Odelstinget
Møte tirsdag den 12. juni 2007 kl. 10

Innhold

Votering i sak nr. 1

       Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endring i lov 22. juni 1962 nr. 8 om Stortingets ombudsmann for forvaltningen

       I lov 22. juni 1962 nr. 8 om Stortingets ombudsmann for forvaltningen gjøres følgende endring:

       Som Stortingets tillitsmann skal ombudsmannen på den måte som fastsatt i denne lov og i hans instruks, søke å sikre at det i den offentlige forvaltning ikke øves urett mot den enkelte borger og bidra til at offentlig forvaltning respekterer og sikrer menneskerettighetene.

       Loven trer i kraft 1. juli 2007.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 2

       Presidenten: Under debatten er det framsatt 13 forslag. Det er:

       Presidenten vil først la votere over disse forslagene, og det voteres først over forslag nr. 13, fra Venstre. Forslaget lyder:

       « I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

       I

       § 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:

       Personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. - 25 prosent.

       II

       Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2007. »

       (Voteringsutskrift kl. 14.59.36)

       Presidenten: Det voteres over forslag nr. 12, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

       « I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

       I

       § 6-50 nåværende femte ledd annet punktum skal lyde:

       Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med inntil 15.000 kroner årlig.

       II

       Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007. »

       (Voteringsutskrift kl. 15.00.11)

       Presidenten: Det voteres over forslag nr. 11, fra Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:

       « I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

       I

       § 6-31 annet ledd skal lyde:

       (2) Det gis minstefradrag i brutto virksomhets inntekt til selvstendig næringsdrivende etter § 5-30.

       II

       Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2008. For inntektsåret 2007 gjelder endringen med halvparten av de prosentsatser og beløpsgrenser som følger av § 6-32. »

       (Voteringsutskrift kl. 15.00.33)

       Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 8, 9 og 10, fra Høyre.

Forslag nr. 8 lyder:

       « I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

       I

       § 16-10 tredje ledd første og andre punktum skal lyde:

       (3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 20.000 kroner pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige 200.000 kroner.

       II

       Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med 1. juli 2007. »

Forslag nr. 9 lyder:

       « I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

       I

       § 6-20 fjerde ledd andre punktum skal lyde:

       Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløp når fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av inntektsåret.

       II

       Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med 1. juli 2007. »

Forslag nr. 10 lyder:

       « I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

       I

       § 6-60 første ledd skal lyde:

       (1) Skattyter som i minst 130 dager av inntektsåret personlig har drevet eller deltatt i fiske eller fangst på havet eller langs kysten, gis fradrag med inntil 30 prosent av netto arbeidsinntekt av fisket eller fangsten, begrenset til 115.000 kroner.

       II

       § 6-60 første ledd skal lyde:

       (1) Skattyter som i minst 130 dager av inntektsåret personlig har drevet eller deltatt i fiske eller fangst på havet eller langs kysten, gis fradrag med inntil 30 prosent av netto arbeidsinntekt av fisket eller fangsten, begrenset til 150.000 kroner.

       III

       Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2007, og endringen under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2008. »

       (Voteringsutskrift kl. 15.00.57)

       Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6 og 7, fra Høyre og Venstre. Forslag nr. 6 lyder:

       « I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

       I

       § 5-15 annet ledd nytt fjerde punktum skal lyde:

       Videre kan departementet gi forskrift om skattefritak for arbeidsgivers dekning av ansattes behandlingsutgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer.

       II

       Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007. »

Forslag nr. 7 lyder:

       « I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

       I

       § 4-2 annet ledd oppheves. Tredje ledd blir annet ledd.

       Skatteloven § 4-3 annet ledd oppheves.

       § 4-16 overskrift og første ledd første punktum skal lyde:

       § 4-16 Livsforsikringspolise

       Verdien av livsforsikringspolise som ikke omfattes av § 4-2 første ledd j, jf. § 4-2 annet ledd, settes til gjenkjøpsverdien.

       Overgangsregel til skatteloven § 4-2 annet ledd (jf. lov av 15. desember 2006 nr. 81 del VII) oppheves.

       II

       Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2007. »

       (Voteringsutskrift kl. 15.01.18)

       Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

       « I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

       I

       § 5-40 tredje ledd skal lyde:

       (3) Utbetaling av ytelse som omhandlet i annet ledd skattlegges ikke som inntekt så langt den innen tre måneder fra utbetalingsdagen blir innbetalt til individuell pensjonsavtale som nevnt i § 6-47 c. Det samme gjelder for skattepliktig dødsbo i den utstrekning arvingene innen samme frist innbetaler i eget navn et beløp som motsvarer deres forholdsmessige andel av engangsbeløpet, til individuell pensjonsavtale som nevnt i § 6-47.

       Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte ledd.

       § 6-47 første ledd ny bokstav c skal lyde:

       c. premie, innskudd og tilskudd til premiefond under individuelle pensjonsavtaler som er i samsvar med regler gitt av departementet. Fradraget kan ikke overstige 1G. Departementet kan fastsette regler om bruk av midler i premiefond. Departementet kan også fastsette regler om pantsettelsesforbud og adgang til omstøtelse av midler plassert i individuell pensjonsavtale, og om at regler i lov om forsikringsavtaler om begunstigelse skal gis tilsvarende anvendelse for individuell pensjonsavtale.

       § 6-47 første ledd ny bokstav d skal lyde:

       d. premie til fortsettelsesforsikring etter lov om foretakspensjon § 4-9 knyttet til fripolise utstedt til den skattepliktige som følge av at medlemskap i foretakspensjonsordningen er opphørt av annen grunn enn den skattepliktiges alder. Det samme gjelder innskudd til alderspensjon etter innskuddspensjonsloven § 6-5 første ledd som følge av at medlemskap i innskuddspensjonsordningen er opphørt av annen grunn enn den skattepliktiges alder. Fradrag etter bokstavene c og d kan samlet ikke overstige 1 G.

       Nåværende bokstav c, d og e blir e, f og g.

       Overgangsregel ved oppheving av skatteloven § 6-47 første ledd bokstav c oppheves.

       Overgangsregel ved oppheving av skatteloven § 6-47 første ledd bokstav d oppheves.

       II

       Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007. »

       (Voteringsutskrift kl. 15.01.39)

       Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2, 3 og 4, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Forslag nr. 2 lyder:

       « I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

       I

       § 5-40 tredje ledd skal lyde:

       (3) Utbetaling av ytelse som omhandlet i annet ledd skattlegges ikke som inntekt så langt den innen tre måneder fra utbetalingsdagen blir innbetalt til individuell pensjonsavtale som nevnt i § 6-47 c. Det samme gjelder for skattepliktig dødsbo i den utstrekning arvingene innen samme frist innbetaler i eget navn et beløp som motsvarer deres forholdsmessige andel av engangsbeløpet, til individuell pensjonsavtale som nevnt i § 6-47.

       Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte ledd.

       § 6-47 første ledd ny bokstav c skal lyde:

c.

premie, innskudd og tilskudd til premiefond under individuelle pensjonsavtaler som er i samsvar med regler gitt av departementet. Fradraget kan ikke overstige 40.000 kroner. Departementet kan fastsette regler om bruk av midler i premiefond. Departementet kan også fastsette regler om pantsettelsesforbud og adgang til omstøtelse av midler plassert i individuell pensjonsavtale, og om at regler i lov om forsikringsavtaler om begunstigelse skal gis tilsvarende anvendelse for individuell pensjonsavtale.

       § 6-47 første ledd ny bokstav d skal lyde:

d.

premie til fortsettelsesforsikring etter lov om foretakspensjon § 4-9 knyttet til fripolise utstedt til den skattepliktige som følge av at medlemskap i foretakspensjonsordningen er opphørt av annen grunn enn den skattepliktiges alder. Det samme gjelder innskudd til alderspensjon etter innskuddspensjonsloven § 6-5 første ledd som følge av at medlemskap i innskuddspensjonsordningen er opphørt av annen grunn enn den skattepliktiges alder. Fradrag etter bokstavene c og d kan samlet ikke overstige 40.000 kroner.

       Nåværende bokstav c, d og e blir e, f og g.

       Overgangsregel ved oppheving av skatteloven § 6-47 første ledd bokstav c oppheves.

       Overgangsregel ved oppheving av skatteloven § 6-47 første ledd bokstav d oppheves.

       II

       Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2007. »

Forslag nr. 3 lyder:

       « I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift av arv og visse gaver gjøres følgende endringer:

       I

       Ny § 4a skal lyde:

       § 4a Betinget avgiftsfrihet ved arv og gave av

       næringsvirksomhet

       (1) Arv og gave av eiendeler og rettigheter i enkeltpersonforetak og andel eller aksje i selskap omfattet av § 11a som oppfyller vilkårene i annet ledd, skal være fritatt fra arveavgift. Dersom arvingen eller mottakeren eier de mottatte eiendelene og rettighetene, andelene eller aksjene i mindre enn 10 år fra tidspunktet da rådigheten anses ervervet i henhold til §§ 9 og 10, bortfaller eller begrenses fritaket etter første punktum i medhold av reglene i femte ledd.

