Stephen Bråthen (Uav)
(ordfører for saken):

       Innstillingen om tollavgifter er ikke den sak som normalt motiverer til heftig debatt og spontane følelsesutbrudd. Det skjer nok heller ikke i år. Innstillingen preges i stor grad av enighet om hovedlinjene og enstemmighet på en rekke punkter. Jeg skal ikke gå nærmere inn på områdene hvor dette er tilfellet, men kun knytte noen bemerkninger til enkelte av de områder hvor det er dissens, og til punkter hvor komiteflertallet går mot Regjeringens forslag.

       Regjeringen foreslår i proposisjonen at varslede endringer i det tollbaserte importvernet for landbruksvarer ikke gjennomføres fra 1. januar 1997 som planlagt. Dette begrunnes med forsinkelser i forhandlingene med EU om gjensidig markedsadgang. Det ventes at forhandlingene om EØS-avtalens protokoll 3 og forhandlingene om EØS-avtalens artikkel 19 kommer i gang i løpet av høsten. Omleggingen av tollsystemet for sektorene blomster, frukt, grønnsaker og fjørfekjøtt vil således først bli foreslått implementert fra 1998 i tollproposisjonen som legges frem høsten 1997. Flertallet i komiteen, alle unntatt meg selv, slutter seg til dette. Jeg har i egen merknad på dette punkt, bl.a med støtte i sitater og referanser til Regjeringens egne dokumenter som omtaler behovet for økt konkurranse i sektorene, søkt å dokumentere behovet for gjennomføring av de tollsatser og tollmessige reguleringer som var forutsatt allerede fra 1997. Det må stå klart at disse sektorer i dag er så ekstremt overbeskyttet at det ikke skulle være noe behov for å vente med tiltak som tiden er overmoden for å gjennomføre. Den eneste skadevirkningen som på kort sikt kan skues av at dette gjøres uavhengig av forhandlingene med EU, synes å være at forbrukerne tidligere får lavere priser på varene. Og det er da for enkelte tydeligvis mindre ønskelig.

       I proposisjonen foreslås det at man for industrivarer i henhold til WTO-avtalen innfører bundne tollsatser pr. henholdsvis 1999 og 2004, med virkning allerede fra 1. januar 1997. Dette forslaget går et flertall - Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti - imot, riktignok med forskjellig begrunnelse. Mens Senterpartiet anfører så vel taktiske som ideologiske grunner for sitt standpunkt, synes Arbeiderpartiets og Kristelig Folkepartis motiver mer å være forskuttert budsjettsaldering. I merknader forplikter disse to partier seg til å gjennomføre tollnedsettelsen fra 1998, og det er da noe. Mindretallet - Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og jeg selv - slutter seg til Regjeringens forslag, bl.a ut fra et ønske om også i praksis å legge til rette for u-landsimport.

       Regjeringens forslag om fjerning av lave tollsatser som er bundet av WTO-avtalen pr. 1999 og 2004, dvs. satser på et nivå under 3 %, får tilslutning fra et flertall. Senterpartiet og RV går imot også dette, og jeg antar at de selv vil grunngi sitt standpunkt nærmere.

       Under omtalen av tollpreferansesystemet for utviklingsland - GSP-ordningen - uttrykker en samlet komite bekymring over at import av landbruksvarer under ordningen ikke synes å virke helt etter intensjonene. Så langt er det utstedt tillatelser for import av betydelig større mengder varer enn hva som faktisk er blitt innført. Komiteen tar her til etterretning de grunner departementet anfører for at det er blitt slik, bl.a usikkerheten blant importører knyttet til mulighetene for tollendringer på kort varsel. Komiteen utelukker på den annen side ikke at også andre tiltak kan være påkrevd for å få GSP-ordningen for landbruksvarer til å virke etter Stortingets uttrykkelige intensjoner. Jeg forutsetter at departementet merker seg dette klare signal fra en samlet komite.

