Dag C Weberg (H)
(ordfører for saken):

       Som presidenten har referert, dreier dette seg om spørsmålet om hvorvidt Regjeringen skal medvirke til at norsk eierskap sikres i forbindelse med det forestående aksjesalg i Borealis AS. Bakgrunnen for at dette forslaget ble fremmet av representanten Terje Riis-Johansen, var at det finske selskapet Neste OY, i desember 1995 besluttet å selge sine aksjer i Borealis.

       Borealis eies i dag av Statoil AS og Neste OY, som hver har 50 % av aksjene. Aksjesalg har så langt ikke funnet sted. Selskapet ble dannet ved fusjon av petrokjemivirksomheten i de to selskapene, med virkning fra 1. januar 1994.

       Borealis AS driver virksomhet og produksjon i åtte land, med hovedkontor i København. Den norske delen av virksomheten er etablert i Bamble. Selskapet har totalt ca 6 500 ansatte, hvorav ca 650 i Norge, og ca 130 av disse er knyttet til selskapets forsknings- og utviklingsvirksomhet, som totalt omfatter 650 personer. Selskapets omsetning er på ca 20 milliarder kr, og aksjeverdien anslås til ca 15 milliarder kr.

       Når flertallet i komiteen - representantene for Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet - ikke har ønsket å støtte forslaget om at Regjeringen skal medvirke til at norsk eierskap sikres i forbindelse med et eventuelt aksjesalg, er det, slik flertallet har formulert det i sin merknad, fordi man her tar opp problemstillinger som berører et aksjeselskap. Det er flertallets oppfatning at de vurderinger og disposisjoner selskapet og dets eiere legger til grunn for virksomheten, ikke skal gjøres til gjenstand for politiske avveininger eller overveininger.

       I forbindelse med behandlingen av denne saken har jeg som saksordfører vært i kontakt med både de ansatte i selskapet Borealis AS og selskapets ledelse, og i tillegg har jeg også hatt kontakt med Statoil, som den ene av eierne. Det er mitt inntrykk, og det inntrykk har jeg også formidlet videre til komiteens flertall, at de norske aktørene - Statoil og i dette tilfellet også Norsk Hydro, som er medeier i en del av produksjonsanlegget - i samråd med Nærings- og energidepartementet vil måtte vurdere den fremtidige utvikling med utgangspunkt i en langsiktig utnyttelse av råstoff fra nye felt som settes i produksjon i Norge, særlig nordover, utenfor Midt-Norge og på Vøringplatået. Grunnen til at det vil være nødvendig å få belyst dette, er at innholdet av våtgass i disse feltene er større enn i de felt som nå er aktivt produserende. Dessuten forutsetter vi at de som i dag er ansvarlig for selskapets virksomhet - altså eierne - også må vurdere selskapsstrategien ut fra hva som for øvrig skjer på markedet og blant de konkurrenter som selskapet til enhver tid møter ute. Her er det snakk om store, tunge internasjonale selskaper som arbeider innenfor samme områder.

       Som nevnt har Neste OY ikke foretatt salg av aksjer så langt. Det er også slik at når det gjelder den virksomhet man her driver - altså hovedsakelig fremstilling av råstoff for plastindustri - preges markedene for selskapets produkter av store svingninger. Dette påvirker driftsresultatene og gjør at de kompliserte vurderinger som må ligge til grunn for selskapets og eiernes fremtidige disposisjoner, ikke bør gjøres til gjenstand for politiske avveininger. Komiteens flertall har da kommet til at dette er vurderinger og avveininger som selskapets eiere vil kunne foreta på selvstendig grunnlag uten at Stortinget instruerer Regjeringen om hvilke beslutninger som må tas for å ivareta disse hensyn.

       Med dette som utgangspunkt har komiteens flertall fremmet en tilråding som går på at forslaget fra stortingsrepresentant Terje Riis-Johansen om å be Regjeringa medvirke til at norsk eierskap blir sikret ved det forestående aksjesalg i Borealis AS, avvises.