       (2) Bestemmelsen i første ledd gjelder når følgende vilkår er oppfylt:

a)	Enkeltpersonforetaket eller selskapet må oppfylle kravene som stilles til små foretak etter regnskapsloven § 1-6 i det siste årsregnskap før rådighetsåret; og

b)

overdrageren eller dennes ektefelle eller samboer må umiddelbart før overdragelsen eie direkte eller indirekte minst 25 % av aksjene eller andelene i selskapet. Ved avgjørelsen av om dette vilkår er oppfylt, skal man også regne med andeler og aksjer som er eid av overdragers ektefelle eller samboer og arvinger omfattet av arveloven §§ 1 til 3, når disse tidligere var eid av arvelateren eller giveren eller dennes ektefelle eller samboer.

       (3) Bestemmelsen i første ledd gjelder for enkeltpersonforetak bare verdier som er knyttet til virksomheten eller virksomhetene i foretaket. Verdien av børsnoterte aksjer, herunder aksjer notert på SMB- listen, derivater og aksjer og andeler omfattet av § 11a skal ikke regnes som verdier knyttet til virksomhet i enkeltpersonforetak. Ved overføring av aksjer eller andeler som omfattes av § 11a legges verdien etter § 11a til grunn.

       (4) Hvor arvingen eller gavemottakeren også mottar verdier som ikke faller inn under reglene i første til tredje ledd, skal fritaksordningen etter denne paragraf gjelde for den del av beregnet arveavgift som etter en forholdsmessig fordeling faller på de nettoverdier som omfattes av første til tredje ledd. Nettoverdiene som omfattes av reglene i første til tredje ledd og andre nettoverdier beregnes ved at arvingens eller gavemottakerens andel av fradrag etter § 15, jf. § 16, som klart knytter seg til en bestemt eiendel trekkes fra i denne. Fradrag som ikke klart knytter seg til en bestemt eiendel trekkes fra forholdsmessig etter forholdet mellom bruttoverdiene som faller inn under første til tredje ledd og bruttoverdiene som faller utenfor. Ved overføring av enkeltpersonforetak hvor det drives flere atskilte virksomheter skal den del av beregnet arveavgift som faller inn under fritaksordningen etter denne paragraf fordeles på virksomhetene etter forholdet mellom nettoverdiene knyttet til virksomhetene. Overføres aksjer eller andeler i flere selskaper skal arveavgiften knyttet til aksjene eller andelene fordeles mellom selskapene forholdsmessig etter nettoverdiene knyttet til aksjene eller andelene.

       (5) Dersom arvingen eller mottakeren dør, gir bort eller realiserer mer enn 50 % av de mottatte aksjene eller andelene, og dette skjer mindre enn 10 år fra det tidspunktet da rådigheten over midlene i henhold til §§ 9 og 10 anses ervervet, bortfaller en andel av avgiftsfritaket etter første ledd tilsvarende en tidel for hvert år som gjenstår til utløpet av 10-årsfristen etter første ledd annet punktum. For enkeltpersonforetak bortfaller en andel av arveavgiftsfritaket etter første ledd tilsvarende en tidel for hvert år som gjenstår til utløpet av 10-årsfristen etter første ledd annet punktum ved død eller dersom virksomheten i det vesentlige opphører. Realisasjon anses ikke å foreligge i den utstrekning fusjon, fisjon eller annen selskapsomdanning kan gjøres med skattemessig kontinuitet etter reglene i skatteloven og reglene i dette ledd gjelder tilsvarende for de mottatte vederlagsaksjer eller andeler. Det skal ikke beregnes rente som følge av utsatt plikt til å svare avgift etter denne paragraf.

       (6) Overføres enkeltpersonforetak eller aksjene eller andelene i et selskap ved arv eller gave og en ektefelle, arving eller gavemottaker, som selv har rett til betinget avgiftsfrihet etter denne paragraf, kan vedkommende ektefelle, arving eller gavemottaker overta avdødes rettigheter og plikter etter ordningen. Tilsvarende gjelder ved salg til person som nevnt i arveloven §§ 1-4.

       § 20a oppheves.

       II

       Endringene under I trer i kraft straks med virkning for arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over 1. juli 2007 eller senere. »

Forslag nr. 4 lyder:

       « I

       I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. gjøres følgende endringer:

       § 13 nr. 6 oppheves. Nåværende § 13 nr. 7 blir ny § 13 nr. 6.

       Overskriften til § 13 endres fra Fortrinnsrett til ny stilling. Ventelønn. » til « Fortrinnsrett til ny stilling. »

       Følgende overgangsregler gis:

1)	Den som ved lovendringens ikrafttredelse har rett til ventelønn, beholder retten til ventelønn etter de regler som gjelder på tidspunktet for lovendringen.

2)

For arbeidstakere i virksomheter som ved særlig lovgivning er gitt rettigheter etter lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6, kan det i henhold til den enkelte bestemmelse i slik særlig lovgivning tilstås ventelønn også etter opphevelse av lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6.

3)

Departementet kan bestemme at arbeidstakere i navngitte statlige virksomheter kan tilstås ventelønn etter opphevelse av lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6, likevel ikke slik at ventelønn tilstås for ansatte med fratredelse senere enn ett år etter endringslovens ikrafttredelse.

4)	Tilståelse av ventelønn etter annet og tredje ledd kan bare skje dersom vilkårene i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6 er oppfylt.

5)	Nærmere regler om ventelønn etter denne bestemmelse kan fastsettes av Kongen i forskrift.

       II

       I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse gjøres følgende endringer:

       § 20 første ledd bokstav f oppheves. Nåværende bokstav g blir ny bokstav f.

       § 24 tredje ledd oppheves.

       § 27 annet ledd tredje punktum skal lyde: Bestemmelsen i dette ledd gjelder også permittert medlem.

       Følgende overgangsregler gis:

1)	Medlemmer i Statens pensjonskasse som ved opphevelse av lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 24 tredje ledd har rett til vartpenger etter denne bestemmelsen, kan motta vartpenger etter de regler som gjelder ved opphevelsen.

2)

Lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 20 første ledd bokstav f skal fortsatt gjelde for dem som har ventelønn etter den tidligere bestemmelsen i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6 og for dem som har vartpenger etter den tidligere bestemmelsen i § 24 tredje ledd også etter disse bestemmelsenes opphevelse.

       III

       Endringene under I og II trer i kraft straks med virkning fra 1. juni 2007. »

       (Voteringsutskrift kl. 15.02.06)

       Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:

       « I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

       I

       § 2-32 nytt fjerde ledd skal lyde:

       (4) Forskningsinstitusjon som mottar basisbevilgninger fra staten er fritatt for skatteplikt for formue og inntekt som er knyttet til forskningsvirksomhet.

       Nåværende fjerde og femte ledd blir nytt femte og sjette ledd.

       II

       Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. juli 2007. »

       (Voteringsutskrift kl. 15.02.31)

       Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slike vedtak til
lover: A. Lov

       om endring i lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter

       I lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter gjer ein følgjande endring:

§ 7 første ledd skal lyde:

       De myndigheter som er tillagt funksjoner etter lov om pristiltak, plikter på forlangende og uten hinder av den taushetsplikt som ellers påhviler dem, å gi skattekontoret og Skattedirektoratet opplysninger om tilskudd som de har latt utbetale av offentlige midler eller av særskilte prisreguleringsfond.

       Endringa under I gjeld frå den tid Kongen fastset. Departementet kan gje overgangsføresegner.

       B. Lov

       om endringar i lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt

       I lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt gjer ein følgjande endringar:

§ 8 skal lyde:

§ 10 nr. 1 tredje ledd andre punktum skal lyde:

       Er det ikke dekning for det samlede beregnede trekk i de kontante ytelser, plikter arbeidsgiveren straks å melde fra om forholdet til skattekontoret.

§ 11 nr. 2 skal lyde:

§ 11 nr. 3 andre punktum skal lyde:

       Er skattekort utstedt for skattyter som omfattes av § 48 nr. 1 annet eller tredje punktum, skal arbeidsgiver foreta forskottstrekk etter dette.

§ 15 skal lyde:

       Når det som følge av konjunkturutviklingen eller av andre grunner må ventes en alminnelig stigning eller nedgang i inntekten for enkelte ervervsgrupper i forhold til inntekten ved siste likning, kan skattekontoret beslutte at det ved forskottsutskrivingen for disse grupper av skattepliktige skal gjøres et prosentvis tillegg eller fradrag til det vanlige forskottsgrunnlag.

§ 18 skal lyde:

§ 27 nr. 2 første ledd skal lyde:

       Skattekontoret skriver ut en forhåndsskatt som skal betales i to terminer, 15 februar og 15 april.

§ 27 nr. 3 skal lyde:

       § 27 nr. 10 første ledd tredje punktum blir oppheva.

§ 36 andre ledd skal lyde:

       For krav som omfattes av § 48 nr. 1 annet eller tredje punktum kan skatteoppkreveren etter departementets bestemmelse holde forretning for utleggspant i hele riket.

§ 39 nr. 2 andre punktum skal lyde:

       Den skattepliktige kan kreve oppgave fra skattekontoret over størrelsen av det beløp som pliktes innbetalt etter reglene i foregående punktum.

§ 42 nr. 1 andre punktum skal lyde:

       Skattekontoret og - etter nærmere bestemmelse av kommunestyret (formannskapet) - skatteoppkreveren kan tiltre utvalget, dog uten stemmerett.

§ 46 nr. 1 første punktum skal lyde:

       Skattepliktige, arbeidsgivere og offentlige tjenestemenn plikter å sende de meldinger og å gi de opplysninger som er nødvendig for at skattekontoret skal få fastsatt og regulert forskottstrekk og forskottsskatt i samsvar med forskriftene i kapitel II og III og for at skatteoppkreveren skal få utferdiget pålegg om trekk av restanser.