       Det er videre en samlet komite som konstaterer at erfaringene med auksjonsprinsippet før 1995 var at u-landsimporten falt. Nå er det ikke gitt at auksjonsprinsippet som sådant, eller dette alene, kan tilskrives denne virkningen. Signalene er imidlertid sterke om at dagens praksis gir for liten stabilitet og forutsigbarhet, og derav lav utnyttelse av lisensene. Komiteen ber Regjeringen komme tilbake til dette spørsmålet i salderingsproposisjonen og vurdere om lisensene ved auksjon kan gis for et lengre tidsrom enn ett år.

       Regjeringen foreslår under punktet om revisjon av tollovgivningen endringer i reisegodsforskriften. Gjeldende bestemmelser fastsetter at varer for 1.200 kr kan medbringes ved privat innførsel uten at det skal betales toll og avgifter. Forutsetningen er at den reisende har vært ute av landet i minst 24 timer. For kortere utenlandsopphold gjelder en grense på 500 kr. Regjeringen foreslår at beløpsgrensen heves til 2000 kr for opphold ute av landet i 24 timer eller mer, og at beløpet for kortere opphold forblir på 500 kr.

       En samlet komite finner det naturlig at beløpsgrensen for lengre opphold økes til 5.000 kr, og at grensen for kortere utenlandsopphold heves proporsjonalt. Om det er praktisk mulig og i overensstemmelse med internasjonale avtaler og forpliktelser, finner komiteen det naturlig at den reisendes toll- og avgiftsfrie kvote for alkohol, tobakk m.v. inngår i dette beløpet. Komiteen ber Regjeringen komme tilbake med en vurdering av dette forhold i salderingsproposisjonen.

       Et siste punkt som jeg kort vil si noe om, er forslaget om å opprette et nytt kapittel i tolltariffen om programvare overført over linje eller satellitt. Her inviteres Stortinget til å ta standpunkt til en flik av et større sakskompleks med mange alvorlige praktiske og ikke minst prinsipielle sider. Det fremgår for så vidt av proposisjonen at opprettelse av et kapittel i tolltariffen på det nåværende tidspunkt ikke innebærer materielle endringer med hensyn til plikten til å svare toll og avgifter. Like fullt er det slik at man ved å bifalle gjennomføring av dette nå, i prinsippet aksepterer premissene som er lagt, både de som eksplisitt er nevnt, og de som ligger implisitt. Dette gir føringer i forhold til en prinsippdebatt som ennå ikke er avholdt, en debatt om hva som er praktisk gjennomførbart, hvordan verden omkring oss møter disse utfordringene, og hvordan man ivaretar sakens personvernmessige sider - for å nevne noe. Alle disse forhold tilsier at hele sakskomplekset må ses i sammenheng. Komiteen ser dette og avviser derfor Regjeringens forslag. En ber om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med saken i egnet form, som en helhetlig vurdering, eksempelvis i forbindelse med den varslede lovproposisjonen om elektronisk datautveksling og tolldeklarasjoner. Uansett form synes det viktig at forslag til endringer på dette området underlegges ordinære høringer. Reaksjonene komiteen har mottatt fra ulike berørte miljøer i forbindelse med dette forslaget bare bekrefter behovet for det.

       Jeg vil til slutt få ta opp forslag nr. 5, som er inntatt på side 22 i innstillingen.

       Sist år var det stor oppmerksomhet knyttet til nedbygging av det tollbaserte importvernet for landbruksvarer. Norsk jordbruk og næringsmiddelindustri skulle gradvis gis økt konkurranse ved at blomster, frukt, grønnsaker og fjørfekjøtt skulle få redusert tollvern fra 1. januar 1997. Med bakgrunn i forskjellige forhold er dette nå utsatt fra Regjeringens side.

       I mitt og statsministerens hjemdistrikt, Lier, har vi en meget veldrevet drivhusproduksjon av bl.a salat, en profesjonell produksjon som bør være konkurransedyktig under forutsetning av at konkurrerende land lenger sør i EU ikke driver med skjulte subsidier. Jeg vil forutsette at man på det tidspunkt hvor importvernet nedbygges, også kan ha rimelig sikkerhet for at man konkurrerer på like vilkår og med like kvaliteter.

