| |
Etter at det var ringt til votering i
5 minutter, uttalte Presidenten: Odelstinget går da til
votering.
Presidenten: Under debatten er det
blitt satt fram 21 forslag. Det er For å redusere antall voteringer - om
lag 40 er det, allikevel blir det mange - vil presidenten, etter å ha
konferert med fraksjonslederne i finanskomiteen, foreslå en omforent
voteringsorden. I dette tilfellet vil det bety at hvis
mindretallsforslagene faller, vil forslagsstillerne deretter støtte
innstillingen når det gjelder disse paragrafene. Presidenten vil
understreke den selvfølgelige forutsetning at når partiene aksepterer en
slik voteringspraksis, skal dette ikke bli brukt mot et parti ved en senere
anledning.
Jeg skal gå igjennom hvordan
presidenten har tenkt å foreslå hvordan vi skal votere: - Ingen innvendinger er kommet mot
dette, og det vil bli gått fram slik.
Det voteres da først over forslag nr.
21, fra Venstre. Forslaget lyder:
- forslagene
nr. 1 og 2, fra Christian Tybring-Gjedde på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre
- forslag
nr. 3, fra Christian Tybring-Gjedde på vegne av Fremskrittspartiet og Venstre
- forslag
nr. 4, fra Svein Flåtten på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
- forslagene
nr. 5-14, fra Christian Tybring-Gjedde på vegne av Fremskrittspartiet
- forslagene
nr. 15-18, fra Svein Flåtten på vegne av Høyre og Venstre
- forslag
nr. 19, fra Svein Flåtten på vegne av Høyre
- forslag
nr. 20, fra Hans Olav Syversen på vegne av Kristelig Folkeparti
- forslag
nr. 21, fra Lars Sponheim på vegne av Venstre.
- Det
voteres først over alle mindretallsforslag, hvor vi starter med minste fraksjon.
- Deretter
voteres det over innstillingens forslag til vedtak, hvor vi starter med alle
lover som antas å bli enstemmig vedtatt.
- Videre
voteres det over skatteloven, som vi finner under bokstav L i innstillingen. Her
vil presidenten først ta opp alle paragrafer som ulike fraksjoner ønsker å stemme
imot.
- Så
voteres det over alle paragrafer i skatteloven som antas å bli enstemmig vedtatt.
- Så
voteres det over gjenstående lover, bokstavene I, P og Q, slik at de som ønsker
å stemme imot også her, får anledning til det.
- Til
slutt voteres det over lovens overskrift og loven i sin helhet.
«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:
I
§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:
Fritaket etter første ledd gjelder bare dersom institusjonenes eller organisasjonens totale lønnsutgifter er under 450.000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 45.000 kroner pr. ansatt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2007. »
(Voteringsutskrift kl. 13.49.05)
Presidenten: Det voteres over forslag
nr. 20, fra Kristelig Folkeparti.
Forslaget lyder:
« I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-20 fjerde ledd andre punktum skal lyde:
Fradrag kan gis med inntil 2 350 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av inntektsåret.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007. »
(Voteringsutskrift kl. 13.49.28)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 19, fra Høyre. Forslaget lyder:
« I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-20 fjerde ledd andre punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av inntektsåret.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007. »
(Voteringsutskrift kl. 13.49.58)
Presidenten: Det voteres over
forslagene nr. 15, 16 og 18, fra Høyre og Venstre.
Forslag nr. 15 lyder:
« I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 16-10 tredje ledd første og andre punktum skal lyde:
(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 20.000 kroner pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige 200.000 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007. »
Forslag nr. 16 lyder:
« I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 5-15 annet ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Videre kan departementet gi forskrift om skattefritak for arbeidsgivers dekning av ansattes behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007. »
Forslag nr. 18 lyder:
« I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 5-14 første ledd bokstav a skal lyde:
| a. | Fordelen
settes til differansen mellom den verdien som kan oppnås ved reelt salg av aksjen,
redusert med 20 %, og det den ansatte betaler for aksjen. Den skattefrie fordelen
kan likevel ikke overstige 4 500 kroner pr. inntektsår. |
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007. »
(Voteringsutskrift kl. 13.50.22)
Presidenten: Det voteres over
forslagene nr. 5-14, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 5 lyder:
« I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:
I
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 69.600 kroner. Avgiften må ikke overstige mer enn
25 % av den del av inntekten som overstiger 69.600 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007. »
Forslag nr. 6 lyder:
« I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-32 første ledd første og annet punktum skal lyde:
(1) Minstefradraget fastsettes til et beløp som svarer til 36 % av summen av inntekt som omfattes av § 6-31 første ledd a, c eller d eller annet ledd (lønnsinntekt). Minstefradraget fastsettes til et beløp som svarer til 36 % av summen av inntekt som omfattes av § 6-31 første ledd b (pensjonsinntekt).
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2007. »
Forslag nr. 7 lyder:
« I lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter gjøres følgende endring:
I
§ 4 annet ledd oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft straks. »
Forslag nr. 8 lyder:
« I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-81 Særfradrag for alder og uførhet mv. skal lyde:
(1) Særfradrag for alder gis etter følgende regler:
| a) | Fra og med den måned skattyter fyller 70 år, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1 698 kroner pr. påbegynt måned. Ektefeller har til sammen rett til samme særfradrag som en enslig. |
| b) | Bestemmelsen i a gjelder tilsvarende når skattyter etter fylte 67 år tar ut alderspensjon etter § 19-6 i folketrygdloven eller mottar støtte etter lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg. Tar skattyteren bare ut en del av full alderspensjon, reduseres særfradraget tilsvarende. Tar begge ektefeller ut deler av full alderspensjon, er den høyeste pensjonsandelen avgjørende for denne reduksjonen. |
| c) | Dersom
begge ektefeller har alderspensjon fra folketrygden, fordeles særfradraget med
en halvpart på hver. |
(2) Fra og med den måned skattyter mottar foreløpig uførepensjon etter folketrygdloven § 12-16, tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1 698 kroner pr. påbegynt måned.
(3) Andre skattytere enn nevnt i første og annet ledd som har mottatt foreløpig uførepensjon, tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon etter folketrygdloven eller uførepensjon etter andre lover, skal for hver påbegynt måned slike ytelser er mottatt, ha et særfradrag lik halvparten av månedsfradraget etter annet ledd.
(4) Reglene om ektefeller i denne paragraf gjelder tilsvarende for samboere som omfattes av § 2-16.
(5) Departementet kan gi forskrift om fordelingen av særfradrag etter denne paragraf.
II
Endringen under I trer i kraft straks
og med virkning fra og med inntektsåret 2007. »
Forslag nr. 9 lyder:
« I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-61 første ledd skal lyde:
(1) Sjøfolk gis fradrag med inntil 30 % av inntekten ombord, begrenset til 150.000 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2007. »
Forslag nr. 10 lyder:
« I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-83 første ledd skal lyde:
(1) Skattyter som i inntektsåret har hatt usedvanlig store kostnader på grunn av egen eller forsørget persons sykdom eller annen varig svakhet, gis særfradrag på 9 180 kroner i alminnelig inntekt så langt kostnadene kan sannsynliggjøres å overstige 6 120 kroner. Kravet til minste kostnads- og fradragsnivå gjelder ikke tilsynskostnader på grunn av forsørget barns sykdom eller annen varig svakhet.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2007. »
Forslag nr. 11 lyder:
« I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 16-10 tredje ledd skal lyde:
(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 20.000 kroner pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige 150.000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt gjelder beløpsgrensene i dette ledd for hver av dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007. »
Forslag nr. 12 lyder:
« I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 14-43 skal lyde:
§ 14-43. Avskrivningssatser
(1) Saldo for driftsmidler m.v. som nevnt i § 14- 41 første ledd kan avskrives med inntil følgende sats:
| a) | kontormaskiner og lignende - 30 % |
| b) | ervervet forretningsverdi - 20 % |
| c) | vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler og kjøretøyer for transport av funksjonshemmede - 25 % |
| d) | personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. - 25 % |
| e) | skip, fartøyer, rigger mv. - 16 % |
| f) | fly, helikopter - 12 % |
| g) | anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak - 5 % |
| h) | bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder mv. - 4 % |
| i) | forretningsbygg
- 2 % |
II
Endringen under I trer i kraft straks
med virkning fra og med inntektsåret 2007. »
Forslag nr. 13 lyder:
« I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 5-15 første ledd ny bokstav n skal lyde:
Arbeidsgivers dekning av kostnader til personlige treningskort for arbeidstakere såfremt tilbudet om slik dekning omfatter alle ansatte i bedriften. Dekning av kostnader til reise mv. og kjøp av utstyr omfattes ikke av fritaket. Fritaket gjelder bare for kostnader inntil 3.000 kroner årlig. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne bokstav.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007. »
Forslag nr. 14 lyder:
« I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:
I
§ 19-6 skal lyde:
Før alderspensjonisten har fylt 67 år, ytes pensjonen på grunnlag av rettigheter som vedkommende har opparbeidet til og med det året han eller hun fylte 66 år. Rettigheter som vedkommende opparbeider deretter, regnes med først når han eller hun fyller 70 år. Dersom ligningen for det året pensjonisten fylte 66 år ikke foreligger når alderspensjonen innvilges, settes poengtallet for dette året lik det poengtallet som er fastsatt for det foregående året. Pensjonen omregnes etter det poengtallet som er fastsatt for det året pensjonisten fylte 66 år først når han eller hun fyller 70 år.
Alderspensjonen til person over 67 år skal ikke reduseres på grunn av pensjonsgivende inntekt.
Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragrafen, herunder regler om fastsetting av inntekt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007. »
(Voteringsutskrift kl. 13.50.48)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 17, fra Høyre og Venstre. Forslaget lyder:
« I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. - 25 %
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2007. »
Fremskrittspartiet har varslet at de støtter dette forslaget subsidiært.
(Voteringsutskrift kl. 13.51.18)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
« I
I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. gjøres følgende endringer:
§ 13 nr. 6 oppheves. Nåværende § 13 nr. 7 blir ny § 13 nr. 6.
Overskriften til § 13 skal lyde:
Fortrinnsrett til ny stilling.
§ 13 nr. 1 til nr. 5 skal lyde:
| 1. | Den som ved lovendringens ikrafttredelse har rett til ventelønn, beholder retten til ventelønn etter de regler som gjelder på tidspunktet for lovendringen. |
| 2. | For arbeidstakere i virksomheter som ved særlig lovgivning er gitt rettigheter etter lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6, kan det i henhold til den enkelte bestemmelse i slik særlig lovgivning tilstås ventelønn også etter opphevelse av lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6. |
| 3. | Departementet kan bestemme at arbeidstakere i navngitte statlige virksomheter kan tilstås ventelønn etter opphevelse av lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6, likevel ikke slik at ventelønn tilstås for ansatte med fratredelse senere enn ett år etter endringslovens ikrafttredelse. |
| 4. | Tilståelse av ventelønn etter annet og tredje ledd kan bare skje dersom vilkårene i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6 er oppfylt. |
| 5. | Nærmere
regler om ventelønn etter denne bestemmelse kan fastsettes av Kongen i forskrift.
|
II
I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse gjøres følgende endringer:
§ 20 første ledd bokstav f oppheves. Nåværende bokstav g blir ny bokstav f.
§ 24 tredje ledd oppheves.
§ 27 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Bestemmelsen i dette ledd gjelder også permittert medlem.
Følgende overgangsregler gis:
| 1. | Medlemmer i Statens Pensjonskasse som ved opphevelse av lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 24 tredje ledd har rett til vartpenger etter denne bestemmelsen, kan motta vartpenger etter de regler som gjelder ved opphevelsen. |
| 2. | Lov
28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 20 første ledd bokstav f skal
fortsatt gjelde for dem som har ventelønn etter den tidligere bestemmelsen i
lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6 og for dem som
har vartpenger etter den tidligere bestemmelsen i § 24 tredje ledd også etter
disse bestemmelsenes opphevelse. |
III
Endringene under I og II trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2007.»
(Voteringsutskrift kl. 13.51.40)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:
« I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-20 oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2007. »
(Voteringsutskrift kl. 13.52.02)
Presidenten: Det voteres over
forslagene nr. 1 og 2, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre.
Forslag nr. 1 lyder:
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
« I
§ 6-50 nåværende femte ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med inntil 15.000 kroner årlig.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007. »
Forslag nr. 2 lyder:
« I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift av arv og visse gaver gjøres følgende endringer:
I
Ny § 4 A skal lyde:
§ 4 A Betinget avgiftsfrihet ved arv og gave av næringsvirksomhet
(1) Arv og gave av eiendeler og rettigheter i enkeltpersonforetak og andel eller aksje i selskap omfattet av § 11 A som oppfyller vilkårene i annet ledd, skal være fritatt fra arveavgift. Dersom arvingen eller mottakeren eier de mottatte eiendelene og rettighetene, andelene eller aksjene i mindre enn 10 år fra tidspunktet da rådigheten anses ervervet i henhold til §§ 9 og 10, bortfaller eller begrenses fritaket etter første punktum i medhold av reglene i femte ledd.
(2) Bestemmelsen i første ledd gjelder når følgende vilkår er oppfylt:
| a) | Enkeltpersonforetaket eller selskapet må oppfylle kravene som stilles til små foretak etter regnskapsloven § 1-6 i det siste årsregnskap før rådighetsåret; og |
| b) | overdrageren
eller dennes ektefelle eller samboer må umiddelbart før overdragelsen eie direkte
eller indirekte minst 25 % av aksjene eller andelene i selskapet. Ved avgjørelsen
av om dette vilkår er oppfylt, skal man også regne med andeler og aksjer som
er eid av overdragers ektefelle eller samboer og arvinger omfattet av arveloven
§§ 1 til 3, når disse tidligere var eid av arvelateren eller giveren eller dennes
ektefelle eller samboer. |
(3) Bestemmelsen i første ledd gjelder for enkeltpersonforetak bare verdier som er knyttet til virksomheten eller virksomhetene i foretaket. Verdien av børsnoterte aksjer, herunder aksjer notert på SMB- listen, derivater og aksjer og andeler omfattet av § 11 A skal ikke regnes som verdier knyttet til virksomhet i enkeltpersonforetak. Ved overføring av aksjer eller andeler som omfattes av § 11 A legges verdien etter § 11 A til grunn.
(4) Hvor arvingen eller gavemottakeren også mottar verdier som ikke faller inn under reglene i første til tredje ledd, skal fritaksordningen etter denne paragraf gjelde for den del av beregnet arveavgift som etter en forholdsmessig fordeling faller på de nettoverdier som omfattes av første til tredje ledd. Nettoverdiene som omfattes av reglene i første til tredje ledd og andre nettoverdier beregnes ved at arvingens eller gavemottakerens andel av fradrag etter § 15, jf. § 16, som klart knytter seg til en bestemt eiendel trekkes fra i denne. Fradrag som ikke klart knytter seg til en bestemt eiendel trekkes fra forholdsmessig etter forholdet mellom bruttoverdiene som faller inn under første til tredje ledd og bruttoverdiene som faller utenfor. Ved overføring av enkeltpersonforetak hvor det drives flere atskilte virksomheter skal den del av beregnet arveavgift som faller inn under fritaksordningen etter denne paragraf fordeles på virksomhetene etter forholdet mellom nettoverdiene knyttet til virksomhetene. Overføres aksjer eller andeler i flere selskaper skal arveavgiften knyttet til aksjene eller andelene fordeles mellom selskapene forholdsmessig etter nettoverdiene knyttet til aksjene eller andelene.
(5) Dersom arvingen eller mottakeren dør, gir bort eller realiserer mer enn 50 % av de mottatte aksjene eller andelene, og dette skjer mindre enn 10 år fra det tidspunktet da rådigheten over midlene i henhold til §§ 9 og 10 anses ervervet, bortfaller en andel av avgiftsfritaket etter første ledd tilsvarende en tidel for hvert år som gjenstår til utløpet av 10-årsfristen etter første ledd annet punktum. For enkeltpersonforetak bortfaller en andel av arveavgiftsfritaket etter første ledd tilsvarende en tidel for hvert år som gjenstår til utløpet av 10-årsfristen etter første ledd annet punktum ved død eller dersom virksomheten i det vesentlige opphører. Realisasjon anses ikke å foreligge i den utstrekning fusjon, fisjon eller annen selskapsomdanning kan gjøres med skattemessig kontinuitet etter reglene i skatteloven og reglene i dette ledd gjelder tilsvarende for de mottatte vederlagsaksjer eller andeler. Det skal ikke beregnes rente som følge av utsatt plikt til å svare avgift etter denne paragraf.
