Dag Jostein Fjærvoll (KrF) : I hovedsak har Gunnar Skaug gjort rede for Presidentskapets innstilling og holdning i saken. Men i anledning det Djupedal nettopp sa, må jeg minne om følgende: Teknologinevnden i Danmark er historie. Den er avløst av et teknologiråd som er blitt en selveiende institusjon, og det er den løsningen som det er redegjort for i Presidentskapets merknader. Og det er den konklusjon man har trukket i Danmark, som har gjort at vi finner det fornuftig og bedre å gå videre med saken og få den framlagt i sin hele bredde, slik at også Regjeringen får mulighet til å komme med sin vurdering av saken. Så er det opp til Stortinget selv å avgjøre hvordan sammensetningen skal være, og spørsmålet om avhengighet eller uavhengighet. Men hvis flertallstilrådingen i dag får tilslutning av Stortinget, er Regjeringen nødt til å komme tilbake med en sak til Stortinget, fordi vedtaksformen er så klar.

       Når det gjelder min holdning i Presidentskapet, skulle man tro at siden mitt parti tilhørte mindretallet ved voteringen i mars, ville jeg også tilhøre mindretallet i Presidentskapet. Men slik er det ikke. Når et forslag er stemt ned i Stortinget med så klar margin som det som skjedde i mars, finner jeg at jeg verken har rett, plikt eller mulighet til å fremme det på nytt som medlem av Presidentskapet. Vi har fått tildelt en rolle, og den har vi fylt. Noen vil si at utredningen er kort og tynn, men det er en forberedende utredning - for noe som skal følges opp fra Regjeringens side i neste omgang.

       Jeg vil også peke på at Presidentskapets mindretall gjennom det forslaget som ligger på bordet fra deres side i dag, går inn i selve saken og behandler den og pålegger en konkret løsningsmetode som ble nedstemt i Stortinget i mars.

       Min konklusjon er derfor at det som nå har skjedd, er en oppfølging av Stortingets vedtak i mars. Det er første steg på veien. Så kommer det nye steg som Stortinget skal ta stilling til i neste omgang, og da er tiden inne til å trekke den endelige konklusjon når det gjelder sammensetning av og virkeområde for et fremtidig teknologiråd i Norge.

Tomas Norvoll (A) : Gunnar Skaug har redegjort for Arbeiderpartiets syn, som hele gruppen selvfølgelig har stilt seg bak. Men jeg må få si at jeg synes innlegget til representanten Djupedal virket noe krampaktig. Det er jo sånn at man gjennom de behandlingene som har vært i Stortinget, har fått til ganske mye i forhold til å få en debatt om den teknologiske utviklingen som vi ser. For det første får vi redegjørelser for Stortinget, der Stortinget skal være med og debattere de utfordringer vi står overfor. Det er vedtatt, det må Regjeringen gi oss, så det er på plass. For det andre går flertallsinnstillingen fra Presidentskapet ut på at man ber Regjeringen framlegge sak om opprettelse av et teknologiråd. Så jeg synes virkelig at man her har fått til veldig mye. Og jeg må si at det går jo fram av innstillingen fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i forrige runde at mindretallet der faktisk ønsket, på bakgrunn av en sak som overhodet ikke var utredet, på bakgrunn av en fiks idé i komiteen, å opprette et nytt utvalg. De ønsket ikke en utredning, de ønsket å gå rett på et vedtak om å opprette et slikt råd. Skal det være så lettvint å drive styring her i landet, blir jeg ganske skremt. Det er sånn at det rådet som mindretallet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen ønsket å få noe tilsvarende til, det danske, er borte. Danskene så at dette ikke var en tilfredsstillende måte å gjøre det på, og jeg tror vi skal prise oss lykkelig for at man bad om å få utredning før vi gikk noe videre på den saken der.

       Så må jeg få lov til å si på Arbeiderpartiets vegne at jeg skal ha meg frabedt at representanten Djupedal tar oss til inntekt for en slakt av Regjeringens statssekretærutvalg. Hvis man leser innstillingen fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i den forrige runden, står det om Statssekretærutvalgets rapport « Bit for bit »: « Rapporten går langt i å beskrive mulighetene informasjonsteknologien gir for arbeids- og samfunnsliv ». Så nevnes det en del ting som vi ønsker i tillegg. Men jeg skal ha meg frabedt at representanten Djupedal tar oss til inntekt for at dette er en slakt av utvalget. Vi ønsker en redegjørelse fra Regjeringen nettopp for å kunne fokusere på flere ting og føler at vi har fått til det nå.

