| |
Etter at det var ringt til votering,
uttalte Presidenten: Statsråd Knut Storberget
vil overbringe en kongelig proposisjon. Statsråd Knut Storberget overbrakte 1
kgl. proposisjon (se under Referat). Presidenten: Proposisjonen vil bli
behandlet på reglementsmessig måte.
Odelstinget går til votering i sakene
nr. 1-5.
Under debatten er det blitt satt fram
sju forslag. Det er Forslagene nr. 1-4 er tatt inn i
innstillingen, mens forslagene nr. 5-7 er omdelt på representantenes plasser
i salen. Forslag nr. 1 lyder:
- forslagene
nr. 1-4, fra Elisabeth Aspaker på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre
- forslagene
nr. 5 og 6, fra Åse Gunhild Woie Duesund på vegne av Kristelig Folkeparti
- forslag
nr. 7, fra Elisabeth Aspaker på vegne av justiskomiteen
«Stortinget ber Regjeringen overføre
valg/oppnevnelse av de fylkesvise skjønnsutvalgene til kommunene og om at
fordeling av utvalgsmedlemmer skjer på grunnlag av folketallet i
kommunene.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 vurdere å øke godtgjørelsen for meddommere fra 250 kroner til 500 kroner pr. dag. »
Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstilt til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringer i domstolloven mv. (valg
og uttaking av lekdommere)
Presidenten: Presidenten vil først la votere over forslag nr. 7, fra en enstemmig justiskomite, som vedrører §§ 66 a og 86 a. Forslaget lyder:
« Domstolloven 66a og 86a oppheves. »
Videre var innstilt:
I
Lov 13. august 1915 nr. 5 om
domstolene endres slik:
§ 21 tredje ledd skal lyde:
I saker hvor det blir gitt informasjon
som etter sikkerhetsloven er skjermingsverdig, skal det alene delta dommere
som har nødvendig klarering og er autorisert for den aktuelle sikkerhetsgrad.
Nærmere regler om klarering og autorisasjon kan gis av Kongen. Om klarering
og autorisasjon av meddommere gjelder § 91 første ledd bokstav e.
§ 52 skal lyde:
Ved dommere forstaaes i denne lov,
naar ikke andet er sagt eller fremgaar av sammenhængen, alle de medlemmer av
en domstol, som kan træffe eller være med i dømmende avgjørelser, baade de
som er fast ansat, og de som bare gjør tjeneste for en tid eller i en enkelt
sak. Som dommere regnes også medlemmer av forliksrådet. Lagrettemedlemmer
kaldes ikke dommere.
§ 53 første ledd skal lyde:
Dommere må være norske statsborgere,
menn eller kvinner, som er vederheftige, og som ikke er fradømt stemmerett i
offentlige anliggender. For meddommere gjelder kravene etter § 70, og for
skjønnsmedlemmer kravene etter skjønnsprosessloven § 14.
§ 56 skal lyde:
Forliksrådsmedlemmer må ha fylt 25 år. For øvrig gjelder § 70 annet ledd nr. 1 om en øvre aldersgrense og §§ 71-74 tilsvarende for forliksrådsmedlemmer.
Som forliksrådsmedlemmer skal bare velges personer som anses særlig egnet til oppgaven, og som behersker norsk skriftlig og muntlig godt.
Den som ikke bor i kommunen, kan nekte
å ta i mot valg.
§ 57 første ledd skal lyde:
Forliksrådsmedlemmer med varamedlemmer
velges av kommunestyret selv. Valget foregår innen 15. oktober året etter
hvert kommunestyrevalg og gjelder for fire år fra 1. januar det påfølgende
år.
§ 59 første ledd skal lyde:
Når et forliksrådsmedlem eller
varamedlem dør eller flytter fra kommunen, eller når det opplyses at
vedkommende mangler noen av de betingelser som nevnt i §§ 53 eller 56 første
ledd, eller vedkommende ellers blir varig forhindret fra å gjøre tjeneste,
foretar kommunestyret nytt valg av medlem eller varamedlem for den tid som
er igjen. Valget foretas som flertallsvalg.
Overskriften til kapittel 4 skal lyde:
§ 64 skal lyde:
I hvert lagsogn skal det for lagmannsrettssaker være to utvalg av lagrettemedlemmer og meddommere, ett for kvinner og ett for menn.
Lagmannsrettens leder fastsetter
antallet utvalgsmedlemmer slik at det kan forventes at hvert medlem skal
gjøre tjeneste i to saker per år. Deretter fordeler lagmannsrettens leder
utvalgsmedlemmene mellom lagsognets kommuner etter folketallet. Hver
kommune skal likevel ha minst ett medlem i hvert utvalg. Senest 1. juli det
året valget foretas, jf. § 66, underretter lagmannsrettens leder kommunene
om fordelingen.
§ 65 skal lyde:
I hvert domssogn skal det for tingrettssaker være to utvalg av meddommere, ett for kvinner og ett for menn.
Domstollederen fastsetter antallet
utvalgsmedlemmer slik at det kan forventes at hvert medlem skal gjøre
tjeneste i to saker per år. Deretter fordeler domstollederen
utvalgsmedlemmene mellom domssognets kommuner etter folketallet. Hver
kommune skal likevel ha minst ett medlem i hvert utvalg. Senest 1. juli det
året valget foretas, jf. § 66, underretter domstollederen kommunene om
fordelingen.
§ 66 skal lyde:
Medlemmene til utvalgene av lagrettemedlemmer og meddommere velges av kommunestyret selv hvert fjerde år. Valget foretas innen 15. oktober året etter hvert kommunestyrevalg, og gjelder for fire år fra 1. januar det påfølgende år.
Er en kommune delt mellom flere domssogn, velges medlemmer til utvalgene særskilt for hver del av kommunen blant dem som er bosatt i vedkommende del. Bestemmelsene i §§ 64 og 65, begges annet ledd, og § 76 får i slike tilfeller tilsvarende anvendelse for så vidt angår de enkelte deler av kommunen. Sletting etter § 76 skal også foretas når noen som er innført i fortegnelsene, ikke er valgbar etter dette ledd første punktum.
Skal deling gjennomføres i løpet av en valgperiode, skal det for den tiden som gjenstår av perioden, foretas særskilte valg som nevnt i annet ledd første punktum. Valget foregår da etter nærmere regler som fastsettes av Domstoladministrasjonen. Fra delingen opphører funksjonstiden for dem som tidligere var valgt fra kommunen.
Presidenten: Presidenten vil nå la votere over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
« Domstolloven § 67 oppheves. »
(Voteringsutskrift kl. 15.01.05)
Presidenten: Det vil så bli votert over forslag nr. 5, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
« Domstolloven § 67 skal lyde:
Utvalgene av lagrettemedlemmer og meddommere skal ha en allsidig sammensetning, slik at de best mulig representerer alle deler av befolkningen. Kommunen skal oppfordre allmenheten og invitere ulike organisasjoner, foreninger og lag til å foreslå kandidater til valget. »
(Voteringsutskrift kl. 15.01.30)
Videre var innstilt:
§ 67 skal lyde:
Utvalgene av lagrettemedlemmer og
meddommere skal ha en allsidig sammensetning, slik at de best mulig
representerer alle deler av befolkningen. Kommunen skal oppfordre
allmennheten til å foreslå kandidater til valget.
Presidenten: Kristelig Folkeparti har varslet at de subsidiært støtter innstillingen.
Videre var innstilt:
§ 68 skal lyde:
Formannskapet eller det faste utvalg kommunestyret har tildelt oppgaven, forbereder valget, avgjør begjæringer om fritak fra valg og avgir forslag til valg i samsvar med § 67. Forslaget legges ut til alminnelig ettersyn i minst to uker. I kunngjøringen omdette oppfordres enhver som har noe å innvende mot forslaget, om å melde det til kommunen innen en fastsatt frist.
Etter å ha avgjort innvendinger og fritaksbegjæringer som er kommet inn etter kunngjøringen som nevnt i første ledd siste punktum, velger kommunestyret selv det antallet medlemmer til hvert av utvalgene som er bestemt etter §§ 64 og 65.
Ingen kan velges til mer enn ett av
utvalgene.
§ 69 skal lyde:
Fortegnelse over de valgte lagrettemedlemmer og meddommere føres av kommunen. Fortegnelsene skal inneholde utvalgsmedlemmenes fulle navn, adresse, fødselsnummer, telefonnummer, yrke og stilling.
Gjenpart av fortegnelsene sendes
vedkommende domstol. Domstoladministrasjonen kan gi nærmere forskrift om
fortegnelsene.
§ 70 skal lyde:
Den som velges, må ha tilstrekkelige norskkunnskaper, og for øvrig være personlig egnet til oppgaven.
Presidenten: Det vil så bli votert over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
« Domstolloven § 70 annet ledd nr. 1 skal lyde:
1. være over 18 år ved valgperiodens start. »
Venstre har varslet at de vil støtte forslaget.
(Voteringsutskrift kl. 15.03.17)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 6, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
« Domstolloven § 70 annet ledd nr. 1 skal lyde:
I tillegg må vedkommende
1. være over 21 år og under 72 år, ved valgperiodens start, »
(Voteringsutskrift kl. 15.03.40)
Videre var innstilt:
I tillegg må vedkommende
| 1. | være
over 21 år og under 70 år, ved valgperiodens start, |
Presidenten: Kristelig Folkeparti har varslet at de subsidiært støtter innstillingen.
