Header dokumenter

Stortinget
Møte tirsdag den 3. desember kl. 10 1996


Sak nr. 2
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Odd Roger Enoksen og Magnhild Meltveit Kleppa om å innføre avsugingsanlegg for bensindamp ved bensinstasjoner (
Innst.S.nr.19 (1996-1997), jf. Dok.nr.8:68 (1995-1996))

TALERE:


       Gunn Karin Gjul (A) (ordfører for saken):

       Norge har forpliktet seg gjennom internasjonale avtaler til å redusere sine utslipp av flyktige organiske forbindelser - VOC - med 30 % fram til 1999.

       Status pr. i dag er nedslående. Til tross for avgasskrav på personbiler har utslippene økt med 14 % fra 1989 og fram til i dag. Økt lasting av råolje i Nordsjøen er den viktigste årsaken til økningen.

       VOC-utslippene bidrar både til lokale og regionale miljøproblemer. Den bakkenære ozonen kan føre med seg både skader på planter og helseskader for mennesker. Spesielt tettbygde områder i andre deler av Europa er sterkt plaget, men også områder i Norge er rammet.

       Fordelt på antall hoder er Norge det landet i Europa som har de høyeste utslippene av VOC, og de øker, tross påtatte internasjonale forpliktelser. Hovedårsaken er de store utslippene i forbindelse med lasting av råolje i Nordsjøen og ved oljeterminalene, noe som utgjør 45 % av utslippene i Norge.

       Problemene med utslipp av bensindamp i forbindelse med tanking av bensin tilsvarer 1 % av de samlede norske utslippene. Dok.nr.8-forslaget fra Enoksen og Meltveit Kleppa går på å sette inn tiltak for å begrense utslippene fra tanking av bensin på bensinstasjonene. Arbeiderpartiet deler forslagsstillernes bekymring for at disse utslippene vil dobles fram mot århundreskiftet, og mener at her må det settes inn tiltak. Imidlertid synes vi at spørsmålet om avsugingsanlegg på bensinstasjoner blir tatt ut av den store sammenhengen, når vi vet at SFT er i ferd med å sluttføre en samlet analyse for mulige tiltak og kostnader for å redusere de norske VOC-utslippene.

       Arbeiderpartiet mener derfor at det ikke er riktig å ta endelige beslutninger om de konkrete tiltakene før arbeidet blir ferdigstilt. Miljøvernministeren har i brev til komiteen uttalt at dette arbeidet vil bli ferdigstilt i 1997. Det vil da bli utarbeidet en handlingsplan for reduksjon av VOC-utslippene, med det mål for øye å snu økningen i utslippene til en reduksjon i løpet av få år.

       Ut fra de store oppgavene vi står overfor på dette området de neste åra, mener Arbeiderpartiet at alle tiltak må vurderes opp mot hva som er mest effektivt både økonomisk og miljømessig. Basert på de kostnadsdataene som er utarbeidet av SFT i forhold til utslippene av bensindamp, mener Arbeiderpartiet at det er høyst aktuelt å pålegge de store bensinstasjonene å installere avsugingsanlegg - dette både som et bidrag til å redusere de norske VOC-utslippene og for å begrense en mulig helsefare knyttet til fylling av bensin.


Odd Roger Enoksen (SP) : Som saksordføreren var inne på, har Norge forpliktet seg til å redusere utslippene av flyktige organiske forbindelser - VOC - med 30 % i perioden 1989 til 1999.

       Den gjennomgangen som saksordføreren hadde på dette problemområdet, slutter jeg meg helt til, men jeg ender opp, i motsetning til representanten Gjul, med helt motsatt konklusjon. Selvsagt kan det hevdes at bensindampavsug ikke vil ha store virkninger i forhold til å oppnå Norges forpliktelse om en samlet reduksjon på 30 %. Det er imidlertid flere forhold som tilsier at det vil være fornuftig å iverksette dette tiltaket isolert, og å gjøre det raskest mulig. Kostnadene for innføring, spesielt på de største stasjonene, ser ut til å være beskjedne, langt mer beskjedne enn de kostnadsberegningene man tidligere opererte med. De fleste større stasjoner er allerede forberedt for innføring av avsug, og man kan undres på hvorfor ikke flere allerede har gjennomført fase 2 når man allerede har tatt en stor del av kostnadene. Det er neppe den økonomiske delen av dette som er det avgjørende.

