Sak nr. 5
Innstilling fra finanskomiteen om lov om Folketrygdfondet (Innst.O.nr.77 (2006-2007), jf. Ot.prp.nr.49 (2006-2007))

       Ulf Leirstein (FrP) [22:14:08]
(ordfører for saken):

       Vi skal nå ta stilling til forslaget om lov om Folketrygdfondet. Finanskomiteen legger fram en enstemmig innstilling knyttet til selve lovforslaget, med unntak av ett område. Det skal jeg komme tilbake til.

       La meg først få presentere bakgrunnen for saken. Folketrygdfondet ble opprettet som et offentlig fond i 1967. Ved etableringen skilte man ikke klart mellom Folketrygdfondet som navnet på fondskapitalen og Folketrygdfondet som navnet på organisasjonen som forvaltet disse midlene. I dag er Folketrygdfondet en statlig kapitalforvalter, og virksomheten er regulert i - og i medhold av - lov om Statens pensjonsfond.

       Regjeringen fremmer i proposisjonen forslag til ny lov om Folketrygdfondet. I proposisjonen bringes det formelle rammeverket for forvaltningen av Statens pensjonsfond - Norge i samsvar med den praksis som har utviklet seg, slik at Folketrygdfondet gjennom egen lov får status som et selvstendig rettssubjekt. Det nye rammeverket representerer en opprydding i regelverket som også vil synliggjøre skillet mellom formuesmassen Statens pensjonsfond - Norge og Folketrygdfondet som forvalter av denne formuesmassen.

       Hovedprinsippene i dagens organisering av Folketrygdfondet videreføres i loven. Det legges ikke opp til endringer i Folketrygdfondets virksomhet og forvaltningen av Statens pensjonsfond - Norge. I arbeidet med å lovforankre de grunnleggende styringsprinsippene for Folketrygdfondet har man imidlertid sett behovet for enkelte endringer, og for å utfylle og presisere gjeldende regelverk i noen grad.

       Så til det området hvor finanskomiteen ikke har kommet til enighet i lovforslaget. Det gjelder forholdet til Riksrevisjonen, og da revisjonen av Folketrygdfondet og ny praksis for denne revisjonen.

       Regjeringen, som også har fått støtte fra finanskomiteens flertall, foreslår at Finansdepartementet skal utpeke en ekstern revisor til å foreta regnskapsrevisjonen av Folketrygdfondet og forvaltningen av Statens pensjonsfond - Norge. Riksrevisjonens oppgaver vil således, etter Regjeringens og flertallets syn, omfatte kontroll av forvaltningen av statens interesser i selskapet, altså selskapskontroll, og kontroll av at Stortingets vedtak og forutsetninger for øvrig er oppfylt, altså forvaltningsrevisjon, jf. lovforslagets § 14 og riksrevisjonsloven.

       Mindretallet i finanskomiteen, Fremskrittspartiets medlemmer, ønsker at Riksrevisjonen skal være Folketrygdfondets revisor i tillegg til de oppgaver Riksrevisjonen har knyttet til kontroll av forvaltningen av statens interesser i selskapet. Fremskrittspartiet mener at det er særdeles viktig å ta hensyn til uttalelsene fra Riksrevisjonen. Riksrevisjonen er konstitusjonelt kontrollorgan for Stortinget, og når Riksrevisjonen mener at en ny ordning, slik som foreslått av Regjeringen, vil kunne svekke Riksrevisjonens og dermed Stortingets kontroll, vil det være viktig at Stortinget tar dette på alvor. Slik Fremskrittspartiet ser det, kan ikke særlovsselskapet Folketrygdfondet automatisk sammenlignes med alle øvrige særlovsselskap i staten. Folketrygdfondet ble opprettet med særskilt formål. Kongen oppnevner medlemmene til styret i Folketrygdfondet. Selskapet er heleid av staten, og det vil ikke være aktuelt med en annen eierform for selskapet. Dermed er Folketrygdfondet i en særstilling, og således er det ikke naturlig at revisjonsbestemmelsene skal være basert på den praksis man har valgt for andre særlovsselskaper.