Bent Hegna (A) : Saksordføreren redegjorde greit for innholdet i forslaget, men jeg skal likevel kommentere forslaget litt. Til tross for det prinsipielt betenkelige, for ikke å si det prinsipielt feilaktige, i at Stortinget skal gripe inn i selvstendige aksjeselskapers strategier og vurderinger og overstyre bedrifter, reiser altså Senterpartiet et forslag om at Regjeringen skal sikre norsk eierskap. Til tross for at samtlige fagforeninger ved Borealis advarer mot å reise et sånt forslag i Stortinget, velger Senterpartiet å legge fram forslaget. Til tross for den frykten de ansatte føler for at dette vil drive prisen i været og gjøre det vanskeligere å få avklart salget, velger Senterpartiet å legge fram forslaget.

       Det må ikke herske noen tvil om at også Arbeiderpartiet ser det positive og verdifulle i at vi har norsk eierskap i bedrifter - så også i dette tilfellet. Men det er bedriftene selv som må gjøre disse valgene. Selvfølgelig er det viktig å få en avklaring omkring eierforhold. Det er en vanskelig og svært uheldig situasjon at en bedrift lever med uklare eierforhold i lengre tid. Jeg ser ikke bort fra at dette forslaget bidrar til at avklaringen drar enda lenger ut i tid, og det gjør ikke situasjonen klarere. Tvert imot, det bidrar til å gjøre frustrasjonen og problemene for de ansatte i Borealis enda større enn nødvendig.

       Det har gjentatte ganger blitt sagt, både fra Arbeiderpartiets og fra Stortingets side, at Norge som en stor gassnasjon må sørge for videreforedling av gass. Statoil og opprettelsen av Borealis er selvfølgelig en del av en sånn strategi. Det vil være en helt ubrukelig politikk hvis vi skulle svekke den bedriften som mer enn de fleste bidrar til at vi får verdiskaping av den naturressurs gass er.

       Jeg er likevel overbevist om at det er selskapets eiere og ansatte som vet best hvordan disse forholdene bør være, og ikke enkelte stortingsrepresentanter - eller Regjeringen, for den saks skyld - selv om norske myndigheter har et ansvar gjennom sitt eierskap i morselskapet Statoil. Når bedriften i sin tid valgte å gå inn i en sånn fusjon, lå det en gjennomtenkt strategi bak. Det må gis konsesjon fra myndighetenes side ved slike eierskifter, og ifølge konsesjonsavtalen skal også Statoil godkjenne videresalg av eierandeler. Med det er de ansatte sikret innflytelse gjennom bedriftsdemokratiordninger.

       Vi ville komme i en svært vanskelig, for ikke å si umulig situasjon dersom det var vi på Stortinget eller den til enhver tid sittende regjering som skulle avgjøre eierforholdene i et aksjeselskap som lever i sterk konkurranse med andre bedrifter i et internasjonalt marked. Det viktigste for arbeidsplassene er ikke eierskapet, men at det skapes en veldrevet bedrift. Og det gjøres ved å sikre stabile eierforhold og fornuftige rammebetingelser. Så det er ingen tvil om at også Statoil har et ansvar.

       Dette forslaget vitner om en frykt for utenlandsk kapital som det ikke fins grunnlag for. Slik industri i Norge har alltid hatt et internasjonalt preg. Senterpartiet sier i innstillingen:

       « Fusjonen av petrokjemivirksomhetene i Statoil og Neste OY kan derfor bli et nytt eksempel på at utenlandsk eierskap i norsk industri fører til tapping av norske arbeidsplasser og produksjon. »

       Det var en strategi for å styrke bedriften som lå bak fusjonen. Sannsynligvis hadde situasjonen for Statoils petrokjemivirksomhet i Bamble uten fusjonen vært at det ikke bare hadde vært uro omkring eierspørsmålet, det hadde også vært usikkerhet om muligheten for å overleve i et så oppsplittet marked som dette er, med mange små aktører og noen få store. Det er all grunn til å tro at fusjonen i seg selv styrket Statoil i Bamble.

       I vår industrielle begynnelse var industrietableringene for det meste skapt på utenlandsk kapital. Ja, det var til og med sånn at de som Senterpartiet nå representerer - grunneierne - kun var interessert i å selge unna fallrettigheter og fossefall, ikke å skape industriarbeidsplasser. Vi måtte søke til utlandet for å reise kapital. Så godt som alle industrietableringer ved industrireisingen i Norge i begynnelsen av dette århundret var tuftet på utenlandsk kapital, til tross for at kapitalen fantes i Norge - gjerne på storbøndenes hender - og til tross for at det var en periode hvor økonomi og handel på langt nær var så internasjonalisert som nå.