(6) Overføres enkeltpersonforetak eller aksjene eller andelene i et selskap ved arv eller gave og en ektefelle, arving eller gavemottaker, som selv har rett til betinget avgiftsfrihet etter denne paragraf, kan vedkommende ektefelle, arving eller gavemottaker overta avdødes rettigheter og plikter etter ordningen. Tilsvarende gjelder ved salg til person som nevnt i arveloven §§ 1-4.
§ 20 A oppheves.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning for arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over 1. januar 2007 eller senere. »
(Voteringsutskrift kl. 13.52.27)
Presidenten: Det vil så bli votert over innstillingens forslag til vedtak, bokstavene A, B, C, D, E, F, G, H, J, K, M, N og O.
Komiteen hadde innstilt til
Odelstinget å gjøre slike vedtak til lover:
A. Lov
om endring i lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter
I lov 19. mai 1933 nr. 11 om
særavgifter gjøres følgende endring:
§ 4 annet ledd skal lyde:
Registrert eier og bruker av motorvogn
er solidarisk ansvarlige for avgift etter denne paragraf.
Endringen under I trer i kraft 1. januar 2007.
B. Lov
om endringer i lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt
I lov 21. november 1952 nr. 2 om
betaling og innkreving av skatt gjøres følgende endringer:
§ 27 nr. 2 annet ledd skal lyde:
Hver av terminene settes som
hovedregel lik halvparten av den utliknede skatt ved siste likning,
eventuelt forhøyet eller redusert med en prosentsats som fastsettes for det
enkelte år av vedkommende departement.
§ 27 nr. 3 annet ledd skal lyde:
Likningssjefen kan etter krav fra den
skattepliktige frafalle forhåndsskatten når det er overveiende sannsynlig at
det ikke vil bli utliknet skatt for vedkommende inntektsår. Dersom det er
overveiende sannsynlig at det vil oppstå et større avvik mellom utskrevet
forhåndsskatt og utlignet skatt, kan likningssjefen etter krav fra den
skattepliktige endre utskrivningen. Departementet kan i forskrift gi
nærmere bestemmelser om hva som i denne sammenheng vil utgjøre et større
avvik.
§ 27 nr. 7 skal lyde:
| 7. | Resterende
skatt tillegges renter etter regler som fastsettes av departementet. |
§ 27 nr. 9 skal lyde:
Er den innbetalte forhåndsskatt større
enn utliknet skatt, har den skattepliktige krav på rentegodtgjørelse etter
regler som fastsettes av departementet.
§ 21 skal lyde:
21. Forskottsskatt kan innbetales med
høyere beløp enn det som er utskrevet når den utskrevne forskottsskatt må
antas å bli utilstrekkelig til dekning av den skatt som vil bli fastsatt ved
likningen. Innbetaling som her nevnt kan foretas også etter utløpet av
inntektsåret, men ikke senere enn 31. mai i det år ligningen foretas. For
skattytere som får utskrevet forhåndsutfylt selvangivelse etter
ligningsloven § 4-7 nr. 2, er fristen for betaling av tilleggsforskudd 30.
april.
§ 27 nr. 4 skal lyde:
| 4. | Forhåndsskatt
kan innen 31. mai innbetales med et høyere beløp enn det som er utskrevet
når dette anses utilstrekkelig til å dekke den skatt som vil bli utliknet.
|
Endringene under I trer i kraft straks.
Endringene under II trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
C. Lov
om endringer i lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift
på arv og visse gaver gjøres følgende endringer:
§ 24 nytt annet ledd skal lyde:
Skattekontoret er avgiftsmyndighet i de tilfellene som ikke omfattes av første ledd. Arveavgiftsfastsettelsen foretas ved det skattekontoret departementet bestemmer.
§ 24 tredje ledd første og annet
punktum oppheves.
§ 25 første ledd første punktum skal lyde:
Når bo etter avdød eller forsvunnet
person ikke er overtatt av tingretten, skal melding om arv gis til
skattekontoret innen seks måneder etter dødsfallet eller etter at
dødsformodningsdag er endelig fastsatt.
§ 25 annet ledd første punktum skal lyde:
Melding om avgiftspliktig gave eller
utdeling av uskiftemidler skal gis til skattekontoret innen en måned etter
at midlene er ytet, jf. § 2 tredje ledd.
§ 25 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Hvis meldingen ikke har kunnet gjøres
fullstendig, skal skattekontoret sette en frist for ny melding med de
manglende opplysninger.
§ 25 femte ledd skal lyde:
Når forholdene i særlig grad tilsier
det, kan skattekontoret innrømme lempninger i meldeplikten.
§ 27 fjerde ledd skal lyde:
Den som har fått utsatt forfall etter
reglene i § 20 A plikter innen tre måneder å melde fra til skattekontoret
hvis retten til avdragsbetaling faller bort, jf. § 20 A femte ledd.
§ 32 første og annet ledd skal lyde:
Ved utbetaling eller utlevering av avgiftspliktige midler plikter tingretten å holde tilbake det nødvendige for å dekke vedkommende avgift for så vidt forfallstiden ikke er utsatt i henhold til skattebetalingsloven § 10-31 tredje ledd.
Er forfallstiden utsatt eller erverves
rådigheten over midlene først på et senere tidspunkt enn utlodningen,
plikter retten etter anmodning fra skattekontoret å holde tilbake
avgiftspliktige midler som sikkerhet for avgiften.
§ 35 første ledd nytt siste punktum skal lyde:
Klage leveres skattekontoret.
Endringene under I gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
Departementet kan gi overgangsbestemmelser.
D. Lov
om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift
I lov 19. juni 1969 nr. 66 om
merverdiavgift gjøres følgende endringer:
§ 31a skal lyde:
31a Registreringspliktig næringsdrivende som har liten omsetning kan etter søknad levere årsoppgave. Årsoppgaven må være kommet frem til avgiftsmyndigheten innen 2 måneder og 10 dager etter kalenderårets utløp.
Departementet kan gi forskrifter om
avgrensing og gjennomføring av bestemmelsen i første ledd.
§ 33 første ledd skal lyde:
Oppgaven må være kommet frem til
avgiftsmyndigheten innen 1 måned og 10 dager etter utløpet av hver termin
eller fra tidspunktet for virksomhetens opphør. Fristen for 3. termin, mai
og juni, er likevel 20. august.
§ 34 første ledd skal lyde:
Avgift forfaller til betaling ved
utløpet av oppgavefristen etter §§ 31, 31 a, 33 og 40.
§ 5a annet ledd ny nr. 10 skal lyde:
| 10. |
omsetning av rett til å disponere kommunal havn mot havneavgifter eller vederlag
i samsvar med kapittel VI i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v.
|
§ 27 første ledd første punktum skal lyde:
Næringsdrivende som driver omsetning
som går inn under denne lovs kap. IV eller den som er avgiftspliktig etter
§ 10 annet, tredje, fjerde og femte ledd, § 11 og § 12 fjerde ledd, skal
uoppfordret og uten opphold sende skriftlig melding om virksomheten til
skattekontoret.
§ 28 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Registrert virksomhet skal forbli
registrert i minst 2 hele kalenderår etter registreringen eller etter at
omsetning og avgiftspliktig uttak er sunket under den beløpsgrense som er
nevnt i første ledd, med mindre virksomheten er opphørt eller skattekontoret
av særlige grunner finner å kunne slette den.
§ 46 tredje ledd første punktum skal lyde:
Andre næringsdrivende enn de som er
nevnt i første ledd skal når avgiftsmyndighetene forlanger det, gi de
opplysninger om virksomheten som kreves.
§ 48 annet ledd første punktum skal lyde:
Skattekontoret kan foreta
undersøkelser eller forlange opplysninger om navngitt registreringspliktig
eller frivillig registrert næringsdrivendes midler som has til forvaltning
og om avkastning av disse, om innskudds- og gjeldskonto, deposita og andre
økonomiske mellomværende med navngitt næringsdrivende som nevnt.
§ 49a første ledd første punktum skal lyde:
Næringsdrivende og offentlig organ som har gitt en utenlandsk næringsdrivende et oppdrag på plass for bygge- eller monteringsarbeid, skal uoppfordret gi skattekontoret opplysninger om oppdraget og enhver oppdragstaker som i tilknytning til hovedoppdraget utfører oppdrag.
§ 50 første ledd oppheves.
§ 50 annet til femte ledd blir første
til fjerde ledd.
Ny § 56 skal lyde:
Forhøyelse etter § 54 og fastsettelse etter § 55 kan endres av skattekontoret, Skattedirektoratet og Klagenemnda for merverdiavgift. Det samme gjelder vedtak etter § 28 om registrering eller sletting i avgiftsmanntallet når det samtidig er truffet vedtak etter § 55 som har direkte sammenheng med registrerings- eller slettingsvedtaket. Skattedirektoratets endringskompetanse etter første og annet punktum er begrenset til vedtak hvor etterberegnet beløp er under 15.000 kroner, renter ikke medregnet.
Dersom det foreligger nye opplysninger som viser at det tidligere vedtaket er uriktig, kan vedtaket endres til ugunst for den avgiftspliktige i inntil ti år etter utløpet av vedkommende termin.
Dersom det ikke foreligger nye
opplysninger, må varsel om endring til ugunst for den avgiftspliktige gis
innen to år etter tidspunktet for vedtaket.
§ 57 første og annet ledd skal lyde:
Vedtak etter kap. XIII og § 73 kan påklages til Klagenemnda for merverdiavgift. Det samme gjelder vedtak etter § 28 om registrering eller sletting i avgiftsmanntallet når det samtidig klages over vedtak etter første punktum som har direkte sammenheng med registrerings- eller slettingsvedtaket.
Klage til nemnda tas ikke under
behandling uten samtykke av nemndas leder dersom klagegjenstandens verdi er
under 15.000 kroner, renter ikke medregnet. Denne avgjørelsen kan ikke
påklages. Dersom klagegjenstandens verdi er mellom 4.000 og 15.000 kroner,
renter ikke medregnet, avgjøres klagen av Skattedirektoratet.
§ 57 annet til femte ledd blir tredje
til sjette ledd.
Ny § 57a skal lyde:
Dersom Klagenemnda for merverdiavgift endrer et vedtak til gunst for klageren, avgjør skattekontoret saker om dekning av sakskostnader etter forvaltningsloven § 36 første ledd.
Skattekontorets vedtak etter første
ledd kan påklages til Klagenemnda for merverdiavgift.
§ 58 nytt tredje ledd skal lyde:
Klage over vedtak som nevnt i § 57
første ledd tas ikke under behandling uten samtykke fra klagenemndas leder
dersom klagegjenstandens verdi er under 4.000 kroner, renter ikke medregnet.
Denne avgjørelsen kan ikke påklages.
§ 58a første ledd første punktum skal lyde:
Skattedirektoratet og skattekontoret
kan på anmodning fra avgiftspliktig avgi forhåndsuttalelse om de
avgiftsmessige virkningene av en konkret planlagt disposisjon før den
igangsettes.
§ 58d første ledd skal lyde:
Skattedirektoratets og
skattekontorenes avgjørelse om ikke å avgi bindende forhåndsuttalelse kan
ikke påklages.
§ 61 nytt første ledd skal lyde:
Søksmål mot staten anlegges ved saksøkers alminnelige verneting etter reglene i lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven).
Nåværende § 61 første og annet ledd blir annet og tredje ledd.
§ 67 oppheves.
Endringene under I trer i kraft straks.
Endringen under II trer i kraft 1. januar 2007.
Endringene under III gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Departementet kan gi overgangsbestemmelser.
E. Lov
om endringer i lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering
I lov 16. januar 1970 nr. 1 om
folkeregistrering gjøres følgende endringer:
Ny § 1 skal lyde:
Det skal være ett sentralt folkeregister for Norge. I Det sentrale folkeregister registreres alle personer som:
| a) | er eller har vært bosatt i Norge, |
| b) | er født i Norge, |
| c) | har
fått tildelt fødselsnummer eller D-nummer. |
§ 2 skal lyde:
Staten sørger for folkeregistreringen
og bærer kostnadene ved denne virksomheten.
Ny § 3 skal lyde:
Skattekontoret er folkeregistermyndighet i første instans. Departementet fordeler oppgaver mellom skattekontorene.
Skattedirektoratet er sentral
folkeregistermyndighet.
§ 4 tredje punktum skal lyde:
Departementet gir nærmere regler om
tildeling og endring av fødselsnummer og D-nummer.
§ 5 skal lyde:
Departementet kan bestemme at det skal
iverksettes landsomfattende eller lokale undersøkelser med sikte på å
kontrollere, revidere og supplere opplysningene i folkeregisteret.
§ 6 skal lyde:
Ved undersøkelser som nevnt i § 5, plikter enhver som er bosatt eller er midlertidig tilstede i en kommune, å gi registermyndigheten følgende opplysninger om seg selv og sin husstand: Fullt navn, fødselsdato, fødested, kjønn og sivilstand, foreldreansvar for barn, utdanning, yrke, arbeidsgiver, bosted i kommunen (for midlertidig tilstedeværende også i hvilken kommune de er bosatt), trossamfunn, statsborgerforhold og for personer som er tilflyttet kommunen i løpet av de siste fem år, også når og hvorfra de er flyttet inn. Opplysning om tilhørighet i Den norske Kirke kan tas inn i det sentrale register som nevnt i § 1 første ledd.
Enhver som avgir hus eller husrom til beboelse for andre, plikter videre å gi oppgave til registermyndigheten over de personer han avgir hus eller husrom til, antall leiligheter, deres størrelse og husleien. Det samme plikter gårdens bestyrer eller forretningsfører.
Etter departementets nærmere
bestemmelse kan også andre opplysninger kreves gitt om forhold som står i
nær tilknytning til opplysningsplikten i første og annet ledd.
Ny § 7 skal lyde:
Den som endrer bosted i Norge, plikter
innen 8 dager etter flyttingen å melde dette til Skattekontoret.
§ 8 skal lyde:
Når en person som er bosatt eller som
har oppholdt seg i Norge minst 6 måneder flytter til utlandet for å bosette
seg der eller for å oppholde seg der i minst 6 måneder, skal han før
utreisen melde fra til skattekontoret.
Den som kommer fra utlandet for å bosette seg i Norge, skal innen 8 dager etter ankomsten personlig melde seg for skattekontoret og vise fram pass eller annet legitimasjonspapir. Det samme gjelder personer som kommer fra utlandet for å oppholde seg her i minst 6 måneder. Den meldepliktige kan pålegges å skaffe og levere inn flytteattest. Departementet kan bestemme at det helt eller delvis kan gjøres unntak fra denne meldeplikten for utlendinger (enhver som ikke er norsk statsborger) som ved innreisen også har meldeplikt til annen offentlig myndighet.
§ 9 oppheves.
§ 10 første ledd annet punktum skal lyde:
Denne plikt faller bort når den som
flytter, viser bevitnelse fra skattekontoret for at han selv har gitt påbudt
melding.
§ 11 skal lyde:
På henvendelse fra skattekontoret plikter alle personer over 15 år som oppholder seg i Norge til enhver tid å gi de opplysninger om seg og sin husstand som er nevnt i §§ 6-10.
Har en person gitt uriktige, ufullstendige, unøyaktige eller innbyrdes motstridende meldinger eller opplysninger, plikter han etter oppfordring å møte personlig for skattekontoret for å gi nærmere forklaring om forholdet. Er det grunn til å tvile på riktigheten av opplysninger som gis eller er gitt, kan registermyndigheten kreve at vedkommende på egen kostnad skaffer de attester eller andre beviser som trengs.