       For øvrig har det også rett før avgivelse i komiteen kommet et brev fra Redaktørforeningen, der det reises spørsmål knyttet til anvendelse av offentlighetsloven overfor Folketrygdfondet. Flertallet har i merknads form vist til at forskrift om dette skal på høring til berørte parter, og at departementet vil følge opp dette på vanlig måte. Mindretallet ønsker at departementet orienterer Stortinget nærmere om sin holdning til disse spørsmålene i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 før departementet fastsetter ny forskrift.

       Så ønsker jeg å gjøre oppmerksom på en korrigering i forhold til innstillingen vedrørende merknadene knyttet til Redaktørforeningens brev av 29. mai 2007 til komiteen: Fremskrittspartiet skulle i innstillingen ha vært med på de samme merknadene som Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Dette ble meddelt da finanskomiteen avgav innstillingen, men har altså ikke kommet med i den trykte innstillingen.

       Avslutningsvis ønsker jeg å ta opp de forslag som er framsatt av Fremskrittspartiet i innstillingen fra finanskomiteen.

       Så ser vi samtidig at det er et skille mellom Fremskrittspartiet og resten av komiteen i synet på det sentrale spørsmålet om Riksrevisjonen eller ekstern revisor skal forestå revisjonen av særlovsselskapet.

       Flertallet, alle utenom Fremskrittspartiet, slutter opp om Regjeringens forslag om at det skal være ekstern revisor.

       I tillegg er det, som referert, nyanser i merknadene fra flertallet og opposisjonen bestående av Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti når det gjelder offentlighetsloven og bebudet forskrift. Mindretallet vil ha en nærmere orientering om departementets holdning til disse spørsmålene i budsjettet for 2008, før det fastsettes nye forskrifter. Fra flertallets side presiserer vi at det fortsatt skal være stor åpenhet knyttet til forvaltningen av Statens Pensjonsfond - Norge og virksomheten i Folketrygdfondet.

       Flertallet legger til grunn at den bebudede forskriften til Justisdepartementet etter lov av 19. mai 2006 nr. 16 skal ut på en bred høring og behandles i departementet på vanlig måte.

       Det Regjeringen fremmer i denne proposisjonen, vil medføre at det formelle rammeverket for forvaltningen av Statens pensjonsfond - Norge bringes i samsvar med den praksis som har utviklet seg. Det betyr at Folketrygdfondet gjennom egen lov får status som et selvstendig rettssubjekt.

       Folketrygdfondet skal etableres som et særlovsselskap. Det vil etter flertallets mening på en god måte synliggjøre skillet mellom Folketrygdfondet som kapitalforvaltningsorganisasjon og kapitalen, dvs. Statens pensjonsfond - Norge, som organisasjonen forvalter.

       Finansdepartementet skal utpeke ekstern revisor for å foreta regnskapsrevisjon av Folketrygdfondet og forvaltningen av Statens pensjonsfond - Norge.

       Så er det slik, og det vil jeg presisere, at Riksrevisjonens oppgaver skal omfatte kontroll av forvaltningen av statens interesser i selskapet, dvs. selskapskontroll, og kontroll av at Stortingets vedtak og forutsetninger for øvrig er oppfylt gjennom forvaltningsrevisjon.

       Jeg synes finansministerens begrunnelse for forslaget er god, og statsråden har i eget skriv til ulike adressater her i Stortinget ytterligere redegjort for begrunnelsen. Slik jeg ser saken, får vi en ryddig og grei ansvarsdeling mellom Finansdepartementet, Folketrygdfondet og Riksrevisjonen.

       Som eier av særlovsselskapet Folketrygdfondet er det naturlig at departementet utpeker revisor og godkjenner regnskapet. Så er vi etter min mening ved sakens kjerne: Det er Riksrevisjonen som følger opp og kontrollerer Finansdepartementet som forvalter og eier av Statens Pensjonsfond - Norge og Folketrygdfondet.

       Så registrerer jeg de henvendelser som er kommet fra Riksrevisjonen, og de vurderinger de har gjort i forhold til departementets vurdering eller håndtering av saken.

