Sak nr. 3
Innstilling fra næringskomiteen om lov om endringar i lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter m.m. (gjennomføring av Den europeiske patentkonvensjonen) (Innst.O.nr.91 (2006-2007), jf. Ot.prp.nr.33 (2006-2007))

TALERE:

       Øyvind Korsberg (FrP) [20:04:52]
(ordfører for saken):

       Saken - gjennomføring av Den europeiske patentkonvensjonen - medfører endring i patentloven. Det er for så vidt bred enighet i komiteen, bortsett fra når det gjelder Kristelig Folkeparti. Jeg vil anta at de redegjør for sitt syn i den grad det er nødvendig. Jeg vil for øvrig også vise til sak nr. 9 i Stortinget tidligere i dag og den debatten vi hadde der om samtykke til ratifikasjon av Den europeiske patentkonvensjonen. Det var en bred, grundig og god debatt, der vi belyste de fleste problemstillinger.

       Det som flertallet i komiteen er opptatt av, er at det er viktig at norsk næringsliv gjennom ratifikasjon får de samme konkurransebetingelser som sine europeiske konkurrenter.

       Fremskrittspartiet og Høyre har to forslag i saken. Jeg har lyst til å redegjøre for disse forslagene.

       Det går på at man ikke innfører særlige nasjonale regler og ordninger som fraviker fra det som er normalordningen for patenter i andre land som har ratifisert konvensjonen. Da er det litt merkelig at Regjeringen foreslår et nytt regelverk som ikke er en forutsetning for å kunne tiltre EPC, og som vil kunne framstå som særlige norske regler. Det vi tenker på her, er forslag om å gi domstolene adgang til å innhente en rådgivende uttalelse fra Den etiske nemnden for patentsaker i § 52. Slik som vi ser det, mener vi det er en regel som kan motvirke en harmonisering av patentretten på europeisk nivå og skape unødig uforutsigbarhet.

       Vi er også opptatt av at konsekvensen av et slikt forslag må utredes nærmere, og ønsker at dette forslaget derfor sendes tilbake til Regjeringen for en grundigere utredning. Det er også noe vi fremmer forslag om. Jeg tar opp dette forslaget.

       Jeg viser også til forslaget i § 52 b om en adgang til administrativ overprøving av patenters gyldighet, en endring utover det som er nødvendig for en tiltredelse av EPC. Slik vi vurderer det, er spørsmålet lite utredet. Det kan ha som konsekvens forlengelse av saker om gyldighet fordi partene vil bringe saker som har vært til administrativ overprøving, videre inn for domstolene. Vi foreslår også å sende det tilbake til Regjeringen for en grundigere utredning, og jeg tar opp det forslaget.

       Jeg skal også benytte anledningen til å korrigere litt i innstillingen. På side 10 i innstillingen skal første ledd som begynner med « Begjæringen skal », ikke være innrykket. Det tilhører andre ledd i § 52 b. Når det gjelder § 52 e, gjelder det samme. Det som står som tredje ledd, hører til andre ledd og skal ikke være innrykket.

       Jeg må også bruke litt tid på å kommentere den prosessen som har vært i komiteen. Den har mildt sagt vært litt uryddig fra regjeringspartiene side. De har ikke overholdt de fristene som komiteen har satt for sitt arbeid. Det har gjort saken vanskelig å håndtere for saksordføreren, rett og slett fordi vi har fått svært kort tid. I noen tilfeller har vi ikke fått tid til å behandle de merknadene som kommer inn. Det mest graverende i så måte er at innstillingen ble endret etter at den var avgitt i komiteen. Jeg går ut fra at regjeringspartiene redegjør for sin måte å behandle denne saken på her i huset, og at de vil komme med forklaring på sine forslag i så måte.

       Eg er glad for at eit stort fleirtal i Stortinget tidlegare i dag har vedteke at Noreg skal slutta seg til Den europeiske patentorganisasjonen, EPO. Denne saka er viktig for norsk næringsliv, som på grunn av aukande internasjonal konkurranse får eit stadig større behov for å verna om sine industrielle rettar. EPO-medlemskap vil gjera norske bedrifter betre i stand til å konkurrera på den europeiske marknaden.