Registermyndigheten kan om nødvendig
kreve politiets bistand til å innhente opplysninger etter denne lov.
§ 12 første ledd skal lyde:
Etter pålegg fra registermyndigheten
plikter offentlige myndigheter uten hinder av lovbestemt taushetsplikt å gi
de meldinger og opplysninger som er nødvendige for registerføringen.
§ 13 første ledd første punktum skal lyde:
Enhver som i stillings medfør eller
som i medhold av denne loven eller bestemmelser gitt i medhold av loven, har
høve til å gjøre seg kjent med opplysninger i folkeregisteret om noens
private forhold, er pliktige til å bevare taushet om det han får kjennskap
til.
§ 13 første ledd tredje punktum skal lyde:
Etter begjæring fra personer og
private institusjoner kan skattekontoret bestemme at opplysning om
sivilstand, ektefelle, barn og foreldre i særlige tilfelle kan unntas fra
taushetsplikt.
§ 13 første ledd fjerde punktum skal lyde:
Et avslag kan påklages til
Skattedirektoratet av den som har satt frem begjæringen.
§ 13 annet ledd fjerde punktum skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi
nærmere regler om i hvilken utstrekning begjæring om utlevering av
opplysninger som nevnt i dette ledd skal etterkommes.
§ 13 tredje ledd første punktum skal lyde:
Tjenestemenn som i stillings medfør
har adgang til folkeregisteret, skal ved tiltredelsen underskrive erklæring
om taushetsplikt.
§ 14 første ledd første punktum skal lyde:
Uten hinder av taushetsplikten etter §
13 kan det i medhold av lov eller regler fastsatt av departementet gis
opplysninger fra folkeregisteret til offentlige myndigheter til bruk i deres
virksomhet.
§ 14 tredje ledd første punktum skal lyde:
Når det finnes rimelig, og det ikke
medfører skade for vedkommendes interesser, kan Skattedirektoratet bestemme
at opplysninger uten hinder av taushetsplikten i § 13 skal gis til
forskning.
§ 14 fjerde ledd skal lyde:
Det kan etter regler som fastsettes av
departementet kreves godtgjørelse for opplysninger som registermyndigheten
gir.
§ 14a skal lyde:
En kommune kan innen rammen av de
regler som fastsettes av departementet, kreve at skattekontoret foretar
undersøkelser i statistisk øyemed. Kommunene kan pålegges å dekke utgiftene
ved særlige tiltak.
§ 15 skal lyde:
Departementet fastsetter nærmere
bestemmelser til utfylling og gjennomføring av denne lov.
§ 16 tredje ledd skal lyde:
Den skyldige plikter å erstatte de
utgifter som hans forhold har påført skattekontoret.
§ 18 første og annet punktum skal lyde:
Medlemmer av Regjeringen og
Stortinget, statssekretærer og politiske rådgivere i departementene og ved
statsministerens kontor, anses bosatt i den kommune der de hadde sitt bosted
før de tiltrådte. Dette gjelder bare så lenge personen disponerer bolig til
privat bruk under opphold i kommunen.
Endringene under I gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Departementet kan gi overgangsbestemmelser.
F. Lov
om endringer i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v.
I lov 13. juni 1975 nr. 35 om
skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. gjøres følgende
endringer:
§ 3 c femte ledd nytt femte til åttende punktum skal lyde:
Skattebetalingsloven § 32 a gjelder ikke for krav etter dette ledd. Retten til motregning går likevel foran rettigheter stiftet ved pantsettelse eller overdragelse. Skattebetalingsloven § 31 nr. 4 gjelder tilsvarende når kravet på tilbakebetaling rettes mot panthaver eller den som har fått seg overdratt fordringen.
Krav på tilbakebetaling kan også
rettes mot skattyter etter de samme regler.
§ 3 d skal lyde:
Med de begrensninger som følger av denne lov, blir de områder som er nevnt i § 1, å anse som ett distrikt (sokkeldistriktet).
Det gis fradrag for netto finanskostnader påløpt på rentebærende gjeld. I dette inngår summen av rentekostnader og valutatap fratrukket valutagevinster på gjelden. Fradraget settes til andelen av selskapets netto finanskostnader som svarer til 50 prosent av forholdet mellom skattemessig nedskrevet verdi per 31. desember i inntektsåret av formuesobjekter tilordnet sokkeldistriktet og gjennomsnittlig rentebærende gjeld gjennom inntektsåret. Hvis valutagevinster overstiger summen av rentekostnader og valutatap på rentebærende gjeld, skal en tilsvarende andel av netto finansinntekter tas til inntekt.
Ved anvendelsen av foregående ledd skal følgende formuesobjekter tilordnes sokkeldistriktet, når de er anskaffet eller pådratt som ledd i, eller senere tatt i bruk i virksomhet som nevnt i § 5, og per 31. desember i inntektsåret ikke er realisert eller tatt ut av slik virksomhet:
| a) | Driftsmiddel som nevnt i § 3 b, |
| b) | Driftsmiddel som nevnt i skatteloven § 14-40 første ledd, og kostnader som er påløpt til erverv av slikt driftsmiddel per 31. desember i inntektsåret, |
| c) | Leiet flyttbar produksjonsinnretning som den skattepliktige leietaker krever behandlet etter de særlige reglene fastsatt i medhold av § 3 i, |
| d) | Kostnader til egen forskning og utvikling knyttet til konkrete prosjekter som kan bli eller er blitt til driftsmidler, jf. skatteloven § 6-25, |
| e) | Annet ervervet immaterielt formuesobjekt enn ervervet forretningsverdi. |
Selskapets overskytende netto finanskostnader påløpt på rentebærende gjeld som ikke kommer til fradrag i sokkeldistriktet etter bestemmelsene foran, føres til fradrag i det alminnelige skattestedet (landdistriktet). Overskytende netto finansinntekter tas tilsvarende til inntekt i landdistriktet.
Hvis det etter bestemmelsene foran ikke foreligger formuesobjekter tilordnet sokkeldistriktet, føres selskapets netto finanskostnader påløpt på rentebærende gjeld til fradrag i landdistriktet. Netto finansinntekter tas tilsvarende til inntekt i landdistriktet.
Renteinntekter og andre finansielle inntekter, øvrige valutagevinster og valutatap og finansielle ytelser som ikke kan henføres til noen bestemt inntektskilde, tas til inntekt eller føres til fradrag i landdistriktet.
Netto finanskostnader som etter annet
til sjette ledd skal føres til fradrag i landdistriktet, men som ikke kommer
til fradrag i landdistriktet fordi det ikke er inntekt å føre fradraget mot
i inntektsåret, kan føres til fradrag i alminnelig inntekt i
sokkeldistriktet. Bestemmelsene i § 3 c første til fjerde ledd gjelder
tilsvarende for underskudd som skriver seg fra kostnader som etter denne
bestemmelsen er tilordnet sokkeldistriktet. Fradraget etter første punktum
i alminnelig inntekt i sokkeldistriktet gis før fradrag for underskudd etter
§ 3 c sjette ledd.
§ 3 h skal lyde:
Ved aktivering av rentekostnader som del av kostpris på driftsmiddel som nevnt i § 3 b, kan beløp som aktiveres ikke overstige netto finanskostnader som kommer til fradrag i sokkeldistriktet etter § 3 d annet ledd. Årets aktiverte rentekostnader medregnes ikke i skattemessig nedskrevet verdi per 31. desember i inntektsåret av formuesobjekter tilordnet sokkeldistriktet etter § 3 d annet ledd.
§ 3 j oppheves.
§ 6 nr. 1 bokstav e skal lyde:
Oljeskattenemnda eller Klagenemnda avgjør hva som skal anses som skattepliktig inntekt og fradragsberettiget kostnad for finansielle poster som nevnt i § 3 d annet til syvende ledd.
Når klage etter bokstav c) er avgjort,
treffes avgjørelse om fordeling mellom distrikter i riket av formue og
inntekt, herunder utgifter, underskudd eller tap, som ikke er tatt med ved
ligningen etter bokstav a), jf. bokstav c), etter bestemmelsene i lov av 13.
juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven).
Ved ikrafttredelse av endringene under I gjelder følgende overgangsregel:
Selskap som i vilkår for samtykke
etter petroleumsskatteloven § 10 har fått nøytralisert effekten av
regnskapsmessig merverdi ved å inntektsføre i transaksjonsåret nåverdien av
beregnede rentekostnader i beregningsperioden, kan kreve fradrag ved
ligningen for inntektsåret 2007 for et beløp som svarer til den beregnede
nåverdieffekten for årene fra og med 2007 til og med utløpet av
beregningsperioden. Forrige punktum gjelder bare for vilkår som nevnt
fastsatt i vedtak etter § 10 truffet etter 10. mai 2004. Selskapet må
framsette krav overfor Oljeskattekontoret om fradrag etter denne
bestemmelsen senest ved innlevering av selvangivelsen for inntektsåret 2007.
Endringene under I og II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007.
G. Lov
om endringer i lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift
I lov 12. desember 1975 nr. 59 om
dokumentavgift gjøres følgende endringer:
§ 7 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Avgift av dokument som overfører hjemmel til bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomta, beregnes tilsvarende.
§ 7 annet ledd oppheves.
Nåværende § 7 tredje til sjette ledd,
blir nye annet til femte ledd.
§ 8 nytt annet ledd skal lyde:
Første ledd bokstav a gjelder
tilsvarende ved overføring av felles bolig mellom samboere ved samlivsbrudd.
Med samboere menes i denne lov to personer som har levd sammen i et
ekteskapslignende eller partnerskapslignende forhold, og hatt felles
folkeregistrert adresse i minst to år forut for samlivsbruddet, eller
venter, har eller har hatt felles barn.
Endringene under I trer i kraft 1. januar 2007.
H. Lov
om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om
ligningsforvaltning gjøres følgende endringer:
§ 9-11 nr. 1 nytt annet punktum skal lyde:
På vilkår som nevnt i første punktum,
skal overligningsnemnda, fylkesskattenemnda eller Riksskattenemnda tilkjenne
dekning av sakskostnader når skattyter har fått medhold ved
domstolsavgjørelse.
§ 9-11 nr. 2 skal lyde:
2. Skattyteren må levere krav om
dekning etter nr. 1 første punktum innen tre uker etter at meldingen om
nemndas vedtak er kommet fram. Krav om dekning etter nr. 1 annet punktum må
leveres innen tre uker etter at meldingen om endringsvedtak som følger av
domstolsavgjørelse er kommet fram.
Ny § 2-1 skal lyde:
§ 2-1 Ligningsmyndighet i første instans
Skattekontoret er ligningsmyndighet i
første instans. Landet er delt i regioner med ett skattekontor i hver
region.
Ny § 2-2 skal lyde:
§ 2-2 Skatteklagenemnder
| 1. | Det er en skatteklagenemnd for hvert skattekontor. Skatteklagenemndenes medlemmer oppnevnes av fylkestingene i vedkommende region. |
| 2. | Departementet oppnevner særskilte skatteklagenemnder for behandling av bestemte skattytergrupper. |
| 3. | Departementet
gir forskrifter om oppnevning, sammensetning og organisering av skatteklagenemndene.
|
Ny § 2-3 skal lyde:
§ 2-3 Sentrale ligningsmyndigheter
Skattedirektoratet og Riksskattenemnda
er sentrale ligningsmyndigheter. Riksskattenemnda består av en leder og
fire andre medlemmer som oppnevnes av departementet.
Ny § 2-4 skal lyde:
§ 2-4 Særskilte ligningsmyndigheter
For skattyter som driver utvinning,
behandling og rørledningstransport av petroleum i område som nevnt i
petroleumsskatteloven § 1, er Oljeskattekontoret, Oljeskattenemnda og
Klagenemnda for petroleumsskatt særskilte ligningsmyndigheter, jf.
petroleumsskatteloven § 6. Departementet kan gi nærmere forskrifter til
denne paragrafen.
§ 2-5 innledningen og bokstav b og c skal lyde:
Utelukket fra å gjøre tjeneste som medlem av nemnd som nevnt i §§ 2-2 til 2-4 er
| b) | skatteoppkrevere samt tjenestemenn ved deres kontorer, jf. skattebetalingsloven § 2-1, |
| c) | tjenestemenn
i Skattedirektoratet og ved skattekontorene, |
§ 2-6 nr. 1 og 2 skal lyde:
| 1. | Enhver stemmeberettiget person som bor i det aktuelle fylket er valgbar og plikter å gjøre tjeneste etter valg eller oppnevning som medlem av, eller varamedlem til, nemnd som nevnt i § 2-2 nr. 1. |
| 2. | Rett til å kreve seg fritatt for valg eller oppnevning som nevnt i § 2-2 nr. 1 har |
| a. | den som vil ha fylt seksti år ved funksjonstidens begynnelse og |
| b. | den
som har vært medlem av et ligningsorgan hele den foregående valgperiode. |
§ 2-7 skal lyde:
§ 2-7 Samtidige verv
Ingen kan samtidig være medlem av,
eller varamedlem til, flere enn ett ligningsorgan som nevnt i §§ 2-2 til
2-4.
§ 2-8 nr. 1 skal lyde:
| 1. | Medlemmer
av nemnd som nevnt i §§ 2-2 til 2-4, og varamedlemmer velges eller oppnevnes
for fire år. |
§ 3-1 skal lyde:
§ 3-1 Veiledningsplikt
Skattekontoret skal på forespørsel gi
veiledning om utfylling av skjemaer som gjelder ligningen. Når
arbeidssituasjonen tillater det, skal skattekontoret dessuten gi veiledning
om lover, forskrifter og vanlig praksis som har betydning for de rettigheter
og plikter vedkommende har, og om mulig peke på forhold som særlig kan ha
betydning.
§ 3-2 skal lyde:
§ 3-2 Muntlig henvendelse
| 1. | Den som ønsker det, skal, når ikke særlige grunner taler mot det gis anledning til å samtale om sin ligning eller opplysningsplikt med en tjenestemann på skattekontoret. |
| 2. | Skattekontoret
kan kreve skriftlig bekreftelse på muntlige opplysninger når vedkommende pliktet
å gi opplysningene eller ønsker å påberope at han har gitt dem. |
§ 3-4 nr. 3 og nr. 4 skal lyde:
| 3. | Skattekontoret eller Skattedirektoratet bestemmer ut fra hensynet til en forsvarlig saksbehandling hvordan skattyteren skal gjøres kjent med dokument eller deler av dokument etter denne paragraf. Den som ber om det, skal få kopi eller utskrift av dokumentet. |
| 4. | Skattekontorets
avslag på krav etter nr. 1 kan påklages til Skattedirektoratet når avslaget
er begrunnet i nr. 2 c og e eller kravet ble satt fram under forberedelse av
en sak for skatteklagenemnda eller Riksskattenemnda. Avslag som nevnt
i første punktum gitt av Oljeskattekontoret kan påklages til Skattedirektoratet
etter de samme vilkår. Klage leveres innen tre uker til skattekontoret eller
for saker som nevnt i annet punktum, til Oljeskattekontoret. |
§ 3-6 nr. 3 annet punktum skal lyde:
For pålegg gitt av Oljeskattekontoret
treffer Skattedirektoratet denne avgjørelsen.