§ 46 nr. 2 skal lyde:

§ 47 nr. 1 tredje punktum skal lyde:

       Også skattekontoret og den som har fullmakt fra skattekontoret eller fra kommunerevisjonen eller Riksrevisjonen kan foreta slike ettersyn og kreve framlagt dokumenter som nevnt.

§ 47a nr. 4 skal lyde:

§ 47c nr. 1 skal lyde:

§ 48 nr. 1 andre og tredje punktum skal lyde:

       Departementet bestemmer hvem som skal være skatteoppkrever for krav fastsatt for skattytere som ikke har varig tilknytning til riket og sjømenn bosatt i utlandet. Departementet kan gi forskrift om hvem som skal anses for ikke å ha varig tilknytning til riket.

§ 56 nr. 1 skal lyde:

§ 21 skal lyde:

       Forskottsskatt kan innbetales med høyere beløp enn det som er utskrevet når den utskrevne forskottsskatt må antas å bli utilstrekkelig til dekning av den skatt som vil bli fastsatt ved likningen. Innbetaling som her nevnt kan foretas også etter utløpet av inntektsåret, men ikke senere enn 31. mai i det år ligningen foretas. For skattytere som får utskrevet forhåndsutfylt selvangivelse etter ligningsloven § 4-7 nr. 2, er fristen for betaling av tilleggsforskudd 30. april.

§ 27 nr. 4 skal lyde:

§ 11 nr. 4 skal lyde:

§ 27. nr. 4 skal lyde:

       Endringane under I gjeld frå den tid Kongen fastset. Dei einskilde føresegnene kan setjast i verk til ulik tid. Departementet kan gje overgangsføresegner.

       Endringane under II gjeld frå den tid Kongen fastset.

       Endringane under III tek til å gjelde straks.

       C. Lov

       om endringar i lov 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven)

       I lov 10. juni 1966 nr. 5 om toll gjer ein følgjande eindringar:

§ 39 nytt første ledd skal lyde:

       Tollvesenet kan uten hinder av taushetsplikt varsle rettighetshaveren dersom det foreligger begrunnet mistanke om at innførsel eller utførsel av varer under tollbehandling vil utgjøre inngrep i en immateriell rettighet. Tollvesenet kan holde varene tilbake i inntil fem virkedager regnet fra da varselet ble gitt. Vareeier eller dennes representant skal varsles når tollvesenet varsler rettighetshaver eller holder tilbake varer etter dette ledd. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om at rettighetshavere oppfordres til å gi tollvesenet opplysninger med sikte på å avdekke varer som nevnt i første punktum og om hvem som kan motta varsel på vegne av rettighetshaver.

       Noverande § 39 første til sjette ledd vert andre til sjuande ledd.

       Endringane under I gjeld frå 1. september 2007.

       D. Lov

       om endringar i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift

       I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjer ein følgjande endringar:

§ 5 b første ledd nr. 5 nytt tredje punktum skal lyde:

       Unntaket gjelder ikke tjenester i form av rett til å overvære striptease, eller formidling av slike tjenester.

§ 28 fjerde ledd første punktum skal lyde:

       Registrert virksomhet skal forbli registrert i minst 2 hele kalenderår etter registreringen eller etter at omsetning og avgiftspliktig uttak er sunket under den til enhver tid gjeldende beløpsgrense i første ledd, med mindre virksomheten er opphørt eller fylkesskattesjefen av særlige grunner finner å kunne slette den.

§ 33 første ledd skal lyde:

       Oppgaven må være kommet frem til avgiftsmyndigheten innen 1 måned og 10 dager etter utløpet av hver termin eller fra tidspunktet for virksomhetens opphør. Fristen for 3. termin, mai og juni, er likevel 31. august. Oppgave som sendes i posten, anses fremkommet i rett tid hvis den er poststemplet innen utløpet av fristen.

       Endringa under I tek til å gjelde frå 1. juli 2007.

       Endringane under II tek til å gjelde straks.

       E. Lov

       om endringar i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane

       I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane gjer ein følgjande endringar:

§ 8 tredje ledd første punktum skal lyde:

       Er det klaga på verdsetjinga, eller er verdsetjinga under prøving for domstolane, skal eigedomsskatten likevel reknast ut etter det verdet som vart sett ved likninga.

§ 18 skal lyde:

       Skattekontoret skal gjeva eigedomsskattekontoret alle opplysningar det ligg inne med og som trengst til utskriving av eigedomsskatten.

§ 19 tredje ledd andre punktum skal lyde:

       Klaga må vera sett fram for skattekontoret, innan fristen som er nemnd i første leden.

       Endringane under I gjeld frå den tid Kongen fastset. Dei einskilde føresegnene kan setjast i verk til ulik tid. Departementet kan gje overgangsføresegner.

       F. Lov

       om endringar i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v.

       I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. gjer ein følgjande endringar:

§ 3 c femte ledd nytt niande punktum skal lyde:

       Hvis krav på utbetaling fra staten etter dette ledd første punktum er pantsatt eller overdratt, skal underskudd som skriver seg fra kostnader til undersøkelse etter petroleumsforekomster behandles etter reglene i første til fjerde punktum, med mindre panthaver eller den som har fått kravet overdratt samtykker til annen behandling etter denne bokstav.

§ 6 nr. 1 bokstav f andre punktum skal lyde:

       Oljeskattekontoret har samme rettigheter og plikter som skattekontoret og lederen av skattekontoret er tillagt etter skattelovgivningen.

§ 6 nr. 2 skal lyde:

       Endringa under I tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2007.

       Endringane under II gjeld frå den tid Kongen fastset. Dei einskilde føresegnene kan setjast i verk til ulik tid. Departementet kan gje overgangsføresegner.

       Videre var innstilt:
G. Lov

       om endringar i lov 13. juni 1980 nr. 24 om lignings- forvaltning (ligningsloven)

       I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjer ein følgjande endringar:

§ 8-8 nr. 2 første ledd skal lyde:

§ 8-8 nr. 3 skal lyde:

       Endringane under I tek til å gjelde straks.

       Presidenten: Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

       (Voteringsutskrift kl. 15.03.26)

       Videre var innstilt:
H. Lov

       om endringar i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova)

       I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) gjer ein følgjande endringar:

§ 1 første ledd første punktum skal lyde:

       Når eit barn er født, skal lækjaren eller jordmora gje fødselsmelding til folkeregistermyndigheita.

§ 1 andre ledd skal lyde:

       Når barnet er født utan at lækjar eller jordmor var til stades, skal mora sjølv gje fødselsmelding til folkeregistermyndigheita innan ein månad. Føder ho barnet medan ho mellombels held til i utlandet, skal ho gje melding til folkeregistermyndigheita innan ein månad etter at barnet er kome til Noreg.

§ 1 fjerde ledd skal lyde:

       I tilfelle då farskapen enno ikkje er fastsett eller foreldra ikkje lever saman, skal fødselsmeldinga sendast både til folkeregistermyndigheita og tilskotsfuten.

§ 4 andre ledd bokstav a skal lyde:

§ 4 tredje ledd første punktum skal lyde:

       Dersom sambuarar er folkeregistrerte på same adresse eller erklærer i melding til folkeregistermyndigheita at dei bur saman, kan sambuaren til mora vedgå farskapen etter paragrafen her, utan at mora medverkar etter andre stykket andre punktum.

§ 10 første ledd tredje punktum skal lyde:

       Vert farskapen vedgått, skal tilskotsfuten melde frå om det til folkeregistermyndigheita.

§ 35 tredje ledd skal lyde:

       Foreldra som ikkje er gifte eller har foreldreansvaret saman etter andre ledd, kan likevel etter avtale gje melding til folkeregistermyndigheita om at dei skal ha foreldreansvaret saman eller at faren skal ha foreldreansvaret åleine.

§ 39 skal lyde:

Registrering av foreldreansvaret

       Avtale eller avgjerd om foreldreansvaret skal meldast til folkeregistermyndigheita. Avtale om foreldreansvar som ikkje er meldt til folkeregistermyndigheita er ikkje gyldig. Dersom farskap er fastsett og foreldra er folkeregistrerte på same adresse eller erklærer i melding til folkeregistermyndigheita at dei bur saman, skal folkeregistermyndigheita registrera at foreldra har foreldreansvaret saman.

       Endringane under I gjeld frå den tid Kongen fastset. Dei einskilde føresegnene kan setjast i verk til ulik tid. Departementet kan gje overgangsføresegner.

       I. Lov

       om endring i lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven)

       I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) gjer ein følgjande endring:

§ 79 sjuande ledd andre punktum skal lyde:

       Videre skal det gis melding til skattekontoret dersom abandoneringen gjelder formuesgoder som vil kunne medføre krav på merverdiavgift ved salg fra skyldnerens side.

       Endringa under I gjeld frå den tid Kongen fastset. Departementet kan gje overgangsføresegner.

       J. Lov

       om endring i lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven)

       I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) gjer ein følgjande endring:

§ 45 første ledd bokstav f skal lyde:

       Endringa under I gjeld frå den tid Kongen fastset.