       Som ein konsekvens av at me no sluttar oss til EPO, må det gjerast nokre lovendringar, og det er det me tek stilling til no. Lova slår fast at dersom eit europeisk patent vert påklaga i Noreg med den grunngjevinga at det strir mot offentleg orden og moral, vil det kunna innhentast fråsegner frå Den etiske nemnden for patentsaker. Gjennom lovforslaga vil nemndsordninga og retten til å overprøva patent verta styrkt. Det vert òg føreslått å innføra ei ordning med administrativ overprøving av patent hos Patentstyret, som òg vil gjelda for europeiske patent. Eg er nøgd med at me har gjort desse presiseringane, og meiner me har balansert høvet til nasjonal overprøving med føreseielegheit for næringslivet på ein god måte.

       Me i Arbeidarpartiet er opptekne av god næringspolitikk, og me er opptekne av å ta vare på dei små og mellomstore bedriftene. Difor er me spesielt nøgde med ordninga med administrativ overprøving. Dette er eit verktøy som kan koma dei små og mellomstore bedriftene til gode. Som me har sagt i innstillinga, trur me at lovendringa m.a. vil bety at også dei små aktørane sin rett til å overprøva patent vert styrkt, ved at dei vert gjevne høve til administrativ overprøving.

       Under høyringa kom det fram at enkelte meinte at medlemskap i EPO ville gjera det vanskelegare for Noreg å spela rolla som brubyggjar mellom fattige og rike land. EPO har likevel inga fullmakt til å opptre på vegner av medlemslanda og set ikkje grenser for Noreg si rolle i internasjonale forhandlingar. Den rolla me har hatt i samband med dette, og som me er stolte av, skal òg vidareførast.

       Høgre og Framstegspartiet har òg ein merknad om legemiddel på byttelista. Arbeidarpartiet støttar ikkje denne merknaden. Eit slikt forslag vil få store økonomiske konsekvensar både for folketrygda og for pasientane. Når det er sagt, er det bra at dei nye legemidla har produktpatent, noko dei faktisk har hatt sidan 1992. Det vil seia at det etter kvart berre vil vera produktpatentet som gjeld, i og med at beskyttelsen varer i berre 25 år. Ein liten kommentar til: Poenget med patentsystemet er å oppmuntra til nye oppfinningar, oppfinningar for framtida.

       Avslutningsvis vil eg minna om at omsynet bak patentlovgivinga er å fremja innovasjon i norsk næringsliv. Å oppnå patentrettar er ikkje eit mål i seg sjølv, men det gjev bedriftene eit verktøy som kan leggja grunnlaget for framtidige inntekter. Difor er det bedriftene si evne til å mobilisera og realisera verdiane av ein rett som vert utfordringa.

       Aud Herbjørg Kvalvik (SV) [20:14:00] : Stortinget har tidligere i dag gitt sin tilslutning til å ratifisere Den europeiske patentkonvensjonen og tiltredelse av Revisjonsakten, slik at vi kan bli medlem av Den europeiske patentorganisasjonen EPO. Her i Odelstinget skal vi nå ta stilling til endringer i loven om patenter, som må på plass når vi skal tiltre denne konvensjonen.

       Derfor vil jeg først vise til Soria Moria-erklæringen, hvor vi sa at vi skulle legge til rette for norsk næringsliv gjennom å sikre patentrettigheter på linje med de konkurrentene en møter. Det er vi i ferd med å få til nå. I tillegg vil vi gjøre det både enklere og billigere å få prøvd gyldigheten av patenter.

       SV er godt fornøyd med innstillingen, for det er lagt opp til flere endringer som er svært positive. Noen av dem velger jeg å trekke fram her. Dersom gyldigheten av et patent bringes inn for domstolene, vil den nye lovendringen styrke mulighetene for å få belyst de etiske sidene ved patentet.