       Av vedlegg til departementets brev framgår det at innen utgangen av 1997 skal samtlige tanker på landets bensinstasjoner være skiftet ut. Det framgår også at 90 % av de store stasjonene allerede i 1995 hadde tilrettelagt for trinn 2, og at i underkant av 25 % av alle stasjoner har gjennomført den samme tilrettelegging. Dette tallet forventer Norsk Petroleumsinstitutt vil stige til opptil 40 % innen utgangen av 1997. Det er på langt nær alle stasjoner som vil tilrettelegge for trinn 2, til tross for at man har pålegg om å skifte ut tankene innenfor det samme tidsrommet. Det skrives videre at man forventer at man vil få en reduksjon i antall stasjoner fram mot år 2000, at det først og fremst er blant de små stasjonene man vil få et frafall, og at flere stasjoner kan forsvinne som en konsekvens av innføring av trinn 2.

       Når en så stor andel av de store stasjonene allerede er forberedt, og kostnadene er relativt små, burde det faktisk være uproblematisk, som statsråden også er inne på i sitt brev, å innføre påbud om avsugingsanlegg for denne typen stasjoner. I sitt brev til komiteen skriver statsråden:

« Basert på de detaljerte kostnadsdataene som det er gjort rede for i vedlagt notat, anser jeg imidlertid et slikt krav, spesielt for de største stasjonene, som et aktuelt bidrag til å bringe de norske VOC-utslippene ned på det nivå vi er forpliktet til internasjonalt. »

       Dette kan være et isolert bidrag som kan gjennomføres uavhengig av den samlede konsekvensanalyse som man nå er i ferd med å utarbeide. Jeg vil også hevde at en begrensning til stasjoner som har en omsetning på over 1.000 m3 bensin i året, slik forslaget legger opp til, vil avklare i forhold til de minste stasjonene at de ikke vil bli berørt, iallfall ikke i første omgang. Dette tror jeg er en nødvendig avklaring all den tid mange av disse stasjonene drives med svært små marginer, og det er nok tilfellet at innføring av nye tiltak vil føre til nedleggelse av flere stasjoner. Jeg tror man vil se at VOC-utslippene faktisk kommer til å øke fordi avstanden til nærmeste bensinstasjon blir såpass stor at man av den grunn vil få større utslipp samlet sett. Det vil derfor være en fordel å opprettholde de små stasjonene, til tross for at det der kanskje ikke vil være mulig å få innført sånne avsugingsanlegg.

       Et annet aspekt, som også saksordføreren var inne på, og som man bør legge vekt på, er de helsemessige effektene av VOC-utslipp ved bensinfylling. Avsugingsutstyr vil opplagt bety et bedre arbeidsmiljø. Utslippene av det kreftfremkallende stoffet benzen vil bli redusert. Også her er det selvsagt sånn at effekten vil være størst på de største stasjonene. Der har man flere pumper, stasjonene er ofte overbygd med tak, en har liten luftutskifting og dermed større eksponering for disse helseskadelige stoffene.

       Alt i alt mener jeg at det egentlig ikke er noen som helst grunn til å vente med å innføre trinn 2, slik som saksordføreren tar til orde for. Jeg vil på denne bakgrunn ta opp forslaget fra Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti.


[Neste innlegg av Odd Roger Enoksen]

Presidenten: Odd Roger Enoksen har tatt opp det forslag han refererte til.


       Paul Chaffey (SV) : Vi står foran en lang saksliste i dag både i Stortinget og i Odelstinget, så jeg vil rett og slett nøye meg med å vise til merknadene og forslaget fra SV, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti i innstillingen, og til det innlegget som nettopp ble holdt av Odd Roger Enoksen, som jeg er enig i, og han er også en av forslagsstillerne her. Så dersom noen skulle være interessert i å vite hva SV mener i denne saken, vil de finne svaret der.


Hilde Frafjord Johnson (KrF) : Norge har en forpliktelse til å redusere utslippene av flyktige organiske forbindelser med 30 % i perioden 1989 til 1999. Selv om det nå gjenstår to år, er det ikke tvil om at en sliter tungt med å klare å nå målet. En viktig årsak til dette er VOC-utslippene fra petroleumssektoren og samferdselssektoren. Utslippene av flyktige organiske forbindelser er ikke bare farlige for miljøet, de er også helsefarlige. Graden av virkning avhenger selvsagt av dosering, nivå og utslippsomfang. Det er likevel ikke tvil om at det er grunnlag for å gjennomføre omfattende tiltak på dette området som innebærer at Norge så langt mulig overholder sine utslippsforpliktelser.