       K. Lov

       om endringar i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap

       I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap gjer ein følgjande endringar:

§ 6 andre ledd skal lyde:

       Prøvingen foretas av folkeregistermyndigheten eller av norsk utenrikstjenestemann. Norsk utenrikstjenestemann prøver kun ekteskapsvilkårene for norske borgere som er fast bosatt i embetsdistriktet, og bare i de tilfeller der prøvingen ikke kan foretas av norsk folkeregistermyndighet.

§ 7 bokstav a første punktum skal lyde:

§ 7 bokstav h andre punktum skal lyde:

       Folkeregistermyndigheten eller norsk utenrikstjenestemann kan gjøre unntak fra kravet i første punktum når særlige grunner taler for det.

§ 9 første punktum skal lyde:

       Dersom vigsleren, folkeregistermyndigheten eller norsk utenrikstjenestemann har grunn til å tro at noen av brudefolkene på grunn av alvorlig sinnslidelse eller alvorlig psykisk utviklingshemning mangler rettslig handleevne, kan det kreves lagt fram attest fra en offentlig lege eller fra en annen lege som en offentlig lege utpeker.

§ 10 første ledd første punktum skal lyde:

       Har folkeregistermyndigheten eller norsk utenrikstjenestemann funnet at brudefolkene fyller ekteskapsvilkårene etter loven, og det heller ikke foreligger hindringer som nevnt i § 8 eller § 9, skal brudefolkene få en attest for at det ikke er noe til hinder for at ekteskapet blir inngått.

§ 14 første ledd skal lyde:

       Før vigsel finner sted, skal vigsleren motta en attest fra folkeregistermyndigheten eller norsk utenrikstjenestemann på at ekteskapsvilkårene er prøvet og at reglene i §§ 6 til 10 er fulgt.

       Endringane under I gjeld frå den tid Kongen fastset. Dei einskilde føresegnene kan setjast i verk til ulik tid. Departementet kan gje overgangsføresegner.

       L. Lov

       om endring i lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfull- byrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven)

       I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) gjer ein følgjande endring:

§ 15-13 første ledd første punktum lyde:

       Til sikring av immaterialrettigheter kan retten som midlertidig forføyning mot vareeieren, jf. tolloven § 1 nr. 3, beslutte at tollvesenet skal holde varer tilbake fra frigjøring, når innførsel eller utførsel av varene vil utgjøre et inngrep i en immaterialrettighet.

       Endringa under I gjeld frå 1. september 2007.

       M. Lov

       om endringar i lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister m.v.

       I lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister m.v. gjer ein følgjande endringar:

§ 1 annet ledd skal lyde:

       Skatteplikt etter denne lov faller bort, og avløses av skatteplikt etter skatteloven, fra og med inntektsåret forut for det inntektsår da vilkårene i skatteloven § 2-1 annet ledd for å anses som bosatt, er oppfylt. I inntektsår når artist bosatt i annen EØS-stat ikke anses skattemessig bosatt i riket, kan artisten etter inntektsårets utløp uansett kreve å bli lignet etter skattelovens regler for begrenset skattepliktige. Trukket skatt etter denne lov § 7 omgjøres i tilfeller som nevnt i første og andre punktum til forskudd på skatt etter skattebetalingsloven.

§ 6 første ledd første punktum skal lyde:

       Den som skal engasjere utenlandsk artist eller arrangere forestilling eller fremvisning m.v. hvor utenlandsk artist deltar, plikter å gi melding om arrangementet til skattekontoret.

§ 6 fjerde ledd skal lyde:

       Det skal sendes melding til skattekontoret selv om det ikke skal svares skatt etter § 5.

§ 6 femte ledd skal lyde:

       På bakgrunn av blant annet de opplysninger den meldepliktige gir, utsteder skattekontoret oppgjørsblankett til bruk ved skattetrekket.

       § 8 første ledd blir oppheva. Noverande andre til sjuande ledd blir første til sjette ledd.

§ 8 første ledd skal lyde:

       Skattekontoret foretar kontroll m.v. av fastsatt skattetrekk og beregner eventuell pensjonsgivende inntekt.

§ 8 tredje ledd skal lyde:

       Skattekontoret kan fastsette skatten ved skjønn når fristen for innsendelse av skattetrekk er oversittet. Skattekontoret kan også fastsette et høyere eller lavere skattebeløp når det er grunn til å anta at det innbetalte skattetrekket er uriktig.

§ 8 fjerde ledd andre punktum skal lyde:

       Skattekontoret fastsetter deretter skatten og sender melding til den trekkpliktige om vedtaket.

§ 8 femte ledd skal lyde:

       Artister og personer som er ansvarlige for at skatt blir trukket og innbetalt etter § 7 første til tredje ledd, kan klage til skattekontoret over fastsettelsen av skatt. Klagen skal være skriftlig og må leveres senest seks uker etter at skattekontoret har sendt melding som i foregående ledd.

§ 9 tredje ledd skal lyde:

       Fastsetter skattekontoret skatten etter skjønn, skal kontoret fastsette en frist for å innbetale skatten.

       Endringa under I tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2007.

       Endringane under II gjeld frå den tid Kongen fastset. Dei einskilde føresegnene kan setjast i verk til ulik tid. Departementet kan gje overgangsføresegner.

       N. Lov

       om endringar i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

       I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjer ein følgjande endringar:

§ 24-1 første ledd skal lyde:

       For et medlem som etter skatteloven anses for å være bosatt i Norge, fastsettes den pensjonsgivende inntekten, trygdeavgiften og pensjonspoengene av det skattekontor som fastsetter skatten for vedkommende inntektsår.

§ 24-1 tredje ledd første punktum skal lyde:

       Når det gjelder lønn fra staten til medlem som er norsk statsborger, ansatt i den norske stats tjeneste og bosatt i utlandet etter skatteloven, fastsettes den pensjonsgivende inntekten, trygdeavgiften og pensjonspoengene av det skattekontor som departementet bestemmer.

§ 24-1 fjerde ledd skal lyde:

       For inntekt som er skattepliktig etter skatteloven § 2-3, petroleumsskatteloven eller artistskatteloven fastsettes den pensjonsgivende inntekten, trygdeavgiften og pensjonspoengene av det skattekontor som departementet bestemmer. Det samme gjelder for et medlem som ikke er skattepliktig til Norge, når medlemmet er bosatt i utlandet og er ansatt på norskregistrert skip eller på et utenlandsregistrert skip leid av et norsk rederi som har ansvaret for bemanning og utrustning (bareboat-befraktet skip).

§ 24-4 annet ledd skal lyde:

       Dersom arbeidsgiveren ikke gir beregningsoppgave etter § 24-3 første ledd, eller gir en uriktig eller ufullstendig oppgave, kan skattekontoret fastsette avgiften.

       Endringane under I gjeld frå den tid Kongen fastset. Dei einskilde føresegnene kan setjast i verk til ulik tid. Departementet kan gje overgangsføresegner.

       O. Lov

       om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

       I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjer ein følgjande endringar:

       § 3-2 andre punktum blir oppheva.

       § 3-4 femte ledd siste punktum blir oppheva.

§ 4-12 fjerde ledd bokstav d skal lyde:

§ 6-50 tredje ledd skal lyde:

       (3) Ved grove brudd på vilkårene kan skattekontoret for en periode på inntil tre år frata mottaker retten til å motta gaver med fradragsrett etter denne paragraf.

§ 8-3 tredje ledd andre punktum skal lyde:

       Erklæring fra banken om at skattekontoret vil få skriftlig underretning når det skjer bevegelse på kontoen eller innskuddet stilles som sikkerhet for gjeld, må vedlegges selvangivelsen.

§ 8-17 andre ledd siste punktum skal lyde:

       Krav til sikkerhetsstillelsens omfang og varighet fastsettes av skattekontoret.

§ 8-17 tredje ledd tredje punktum skal lyde:

       Skattekontoret kan forlenge fristen for retting dersom selskapet godtgjør at det vil medføre særlige ulemper å rette bruddet innen fristen.

§ 10-13 første ledd andre punktum skal lyde:

       Skatteberegningen skjer ved det skattekontoret departementet bestemmer.

§ 10-34 andre ledd skal lyde:

       (2) Når det har skjedd en slik omfordeling skal selskapet uten ugrunnet opphold, og senest ved utgangen av omfordelingsåret, sende melding om omfordelingen til skattekontoret. Dette gjelder likevel ikke selskap som omfattes av ligningsloven § 6-11 nr. 1-3. Departementet kan gi nærmere regler om omfordelingsmelding etter denne bestemmelse.

       § 5-15 første ledd bokstav e nr. 2 vert oppheva.

       § 5-15 første ledd bokstav e nr. 3 blir nr. 2.

§ 5-40 fjerde ledd skal lyde:

       (4) Dersom utbetaling fra individuell pensjonsavtale eller fripolise utgått fra slik avtale, eller utbetaling fra innskuddspensjonsordning i arbeidsforhold ikke er skattepliktig for mottaker etter § 12-2, skal beløpet skattlegges med en skattesats som Stortinget fastsetter, og etter nærmere regler gitt av departementet.

§ 6-32 første ledd skal lyde:

       (1) Minstefradrag fastsettes på følgende måte:

§ 14-72 første ledd tredje punktum skal lyde:

       Departementet kan i forskrift gi regler til presisering og avgrensning av reinvesteringsområdet etter første og annet punktum.

