TALERE:
Gunn Karin Gjul (A) (ordfører for saken):
Norge har forpliktet seg gjennom internasjonale avtaler til å redusere sine utslipp av flyktige organiske forbindelser - VOC - med 30 % fram til 1999.
Status pr. i dag er nedslående. Til tross for avgasskrav på personbiler har utslippene økt med 14 % fra 1989 og fram til i dag. Økt lasting av råolje i Nordsjøen er den viktigste årsaken til økningen.
VOC-utslippene bidrar både til lokale og regionale miljøproblemer. Den bakkenære ozonen kan føre med seg både skader på planter og helseskader for mennesker. Spesielt tettbygde områder i andre deler av Europa er sterkt plaget, men også områder i Norge er rammet.
Fordelt på antall hoder er Norge det landet i Europa som har de høyeste utslippene av VOC, og de øker, tross påtatte internasjonale forpliktelser. Hovedårsaken er de store utslippene i forbindelse med lasting av råolje i Nordsjøen og ved oljeterminalene, noe som utgjør 45 % av utslippene i Norge.
Problemene med utslipp av bensindamp i forbindelse med tanking av bensin tilsvarer 1 % av de samlede norske utslippene. Dok.nr.8-forslaget fra Enoksen og Meltveit Kleppa går på å sette inn tiltak for å begrense utslippene fra tanking av bensin på bensinstasjonene. Arbeiderpartiet deler forslagsstillernes bekymring for at disse utslippene vil dobles fram mot århundreskiftet, og mener at her må det settes inn tiltak. Imidlertid synes vi at spørsmålet om avsugingsanlegg på bensinstasjoner blir tatt ut av den store sammenhengen, når vi vet at SFT er i ferd med å sluttføre en samlet analyse for mulige tiltak og kostnader for å redusere de norske VOC-utslippene.
Arbeiderpartiet mener derfor at det ikke er riktig å ta endelige beslutninger om de konkrete tiltakene før arbeidet blir ferdigstilt. Miljøvernministeren har i brev til komiteen uttalt at dette arbeidet vil bli ferdigstilt i 1997. Det vil da bli utarbeidet en handlingsplan for reduksjon av VOC-utslippene, med det mål for øye å snu økningen i utslippene til en reduksjon i løpet av få år.
Ut fra de store oppgavene vi står overfor på dette området de neste åra, mener Arbeiderpartiet at alle tiltak må vurderes opp mot hva som er mest effektivt både økonomisk og miljømessig. Basert på de kostnadsdataene som er utarbeidet av SFT i forhold til utslippene av bensindamp, mener Arbeiderpartiet at det er høyst aktuelt å pålegge de store bensinstasjonene å installere avsugingsanlegg - dette både som et bidrag til å redusere de norske VOC-utslippene og for å begrense en mulig helsefare knyttet til fylling av bensin.
Odd Roger Enoksen (SP) : Som saksordføreren var inne på, har Norge forpliktet seg til å redusere utslippene av flyktige organiske forbindelser - VOC - med 30 % i perioden 1989 til 1999.
Den gjennomgangen som saksordføreren hadde på dette problemområdet, slutter jeg meg helt til, men jeg ender opp, i motsetning til representanten Gjul, med helt motsatt konklusjon. Selvsagt kan det hevdes at bensindampavsug ikke vil ha store virkninger i forhold til å oppnå Norges forpliktelse om en samlet reduksjon på 30 %. Det er imidlertid flere forhold som tilsier at det vil være fornuftig å iverksette dette tiltaket isolert, og å gjøre det raskest mulig. Kostnadene for innføring, spesielt på de største stasjonene, ser ut til å være beskjedne, langt mer beskjedne enn de kostnadsberegningene man tidligere opererte med. De fleste større stasjoner er allerede forberedt for innføring av avsug, og man kan undres på hvorfor ikke flere allerede har gjennomført fase 2 når man allerede har tatt en stor del av kostnadene. Det er neppe den økonomiske delen av dette som er det avgjørende.