§ 3-8 nr. 1 bokstav e og f skal lyde:
| e. | en overordnet tjenestemann ved skattekontoret eller Skattedirektoratet er ugild i saken, |
| f. | han
har deltatt i tidligere avgjørelse i saken som medlem av skatteklagenemnda
eller |
Ny § 3-9 skal lyde:
§ 3-9 Saksforberedelse
| 1. | Skattekontoret forbereder sak som skal avgjøres av skatteklagenemnda. |
| 2. | Skattedirektoratet er sekretariat for Riksskattenemnda og fremmer saker for nemnda. |
| 3. | Når
skatteklagenemnda avgjør saker i møte, har skattekontoret rett - og hvis nemnda
krever det - plikt, til å møte og gi uttalelse. Det samme gjelder Skattedirektoratet
ved møter i Riksskattenemnda. |
Ny § 3-10 skal lyde:
§ 3-10 Nemndsavgjørelse
| 1. | Skatteklagenemnda treffer avgjørelse i avdeling som består av tre av nemndas medlemmer. Avgjørelsen treffes skriftlig eller i fulltallig møte. |
| 2. | Dersom det er dissens i avdelingen eller nemndas leder bestemmer det, treffes avgjørelse i møte der avdelingen utvides med to medlemmer, hvorav en er nemndas leder. |
| 3. | Skatteklagenemnder oppnevnt av departementet etter § 2-2 nr. 2 og Riksskattenemnda treffer avgjørelse i møte hvor minst halvparten av nemndas medlemmer deltar, og hvor lederens stemme gjør utslaget i tilfelle av stemmelikhet. |
| 4. | Skattedirektoratet
kan godkjenne at skatteklagenemnder oppnevnt av departementet etter § 2-2 nr.2
treffer avgjørelse i enkeltsak etter bestemmelsene i nr. 1. |
§ 3-11 nr. 2, 3 og 4 skal lyde:
| 2. | Skattekontoret sender gjenpart av vedtaket til skattyteren med opplysning om den adgang han har til å klage på vedtaket. |
| 3. | Skattekontoret kan rette skrive- eller beregningsfeil i vedtaket. |
| 4. | Der skattekontoret avgjør endringssak og skattyter ikke har kommet med innsigelser til varsel om endring, eller skattyters klage fullt ut tas til følge, gjelder § 8-3 nr. 5 tilsvarende. Hvis tilleggsskatt ilegges, følges reglene i nr. 1 til 3. |
§ 3-13 nr. 2 bokstav f siste punktum
oppheves.
§ 3A-1 nr. 1 første punktum skal lyde:
Skattedirektoratet og skattekontoret
kan på anmodning fra en skattyter avgi bindende forhåndsuttalelse om de
skattemessige virkningene av en konkret planlagt disposisjon før den
igangsettes.
§ 3A-3 nr. 1 skal lyde:
| 1. | Skattedirektoratets
og skattekontorets avgjørelse om ikke å avgi bindende forhåndsuttalelse
kan ikke påklages. |
Ny § 4-6 skal lyde:
§ 4-6 Hvor selvangivelse skal leveres
Selvangivelse som omfatter
skattyterens samlede formue og inntekt, og alle påbudte vedlegg, skal
leveres til skattekontoret. Skattytere som nevnt i § 2-4 skal levere
selvangivelse til Oljeskattekontoret.
§ 4-7 nr. 3, 5, 6 og nr. 7 skal lyde:
| 3. | Skattyter som nevnt i § 2-4 skal levere selvangivelse med vedlegg innen utgangen av april i året etter inntektsåret. |
| 5. | Godtgjør noen at det av særlige grunner vil skape betydelige vanskeligheter å levere selvangivelse med vedlegg innen fristen, skal skattekontoret etter skriftlig søknad gi utsetting. |
| 6. | Skattekontoret kan etter søknad fra regnskapsfører eller revisor som bistår næringsdrivende med utfylling av selvangivelse med vedlegg, gi utsettelse av leveringsfristen for en mindre andel av søkerens klienter. Søknaden må gjelde navngitte skattytere. Utsettelse på dette grunnlag kan ikke gis lengre enn til 30. juni i året etter inntektsåret. |
| 7. | Skattedirektoratet
kan forlenge fristen etter nr. 1 og nr. 2 med inntil en måned for grupper av
skattytere. |
§ 4-9 nr. 5 skal lyde:
| 5. | Selskapsoppgave
og andre pliktige oppgaver skal leveres til skattekontoret. Selskapsoppgave
som skal behandles av Oljeskattekontoret skal leveres dit. |
§ 6-2 nr. 5 annet punktum skal lyde:
Dog skal oppgaver fra person bosatt i
utlandet og der hjemmehørende selskaper m.v. være innsendt før virksomheten
innen riket opphører, med mindre skattekontoret har gitt tillatelse til at
oppgaver leveres på et senere tidspunkt.
§ 6-3 nr. 4 skal lyde:
| 4. | Pelsdyrnæringens
Markedsutjevningsfond skal ukrevet sende årsoppgave over medlemskontienes saldo
og bevegelse til skattekontoret. |
§ 6-8 nr. 1 annet punktum skal lyde:
Oppgaven skal leveres innen 31. januar
til skattekontoret.
§ 6-9 annet punktum skal lyde:
Oppgavene skal innen 31. januar
leveres til skattekontoret.
§ 6-10 nr. 5 første punktum skal lyde:
Rederi eller arbeidsgiver som driver
næringsvirksomhet om bord på fartøy, skal ukrevet gi skattekontoret
opplysninger på skjema fastsatt av skattekontoret om arbeidstaker bosatt i
utlandet i tjeneste på norsk registrert fartøy, herunder fartøy registrert i
Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS).
§ 6-11 nr. 2 og 3 skal lyde:
| 2. | Med mindre annet er bestemt, leveres oppgave som nevnt i nr. 1 til skattekontoret. |
| 3. | Skattekontoret
kan pålegge selskapet å levere ny oppgave over aksjonærene og deres skattekommuner
når verdsettingen av selskapets aksjer er endret. |
§ 7-1 nr. 2 skal lyde:
| 2. | Skattekontoret
kan fastsette en lokal takseringsregel når lokale forhold tilsier at en takseringsregel
fravikes for en gruppe skattytere eller når takseringsregel for hele landet ikke
er fastsatt. |
§ 8-1 nr. 2 skal lyde:
| 2. | ligning
av sjømenn bosatt i utlandet, som ikke har sendt selvangivelse, skal i
alminnelighet baseres på de samme forhold som ble lagt til grunn ved forskuddsutskrivingen.
|
§ 8-4 nr. 1 skal lyde:
| 1. | Skattekontoret treffer alle avgjørelser vedrørende ligningen etter dette kapittel som ikke i lov eller forskrift er lagt til annen ligningsmyndighet. |
§ 8-4 nr. 2 oppheves. Nåværende nr. 3
blir nr. 2.
§ 8-4 nr. 2 skal lyde:
| 2. | Ved
den særskilte sentrale ligningsmyndighet som angitt i § 2-4, følger avgjørelsesmyndigheten
under ligningen petroleumsskattelovens regler. |
§ 8-5 skal lyde:
§ 8-5 Særskilt avgjørelsesmyndighet
De verdier som er nevnt i skatteloven
§ 18-7 første ledd bokstavene b og c og fordelingen av dem mellom kommunene
fastsettes av den skatteklagenemnda som departementet bestemmer, etter
oppgave fra Norges vassdrags- og energiverk. Før Norges vassdrags- og
energiverk gir sin oppgave, skal det ha gitt eieren av elektrisitetsverket
og vedkommende skatteklagenemnd anledning til å uttale seg.
Skatteklagenemndas avgjørelser etter denne paragraf kan ikke påklages.
§ 8-6 skal lyde:
§ 8-6 Stedet for ligning
Ligningen foretas ved det
skattekontoret som departementet bestemmer.
§ 8-8 nr. 2 siste ledd skal lyde:
Departementet kan bestemme at det skal
legges ut skattelister for bestemte grupper skattytere, og hvor slike lister
skal legges ut.
§ 8-8 nr. 3 første ledd første og annet punktum skal lyde:
Skattelisten legges ut på
skattekontoret til alminnelig ettersyn i tre uker. Skattekontoret kan
bestemme at skattelisten også skal legges ut på annet kontor hvor
skattekontoret er representert.
§ 8-8 nr. 3 annet ledd første punktum skal lyde:
Skattedirektoratet kan gjøre
skattelisten tilgjengelig på Internett i den perioden listen er lagt ut på
skattekontoret.
§ 8-9 nr. 1 annet punktum skal lyde:
Melding om fastsetting av formue og
inntekt fastsatt etter reglene i skatteloven §§ 10-40 til 10-45, sendes
selskapets styre og daglig leder.
§ 8-9 nr. 2 skal lyde:
Enhver skattyter kan kreve at skattekontoret gir opplysninger om hvordan ligningsmyndighetene er kommet fram til fastsettingene.
§ 8-10 nr. 2 oppheves. Nåværende nr.
3 blir nr. 2.
§ 8-10 nr. 2 første punktum skal lyde:
Den som krever forhåndsligning kan
kreve at skattekontoret straks skriftlig erkjenner å ha mottatt kravet.
Ny § 9-2 nr. 1 skal lyde:
| 1. | Skattyteren kan klage |
| a. | til skattekontoret over ligning etter kapittel 8, |
| b. | til skatteklagenemnda over skattekontorets vedtak i endringssak etter kapittel 9 eller |
| c. | til
Skattedirektoratet over avgjørelser som medfører at samme inntekt eller formue
blir skattlagt til flere kommuner. |
§ 9-2 nr. 3 skal lyde:
| 3. | Klage
leveres til skattekontoret. Klage over vedtak fattet av ligningsmyndighet
som nevnt i § 2-4 leveres til Oljeskattekontoret. |
§ 9-2 nr. 6 skal lyde:
| 6. | Har
skattyteren innenfor klagefristen bedt om opplysninger som han må få fra skattekontoret
for å klage, kan han levere endelig klage innen tre uker etter at skattekontoret
har sendt de nødvendige opplysninger. |
Ny § 9-2 nr. 9 skal lyde:
| 9. | Klagen
kan ikke tas under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn ett år
siden ligningen ble lagt ut, eller vedtak i endringssak er truffet. |
§ 9-3 nr. 4 annet punktum skal lyde:
Klage som nevnt i nr. 2 leveres til
skattekontoret.
§ 9-5 skal lyde:
§ 9-5 Endring uten klage
| 1. | Skattekontoret kan ta opp ethvert endringsspørsmål som gjelder |
| a. | avgjørelse under den ordinære ligning eller forhåndsligning eller |
| b. | vedtak i endringssak når det faktiske grunnlag for vedtaket var uriktig eller ufullstendig. |
| 2. | Skattekontoret skal ta opp spørsmål om endring |
| a. | som følger av, eller forutsettes i, en domstolsavgjørelse, |
| b. | når skattelovgivningen foreskriver endring av ligningen som følge av senere inntrufne omstendigheter eller |
| c. | som følger av avtale som nevnt i lov av 28. juli 1949 nr. 15 om adgang for Kongen til å inngå overenskomst med fremmede stater til forebyggelse av dobbeltbeskatning m.v. |
| 3. | Skattekontoret kan kreve at skatteklagenemnda overprøver skattekontorets vedtak i endringssak. |
| 4. |
| 5. | Skattedirektoratet kan kreve at Riksskattenemnda overprøver vedtak truffet av skatteklagenemndene. Departementet gir forskrift om når vedtak kan bringes inn for overprøving. |
| 6. | Innenfor
fristene etter § 9-6 kan ligningsmyndighetene på ethvert trinn i saksbehandlingen
utvide saken til å omfatte andre spørsmål i skattyterens ligning. Skattyteren
kan i slike tilfeller kreve at disse spørsmålene behandles på nytt av skattekontoret
som endringssak. |
| 7. | Før spørsmål om endring tas opp etter nr. 1 eller nr. 3-6 skal det vurderes om det er grunn til det under hensyn til blant annet spørsmålets betydning, skattyterens forhold, sakens opplysning og den tid som er gått. Etter tilsvarende vurdering kan slik sak henlegges av den som skal treffe vedtak. Bestemmelsene i første og annet punktum gjelder ikke der skattekontoret behandler endringssak, og skattyter ikke har kommet med innsigelser til varsel om endring. |
| 8. | Når
arbeidsgiver har levert uriktige eller ufullstendige oppgaver over ytelser til
ansatte, og det medfører uforholdsmessig byrde å gjennomføre ordinære endringssaker
for den enkelte, kan skattekontoret gjøre vedtak om at det, i stedet for
å foreta endring av ligning på den enkelte ansattes hånd, skal foretas et summarisk
oppgjør av skatt og arbeidsgiveravgift på arbeidsgiverens hånd (summarisk fellesoppgjør). Vedtaket
kan påklages av arbeidsgiver etter reglene i § 9-2. Summarisk fellesoppgjør
kan vedtas innen de frister som er gitt i § 9-6 nr. 1. Departementet gir forskrift
om beregning og gjennomføring av summarisk fellesoppgjør. |
§ 9-8 skal lyde:
§ 9-8 Vedtaksmyndighet
| 1. | Endringsspørsmål som tas opp av skattyteren ved klage etter § 9-2 eller av ligningsmyndighetene etter § 9-5 avgjøres av de organer som er angitt i de nevnte bestemmelser, med mindre det gjelder en domstolsavgjørelse som forutsetter en annen behandling etter kapittel 8 eller 9. |
| 2. | Saker
etter dette kapitlet behandles og avgjøres av det skattekontor og den skatteklagenemnd
som departementet bestemmer. |
§ 9-9 nr. 1 skal lyde:
| 1. | Når
skattekontoret tar opp endringsspørsmål etter § 9-5 nr. 1 kan tillegg
eller fradrag i formue eller inntekt tas i betraktning ved ligningen etter kapittel
8 for et senere inntektsår i stedet for at ligningen for vedkommende inntektsår
blir endret. |
Ny § 9-11 skal lyde:
§ 9-11 Dekning av sakskostnader
| 1. | Når skatteklagenemnda endrer en ligningsavgjørelse til gunst for skattyteren, skal skattekontoret tilkjenne skattyteren hel eller delvis dekning av statskassen for sakskostnader. Skattyteren må fremme krav om dekning av sakskostnader innen tre uker etter at meldingen om nemndas vedtak er kommet fram. |
| 2. | Når Riksskattenemnda endrer en ligningsavgjørelse til gunst for skattyteren, skal den samtidig tilkjenne hel eller delvis dekning av statskassen for sakskostnader. Skattyteren må fremme krav om dekning av sakskostnader innen tre uker etter at melding om at saken skal behandles i Riksskattenemnda er kommet fram. |
| 3. | Når skattekontoret endrer en ligningsavgjørelse til gunst for skattyteren, som følger av eller forutsettes i en domstolsavgjørelse, skal skattekontoret samtidig tilkjenne hel eller delvis dekning av statskassen for sakskostnader. Skattyteren må fremme krav om dekning av sakskostnader innen tre uker etter at melding om at saken skal behandles av skattekontoret er kommet fram. |
| 4. | Sakskostnader skal bare tilkjennes når kostnadene er vesentlige, pådratt med god grunn og det ville være urimelig om skattyteren måtte dekke dem selv. |
| 5. | Skattyteren
kan påklage skattekontorets avgjørelse til skatteklagenemnda innen tre uker etter
at melding om avgjørelsen er kommet fram. Riksskattenemndas avgjørelse kan ikke
påklages. Det samme gjelder skatteklagenemndas avgjørelse av klage etter første
punktum. Bestemmelsene i nr. 1 og 4 får tilsvarende anvendelse ved endring av
avgjørelse om dekning av sakskostnader. |
§ 10-1 nr. 1 første punktum skal lyde:
Skattyter som leverer selvangivelse, næringsoppgave eller pliktig selskapsoppgave med vedlegg etter fristen, skal svare en forsinkelsesavgift.
Annet og tredje punktum oppheves. Nåværende fjerde og femte punktum blir nytt annet og tredje punktum.
§ 10-2 nr. 2 annet og tredje punktum
oppheves.
§ 10-6 nr. 1 første punktum skal lyde:
Skattedirektoratet og skattekontoret
kan pålegge den som ikke har etterkommet plikten til å gi oppgave eller
opplysning eller adgang til kontrollundersøkelse m.v. etter kapittel 6 å
oppfylle sin plikt under en daglig løpende tvangsmulkt.
§ 10-7 nr. 1 første punktum skal lyde:
Skattekontoret kan pålegge
oppdragsgiver som ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter § 6-10 nr. 1-3
ansvar for forfalt men ikke innbetalt skatt, arbeidsgiveravgift og
forskuddstrekk fra en oppdragstaker, når den manglende betaling må antas å
skyldes at opplysningene ikke ble gitt i rett tid.