       Jeg skal runde av med å si at det virker på meg som representanten Djupedal er livende redd for alt som er tilknyttet Regjeringen. Og da må jeg spørre: Skal det være sånn at dette rådet som han ønsker, skal være tilknyttet SVs stortingsgruppe og få signalene derfra? Sånn virket det på meg da jeg hørte innlegget her i salen.

       Når jeg sier at dette er en slakt av Regjeringens statssekretærutvalg, så er jo det riktig. Mange av de sentrale problemstillingene vi ønsker å reise, var ikke berørt der, og det er ikke en observasjon som komiteen alene har gjort. Det er jo en allmenn kritikk som er reist mot Statssekretærutvalget, og grunnen til at denne saken har gått til Presidentskapet og ikke direkte til Regjeringen, er jo nettopp at vi hadde sett at Regjeringen i liten grad tok de spørsmålene alvorlig, og vi ønsket et teknologiråd som kunne bidra til folkeopplysning. Politikkinnspill har også flertallet og mindretallet vært enig i, men jeg må si når jeg har hørt representanten Norvoll og hans frenetiske forsvar for Regjeringen - og gjerne det! - at det står altså rent eksplisitt i innstillingen hva Arbeiderpartiet også har vært med på.

       Jeg vil gjerne avslutningsvis si at det er ikke viktig for meg å kritisere Regjeringen i dette spørsmålet - det er ikke viktig i det hele tatt. Det som er det viktige for SV når det gjelder mange av de sentrale problemstillingene knyttet til teknologi, er at samfunnet i større grad bidrar i debatten om dem. Å ha en teknologisk debatt alene for teknologer er livsfarlig. Storting og regjering har i liten grad vært beskjeftiget med de fremtidsperspektiver som dette bringer med seg. Det har vært anliggende for SV i komiteen, og også for komiteen totalt, tror jeg.

Tomas Norvoll (A) : Representanten Djupedal fortsetter å ta oss til inntekt for ting som vi ikke står for, men det er nå så. Poenget er at vi er alle enig om at det er viktig at en får til organer som kan være med og se på eller eventuelt styre den teknologiske utviklingen. Men poenget vårt var: Skal vi opprette et sånt råd, så må det skje på bakgrunn av en bredere utredning enn at man bare sitter en kveld i utenrikskomiteen og finner på dette.

       Det virker på meg som det er gått veldig mye prestisje i denne saken for Djupedal. Det skyldes selvfølgelig at han var ordfører for saken forrige gang, og at han dermed synes at dette er spesielt viktig for ham. Nå kan jeg trøste representanten Djupedal med at han får flere muligheter, for Regjeringen får jo hvis flertallet får det som de vil her, marsjordre om å lage en ny redegjørelse om dette og komme tilbake med saken om et teknologiråd - så kan Djupedal foreslå hva han vil i den forbindelse. Vi får en sving til, så det er vel ikke nødvendig å holde på så fryktelig mye lenger her i dag.

       Presidentkollega Sortåsløkken har redegjort for hva som ligger i det mindretallsforslaget fra Presidentskapet som behandles her i dag, og som jeg utgjør en av de to forslagsstillerne bak. Bakgrunnen min for å være med på dette er at det bare er en oppfølging av Stortingets vedtak - et vedtak mot to stemmer, og stort sterkere er det vanskelig å få til et vedtak i Stortinget, etter min oppfatning.

       Når da flertallet i Presidentskapet avstår fra eller ikke vil være med på at Stortinget skal utrede, men overlater det til Regjeringen, er vi egentlig ved et veldig interessant prinsipielt spørsmål. Jeg betrakter denne saken for å være så bred og så omfattende at her bør vi ha et engasjement av folkets representanter, Stortinget, som kan gå inn i, sette premissene for og sammensette en utredningsgruppe som kan se på disse sakene og fremme forslag. Jeg tror den beste måten for det norske samfunn å ivareta denne saken på er at det er Stortinget som gjør dette ut fra en bred vurdering - etter å ha kunnet gå inn i dette området. Når vi fra mindretallet foreslår at det skal legges til rette for etablering av et norsk teknologiråd, er spørsmålet om utredning utelatt. Men det skyldes at vi ser i øynene at vi er i mindretall når det gjelder å utrede dette, og så får vi heller ta utredningen ved selve fremleggelsen av saken og debatten omkring den.

Edvard Grimstad (Sp) : Det som representanten Siri Frost Sterri sier, at jeg har gjort et tilbaketog, vil jeg bare dementere omgående. Det er ikke noe forsøk på tilbaketog fra min side. Jeg mener at dette, omstendighetene tatt i betraktning og flertallsinnstillingen fra Presidentskapet, er et korrekt uttrykk for det som jeg mener at Stortinget har nedfelt tidligere.