       Endringene i tollavgiftene på industrivarer skjer innenfor regler vedtatt av WTO. Dette regelverk forplikter til nedbygging innen år 2004. Regjeringen har med henvisning til forskjellige forhold knyttet til disse tollavgifter foreslått en tollnedbygging allerede til neste år. Fellesforbundet og Teko Landsforening har reagert på den forsering som her skjer. Komiteens flertall har med henvisning til den tollnedbyggingsplan som tidligere er forutsatt i innstillingen til nord-sør-meldingen og senest i bistandsmeldingen i år, kommet til at man holder fast på en nedbygging over fem år, dvs. ett år utover Regjeringens forslag. Senterpartiet har for sin del en noe mer vidtfavnende begrunnelse.

       Så en nødvendig rettelse i innstillingen: Jeg viser til side 6, første spalte, i innstillingen, hvor komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti foreslår å forhøye bevilgningen under kap. 5511 post 70 med 250 mill. kr. I forbindelse med at disse medlemmer går imot å forsere tollnedtrappingen på industritollsatser, jf. vedlegg 2.1 til proposisjonen, men går inn for å fjerne lave tollsatser, jf. vedlegg 2.2 til proposisjonen, har det skjedd en feil i beregningen av provenykonsekvensene og dermed i forslaget under nevnte post 70. - Dette virker kanskje litt avansert, men alt blir gitt skriftlig.

       Riktig beregningsmåte framgår av proposisjonen. Provenyet under post 70 skal reduseres med 55 mill. kr i forhold til forslaget. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti foreslår etter dette at det bevilges 2.445.000.000 kr under kap. 5511 post 70 for 1997. Jeg viser til disse medlemmers forslag, som er komiteens tilrådning under kap. 9, side 22 i innstillingen, og jeg ber om at beløpet der rettes tilsvarende.

       For øvrig en liten stemmeforklaring: Arbeiderpartiet er for innstillingen, og vi stemmer imot alle mindretallsforslag.

       Så skal jeg rette opp samme feilen som representanten Dalheim rettet opp. Det gjelder kap. 5511, post 70, der posten skulle reduseres med 55 mill. kr. Jeg ber om at det samme beløpet blir redusert i Senterpartiets og RVs merknad i innstillinga og dermed i vårt forslag nr. 3, der sluttallet skal være 2.505.000.000 kr.

       For Senterpartiet har det i denne innstillingen om tollavgifter vært et hovedprinsipp at vi skal følge opp WTO-avtalen, med de tollreduksjoner som følger av det. Regjeringas forslag gikk lenger i ensidige tollreduksjoner for vårt land enn det som lå i denne avtalen. Det er vi i Senterpartiet imot. Dersom en skal diskutere tollreduksjoner utover hva denne avtalen krever, synes vi det må komme gjennom forhandlinger, der vi oppnår tilsvarende forbedringer for våre varer på andre områder. Fellesforbundet/Teko Landsforening har gitt uttrykk for samme syn. Dette har nemlig betydning for norske arbeidsplasser.

       Vårt forslag vil gi 195 mill. kr mer i tollinntekter for 1997 enn Regjeringas forslag, og flere millioner i åra som kommer. Vi er derfor veldig glad for at Arbeiderpartiets medlemmer i komiteen har sluttet seg til vårt forslag, slik at vi i innstillinga står sammen. Det må vel bety at Arbeiderpartiet og Regjeringa har slått inn på en ny kurs. Heretter skal det kanskje ikke bli mer tollreduksjoner enn det som følger av WTO-avtalen.

       Senterpartiet mener også at MUL-land skal få bedre tilgang på det norske markedet. Det gjør vi ved å øke kvotene for import av visse vareslag, slik vi uttrykte det i bistandsmeldinga.