§ 10-8 nr. 5 skal lyde:
| 5. | Vedtak
om gebyr truffet av skattekontoret kan påklages til Skattedirektoratet. Den
skatteklagenemnd som departementet bestemmer, er klageorgan for vedtak truffet
av Skattedirektoratet. Vedtak om gebyr truffet av skatteoppkreveren, kan
påklages til skattekontoret. Klagefristen etter denne bestemmelsen er tre uker.
|
§ 11-1 nr. 2 skal lyde:
| 2. | Søksmål
skal anlegges ved saksøkers alminnelige verneting etter reglene i lov 17. juni
2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile saker (tvisteloven). Statens partsstilling
utøves av skattekontoret for dette distriktet. |
§ 11-2 nr. 3 første punktum skal lyde:
Søksmål etter nr. 1 reises mot lederen
i det ligningsorgan som har truffet avgjørelsen eller mot lederen av
skattekontoret dersom kontoret har truffet avgjørelsen.
Endringene under I trer i kraft straks med virkning for saker som bringes inn for domstolen etter ikrafttredelsestidspunktet.
Endringene under II gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Departementet kan gi overgangsbestemmelser.
J. Lov
om endring i lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard
I lov 29. november 1996 nr. 68 om
skatt til Svalbard gjøres følgende endring:
Ny § 6-3 skal lyde:
Skattefradrag for inntektsårene 2006 og 2007
Personer som innen utløpet av inntektsåret har vært skattemessig bosatt på Svalbard i minst 12 måneder, gis et skattefradrag på 7 200 kroner ved den endelige fastsettelsen av årets inntekts- og formuesskatt.
Skattefradraget gis ikke med høyere beløp enn summen av inntekts- og formuesskatt.
Denne paragraf gjelder ikke for
ansatte i virksomheter som følger særskilt praksis med forenklet felles
oppgjør for ansattes skatt.
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsårene 2006 og 2007.
K. Lov
om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om
folketrygd gjøres følgende endringer:
§ 23-3 annet ledd nr. 2 bokstav c, d og e skal lyde:
| c) | personinntekt fastsatt etter skatteloven § 12-10 vunnet i næring der det svares produktavgift som nevnt i § 23-5, |
| d) | personinntekt fastsatt etter skatteloven § 12-10 vunnet ved jordbruk med binæringer og skogbruk, |
| e) | personinntekt
fastsatt etter skatteloven § 12-10 for pass og stell av barn som ikke
har fylt 12 år før utgangen av inntektsåret, eller som har særlig behov for omsorg
og pleie, når barnepasset skjer i barnepasserens hjem. |
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når
inntekten er inntil 39.600 kroner. Avgiften må ikke overstige mer enn 25
pst av den del av inntekten som overstiger 39 600 kroner.
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006.
Endringen under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007.
M. Lov
om endring i lov 3. mai 2002 nr. 13 om utenrikstjenesten
I lov 3. mai 2002 nr. 13 om
utenrikstjenesten gjøres følgende endring:
§ 20 annet ledd oppheves.
Endringen under I trer i kraft straks.
N. Lov
om endring i lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner mv.
I lov 12. desember 2003 nr. 108 om
kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner mv. gjøres
følgende endring:
§ 4 tredje ledd siste punktum
oppheves.
Endringen under I trer i kraft 1. januar 2007.
O. Lov
om endring i lov 28. mai 2004 nr. 29 om register over opplysninger om valutaveksling og overføring av betalingsmidler inn og ut av Norge
I lov 28. mai 2004 nr. 29 om register
over opplysninger om valutaveksling og overføring av betalingsmidler inn og
ut av Norge gjøres følgende endring:
§ 6 første ledd skal lyde:
Politiet, skatteetaten, toll- og
avgiftsetaten, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Kredittilsynet skal ha
elektronisk tilgang til opplysningene i registeret. Søk i registeret skal
kun skje ut fra disse etatenes behov for opplysninger i forbindelse med
forebygging og bekjempelse av kriminalitet, kontrollvirksomhet og tilsyn.
Endringen under I trer i kraft straks.
Presidenten: Det gås så tilbake til L og voteres først over IX.
Komiteen hadde innstilt:
L. Lov
om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt gjøres følgende endringer:
Skatteloven § 8-2 annet ledd innledningen og bokstav a og b skal lyde:
Tidligere avsatte skogfondsmidler som utbetales, er skattepliktig inntekt. Ved utbetalingen gjelder følgende særregler:
| a) | Frigitte skogfondsmidler som brukes til skogkultur, bygging og opprusting av skogsveier, sommervedlikehold av skogsbilvei, miljøtiltak, skogbruksplanlegging med miljøregistrering, forsikring mot stormskader og brann på skog, kompetansehevende tiltak, oppmerking av eiendomsgrenser og nødvendige håndlangerutgifter i forbindelse med jordskifte av skog, samt investeringer i bioenergitiltak i tilknytning til bruket og som bidrar til varmeleveranser basert på eget råstoff eller lokale skogressurser, tas til inntekt med 15 prosent. |
| b) | Skogfondsmidler
som utbetales til investering i avskrivbart driftsmiddel, skal ikke gå til fradrag
i driftsmidlets kostpris (avskrivningsgrunnlag). Skattepliktig del av utbetaling
til skogbruksplan skal likevel gå til fradrag i planens kostpris, mot at skattlegging
unnlates. |
Presidenten: Venstre har varslet at de vil stemme imot.
(Voteringsutskrift kl. 13.53.18)
Presidenten: Det blir så votert over
IV § 2-3 tredje og fjerde ledd, V § 2-3 tredje ledd og VIII § 8-1 femte ledd
første og tredje punktum samt åttende ledd og §§ 10-70 og 14-25.
Komiteen hadde innstilt:
IV
§ 2-3 tredje og fjerde ledd oppheves.
Ny § 2-3 tredje ledd skal lyde:
(3) Person som tidligere har hatt skatteplikt etter § 2-1, men som ikke lenger anses som bosatt i riket, er skattepliktig for inntekt ved realisasjon av følgende formuesobjekter innen fem år etter utløpet av det kalenderår bostedsskatteplikten til Norge bortfalt:
| a) | aksje eller andel i norsk selskap, |
| b) | opsjon eller annet finansielt instrument knyttet til aksje eller andel i norsk selskap, |
| c) | tegningsrett til aksje i norsk selskap, |
| d) | grunnfondsbevis i norsk sparebank, gjensidig forsikringsselskap, kredittforening eller selveiende finansieringsforetak. |
Dersom skatteplikt samtidig følger av
bestemmelsene i § 10-70, skal skattlegging etter paragrafen her ikke
gjennomføres.
§ 8-1 femte ledd første punktum skal lyde:
Ved fastsettelsen av årets positive,
alminnelige inntekt fra jord- og hagebruk, herunder biinntekter fra slik
virksomhet, gis produsenten et jordbruksfradrag på inntil 45.000 kroner per
driftsenhet per år.
§ 8-1 femte ledd tredje punktum skal lyde:
For inntekt over 45.000 kroner gis i
tillegg et fradrag på 32 prosent av inntekten opp til samlet fradrag på
142.000 kroner.
§ 8-1 åttende ledd skal lyde:
(8) Fradrag etter § 8-1 sjette og
sjuende ledd kan til sammen ikke overskride 71 500 kroner. Fradrag etter §
8-1 femte og sjette eller sjuende ledd kan til sammen ikke overskride
142.000 kroner.
Ny § 10-70 skal lyde:
§ 10-70 Skatteplikt for gevinst på aksjer og andeler mv. ved utflytting
(1) Gevinst på eiendel som nevnt i annet ledd, og som skattyter eier på det tidspunkt skatteplikten til riket opphører etter bestemmelsene i § 2-1 tredje ledd eller da skattyter skal anses bosatt i en annen stat etter skatteavtale, er skattepliktig som om aksjen eller andelen var realisert siste dag før dette tidspunkt, jf. § 14-25. Tilsvarende gjelder ved overføring av eiendel som nevnt i annet ledd til ektefelle som er skattemessig bosatt i annen stat.
(2) Skatteplikt etter denne paragraf omfatter gevinst på:
| a) | aksje, andel og grunnfondsbevis i norsk selskap som nevnt i § 2-2 første ledd a-e, |
| b) | andel i norsk selskap som nevnt i § 2-2 annet ledd, |
| c) | aksje og andel i tilsvarende utenlandsk selskap som nevnt i bokstav a eller b, og |
| d) | tegningsrett til aksje, opsjon og annet finansielt instrument hvor det underliggende objekt er eiendel som nevnt i bokstav a, b eller c. |
(3) Tap er fradragsberettiget ved utflytting til annen EØS-stat, i samme utstrekning og på samme vilkår som gevinst er skattepliktig etter denne paragraf. Det gis ikke fradrag for tap som har kommet til fradrag i annen stat. Tapet fastsettes i ligningen for utflyttingsåret, jf. § 14-25, men avregningen utsettes til aksjen eller andelen er realisert. Departementet kan gi forskrift om vilkår for rett til tapsfradrag.
(4) Samlet gevinst for alle skattepliktige aksjer og andeler som fratrukket fradragsberettigede tap ikke overstiger 500.000 kroner omfattes ikke av skatteplikten etter denne paragraf.
(5) Ved gevinstberegningen fastsettes utgangsverdien til markedsverdien på det tidspunkt realisasjon anses å ha funnet sted. Bestemmelsene i §§ 10- 30 til 10-36 og § 10-44 gjelder så langt de passer. Når det ikke foreligger en kjent markedsverdi, fastsettes denne ved skjønn. Departementet kan gi forskrift om verdsettelsen.
(6) Skattyter som har bosatt seg i riket etter fødselen og som ikke omfattes av § 2-1 tredje ledd b, kan kreve at inngangsverdien for aksjer og andeler som vedkommende eide ved innflyttingen fastsettes til markedsverdien på det tidspunkt skattyteren ble bosatt i riket etter § 2-1 første ledd og skatteavtale med annen stat. Når den fastsatte inngangsverdien er høyere enn utgangsverdien etter femte ledd, gis det ikke fradrag for tap.
(7) Skattyter kan gis utsettelse med innbetaling av utlignet skatt dersom det stilles betryggende sikkerhet for skatteforpliktelsen. Ved flytting til annen EØS-stat gis utsettelse uten sikkerhetsstillelse når Norge i medhold av folkerettslig overenskomst kan kreve utlevert opplysninger fra denne staten om skattyterens inntekts- og formuesforhold, samt bistand til innfordring. Betalingsutsettelsen gjennomføres ved at den utlignede skatt ikke medtas ved avregningen for inntektsåret. Departementet kan gi forskrift om vilkår for utsettelse og sikkerhetsstillelse etter dette ledd.
(8) Retten til utsettelse med betaling av skatten etter bestemmelsen i forrige ledd bortfaller ved gaveoverføring til person som ikke er skattemessig bosatt i Norge og ved opphør av virksomhet i selskap med andel som nevnt i første ledd jf. andre ledd bokstav b. Departementet kan gi forskrift til utfylling av dette ledd.
(9) Den beregnede skatten reduseres eller bortfaller etter følgende regler:
| a) | Dersom skattyter realiserer aksjen eller andelen til en lavere verdi enn verdien fastsatt etter femte ledd, kan skattyteren kreve å få redusert utlignet skatt på aksjen eller andelen som om gevinsten var fastsatt etter faktisk realisasjonsverdi. Realisasjonsverdien kan ikke settes lavere enn inngangsverdien. Lavt eller ikke beskattet utbytte de foregående fem år legges til realisasjonsverdien. Valg av realisasjonsverdien gjelder ikke ved tap eller ved gaveoverføringer som nevnt i forrige ledd. Departementet kan gi forskrift til utfylling av denne bokstav. |
| b) | Dersom gevinsten er skattepliktig til annen stat, gis fradrag i skatt etter denne paragraf etter reglene i skatteloven § 16-20 til § 16-28 så langt de passer. |
| c) | Skatteplikten bortfaller hvis skattyteren ikke har realisert aksjen eller andelen innen fem år etter at skatteplikten opphørte etter § 2-1 tredje ledd eller skatteavtale med annen stat. |
| d) | Skatteplikten bortfaller hvis skattyteren igjen blir bosatt i riket etter § 2-1 eller skal anses bosatt i Norge etter skatteavtale. |
Nåværende § 10-70 blir ny § 10-80.
Ny § 14-25 skal lyde:
§ 14-25 Gevinst og tap på aksjer og andeler mv. ved utflytting
Gevinst og tap på eiendel som nevnt i
§ 10-70 annet ledd tas til inntekt eller fradras siste dag før skatteplikten
til riket opphører etter bestemmelsene i § 2- 1 tredje ledd eller da
skattyter skal anses bosatt i en annen stat etter skatteavtale.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.
(Voteringsutskrift kl. 13.54.07)
Presidenten: Det blir så votert over
X.
Komiteen hadde innstilt:
X
Overskriften i § 10-50 skal lyde:
Samvirkeforetaks bonus og avsetning
til andelskapital
§ 10-50 første ledd annet punktum skal lyde:
I tillegg kan det gis fradrag for avsetning til felleseid andelskapital med inntil 15 prosent av inntekten.
Nåværende § 10-50 første ledd annet punktum blir tredje punktum.
Nåværende § 10-50 første ledd tredje
punktum blir nytt fjerde punktum.
§ 10-50 nytt femte ledd skal lyde:
Boligbyggelag som omfattes av lov om boligbyggelag kan kreve fradrag for avsetning til felleseid andelskapital. Første ledd andre til fjerde punktum gjelder tilsvarende, men slik at fradrag kan gis i inntekt av omsetning med medlemmene og tilknyttede borettslag.
Nåværende § 10-50 femte ledd blir nytt
sjette ledd.
Presidenten: Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de vil stemme imot.
(Voteringsutskrift kl. 13.54.31)
Presidenten: Det blir så votert over VIII § 5-15 første ledd bokstav a nr. 1 tredje punktum og § 17-1 første ledd bokstav e første punktum.
Komiteen hadde innstilt:
§ 5-15 første ledd bokstav a nr. 1 tredje punktum skal lyde:
Bestemmelsen i forrige punktum gjelder
tilsvarende for arbeidstakere født i 1947 eller tidligere som etter fylte 62
år mottar tilsvarende avtalefestet pensjon i henhold til vedtekter godkjent
av vedkommende departement
§ 17-1 første ledd bokstav e første punktum skal lyde:
| e) | er
født i 1947 eller tidligere og som etter fylte 62 år mottar tilsvarende
avtalefestet pensjon i henhold til vedtekter godkjent av departementet, eller
tilsvarende avtalefestet pensjon hvor dette er bestemt i tariffavtale hvor staten
er part, eller i tariffavtale godkjent av departementet. |
Presidenten: Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de vil stemme imot.
(Voteringsutskrift kl. 13.55.08)
Presidenten: Det blir så votert over IV § 4-12 sjette ledd og VIII §§ 4-12 og 4-13 første ledd første punktum.
Komiteen hadde innstilt:
§ 4-12 sjette ledd skal lyde:
Andel i aksjefond verdsettes til 80
prosent av andelsverdien 1. januar i ligningsåret. Andel i verdipapirfond
som ikke er aksjefond, verdsettes til andelsverdien 1. januar i ligningsåret.
Med aksjefond menes verdipapirfond der minst 50 prosent av
forvaltningskapitalen per 31. desember i inntektsåret og i gjennomsnitt i
løpet av inntektsåret, regnet ved utgangen av hver måned, er plassert i
aksjer og/eller grunnfondsbevis. Likt med et verdipapirfonds direkte
plasseringer i aksjer eller grunnfondsbevis etter foregående punktum regnes
indirekte plasseringer i aksjer eller grunnfondsbevis via
verdipapirfondsandeler, i ett eller flere ledd. Andel i verdipapirfond som
forvaltes av utenlandsk selskap anses som aksjefondsandel dersom skattyter
krever dette og kan godtgjøre at andelen er omfattet av definisjonen i
tredje og fjerde punktum. Departementet kan gi forskrift om
dokumentasjonskrav etter femte punktum.
§ 4-12 skal lyde:
§ 4-12. Aksje, grunnfondsbevis og andel i verdipapirfond
(1) Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til 85 prosent av kursverdien 1. januar i ligningsåret.
(2) Ikke-børsnotert aksje verdsettes til 85 prosent av aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før ligningsåret fordelt etter pålydende.