       Denne tradisjonen følger Senterpartiet opp ved å forkludre forholdene i store selskaper som dette ved å fremme et sånt forslag. Forslaget oser av en proteksjonisme et lite land som vårt ikke har råd til. Jeg vil hevde at det ikke er noe annet parti som er mer opptatt av å sikre arbeidsplasser og skape nye, enn Arbeiderpartiet. Det gjør vi best ved å føre en stabil og konsekvent politikk. Det konsekvente i denne sammenhengen er at slike saker styrer aksjeselskapene og bedriftene best selv.

       Arbeiderpartiet er selvfølgelig enig i at vi trenger norsk eierskap i industrien, og det har vi også i veldig stor grad. Men så er det også sånn at det er politikk vi driver med. Det vil ikke forundre meg om dette forslaget er et forsøk på å markedsføre partiet, et forsøk på å profilere en politikk basert på skepsis mot alt som ikke er norsk. Dette er mer en markering i beste nei til EU-ånd enn et oppriktig ønske om å sikre norske arbeidsplasser.

Terje Riis-Johansen (Sp) : Representanten Hegnas innlegg om storbønder, nei til EU, proteksjonisme osv. inneholdt i og for seg en del nye innfallsvinkler til denne debatten som handler om Borealis. For egen del kan jeg bare si at grunnen til at dette i det hele tatt er tatt opp, er den frustrasjon som råder blant de ansatte på bedriften Borealis i Bamble. De tok kontakt fordi de var frustrert over den prosessen som var i gang. Så det tror jeg skulle være ganske greit. I tillegg syns jeg nok at det innlegget som vi nå hørte, viser at det er behov for en opposisjon i Stortinget når det gjelder næringspolitikk i Norge. Det er overraskende at det fra Arbeiderpartiets side til de grader blir slått fast at vi som politikere ikke skal bry oss om næringspolitikk, og at det er ukomplisert, uansett hva som måtte skje i forhold til eierskap og eierstrukturer i norsk næringsliv. Jeg syns nok historien viser noe annet.

       Det vi diskuterer, er faktisk framtida til en av Norges store og vesentlige bedrifter, en bedrift som er eksportrettet, som har sin egen store forskningavdeling, og som på tross av at den er arbeidsekstensiv, sysselsetter 650 personer bare i Norge. Vi snakker om en bedrift i et av Norges tunge industriområder, en typisk hjørnesteinsbedrift både gjennom egen sysselsetting, gjennom kompetanse og ikke minst gjennom de ringvirkninger den skaper i sitt lokalsamfunn. Borealis AS er et vesentlig innslag i norsk næringsliv.

       Dagens aktuelle problemstilling er som kjent, og som saksordfører på en grei måte redegjorde for, at Neste som eier av halvparten av aksjene i bedriften, ønsker å selge seg ut. Dette skjer mindre enn tre år etter at det nye selskapet så dagens lys, og det er ikke noen tvil om at mye har skjedd på svært kort tid når det gjelder Borealis.

       Erfaringene fra fusjonen mellom Borealis og Neste er samtidig at det ikke er uproblematisk å gjøre norske selskaper om til en del av et internasjonalt konsern med avdelinger i en rekke land, og med et hovedkvarter som i dette tilfellet ligger i København. Det å være en del av en internasjonal bedriftskultur stiller særlig de ansatte overfor til dels store utfordringer.

       Ønsket om at petrokjemisk virksomhet skal foregå i Norge også i framtida, er et mål de fleste av oss deler. Skal dette skje, og skal bedrifter som Borealis være sterke i Norge i framtida, er det imidlertid noen forutsetninger, og da spesielt i forhold til det som vi nå diskuterer om Borealis, som må ligge på plass.

       For det første må råstoff sikres. Gjennom gunstige avtaler med klare føringer for lokalisering av produksjon kan grunnlaget legges for at petrokjemivirksomhet kan foregå i Norge også i det neste årtusen. Det er i dag Ekofisk som legger grunnlaget for produksjonen i Bamble ved at våtgass derfra leveres til en akseptabel pris. Dette har sitt utspring i en avtale fra 1972.

       For det andre må et stabilt eierskap sikres. Et stabilt eierskap med ønske om å utvikle bedriften med utgangspunkt i og fra Norge vil øke muligheten for konsolidering og mulig vekst i tida som kommer. Med norsk eierskap vil presset for utflagging også bli mindre, ikke minst hvis hovedkontoret flyttes tilbake til Norge.

