Det er derfor ikke til å komme bort fra at elektrisk forårsakede branner er et alvorlig problem både i Norge og i andre land. St.meld.nr.41 (2000-2001) , lagt frem av den forrige regjeringen, satte ambisiøse mål for å redusere antall omkomne og materielle tap som følge av brann i Norge for femårsperioden 2001-2005. Dette er mål som jeg er opptatt av å følge opp, og arbeidet må gjøres på flere fronter. Elektrisitetssikkerhet er en viktig del av det brannforebyggende arbeidet. Som følge av St.meld.nr.17 (2001-2002) , som Stortinget nylig har behandlet, vil det brannforebyggende arbeidet bli ytterligere styrket ved at vi får et nytt direktorat for beredskap og sikkerhet.

       Når det gjelder tilsyn med elektriske anlegg i boliger, gjennomfører det lokale eltilsynet stikkprøvekontroller av det elektriske anlegget i 90.000-100.000 husstander hvert år. Det innebærer at det i gjennomsnitt føres kontroll med hver husstand hvert 20. år. Kontrollene er basert på en risikovurdering av boligene, dvs. at det er de mest utsatte som prioriteres. Store omstillinger både i det private elmarkedet og på myndighetssiden nødvendiggjør en gjennomgang av kontrollen med elektriske anlegg. Jeg er i disse dager i ferd med å vurdere ressursbruken og organiseringen av det lokale eltilsynet. Hyppighet, omfang og organisering av tekniske kontroller vil bli nærmere vurdert i denne gjennomgangen, herunder full teknisk kontroll av elanlegget i alle husstander med bestemte intervaller. Jeg mener imidlertid at andre virkemidler også er viktige i kampen for å unngå materielle tap og omkomne som følge av brann. I denne sammenheng vil jeg påpeke informasjon og holdningsskapende arbeid. Dette er noe vi i dag arbeider aktivt med gjennom seminarer, kampanjer og andre tiltak rettet mot allmennheten og spesielle målgrupper.

       Blant tiltak for å redusere boligbranner med elektrisk årsak kan jeg spesielt nevne at det planlegges en fellesnordisk kampanje mot branner som følge av tørrkoking på elektriske komfyrer. Denne vil omfatte både tekniske tiltak samt informasjonstiltak rettet mot særlig utsatte grupper. Jeg er for øvrig kjent med at Direktoratet for brann- og elsikkerhet for 2003 planlegger en egen kampanje kalt « Boligsikkerhet », som også skal innbefatte tiltak som retter seg mot slokking av branner, f.eks sprinkleranlegg i visse typer boliger.

       Jeg vil på hensiktsmessig måte komme tilbake til Stortinget med en nærmere redegjørelse for organiseringen av tilsynet med elektriske anlegg i boliger.

       Torbjørn Andersen (FrP) : Jeg takker statsråden så mye for svaret.

       Jeg vil bare først få nevne at både ansvarlig direktorat og regjering og storting de senere årene etter mitt syn har gjort så godt de har kunnet for å få Norge bort fra branntoppen. Så mitt spørsmål er ikke ment som noen kritikk mot noen parter, men det er ment å være et mer saklig og konstruktivt innspill i denne debatten.

       Etter å ha vært saksordfører for en del saker på dette området føler jeg et visst ansvar for å ta opp dette saksfeltet når aktuelle anledninger byr seg. Det er dessverre slik at det ser ut som at samme hva alle gode krefter gjør i denne sammenheng, uteblir de store positive effektene. Det er nedslående, synes jeg, men vi må selvsagt ikke gi opp. Jeg tror bestemt at et tilbud om økt tilsynsfrekvens og en bedre kvalitetskontroll av elopplegget i spesielt eldre bolighus er en vei å gå i denne sammenhengen. Statsråden sa at det tok 20 år mellom hver gang vi får et slikt tilsyn, mitt forslag er at dette må maksimalt ta fem år.

       Statsråd Victor D Norman : Jeg setter stor pris på spørsmålet. Og som jeg sa, holder vi på å se på organiseringen av det lokale tilsynet, herunder vurderer vi også frekvensen i kontrollene. Så jeg synes innspillene er av stor interesse.

       Samtidig har jeg lyst til å peke på at det er andre sider ved branner med elektrisk årsak som kanskje bør ha vel så høy prioritet som kontroll med ting som har med selve det elektriske anlegget å gjøre. I 2001 omkom i Norge 9 mennesker i branner som skyldtes tørrkoking. Det var 9 av totalt 16 som omkom i elektrisk forårsakede branner. Men av de elektrisk forårsakede branner i fjor var det ingen branner forårsaket av feil i det elektriske anlegget som førte til død. Det betyr at når jeg sier at vi må gi prioritet til arbeidet med å få ned antallet branner som skyldes andre ting knyttet til det elektriske anlegget enn feil på anlegget i seg selv, håper jeg også at representanten Andersen er enig i det.

       Torbjørn Andersen (FrP) : Ja, jeg skal si meg ganske godt fornøyd med det svaret jeg har fått fra statsråden her i dag.

       Det har vært slik de siste årene at det har vært fattet flere vedtak her i Stortinget om nye målsettinger, nye strategier og tiltak som var ment å skulle være med på å redusere antall branner i Norge. Da blir det jo noe nedslående når vi fortsatt befinner oss på toppen av internasjonale brannstatistikker. Vi har hatt en periode på 20-30 år hvor vi på en måte kunne ha abdisert fra denne branntoppen, men det har vi altså ikke klart. Vi vet altså at feil bruk eller feil ved elinstallasjoner i bolighus er en viktig brannårsak. Her har vi definert en klar årsak, og da må vi også være villig til å sette inn målrettede tiltak. Og siden statsråden sier at de skal vurdere også det med frekvenshyppigheten i tilsynet, skal jeg si meg godt fornøyd med svaret fra statsråden.

       Statsråd Victor D Norman : Jeg vil få lov til å takke for den kommentaren. Jeg vil bare tilføye en liten ting til slutt: I denne gjennomgangen av hvordan vi skal organisere tilsyn og få økt tilsynsfrekvens, tror jeg også det er behov for å få en litt mer helhetlig tilnærming til tilsyn knyttet til brannforebyggende arbeid i boliger, og spesielt at man får en sterkere kobling også mot feierfunksjonen og andre funksjoner som er viktig i et helhetlig forebyggende brannarbeid i forhold til boliger.