§ 2-1 åttande ledd nytt andre punktum skal lyde:

       Det samme gjelder for arbeidstaker som tjenestegjør i Atlanterhavspaktens organisasjon med fast tjenestested i utlandet.

§ 2-30 første ledd bokstav m skal lyde:

       Stiftelsen borettslagenes sikringsfond

       Endringane under I gjeld frå den tid Kongen fastset. Dei einskilde føresegnene kan setjast i verk til ulik tid. Departementet kan gje overgangsføresegner.

       Endringane under II tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2007.

       Endringa under III tek til å gjelde straks.

       Endringa under IV tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2005.

       P. Lov

       om endringar i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)

       I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) gjer ein følgjande endringar:

§ 35 første ledd første punktum skal lyde:

       Lege eller jordmor skal gi melding om fødsel til folkeregistermyndigheten.

§ 35 andre ledd skal lyde:

       Dersom farskapet ikke er klarlagt eller foreldrene ikke lever sammen, skal fødselsmeldingen sendes til både folkeregistermyndigheten og bidragsfogden.

       Endringane under I gjeld frå den tid Kongen fastset. Dei einskilde føresegnene kan setjast i verk til ulik tid. Departementet kan gje overgangsføresegner.

       Q. Lov

       om endring i lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser

       I lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser gjer ein følgjande endring:

§ 9 andre punktum skal lyde:

       Ved ileggelse av mulkt etter § 8 skal retten også underrette skattekontoret, som er innkrevingsmyndighet for mulkten.

       Endringa under I gjeld frå den tid Kongen fastset. Departementet kan gje overgangsføresegner.

       R. Lov

       om endringar i lov 7. juni 2002 nr. 19 om personnavn (navneloven)

       I lov 7. juni 2002 nr. 19 om personnavn (navneloven) gjer ein følgjande endring:

§ 11 første ledd skal lyde:

       Den som vil ta, endre eller sløyfe navn, må gi melding om det til skattekontoret, som avgjør om meldingen skal godtas. For enkelte navnesaker kan departementet bestemme at meldinger skal gis til og behandles av et annet forvaltningsorgan. Vedtak om å godta eller nekte å godta en melding kan påklages til fylkesmannen.

       Endringa under I gjeld frå den tid Kongen fastset. Departementet kan gje overgangsføresegner.

       S. Lov

       om endringar i lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner m.v.

       I lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner m.v. gjer ein følgjande endringar:

§ 6 første ledd skal lyde:

       For å få kompensert merverdiavgift må det sendes oppgave til skattekontoret.

§ 7 første ledd første punktum skal lyde:

       Oppgaven må være kommet frem til skattekontoret innen 1 måned og 10 dager etter utløpet av hver periode.

§ 14 skal lyde:

       Omgjøring

       Skattekontoret kan kreve utbetalt kompensasjon korrigert i inntil 10 år fra tidspunktet for utbetalingen av kompensasjonen.

§ 17 skal lyde:

       Administrasjon

       Kompensasjonsordningen administreres av avgiftsmyndighetene ved skattekontoret.

§ 7 første ledd skal lyde:

       Oppgaven må være kommet frem til fylkesskattekontoret innen 1 måned og 10 dager etter utløpet av hver periode. Fristen for 3. periode, mai og juni, er likevel 20. august. Oppgave som sendes i posten anses å være kommet frem i rett tid hvis den er poststemplet innen utløpet av fristen.

       Endringane under I gjeld frå den tid Kongen fastset. Dei einskilde føresegnene kan setjast i verk til ulik tid. Departementet kan gje overgangsføresegner.

       Endringa under II tek til å gjelde frå 1. juli 2007.

       T. Lov

       om endring i lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven)

       I lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven) gjer ein følgjande endring:

§ 2 tredje ledd første punktum skal lyde:

       Skattekontoret og Oljeskattekontoret kan i enkelttilfelle pålegge den som antas å drive næringsvirksomhet bokføringsplikt etter denne loven for den virksomhet som drives.

       Endringa under I gjeld frå den tid Kongen fastset. Departementet kan gje overgangsføresegner.

       U. Lov

       om endring i lov 29. april 2005 nr. 20 om innkreving av underholdsbidrag mv. (bidragsinnkrevingsloven)

       I lov 29. april 2005 nr. 20 om innkreving av underholdsbidrag mv. (bidragsinnkrevingsloven) gjer ein følgjande endring:

§ 21 første ledd andre punktum skal lyde:

       Innkrevingssentralen kan videre kreve at skattekontoret gir opplysninger om arv og gaver som det skal gis melding om etter lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver.

       Endringa under I gjeld frå den tid Kongen fastset. Departementet kan gje overgangsføresegner.

       V. Lov

       om endringar i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven)

       I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjer ein følgjande endringar:

§ 5-5 sjette ledd andre punktum skal lyde:

       Er skattekort utstedt for skattyter som omfattes av § 2-3 første ledd første eller annet punktum, skal arbeidsgiver foreta forskuddstrekk etter dette skattekortet.

§ 5-10 tredje ledd andre punktum skal lyde:

       Er det ikke dekning for det samlede beregnede trekk i de kontante ytelsene, plikter arbeidsgiveren straks å melde fra om forholdet til skattekontoret.

§ 5-12 andre ledd skal lyde:

       (2) Holdes saldo på skattetrekkontoen så høyt at den til enhver tid dekker løpende trekkansvar, kan løpende overføring til kontoen unnlates. I stedet for skattetrekkskonto kan det stilles garanti av foretak som har rett til å drive finansieringsvirksomhet etter finansieringsvirksomhetsloven § 1-4. Når foretatt trekk overstiger saldo på skattetrekkskonto eller garantien, skal manglende beløp straks settes inn på kontoen.

§ 5-12 tredje ledd skal lyde:

       (3) Betaling til skattetrekkskonto skal skje senest første virkedag etter lønnsutbetaling. Garanti eller oppfylt skattetrekkskonto som trer i stedet for innskudd, skal foreligge ved lønnsutbetaling. Uten skatteoppkreverens samtykke, kan kontohaver ikke disponere over skattetrekkskonto på annen måte enn ved overføring til skatteoppkreveren eller ved å overføre midlene til tilsvarende konto i annen bank. Eventuell renteavkastning på slik bankkonto tilfaller den som foretar trekket (kontohaver).

       Endringane under I gjeld frå den tid Kongen fastset. Dei einskilde føresegnene kan setjast i verk til ulik tid. Departementet kan gje overgangsføresegner.

       Endringane under II tek til å gjelde straks.

       W. Lov

       om endringar i lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven)

       I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) gjer ein følgjande endringar:

§ 34-7 første ledd første punktum skal lyde:

       (1) Til sikring av immaterialrettigheter kan retten som midlertidig forføyning mot vareeieren, jf. tolloven § 1 nr. 3, beslutte at tollvesenet skal holde varer tilbake fra frigjøring, når innførsel eller utførsel av varene vil utgjøre et inngrep i en immaterialrettighet.

       I § 37-3 nr. 48 skal endringene i lov 10. juni 1965 nr. 5 om toll § 39 første ledd første punktum, fjerde ledd tredje punktum og sjette ledd annet punktum endres til å gjelde henholdsvis § 39 annet ledd første punktum, femte ledd tredje punktum og syvende ledd annet punktum.

       Endringane under I gjeld frå 1. september 2007.

       X. Lov

       om endring i lov 15. desember 2006 nr. 72 om endringer i lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver

       I lov 15. desember 2006 nr. 72 om endringer i lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjer ein følgjande endring:

§ 35 første ledd siste punktum skal lyde:

       I de tilfelle skattekontoret er avgiftsmyndighet, jf. § 24 andre ledd, kan klage leveres til ethvert skattekontor.

       Endringa under I gjeld frå den tid Kongen fastset. Departementet kan gje overgangsføresegner.

       Y. Lov

       om endring i lov 15. desember 2006 nr. 85 om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav

       I lov 15. desember 2006 nr. 85 om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav gjer ein følgjande endring:

§ 2-3 første ledd nytt andre punktum skal lyde:

       Departementet kan gi forskrift om hvem som skal anses for ikke å ha varig tilknytning til riket.

       Endringa under I gjeld frå den tid Kongen fastset. Departementet kan gje overgangsføresegner.

       Presidenten: Det voteres over lovenes overskrifter og lovene i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 3

       Presidenten: Under debatten har det blitt framsatt et forslag fra Svein Flåtten på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

       Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slike vedtak til
A. Lov

       om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)

       I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres følgende endringer:

§ 4-4 nr. 3 skal lyde:

§ 4-4 nr. 6 skal lyde:

Ny § 4-12 skal lyde:

§ 4-12 Oppgave- og dokumentasjonsplikt for kontrollerte transaksjoner mv.

       Selskap eller innretning som nevnt i nr. 1, og som har transaksjoner eller mellomværender med nærstående selskap eller innretning som er hjemmehørende i stat hvor Norge ikke kan kreve opplysninger om medkontrahentens inntekts- eller formuesforhold i medhold av folkerettslig overenskomst, skal utarbeide skriftlig dokumentasjon for slike transaksjoner og mellomværender uavhengig av begrensningene i foregående punktum. Første punktum skal heller ikke gjelde for selskap eller innretning som har særskatteplikt etter petroleumsskatteloven.