(3) Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til 85 prosent av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret. Aksjen skal verdsettes etter annet ledd når skattyteren krever dette og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi.
(4) Departementet kan
| a) | gi forskrift om beregning av aksjeverdien i annet ledd, og om dokumentasjonskrav etter tredje ledd, |
| b) | fastsette skjema til bruk ved beregningen, |
| c) | ved forskrift bestemme at ikke-børsnoterte aksjer som er undergitt annen kursnotering, verdsettes som bestemt i første ledd, |
| d) | ved forskrift gi bestemmelser om samordning av verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper mellom forskjellige likningskontorer og skattefogdkontorer. |
(5) Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes til 85 prosent av kursverdien 1. januar i ligningsåret. Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til 85 prosent av den antatte salgsverdi.
(6) Andel i aksjefond verdsettes til
85 prosent av andelsverdien 1. januar i ligningsåret. Andel i
verdipapirfond som ikke er aksjefond verdsettes til andelsverdien 1. januar
i ligningsåret. Med aksjefond menes verdipapirfond der minst 50 prosent av
forvaltningskapitalen per 31. desember i inntektsåret og i gjennomsnitt i
løpet av inntektsåret, regnet ved utgangen av hver måned, er plassert i
aksjer og/eller grunnfondsbevis. Likt med et verdipapirfonds direkte
plasseringer i aksjer eller grunnfondsbevis etter foregående punktum regnes
indirekte plasseringer i aksjer eller grunnfondsbevis via
verdipapirfondsandeler, i ett eller flere ledd. Andel i verdipapirfond som
forvaltes av utenlandsk selskap anses som aksjefondsandel dersom skattyter
krever dette og kan godtgjøre at andelen er omfattet av definisjonen i
tredje og fjerde punktum. Departementet kan gi forskrift om
dokumentasjonskrav etter femte punktum.
§ 4-13 første ledd første punktum skal lyde:
For aksjeselskap eller
allmennaksjeselskap som er stiftet året før ligningsåret, settes
aksjeverdien til 85 prosent av summen av aksjenes pålydende beløp og
overkurs.
Presidenten: Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre har varslet at de vil stemme imot.
(Voteringsutskrift kl. 13.55.44)
Presidenten: Det blir så votert over
VI og VII.
Komiteen hadde innstilt:
VI
§ 4-2 annet ledd skal lyde:
(2) Uten hensyn til bestemmelsen i første ledd c, skal livrenteforsikring som nevnt i forsikringsavtaleloven § 10-2 e medtas ved fastsettelse av skattepliktig formue, forutsatt at forsikringen er tegnet i selskap som har eller har hatt tillatelse til å drive forsikringsvirksomhet her i landet. Dette omfatter likevel ikke rettigheter etter folketrygdloven, lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon, samt rettigheter etter offentlige tjenestepensjonsordninger og andre pensjonsordninger som er pålagt i lov eller i medhold av lov. Det samme gjelder kollektiv livrenteforsikring som nevnt i forsikringsavtaleloven § 10-1 g, samt uforfalt krav i tilknytning til uførepensjon under utbetaling.
Annet ledd blir nytt tredje ledd.
§ 4-3 nytt annet ledd skal lyde:
(2) Uten hensyn til bestemmelsen i
første ledd c, gis det fradrag for verdien av plikt til å yte livrente som
er skattepliktig formue etter § 4-2 annet ledd.
§ 4-16 overskrift og første ledd første punktum skal lyde:
§ 4-16 Livsforsikringspolise mv.
(1) Verdien av livsforsikringspolise
som ikke omfattes av § 4-2 første ledd j, jf. § 4-2 tredje ledd, samt
livrenteforsikring som nevnt i § 4-2 annet ledd, settes til
gjenkjøpsverdien.
§ 5-12 nytt sjette ledd skal lyde:
(6) Fordel ved arbeidsgivers
premiebetaling til kollektiv livrente, som ikke er omfattet av bestemmelsen
i § 6-45, fastsettes i forhold til det enkelte medlems andel av den årlige
premien til ordningen.
§ 5-40 tredje ledd skal lyde:
(3) Bestemmelsen i annet ledd og §
5-41 gjelder tilsvarende for ytelser fra annen pensjonsordning i
arbeidsforhold enn pensjonsforsikring og for individuelle pensjonsavtaler
eller fripoliser utgått fra slike avtaler.
§ 5-40 fjerde ledd skal lyde:
(4) Dersom utbetaling fra individuell pensjonsavtale eller fripolise utgått fra slik avtale, eller utbetaling fra innskuddspensjonsordning i arbeidsforhold ikke er skattepliktig, skal beløpet skattlegges med den skattesats som Stortinget fastsetter, og etter nærmere regler gitt av departementet.
Skatteloven § 5-40 femte og sjette
ledd oppheves.
§ 5-41 annet ledd skal lyde:
(2) Departementet kan gi forskrift om beskatning av utbetalinger fra individuelle pensjonsavtaler hvor sparebeløpet eller premien er innbetalt før 12. mai 2006 og kollektive livrenter hvor premien er innbetalt før 1. januar 2007.
Skatteloven § 6-47 første ledd bokstav
c og d oppheves. Nåværende e, f og g blir c, d og e.
§ 12-2 første ledd bokstav d skal lyde:
| d. | utbetaling
under individuell pensjonsavtale der det er gitt fradrag for premie, innskudd
eller tilskudd til premiefond. Det samme gjelder utbetaling under individuell
pensjonsavtale der innskutt beløp har vært unntatt fra beskatning på betingelse
av at det er innbetalt til individuell pensjonsavtale. |
§ 14-3 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Premie som nevnt i § 5-12 sjette ledd
skattlegges det år arbeidsgiver foretar innbetaling av premie til den
kollektive livrenteordningen.
Overgangsregel til skatteloven § 4-2 annet ledd:
(1) Ved fastsettelse av skattepliktig formue unntas følgende eiendeler:
| a) | rettigheter i henhold til avtale om individuell pensjonsforsikring eller pensjonsspareavtale etter skatteloven (IPA), når avtalen er inngått før 12. mai 2006. |
| b) | Individuell livrenteforsikring, når skattyter godtgjør at livrenten er ervervet i sammenheng med utbetaling av tilkjent erstatning for personskade utmålt etter skadeerstatningsloven kapittel 3, forutsatt at erstatningssummens størrelse er fastsatt med bindende virkning før 6. oktober 2006 og erstatningssummen helt eller delvis er brukt til kjøp av livrente innen 30. juni 2007. Dette unntaket gjelder likevel ikke livrente ervervet med midler fra tilkjent erstatning utmålt etter skadeerstatningsloven § 3-2 a. |
(2) Det gis ikke fradrag etter
skatteloven § 4-3 annet ledd for verdien av plikt til å yte livrente som
nevnt i første ledd.
Overgangsregel ved oppheving av skatteloven § 5-41 annet ledd:
Bestemmelsene om beskatning av
livrenter i skatteloven § 5-41 kommer ikke til anvendelse for kollektive
livrenter i arbeidsforhold etablert før 2007.
Overgangsregel ved oppheving av skatteloven § 6-47 første ledd bokstav c:
Departementet kan gi forskrift om
opphør av individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven, og om at selskapet
skal sørge for at det utstedes en fripolise som sikrer forsikringstakeren
opptjente rettigheter etter avtalen. I forskriften kan forsikringstakeren
gis rett til å tegne ny avtale uten å gi nye helseopplysninger, og
størrelsen på gebyr ved slik avtale kan fastsettes. I forskriften kan det
også gis bestemmelser om gjenkjøp.
Overgangsregel ved oppheving av skatteloven § 6-47 første ledd bokstav d:
Departementet kan gi forskrift om
opphør av fortsettelsesforsikring inngått før 1. januar 2007. I forskriften
kan det videre fastsettes bestemmelser på tilsvarende områder som etter
overgangsregel til skatteloven § 6-47 første ledd bokstav c.
Presidenten: Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de vil stemme imot.
(Voteringsutskrift kl. 13.56.09)
Presidenten: Det vil så bli votert
over de øvrige romertall og paragrafer under L.
Komiteen hadde innstilt:
I
§ 2-1 åttende ledd skal lyde:
(8) Utsendt utenrikstjenestemann som
oppholder seg utenlands i norsk statstjeneste, og utsendt administrativt
personell ved utenriksstasjon, anses som bosatt i utlandet.
§ 9-3 sjette ledd nytt annet og tredje punktum skal lyde:
Gevinstskattefritaket etter første punktum omfatter realisasjon til arveberettiget slektning av selgerens ektefelle. Fritaket gjelder også landbrukseiendom eiet i sameie mellom personer som alle er innenfor familiekretsen som nevnt i første og annet punktum, når eiendommen overdras til en av sameierne eller til annet familiemedlem innenfor kretsen.
Tidligere annet til fjerde punktum
blir nytt fjerde til sjette punktum.
§ 9-3 sjette ledd nytt sjuende punktum skal lyde:
Gevinst ved vern av skog i forbindelse
med etablering eller utvidelse av verneområde etter naturvernloven, er
fritatt for skatteplikt.
§ 14-5 fjerde ledd bokstav g annet punktum skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om
overgangsregler og om utfylling og gjennomføring av bestemmelsen i første
punktum ved anvendelse av endrede regnskapsregler om behandling av utlån og
garantier i årsregnskapet, herunder gi bestemmelser om at beregnede og
resultatførte renteinntekter etter nevnte regnskapsregler, skal legges til
grunn ved beskatningen.
§ 14-1 tredje ledd skal lyde:
For næringsdrivende regnskapspliktig
skattyter, som etter regnskapsloven § 1-7 første ledd annet og tredje
punktum benytter et annet regnskapsår enn kalenderåret (avvikende
regnskapsår), fastsettes inntekten til det beløpet den har utgjort i det
siste regnskapsåret som er utløpt før 1. januar i det året ligningen
utføres.
§ 7-2 annet ledd oppheves.
Nåværende tredje og fjerde ledd blir
nytt annet og tredje ledd.
§ 18-3 tredje ledd bokstav b skal lyde:
| b. | I
tillegg gis det fradrag for en friinntekt, tilsvarende gjennomsnittet av de skattemessige
verdier av driftsmidlene pr. 1. januar og 31. desember i inntektsåret, herunder
ervervet forretningsverdi og immaterielle rettigheter knyttet til kraftproduksjonen
i kraftverket, multiplisert med en normrente fastsatt av departementet i forskrift.
Ved beregning av fradrag etter foregående punktum blir kostnader som skal
behandles som en del av kostprisen for driftsmidler som nevnt, å hensynta fra
og med det inntektsår det oppstår en ubetinget forpliktelse til å dekke eller
innfri kostnaden. |
§ 4-10 sin overskrift skal lyde:
Fast eiendom, herunder andel i
boligselskap
§ 4-10 første ledd skal lyde:
(1) Verdien av fast eiendom kan settes
lavere enn omsetningsverdien.
Overskriften til § 4-22 skal lyde:
Skattefrihet for visse
engangserstatningsutbetalinger til barn
§ 4-22 annet ledd skal lyde:
(2) Skattyter som fyller 21 år eller mindre i inntektsåret, og som har fått engangserstatning for tap av forsørger etter reglene i skadeserstatningsloven kapittel 3, er fritatt for formuesskatt på erstatningsbeløpet.
Nåværende § 4-22 annet ledd blir
tredje ledd.
§ 6-19 annet ledd fjerde punktum skal lyde:
Fradrag kan enten gis med inntil 2 700
kroner eller med inntil to promille av samlet utbetalt lønn.
§ 6-20 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 2
700 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når
fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av året.
§ 6-32 første ledd første og annet punktum skal lyde:
(1) Minstefradraget fastsettes til et beløp som svarer til 36 prosent av summen av inntekt som omfattes av § 6-31 første ledd a, c eller d eller annet ledd (lønnsinntekt). Minstefradraget fastsettes til et beløp som svarer til 26 prosent av summen av inntekt som omfattes av § 6-31 første ledd b (pensjonsinntekt).
§ 14-70 første ledd bokstav c og annet
ledd annet til fjerde punktum oppheves.
§ 14-72 skal lyde:
§ 14-72 Betinget skattefritak ved innløsning av festet tomt
(1) Gevinst av vederlag ved innløsning av festetomt, kan kreves fritatt for beskatning så langt skattyteren bruker vederlaget til erverv av annen tomt som bortfestes, eller i erverv av eller påkostning på areal, bygg eller anlegg som brukes i skattyterens næringsvirksomhet eller annen inntektsgivende aktivitet. Dette gjelder likevel ikke bolig- og fritidseiendom. Departementet kan i forskrift gi regler til presisering og avgrensning av reinvesteringsområdet etter annet og tredje punktum.
(2) § 14-70 tredje, fjerde og åttende
ledd gjelder tilsvarende.
§ 17-1 tredje ledd skal lyde:
(3) Ved anvendelsen av første og annet
ledd skal alminnelig inntekt tillegges en og en halv prosent av skattyters
og ektefelles eller samboers nettoformue ved statsskatteligningen, utover
200.000 kroner. Tillegget avrundes til nærmeste 100 kroner.
Endringen under I trer i kraft straks.
Endringene under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005.
Endringen under III trer i kraft straks med virkning fra og med 1. juli 2005.
Endringene under IV trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006.
Endringen under V trer i kraft straks med virkning fra 13. juni 2006 til og med inntektsåret 2008.
Endringene under VI og VII trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2007.
Endringene under VI skal likevel tre i kraft straks med virkning for inntektsåret 2006, for så vidt gjelder anvendelse av endring av skatteloven § 4-2 annet ledd på ny avtale om individuell livrenteforsikring som inngås etter 5.oktober 2006 og for eksisterende livrenteavtaler der det foretas innbetalinger etter dette tidspunkt.
Endringen under VI skal likevel tre i kraft straks med virkning fra og med 12. mai 2006 for så vidt gjelder oppheving av skatteloven § 6-47 første ledd bokstav c og endring av skatteloven § 12-2 første ledd bokstav d.
Endringen under VII skal likevel tre i kraft straks for så vidt gjelder overgangsregler til oppheving av skatteloven § 6-47 første ledd bokstav c og d.
Endringene under VIII trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007.
Endringene under IX trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007. Endringene i anvendelsesområder med skattefordel etter § 8-2 annet ledd bokstav a gjelder ikke for tiltak utført før 2007.
Endringene under X trer i kraft fra
den tid Kongen bestemmer.
Ved ikrafttredelse av endringen under II gjelder følgende overgangsregel til § 9-3 sjette ledd sjuende punktum:
Har skattyter brukt verneerstatning til reinvestering i nytt objekt, bortfaller plikten etter § 14-70 tredje ledd annet punktum til å fradra gevinsten i det nye objektets kostpris.
Presidenten: Det blir så votert over I.
Komiteen hadde innstilt:
I. Lov
om endring i lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
I lov 21. desember 1990 nr. 72 om
avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
gjøres følgende endring:
§ 2 første ledd skal lyde:
CO2-avgift beregnes av petroleum som brennes og naturgass som slippes ut til luft samt av CO2 som utskilles fra petroleum og slippes ut til luft, på innretning som nyttes i forbindelse med utvinning eller transport av petroleum
| a) | i indre norsk farvann, på norsk sjøterritorium og på kontinentalsokkelen, jf. petroleumsloven § 1-6 bokstav l), |
| b) | i tilstøtende havområder utenfor kontinentalsokkelen i den utstrekning utvinning av petroleum er forbeholdt Norge etter avtale med annen stat, |
| c) | i havområder utenfor kontinentalsokkelen for så vidt gjelder norsk anlegg for transport av petroleum, |
| d) | i
riket for så vidt gjelder anlegg som omfattes av petroleumsskatteloven § 3 b)
tredje punktum. |
Endringen under I trer i kraft straks
med virkning fra og med 1. januar 2007.
Presidenten: Vi voterer først over I § 2 første ledd liten bokstav d.
Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.
(Voteringsutskrift kl. 13.57.00)
Presidenten: Vi voterer så over resten av I.
Presidenten: Vi er da kommet til P, og det blir først votert over §§ 1-3 nytt annet ledd, 10-1 nytt tredje ledd samt 19-3 nr. 10.