       I denne innstillinga går også Senterpartiet imot fjerning av all toll på industrivarer der tollsatsen i dag er på 3 % eller mindre. Det gir nye 60 mill. kr i tollinntekter.

       Det andre hovedprinsippet for Senterpartiet i denne innstillinga, er at vi mener det er Stortinget som skal bestemme alle tollsatser. Vi går derfor imot alle forslag som delegerer denne retten til andre. Den samlede virkning av flere enkeltstående delegasjoner kan uthule Stortingets rett til å bestemme tollavgiftene.

       Jeg skal til slutt ta opp forslag nr. 3, fra Senterpartiet og RV.

Presidenten: Representanten Flaat har teke opp det forslaget han refererte til.

       Presidenten har òg merka seg den endringa av tal som Flaat nemnde.

       Harald Ellefsen (H) : Man skal være forsiktig med å komme inn på sauer når man har en slik ekspert som representanten Flaat i komiteen. Men jeg kan forsikre Flaat at han har oppfattet det helt korrekt, at fra min side var dette med bjellesau positivt ment sett ut fra bjellesauens oppgaver. Det er altså slik at det fra min side ble brukt assosiasjon med SV som bjellesau når det gjelder å få presset opp avgifter, i og for seg ikke et positivt formål, men sett ut fra SVs oppgave her i livet, er det jo positivt sett fra bjellesauens synsvinkel.

       Ellers må jeg også si i og med at jeg er inne på representanten Flaat at hans tid som møtende vararepresentant i finanskomiteen oppfattes, i hvert fall på vår side av bordet, som udelt positiv i og med at han har bidratt til å forsterke en mer borgerlig atmosfære i komiteen i forhold til den representant som vanligvis møter.

       Jeg har ikke tenkt å holde noe langt innlegg, jeg vil bare henvise til at jeg kan slutte meg til hovedresonnementene i representanten Stephen Bråthens innlegg. Når det så gjelder Arbeiderpartiets rolle under behandlingen av denne innstilling, har den på mange måter minnet litt om partiets rolle i forbindelse med forrige sak, nemlig avgiftssaken. Da bidrog Arbeiderpartiet primært til å forhindre flertall for et fornuftig avgiftslettelsesforslag, hvilket vil få negative konsekvenser for forbrukerne. I denne innstilling bidrar også Arbeiderpartiet til noe klart negativt i forhold til Regjeringens forslag, nemlig ved å torpedere Regjeringens forslag om en viss fremskynding av nedtrappingen av tollsatsene på visse industrivarer i forhold til våre internasjonale forpliktelser. Det Arbeiderpartiet her gjør, er negativt i forhold til norske forbrukere, selvsagt, negativt i forhold til konkurransen på det norske marked og selvfølgelig også negativt i forhold til utviklingsland, som først og fremst vil bli rammet av at denne tollnedtrapping ikke blir gjennomført slik Regjeringen har foreslått.

       Igjen har vi et eksempel på at Regjeringen i en viss grad har sett lyset, men så trekker Arbeiderpartiet rullegardinen ned her i huset og får, naturlig nok, med seg Senterpartiet på det.

       Jeg vil på vegne av Høyre, SV, Venstre og representanten Stephen Bråthen tillate meg å ta opp forslagene nr. 1 og 2, som er referert på side 22 i innstillingen.

       Kristelig Folkeparti har inntatt det standpunkt at vi bør holde oss til de tidligere signaler som er gitt med hensyn til tempo for nedbygging av det resterende importvernet. Det betyr at teko-tollen, som et eksempel, først i 1988 trappes ned, fra 22 til 14 %. Dermed følger vi også de signaler som vi tidligere har gitt med hensyn til nedtrapping av tollkvoter og -satser som vil kunne bidra til at utviklingslandene kan få et bedre fotfeste med sine produkter i det norske markedet. Samtidig gir ett års utsettelse på nedtrappingen nødvendig tid for norsk tekoindustri til å tilpasse seg nye konkurransebetingelser. Men vi har som mål i Kristelig Folkeparti, gjennom en redusert toll, å bidra til at u-landene kan øke sin andel på det norske markedet i forhold til velutviklede, rike land i Europa som er begunstiget gjennom omfattende avtaler som f.eks. EØS-avtalen.

