt betydning. Vi har markert det ved at de også skal rapportere til folkevalgt nivå. Begrunnelsen for at vi er med på det, ligger ikke bare i denne saken, men også videre. Vi er generelt opptatt av å gjenreise en bredere lokal debatt om innholdet i skolen. Vi synes det på mange måter er blitt slik - i hvert fall etter det jeg kan observere gjennom min politiske erfaring gjennom mange, mange år - at ombudsrollen stadig blir mindre og mindre for de folkevalgte. Man delegerer mer og mer fra seg, og veldig mye av det man har delegert, er rett. Men det at man skal ha innsikt i hvordan man finner praktiske løsninger, er helt avgjørende for å bidra til løsningene. Ofte har jeg som politiker lokalt, og også som regjeringsmedlem og i andre sammenhenger, følt at vi nærmest skaper systemer som går på autopilot, og kvaliteten i Norge er veldig god, med mange dyktige fagfolk i systemene våre, både lokalt og nasjonalt. Men hvis ikke politikere tar tilbake noen viktige biter av ombudsrollen, vil man heller ikke kunne gjøre det politiske håndverket som er nødvendig for å få til samarbeid på tvers av etatsgrenser, mellom faggrenser osv. Jeg mener at det er politikk. Det er kanskje en undervurdert del av politikken. Det å sette sammen kulturer hvor folk jobber på tvers og bistår hverandre på den måten, er en viktig del av politikken. Vi har vært inne på det tidligere i dag, og det er min begrunnelse for å stå sammen med Høyre og Fremskrittspartiet om det som gjelder yrkesopplæringsnemnda.

       Når vi står sammen med Kristelig Folkeparti om sammensettingen av nemnda lokalt, er det fordi vi synes det er en selvmotsigelse at man nasjonalt kan ha med bl.a pedagogisk personell, men det er ikke så nødvendig lokalt. Er det slik at man skal ha organer som i praksis skal bli møteplasser mellom de ulike gruppene som er opptatt av jobben, altså både de som er arbeidstakere, arbeidsgivere og skolen, er det veldig viktig at de er representert rundt samme bord. Det er en klassisk norsk modell at man setter folk rundt et bord for å finne praktiske løsninger. Vi synes, til liks med Kristelig Folkeparti, at paragrafen i opplæringsloven som gjelder disse nemndene, også bør ha med et tillegg om at man skal ha med representanter for dem som er tatt med fra vår side i forslaget, bl.a fra pedagogisk personale. Det er en markering av at alle sammen skal være rundt bordet. Det er mulig at det ligger noen indremedisinske avveininger mellom partene i arbeidslivet her. I så fall er det bortenfor min innsikt og jeg vil også si forstand, fordi jeg synes det er viktig at de som hører til, sitter rundt bordet. Derfor er vi sammen med Kristelig Folkeparti om forslag nr. 3 her i dag.

       Med disse merknadene følger vi ellers de forslagene jeg nå har gjort rede for.

       Statsråd Øystein Djupedal [21:54:23] : I Ot.prp.nr.41 (2006-2007) har Regjeringen foreslått ulike endringer i opplæringsloven og friskoleloven. Forslagene gjelder lovregulering av reklame i skolen, lovregulering av skoleeiers ansvar for å holde elevene med nødvendige trykte og digitale læremidler i videregående opplæring, en ny bestemmelse om godkjenning av videregående skoler basert på mellomstatlige avtaler, en ny bestemmelse om kollektiv ulykkesforsikring samt endringer i opplæringslovens bestemmelser om fag- og yrkesopplæringen.

       Bakgrunnen for forslaget om lovregulering av reklame i skolen er Regjeringens uttalte mål i Soria Moria-erklæringen om å motarbeide kommersialisering av undervisningssektoren og å begrense kommersialiseringen av det offentlige rom. Den nye lovbestemmelsen sier at skoleeier skal sørge for at elevene ikke utsettes for reklame som er egnet til å skape kommersielt press, eller som i stor grad kan påvirke holdninger, atferd og verdier. Forslaget innebærer at skoleeier må utøve skjønn i det konkrete tilfellet. Jeg mener at skoleeiere, skoleledere og lærere er de nærmeste til å vurdere hva som er uønsket og skadelig påvirkning. Men for å bidra til at skjønnet ikke skal bli vilkårlig, mener jeg at lovbestemmelsen bør suppleres med en veileder om reklame, sponsing og andre salgsfremmende tiltak i skolen. Veilederen vil kunne gi retningslinjer og få en viktig funksjon ved praktiseringen av bestemmelsen. For at veilederen skal bli god og fungere etter hensikten, vil jeg invitere skoleeiere, forbrukermyndigheter, interesseorganisasjoner, reklamebransje og næringslivet til en dialog i forbindelse med arbeidet med å lage veilederen.