Videre var innstilt:
| 2. | ikke være fradømt stemmeretten i offentlige anliggender, |
| 3. | ikke være under offentlig gjeldsforhandling eller konkursbehandling eller i konkurskarantene, |
| 4. | stå innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen på valgdagen, og |
| 5. | være
statsborger i Norge eller et annet nordisk land, eller ha stått innført i folkeregisteret
som bosatt i riket de tre siste år før valgdagen. |
§ 71 skal lyde:
Utelukket fra valg på grunn av stilling er:
| 1. | Stortingets representanter og vararepresentanter, |
| 2. | statsrådets medlemmer, statssekretærer, statsrådenes personlige politiske rådgivere og ansatte ved Statsministerens kontor, |
| 3. | fylkesmenn og assisterende fylkesmenn, |
| 4. | utnevnte og konstituerte dommere og ansatte ved domstolene, |
| 5. | ansatte ved påtalemyndigheten, i politiet og kriminalomsorgen, |
| 6. | ansatte i Justisdepartementet, Politidirektoratet og Domstoladministrasjonen og dens styre, |
| 7. | ansatte og studenter ved Politihøgskolen og Fengselsskolen, |
| 8. | praktiserende advokater og advokatfullmektiger, |
| 9. | kommunens
administrasjonssjef (medlemmene av kommunerådet i kommuner med et parlamentarisk
styringssystem) og andre kommunale tjenestemenn som tar direkte del i forberedelsen
eller gjennomføringen av valget. |
§ 72 skal lyde:
Utelukket fra valg på grunn av vandel er:
| 1. | den som er idømt ubetinget fengselsstraff i mer enn ett år, |
| 2. | den som er idømt forvaring eller særreaksjoner etter straffeloven §§ 39 - 39 c, |
| 3. | den som er idømt ubetinget fengselsstraff i ett år eller mindre, og det ved valgperiodens start er mindre enn 15 år siden dommen var rettskraftig, |
| 4. | den som er idømt betinget fengselsstraff, og det ved valgperiodens start er mindre enn 10 år siden dommen var rettskraftig, |
| 5. | den som er idømt eller har vedtatt bøtestraff for et forhold som etter loven kan medføre fengsel i mer enn ett år, og det ved valgperiodens start er mindre enn 10 år siden dommen var rettskraftig eller vedtakelsen, |
| 6. | den som har fått betinget påtaleunnlatelse eller domsutsettelse for et forhold som etter loven kan medføre fengsel i mer enn ett år, og det ved valgperiodens start er mindre enn 10 år siden avgjørelsen var rettskraftig. |
Dom på samfunnsstraff medfører
utelukkelse etter første ledd nr. 1 eller 3, avhengig av lengden av den
subsidiære fengselsstraffen. Ved delvis betinget fengselsstraff vurderes
hver del for seg etter første ledd.
§ 73 skal lyde:
Kommunen skal kontrollere at ingen
velges i strid med §§ 70-72.
§ 74 skal lyde:
En person kan kreve seg fritatt fra valg dersom helsetilstand eller andre særlige grunner tilsier det, eller vedkommende har vært medlem av et utvalg av lagrettemedlemmer eller meddommere i to perioder tidligere.
Avgjørelse om fritak treffes av
kommunen.
§ 75 skal lyde:
De fritak for å overta ombud som er
gitt i andre lover, gjelder ikke for vervet som lagrettemedlem eller
meddommer.
§ 76 skal lyde:
Når et utvalgsmedlem dør eller flytter fra kommunen, skal kommunens administrasjonssjef slette vedkommende fra utvalget. Det samme gjelder dersom vedkommende ikke oppfyller valgbarhetsvilkårene etter §§ 70-72. Når et medlem av utvalgene til lagmannsretten har flyttet til en annen kommune i lagsognet, overføres vedkommende til fortegnelsen for den nye kommunen.
Den som er kommet i en situasjon som nevnt i § 74 første ledd, kan kreve seg slettet fra utvalget.
Den som mener seg urettmessig innført eller ikke innført i et utvalg, eller som mener seg urettmessig slettet eller nektet slettet fra et utvalg, kan påklage avgjørelsen til den domstolen som fortegnelsen gjelder. Domstolen treffer sin avgjørelse ved kjennelse.
Endelig beslutning om sletting etter
paragrafen her meddeles domstolen uten opphold.
§ 77 skal lyde:
Kongen kan gi forskrift om at
Domstoladministrasjonen hvert halvår skal kontrollere om medlemmene av
utvalgene av lagrettemedlemmer og meddommere og skjønnsmedlemmer er innført
i fortegnelsen i strid med § 72, herunder om adgang for
Domstoladministrasjonen til å be om opplysninger fra strafferegisteret.
§ 78 skal lyde:
Når retten finner at noen med urette er innført i fortegnelsen eller skulle vært slettet etter § 76, skal domstolen av eget tiltak slette vedkommende fra fortegnelsen. Beslutningen kan bringes inn for overordnet domstol. Kommunen varsles om slettingen.
§§ 79, 80, 81, 82, 83, 84 og 84 a oppheves.
Overskriften til kapittel 5 skal lyde:
§ 85 skal lyde:
Lagrettemedlemmer, meddommere og varamedlemmer for meddommere trekkes til den enkelte sak etter reglene i §§ 86-92, med mindre vilkårene for tilkalling etter § 93 er til stede.
Utfallet av trekningen og de avgjørelser som er truffet etter § 91, nedtegnes og oppbevares blant sakens dokumenter.
Fagkyndige meddommere oppnevnes etter
reglene i § 94.
§ 86 skal lyde:
Trekningskretsen er for tingretten domssognet og for lagmannsretten lagsognet. Domstoladministrasjonen kan ved forskrift dele lagsogn og domssogn i flere trekningskretser.
Lagrettemedlemmer, meddommere og varamedlemmer for meddommere skal på tilfeldig måte trekkes blant alle som er registrert i utvalgene i den trekningskretsen der rettsmøtet skal holdes. Domstollederen kan beslutte at varamedlemmer for meddommere skal trekkes fra den kommune hvor rettsmøtet skal holdes eller de nærmeste kommuner.
Når et lagsogn eller domssogn er delt i flere trekningskretser, og det foreligger særlige grunner, kan en dommer i den enkelte sak beslutte at lagrettemedlemmer, meddommere og varamedlemmer for meddommere skal trekkes fra en annen trekningskrets eller andre kretser innenfor domssognet eller lagsognet. Når det er nødvendig for å få uhildete meddommere eller lagrettemedlemmer, kan en dommer likeledes beslutte at det skal trekkes fra utvalg utenfor domssognet, lagsognet eller lagdømmet. Retten kan be vedkommende domstol foreta trekning utenfor domssognet eller lagdømmet eller gjøre det selv.
Den som har gjort tjeneste som
lagrettemedlem eller meddommer, eller som har møtt frem til rettsmøte som
lagrettemedlem, meddommer eller varamedlem for slik uten å gjøre tjeneste,
deltar ikke i trekningen til andre saker før domstolen neste gang begynner å
trekke fra hele utvalget. I trekningen deltar heller ikke den som er
trukket ut til å gjøre tjeneste som lagrettemedlem, meddommer eller
varamedlem til et rettsmøte som ennå ikke er holdt. Dersom det etter dette
ikke er minst dobbelt så mange igjen i utvalget som det antallet som skal
trekkes, skal det trekkes fra hele utvalget.
§ 87 skal lyde:
Når en sak skal behandles med lagrette, skal en dommer eller en av domstolens tjenestemenn i god tid før hovedforhandlingen trekke åtte lagrettemedlemmer fra hvert av utvalgene etter § 64.
I saker som nevnt i straffeprosessloven § 355 annet ledd kan det trekkes ni lagrettemedlemmer fra hvert av utvalgene.
Dersom en sak omberammes eller
utsettes til ny behandling, beslutter en dommer om det skal trekkes nye
lagrettemedlemmer til saken.
§ 88 skal lyde:
Når en sak skal behandles med meddommere, skal en dommer eller en av domstolens tjenestemenn i god tid før hovedforhandlingen trekke ut meddommere og varamedlemmer for disse, like mange fra hvert av utvalgene etter § 64 for lagmannsretten og § 65 for tingretten. Dersom det skal trekkes et ulikt antall meddommere eller varamedlemmer, skal det trekkes lodd om hvilket utvalg den siste meddommeren eller det siste varamedlemmet skal trekkes fra.
Det skal trekkes to varamedlemmer for meddommerne. En dommer kan likevel beslutte at det bare skal trekkes ett varamedlem. For saker der hovedforhandlingen antas å kunne avvikles i løpet av én dag, kan en dommer beslutte at det ikke skal trekkes varamedlemmer. Domstollederen bestemmer om varamedlemmer for meddommere skal pålegges å møte til rettsmøtet når de varsles om trekningen. En dommer kan fravike en slik beslutning i den enkelte sak.
Dersom varamedlemmer skal følge forhandlingene, skal det trekkes lodd om personvalget, likevel slik at det så langt mulig blir like mange kvinner og menn.
Dersom det er besluttet at en sak skal behandles med lagrette og lagrettemedlemmene er trukket ut, men det senere besluttes at saken skal behandles i meddomsrett, kan meddommere og varamedlemmer trekkes blant de uttrukne lagrettemedlemmene. Dersom ankeforhandlingen er begynt, kan meddommerne trekkes blant de lagrettemedlemmene som gjør tjeneste. Første ledd annet punktum og tredje ledd gjelder tilsvarende.