       Kristelig Folkeparti ser derimot liten hensikt i å holde på de lave satsene for toll på industrivarer, og går inn for at disse avvikles. Det gjelder satser som i dag ligger på under 3 %. Det kan være at en slik avvikling vil føre til uønskede og utilsiktede skjevvirkninger i forhold til varegrupper som er like eller nær beslektet med de varene hvor tollen nå blir fjernet. I så fall regner vi med at Regjeringen vil komme tilbake med forslag om nødvendige tiltak som kan rette dette opp.

       Tollpreferansesystemet for utviklingslandene, det såkalte GSP-systemet, er et svært viktig virkemiddel for økt import av produkter fra utviklingslandene. Det er derfor positivt at importen av varer med GSP-preferanser økte både i 1995 og har økt så langt også i 1996. Økningen er særlig merkbar når det gjelder landbruksprodukter. Det er imidlertid skuffende at importen fra de minst utviklede landene, MUL, fremdeles holder seg på et svært lavt nivå. Det er derfor behov for å følge denne utviklingen nøye. Utnyttelsen av kvotene under GSP-ordningen er relativt dårlig. Jeg mener for min del at dette må skyldes usikkerhet omkring hvilke regler som skal gjelde for GSP-ordningen. Stortinget har nå bestemt at kvotene i GSP-systemet skal fordeles etter såkalte historiske importandeler. Nå er det ikke særlig god statistikk som kan måle effekten av det vedtak Stortinget har gjort, og det er også grunn til å anta at når ikke utviklingen har vært tilfredsstillende, så skyldes dette også at avlingene i en del av de aktuelle eksportlandene var dårlige i 1995, slik det nevnes i proposisjonen.

       Jeg er glad for at en samlet komite peker på viktigheten av at lisensene som gis under auksjonsprinsippet, bør ha en lengre varighet enn ett år for å virke tilfredsstillende. Jeg håper derfor Regjeringen vil følge opp komiteens anmodning på en god måte, med en nærmere vurdering av disse forholdene i salderingsproposisjonen, gjerne supplert med oppdaterte tolloppgaver som kan gi et bedre grunnlag for å fatte nødvendig korrigerende vedtak.

       La meg til slutt nevne Regjeringens forslag om å opprette et nytt kapittel i tolltariffen, slik også saksordføreren var inne på. Det gjelder kapitlet om programvare og andre varer som kan overføres gjennom telenettet eller direkte fra satellitt. Regjeringen har åpenbart tatt utgangspunkt i den økende tendens til at varer og tjenester selges over Internett, og at det bør gjøres tiltak for å sikre at avgiften og skattleggingen av ulike varer og tjenester ikke knytter seg til den måten varen formidles på, men til selve varearten. I og for seg er det gode grunner for departementet til å ta opp disse forholdene, og da helst i forkant, før den teknologiske utviklingen har kommet for langt. Men det forutsetter at Regjeringen har gjennomtenkt alle sider ved denne problematikken. Med respekt å melde synes jeg ikke Regjeringen har gjort det i dette tilfellet, og det er grunn til å undre seg over hvor uforberedt Regjeringen kommer til Stortinget og hvor lite gjennomtenkte tiltak den foreslår på dette området. Det er ingen enkel materie en her går løs på. Blant annet er kontrollproblemene betydelige. Hvordan skal myndighetene sikre seg at håndhevingen av de foreslåtte bestemmelser skjer på en slik måte at det ikke går på bekostning av vanlige hensyn til personvern og til privatlivets fred? Jeg tror det er riktig å si at det her er naturlig at Regjeringen « samrår » seg med tilsvarende arbeid på dette området som skjer i andre land. De problemstillingene som her løftes fram, er åpenbart tett forbundet med mulighetene til å få etablert internasjonale regler og internasjonale bestemmelser for å oppnå den ønskede effekt. Er det på noe område Regjeringen bør utøve samråderetten, så bør det være på dette. Her må Regjeringen gjøre en bedre hjemmelekse før den kommer til Stortinget.