       I budsjettet for 2007 fulgte Regjeringen opp Soria Moria-erklæringens mål om gratis læremidler for elever i den videregående skolen. Derfor foreslår vi nå at det lovfestes i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeier har ansvaret for å holde elever i videregående opplæring med nødvendige trykte og digitale læremidler og digitalt utstyr. Noen skoleeiere vil velge å gjøre bærbar - eller personlig pc obligatorisk i skolearbeidet. Da må det kunne forutsettes at pc-en utnyttes slik at den erstatter tradisjonelle trykte læremidler og behovet for stasjonære pc-er på skolen. Dette vil kunne gi skoleeier en innsparing som må inngå i finansieringen av bærbare pc-er. Samtidig vil også elever, dersom de får en egen bærbar pc, kunne spare utgifter til kalkulator, kladdebøker o.l. Det er derfor foreslått å åpne for at skoleeier kan kreve en viss egenandel fra eleven for å dekke deler av kostnaden ved en bærbar pc. Muligheten for å kreve en slik egenandel skal forutsette at elevene vil ha en innsparing knyttet til utgifter til annet individuelt utstyr, og at eleven får beholde pc-en etter videregående skole. Jeg viser for øvrig til proposisjonen om de øvrige forhold rundt dette.

       Regjeringen foreslår en bestemmelse i opplæringsloven som åpner for godkjenning av videregående skoler basert på mellomstatlige avtaler. En offentlig godkjenning innebærer bl.a at skolene kan sette standpunktkarakterer og utstede norsk vitnemål for fullført og bestått videregående opplæring - noe som ikke er mulig innenfor dagens lovverk. I praksis vil dette dreie seg om et begrenset antall skoler, og jeg mener at slike skoler vil kunne fremme internasjonalt samarbeid innenfor kultur, språk, utdanning og næringsliv både for norske og utenlandske barn.

       Regjeringen har foreslått en ny bestemmelse i opplæringsloven om plikt for kommuner og fylkeskommuner til å sørge for ulykkesforsikring for elevene. En tilsvarende bestemmelse er foreslått innført i friskoleloven. Alle fylkeskommuner og de fleste kommuner har allerede en slik ordning, men formålet med den nye bestemmelsen er å sørge for at alle elever, uansett bosted, skal ha tilnærmet samme rett til forsikringsdekning ved ulykker. Jeg mener en slik forsikring vil gi trygghet og forutsigbarhet for elever og foreldre hvis uhellet skulle inntreffe.

       Formålet med forslagene til endringer i opplæringslovens bestemmelser om fag- og yrkesopplæring er å bedre kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen gjennom forenkling av bestemmelser og tilpasninger til dagens behov - bl.a knyttet til hvilke oppgaver partene i arbeidslivet skal ha i det offentlige opplæringssystemet regionalt, og hvordan partenes deltakelse skal organiseres. Bakgrunnen for forslaget om endringer i bestemmelser om fag- og yrkesopplæring er bl.a innføring av Kunnskapsløftet.

Statsråd Øystein Djupedal [21:59:48] : Yrkesskadeutvalget som la fram NOU 2004:3 om arbeidsskadeforsikring, har også en avgrensing mot yrkessykdom. Slik som vi vurderer det, er det svært sjelden at det hos skoleelever oppstår sykdom som har sammenheng med skadelig påvirkning på skolen, og som meldes til trygdeetaten som yrkessykdom.

       Elever kommer også sjelden i kontakt med skadestoff eller prosesser egnet til å framkalle sykdom. Vi tar derfor nå det første skrittet for å få en enhetlig forsikringsordning for skoleelever. Det er et betydelig skritt framover. Vi vil fortløpende vurdere om det vil være nødvendig med en utvidelse, men så langt vi i dag ser, skulle det ikke være grunnlag for å si at man har bruk for denne beskyttelsen.