Når en sak omberammes eller utsettes
til ny behandling, beslutter en dommer om det skal trekkes nye meddommere og
varamedlemmer til saken.
§ 89 skal lyde:
Ved trekningen kan en dommer bestemme
at de samme lagrettemedlemmene eller meddommerne skal gjøre tjeneste i flere
saker, dersom sakene skal behandles i umiddelbar sammenheng og det må antas
at de til sammen ikke vil vare i mer enn ti dager. Dersom det foreligger
tungtveiende grunner, kan de samme lagrettemedlemmene eller meddommerne
pålegges å gjøre tjeneste i flere saker i umiddelbar sammenheng også når det
må antas at sakene vil vare i mer enn ti dager. Domstollederen kan treffe
en generell beslutning etter første punktum for foreleggssaker som skal
behandles i umiddelbar sammenheng samme dag.
§ 90 skal lyde:
Den som har gyldig fravær, plikter ikke å gjøre tjeneste som lagrettemedlem, meddommer eller rettsvitne. Det samme gjelder den som har gjort tjeneste som lagrettemedlem eller meddommer i 15 dager eller mer i løpet av samme år som saken skal behandles, eller som har gjort tilsvarende tjeneste i 60 dager eller mer i valgperioden. Den som mener å ha gyldig fravær eller rett til fritak etter denne bestemmelsen, skal straks gi domstolen melding om dette og om begrunnelsen.
Gyldig fravær foreligger hvis sykdom eller andre hindringer gjør det umulig eller uforholdsmessig byrdefullt å møte. Offentlige verv, unntatt militærtjeneste og tjeneste for høyere rett, skal vanligvis ikke regnes som gyldig fravær for lagrettemedlemmer og meddommere.
Dersom det ved trekningen er på det rene at det foreligger forhold som nevnt i første ledd, foretas ny trekning. Ellers gjelder § 92.
Beslutning om det foreligger gyldig fravær tas av en dommer, eller av en tjenestemann ved domstolen etter retningslinjer gitt av domstollederen.
Avgjørelse av spørsmål om gyldig
fravær som er tatt av en tjenestemann, kan kreves forelagt for en dommer.
Dommerens avgjørelse kan bringes inn for overordnet domstol.
§ 91 skal lyde:
Et lagrettemedlem, en meddommer eller et varamedlem skal ikke gjøre tjeneste dersom vedkommende
| a) | skulle vært slettet etter § 76, |
| b) | ikke har tilstrekkelige norskkunnskaper, |
| c) | er siktet for et straffbart forhold, uten at siktelsen har ført til et forelegg, |
| d) | er utelukket fra å gjøre tjeneste etter § 106 eller § 107 eller |
| e) | skal delta i en sak hvor det blir gitt informasjon som etter sikkerhetsloven er skjermingsverdig, og ikke kan klareres og autoriseres for den aktuelle sikkerhetsgrad. |
Dersom det ved trekningen er på det rene at det foreligger et forhold som nevnt i første ledd, foretas ny trekning. Ellers gjelder § 92.
Det kan overlates til en av domstolens tjenestemenn å treffe beslutning etter første ledd bokstav a og c. For øvrig skal beslutning etter første ledd tas av en dommer.
Den det gjelder, kan forlange
forbigåelsesspørsmålet forelagt en dommer når det er avgjort av en
tjenestemann. Dommerens avgjørelse kan bringes inn for overordnet domstol.
§ 92 skal lyde:
Dersom en uttrukket meddommer ikke kan gjøre tjeneste eller ikke møter, skal et varamedlem av samme kjønn innkalles. Er dette varamedlemmet forhindret fra å gjøre tjeneste, eller er det trukket bare ett varamedlem og dette ikke er av samme kjønn som den meddommeren som er forhindret, skal det trekkes en ny meddommer, med mindre dette ville medføre uforholdsmessig ulempe. I andre tilfeller skal det varamedlemmet som står til disposisjon, gjøre tjeneste.
Dersom det ikke er trukket varamedlemmer for meddommerne, skal det i tilfeller som nevnt i første ledd første punktum trekkes en ny meddommer av samme kjønn som den meddommeren som ikke skal gjøre tjeneste.
Hvis domstolen innkaller et varamedlem
til å gjøre tjeneste, kan det trekkes et nytt varamedlem.
§ 93 skal lyde:
Dersom det i løpet av de to siste virkedagene før rettsmøtet eller samme dag som rettsmøtet skal holdes, blir klart at en meddommer ikke møter eller kan gjøre tjeneste, og det heller ikke er trukket et varamedlem som kan gjøre tjeneste, kan retten tilkalle en meddommer fra utvalgene som kan møte. Innkalling av varamedlem kan unnlates dersom slik innkalling ville innebære en uforholdsmessig ulempe. Første og annet punktum gjelder også etter at retten er satt, i tilfeller der retten har, men ikke benytter adgangen til å fortsette forhandlingene med færre medlemmer etter § 15 første ledd og § 21 andre ledd siste punktum. Forhandlingene må i så fall gjentas i nødvendig omfang.
Dersom det i samme tidsrom som etter første ledd første punktum blir klart at antallet lagrettemedlemmer som møter og kan gjøre tjeneste i en sak er mindre enn tolv, eller når lagretten skal settes med flere enn ti lagrettemedlemmer, mindre enn fjorten, uten at lagrettelisten i sin helhet er ugyldig, kan retten tilkalle det nødvendige antallet lagrettemedlemmer fra utvalgene som kan møte på kort varsel. Tilkalling kan unnlates dersom partene er villige til ikke å skyte ut flere enn at det blir tilbake minst ti lagrettemedlemmer som kan gjøre tjeneste, eller i tilfelle det nødvendige større antall. Første ledd tredje og fjerde punktum gjelder tilsvarende.
Beslutning om tilkalling etter denne paragrafen kan tas av en dommer eller en av domstolens tjenestemenn. Beslutning om tilkalling etter første ledd tredje punktum tas av den eller de fagdommere som deltar i rettsmøtet.
Tilkallingen skal så langt råd er skje
tilfeldig. Det skal så vidt mulig tilkalles et lagrettemedlem eller en
meddommer av samme kjønn som den som opprinnelig var trukket ut.
§ 94 skal lyde:
Ved oppnevning av fagkyndige meddommere skal retten oppnevne personer som har særskilt kyndighet innenfor det saken gjelder, og som fyller vilkårene etter loven her for å være meddommer. Den øvre aldersgrensen etter § 70 annet ledd nr. 1 og § 70 nr. 4 gjelder ikke ved oppnevning av fagkyndige meddommere.
Skal det oppnevnes mer enn én
fagkyndig meddommer, skal det så vidt mulig oppnevnes like mange av hvert
kjønn. Retten skal oppnevne et eller flere varamedlemmer for de fagkyndige
meddommerne, med mindre den finner dette åpenbart unødvendig. Ved forfall
gjelder § 92.
§ 95 skal lyde:
Retten sørger for at lagrettemedlemmer, meddommere og varamedlemmer snarest mulig gis melding om at de er trukket ut. De skal også få opplyst hvem som er sakens parter, tid og sted for rettsmøtet og forventet varighet av tjenesten. Dersom det er trukket ut varamedlemmer for meddommere, og disse ikke innkalles til å møte, skal de på samme tidspunkt gis melding om å holde seg klare til å møte på kort varsel.
Senest dagen før hovedforhandlingen skal partene meddeles en liste over de lagrettemedlemmene som skal gjøre tjeneste i saken. For saker som skal behandles med meddommere, skal partene ved henvendelse til domstolen få opplyst hvem som er trukket ut som meddommere og varamedlemmer.
§§ 96, 97, 98 og 99 oppheves.
§ 101 annet og tredje ledd skal lyde:
Enhver som er oppført i det seneste manntall for kommunale valg i domssognet, plikter å gjøre tjeneste som rettsvitne, herunder vitne ved tvangsforretning og registreringsforretning, med mindre vedkommende vil være utelukket etter § 110 eller har gyldig fravær. §§ 71 og 74 gjelder tilsvarende, likevel slik at dommerfullmektiger og ansatte uten dømmende myndighet kan være rettsvitner. Den som har flyttet fra domssognet, kan kreve seg fritatt.
Dersom det trengs særlig kyndighet, kan retten beslutte å oppnevne sakkyndige rettsvitner.
§§ 105 og 114 oppheves.
Lov 13. august 1915 nr. 6 om
rettergangsmåten for tvistemål endres slik:
§ 325 skal lyde:
Meddommerne skal være fagkyndige om
hensynet til forsvarlig behandling av saken tilsier det. Oppnevningen skal
skje etter reglene i domstolloven § 94.
Lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og
ekspropriasjonssaker endres slik:
§ 14 annet ledd skal lyde:
Ved oppnevningen skal det tas sikte på
at utvalget får en allsidig sammensetning, og at de som oppnevnes har
kyndighet på et eller flere områder som vanligvis berøres ved skjønn.
Reglene i domstolloven § 66 første ledd, § 70, unntatt annet ledd nr. 1 om
en øvre aldersgrense, og §§ 71-74 gjelder tilsvarende. Det samme gjelder
retten til fritak på grunn av utført tjeneste etter domstolloven § 90 første
ledd annet punktum.