§ 8-2 nr. 2 skal lyde:

§ 8-2 nr. 3 skal lyde:

§ 9-2 nr. 7 skal lyde:

§ 10-8 nr. 1 skal lyde:

       Endringene under I trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

       B. Lov

       om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

       I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 13-1 annet ledd skal lyde:

       (2) Er den andre personen, selskapet eller innretningen som er nevnt i første ledd, bosatt eller hjemmehørende i en stat utenfor EØS, og det er grunn til å anta at formuen eller inntekten er redusert, skal reduksjonen anses for å være en følge av interessefellesskap med mindre skattyteren godtgjør at det ikke er tilfelle. Første punktum får tilsvarende anvendelse når den andre personen, selskapet eller innretningen er bosatt eller hjemmehørende i en stat innenfor EØS, dersom Norge ikke kan kreve opplysninger om vedkommendes formues- og inntektsforhold i medhold av folkerettslig overenskomst.

§ 13-1 nytt fjerde ledd skal lyde:

       (4) Når det foreligger interessefellesskap mellom foretak hjemmehørende i Norge og utlandet, og deres kommersielle eller finansielle samkvem er underlagt armlengdebetingelser nedfelt i skatteavtale mellom de respektive stater, skal det ved avgjørelsen av om formue eller inntekt er redusert etter første ledd og ved skjønnsmessig fastsettelse av formue eller inntekt etter tredje ledd, tas hensyn til retningslinjer for internprising for flernasjonale foretak og skattemyndigheter som er vedtatt av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Disse retningslinjer bør, så langt de passer, tas tilsvarende hensyn til i andre tilfeller enn foran nevnt. Det foranstående gjelder bare i den utstrekning Norge har sluttet seg til retningslinjene og så fremt departementet ikke har bestemt noe annet.

       Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra 1. januar 2008.

       Presidenten: Til A ny § 4-12 nr. 2 andre punktum foreligger et alternativt forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:

       « Ligningsloven ny § 4-12 nr. 2 andre punktum skal lyde:

       Dokumentasjonen skal legges fram, utleveres eller sendes innen 60 dager etter krav fra ligningsmyndighetene, og skal oppbevares av den dokumentasjonspliktige i minst 10 år etter utgangen av inntektsåret. »

       (Voteringsutskrift kl. 15.05.06)

       Presidenten: Det voteres så over resten av A og B.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 4

       Presidenten: Under debatten har Peter Skovholt Gitmark satt fram tre forslag, forslagene nr. 1, 2 og 3, på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

       Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

       om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift

       I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endringer:

§ 10 fjerde ledd første punktum skal lyde:

       Næringsdrivende som for egen regning driver virksomhet med oppføring, oppussing, modernisering mv. av bygg eller anlegg for salg eller utleie, herunder byggeledelse, byggeadministrasjon og annen administrasjon av slike arbeider, skal beregne og betale avgift som ved uttak når varer og tjenester tas i bruk i virksomheten. Bestemmelsene i § 14 gis tilsvarende anvendelse.

§ 14 skal lyde:

       Det skal betales avgift når en registreringspliktig næringsdrivende tar ut vare fra virksomheten til bruk privat eller til andre formål utenfor loven. Dette gjelder også for kapitalvarer som nevnt i § 26 c nr. 1, dersom varen tas ut til bruk privat eller til andre formål utenfor den samlede virksomheten.

       Avgiftsplikten etter første ledd gjelder i den grad en registreringspliktig næringsdrivende har hatt rett til fradrag for inngående avgift etter kap. VI ved anskaffelsen eller fremstillingen av varen. Vilkåret om fradragsrett gjelder likevel ikke ved uttak av varer som er anskaffet uten avgift, jf. §§ 16 og 17. Det er den registreringspliktige næringsdrivende som må dokumentere at varen som tas ut ikke har gitt rett til fradrag for inngående avgift.

       Det skal betales avgift når en registreringspliktig næringsdrivende tar ut tjeneste til bruk privat eller til andre formål utenfor den samlede virksomheten. Det samme gjelder når en tjeneste som nevnt i fjerde ledd eller tjenester med oppføring, oppussing, modernisering mv. av bygg eller anlegg, herunder byggeledelse, byggeadministrasjon og annen administrasjon av slike arbeider, tas ut til formål utenfor loven.

       Når fradragsrett ikke er avskåret etter § 22, skal det svares avgift som ved uttak når varer og tjenester fra virksomheten brukes:

       Departementet kan gi forskrifter om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i første til femte ledd.

       Det skal ikke betales avgift av uttak av produkter fra eget jordbruk med binæringer, skogbruk og fiske til bruk privat eller til formål innen rammen av disse næringer. Departementet gir forskrifter om hva som går inn under jord- og skogbruk.

       § 21 tredje og fjerde ledd oppheves.

§ 22 første ledd nr. 3 skal lyde:

       Andre varer og tjenester som anskaffes utelukkende til bruk som nevnt i § 14 fjerde og femte ledd.

§ 23 skal lyde:

       Registrert næringsdrivende kan fordele inngående avgift når varer og tjenester anskaffes til bruk under ett for virksomhet med omsetning som nevnt i kap. IV og til bruk som ikke gir rett til fradrag for inngående avgift etter bestemmelsene i dette kapittelet. Dette gjelder ikke varer og tjenester av et slag som omsettes i virksomheten, jf. § 14. Når den bruk som ikke gir rett til fradrag for inngående avgift finner sted innenfor den samlede virksomheten, gjelder bestemmelsen i annet punktum kun tjenester som nevnt i § 14 fjerde ledd eller tjenester med oppføring, opppussing, modernisering mv. av bygg eller anlegg, herunder byggeledelse, byggeadministrasjon og annen administrasjon av slike arbeider.

       Overskriften i kap. VI skal lyde:

Kap. VI. Fradrag, tilbakebetaling og justering av inngående avgift

§ 26 b skal lyde:

       Inngående avgift på kapitalvarer skal justeres eller tilbakeføres etter bestemmelsene i §§ 26 d og 26 e.

§ 26 c skal lyde:

       Med kapitalvare forstås:

§ 26 d skal lyde:

       Registrert næringsdrivende skal justere inngående avgift når bruken av en kapitalvare etter anskaffelsen, fremstillingen eller fullføringen endres i forhold til fradragsberettigede formål. Dersom virksomheten får rett til fradrag som følge av en lovendring, gjelder dette likevel ikke anskaffelser mv. foretatt før lovendringens ikrafttredelse.

       Registrert næringsdrivende skal justere inngående avgift når kapitalvare som nevnt i § 26 c nr. 1 selges, men bare dersom det skal betales utgående avgift og det ikke er gitt fullt fradrag for inngående avgift ved anskaffelsen mv. Justeringsbeløpet kan ikke overstige 25 prosent av salgssummen, merverdiavgift ikke medregnet.

       Registrert næringsdrivende skal justere inngående avgift når kapitalvare som nevnt i § 26 c nr. 2 overdras. Justering kan unnlates i det omfang den som overtar kapitalvaren overtar justeringsforpliktelsen.

       Registrert næringsdrivende skal justere inngående avgift når kapitalvarer overdras som ledd i overdragelse av virksomhet eller del av denne etter § 16 første ledd nr. 6. Justering kan unnlates i det omfang den som overtar kapitalvaren overtar justeringsforpliktelsen.

       Inngående avgift skal likevel ikke justeres dersom det skal betales avgift etter § 14 første ledd.

       Dersom kapitalvare som nevnt i § 26 c nr. 2 før fullføringen selges, leies ut eller på annen måte disponeres til formål som faller utenfor loven, skal fradragsført inngående avgift tilbakeføres.

       Departementet kan gi forskrifter om utfylling og gjennomføring av denne paragrafen.

§ 26 e skal lyde:

       For kapitalvarer som nevnt i § 26 c nr. 1 skal justering foretas for endringer som skjer i løpet av de fem første regnskapsårene etter anskaffelsen eller fremstillingen. I justeringsperioden medregnes det regnskapsåret kapitalvaren ble anskaffet eller fremstilt.

       For kapitalvarer som nevnt i § 26 c nr. 2 er justeringsperioden ti år etter fullføringen. Slik kapitalvare anses fullført når det er utstedt ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse, eller når den er tatt i bruk dersom slik attest eller tillatelse ikke er nødvendig. I justeringsperioden medregnes det regnskapsåret kapitalvaren ble fullført.

       Gjenstand for justering i det enkelte regnskapsår er en femdel av den inngående avgift som påløp ved anskaffelsen eller fremstillingen av kapitalvarer som nevnt i § 26 c nr. 1. For kapitalvarer nevnt i § 26 c nr. 2 er gjenstand for justering i det enkelte regnskapsår en tidel av den inngående avgift som påløp i forbindelse med ny-, på- eller ombyggingen.

       Justeringen foretas på grunnlag av endringen i fradragsprosenten som finner sted innenfor det enkelte regnskapsår i forhold til fradragsprosenten ved justeringsperiodens begynnelse. Ved justering som følge av opphør av virksomhet eller overdragelse av kapitalvare, skal justeringen foretas samlet for den resterende delen av justeringsperioden. I den resterende delen av justeringsperioden regnes også med det regnskapsåret bruken av kapitalvaren endres eller kapitalvaren overdras.

       Det skal ikke foretas justering dersom endringen i fradragsprosenten er mindre enn ti prosentpoeng i forhold til fradragsprosenten ved justeringsperiodens begynnelse.