       Vi er også i tvil om dette kan medføre at man da prøver å komme inn under ordningen selv om skaden rent saklig sett ikke har skjedd i skolen, men på en annen arena. Dette er ting vi vil vurdere fortløpende. Vi tar nå et viktig første skritt, og vi registrerer Justisdepartementets og også representanten Eriksen Søreides anmeldte spørsmål, og vil ta det til vurdering.

       Forslaget i proposisjonen om reklame tar selvsagt, som nevnt av flere, utgangspunkt i regjeringserklæringens mål om å motarbeide kommersialisering av skoler og i skolesektoren. Dette er viktig, og det er nødvendig.

       Det blir nå skoleeierens og skoleledelsens plikt å sørge for at elever ikke blir utsatt for reklame som skaper utilbørlig kommersielt press, og som i stor grad kan påvirke holdninger, atferd og verdier, bl.a på skolens område, i lærebøker og i andre læremidler, både i grunnskolen og i videregående skole.

       For oss i Senterpartiet er det viktig at bestemmelsen skal være fleksibel, i den forstand at skjønn skal og kan utøves. Det skal bl.a tas hensyn til elevenes alder, og det skal tas hensyn til muligheter for bedriftsbesøk og samarbeidsavtaler. Disse skal ikke rammes, heller ikke bruk av Internett eller bruk av blader mv. som brukes i undervisningen. Denne veilederen som skal utarbeides, er viktig, og den er viktig for at vi skal få en enhetlig praktisering av regelverket.

       For Senterpartiet er det viktig å understreke at samtidig som forslaget skal ivareta det hensynet å skjerme elevene i ulike aldre mot kommersielt press, er det bra at lovforslaget ikke er formulert så kategorisk at det stenger for en fornuftig og skjønnsmessig praktisering, og samtidig gir mulighet for å benytte et bredt spekter av læremidler. Ikke minst er vi opptatt av kontakten og samarbeidet med næringslivet. Det siste er særdeles viktig i en tid der entreprenørskap og gründeropplæring i skolen stadig blir viktigere.

       Entreprenørskap og gründerutdanning er avhengig av et nært og godt samarbeid med næringslivet. Reklameforbudet skal ikke avgrense dette samarbeidet som har basis i elevenes behov for opplæring og undervisning i entreprenørskap og gründerutdanning.

       Diskusjonen om forutsetningen for å ta i bruk pc i skolen er viktig, og mange av talerne i dag har kommet inn på det. Jeg vil kommentere diskusjonen omkring språklig parallellitet mellom nynorsk og bokmål ved utvikling av nytt læremiddel for bruk på pc. Parallellitet mellom nynorsk og bokmål er et krav i trykte læremidler, og for oss i Senterpartiet er det selvsagt slik at dette parallellitetskravet også må gjelde ved utvikling av nytt læremateriell til bruk på pc og andre elektroniske medier som skal brukes i skolen. Dette må følges opp ved utvikling av alt nytt læremateriell uavhengig av hvem som utvikler materiellet - om det er profesjonelle læremiddelaktører eller fylkeskommuner som gjør denne jobben parallelt med at de tar i bruk pc i den videregående skolen til erstatning for trykte media.

       Anna Ljunggren (A) [22:04:43] : Og da var lufta tilbake i ballongen!

       Jeg kan ikke unngå å kommentere representanten Anundsens kommentar til meg. Det er jo merkelig at gratis skolebøker plutselig er blitt så viktig for Fremskrittspartiet. Det har det jo aldri vært tidligere. Fremskrittspartiet som støtteparti til Bondevik-regjeringen var med på å fjerne ordningen. Hvis Fremskrittspartiet var så opptatt av gratis nødvendige trykte og digitale læremidler, burde vel det ha vært en del av forhandlingsgrunnlaget i tre av fire statsbudsjett.

       Representanten Eriksen Søreide viste til at min historie var feil. Det kan hende jeg formulerte meg litt uklart, men Trond Giske stod i spissen for en opptrappingsplan for gratis læremidler, og det førte til at mange elever - inkludert meg selv - fikk en god del gratis bøker. Det som er hovedpoenget, er at Bondevik-regjeringen fjernet ordningen. De 700 mill. kr som representanten Eriksen Søreide viste til, var til et behovsprøvd stipend. Vårt prinsipp er at ingen skal stå med lua i hånda. Derfor innfører vi gratis læremidler til alle.