§ 15 første ledd skal lyde:
Sletting av skjønnsmedlemmer fra
utvalget, jf § 14, foretas av fylkesrådmannen når et skjønnsmedlem flytter
fra fylket eller for øvrig vilkårene for sletting foreligger etter reglene i
domstolloven § 76. Før avgjørelse treffes, skal vedkommende skjønnsmedlem
så vidt mulig få høve til å uttale seg, og han skal om mulig gis meddelelse
om resultatet. Reglene i domstolloven § 76 om klage over urettelig føring m
m i fortegnelsen gjelder tilsvarende. Klagen går til lagmannsretten.
Istedenfor et skjønnsmedlem som er slettet, oppnevner fylkesrådmannen et
annet.
Lov 5. mai 1927 nr. 1 om
arbeidstvister endres slik:
§ 26 b nr 2 annet ledd skal lyde:
Er forslag ikke kommet frem til
rettens leder innen den frist han har satt, oppnevner han meddommerne etter
reglene i domstolloven § 94.
Lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke
til Trygderetten endres slik:
§ 3 femte ledd skal lyde:
Kongen oppnevner for fire år om gangen
et utvalg av legmedlemmer. Om lag halvparten av medlemmene skal ha særlig
kyndighet i de saksforhold Trygderetten får til behandling. De som
oppnevnes skal være pliktige til å gjøre tjeneste som medlemmer av
Trygderetten. Valgbare er menn og kvinner som har fylt 18 år, og som er
vederheftige og valgbare ved kommunale valg. Domstolloven § 74 første ledd
og § 100 får tilsvarende anvendelse.
Lov 21. desember 1979 nr. 77 om
jordskifte o.a. endres slik:
§ 9 fjerde ledd skal lyde:
Jordskiftedommaren nemner opp
jordskiftemeddommarane frå dei utvala som er nemnde i § 8, ubunden av
kommunegrensene. Domstollova § 86 tredje ledd andre punktum gjeld
tilsvarande for jordskiftesaker. Det skal nemnast opp varamedlemmer for
jordskiftemeddommarane.
Lov 22. mai 1981 nr. 25 om
rettergangsmåten i straffesaker endres slik:
§ 277 første ledd skal lyde:
I saker hvor det er behov for det, kan retten oppnevne fagkyndige meddommere etter reglene i domstolloven § 94.
Tredje og fjerde ledd blir annet og
tredje ledd.
§ 332 første ledd skal lyde:
Ved ankeforhandling som omfatter
bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet eller avgjørelse om straff eller
rettsfølge som nevnt i § 2 første ledd nr. 1 for forbrytelse som etter loven
kan medføre fengsel i mer enn 6 år, settes lagmannsretten med fire
meddommere. § 321 tredje ledd annet punktum gjelder tilsvarende. I
vidløftige saker kan rettens leder bestemme at ett eller flere varamedlemmer
for meddommerne skal følge forhandlingene og tre inn i retten om noen av
meddommerne får forfall. I saker hvor det er behov for det, kan rettens
leder beslutte at to av meddommerne skal være fagkyndige. Disse oppnevnes
etter reglene i domstolloven § 94.
§ 355 tredje ledd skal lyde:
Før forhandlingen begynner, bringer
rettens leder på det rene om noen av lagrettemedlemmene er ugilde, jf.
domstolloven § 115.
§ 356 første ledd skal lyde:
Partene har rett til å skyte ut så
mange lagrettemedlemmer som det er til stede flere enn 10, eller flere enn
11 eller 12 i de tilfellene som er nevnt i § 355 andre ledd.
§ 361 skal lyde:
Under ledelse av rettens leder velger
lagretten ved lukkede sedler en ordfører. Står stemmene likt, avgjøres
valget ved loddtrekning. Lagretten får utlevert en liste over lagrettens
medlemmer .
§ 371 skal lyde:
Når rådslagningen er slutt, stemmer
lagretten under ledelse av ordføreren over de enkelte spørsmål i den orden
de er stilt. Lagrettens medlemmer trekker lodd om rekkefølgen. Ordføreren
stemmer sist.
§ 468 annet ledd skal lyde:
Domstolloven § 70 første ledd og § 72
gjelder tilsvarende.
Lov 26. februar 1992 nr. 86 om
tvangsfullbyrding og midlertidig sikring endres slik:
§ 2-4 skal lyde:
Til namsmannens forretninger og møter
kan namsmannen tilkalle et rettsvitne dersom det av særlige grunner finnes
ønskelig. Domstolloven § 90 første ledd første punktum og annet ledd og §§
101-105 a gjelder tilsvarende.
Lov 17. juli 1992 nr. 100 om
barneverntjenester endres slik:
§ 7-2 annet ledd skal lyde:
Departementet oppnevner utvalg som
nevnt i første ledd bokstav b og c. Oppnevningen gjelder for fire år om
gangen. Medlemmer til utvalg som nevnt i første ledd bokstav c, skal tas
fra utvalget for meddommere som velges i henhold til domstolloven § 66
første ledd.
Lov 17. juni 2005 nr. 62 om
arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. endres slik:
§ 17-7 tredje ledd skal lyde:
Partene foreslår hver sin halvpart av
det antall meddommere retten settes med i den enkelte sak. Foreligger ikke
partenes forslag innen den frist dommeren har bestemt, kan dommeren oppnevne
meddommere etter domstolloven § 94. Det samme gjelder dersom flere
saksøkere eller saksøkte ikke blir enige om noe felles forslag.
Lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og
rettergang i sivile tvister endres slik:
§ 9-12 tredje ledd skal lyde:
De fagkyndige meddommerne oppnevnes
slik at de har fagkyndighet tilpasset saken. Det kan oppnevnes meddommere
med ulik fagkyndighet. Som meddommer med juridisk kyndighet kan bare
oppnevnes en person som begge parter har foreslått.
§ 36-4 første ledd skal lyde:
Tingretten settes med to meddommere,
hvorav én lek og én fagkyndig. I særlige tilfeller kan retten settes med to
fagdommere og tre meddommere, hvorav én eller to skal være fagkyndige. Når
retten skal settes med bare én lek meddommer, avgjøres det ved loddtrekning
hvilket kjønn denne skal ha.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen
bestemmer. De ulike bestemmelsene kan settes i kraft på forskjellig
tidspunkt.
Etter kommunestyrevalget høsten 2007 skal det nye kommunestyret selv velge forliksrådsmedlemmer innen 15. januar 2008 og medlemmer til utvalgene av lagrettemedlemmer og meddommere innen 15. februar 2008. Valgene gjelder for perioden 1. mai 2008 til 1. januar 2013. Lagmannsrettens og tingrettens leder skal gi underretning som nevnt i §§ 64 og 65, begges annet ledd, før utgangen av august 2007. Valgene skal forberedes i samsvar med § 68.
Etter fylkestingsvalget høsten 2007 skal det nye fylkestinget oppnevne et utvalg av skjønnsmedlemmer innen 15. februar 2008. Oppnevningen gjelder for perioden 1. mai 2008 til 1. januar 2013.
Kongen kan gi nærmere regler om overgangsordningen.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Presidenten: Under debatten har Torill
Ø. Hanssen på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre satt fram åtte forslag.
Forslag nr. 7 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen vurdere grenseoppganger i forbindelse med ansvar for nettsideredaktør og fastsette forskrift for dette. »
Forslag nr. 8 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen utrede og foreslå at det gjøres ulovlig å angripe nettsider. »
Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Presidenten vil først la votere over
forslagene nr. 1, 2, 3, 5 og 6, fra Fremskrittspartiet og Høyre.
Forslag nr. 1 lyder:
« § 2 første ledd nytt punkt d skal lyde:
d) levering av datafiler for umiddelbar bruk eller lagring med sikte på etterfølgende anvendelse. »
Forslag nr. 2 lyder:
« § 5 nytt tredje ledd skal lyde:
Ved levering av datafiler ved nedlasting, skal filen være tilgjengelig for nedlasting fra kjøpet ble inngått eller fra et senere avtalt tidspunkt. Filen skal være tilgjengelig i et tidsrom som gir kjøper rimelig tid til å gjennomføre nedlastingen. Dersom kjøper skal få tilsendt en kode som er nødvendig for å kunne nyttiggjøre seg filen som forutsatt, skal denne sendes uten ugrunnet opphold. Ved levering av datafiler ved umiddelbar bruk, skal innholdet være tilgjengelig for bruk i den tidsperiode kjøpet er gjort for.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd. »
Forslag nr. 3 lyder:
« § 14 nytt femte ledd skal lyde:
Ved levering av datafiler har kjøper også etter at risikoen har gått over til denne, rett til å få filen levert på nytt mot å betale leveringsomkostningene, forutsatt at dette kan skje uten vesentlig utgift eller ulempe for selgeren. »
Forslag nr. 5 lyder:
« § 30 nytt andre ledd skal lyde:
For misligholdskrav som er underlagt en lovbestemt absolutt reklamasjonsfrist på fem år, inntrer ikke foreldelse etter loven her så lenge reklamasjonsfristen løper. »
Forslag nr. 6 lyder:
« § 49 annet ledd skal lyde:
Er kjøpet helt eller delvis oppfylt fra noen av sidene, kan det mottatte kreves tilbakeført. Ved levering av datafiler plikter kjøper å tilintetgjøre eller på annen måte gjøre uanvendelig eksemplarer som kjøper selv har fremstilt. En part kan likevel holde tilbake det som er mottatt, inntil den andre gir tilbake det han eller hun har fått. Tilsvarende gjelder når parten har krav på erstatning eller rente, og betryggende sikkerhet ikke blir stilt. »
Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de vil støtte disse forslagene.