       Etter lovforslagets § 13 kan departementet fastsette bestemmelser om revisjon. Riksrevisjonen skal, som jeg tidligere har redegjort for, ha en viktig rolle knyttet til Finansdepartementet og Folketrygdfondets forvaltning av Statens pensjonsfond - Norge.

       Jeg mener det er ryddig og hensiktsmessig at Riksrevisjonen trekkes inn på en egnet måte i arbeidet med å fastsette eventuelle presiseringer knyttet til revisjon i en slik forskrift, noe også statsråden har presisert skriftlig overfor komiteen. En slik forskrift vil, som statsråden understreker, kunne ivareta behovet for å spesifisere revisjonsoppdraget og kriteriene ytterligere.

       Med dette har vi etter min mening foretatt en opprydding i regelverket som både var nødvendig og faktisk også bringer dette i pakt med hvordan det etter min mening bør være i forhold til Statens pensjonsfond - Norge og Folketrygdfondet.

       Peter Skovholt Gitmark (H) [22:23:40] : Bare et par korte kommentarer. La meg først begynne med å rose saksordføreren for mange gode merknader. Vi ser at åpenhet i forvaltningen er noe et samlet storting mener er fundamentalt, noe som vi ønsker etter beste evne å støtte opp under. For når Folketrygdfondet etableres som særlovsselskap, reiser det forskjellige spørsmål knyttet til anvendelsen av offentlighetsloven i forhold til selskapet.

       Når Redaktørforeningen i brev til finanskomiteen argumenterer sterkt for mer åpenhet, er det verdt å lytte. Jeg er selvsagt klar over at Regjeringen har et selvstendig ansvar - og eneansvar - for å utforme forskrifter. Men brevet fra Redaktørforeningen reiser viktige prinsipielle spørsmål som Stortinget må gis anledning til å ta stilling til og legge eventuelle føringer for. En samlet opposisjon ser det derfor som en selvfølge at departementet orienterer Stortinget om sine holdninger i forhold til disse spørsmålene i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 før departementet fastsetter en ny forskrift.

       Per Olaf Lundteigen (Sp) [22:25:08] : Bare noen korte kommentarer til den nye loven om Folketrygdfondet. Folketrygdfondet får gjennom egen lov nå status som sjølstendig rettssubjekt, og det nye rammeverket representerer en opprydding i regelverket som også vil synliggjøre skillet mellom formuesmassen Statens pensjonsfond - Norge og Folketrygdfondet som forvalter av denne formuesmassen. Senterpartiet er tilfreds med at en får en slik opprydding.

       Forholdet til offentlighetsloven er et tema i innstillinga. Offentlighetsloven gjelder ikke i dag. Justisdepartementet arbeider med utkast til forskrift som skal ut på høring, og spørsmålet om folketrygden og offentlighetsloven skal vurderes i den sammenheng. Senterpartiets syn er at størst mulig åpenhet også bør gjelde i dette spørsmålet, spesielt fordi det her er et offentlig organ som disponerer det norske samfunnets felles sparepenger og er av betydelig interesse for offentligheten.

       Ellers ligger det an til at investeringsstrategien for Folketrygdfondet skal gjennomgås framover, for i samband med etablering av Folketrygdfondet som et særlovsselskap vil jo forvaltninga av Statens pensjonsfond - Norge fra og med 1. januar 2008 måtte endres for å reindyrke investeringsretningslinjene. Departementet fastsetter i dag en investeringsstrategi for Statens Pensjonsfond - Norge i form av overordna plasseringsrammer, mens den mer detaljerte referanseporteføljen for måling av avkastning og risiko fastsettes av Folketrygdfondets styre.

       Regjeringa vil komme tilbake med en referanseportefølje og risikoansvar i forvaltninga i forbindelse med nasjonalbudsjettet for 2008. Senterpartiets holdning er at det må legges særlig vekt på nasjonalt strategisk eierskap i nøkkelbedrifter, samtidig som det tas rimelig hensyn til fondets avkastningskrav.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

       (Votering, se side 697)

       Sigvald Oppebøen Hansen tok her over presidentplassen.