Komiteen hadde innstilt:
P. Lov
om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav
I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling
og innkreving av skatte- og avgiftskrav gjøres følgende endringer:
§ 1-3 nytt annet ledd skal lyde:
(2) Første ledd gjelder tilsvarende
når kravet rettes mot panthaver eller den som har fått seg overdratt
fordringen. Kravet kan også rettes mot skattyter etter reglene i første
ledd.
§ 10-1 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Annet ledd gjelder ikke
utbetalinger etter petroleumsskatteloven § 3 bokstav c femte ledd. Retten
til motregning går likevel foran rettigheter stiftet ved pantsettelse eller
overdragelse.
§ 19-3 nr. 10 om endringer i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. første avsnitt skal lyde:
§ 3 bokstav c nr. 5 femte til åttende punktum oppheves.
Nåværende § 19-3 nr. 10 første til
fjerde avsnitt blir annet til femte avsnitt.
Presidenten: Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de vil stemme imot.
(Voteringsutskrift kl. 13.57.45)
Presidenten: Det blir votert over den
gjenstående del av P.
Komiteen hadde innstilt:
I
§1-1 annet ledd bokstav a skal lyde:
| a) | skatt
på formue og inntekt og tonnasjeskatt etter skatteloven (formues- og inntektsskatt),
skatt på formue og inntekt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard
(svalbardskatt) og trygdeavgift etter folketrygdloven kapittel 23, herunder forskuddstrekk,
forskuddsskatt og restskatt etter kapitlene 5 til 7 i loven her, samt krav
på skatt fastsatt ved summarisk fellesoppgjør etter ligningsloven § 9-5 nr. 8
|
§1-1 annet ledd bokstav d skal lyde:
| d) | arbeidsgiveravgift
etter folketrygdloven kapittel 23, herunder krav fastsatt ved summarisk fellesoppgjør
etter ligningsloven § 9-5 nr. 8 |
§ 1-1 tredje ledd bokstav c skal lyde:
| c) | tvangsmulkt
etter § 5-16, lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 43,
lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 52 og ligningsloven § 10-6 |
§ 2-2 annet ledd første punktum skal lyde:
(2) Arveavgift skal betales til og
innkreves av skattefogdkontoret for det fylket hvor kravet er fastsatt.
§ 4-1 første ledd bokstav c skal lyde:
| c) | arbeidsgiver:
Den som selv eller ved fullmektig utbetaler lønn eller annen godtgjørelse eller
ytelse som det skal foretas forskuddstrekk eller utleggstrekk i. |
§ 5-1 tredje ledd skal lyde:
(3) Trekktabeller og skjema for
skattekort fastsettes av Skattedirektoratet. Departementet kan i forskrift
gi nærmere regler til utfylling av denne paragrafen.
§ 5-2 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Departementet kan i forskrift gi
nærmere regler til utfylling av denne paragrafen.
§ 5-3 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Departementet kan i forskrift gi
nærmere regler til utfylling av denne paragrafen.
§ 5-4 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Departementet kan i forskrift gi
nærmere regler til utfylling av denne paragrafen.
§ 5-7 første ledd bokstav b skal lyde:
| b) | livrente,
pensjon, vartpenger, introduksjonsstønad og supplerende stønad til person
med kort botid i Norge for desember måned. Fritaket gjelder ikke beløp som
først kan heves etter årets utgang. |
§ 6-5 første ledd skal lyde:
(1) For upersonlige skattytere
fastsettes forskuddsskatten lik den utlignede skatt ved siste ligning.
§ 6-5 fjerde ledd skal lyde:
(4) Ligningskontoret kan etter krav
fra skattyteren frafalle forskuddsskatten, når det er overveiende sannsynlig
at det ikke vil bli utlignet skatt for vedkommende inntektsår. Dersom det
er overveiende sannsynlig at det vil oppstå et større avvik mellom utskrevet
forskuddsskatt og utlignet skatt, kan ligningskontoret etter krav fra
skattyter endre utskrivningen. Departementet kan i forskrift gi nærmere
bestemmelser om hva som i denne sammenheng vil utgjøre et større avvik.
§ 9-1 nytt annet ledd skal lyde:
(2) Krav belastet dagsoppgjørsordningen skal betales kontant. Tollregionen kan bestemme at oppgjøret også kan skje ved elektronisk betaling via bank.
Nåværende § 9-1 annet ledd blir nytt
tredje ledd.
§ 10-30 skal lyde:
§ 10-30. Innenlands merverdiavgift
Innenlands merverdiavgift for en
periode forfaller til betaling samme dag som det skal leveres
omsetningsoppgave til avgiftsmyndighetene etter lov 19. juni 1969 nr. 66 om
merverdiavgift §§ 31, 31a, 33 og 40.
§10-41 første ledd skal lyde:
(1) Toll og avgifter som oppstår ved
innførsel, og som ikke belastes tollkreditten eller dagsoppgjørsordningen,
jf. § 14-20, forfaller til betaling samtidig med at tollplikten oppstår.
§ 10-41 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Skatte- og avgiftskrav belastet
dagsoppgjørsordningen forfaller til betaling første virkedag etter
fortolling. Tollregionen kan fastsette en nærmere frist for når på
forfallsdagen betaling må ha skjedd.
§ 10-51 bokstav f skal lyde:
| f) | tilleggsskatt
etter ligningsloven § 10-2, tilleggsavgift etter lov 19. juni 1969 nr. 66 om
merverdiavgift §§ 64 og 73, lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv
og visse gaver § 44, lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter § 3 og
§ 4 første ledd, lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter § 3, og tilleggstoll etter tolloven § 69 |
§ 10-51 ny bokstav g skal lyde:
| g) | tvangsmulkt
etter lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 52 |
§ 10-52 skal lyde:
§ 10-52. Ansvarskrav
Ansvarskrav etter kapittel 16,
ansvarskrav etter § 4-1 annet ledd og ansvarskrav etter lov 13. desember
1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister m.v. § 8 fjerde
ledd skal betales senest to uker etter at melding om kravet er sendt, jf.
tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18.
§ 10-60 første ledd skal lyde:
(1) Når det er betalt for mye skatt
eller avgift, skal beløpet og renter etter § 11-4 tilbakebetales den
skatte- eller avgiftspliktige så snart som mulig, og senest tre uker etter at
vedtaket som medførte tilbakebetaling ble truffet, når ikke annet er bestemt
i lov eller forskrift. Tilbakebetalingen skal også omfatte renter som er
betalt av refusjonsbeløpet. Renter som er påløpt, men ikke betalt,
bortfaller.
Overskriften i § 11-2 skal lyde:
§ 11-2 Renter ved vedtak om endring,
arveavgift betalt etter forfall mv.
§ 11-2 annet ledd skal lyde:
(2) Renten er beregnet fra
forfallstidspunktet for kravene etter §§ 10-1 til 10-41, fram til det
treffes vedtak om endring mv, med de unntak som følger av tredje til syvende
ledd.
§ 11-2 nytt sjette ledd skal lyde:
(6) Dersom arveavgift i medhold av § 10-31 fjerde ledd blir betalt senere enn den forfallstid som følger av § 10-31 første og annet ledd, skal det betales rente av avgiftsbeløpet for tiden fra ordinært forfall og fram til endelig avgiftsfastsettelse skjer.
Nåværende § 11-2 sjette ledd blir nytt
syvende ledd.
§ 11-5 første ledd første punktum skal lyde:
Restskatt etter § 7-1 annet ledd tillegges rentetillegg.
§ 11-5 annet ledd oppheves.
Nåværende § 11-5 første ledd tredje
punktum blir nytt annet ledd.
§ 14-2 skal lyde:
§ 14-2 Forholdet til tvangsfullbyrdelsesloven
Tvangsfullbyrdelsesloven gjelder
tilsvarende så langt den passer ved innkrevingsmyndighetenes gjennomføring
av utleggsforretninger. Dette gjelder likevel ikke §§ 5-1 til 5-5 og §§ 7-1
til 7-8.
§ 14-5 annet ledd første punktum skal lyde:
(2) Ved utleggstrekk nedlagt av
skatteoppkreverne skal arbeidsgivere som har plikt til å ha
skattetrekkskonto, følge de reglene som gjelder for oppgjør mv. for
forskuddstrekk, jf. kapittel 5.
§ 14-5 tredje ledd skal lyde:
(3) Det beløpet som er trukket går
ikke inn i arbeidsgiverens konkursbo, og er heller ikke gjenstand for utlegg
eller andre tvangsforføyninger fra enkeltforfølgende fordringshaveres side.
§ 14-11 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Dette gjelder likevel ikke overfor
personer som er ansvarlige for avgiften etter §§ 16-40 og 16-41.
§ 16-20 tredje ledd skal lyde:
(3) Felles ansvarskrav fra flere
kommuner kan ved motregning, jf. § 16-1 annet ledd, motregnes i krav som
arbeidsgiveren har på hver enkelt av skattekreditorene.
§ 19-3 nr. 8 om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift første avsnitt skal lyde:
§ 24 tredje ledd, § 27 annet ledd tredje punktum, §§ 34 til 38, § 52 tredje ledd, § 59 og § 59 a oppheves.
§ 19-3 nr. 15 om endringer i lov 28.
februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) nytt første avsnitt skal
lyde:
§ 24-1 femte ledd skal lyde:
Når ligningen er avsluttet, beregner Skattedirektoratet tilskott fra kommunen og fylkeskommunen, se skattebetalingsloven § 8-2 første og femte ledd.
Nåværende § 19-3 nr. 15 første avsnitt
blir annet avsnitt.
§ 19-3 nr. 15 nytt tredje avsnitt skal lyde:
§ 24-3 tredje ledd skal lyde:
Når det foreligger forhold som nevnt i skattebetalingsloven § 4-1 annet ledd, hviler pliktene etter paragrafen her på den som har plikt til å foreta forskottstrekk.
Nåværende § 19-3 nr. 15 annet til
sjette avsnitt blir fjerde til åttende avsnitt.
§ 2-2 skal lyde:
§ 2-2 Skattekontorene - merverdiavgift og arveavgift
(1) Merverdiavgift skal betales til og innkreves av skattekontoret. Se likevel § 2-4 første ledd om merverdiavgift som oppstår ved innførsel.
(2) Arveavgift skal betales til og
innkreves av skattekontoret. Ved offentlig skifte skal arveavgift som ikke
blir tilbakeholdt av tingretten, innkreves av og betales til skattekontoret.
§ 2-3 skal lyde:
§ 2-3 Skattekontorene - formues- og inntektsskatt for skattytere som ikke har varig tilknytning til riket og sjømenn bosatt i utlandet, artistskatt, petroleumsskatt og svalbardskatt
(1) Formues- og inntektsskatt for skattytere som ikke har varig tilknytning til riket og sjømenn bosatt i utlandet skal betales til og innkreves av det skattekontoret departementet bestemmer.
(2) Artistskatt skal betales til og innkreves av det skattekontoret departementet bestemmer.
(3) Petroleumsskatt skal betales til og innkreves av det skattekontoret departementet bestemmer.
(4) Formues- og inntektsskatt til
Svalbard og lønnstrekk av inntekt på Svalbard skal betales til og innkreves
av det skattekontoret departementet bestemmer.
§ 2-8 annet ledd annet punktum skal lyde:
Departementet kan også gi instruks om
teknisk og arbeidsmessig samordning av skatteoppkrevernes og
skattekontorenes oppgaver.
§ 3-3 nytt femte ledd skal lyde:
(5) Klage over skattekontorets vedtak
settes fram for skattekontoret.
§ 4-4 første ledd første punktum skal lyde:
Skattyter plikter å sende de meldinger
og å gi de opplysninger som er nødvendige for at skattekontoret skal få
fastsatt og regulert forskuddstrekk og forskuddsskatt i samsvar med
bestemmelsene i denne del av loven.
§ 4-4 tredje ledd skal lyde:
(3) Skattyter som ikke etterkommer plikten til å sende melding eller pålegg om å gi opplysninger, eller som gir uriktige eller ufullstendige opplysninger, har ikke krav på å få endret skattekontorets avgjørelse vedrørende forskuddstrekk eller forskuddsskatt.
§ 4-5 første til femte ledd oppheves
og erstattes av nytt første ledd. Nåværende sjette ledd blir nytt annet
ledd.
§ 4-5 første og annet ledd skal lyde:
(1) Forskuddsutskrivingen foretas av skattekontoret.
(2) Skattedirektoratet kan uttøve de
funksjoner som tilligger skattekontorene.
§ 5-1 første og annet ledd skal lyde:
(1) Før inntektsårets begynnelse skal skattekontoret skrive ut skattekort som angir forskuddstrekkets størrelse og hvordan forskuddstrekk skal gjennomføres, for alle skattytere som må forutsettes å få trekkpliktig inntekt av betydning. Skattekontoret kan når som helst i løpet av inntektsåret skrive ut nytt skattekort når det er gjort feil ved utskrivingen, eller når andre særlige grunner gjør det urimelig å ikke skrive ut nytt skattekort.
(2) Skattekontoret kan kreve at
skattekort som kontoret har skrevet ut, skal leveres tilbake.
§ 5-3 annet ledd første og annet punktum skal lyde:
Skattyteren skal fritas for trekk
resten av året når skattekontoret finner det overveiende sannsynlig at det
som allerede er innbetalt, er tilstrekkelig til dekning av den skatt og
trygdeavgift som vil bli utlignet for inntektsåret. Er inntekten falt bort
eller foreligger det andre særlige forhold som gjør det overveiende
sannsynlig at det som er innbetalt som forskuddstrekk er vesentlig mer enn
den skatt og trygdeavgift som vil bli utlignet for inntektsåret, kan
skattekontoret bestemme at det overskytende skal betales tilbake til
skattyteren.
§ 5-13 tredje punktum skal lyde:
Også skattekontoret eller
Riksrevisjonen kan foreta slike ettersyn og kreve fremlagt dokumenter som
nevnt.
§ 5-14 fjerde ledd skal lyde:
(4) Også skattekontoret og den som har
fått fullmakt fra skattekontoret eller skatteoppkreveren til å foreta
bokettersyn etter § 5-13, kan kreve opplysninger etter første til tredje
ledd.
§ 5-16 første ledd skal lyde:
(1) Skattedirektoratet og
skattekontoret kan pålegge den som ikke har etterkommet plikten til å gi
opplysninger etter § 5-14, å oppfylle sin plikt under en daglig løpende
tvangsmulkt.
§ 6-3 fjerde ledd skal lyde:
(4) Skattekontoret kan til enhver tid
forhøye eller sette ned forskuddsskatten når det er begått feil ved den
opprinnelige utskrivingen.
§ 6-3 sjette ledd skal lyde:
(6) Skattekontoret kan frita skattyter
fra plikten til å innbetale gjenstående terminer av forskuddsskatt eller
treffe bestemmelse om tilbakebetaling av forskuddsskatt, når vilkårene i §
5-3 annet ledd foreligger.
§ 6-4 første ledd bokstav a skal lyde:
| a) | når
skattyter ikke tidligere har vært tatt opp til skattlegging ved skattekontoret,
eller |
§ 6-5 tredje ledd skal lyde:
(3) Skattekontoret kan forhøye eller
sette ned den utskrevne forskuddsskatten når det er gjort feil ved
utskrivingen.
§ 6-5 fjerde ledd første punktum skal lyde:
(4) Skattekontoret kan etter krav fra
skattyteren frafalle forskuddsskatten, når det er overveiende sannsynlig at
det ikke vil bli utlignet skatt for vedkommende inntektsår.
§ 6-6 annet ledd skal lyde:
(2) Skattekontoret kan beslutte at
beregningsgrunnlaget for forskuddskatten skal forhøyes eller reduseres med
et prosentvis tillegg eller fradag for bestemte grupper skattytere, når det
som følge av konjunkturutviklingen eller av andre grunner må ventes en
alminnelig stigning eller nedgang i inntekten for denne gruppen i forhold
til inntekten ved siste ligning.