(Voteringsutskrift kl. 15.05.21)
Komiteen hadde innstilt til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringer i forbrukerkjøpsloven mv.
I lov 21. juni 2002 nr. 34 om
forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven) gjøres følgende endringer:
Ny § 18 a skal lyde:
§ 18 a Garantier
Selgeren kan påta seg å svare for feil ved tingen som ikke er en mangel etter reglene i loven, og kan da fastsette hvilke krav forbrukeren kan gjøre gjeldende som følge av feilen. Selgeren kan også påta seg å svare i større utstrekning for en mangel enn etter reglene i loven.
Har selgeren ved en garanti som nevnt i første ledd første punktum forpliktet seg til innenfor et visst tidsrom å svare helt eller delvis for tingens anvendelighet eller andre egenskaper uten å angi på en tydelig måte hvilke feil ved tingen selgeren svarer for og hvilke krav forbrukeren kan gjøre gjeldende som følge av feilen, foreligger det en mangel dersom tingen ikke svarer til selgerens forpliktelse. Dette gjelder likevel ikke hvis selgeren sannsynliggjør at feilen skyldes en ulykkeshendelse, feil håndtering av tingen eller annet forhold på forbrukerens side.
Har andre enn selgeren gitt en garanti som nevnt i annet ledd, og den fremstår for forbrukeren som om den er gitt av selgeren, foreligger en mangel etter reglene i annet ledd. Dette gjelder likevel ikke dersom selgeren før kjøpet meddeler forbrukeren at han eller hun ikke er bundet av en garanti gitt av andre.
En garanti er rettslig bindende for
garantigiveren på de vilkår som er fastsatt i garantierklæringen og i
tilknyttet reklame, og den begrenser ikke forbrukerens rettigheter etter
loven her, jf. § 3 første ledd.
Presidenten: Her foreligger et alternativt forslag, nr. 4, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
« § 18 a Garantier skal lyde:
Har selgeren forpliktet seg til innenfor et gitt tidsrom å svare helt eller delvis for tingens anvendelighet eller andre egenskaper (garanti), foreligger det en mangel dersom tingen ikke svarer til selgerens forpliktelse. Dette gjelder ikke dersom det gjøres sannsynlig at feilen skyldes en ulykkeshendelse, feil håndtering av varen eller annet forhold på kjøperens side.
Dersom en garanti gitt av andre enn selgeren fremstår for forbrukeren som om den er gitt av selgeren, anses mangel å foreligge under de samme forutsetninger som fremgår av første ledd. Dette gjelder likevel ikke dersom selgeren før kjøpet meddeler kjøperen at han ikke er bundet av en garanti gitt av andre.
En garanti er rettslig bindende for garantigiveren på de vilkår som er fastsatt i garantierklæringen og i tilknyttet reklame.
En garanti begrenser ikke forbrukerens rettigheter etter loven her, jf. § 3 første ledd. »
Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de vil støtte forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre.
(Voteringsutskrift kl. 15.06.06)
Videre var innstilt:
Nåværende § 18 tredje ledd annet og
tredje punktum oppheves.
§ 27 fjerde ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Retten til å gjøre mangelen gjeldende
kan også tapes etter foreldelseslovens regler om foreldelse.
I lov 16. juni 1989 nr. 63 om håndverkertjenester m.m. for forbrukere skal § 22 nytt fjerde ledd lyde:
(4) Retten til å gjøre mangelen
gjeldende kan også tapes etter foreldelseslovens regler om foreldelse.
I lov 3. juli 1992 nr. 93 om avhending av fast eigedom (avhendingslova) skal § 4-19 nytt fjerde ledd lyde:
(4) Retten til å gjere avtalebrotet
gjeldande kan også bli tapt etter reglane om forelding i foreldingslova.
I lov 13. juni 1997 nr. 43 om avtalar med forbrukar om oppføring av ny bustad m.m. (bustadoppføringslova) skal § 30 nytt femte ledd lyde:
Retten til å gjere ein mangel
gjeldande kan òg bli mista etter reglane om forelding i foreldingslova.
I lov 25. juni 1999 nr. 46 om
finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) gjøres følgende
endringer:
§ 48 sjette ledd skal lyde:
(6) Kongen kan i forskrift gi nærmere
regler om markedsføring av lånetilbud, om krav til innholdet i låneavtalen,
om gjennomføring og avgrensning av opplysningsplikten etter § 46 og om bruk
og godkjenning av formularer.
§ 71 fjerde ledd skal lyde:
(4) Åpnes gjeldsforhandling etter
gjeldsordningsloven hos låntakeren, kan krav rettes mot kausjonisten når
gjeldsforhandlingsperioden i henhold til gjeldsordningsloven § 3-4, jf. §
5-1, er utløpt. Har låntakeren stilt pant for gjelden som vil gi långiveren
full dekning, gjelder likevel bestemmelsen i tredje ledd.
I lov 21. juni 1985 nr. 82 om kredittkjøp m.m. skal § 6 første punktum lyde:
Når det som ledd i næringsvirksomhet
markedsføres kreditt som helt eller delvis retter seg til forbrukerkjøper,
skal det også opplyses om den effektive rente etter §§ 4 eller 5.
I lov 15. juni 2001 nr. 59 om
stiftelser (stiftelsesloven) gjøres følgende endringer:
§ 52 annet ledd femte punktum skal lyde:
Kunngjøringen i avisen kan gjengis i
kortform med henvisning til den elektroniske kunngjøringen, og kan helt
unnlates dersom Stiftelsestilsynet finner at hensynet til stiftelsens
kreditorer er tilstrekkelig ivaretatt uten slik kunngjøring.
§ 61 bokstav h skal lyde:
| h) | Frem til 1. januar 2009 kan Stiftelsestilsynet unnlate å kunngjøre vedtak om opphevelse av en stiftelse etter reglene i § 52 annet ledd, dersom tilsynet finner at hensynet til stiftelsens kreditorer er tilstrekkelig ivaretatt uten slik kunngjøring eller ved begrenset kunngjøring. Alle kreditorer med kjent adresse skal uansett så vidt mulig ha særskilt varsel. |
Nåværende bokstav h blir ny bokstav i.
I lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak gjøres følgende endringer:
§ 3-6 annet ledd oppheves.
Nåværende tredje og fjerde ledd blir
nye annet og tredje ledd.
I lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven) skal § 9 nr. 2 annet punktum bokstav a lyde:
(a) skaden er voldt i
ervervsvirksomhet eller dermed likestilt virksomhet, eller er voldt mens
skadelidte er under 18 år, og
Loven trer i kraft straks. Endringen av forbrukerkjøpsloven §§ 18 og 18 a i del I og endringen i del VI trer likevel i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan gi nærmere overgangsregler.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Komiteen hadde innstilt til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringer i lov 12. mai 1972 nr. 28
om atom- energivirksomhet og om samtykke til ratifikasjon av
endringsprotokoller 12. februar 2004 til Pariskonvensjonen 29. juli 1960 og
Brusselkonvensjonen 31. januar 1963 om erstatningsansvar på atomenergiens
område
Lov 12. mai 1972 nr. 28 om
atomenergivirksomhet endres slik:
§ 1 bokstav e, h, j, k, l, m og n skal lyde:
| (e) | atomanlegg: atomreaktoranlegg; fabrikk for framstilling eller behandling av atomsubstans, fabrikk for separasjon av isotoper i atombrensel, fabrikk for opparbeiding av bestrålt atombrensel, innretning for lagring av atomsubstans, bortsett fra innretning som er bestemt til bare å brukes til midlertidig oppbevaring under transport, anlegg for deponering av atomsubstans, reaktor, fabrikk, innretning eller anlegg av nevnte slag som er under nedlegging, og etter departementets nærmere bestemmelse annen innretning der det fins atombrensel eller radioaktivt produkt; |
| (h) | atomskade: skade som faller under § 21 nr. 1 og som skyldes ioniserende stråling som et resultat av radioaktive egenskaper eller en forening av radioaktive og giftige, eksplosive eller andre farlige egenskaper ved |
(i) atombrensel eller radioaktivt produkt i et atomanlegg,
(ii) annen strålekilde i et atomanlegg
(iii) atomsubstans som kommer fra, har opphav i eller er sendt til et atomanlegg;
| (j) | Pariskonvensjonen: den konvensjon om erstatningsansvar på atomenergiens område som ble inngått i Paris 29 juli 1960 og endret ved protokoller 28 januar 1964, 16 november 1982 og 12 februar 2004 ; |
| (k) | Tilleggskonvensjonen: den konvensjon til utfylling av Pariskonvensjonen som ble inngått i Brussel 31 januar 1963 og endret ved protokoller 28 januar 1964, 16 november 1982 og 12 februar 2004; |
| (l) | Wienkonvensjonen: den konvensjon om erstatningsansvar for atomskade som ble inngått i Wien 21 mai 1963, og som med virkning for noen stater er endret ved protokoll 29 september 1997; |
| (m) | konvensjonsstat: stat som er tilsluttet Pariskonvensjonen; |
| (n) | Fellesprotokollen:
den fellesprotokoll i tilknytning til Wienkonvensjonen og Pariskonvensjonen som
ble inngått i Wien 21 september 1988. |
§ 8 nr. 2 skal lyde:
| 2. | Departementet
kan endre oppstilte vilkår og sette nye vilkår for konsesjon eller løyve når
det finnes påkrevet av hensyn til sikkerheten eller erstatningsvernet. Dersom
de nye vilkårene medfører urimelig endring i de økonomiske forutsetninger
for den som har fått konsesjon eller løyve, og de går ut over det som
følger av hans plikt til å holde anlegg og utstyr i forskriftsmessig og forsvarlig
stand og til å sikre mot skade, kan domstolen tilkjenne ham erstatning av statskassen
i den utstrekning som finnes rimelig. |
§ 12 skal lyde:
§ 12 (endringer i anleggs- og driftsforhold)
Dersom en innehaver akter å
gjennomføre en endring i anleggets konstruksjon, drift eller ledelse som
avviker fra det som lå til grunn for godkjenning etter § 11 nr. 2, og som
kan ha betydning for sikkerheten, plikter han før endringen settes i verk å
legge saken frem for Statens strålevern til godkjenning.