Av vedlegg til departementets brev framgår det at innen utgangen av 1997 skal samtlige tanker på landets bensinstasjoner være skiftet ut. Det framgår også at 90 % av de store stasjonene allerede i 1995 hadde tilrettelagt for trinn 2, og at i underkant av 25 % av alle stasjoner har gjennomført den samme tilrettelegging. Dette tallet forventer Norsk Petroleumsinstitutt vil stige til opptil 40 % innen utgangen av 1997. Det er på langt nær alle stasjoner som vil tilrettelegge for trinn 2, til tross for at man har pålegg om å skifte ut tankene innenfor det samme tidsrommet. Det skrives videre at man forventer at man vil få en reduksjon i antall stasjoner fram mot år 2000, at det først og fremst er blant de små stasjonene man vil få et frafall, og at flere stasjoner kan forsvinne som en konsekvens av innføring av trinn 2.
Når en så stor andel av de store stasjonene allerede er forberedt, og kostnadene er relativt små, burde det faktisk være uproblematisk, som statsråden også er inne på i sitt brev, å innføre påbud om avsugingsanlegg for denne typen stasjoner. I sitt brev til komiteen skriver statsråden:
« Basert på de detaljerte kostnadsdataene som det er gjort rede for i vedlagt notat, anser jeg imidlertid et slikt krav, spesielt for de største stasjonene, som et aktuelt bidrag til å bringe de norske VOC-utslippene ned på det nivå vi er forpliktet til internasjonalt. »
Dette kan være et isolert bidrag som kan gjennomføres uavhengig av den samlede konsekvensanalyse som man nå er i ferd med å utarbeide. Jeg vil også hevde at en begrensning til stasjoner som har en omsetning på over 1.000 m3 bensin i året, slik forslaget legger opp til, vil avklare i forhold til de minste stasjonene at de ikke vil bli berørt, iallfall ikke i første omgang. Dette tror jeg er en nødvendig avklaring all den tid mange av disse stasjonene drives med svært små marginer, og det er nok tilfellet at innføring av nye tiltak vil føre til nedleggelse av flere stasjoner. Jeg tror man vil se at VOC-utslippene faktisk kommer til å øke fordi avstanden til nærmeste bensinstasjon blir såpass stor at man av den grunn vil få større utslipp samlet sett. Det vil derfor være en fordel å opprettholde de små stasjonene, til tross for at det der kanskje ikke vil være mulig å få innført sånne avsugingsanlegg.
Et annet aspekt, som også saksordføreren var inne på, og som man bør legge vekt på, er de helsemessige effektene av VOC-utslipp ved bensinfylling. Avsugingsutstyr vil opplagt bety et bedre arbeidsmiljø. Utslippene av det kreftfremkallende stoffet benzen vil bli redusert. Også her er det selvsagt sånn at effekten vil være størst på de største stasjonene. Der har man flere pumper, stasjonene er ofte overbygd med tak, en har liten luftutskifting og dermed større eksponering for disse helseskadelige stoffene.
Alt i alt mener jeg at det egentlig ikke er noen som helst grunn til å vente med å innføre trinn 2, slik som saksordføreren tar til orde for. Jeg vil på denne bakgrunn ta opp forslaget fra Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti.
Presidenten: Odd Roger Enoksen har tatt opp det forslag han refererte til. Paul Chaffey (SV) : Vi står foran en
lang saksliste i dag både i Stortinget og i Odelstinget, så jeg vil rett og
slett nøye meg med å vise til merknadene og forslaget fra SV, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti i innstillingen, og til det innlegget som nettopp
ble holdt av Odd Roger Enoksen, som jeg er enig i, og han er også en av
forslagsstillerne her. Så dersom noen skulle være interessert i å vite hva
SV mener i denne saken, vil de finne svaret der.
Hilde Frafjord Johnson (KrF) : Norge har en forpliktelse til å redusere
utslippene av flyktige organiske forbindelser med 30 % i perioden 1989 til
1999. Selv om det nå gjenstår to år, er det ikke tvil om at en sliter tungt
med å klare å nå målet. En viktig årsak til dette er VOC-utslippene fra
petroleumssektoren og samferdselssektoren. Utslippene av flyktige organiske
forbindelser er ikke bare farlige for miljøet, de er også helsefarlige.
Graden av virkning avhenger selvsagt av dosering, nivå og utslippsomfang.
Det er likevel ikke tvil om at det er grunnlag for å gjennomføre omfattende
tiltak på dette området som innebærer at Norge så langt mulig overholder
sine utslippsforpliktelser.