       Lena Jensen (SV) [22:06:01] : Jeg er veldig glad for at et bredt flertall står bak lovreguleringen av reklame i skolen, og at både Venstre og Kristelig Folkeparti slutter seg til Regjeringens forslag.

       Når representanten fra Høyre tar til inntekt for sitt syn det som Barneombudet sa i høringen, kan jeg ikke få dette til å stemme, fordi Barneombudet støttet opp under den lovgivingen som Regjeringen har foreslått. Men både Barneombudet og Elevorganisasjonen var skeptiske og ønsket en enda strengere lovregulering, fordi de mente at unger var utsatt for så sterkt kommersielt press at man er nødt til å ha en klar og tett lov.

       Når det gjelder skolebøker og også gratis læremidler i videregående opplæring, er jeg veldig overrasket over både Høyres og Fremskrittspartiets angrep på Regjeringen. Dette er en god og en veldig glad sak for alle skoleelevene i Norge. I tillegg til at fylkeskommunen har fått ansvar for gratis læremidler, får alle elevene - absolutt alle - et stipend på opp til 2 600 kr for å dekke utstyr. Dette er veldig nytt.

       Jeg vil kort komme innom vår begrunnelse for at vi ikke går inn på de forslagene som mindretallet har foreslått. Når det gjelder yrkesskadesykdommer, er dette ikke inkludert. Flertallet ber Regjeringen vurdere om man burde utvide denne ordningen. Dette har ikke vært gjenstand for høringer. Det var heller ikke gjenstand for drøftelser i NOU 2004:3, som Yrkesskadeutvalget la fram. Det har heller ikke vært en bred debatt om yrkessykdommer. Hvis man inkluderer yrkessykdommer, kan dette føre til at man vil få mange kompliserte og vanskelige saker. Men vi ber som sagt Regjeringen om å se på om dette er nødvendig i framtiden.

       Så over til yrkesopplæringsnemnda. Vi støtter ikke det forslaget som foreligger fra mindretallet her i dag. Ut fra den lovendringen som Regjeringen nå legger til grunn, har man ikke behov for det. Nå vil det være slik at fylkeskommunen vil ha « hånden på rattet » når det gjelder yrkesopplæringsnemnda. Fylkeskommunen vil være sekretariat for yrkesopplæringsnemnda, og fylkeskommunen vil også få overført ansvar i forhold til lærlinger, noe som vil være veldig viktig.

       Vi har overhodet ikke behov for å gi et rapporteringsforbud, for med denne lovendringen vil det bety at fylkeskommunen og de folkevalgte vil være involvert og vil være med og styre det yrkesopplæringsnemnda vil ta opp i framtiden.

       Anders Anundsen (FrP) [22:09:19] : Jeg synes å registrere en viss slitasje i salen, så jeg skal være så kort som mulig.

       Når representanten Anna Ljunggren spør hvorfor Fremskrittspartiet har blitt så opptatt av gratis læremidler, synes jeg det er riktig å svare på det spørsmålet. Jeg vet ikke hvordan politikk utvikles i Arbeiderpartiet, men i Fremskrittspartiet er det i hvert fall prosesser som leder frem til landsmøtevedtak i forkant av programmer som skal vare i fire år. Fremskrittspartiet har hatt dette som sin etablerte politikk hele denne stortingsperioden og vedtok det i sitt partiprogram i 2004. I stedet for å være opprørt over at Fremskrittspartiet er opptatt av at skoleelever skal få gratis skolemateriell, burde representanten Ljunggren tvert imot være veldig fornøyd med at det er flere som ønsker at elevene på videregående skole skal få fritt skolemateriell.

       Nå er det riktignok slik at Fremskrittspartiet vil ha en raskere gjennomføring og en bedre ordning enn det Arbeiderpartiet og Regjeringen vil ha. Det er kanskje det som irriterer representanten Ljunggren.

       Helt til slutt har jeg bare lyst til å si at jeg er veldig glad for det statsråden sa i replikkordvekslingen med representanten Eriksen Søreide, at han vil ha en løpende vurdering av hvorvidt det vil være riktig og naturlig å inkludere også tap som følge av sykdom i en forsikringsordning. Jeg håper at vi etter en slik løpende vurdering vil få dette tilbake til Stortinget - dersom det skulle vise seg at det er behov for og naturlig å inkludere det, slik opposisjonen mener det er.