§ 13 nr. 1 skal lyde:
| 1. | Driften
av et atomanlegg står under løpende tilsyn av Statens strålevern. Strålevernet
skal påse at konsesjonsvilkårene blir fulgt, og at kravene i § 11 nr. 2
til enhver tid er oppfylt, og at driften av anlegget (derunder anbringelse av
radioaktivt avfall) ligger innenfor driftsforskriftene og for øvrig er forsvarlig.
|
§ 13 nr. 2 første punktum skal lyde:
Statens strålevern kan gi de pålegg
som trengs for å sikre at kravene i nr. 1 ovenfor blir oppfylt.
§ 14 nr. 3 skal lyde:
| 3. | Bestemmelsene
i nr. 1 og 2 gjelder tilsvarende for tilsynsmyndigheten etter § 13 nr.
3 for virksomhet som er underlagt dens tilsyn. |
§ 16 første ledd andre punktum skal lyde:
Tilsvarende gjelder for den som driver
virksomhet som er pålagt løyvetvang eller meldeplikt i eller i medhold av §
5, likevel slik at tilsynsmyndigheten etter § 13 nr. 3 i tilfelle trer i
stedet for Statens strålevern.
§ 18 skal lyde:
§ 18 (stedlig virkeområde)
| 1. | Reglene i dette kapittel gjelder for atomskade som oppstår på et geografisk område eller om bord i et skip eller et fly der Pariskonvensjonen får anvendelse etter konvensjonen artikkel 2 bokstav a. |
| 2. | Hvis en atomulykke skjer her i riket og innehaveren av et atomanlegg her er ansvarlig for ulykken etter kapitlets regler ellers, kan det også kreves erstatning for atomskade som oppstår i en stat som ikke er konvensjonstat, og som ligger utenfor det området der Pariskonvensjonen får anvendelse etter konvensjonens artikkel 2 bokstav a, eller om bord i et skip eller fly registrert i en slik stat. |
| 3. | Kongen kan bestemme |
| a) | at reglene i dette kapittel helt eller delvis skal gjelde atomskade oppstått her i riket eller i en annen konvensjonstat eller på det åpne hav, selv om ulykken er skjedd i en stat som ikke er konvensjonstat. Slik bestemmelse kan gjøres betinget av gjensidighet mellom Norge og vedkommende konvensjonstat der atomskaden er oppstått eller der skadelidte hører hjemme, |
| b) | at en stat som ikke er konvensjonstat, helt eller delvis skal likestilles med konvensjonstat etter reglene i kapitlet her. |
| 4. | Kongen kan videre bestemme at det ikke skal ytes erstatning etter reglene i kapitlet her eller etter andre erstatningsregler for atomskade som er oppstått i en stat som ikke er konvensjonstat, uten for så vidt det etter denne stats lovgivning eller etter overenskomst foreligger gjensidighet. Slik bestemmelse kan Kongen treffe generelt eller med virkning i forhold til nærmere bestemte stater. |
| 5. | Uten hinder av bestemmelsene i paragrafen her kan regresskrav gjøres gjeldende mot vedkommende innehaver i samsvar med reglene i § 28. |
Nåværende § 19 oppheves.
Nåværende § 20 blir ny § 19, som skal lyde:
§ 19 (innehaverens ansvar for ulykke i atomanlegg)
Innehaveren skal erstatte atomskade
voldt ved atomulykke som skjer i innehaverens atomanlegg. Dette gjelder
likevel ikke atomskade som utelukkende skyldes deltakelse av atomsubstans
som bare midlertidig er oppbevart i anlegget under transport, såfremt en
annen innehaver er ansvarlig for skaden etter skriftlig avtale og slikt
ansvar er forenlig med reglene i § 22, jf. §§ 24 og 25.
Nåværende § 24 blir ny § 20, som skal lyde:
§ 20 (objektivt ansvar m.m.)
| 1. | Innehaveren er ansvarlig selv om han er uten skyld i skaden. |
| 2. | Innehaver av atomanlegg her i riket er ikke ansvarlig etter reglene i dette kapittel, dersom atomulykken direkte skyldes krigshandling eller liknende handling under væpnet konflikt, invasjon, borgerkrig eller opprør. Om ansvar for innehaver av atomanlegg i utlandet i tilfelle som nevnt gjelder anleggstatens lovgivning. |
| 3. | Erstatning
for ikke-økonomisk skade skal bare gis for så vidt anleggets innehaver er ansvarlig
for skaden etter reglene i lov 13 juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning kapittel
3. |
Nåværende § 25 blir ny § 21, som skal lyde:
§ 21 (tapsposter som omfattes)
| 1. | Erstatning for atomskade etter reglene i dette kapittel omfatter følgende tapsposter: |
| a) | skade på person eller en persons død, |
| b) | tap av eller skade på fast eiendom eller løsøre, |
| c) | ytterligere økonomisk tap som følge av tap, skade eller død som nevnt i bokstav a eller b, når den som kan kreve erstatning etter bokstav a eller b kan kreve dette etter alminnelige erstatningsrettslige regler, |
| d) | kostnader ved rimelige tiltak til utbedring av forringet miljø, med mindre miljøforringelsen er ubetydelig, forutsatt at slike tiltak er eller blir iverksatt av, eller etter vedtak av eller samtykke av en forurensningsmyndighet etter forurensningsloven eller av Statens strålevern, |
| e) | tap av inntekt fra en direkte økonomisk interesse i en bruk av eller en fordel av miljøet, med mindre miljøforringelsen er ubetydelig, |
| f) | kostnader ved rimelige forebyggende tiltak og tap eller skade som følger av slike tiltak. |
| 2. | Reglene i kapitlet her gjelder ikke skade på atomanlegget selv, andre atomanlegg på samme anleggsområde, derunder anlegg under bygging, eller skade på ting som på ulykketiden var på anleggsområdet og ble brukt eller var der for å bli brukt i forbindelse med noen av de nevnte anlegg, jf. likevel § 27 nr. 3. |
| 3. | Med den begrensning som følger av § 30 nr. 3, omfatter ansvaret for innehaveren av atomanlegg her i riket også skade som under transport voldes det transportmiddel der den skadevoldende atomsubstans befant seg da ulykken skjedde. Er innehaveren av anlegg i en annen konvensjonstat ansvarlig for ulykken, avgjøres spørsmålet om hans ansvar for skade på transportmiddelet etter anleggstatens lovgivning. |
Nåværende § 21 blir ny § 22.
Nåværende § 22 blir ny § 23, som skal lyde:
§ 23 (innehaverens ansvar i andre tilfelle)
Er skadevoldende atomsubstans på
ulykketiden ikke i noe atomanlegg og heller ikke under transport, skal
ansvaret for atomskaden ligge hos den innehaver av atomanlegg i en
konvensjonstat som på ulykketiden eller senest før ulykken hadde
atomsubstansen i sin besittelse, eller som utrykkelig har påtatt seg
ansvaret i skriftlig avtale. Men hadde atomsubstansen vært under transport
uten at noen innehaver i en konvensjonstat hadde fått den i sin besittelse
mellom transportens avbrytelse og ulykken, skal skaden erstattes av den
innehaver eller annen person som ved transportens avbrytelse var ansvarlig
etter reglene i § 22 for atomulykke under transporten. Var atomsubstansen
på annen måte sist kommet fra en stat som ikke er konvensjonstat, uten at
noen innehaver i en konvensjonstat hadde fått substansen i sin besittelse
før ulykken, gjelder § 22 nr. 5 tilsvarende.
§ 24 skal lyde:
§ 24 (krav om økonomisk interesse ved innehaverens overtakelse av ansvar)
Ansvar etter §§ 22 og 23 går bare over
fra en innehaver av et atomanlegg til en annen innehaver dersom den
overtakende innehaveren har en direkte økonomisk interesse i den aktuelle
atomsubstansen.
Nåværende § 23 blir ny § 25, som skal lyde:
§ 25 (fraktførers overtakelse av ansvar)
Kongen kan etter søknad fra en
fraktfører eller liknende som utfører transport som omhandlet i § 22,
bestemme at søkeren skal være ansvarlig istedenfor innehaveren av et
atomanlegg her i riket for atomulykke som måtte skje under transporten.