Dag C Weberg (H) : Det var representanten Stephen Bråthens innlegg som gjorde at jeg fikk lyst til å komme med en liten kommentar. Han gav uttrykk for at reduksjonen av tollsatsene, etter hans oppfatning, ikke går fort nok.

       Høyres representant Harald Ellefsen sa at han i hovedsak var enig i det saksordføreren, representanten Bråthen, sa i sitt innlegg. Men her er det selvsagt nyanser, f.eks også i synet på hvordan man ønsker å bruke tollsatser i forhold til enkelte nasjonale næringer. Siden det er så få ganger i løpet av året vi har anledning til å diskutere tollsatser, synes jeg at det rent prinsipielt kan være interessant å sette spørsmålet om tollsatsenes størrelse inn i en sammenheng, hvor vi ser på hvordan vi på annen måte lager rammevilkår for norsk næringsvirksomhet. Det kan være illustrerende å se på veksthussektoren, eller grøntsektoren, hvor det selvsagt er et mål at produktene for norske forbrukere i pris ikke skal avvike i vesentlig grad fra det forbrukere i andre land kan forvente å oppnå på markedet.

       Når det gjelder en rekke andre kostnadsfaktorer som påvirker prisutviklingen for norske produkter, er finanskomiteen med på avgiftssatser som gjør at innsatsfaktorer som f.eks energi, kanskje er dobbelt så høye eller i visse sammenhenger tre ganger så høye i Norge - ikke på grunn av et merforbruk pr. produsert enhet, men fordi vi har valgt å legge avgifter på disse produksjoner som andre land ikke har. Da syns jeg det er inkonsekvent på den annen side å forlange tollsatser som ytterligere øker forskjellen mellom de faktiske kostnader for vedkommende produksjon i Norge sammenlignet med f.eks et land som Holland. Det vi bør ta med i vurderingen, er hvorvidt det da er interessant å ha denne type produksjon i Norge. Hvis vi tar veksthusnæringen alene, representerer den ca 50.000 daa i arealforbruk, hvorav omkring 2.500 daa er under glass. Det har en førstehåndsverdi på ca 3,5 milliarder kr. Det er 4.500 - 5.000 årsverk direkte knyttet til næringen, og hvis vi tar med ringvirkninger, kan det kanskje dreie seg om ca 10.000 årsverk. Det vi da rent politisk må ta standpunkt til, er om vi syns det er interessant å ha denne verdiskapingen i Norge, om produksjonen er av en kvalitet som gjør den interessant, eller om vi gjennom f.eks avgifts- og tollvedtak gir signaler om at dette er en produksjon som bør opphøre, fordi det er mer naturlig at vi henvender oss til verdensmarkedet for å ta inn de samme produktene.

       Det som er interessant for forbrukerne, er at om pris til produsent for et spesielt produkt er f.eks. 7,50 kr, koster det allikevel ut i butikk til konsument f.eks et sted mellom 35 og 38 kr. Det interessante er jo at dersom man fortsetter å redusere tollsatsene for på den måten å ta inn f.eks hollandske produkter, er i mange sammenhenger prisen til konsument i butikk fortsatt et sted mellom 35 og 38 kr, og det syns jeg egentlig er et tankekors. Det er et tankekors dersom vi setter det inn i en sammenheng hvor vi vurderer hva slags verdiskaping vi skal ha i Norge. Med dette mener jeg bare å si at det vel egentlig påligger Stortinget ut fra en generell næringsutviklingsfilosofi å se på om tollsatser og avgiftspolitikk i rimelig grad samsvarer med eventuelle nasjonale målsetninger om å ha den ene eller den annen produksjon.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 2.

       (Votering, sjå side 927)