       Men hvordan et råd skal organiseres, hvor uavhengig dette skal være i forhold til regjering f.eks., er jo saker man må komme tilbake til uansett hvem som da legger fram dette, enten det er Regjeringen eller Presidentskapet - selvfølgelig.

       Det er jo riktig som Fjærvoll sier, at mindretallsforslaget fra Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti ble nedstemt i Stortinget den 21. mars. Det er korrekt, det ble nedstemt. Men det som ble vedtatt, mot to stemmer, er jo det som egentlig er utgangspunktet for hvordan man fortolker det som skjedde i Stortinget. Og i det vedtaket står det da virkelig:

       « Stortingets presidentskap bes utrede og eventuelt fremlegge sak om etablering av et norsk teknologiråd ».

       Mindretallet gikk selvfølgelig inn for dette når mindretallsforslaget ble nedstemt. Og da er jo spørsmålet: Kan man tolke det som nå legges fram fra flertallet i Presidentskapet, som en oppfølging og i tråd med de intensjonene som lå i det forslaget som ble vedtatt? Eller er det slik at dette ikke er i tråd med det som ble vedtatt? Der har da Presidentskapet skilt lag: Grimstad og jeg mener at det vedtaket ikke er i tråd med Stortingets vedtak. Flertallet i Presidentskapet mener da tydeligvis noe annet.

       Men for meg er det et poeng at hadde Stortinget ment at det er Regjeringen som skal utrede, hadde man bedt om det på det tidspunktet dette ble behandlet, og ikke bedt om at dette skulle oversendes Presidentskapet. Der er forskjellen, og der blir vi nok ikke enige.

       Og hvorfor skrev flertallet dette i merknadene? Jo, selvfølgelig fordi vi var veldig usikre på hvorvidt opprettholdelsen av et slikt teknologiråd var en riktig løsning for å se på de fremtidsperspektivene som den nye teknologien stiller vårt samfunn overfor. Og jeg syns ærlig og oppriktig at det Presidentskapet nå er kommet til, er den eneste måten å gå videre på. Så får vi en vurdering av alternative måter å gjøre dette på. Vi får en vurdering av hvorvidt vi da skal diskutere teknologi på denne måten.

       Jeg har også lyst til å understreke at i de siste tre-fire årene har vel dette stortinget fattet en rekke vedtak som har avgjørende betydning for om vi skal kunne greie å takle den nye kunnskapsutviklingen. Ikke minst gjelder det de utdanningspolitiske reformene som vi har vedtatt.

Magnar Sortåsløkken (SV) : Jeg er ikke uenig i mye av det som representanten Nybakk her sa. Jeg synes vel kanskje det er å trekke det litt langt når man trekker Fanden og Bibelen inn i denne debatten. Men poenget er jo at ordningen i Danmark er interessant, og det var nevnt i innstillinga fra komiteen. Det er også nevnt i forbindelse med innstillinga fra Presidentskapet.

       Jeg er helt enig i at man skal kunne se på flere modeller. Det er det ingen som er uenig i. Men dette med Danmark var jo nevnt som ett alternativ, ett eksempel, og man må kunne se på andre alternativer. Men poenget er: Kan det gjøres også om det er Presidentskapet som har hovedansvaret for å vurdere å etablere et slikt råd, på lik linje med hva Regjeringa kan gjøre hvis den har hovedansvaret for det? Det er jo der forskjellen går. Jeg mener altså at dette er en oppgave som er pålagt Presidentskapet og ikke Regjeringa.

       Det er det vedtaket som er fatta, og ut frå det har Kristeleg Folkeparti gått inn i denne prosessen og etter mitt syn vore medverkande til at den innstillinga som ligg føre her i dag, sikrar oss ei skikkeleg utgreiing i Regjeringa og sikrar denne salen eit svært breitt utgangspunkt for ein god debatt om ei viktig sak. Derfor synest eg at ein på ein måte her legg opp til å konstruere problemstillingar og ein manglande vilje hos fleirtalet som det ikkje er grunn til.

       Vi som var eit mindretal, tapte, og det vart bede om at Presidentskapet eventuelt skulle komme tilbake til saka. Presidentskapet har valt ein annan veg, men med noko som etter Kristeleg Folkeparti sitt syn er svært gode premissar for det arbeidet som Regjeringa skal gjennomføre. Derfor er det ikkje vanskeleg for meg som Kristeleg Folkeparti sin representant frå kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen å anbefale det som Presidentskapet her har gjort.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

       (Votering, se side 368)