Slik bestemmelse kan ikke treffes uten innehaverens samtykke og ikke uten at
det foreligger garantierklæring i samsvar med § 37. Treffes slik
bestemmelse, skal det som etter denne lov gjelder for innehaveren, isteden
gjelde for søkeren for så vidt angår atomulykke under transporten. Det
samme gjelder dersom tilsvarende bestemmelse treffes etter loven i en annen
konvensjonstat med hensyn til skade som innehaveren av atomanlegg i den
staten ellers skulle være ansvarlig for.
§ 27 nr. 3 skal lyde:
| 3. | Erstatningskrav
for atomskade som innehaveren ikke er ansvarlig for etter § 20 nr. 2 eller
§ 21 nr. 2 eller 3 eller tilsvarende bestemmelser i annen lovgivning eller
konvensjon som nevnt foran i nr. 1 eller 2, kan bare gjøres gjeldende mot enkeltperson
som selv forsettlig har voldt skaden. For skade på transportmiddel i tilfelle
som nevnt i § 21 nr. 3 annet punktum skal likevel dessuten innehaveren
- uansett bestemmelse om ansvarsfritakelse i anleggstatens lovgivning - være
ansvarlig i samsvar med alminnelige erstatningsregler, når ikke annet er avtalt.
|
§ 27 nr. 5 skal lyde:
| 5. | Om
dekning av statsmidler gjelder bestemmelsene i §§ 39 til 43. |
§ 28 nr. 2 skal lyde:
| 2. | Er atomulykken skjedd eller skaden oppstått i en stat som ikke er konvensjonstat, kan regress hos den innehaveren som bortsett fra § 18 ville vært ansvarlig for skaden, bare kreves av noen som har sitt hovedforretningssted her eller i en annen konvensjonstat, eller av folk i dennes tjeneste. Ved transport som omhandlet i § 22 nr. 1 til mottaker i en stat som ikke er konvensjonstat, skal avsenderens ansvar likevel ikke i noe tilfelle gjelde atomulykke som inntreffer etter at atomsubstansen er blitt losset i bestemmelseslandets område fra det transportmiddel som har ført substansen til dette land. Ved transport som omhandlet i § 22 nr. 2 fra avsender i en stat som ikke er konvensjonstat skal mottakerens ansvar ikke gjelde atomulykke som inntreffer før atomsubstansen er blitt lastet på det transportmiddel som skal føre substansen fra avsenderstatens område. |
§ 28 nr. 4 oppheves.
§ 30 nr. 1 skal lyde:
| 1. | Innehaverens
samlede ansvar for atomskader som følge av en og samme atomulykke er i alminnelighet
begrenset til 700 millioner euro. Kongen kan i særlige tilfelle under
hensyn til anleggets størrelse og art, omfanget av transport og forholdene ellers
fastsette et annet begrensningsbeløp, likevel ikke under 80 millioner euro.
|
§ 30 nr. 3 skal lyde:
| 3. | Dersom
det ved en atomulykke under transport voldes atomskade på det transportmiddel
der den skadevoldende atomsubstans befant seg da ulykken skjedde, skal ansvaret
for slik skade ikke føre til at ansvaret for annen atomskade begrenses til et
lavere beløp enn 80 millioner euro. |
§ 30 nytt nr. 5 skal lyde:
| 5. | Når
erstatning kan kreves for skade som oppstår i en stat som nevnt i Pariskonvensjonen
artikkel 2 bokstav a (ii) eller (iv), jf. § 18 nr. 1, kan Kongen fastsette et
lavere erstatningsbeløp enn nevnt i paragrafen her, i den utstrekning denne staten
ikke på gjensidig grunnlag stiller tilsvarende ytelser til rådighet. |
§ 32 nr. 4 tredje punktum skal lyde:
Bestemmelsene i §§ 44 og 45 om stedlig
myndighetsområde gjelder tilsvarende for tingretten.
§ 34 skal lyde:
§ 34 (foreldelse)
| 1. | Selv om et erstatnings- eller regresskrav mot en innehaver eller dennes garantist ikke er foreldet tidligere etter alminnelige foreldelsesregler, faller det iallfall bort dersom det ikke er anerkjent eller gjort gjeldende ved rettslig skritt |
| a) | innen 30 år etter vedkommende atomulykke dersom det gjelder skade på person eller en persons død, eller |
| b) | innen 10 år etter vedkommende atomulykke for annen atomskade enn nevnt i bokstav a. |
| 2. | Foreldelsesloven § 9 nr. 2 gjelder ikke. |
| 3. | Er det etter konvensjon domsmyndighet for erstatningskravet i flere konvensjonstater (jf. § 44), bevares kravet også såfremt |
| a) | det foretas rettslig skritt til inntale av kravet i en slik fremmed konvensjonstat innen de der gjeldende frister og før domsmyndigheten måtte være lagt utelukkende til et annet land ved beslutning av Det europeiske atomenergitribunal, eller på annen konvensjonsbestemt måte, eller |
| b) | det settes fram rettidig begjæring til rette myndighet i en konvensjonstat om å innlede skritt for å få truffet avgjørelse om domsmyndighet i samsvar med Pariskonvensjonen. Blir domsmyndigheten lagt til Norge ved avgjørelse som nevnt under bokstav a eller b foran, faller virkningen av den rettidige påtale eller begjæring bort, dersom ikke kravet deretter blir gjort gjeldende her i riket innen den frist som måtte bli fastsatt av nevnte internasjonale domstol eller på annen konvensjonsbestemt måte, eller - om noen slik frist ikke blir fastsatt - innen seks måneder etter avgjørelsen. |
| 4. | Paragrafen
her gjelder ikke statens regressrett mot innehavere i medhold av § 39 nr. 2 bokstav
b eller § 43. |
§ 39 nr. 1 skal lyde:
| 1. | Innen
grensen av ansvarsbeløpet etter § 30 nr. 1, jf. nr. 3, 4 og 5, innestår
staten for at det ansvar for atomulykker blir oppfylt som innehavere av atomanlegg
her i riket har etter dette kapittel eller tilsvarende regler i annen konvensjonstat. Dette
gjelder likevel ikke mulig ansvar for atomulykke som nevnt i § 20 nr.
2. |
§ 40 nr. 1 skal lyde:
| 1. | I den utstrekning erstatningskrav mot innehaver av atomanlegg til fredelige formål som ligger i Norge eller annen stat tilsluttet Tilleggskonvensjonen, ikke kan fyldestgjøres på grunn av ansvarsbegrensningen etter § 30, jf. § 31, men for øvrig kan gjøres - og i tide er gjort - gjeldende mot innehaveren eller dennes garantist i samsvar med reglene i kapitlet her, skal kravene dekkes av statsmidler, innen de grenser § 41 setter, såfremt kravene gjelder atomskade oppstått |
| a) | innenfor territoriet til Norge eller en annen stat som er tilsluttet Tilleggskonvensjonen, |
| b) | i eller over havområder utenfor territorialfarvannet til Norge eller en annen stat som er tilsluttet Tilleggskonvensjonen, men ikke medregnet andre staters territorialfarvann, og bare dersom skaden har rammet |
(i) en statsborger i Norge eller en annen stat som er tilsluttet Tilleggskonvensjonen, eller
(ii) om bord i eller på et skip som fører flagget til en av disse statene, eller
(iii) om bord i eller på et luftfartøy registrert i en av disse statene, eller
(iv) i eller på en kunstig øy, installasjon eller byggverk under en slik stats jurisdiksjon,
| c) | innenfor
eller over den eksklusive økonomiske sone eller kontinentalsokkelen til Norge
eller en annen stat som er tilsluttet Tilleggskonvensjonen, i forbindelse med
utnytting eller utforskning av naturressurser som er der. Ansvaret for den norske
stat etter paragrafen her gjelder bare dersom norske domstoler har domsmyndighet
for krav mot innehaveren eller dennes garantist etter § 44, og denne domsmyndigheten
bygger på Pariskonvensjonen artikkel 13. |
§ 40 nr. 2 første punktum skal lyde:
Med statsborger likestilles i
paragrafen her staten selv, dens administrative inndelinger eller enheter
samt offentlig eller privat selskap, forening, stiftelse, interessentskap
eller enhver annen sammenslutning som har sitt sete eller for øvrig hører
hjemme i slik stat.
§ 40 nr. 3 første punktum skal lyde:
Uansett om innehaveren er ansvarlig,
kan krav i tilfelle atomulykke som nevnt i § 20 nr. 2 eller skade som nevnt
i § 21 nr. 2 og 3 ikke kreves dekket av statsmidler etter paragrafen her.
§ 41 nr. 1 skal lyde:
| 1. | De
sammenlagte erstatningssummer som kan kreves utbetalt for atomskader som følge
av en og samme atomulykke, dels fra den eller de ansvarlige innehavere etter
kapitlets regler, dels av statsmidler etter § 40, skal ikke overstige 1,5
milliarder euro, eller det høyere beløp som måtte følge av tilleggskonvensjonen
artikkel 12 bis. I tillegg kommer renter og sakskostnader. |
§ 42 nr. 1 skal lyde:
| 1. | Erstatningsansvar som er bortfalt på grunn av 10 års eller 30 års fristene i § 34 eller tilsvarende regler i annen konvensjonstat, skal dekkes av staten når kravet gjelder personskade oppstått her i riket ved atomulykke som en innehaver av atomanlegg her var ansvarlig for, såfremt det er unnskyldelig at kravet ikke i tide ble gjort gjeldende mot innehaveren eller dennes garantist. For å bevares må kravet gjøres gjeldende ved rettslig skritt mot vedkommende departement før innehaverens ansvar ville ha vært foreldet etter alminnelige norske foreldelsesregler, og senest innen 50 år etter atomulykken. Dersom andre krav etter samme ulykke ikke har fått full dekning på grunn av begrensningsreglene i § 32 eller i tilfelle § 41 eller etter tilsvarende regler i annen konvensjonstat, nedsettes erstatningen av statsmidler etter paragrafen her i samme forhold. |
Nåværende § 43 oppheves.
