TALERE:
Carl I Hagen (Frp)
(fra salen):
President! Vi skal vel ta ett spørsmål ad gangen, i henhold til § 52 i forretningsordenen?
Presidenten: Presidenten hadde tenkt å ta alle spørsmålene under ett.
Deretter vil representanten Hagen få ordet i inntil 5 minutter etter
forretningsordenens § 51 a. Carl I Hagen (Frp) : Jeg regnet med at
det bare var en slurvefeil at det ikke var gitt saksnummer for hvert av de
tre spørsmålene, slik det selvsagt skal i henhold til forretningsordenen.
Som man vil se av forretningsordenen, henvises det i hele den paragrafen som
gjelder spørsmål til Presidentskapet, til « spørsmålet ». Spørsmål har altså
alltid tidligere vært satt opp som egen sak. Det er klart at man for hvert
enkelt spørsmål skal gis en taletid på 5 minutter og et eget svar fra
Presidentskapets representant.
Jeg syns ikke at man uten videre kan
se bort fra forretningsordenen og slå sammen tre separate spørsmål. Jeg
skulle gjerne sett hva som hadde skjedd hvis man gjorde det i Spørretimen,
om en representant som eventuelt hadde to spørsmål til samme statsråd, fikk
beskjed om å ta dem samtidig.
Denne inkurien som er skjedd i
Presidentskapets byråkrati ved at det ikke er gitt saksnummer for hvert
spørsmål, skal ikke gå ut over den som har reist spørsmålene.
[Neste innlegg av Carl I Hagen]
Presidenten: Presidenten vil foreslå at de spørsmål som representanten Carl
I Hagen refererte til, og som er referert på dagens sakskart, behandles
under ett, slik det er foreslått etter sakskartet. Carl I Hagen (Frp) Vi vil gjerne stemme for at man skal
følge Stortingets forretningsorden og ta spørsmålene hver for seg.
(fra salen):
[Neste innlegg av Carl I Hagen]
Presidenten: Presidenten føler seg overbevist om at vi følger Stortingets forretningsorden med det forslag som presidenten har satt fram.
Det voteres over presidentens forslag.
Presidenten: « Stortingspresidenten nekter å akseptere betegnelsen « offentlig bedrageri » i et spørretimespørsmål om et forhold hvor en kommune tar seg betalt for en tjeneste den ikke leverer.
Hvilken betegnelse mener Presidentskapet er passende beskrivelse av et slikt forhold? »
« Stortingspresidenten nekter å akseptere spørretimespørsmål om prinsipielle problemstillinger med utgangspunkt i reelle eksempler hvor navn på de berørte forekommer.
Hva er årsaken til dette når
Stortinget nettopp av vanlige folk sees på som en sikkerhetsventil for å få
tatt opp sine saker når slike er av prinsipiell og generell karakter? »
Presidenten: Etter Stortingets
forretningsorden, § 51 a, vil presidenten gi ordet i inntil 5 minutter til
representanten Hagen for å grunngi sine spørsmål.
Carl I Hagen (Frp) : Det første spørsmålet gjelder en hendelse som var, hvor jeg hadde levert to spørretimespørsmål i henhold til Stortingets forretningsorden. Det ene spørsmålet ble nektet akseptert av stortingspresidenten, fordi stortingspresidenten mente det var av en lignende karakter som det andre. Jeg forsøkte da å levere inn et nytt spørretimespørsmål, til erstatning for det som ble nektet akseptert, men fikk beskjed om at tidsfristen da var gått ut.
Etter denne situasjonen må det være slik at hvis det er representanter som ønsker å levere to spørretimespørsmål - av og til er det jo situasjoner hvor man faktisk selv må prioritere mellom flere temaer man ønsker å ta opp, fordi det bare er adgang til å stille to - og man risikerer at det ene av en eller grunn blir nektet tatt imot av Stortingets president, må man kunne levere et reservespørsmål i en slags prioritert rekkefølge. Jeg syns dette er veldig byråkratisk og uhensiktsmessig. Det burde være en kurant sak hvis stortingspresidenten nekter et spørsmål, øyeblikkelig å kunne ta imot et annet til erstatning uten å henvise til fristen.
Jeg syns dette er en urimelig begrensning av representantenes muligheter for å reise spørsmål. Og jeg har da bedt om at det kanskje blir vurdert på en litt annen måte ved senere tilfeller, slik at man ikke avskjærer stortingsrepresentantene fra å kunne stille to spørsmål hvis de så velger, slik de har adgang til etter Stortingets forretningsorden.