Fra Kristelig Folkepartis side
erkjenner vi at kostnadseffektivitet og samfunnsøkonomisk lønnsomhet må være
grunnlaget for gjennomføringen av tiltak på dette området - som på andre.
Dette er også bakgrunnen for at SFT nå arbeider med en tiltaksanalyse for
reduserte VOC-utslipp i Norge.
Fra Kristelig Folkepartis side
imøteser vi selvsagt SFTs tiltaksanalyse. Vanligvis ville vi også sett det
som en klar fordel dersom de ulike tiltakene kunne ses i en slik helhetlig
sammenheng før de ble gjennomført. Når det imidlertid har tatt så lang tid
for miljømyndighetene å få ferdigstilt sin tiltaksanalyse og legge
grunnlaget for en norsk tiltaksplan, ser vi liten grunn til å vente. Det er
som kjent bare to-tre år igjen til Norge skal ha gjennomført sine
utslippsforpliktelser. Sett i en slik sammenheng må det iallfall kunne gå
an å foreslå noen tiltak nå.
I og med at det ikke er tvil om at
tiltak for å redusere VOC-utslippene er nødvendig, og at avsugingsanlegg for
bensindamp ved bensinstasjoner i et eller annet omfang vil være et
sannsynlig tiltak som del av en slik tiltaksanalyse, finner vi ikke grunn
til å vente på miljømyndighetenes endelige tilrådinger.
VOC-utslippene fra bensindamp antas
ikke å ville utgjøre mer enn 2 % av de norske utslippene innen år 2000.
Samtidig kan stoffet ved langvarig og omfattende eksponering utgjøre en
helsefare. Både helsemessige og miljømessige hensyn ligger bak de tiltak
som Sverige og Danmark allerede har besluttet når det gjelder
avsugingsanlegg for bensindamp ved bensinstasjoner. Der er man som kjent
kommet vesentlig lenger enn Norge. Jeg ser ingen grunn til at vi skal ligge
enda lenger etter våre naboland eller, for den saks skyld, vente på EU. Det
er som kjent et argument som har vært fremført i denne debatten at EU
arbeider med direktiver på dette området. Men når våre naboland som
allerede er EU-medlemmer, ikke har ventet, ville det være intet mindre enn
oppsiktsvekkende om vi skulle gjøre det.
I Norge er det på mange av
bensinstasjonene allerede gjennomført nødvendige forberedelser for å
installere utstyr for slike avsugingsanlegg, som også representanten Enoksen
var inne på. I 1997 vil mellom 35 og 40 % av bensinstasjonene totalt ha
installert slikt utstyr og således være forberedt på det som på fagspråket
kalles trinn 2. Dette skulle tilsi at kostnadene ikke burde være et
vesentlig hinder for tiltaket, og det vil det iallfall ikke være så lenge
tiltakene begrenses til de mellomstore og store bensinstasjonene, slik vi
legger opp til. Med en slik avgrensning skjermes også de mindre
bensinstasjonene i distriktene, som ellers kunne hatt store problemer med å
bære en slik kostnad. Det har vært viktig for oss.
Dette er bakgrunnen for at Kristelig
Folkeparti sammen med SV og Senterpartiet foreslår at Regjeringen forbereder
innføring av avsugingsanlegg for bensindamp ved bensinstasjoner som har en
årlig omsetning på mer enn 1.000 m3 bensin pr. år.
Statsråd Thorbjørn Berntsen : Det er riktig, som det er sagt her, at over 50
% av VOC-utslippene som vi har her i landet, kommer fra
petroleumsvirksomheten. Det vi snakker om her nå, altså VOC-utslippene fra
tanking ved bensinstasjoner, utgjør under 1 % av de totale norske
utslippene. Hvis vi nå skal gjennomføre den slags tiltak på de store
bensinstasjonene, kan det kanskje føre til at vi greier å redusere
VOC-utslippene med mellom 1/2 og 3/4 %. Så de helt store resultatene er det
ikke å oppnå ved dette. Men det er jo riktig som det har vært sagt her, at
dette også har andre sider, nemlig benzen, som er helseskadelig.
I sommer åpnet Hydro et anlegg ved
Sture-terminalen som i dag fører til en reduksjon på ca 6 % av det totale
norske VOC-utslippet. Så bare den ene terminalen tar mange ganger det som
disse kravene til bensinstasjonene vil gjøre. Det viser hvor problemet
ligger.