       Når vi åpner for adgang for domstolene til å innhente uttalelse fra Den etiske nemnden for patentsaker, legger vi samtidig til rette for en bredere og grundigere avgjørelse i gyldighetssaker for domstolene. Vi vil, ved et norsk EPO-medlemskap, kunne sette til side EPO-patenter som er ugyldige i Norge gjennom norsk domstolsbehandling og administrativ overprøving, dersom patentet kan stride mot offentlig orden og moral, som er de begrepene som brukes.

       Etter Regjeringens lovforslag vil det være opp til Patentstyret og domstolene om nemnda skal bringes inn i en sak. Den etiske nemnden har bare behandlet to saker siden den ble opprettet, og SV ser ikke bort fra at det kunne vært flere saker nemnda kunne vært brakt inn i. Derfor, til forskjell fra Fremskrittspartiet, mener SV det er viktig å legge til rette for at Den etiske nemnden på selvstendig grunnlag kan gå inn i og gi uttalelser om patentsøknader med henvisning til patentloven § 1b. SV vil at denne initiativretten skal gjelde søknader fremmet til det norske Patentstyret og også søknader fremmet til EPO med sikte på gyldighet i Norge.

       Derfor er SV svært godt fornøyd med at flertallet står samlet i henstillingen til Regjeringen om å vurdere å fremme et slikt lovforslag som ivaretar denne viktige saken på en tilfredsstillende måte.

       Som forrige taler sa, ble det under komitehøringen gitt en del viktige innspill til komiteen. Det ble bl.a uttrykt bekymring for om en norsk tiltredelse til Den europeiske patentkonvensjonen vil påvirke vår rolle som pådriver for at utviklingslandenes interesser blir ivaretatt i internasjonale forhandlinger om patentspørsmål. Med bakgrunn i den uttrykte bekymring er det derfor en glede å vise til Justisdepartementets brev som sier at de vektlegger Regjeringens målsetting om at Norge skal spille en aktiv brobyggerrolle mellom OECD-landene og utviklingslandene, og at dette står fast og ikke vil bli påvirket ved tiltredelse til Den europeiske patentkonvensjonen. Det går også fram av Soria Moria-erklæringen, der det står at Norge skal støtte utviklingslandenes krav om reforhandling av avtalen om patentrettigheter.

       Under behandlingen av patentdirektivet ble det innført såkalte avbøtende tiltak. Norge skal være blant de mest restriktive europeiske land når det gjelder oppfinnelseshøyde og patent på genetisk materiale samt blant de ledende land når det gjelder oppfyllelse av Biodiversitetskonvensjonen. Det er viktig for SV at de avbøtende tiltakene følges opp på en slik måte at Regjeringen på basis av erfaringer kan foreslå nødvendige justeringer, slik at tiltakene kan fungere i tråd med intensjonen.

       Til sist vil jeg nevne det arbeidet som gjøres for å få innført obligatoriske krav om opprinnelsesangivelse og sporbarhet i all internasjonal patentrett for biologisk materiale og tradisjonell kunnskap. Dette er svært viktig, og SV mener at dette må på plass. Vi ser at kravet vil støtte FNs konvensjon om biologisk mangfold. Min oppfordring til Regjeringen blir at dette arbeidet prioriteres veldig høyt framover.

       Lars Peder Brekk (Sp) [20:18:17]
(komiteens leder):

       Jeg vil også gi ros til saksordføreren for å ha loset de sakene vi har behandlet tidligere i dag i Stortinget, og denne saken igjennom i komiteen. Det er en komplisert sak, og det er også en sak som utfordrer mange av de politiske partiene.

       Jeg har lyst å kommentere litt av det som saksordføreren nevner omkring Den etiske nemnden, og det saksordføreren mener kan motvirke harmonisering og dermed ta bort noe av intensjonen med lovendringene.

       Det er viktig å ha med seg at forrige regjering og forrige stortingsflertall åpnet for adgang til patent på liv, og det er patent på liv som er en av problemstillingene som er komplisert her. De gjorde det til norsk lov gjennom ratifiseringen av patentdirektivet. De avbøtende tiltakene som samtidig ble vedtatt i Stortinget, skulle være et sikkerhetsnett for etisk kontroversielle saker, og det er viktig at det forutsettes at det fortsatt skal stå ved lag for søknader til det norske Patentstyret.