Det andre spørsmålet gjelder uttrykket « offentlig bedrageri » om et forhold hvor en kommune tar seg betalt for en tjeneste som ikke leveres. Når dette blir påpekt, og det er egentlig ikke noen uoverensstemmelse mellom det og det faktiske forhold, forlanger kommunen fortsatt å få betalt for en tjeneste som ikke leveres, nemlig kloakkrensing. Jeg hadde problemer med å finne et annet
uttrykk enn « offentlig bedrageri », og ber da om hjelp fra Presidentskapet til å finne en passende beskrivelse på et slikt forhold. Det er mulig « juks » kan være et bedre ord. Det ville være interessant å høre Presidentskapets beskrivelse av et forhold hvor en kommune tar seg betalt for en tjeneste som den ikke leverer. Jeg tror det hadde vært meget sterke uttrykk om det var en bedrift eller en privatperson som med makt hadde tatt betaling for en tjeneste som ikke ble levert.
Det tredje spørsmålet er det prinsipielle ved at det nektes - i hvert fall er jeg nektet det et par ganger - å identifisere en person eller en familie i spørsmålet, og det sies at man ikke skal behandle enkeltsaker. Det norske folk ser faktisk på Stortinget og Stortingets spørretime som den siste ventil for å få tatt opp sin sak. Dersom vedkommende selv ikke ønsker å bli identifisert, forstår jeg godt at man ikke skal gjøre det. Men når det motsatte er tilfellet, kan det ikke være i strid med vår forretningsorden å identifisere en familie. Faktisk er det jo slik at dette er til hjelp for den statsråd som skal besvare spørsmålet. Når vi leverer inn et spørsmål, ringer statsråden eller hans sekretariat og spør hvilken sak det dreier seg om og i hvilken kommune. Navnet på kommunen, Nesodden kommune, og familien Strømberg, som dette dreier seg om, fikk jeg heller ikke lov til å ta med i spørretimespørsmålet. Så får vi selvsagt telefoner fra statsrådene, som ikke i det hele tatt skjønner hva saken dreier seg om, og så må vi fortelle til statsråden navnet på familien og på kommunen, slik at statsråden blir i stand til å forstå bakgrunnen for spørretimespørsmålet. Jeg syns det er helt merkverdig at man ikke skal kunne identifisere personer. I denne saken dreier det seg om familien Strømberg, og om Nesodden kommune, som tar seg betalt for kloakktilknytning, en tjeneste som den ikke leverer. Mitt spørsmål er da: Hva er årsaken til at man skal nektes å identifisere en saks reelle innhold gjennom å navngi hvilke personer, bedrifter eller kommuner saken i realiteten dreier seg om? Særlig når - som jeg også sier i dette spørsmålet - folk ser på Stortingets spørretime som en slags sikkerhetsventil, den siste de har. Da skal de ikke anonymiseres mot sin vilje.
Stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl : På vegne av Presidentskapet vil jeg gi følgende svar på de tre spørsmålene representanten Carl I Hagen har reist:
I tilfelle hvor det ikke foreligger en domfellelse for bedrageri, er betegnelsen « bedrageri » etter mitt skjønn et klart eksempel på en uparlamentarisk eller - om man vil - upassende uttrykksmåte, hva enten det angivelige bedrageriet er privat eller offentlig. Det fremgår av forretningsordenen at presidenten kan gripe inn mot upassende eller fornærmelige formuleringer også i spørretimespørsmål.
Navn på privatpersoner bør etter presidentens mening i alminnelighet ikke brukes i spørretimespørsmål. Min begrunnelse for dette er dels at spørretimespørsmålet så langt som mulig bør ha en generell og prinsipiell karakter, men like mye at den det gjelder, kan føle det ubehagelig eller krenkende å få sin sak trukket fram offentlig på denne måten. Som kjent kan representantene ikke trekkes rettslig til ansvar av den som måtte føle seg krenket ved ytringer fra Stortingets talerstol. Det vil ikke være mulig i den korte tid presidenten har til rådighet, å undersøke om personer som omtales i et spørsmål, er innforstått med dette. Derfor har presidenten fulgt den praksis at hun som regel har henstilt til spørreren å unngå å bruke navn på privatpersoner og isteden anonymisere spørsmålet eller formulere problemstillingen generelt. For øvrig er det i dette tilfellet ikke slik at presidenten har bedt Carl I Hagen om ikke å nevne kommunenavn.
Fristen for innlevering av spørsmål til spørretimen er som kjent fredag kl. 10. Innlevering av spørsmål etter dette tidspunktet kan bare og i svært begrenset utstrekning aksepteres hvis det gjelder nødvendig omarbeidet tekst til et spørsmål som er innlevert tidligere. Det er ikke adgang til innlevering etter fristen av spørsmål som skal erstatte et annet spørsmål som presidenten har avvist.