Nå har Statoil i lengre tid hatt et
prosjekt gående for å gjenvinne VOC ved lasting av råolje fra bøyer ute i
Nordsjøen, og det er veldig lovende prosjekt. Det ligger an til at denne
teknologien kan installeres på alle skip som går i skytteltrafikk mellom
bøyene i Nordsjøen og terminaler i Norge og Europa ellers. Dette er det
viktigste enkelttiltaket Norge kan gjennomføre for å oppfylle vår målsetting
om 30 % reduksjon i VOC-utslippene innen 1999. Jeg tror ikke at vi greier
det innen 1999. Men det ser ut til at vi vil greie det to-tre år senere, og
at vi da vil greie hele den reduksjonen som det er snakk om her - alt
avhengig av om denne bøyelastingsteknologien holder det den lover akkurat
nå. Så jeg ser forholdsvis optimistisk på det, vi kommer et par år etter de
andre, men til gjengjeld har vi gjort en mye større operasjon enn de andre
for å få ned VOC-utslippene. Det er svært få av de andre landene som har
bøyelasting ute på sin kontinentalsokkel, som vi har. Og vi har vært nødt
til å foreta en teknologiutvikling for å få dette til, som har tatt tid.
Presidenten: Det blir replikkordskifte. Odd Roger Enoksen : Jeg fant grunn til
å ta replikk all den tid miljøministeren i sitt innlegg fullstendig
konsentrerte seg om bøyelasting fra skip. I sitt innlegg i forrige sak
beveget miljøvernministeren seg opp fra
grunnmuren og opp til fasaden på Det
norske hus som skal bygges, og sa at vinduene i huset skulle være store slik
at man kunne se langt. Nå er det engang sånn at man ser ikke lenger jo
større vindu man har, men man kan iallfall få et litt videre syn på tingene,
og det kunne kanskje være helt på sin plass. Selv om det er riktig at det
er lasting av råolje som står for størstedelen av utslipp av VOC, syns jeg
at statsråden i det minste kunne ha kommet litt inn på hvorvidt han i det
hele tatt ser det som aktuelt å innføre et sånt påbud som vi foreslår for
bensinstasjoner, men det omgikk statsråden fullstendig. Dette dreier seg om
en del andre aspekter, ikke bare utslipp av VOC, men også de rent
helsemessige effektene av dette. All den tid man har et påbud om utskifting
av tankanlegg, og all den tid det vil være fornuftig å forberede innføring
av trinn 2 i forbindelse med utskifting av tanker, vil et signal om at dette
vil komme innen rimelig kort tid, i alle fall medføre at de som nå er i ferd
med å skifte tankene sine, vil gjøre de nødvendige forberedelser, og at det
på den måten vil komme til å bli enklere å få det gjort i neste runde. Så
jeg må si jeg er skuffet over at statsråden så enkelt omgikk dette
spørsmålet og bare henviste til at det er relativt små kvantum det dreier
seg om.
Statråd Thorbjørn Berntsen : Jeg skal ikke ta noen diskusjon om hvem som ser
videst og lengst her, men jeg har konsentrert meg om de 30 % som vi må
redusere med. Hr. Enoksen holder jo på med denne 1/2 eller 3/4 % som vi
kan hente inn ved dette forslaget. Men la nå det være. Vi har sagt at vi
er innstilt på å gjennomføre dette tiltaket på de store bensinstasjonene, så
det er i og for seg ikke noe uenighet om det. Vi vil bare ha en vurdering
av hvor grensene skal gå, slik at det vi gjør, er fornuftig både i forhold
til det vi oppnår når det gjelder reduksjon av VOC, og de kostnadene som
følger med. Så vi er egentlig ikke uenig verken om de store eller de små
tiltakene. Jeg regner med at i løpet av ganske kort tid vil vi få råd fra
SFT om hvordan dette bør gjøres, og så vil vi iverksette tiltak på de
bensinstasjonene hvor vi anser det formålstjenlig i denne sammenheng. Så
jeg tror vi er enig i det små, og vi er vel også enig i det store.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Flere har heller ikke bedt om ordet i
saken, og debatten er avsluttet.
(Votering, se side 1506)