       Fra Kristelig Folkepartis side erkjenner vi at kostnadseffektivitet og samfunnsøkonomisk lønnsomhet må være grunnlaget for gjennomføringen av tiltak på dette området - som på andre. Dette er også bakgrunnen for at SFT nå arbeider med en tiltaksanalyse for reduserte VOC-utslipp i Norge.

       Fra Kristelig Folkepartis side imøteser vi selvsagt SFTs tiltaksanalyse. Vanligvis ville vi også sett det som en klar fordel dersom de ulike tiltakene kunne ses i en slik helhetlig sammenheng før de ble gjennomført. Når det imidlertid har tatt så lang tid for miljømyndighetene å få ferdigstilt sin tiltaksanalyse og legge grunnlaget for en norsk tiltaksplan, ser vi liten grunn til å vente. Det er som kjent bare to-tre år igjen til Norge skal ha gjennomført sine utslippsforpliktelser. Sett i en slik sammenheng må det iallfall kunne gå an å foreslå noen tiltak nå.

       I og med at det ikke er tvil om at tiltak for å redusere VOC-utslippene er nødvendig, og at avsugingsanlegg for bensindamp ved bensinstasjoner i et eller annet omfang vil være et sannsynlig tiltak som del av en slik tiltaksanalyse, finner vi ikke grunn til å vente på miljømyndighetenes endelige tilrådinger.

       VOC-utslippene fra bensindamp antas ikke å ville utgjøre mer enn 2 % av de norske utslippene innen år 2000. Samtidig kan stoffet ved langvarig og omfattende eksponering utgjøre en helsefare. Både helsemessige og miljømessige hensyn ligger bak de tiltak som Sverige og Danmark allerede har besluttet når det gjelder avsugingsanlegg for bensindamp ved bensinstasjoner. Der er man som kjent kommet vesentlig lenger enn Norge. Jeg ser ingen grunn til at vi skal ligge enda lenger etter våre naboland eller, for den saks skyld, vente på EU. Det er som kjent et argument som har vært fremført i denne debatten at EU arbeider med direktiver på dette området. Men når våre naboland som allerede er EU-medlemmer, ikke har ventet, ville det være intet mindre enn oppsiktsvekkende om vi skulle gjøre det.

       I Norge er det på mange av bensinstasjonene allerede gjennomført nødvendige forberedelser for å installere utstyr for slike avsugingsanlegg, som også representanten Enoksen var inne på. I 1997 vil mellom 35 og 40 % av bensinstasjonene totalt ha installert slikt utstyr og således være forberedt på det som på fagspråket kalles trinn 2. Dette skulle tilsi at kostnadene ikke burde være et vesentlig hinder for tiltaket, og det vil det iallfall ikke være så lenge tiltakene begrenses til de mellomstore og store bensinstasjonene, slik vi legger opp til. Med en slik avgrensning skjermes også de mindre bensinstasjonene i distriktene, som ellers kunne hatt store problemer med å bære en slik kostnad. Det har vært viktig for oss.

       Dette er bakgrunnen for at Kristelig Folkeparti sammen med SV og Senterpartiet foreslår at Regjeringen forbereder innføring av avsugingsanlegg for bensindamp ved bensinstasjoner som har en årlig omsetning på mer enn 1.000 m3 bensin pr. år.


Statsråd Thorbjørn Berntsen : Det er riktig, som det er sagt her, at over 50 % av VOC-utslippene som vi har her i landet, kommer fra petroleumsvirksomheten. Det vi snakker om her nå, altså VOC-utslippene fra tanking ved bensinstasjoner, utgjør under 1 % av de totale norske utslippene. Hvis vi nå skal gjennomføre den slags tiltak på de store bensinstasjonene, kan det kanskje føre til at vi greier å redusere VOC-utslippene med mellom 1/2 og 3/4 %. Så de helt store resultatene er det ikke å oppnå ved dette. Men det er jo riktig som det har vært sagt her, at dette også har andre sider, nemlig benzen, som er helseskadelig.