       Det Senterpartiet og stortingsflertallet ønsker, er en evaluering av hvilken effekt tiltakene har hatt i løpet av perioden de har vært gjeldende, og en ber også Regjeringen foreslå justeringer, slik at tiltakene kan fungere i tråd med intensjonen.

       Som nevnt tidligere i Stortingets møte, er det vel kjent at Senterpartiet er kritisk til avgivelse av nasjonal myndighet på områder av stor samfunnsmessig betydning. Når vi nå aksepterer norsk tilslutning til Den europeiske patentkonvensjonen, har det vært veldig viktig for oss at Justisdepartementet helt entydig har forsikret at det norske Patentstyret og norske domstoler vil kunne kjenne EPO-patenter ugyldig i Norge dersom de strider mot offentlig orden og moral, eller de etiske kodeksene. Vi vil altså fortsatt ha et etisk sikkerhetsnett som kan stoppe kontroversielle patenters gyldighet i Norge, eksempelvis i forhold til grenseland mellom oppdagelser og oppfinnelser i forbindelse med samlebetegnelsen « patent på liv ». Her er vi inne på den diskusjonen som saksordføreren påpekte i sitt innlegg, om at det faktisk er nødvendig å ha et sikkerhetsnett videre, selv om det motvirker harmonisering.

       Det er også viktig å ta med seg at Den etiske nemnden fra nå av skal kunne uttale seg om enkeltsøknader på eget initiativ. I dag får den kun uttale seg om saker den får seg forelagt av Patentstyret. Gjennom de årene nemnda har eksistert, har den kun hatt to saker til behandling. Nemnda skal for framtiden kunne ta for seg både ordinære norske patentsøknader og patenter gitt av EPO. Dette er viktig som ledd i en alminnelig norsk prosess i forhold til overprøving av EPO-patenters gyldighet i Norge.

       Fra Senterpartiets side er det viktig å understreke at klager fra nemnda må veie tungt, og dersom Den etiske nemnden innenfor et fastsatt tidsrom kommer til at et patent ikke bør gis, skal klagen behandles i Patentstyret. Det er en vesentlig styrking av nemndas rolle, og ivaretar de behov vi føler er viktige i forhold til spørsmålet om et etisk sikkerhetsnett og diskusjonen om patent på liv.

       Odelstingsproposisjonen inneholder forslag til nødvendige endringer i patentloven ved norsk tiltredelse til EPC. Dette gjelder regler som slår fast at europeiske patenter som gjelder Norge, får samme virkning her i landet som norske patenter og de nærmere vilkårene for dette. Jeg konstaterer med glede at komiteflertallet støtter disse forslagene, og at vi har fått samlet bredt politisk flertall om hovedlinjene i dette. Det er viktig.

       Proposisjonen og komiteinnstillingen inneholder dessuten to forslag som ikke er en nødvendig konsekvens av tiltredelsen til EPC. Det gjelder forslaget om å åpne for administrativ overprøving av patenter hos Patentstyret og forslaget om å åpne for at domstolene i gyldighetssaker innhenter uttalelse fra Den etiske nemnden for patentsaker, som også saksordføreren har vært inne på. Disse forslagene vil gjelde både i saker om norske patenter og i saker om europeiske patenter som gjelder i Norge.

       Administrativ overprøving hos Patentstyret vil være et alternativ til domstolsbehandling. Ordningen vil gjøre det enklere og billigere å få prøvd patenter - det kan vel endog gå raskere hvis man nøyer seg med den prosessen. Ordningen vil dessuten bidra til å sikre at det restriktive norske synet på patentering av bioteknologiske oppfinnelser og ordningen med en etisk nemnd får effekt for europeiske patenter som gjelder i Norge. Et flertall av høringsinstansene som uttalte seg om dette spørsmålet, inkludert representanter for næringslivet, støttet forslaget. Jeg er glad for at dette forslaget har fått støtte fra flertallet i komiteen. Jeg er for øvrig enig i de justeringene i lovforslaget, § 52 d og § 63, som er foreslått av noe forskjellige flertallskonstellasjoner i komiteen.