§ 9-1 tredje ledd skal lyde:
(3) Departementet kan i forskrift gi
nærmere regler om betalingsordningen for skatte- og avgiftskrav, herunder om
finansinstitusjoners plikt til å avvise betalingsoppdrag med manglende
opplysninger, og om hvor kontant betaling kan skje.
§ 9-3 skal lyde:
§ 9-3 Betaling av petroleumsskatt
(1) Petroleumsskatt skal betales ved overføring av beløpet til konto for petroleumsskatt hos det skattekontor departementet bestemmer. Bestemmelsene i § 9-1 gjelder ikke.
(2) Betaling anses for å være skjedd
når beløpet er godskrevet skattekontorets bank, jf. første ledd. Ved
overføring innen samme bank anses betaling for å være skjedd når beløpet er
godskrevet skattekontorets konto. En fastsatt betalingsfrist anses for å
være avbrutt når beløpet er godskrevet skattekontorets konto. Bestemmelsene
i § 9-2 gjelder ikke.
§ 14-3 skal lyde:
§ 14-3 Forretning for utleggspant
(1) Skattekontorene kan holde forretning for utleggspant for skatte- og avgiftskrav som de har innkrevingsansvaret for. Skatteoppkreverne kan holde forretning for utleggspant i sitt distrikt for skatte- og avgiftskrav som de har innkrevingsansvaret for.
(2) En skatteoppkrever kan på
anmodning holde forretning for utleggspant for skatte- og avgiftskrav som en
annen skatteoppkrever eller et skattekontor har innkrevingsansvaret for. På
tilsvarende måte kan et skattekontor holde utleggsforretninger for
skatteoppkrevere.
§ 14-4 første ledd skal lyde:
(1) Skatteoppkreverne og
skattekontorene kan nedlegge utleggstrekk i hele landet for skatte- og
avgiftskrav som de har innkrevingsansvaret for.
§ 14-5 første ledd første punktum skal lyde:
Utleggstrekk nedlagt av
skatteoppkreverne og skattekontorene gjelder også for det organet som
utbetaler dagpenger under arbeidsløshet etter folketrygdloven kapittel 4 og
sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8.
§ 14-6 annet ledd annet punktum skal lyde:
Skattyteren kan kreve at
skattekontoret beregner størrelsen på det beløpet som skal betales.
§ 15-1 tredje ledd skal lyde:
(3) I skattesaker treffes avgjørelser
etter første ledd av skatteutvalget etter innstilling fra skatteoppkreveren.
I saker som gjelder ettergivelse av skatt for mer enn 200.000 kroner, blir
likevel avgjørelsen å treffe av departementet etter forslag fra
skatteutvalget. Departementet fastsetter hvilket utvalg den enkelte kommune
hører under, og kan i forskrift gi bestemmelser om den enkelte kommunes
representasjon i skatteutvalget. For skattytere som utelukkende skal betale
statsskatt, kan departementet bestemme at avgjørelse som nevnt i dette ledd
kan legges til andre organer.
§ 17-2 første ledd skal lyde:
(1) Rettslig prøving av andre
avgjørelser etter skattebetalingsloven rettes mot staten som saksøkt.
Søksmål anlegges for retten i det distriktet hvor det angrepne vedtak er
truffet i første instans når skatteoppkrever eller tollregion er
innkrevingsmyndighet. Søksmål i saker hvor skattekontorene er
innkrevingsmyndighet, skal anlegges ved saksøkers alminnelige verneting
etter reglene i lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile
tvister (tvisteloven). Statens partsstilling utøves av
innkrevingsmyndigheten for kravet. Bestemmelsene i § 17-1 tredje og sjette
ledd gjelder tilsvarende.
§ 4-7 skal lyde:
§ 4-7 Tilleggsforskudd
Forskudd på skatt kan innbetales med høyere beløp enn det som er utskrevet når det utskrevne forskudd må antas å bli utilstrekkelig til dekning av den skatt som vil bli fastsatt ved ligningen. Slik innbetaling kan foretas også etter utløpet av inntektsåret, men ikke senere enn 31. mai i ligningsåret. For skattytere som får utskrevet forhåndsutfylt selvangivelse etter ligningsloven § 4-7 nr. 2, må tilleggsforskudd være innbetalt innen 30. april.
Nåværende § 4-7 blir ny § 4-8.
§ 7-1 første ledd skal lyde:
(1) Når ligningen er gjennomført, skal
forskuddstrekk, utskrevet forskuddsskatt og tilleggsforskudd innbetalt innen
fristene i § 4-7 i ligningsåret gå til fradrag i utlignet skatt.
Avregningen foretas av skatteoppkreveren for den kommunen hvor ligningen
skal skje, jf. ligningsloven § 8-6.
Endringene under I trer i kraft straks.
Endringene under II gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Departementet kan gi overgangsbestemmelser.
Endringene under III trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Presidenten: Vi er da kommet til Q.
Komiteen hadde innstilt:
Q. Lov
om endring i lov 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond
I lov 21. desember 2005 nr. 123 om
Statens pensjonsfond gjøres følgende endring:
§ 3 annet ledd nytt tredje strekpunkt skal lyde:
| - | avgiftsinntekter
ved utslipp av NOx i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen. |
Endringen under I trer i kraft 1.
januar 2007.
Presidenten: Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.
(Voteringsutskrift kl. 13.58.20)
Presidenten: Det voteres over lovenes overskrifter og lovene i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtakene vil bli sendt Lagtinget.
Presidenten: Under debatten er det satt fram 2 forslag. Det er
| - | forslag nr. 1, fra Kenneth Svendsen på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre |
| - | forslag nr. 2, fra Kenneth Svendsen på vegne av Fremskrittspartiet |
Komiteen hadde innstilt til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringer i arbeidsmiljøloven og
diskriminerings- loven (arbeidstid mv.)
I lov 17. juni 2005 nr. 62 om
arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) gjøres
følgende endringer:
§ 2-2 tredje ledd skal lyde:
(3) Departementet kan i forskrift gi
nærmere bestemmelser om gjennomføringen av arbeidsgivers plikter etter denne
paragraf.
§ 6-1 fjerde ledd skal lyde:
(4) Hvem som til enhver tid fungerer
som verneombud ved virksomheten, skal kunngjøres ved oppslag på
arbeidsplassen.
§ 7-1 fjerde ledd skal lyde:
(4) Arbeidsgiveren og arbeidstakerne
skal ha like mange representanter i utvalget. Lederen for utvalget velges
vekselvis av arbeidsgiverens og arbeidstakernes representanter.
Representantene for bedriftshelsetjenesten har ikke stemmerett i utvalget.
Ved stemmelikhet gjør lederens stemme utslaget.
§ 7-2 sjette ledd skal lyde:
(6) Arbeidsmiljøutvalget skal hvert år avgi rapport om sin virksomhet til virksomhetens styrende organer og arbeidstakernes organisasjoner. Direktoratet for arbeidstilsynet kan gi nærmere regler om årsrapportens innhold og utforming.
Videre var innstilt:
Kapittel 7 skal lyde:
Kapittel 7. Arbeidsmiljøutvalg
§ 10-4 andre ledd skal lyde:
(2) For arbeid som helt eller i det vesentlige er av passiv karakter, kan arbeidstiden forlenges med inntil halvparten av de passive periodene, men ikke med mer enn to timer i løpet av 24 timer og ti timer i løpet av sju dager. Arbeidstilsynet kan når arbeidet er særlig passivt, gi samtykke til at arbeidstiden forlenges utover det som er fastsatt i første punktum, men slik at arbeidstiden ikke overstiger 13 timer i løpet av 24 timer. Den alminnelige arbeidstiden må ikke overstige 48 timer i løpet av sju dager.
Nåværende tredje ledd oppheves.
Nåværende fjerde ledd blir tredje ledd og skal lyde:
(3) For beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet skal som hovedregel minst 1/5 av vakten regnes med i den alminnelige arbeidstid. Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan ved skriftlig avtale fravike bestemmelsen i første punktum. Arbeidstilsynet kan etter krav fra arbeidsgiver eller arbeidstakernes tillitsvalgte fastsette en annen beregningsmåte dersom beregningen av arbeidstiden etter første punktum vil virke åpenbart urimelig.
Nåværende femte og sjette ledd blir
fjerde og femte ledd.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.
(Voteringsutskrift kl. 13.59.40)
Presidenten: Presidenten vil nå ta opp forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet: Forslaget lyder:
« § 10-4 fjerde ledd skal lyde:
Om og i hvilken utstrekning beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet skal regnes med i den alminnelige arbeidstid, fastsettes ved skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. »
(Voteringsutskrift kl. 14.00.03)
Jan-Henrik Fredriksen (FrP) (fra salen):
President! Jeg stemte feil.
Presidenten: Da skal stemmetallet være 54 stemmer mot forslaget og 18 stemmer for forslaget. Forslaget er dermed ikke bifalt.
Videre var innstilt:
§ 10-5 skal lyde:
Gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstid
(1) Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstid kan ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 52 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger ni timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager.
(2) Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstiden skal ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 52 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10- 4, men slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger ti timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer i løpet av sju dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, likevel slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 54 timer i noen enkelt uke.
(3) Arbeidstilsynet kan samtykke i at
den alminnelige arbeidstiden i løpet av en periode på høyst 26 uker i
gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at den
samlede arbeidstiden ikke overstiger 13 timer i løpet av 24 timer og 48
timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes
over en periode på åtte uker. Før Arbeidstilsynet treffer sin avgjørelse,
skal ordningen av arbeidstiden drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte.
Referat fra drøftingene samt utkast til arbeidsplan skal vedlegges søknaden.
Arbeidstilsynet skal ved sin avgjørelse legge særlig vekt på hensynet til
arbeidstakernes helse og velferd.
§ 10-6 femte ledd skal lyde:
(5) Arbeidsgiver og arbeidstakernes
tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale kan skriftlig
avtale overtidsarbeid inntil 15 timer i løpet av sju dager, men slik at
samlet overtidsarbeid ikke overstiger 40 timer i fire sammenhengende uker.
Overtidsarbeidet må ikke overstige 300 timer innenfor en periode på 52 uker.
§ 10-6 niende ledd skal lyde:
(9) Arbeidsgiver og arbeidstakernes
tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan skriftlig
avtale unntak fra grensen på 13 timer i åttende ledd, men slik at den
samlede arbeidstid ikke overstiger 16 timer i løpet av 24 timer.
Arbeidstaker skal i så fall sikres tilsvarende kompenserende hvileperioder
eller, der dette ikke er mulig, annet passende vern.
§ 10-8 første ledd skal lyde:
(1) Arbeidstaker skal ha minst 11
timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer. Den arbeidsfrie
perioden skal plasseres mellom to hovedarbeidsperioder.
§ 10-8 tredje ledd skal lyde:
(3) Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan skriftlig avtale unntak fra bestemmelsene i første og andre ledd. Slik avtale kan bare inngås dersom arbeidstaker sikres tilsvarende kompenserende hvileperioder eller, der dette ikke er mulig, annet passende vern. Det kan ikke avtales kortere arbeidsfri periode enn 8 timer i løpet av 24 timer eller 28 timer i løpet av sju dager. Grensen på 8 timer gjelder ikke når arbeid utover avtalt arbeidstid (jf. § 10-6 første ledd) eller arbeid ved utkalling under beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet er nødvendig for å unngå alvorlige driftsforstyrrelser. Ved virksomhet som ikke er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiver og arbeidstakernes representanter på samme vilkår skriftlig avtale arbeid i den arbeidsfrie perioden, når dette er nødvendig for å unngå alvorlige driftsforstyrrelser.
Videre var innstilt:
§ 10-12 sjette ledd skal lyde:
(6) Arbeidstilsynet kan gi samtykke
til arbeidstidsordninger som fraviker § 10-8 og § 10-10 andre ledd når det
er lang avstand mellom arbeidsstedet og arbeidstakers bosted. Slikt
samtykke kan bare gis dersom det har sikkerhetsmessig betydning å legge til
rette for en helhetlig regulering av arbeidstidsordningene på arbeidsplassen.
Fravik fra § 10-8 første og andre ledd forutsetter at arbeidstakerne sikres
kompenserende hvile eller, der dette ikke er mulig, annet passende vern.
Presidenten: Her foreligger et alternativt forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, forslag nr. 1. Forslaget lyder:
« § 10-12 nytt sjette ledd skal lyde:
Arbeidstilsynet kan, med unntak av § 10-2- første, annet og fjerde ledd og § 10-11 sjuende ledd, samtykke i arbeidstidsordning som fraviker bestemmelsene i dette kapittel når det er lang avstand mellom arbeidsstedet og arbeidstakers bolig. Unntak fra § 10-8 første og andre ledd og § 10-12 femte og sjette ledd forutsetter at arbeidstakerne sikres tilsvarende kompenserende hvileperioder, eller der dette ikke er mulig, annet passende vern. For bruk av overtid gjelder vilkårene § 10-6 første ledd. Arbeidstaker må i det enkelte tilfelle samtykke til overtidsarbeidet. Kravet om individuelt samtykke gjelder tilsvarende der det gis samtykke til gjennomsnittlig arbeidstid på over 48 timer i løpet av sju dager i løpet av ett år. »
(Voteringsutskrift kl. 14.01.05)
Videre var innstilt:
§ 10-12 nytt sjuende og nytt åttende ledd skal lyde:
(7) Arbeidstilsynet kan gi samtykke til arbeidstidsordninger som fraviker § 10-8 første og andre ledd og grensen på 13 timer i § 10-5 tredje ledd for helse- og omsorgsarbeid samt vakt- og overvåkningsarbeid der arbeidet helt eller delvis er av passiv karakter (jf. § 10-4 andre ledd). Slikt samtykke kan bare gis dersom arbeidstakerne sikres kompenserende hvile eller, der dette ikke er mulig, annet passende vern.
(8) Samtykke etter sjette og sjuende ledd forutsetter at partene ikke har kompetanse til å etablere den aktuelle arbeidstidsordning ved tariffavtale.
Nåværende sjette ledd blir nytt niende
ledd.
§ 14-17 andre ledd første punktum skal lyde:
(2) Når ikke bestemmelsene i første
ledd får anvendelse, må arbeidsreglementet for å bli gyldig, godkjennes av
Arbeidstilsynet.
§ 14-18 andre punktum skal lyde:
Reglementsutkast etter § 14-17 andre
ledd skal sendes Arbeidstilsynet senest tre måneder etter at virksomheten er
satt i gang.
§ 14-19 andre og tredje ledd skal lyde:
(2) Dersom utkast etter § 14-17 andre ledd inneholder bestemmelser som strider mot loven eller er ubillige overfor arbeidstakerne, eller dersom utkastet ikke er istandbrakt på lovlig måte, skal Arbeidstilsynet nekte å godkjenne det.
(3) Dersom et reglement fastsatt ved avtale etter § 14-17 første ledd inneholder bestemmelser som strider mot loven, skal Arbeidstilsynet gjøre partene i avtalen oppmerksom på dette, og påse at bestemmelsene blir rettet.
§ 15-4 andre ledd siste punktum
oppheves.
§ 17-2 fjerde ledd skal lyde:
(4) Departementet kan i forskrift gi
nærmere bestemmelser om oppnevning av nemndas medlemmer, om dens
sammensetning, om frister for å fremme sak for nemnda og om øvrige regler om
saksbehandlingen.
§ 17-4 femte ledd skal lyde:
(5) Retten til å fortsette i
stillingen etter § 15-11 gjelder dersom søksmål reises innen utløpet av
oppsigelsesfristen, og innen åtte uker fra forhandlingenes avslutning eller
fra oppsigelsen fant sted. Det samme gjelder hvis arbeidstaker skriftlig
underretter arbeidsgiver om at søksmål vil bli reist innen åtte-ukersfristen.
Fristene gjelder ikke dersom arbeidsgivers oppsigelse ikke oppfyller
formkravene i § 15-4 første og andre ledd, jf. tredje ledd i paragrafen her.
I lov 3. juni 2005 nr. 33 om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven) skal § 3 nytt tredje ledd lyde:
Departementet gir forskrift om lovens
anvendelse for utsendte arbeidstakere, jf. arbeidsmiljøloven § 1-7.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.