       Dersom endringen i bruken kun gjelder del av kapitalvare som nevnt i § 26 c nr. 2, skal justering foretas for inngående avgift som knytter seg til denne delen. Det samme gjelder ved overdragelse av slik del.

       Departementet kan gi forskrifter om utfylling og gjennomføring av denne paragrafen.

       Loven trer i kraft 1. januar 2008. Endringen av merverdiavgiftsloven § 14 fjerde ledd trer likevel i kraft fra det tidspunktet departementet bestemmer, mens endringene i merverdiavgiftsloven § 21 trer i kraft 1. januar 2011.

       §§ 26 b til 26 e gjelder anskaffelser mv. av kapitalvarer som skjer fra og med 1. januar 2008.

       Presidenten: Det voteres først over komiteens innstilling I, § 10 fjerde ledd første punktum til og med § 26 c.

       Presidenten: Til innstillingens § 26 d første ledd foreligger et alternativt forslag, nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:

       « Merverdiavgiftsloven § 26 d første ledd skal lyde:

       Registrert næringsdrivende skal justere inngående avgift når bruken av en kapitalvare etter anskaffelsen, fremstillingen eller fullføringen endres i forhold til fradragsberettiget formål. »

       (Voteringsutskrift kl. 15.07.12)

       Presidenten: Til innstillingens § 26 e annet ledd foreligger et alternativt forslag, nr. 2, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:

       « Merverdiavgiftsloven § 26 e annet ledd skal lyde:

       For kapitalvarer som nevnt i § 26 c nr. 2 er justeringsperioden fem år etter fullføringen. Slik kapitalvare anses fullført når det er utstedt ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse, eller når den er tatt i bruk dersom slik attest eller tillatelse ikke er nødvendig. I justeringsperioden medregnes det første regnskapsåret kapitalvaren ble fullført. »

       (Voteringsutskrift kl. 15.07.52)

       Presidenten: Det voteres så over resten av I og II første ledd.

       Presidenten: Til II annet ledd foreligger det et alternativt forslag, nr. 3, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:

       « Ikrafttredelsesbestemmelsens annet ledd skal lyde:

       §§ 26 b til 26 e gjelder anskaffelser mv. av kapitalvarer som skjer fra og med 1. januar 2008. Kapitalvarer som nevnt i § 26 c nr. 2 anses anskaffet når kontrakt om ny-, på- eller ombygging er inngått etter 1. januar 2008. »

       (Voteringsutskrift kl.15.08.50)

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 5

       Presidenten: Under debatten er det satt fram fem forslag. Det er

       Forslag nr. 3; fra Kristelig Folkeparti og Venstre, lyder:

       «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring av eiendomsskatteloven § 11 slik at kommunene må fastsette et minste bunnfradrag for selvstendige boliger i alle kommuner som skriver ut eiendomsskatt. »

Forslag nr. 4, fra Kristelig Folkeparti og Venstre, lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring av eiendomsskatteloven § 28 slik at kommunene får mulighet til å utforme generelle regler for nedskrivning eller fullt fritak for eiendomsskatt med begrunnelse i særlige sosiale hensyn. »

Forslag nr. 5, fra Kristelig Folkeparti og Venstre, lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan en utvidet adgang for kommunene til å differensiere utskrivning av eiendomsskatt mellom ulike eiendomskategorier som bolig, fritidseiendom, kraftanlegg og annen næringseiendom kan gjennomføres, og orientere Stortinget om dette på egnet måte. »

       Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

       Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

       « Vedtak til lov

       om opphevelse av lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane.

       I

       Lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane oppheves.

       II

       Denne lov trer i kraft fra 1. januar 2008. »

       (Voteringsutskrift kl. 15.10.03)

       Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt vedtak:

       Dok.nr.8:50 (2006-2007) - representantlovforslag fra stortingsrepresentantene Ib Thomsen, Ulf Leirstein, Gjermund Hagesæter og Per-Willy Amundsen om lov om opphevelse av lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane - bifalles ikke.

       Presidenten: Her foreligger et alternativt forslag, nr. 2, fra Høyre. Forslaget lyder:

       « Dok.nr.8:50 (2006-2007) - representantlovforslag fra stortingsrepresentantene Ib Thomsen, Ulf Leirstein, Gjermund Hagesæter og Per-Willy Amundsen om lov om opphevelse av lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane - vedlegges protokollen. »

       (Voteringsutskrift kl. 15.11.00)

Votering i sak nr. 6

       Presidenten: Under debatten har Trine Skei Grande satt fram et forslag på vegne av Venstre. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget på egnet måte med supplerende lovformuleringer til en kulturlov som på en bedre måte ser kulturtiltak i sammenheng gjennom en forenkling og samling av dagens oppstykkede regelverk på feltet, og samtidig konkretiserer de statlige kulturforpliktelsene. »

       Dette forslaget blir i tråd med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

       Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova)

§ 1 Føremål

       Lova har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk.

§ 2 Definisjonar

       Med kulturverksemd meiner ein i denne lova å

§ 3 Statens oppgåver

       Staten skal fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd over heile landet gjennom rettslege, økonomiske, organisatoriske, informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak.

       Staten skal utforma verkemiddel og gjennomføra tiltak for å fremja og verna eit mangfald av kulturuttrykk i samsvar med internasjonale rettar og plikter.

§ 4 Fylkeskommunens og kommunens oppgåver

       Fylkeskommunen og kommunen skal syta for økonomiske, organisatoriske, informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak som fremjar og legg til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd regionalt og lokalt.

§ 5 Felles oppgåver

       Staten, fylkeskommunen og kommunen skal syta for

§ 6 Ikraftsetjing

       Kongen fastset når lova skal ta til å gjelda.

       Presidenten: Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de vil stemme imot.

       (Voteringsutskrift kl. 15.12.00)

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 7

       Presidenten: Under debatten har det blitt satt fram et forslag fra Ulf Erik Knudsen på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

       Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om register for frivillig virksomhet

§ 1 Formål

       Formålet med loven er å forbedre og forenkle samhandling mellom frivillig virksomhet og offentlige myndigheter og å legge til rette for det offentliges politikk overfor frivillig virksomhet, men uten at dette går ut over den frivillige virksomhetens selvstendige stilling. Formålet med loven er videre å styrke og bevare grunnlaget for frivillig virksomhet.

§ 2 Frivillighetsregister. Organisasjon mv.

       Staten har ansvaret for oppretting, organisering og drift av et register for frivillig virksomhet. Registeret ledes av en registerfører som oppnevnes av Kongen.

       Departementet gir nærmere regler om organisasjon, lokalisering, administrasjon og om føringen av registeret. Det samme gjelder for etableringsgebyr og årsavgift registreringsenhetene ilegges for å være registrert i registeret.

§ 3 Registreringsrett. Frivillig virksomhet

       Registrering i frivillighetsregisteret er en rett som tilordnes registreringsenheter, jf. § 4, som driver frivillig virksomhet. Frivillig virksomhet er aktiviteter som ikke er fortjenestebasert.

       Følgende aktiviteter regnes ikke som frivillig virksomhet:

       Frivillig virksomhet som ikke anses allmennyttig, kan nektes registrering i særskilte tilfeller.

§ 4 Registreringsenheter

       Som registreringsenhet regnes:

       Enhet som har adgang til å foreta utdelinger til fysisk person, eller som foretar slike utdelinger, kan ikke få stilling som registreringsenhet.

§ 5 Forholdet til Enhetsregisteret

       Før en enhet kan bli registrert i frivillighetsregisteret, må den registreres i Enhetsregisteret, med opplysninger som nevnt i enhetsregisterloven §§ 5 og 6. Det skal alltid registreres opplysninger om enhetens styre.

§ 6 Registreringspliktige og registreringsberettigede opplysninger

       I frivillighetsregisteret skal det i samsvar med forskrift som departementet gir, registreres opplysninger om enhetens kategori og eventuell tilknytning til en gruppe enheter.

       En forenings vedtekter kan registreres i frivillighetsregisteret. I tilfelle skal vedtektene minst inneholde opplysninger om enhetens navn, formål, årsmøte, styre og valg til styre, vedtektsendringer og opphør.

       Registreringsenhet som ikke har innsendelsesplikt til Regnskapsregisteret etter reglene i regnskapsloven § 8-2, kan velge å påta seg en slik plikt etter § 7 i loven her. For registreringsenhet som har påtatt seg slik innsendelsesplikt, skal registeret inneholde opplysning om dato for sist mottatte regnskapsrapportering i Regnskapsregisteret.

§ 7 Rapportering av regnskapsopplysninger

       Rapportering av regnskapsopplysninger for stiftelser, aksjeselskap og regnskapspliktige foreninger skjer etter reglene i regnskapsloven kapittel 8. Foreninger som ikke er regnskapspliktige etter regnskapsloven, kan rapportere regnskapsopplysninger til Regnskapsregisteret. Nærmere regler om krav til innhold og form ved rapportering fastsettes av departementet. Om rapporteringsplikten ikke overholdes, kan registerfører iverksette tiltak i henhold til § 12.

§ 8 Dokumentasjon av opplysningene

       Styre, daglig leder, forretningsføreren eller tilsvarende kontaktperson, jf. § 11, skal avgi en skriftlig erklæring om at de opplysninger som meldes, er riktige.