       Forslaget om å åpne for at domstolene innhenter en rådgivende uttalelse fra Den etiske nemnden for patentsaker, vil innebære at domstolene får samme mulighet til å belyse de etiske sidene av saken som Patentstyret. Også dette forslaget fikk støtte fra mange instanser under høringen, inkludert enkelte representanter for næringslivet. Jeg er glad for at et flertall i komiteen støtter også dette forslaget.

       Jeg har merket meg at flertallet er bekymret for at det kan være flere saker der Den etiske nemnden burde ha vært brakt inn, og at de ber Regjeringa vurdere å fremme forslag til endringer i patentloven som gjør at nemnda på sjølstendig grunnlag kan gi uttalelser om norske og europeiske patenter i hele patentperioden. Jeg er enig i at det er behov for en slik vurdering, og vil igangsette et slikt arbeid med sikte på at eventuelle endringer kan være på plass senest når de første europeiske patentene får virkning i Norge.

       Jeg ønsker for øvrig å oppklare et forhold i tilknytning til Den etiske nemnden: I oppklaringsbrevet fra Justisdepartementet den 4. juni ble det opplyst at Patentstyret til nå har realitetsavgjort to patentsøknader innenfor det området der patenteringsadgangen ble utvidet ved patentdirektivet. Det ble ikke sagt at begge sakene var forelagt for nemnda. Det er derfor riktig, som det tidligere er blitt opplyst, at nemnda bare har behandlet én sak.

       Jeg har merket meg at et flertall i komiteen ber Regjeringa vurdere hvilken effekt de avbøtende tiltakene i forbindelse med patentdirektivet har hatt på norsk patentpraksis. Jeg er enig i at tiltakene bør gjennomgås med sikte på å klarlegge om de har hatt den tilsiktede virkningen.

       Jeg er glad for at både flertallet og et mindretall i komiteen er opptatt av at Norges brobyggerrolle mellom OECD-landene og utviklingslandene på patentområdet videreføres. Norges muligheter på dette området blir ikke berørt av tiltredelsen til EPC. Regjeringa vil fortsatt prioritere dette arbeidet høyt. Dette gjelder ikke minst arbeidet for å få gjennomslag for Norges forslag om å innføre et obligatorisk krav til opprinnelsesangivelse m.m. for biologisk materiale og tradisjonell kunnskap i alle patentsøknader for slike oppfinnelser som gjelder eller anvender slikt materiale eller kunnskap.

       Jeg registrerer videre at flertallet viser til muligheten for å signalisere et norsk sui generis-regelverk i forbindelse med arbeidet med naturmangfoldloven. Miljøvernministeren er ansvarlig for dette arbeidet, og jeg vil sørge for at hun også blir behørig gjort kjent med dette.

Statsråd Knut Storberget [20:27:28] : Jeg mener faktisk at den mindretallsmerknaden som berører legemidler, ikke er relevant i dette lovarbeidet.

       I den grad man ønsker å gjøre endringer med hensyn til hvordan man har praktisert patentering av legemidler, hører det hjemme i andre debatter enn denne. Vi vedtar nå regelverk som i stor grad også vil sikre at de patentrettigheter og de prosesser rundt patenter som enhver måtte ha, vil ha et generelt godt regelverk og med en internasjonal forankring. De spørsmål som er tatt opp i mindretallsmerknaden vedrørende legemidler, har jo mange sider som er omstridt, og det er ingen tvil om at vi der er politisk uenige.

       Jeg syns jo representanten Eldegard på en god måte viste til noen av begrunnelsene for at vi ikke ønsker å gå inn på en slik merknad - og under enhver omstendighet ikke i en lovprosess av denne art. Det ville medføre store kostnader for både folketrygden og andre. Det ville være unaturlig, etter min mening, å gi en slik rettighet til legemiddelselskaper så lang tid etter 1992. Jeg syns derfor at dette er spørsmål som må reises i en annen sammenheng. Men svaret fra Regjeringas side er jo klart.

       Så eg vil berre gjera kjent, sjølv om det går fram av innstillinga, at Kristeleg Folkeparti kjem til å stemma imot ratifisering.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

       (Votering, se side 727)