§ 44 blir ny § 43 og skal lyde:
§ 43 (statens regressrett)
Om ikke annet er særskilt bestemt i
medhold av dette kapittel eller overenskomst med fremmed stat, kan staten
for utlegg etter §§ 40 til 42 bare kreve regress hos enkeltperson som selv
måtte ha voldt skaden forsettlig, hos den som måtte være ansvarlig for
ioniserende stråling som nevnt i § 29 nr. 2, eller i henhold til avtale hos
noen som uttrykkelig har påtatt seg å dekke skaden. Tilsvarende gjelder om
regress for ytelser som ellers er gitt i medhold av Tilleggskonvensjonens
bestemmelser i anledning atomulykke som innehaver av atomanlegg her i riket
eller i annen konvensjonstat har ansvaret for etter lovgivningen i noen slik
stat.
Nåværende § 45 blir ny § 44 og skal lyde:
§ 44 (norsk domsmyndighet)
| 1. | Søksmål om en innehavers eller dennes garantists ansvar for atomskade etter kapitlet her hører under norsk domstol: |
| a) | når atomulykken er skjedd helt eller delvis innenfor norsk territorium, |
| b) | når atomulykken er skjedd helt eller delvis i norsk økonomisk sone, uten også å ha skjedd innenfor territoriet til en konvensjonstat, |
| c) | når vedkommende atomanlegg ligger her i riket og ulykken er skjedd utenfor noen konvensjonstats territorium, eksklusive økonomiske sone eller annet område som er notifisert til OECDs generalsekretær etter Pariskonvensjonens artikkel 13 bokstav b, |
| d) | når vedkommende atomanlegg ligger her i riket og ulykkesstedet ikke kan fastslås med sikkerhet, og |
| e) | i tilfeller som nevnt i § 22 nr. 5, jf. § 23, hvis en atomulykke skjer helt eller delvis på norsk territorium eller i internasjonalt farvann utenfor norsk territorium. |
| 2. | Søksmål om krav mot en innehaver eller dennes garantist etter § 27 nr. 3 annet punktum, § 31 nr. 2, § 39 nr. 2 eller § 43 kan dessuten reises i Norge når det er verneting her etter alminnelige prosessregler. |
| 3. | Når Kongen treffer bestemmelse etter § 18 nr. 3, kan Kongen også fastsette særlige regler om norsk domsmyndighet. |
| 4. | Søksmål om ansvaret kan likevel ikke reises eller fortsettes ved norsk domstol etter paragrafen her, dersom |
| a) | Det europeiske atomenergitribunal beslutter at et annet lands domsmyndighet gjelder, eller |
| b) | Kongen for å etterkomme bestemmelser om domsmyndighet i overenskomst med fremmed stat beslutter at saken ikke skal høre under norsk domsmyndighet. |
| 5. | Vedkommende
departement kan av eget tiltak eller etter begjæring av en interessert forelegge
for den nevnte internasjonale domstol spørsmålet om i hvilken stat søksmål skal
reises. For å etterkomme bestemmelser om domsmyndighet m.m. i overenskomst
med fremmed stat eller for å få gjort gjeldende krav mot innehaver her i riket
eller dennes garantist i samsvar med reglene i kapitlet her, kan Kongen
beslutte at søksmål om ansvar for atomulykke skal høre under norsk domsmyndighet
også i tilfelle hvor dette ikke følger av eller i medhold av reglene i
nr. 1 til 3 foran. |
Nåværende § 46 blir § 45 og skal lyde:
§ 45 (lokalt verneting her i riket)
| 1. | Søksmål som etter § 44 hører under norsk domsmyndighet, kan bare reises i den rettskrets her i riket der atomulykken skjedde, når ikke annet er sagt nedenfor i paragrafen her. |
| 2. | Er atomulykken skjedd utenfor riket, kan søksmål bare reises i den rettskrets der vedkommende atomanlegg her i riket ligger, eller - når saken gjelder ansvar for innehaver av atomanlegg i utlandet - i samsvar med tvisteloven § 4-3 annet ledd. |
| 3. | Kan søksmål om ansvar for samme atomulykke etter reglene foran reises i mer enn en rettskrets, fastsetter vedkommende departement hvor vernetinget skal være. Søksmål som nevnt i § 44 nr. 2 kan likevel reises i enhver rettskrets der det er verneting for saken etter alminnelige prosessregler. Etter søknad kan departementet også fastsette vernetinget dersom det ikke kan bringes på det rene i hvilken rettskrets søksmål skal reises etter reglene foran. Domstollovens kap. 2 får anvendelse. |
| 4. | Søksmål
mot staten etter §§ 39 til 42 skal reises i samme rettskrets der det etter
reglene foran i paragrafen her er verneting for søksmål mot innehaveren i anledning
samme atomulykke. |
Ny § 46 skal lyde:
§ 46 (representasjon på vegne av skadelidte mv.)
| 1. | En stat kan fremme krav om erstatning for atomskade på vegne av egne statsborgere eller personer som er bosatt eller har opphold på sitt territorium, og som har samtykket i dette. |
| 2. | En person som har fått overdratt til seg et krav om erstatning for atomskade eller som har fullmakt fra den skadelidte til å fremme kravet, kan fremme dette. |
I §§ 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10,
11, 13, 14, 15, 16, 17, 22, 26, 27, 28, 29, 30, 31, 32, 33, 35, 36, 37, 38,
39, 40, 41, 42, 47, 48, 49, 50, 51, 52, 53, 54, 55, 56, 57, 58 og 59 sløyfes
avsluttende punktum i paragrafoverskriften.
| 1. | Stortinget samtykker i ratifikasjon av endringsprotokoll 12. februar 2004 til Pariskonvensjonen 29. juli 1960 og endringsprotokoll 12. februar 2004 til Brusselkonvensjonen (tilleggskonvensjonen) 31. januar 1963 om erstatningsansvar på atomenergiens område. |
| 2. | Ved ratifikasjonen av endringsprotokollen til Pariskonvensjonen skal Norge ta følgende forbehold: |
«Norge tar, uten virkning i forhold til
artikkel 2 bokstav a (iii), forbehold om retten til å anvende lavere
erstatningsbeløp enn minstebeløpet fastsatt i artikkel 7 bokstav a for
atomskade lidt i territoriet til, i havområde etablert i samsvar med
folkeretten av, eller ombord på skip eller fly registrert i, annen stat enn
Norge, i den utstrekning denne staten ikke på gjensidig grunnlag stiller
tilsvarende ytelser til rådighet. »
| 1. | Del I trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til ulik tid. Kongen kan gi nærmere overgangsregler. |
| 2. | Del II trer i kraft straks. |
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Presidenten: Under debatten har representanten André Oktay Dahl satt fram et forslag på vegne av Høyre. Forslaget lyder:
« I
I lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) gjøres følgende endring:
Ny § 41 a skal lyde:
§ 41 a. Kommunalt tilsyn
En kommune skal selv føre tilsyn med at bestemmelsene i kapitlet her blir fulgt, dersom den har gitt melding til Datatilsynet om det. I så fall gjelder bestemmelsene i kapittel VIII tilsvarende så langt de passer. Tvangsmulkt etter § 47 tilfaller likevel kommunen.
Kommunen kan bestemme at fjernsynsovervåking skal være konsesjonspliktig. I så fall gjelder § 33 fjerde og femte ledd og §§ 34 og 35 tilsvarende.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om gjennomføringen av kommunalt tilsyn.
II
Loven trer i kraft straks. »
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt til
Odelstinget å gjøre følgende vedtak:
Dok.nr.8:10 (2006-2007) -
representantlovforslag fra stortingsrepresentantene Odd Einar Dørum, Lars
Sponheim og Trine Skei Grande om lov om endring i lov 14. april 2000 nr. 31
om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) - vedlegges
protokollen.
Presidenten: Venstre har varslet at de støtter forslaget fra Høyre.
(Voteringsutskrift kl. 15.08.21)
Lars Peder Brekk (Sp) (fra salen):
President! Jeg stemte feil. Jeg skulle ha stemt for innstillingen.
Presidenten: Det skal da være 65 stemmer for komiteens innstilling og 14
stemmer for forslaget fra Høyre. Dermed er komiteens innstilling bifalt.
Presidenten: Under debatten har representanten Carl I Hagen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
« Vedtak til lov
om endring i Almindelig borgerlig straffelov
(straffeloven).
I
I lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov (straffeloven) gjøres følgende endring:
§ 142, oppheves.
II
Denne lov trer i kraft straks. »
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre følgende vedtak:
Dok.nr.8:25 (2006-2007) - representantlovforslag fra stortingsrepresentantene Carl I Hagen og Siv Jensen om opphevelse av straffeloven § 142 (blasfemiparagrafen) - vedlegges protokollen.
(Voteringsutskrift kl. 15.09.32)