       Eierspørsmålet er i dag altså uklart utover det at Neste vil selge seg ut. Det som er et lite ønskelig scenario, hvor det er en smule uenighet mellom foregående taler og meg, er at Nestes eierandel blir overtatt av en stor internasjonal konkurrent med avdelinger i flere land, til dels også i flere verdensdeler, med overproduksjon ved sine anlegg. Det er ikke vanskelig å se for seg at svært gunstige råstoffavtaler er det eneste som da kan hindre en utflagging. I tillegg kan en eventuelt bruke et virkemiddel som sjelden blir brukt: de norske konsesjonsbetingelsene og konsesjonslovene.

       Skal produksjonen i Norge opprettholdes, krever det en oppgradering av anlegget i Bamble. En beslutning om oppgradering og videreutvikling av anlegget i Bamble vil være avhengig av vilje blant eierne til å satse i Norge. De planer som blir lagt, og de vedtak som blir fattet de neste fem til ti åra om lokalisering av produksjon og forskning, vil være helt avgjørende for Borealis' videre engasjement i Norge. Anleggene i Bamble er i dag for små, og på lengre sikt vil anleggene ikke være konkurransedyktige. For å sikre fortsatt virksomhet i Bamble er det derfor nødvendig at eierne har vilje til å investere i ny kapasitet for at den norske delen av selskapet skal sikres. Det er samtidig grunn til å anta at en eventuell flytting av hovedadministrasjonen fra Danmark tilbake til Norge vil være mer aktuell med norske majoritetseiere. En lokalisering av hovedadministrasjonen i Norge vil utvilsomt øke muligheten for at virksomheten i Norge blir opprettholdt og økt i tida som kommer.

       Så var det dette med politikernes eventuelle innflytelse og medvirkning i forhold til aksjesalg osv., og ikke minst aksjekjøp, som vi nå snakker om. Hjemkjøp av aksjer i store norske hjørnesteinsbedrifter er noe som har skjedd før. På slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet startet oppkjøpet av Hydro-aksjer med det resultat at Norsk Hydro i dag står fram som en veldrevet industrikjempe med statlig aksjemajoritet. Eventyret Norsk Hydro er en vekker for alle som oppfatter statlig innblanding i næringsvirksomhet som noe uaktuelt. Statlig eierskap er sjølsagt ikke noe mål i seg sjøl - langt derifra. Men i en tid da det diskuteres høylydt hvorvidt norske oljepenger skal plasseres på utenlandske bankkonti, på fond, i aksjer, er det et paradoks hvis norske arbeidsplasser forsvinner ut av landet som følge av at det er liten vilje i Norge til å sikre eierskap i hjørnesteinsbedrifter. Og når det gjelder bedriften som vi snakker om i dag, er jeg ikke i tvil om at det betyr at de som faktisk er eiere - da snakker vi om staten gjennom Statoil - må utøve et eierskap.

       Det er flere mulige alternativer for det framtidige eierskapet i Borealis. Den beste løsningen sett fra mitt ståsted med tanke på å sikre arbeidsplasser i Norge og en framtidig produksjon, vil være at Norsk Hydro går inn på eiersida sammen med Statoil. Dette vil kunne gi Borealis økonomisk trygghet, samtidig som kompetanse vil være tilgjengelig fra to eiere som hver sitter med stor og verdifull kunnskap om oljerelatert virksomhet. Den nest beste løsningen vil være at Statoil sjøl sørger for at Borealis i framtida er et norsk selskap. Felles for de to akseptable løsningene er at staten er inne som majoritets- og eneeier i de to selskapene.

       Den dårligste løsningen vil etter all sannsynlighet være et eierskap hvor utenlandske eiere fra samme bransje er inne like sterkt som i dag, eventuelt sterkere - hvis det skulle være aktuelt. Dette vil føre til et fortsatt sterkt press mot omorganiseringer og utflagginger fra Norge. Kanskje snakker vi ikke om utflagging av en hel bedrift, men det vi snakker om, er utflagging av viktige nøkkelfunksjoner i første omgang og av nøkkelpersonell som pr. i dag er i en utsatt posisjon. Som tidligere nevnt, vil dette forsterkes hvis en likeverdig utenlandsk eier er en sterk konkurrent. For at norske arbeidsplasser skal sikres, bør en slik variant unngås.