       I sommer åpnet Hydro et anlegg ved Sture-terminalen som i dag fører til en reduksjon på ca 6 % av det totale norske VOC-utslippet. Så bare den ene terminalen tar mange ganger det som disse kravene til bensinstasjonene vil gjøre. Det viser hvor problemet ligger.

       Nå har Statoil i lengre tid hatt et prosjekt gående for å gjenvinne VOC ved lasting av råolje fra bøyer ute i Nordsjøen, og det er veldig lovende prosjekt. Det ligger an til at denne teknologien kan installeres på alle skip som går i skytteltrafikk mellom bøyene i Nordsjøen og terminaler i Norge og Europa ellers. Dette er det viktigste enkelttiltaket Norge kan gjennomføre for å oppfylle vår målsetting om 30 % reduksjon i VOC-utslippene innen 1999. Jeg tror ikke at vi greier det innen 1999. Men det ser ut til at vi vil greie det to-tre år senere, og at vi da vil greie hele den reduksjonen som det er snakk om her - alt avhengig av om denne bøyelastingsteknologien holder det den lover akkurat nå. Så jeg ser forholdsvis optimistisk på det, vi kommer et par år etter de andre, men til gjengjeld har vi gjort en mye større operasjon enn de andre for å få ned VOC-utslippene. Det er svært få av de andre landene som har bøyelasting ute på sin kontinentalsokkel, som vi har. Og vi har vært nødt til å foreta en teknologiutvikling for å få dette til, som har tatt tid.


Presidenten: Det blir replikkordskifte.


       Odd Roger Enoksen : Jeg fant grunn til å ta replikk all den tid miljøministeren i sitt innlegg fullstendig konsentrerte seg om bøyelasting fra skip. I sitt innlegg i forrige sak beveget miljøvernministeren seg opp fra

       grunnmuren og opp til fasaden på Det norske hus som skal bygges, og sa at vinduene i huset skulle være store slik at man kunne se langt. Nå er det engang sånn at man ser ikke lenger jo større vindu man har, men man kan iallfall få et litt videre syn på tingene, og det kunne kanskje være helt på sin plass. Selv om det er riktig at det er lasting av råolje som står for størstedelen av utslipp av VOC, syns jeg at statsråden i det minste kunne ha kommet litt inn på hvorvidt han i det hele tatt ser det som aktuelt å innføre et sånt påbud som vi foreslår for bensinstasjoner, men det omgikk statsråden fullstendig. Dette dreier seg om en del andre aspekter, ikke bare utslipp av VOC, men også de rent helsemessige effektene av dette. All den tid man har et påbud om utskifting av tankanlegg, og all den tid det vil være fornuftig å forberede innføring av trinn 2 i forbindelse med utskifting av tanker, vil et signal om at dette vil komme innen rimelig kort tid, i alle fall medføre at de som nå er i ferd med å skifte tankene sine, vil gjøre de nødvendige forberedelser, og at det på den måten vil komme til å bli enklere å få det gjort i neste runde. Så jeg må si jeg er skuffet over at statsråden så enkelt omgikk dette spørsmålet og bare henviste til at det er relativt små kvantum det dreier seg om.


Statråd Thorbjørn Berntsen : Jeg skal ikke ta noen diskusjon om hvem som ser videst og lengst her, men jeg har konsentrert meg om de 30 % som vi må redusere med. Hr. Enoksen holder jo på med denne 1/2 eller 3/4 % som vi kan hente inn ved dette forslaget. Men la nå det være. Vi har sagt at vi er innstilt på å gjennomføre dette tiltaket på de store bensinstasjonene, så det er i og for seg ikke noe uenighet om det. Vi vil bare ha en vurdering av hvor grensene skal gå, slik at det vi gjør, er fornuftig både i forhold til det vi oppnår når det gjelder reduksjon av VOC, og de kostnadene som følger med. Så vi er egentlig ikke uenig verken om de store eller de små tiltakene. Jeg regner med at i løpet av ganske kort tid vil vi få råd fra SFT om hvordan dette bør gjøres, og så vil vi iverksette tiltak på de bensinstasjonene hvor vi anser det formålstjenlig i denne sammenheng. Så jeg tror vi er enig i det små, og vi er vel også enig i det store.


Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

       Flere har heller ikke bedt om ordet i saken, og debatten er avsluttet.

       (Votering, se side 1506)