       Registerføreren kan kreve fremlagt den dokumentasjon som anses nødvendig for å vurdere om det som meldes er riktig. Ved første gangs registrering av en forening skal foreningen fremlegge foreningens vedtekter.

§ 9 Oppfyllelse av meldingsretten ved førstegangsmelding

       Førstegangsmelding skjer ved at enheten melder opplysninger som nevnt i § 6 til frivillighetsregisteret. Dersom enheten ikke allerede er registrert i Enhetsregisteret, skal det samtidig inngis melding om registrering i Enhetsregisteret.

§ 10 Endringsmelding

       Den enkelte registreringsenhet skal innen rimelig tid melde endringer i opplysninger som nevnt i § 6 første ledd til frivillighetsregisteret. Dersom en forenings vedtekter er registrert etter § 6 andre ledd, gjelder plikten etter første punktum også endringer i vedtektene. Dersom en forenings regnskapsopplysninger er registrert etter § 6 tredje ledd, jf. § 7, gjelder plikten etter første punktum også endringer i de registrerte regnskapsopplysningene. Den registreringspliktige etter § 11 første ledd plikter å melde fra til frivillighetsregisteret dersom enheten ikke lenger fyller vilkårene i §§ 3 og 4.

§ 11 Hvem plikten til å melde opplysninger påligger ved utøvelse av meldingsrett

       Dersom en enhet velger å registrere seg i frivillighetsregisteret, påligger plikten til å melde opplysninger etter §§ 5, 6 og 7 styre, daglig leder, forretningsføreren eller tilsvarende kontaktperson.

§ 12 Pålegg om melding. Sletting

       Dersom en enhet velger å registrere seg i frivillighetsregisteret og registerføreren har grunn til å anta at opplysninger som pliktes meldt ikke er innkommet, kan han pålegge enheten å gi opplysninger til registeret innen en bestemt fastsatt frist.

       For å sikre best mulig kvalitet på opplysningene i registeret kan registerføreren også gjennomføre kontroller etter nærmere regler gitt av departementet.

       Om pålegg etter første eller andre ledd ikke etterkommes, kan registerføreren slette enheten fra registeret. Registerføreren kan slette enheten fra registeret dersom enheten ikke lenger fyller vilkårene etter i §§ 3 og 4.

§ 13 Innføring i registeret

       Registerføreren skal prøve om innsendte opplysninger og dokumentasjon er i samsvar med reglene i denne lov og forskrifter gitt i medhold av loven. Opplysningene skal innføres i registeret straks de er funnet i orden.

§ 14 Underretning til registreringsenheten

       Registreringsenheten skal ha underretning om hvilke opplysninger som blir registrert i frivillighetsregisteret ved førstegangsregistrering, og hvilke endringer som senere blir gjort.

§ 15 Registreringsnektelse

       Finner registerføreren at vilkårene for registrering av en enhet i frivillighetsregisteret ikke foreligger, eller de meldte opplysningene er så utydelige eller uklare at det ikke er mulig å fastslå hvordan de skal forstås, skal registrering nektes.

       Registreringsenheten skal ha skriftlig underretning med opplysning om grunnen til at registrering er nektet. Det skal også opplyses om klageadgang, klagefrist og fremgangsmåten ved en eventuell klage.

§ 16 Innsyn. Utlevering av opplysninger

       Enhver har rett til å få tilgang til og utskrift av opplysninger registrert i frivillighetsregisteret.

       Departementet kan gi nærmere regler om hvordan opplysningene skal gjøres tilgjengelige og kan bestemme at det skal betales gebyr for tjenestene.

§ 17 Retting av feil

       Dersom en innføring i registeret er uriktig eller det på annen måte er gjort feil i forbindelse med registreringen, skal feilen rettes. Enheten skal underrettes om feilen og om hvordan den vil bli rettet.

       Dersom det er uklart hvordan feilen skal rettes, eller den av andre grunner ikke kan rettes uten etter ny melding fra enheten, kan registerføreren ta inn en opplysning om feilen i registeret. Samtidig skal han pålegge enheten å gi ny melding innen en bestemt frist.

§ 18 Sletting av opphørte enheter

       Dersom registerføreren har grunn til å tro at en enhet er opphørt, skal han varsle enheten eller den meldingspliktige kontaktpersonen om at registreringen av enheten kan bli slettet dersom det ikke innen en nærmere angitt frist fremkommer opplysninger som gjør det sannsynlig at den fortsatt består. Det samme gjelder dersom en enhet ikke betaler skyldig avgift til frivillighetsregisteret innen en nærmere angitt frist.

§ 19 Klage

       Registerførerens vedtak kan påklages til en nemnd oppnevnt av departementet. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om klagesaksbehandlingen.

§ 20 Elektronisk kommunikasjon

       Krav i eller i medhold av denne lov om underskrift eller om at klage, underretning eller liknende skal gis skriftlig, er ikke til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon.

§ 21 Forskrifter

       Departementet kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av denne lov.

§ 22 Lovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen

       Kongen kan gi nærmere regler om lovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen.

§ 23 Ikrafttreden

       Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

       Presidenten: Fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreligger følgende forslag:

       « Ot.prp.nr.55 (2006-2007) - om lov om register for frivillig virksomhet - sendes tilbake til Regjeringen og fremmes som ny sak om register for frivillig virksomhet i tilknytning til fremleggelsen av frivillighetsmeldingen. »

       Det vil bli votert alternativt mellom komiteens innstilling og dette forslaget.

       (Voteringsutskrift kl. 15.13.06)

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 8

       Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endring av EØS-loven (EØS-utvidelse med Bulgaria og Romania)

       I lov 27. november 1992 nr. 109 om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) m.v. (EØS-loven) skal § 1 første punktum lyde:

       Bestemmelsene i hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde skal gjelde som norsk lov, med de endringer som følger av protokoll om justering av avtalen av 17. mars 1993, av EØS-utvidelsesavtalen av 14. oktober 2003 og av EØS-utvidelsesavtalen for Bulgaria og Romania i 2007.

       Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 1 på tilleggsdagsordenen

       Presidenten: Under debatten har Robert Eriksson på vegne av Fremskrittspartiet satt fram følgende forslag:

       « Vedtak til lov

       om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

       I

       I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

       § 3-2 fjerde og femte ledd skal lyde:

       Full grunnpensjon utgjør likevel 90 % av grunnbeløpet, dersom pensjonisten lever sammen med en ektefelle

       a) som mottar foreløpig uførestønad, uførepensjon eller alderspensjon,

       b) som mottar avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19 sjette ledd, eller

       c) som har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet.

       I tillegg til de personene som er likestilt med ektefeller etter § 1-5 skal bestemmelsene i fjerde ledd også gjelde for samboerpar som har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene. Full grunnpensjon skal utgjøre 90 % av grunnbeløpet også når pensjonistens samboer mottar pensjon eller overgangsstønad etter kapitlene 16 eller 17.

       § 3-3 fjerde ledd skal lyde:

       Stortinget fastsetter særtilleggets størrelse i prosent av grunnbeløpet.

       § 3-3 femte ledd oppheves.

       § 3-3 sjette ledd skal lyde:

       For en pensjonist som fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg for forsørget ektefelle over 60 år, utgjør særtillegget to ganger grunnbeløpet.

       § 3-4 annet ledd skal lyde:

       For en enslig pensjonist utgjør minstepensjonen summen av to ganger grunnbeløpet.

       § 3-4 tredje ledd skal lyde:

       For et ektepar utgjør minstepensjonen 180 % av grunnbeløpet tillagt to ganger grunnbeløpet.

       § 3-21 første ledd første punktum skal lyde:

       Et medlem som blir ufør før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, får medregnet framtidige pensjonspoeng med minst 4,30 for hvert år.

       § 19-4 annet ledd oppheves.

       § 19-4 tredje ledd skal lyde:

       Til en person som har fylt 67 år, ytes det alderspensjon uten hensyn til annen inntekt som pensjonisten har.

       § 19-6 annet og tredje ledd oppheves.

       II

       Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

       Loven trer i kraft straks og virkningene av loven etterregnes fra 1. mai 2007. Endringene gis også virkning for pensjonstilfeller som har begynt å løpe før 1. mai 2007. »

       Presidenten vil først la votere over dette forslaget.

       (Voteringsutskrift kl. 15.14.32)

       Presidenten: Martin Engeset har bedt om ordet til stemmeforklaring.

       Martin Engeset (H) [15:15:27] : Under komiteens meget raske behandling av denne saken - i og med at det ble en ekstrasak helt på tampen - ble dette fremmet som en pakke, med en rekke forslag til endringer i et betydelig antall paragrafer i folketrygdloven.

       Når det gjelder endringsforslagene til Fremskrittspartiet hva angår § 19, støttet vi innstillingen, og vi vil fortsatt gjøre det, fordi man i forslaget har en virkningsdato som gir lovendringene tilbakevirkende kraft.

       Høyre vil i sitt reviderte nasjonalbudsjettalternativ fremme et i prinsippet helt likt forslag, men med en annen virkningsdato. Men det kommer Stortinget tilbake til i en egen behandling i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

       Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt vedtak:

       Dok.nr.8:101 (2006-2007) - representantlovforslag fra stortingsrepresentantene Carl I Hagen, Kenneth Svendsen og Robert Eriksson om lov om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) - vedlegges protokollen.

Presidenten: Presidenten har forstått det slik at Fremskrittspartiet vil stemme imot. Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 59 mot 17 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 15.17.39)