Kristin Halvorsen (SV) (ordfører for saken):

       Stortinget har jevnlig og ofte til behandling skatteavtaler mellom Norge og land der slike skatteavtaler ikke er opprettet foreløpig. Disse følger vanligvis et mønster fra noe som kalles FNs mønsterutkast, og forskjellige typer artikler er tatt inn i avtalene. Det som diskusjonen har dreid seg om i forbindelse med denne saken, som er en skatteavtale mellom Kongeriket Norge og Kongeriket Nepal, er artikkel 23 i avtalen, som reiser en viktig prinsipiell problemstilling som finanskomiteen har blitt mer og mer klar over i forbindelse med behandlingen av dette. Det dreier seg om et prinsipp - eller hva man skal si - en regel som inngir mulighet for « tax sparing credit », og som i korthet går ut på at dersom et u-land, i dette tilfellet Nepal, bruker skattereduksjoner eller lavere skatter for å tiltrekke seg utenlandske bedrifter, kan en bedrift få fradrag i forbindelse med beskatning i sitt hjemland, i dette tilfellet Norge, for skatt som faktisk ikke er betalt.

       Denne problemstillingen har finanskomiteen brukt litt tid på i forbindelse med behandling av denne skatteavtalen. Og det står nøye gjengitt i innstillingen et brev fra Finansdepartementet som går igjennom de forskjellige avtaler og på hvilken måte man har behandlet dette punktet, som altså går på artikkel 23.

       Det som er gledelig i Finansdepartementets svar, er at de langt på vei er enig med komiteen i at det er et prinsipielt vanskelig spørsmål å gi fradrag for skatt som ikke er betalt. Finansdepartementet skriver:

       « Finansdepartementet er enig i at det på prinsipielt grunnlag er uheldig å skulle ta inn bestemmelser i en skatteavtale som innebærer at norske bedrifter skal få fradrag i norsk skatt for skatt som ikke faktisk er betalt i utlandet. Den tilstramming som en har foretatt i de senere år viser at en tar denne problemstillingen alvorlig og at det bare er etter nøye vurdering at slike bestemmelser nå tas inn. »

       Det har altså vært en utvikling her, uten at finanskomiteen for så vidt har vært oppmerksom på denne problemstillingen, der Finansdepartementet har strammet inn på denne praksisen. Og ofte, opplyses det også, er det tidsbegrensninger på denne artikkelen i de avtalene som er forhandlet fram.

       Det er en samlet komite som er enig med Finansdepartementet i at det er uheldig på prinsipielt grunnlag å ha denne type artikler i skatteavtaler. Vi er fornøyd med og gir vel egentlig full tilslutning og vel så det til at Finansdepartementet skal stramme inn på denne praksisen. Vi har bedt om at Finansdepartementet så langt som mulig unngår å ta inn denne type artikler i skatteavtaler med andre land, men har sagt at hvis det likevel gjøres, skal det nøye begrunnes og bakgrunnen for det forklares hvis en ikke har lykkes i å unngå det. Sånn sett er beskjeden fra finanskomiteen meget klar.

       Det som vi imidlertid må være oppmerksom på, er at en skatteavtale er en avtale mellom to land, mellom to parter. Og det er derfor finanskomiteen ikke har nedlagt fullt forbud, på en måte, mot å ha denne type artikler i avtalen. Det er klart at da må det være forhandlinger, og da er det ikke sikkert at man er 100 % fornøyd med hver enkelt artikkel i en avtale. Men jeg tror at finanskomiteen og Finansdepartementet er på riktig vei i forhold til at dette er en type ordninger som bør fases ut og forsvinne fra støtteavtaler mellom Norge og andre land.

       Det som vel hadde skjedd dersom finanskomiteen hadde gått imot denne artikkelen i avtalen, er at man måtte ha reforhandlet og kommet tilbake med en ny skatteavtale. Og da er vi i valget mellom to onder. Antakelig er det bedre å ha en skatteavtale med mangler og prinsipielle betenkeligheter, enn ikke å ha noen skatteavtale i det hele tatt.

       På denne bakgrunn anbefaler jeg finanskomiteens innstilling.

Erling Folkvord (RV) : Det kjem jo stendig oftare til å bli behov for ein skatteavtale mellom Noreg og andre statar etter kvart som norsk kapital ekspanderer. Det er ofte norske bedrifter som tar initiativet til at slike avtalar skal bli oppretta.

       Denne skatteavtalen, som da etter namnet sitt skal hindre dobbeltskattlegging, har i staden vorte ein avtale som sikrar dobbelt skattefritak for det enkelte norske selskap. Slike skatteavtalar mellom industriland og land i den tredje verda er politikk, sjølv om nesten alle dei 70 skatteavtalane Noreg har med andre land, hittil har vorte behandla som reint teknisk-administrative saker

       som embetsverket kan ta seg av. Da det likevel vart eit tilløp til debatt den 21. juni om avtalen med Aserbajdsjan, sa SVs Eilef A Meland bl.a.:

« ... det mønster som foreligger, har ivaretatt en god del av u-landenes interesser. »

       Han sa også:

« Vi må følge et noenlunde mønster for å respektere andre lands interesser. »

       Det siste er det neppe nokon som er ueinig i.

       Dagens avtale er nr. 30 av dei avtalane som har ein klausul som seier at norsk selskap kan få frådrag i norsk skatt for skatt som selskapet har vorte fritatt for å betale i det andre landet. I dette tilfellet gjeld det Nepal.

       Det er eit avtalemønster som tryggar visse norske selskap sine interesser, men ikkje interessene til dei fattige landa i den tredje verda. Det er i første rekkje Kværner, Statkraft og ABB som er på banen med investeringplanar i Nepal, etter det som blir opplyst frå Finansdepartementet. Nepal er eit av dei fattigaste landa i verda, og dei har store ikkje-utbygde vasskraftressursar. I eit brev til RV si stortingsgruppe skriv departementet at Statkraft

« forventer stor utbygging av vannkraftsektoren i tiden som kommer ».

       Vi veit jo at Kværner er langt framme teknologisk på dette feltet. Spørsmålet som vi da kan stille, blir nokså enkelt: Skal Noreg inngå avtalar som tvingar dei fattigaste landa til å konkurrere innbyrdes om å underby kvarandre i kampen om å få Kværner m.fl. til å investere? Med slike avtalar som den Stortinget i dag vedtar, blir Nepal og andre fattige land nøydde til å konkurrere om kven av dei som kan tilby dei aller gunstigaste skattefritaksordningane. Og viss skattefritaket er fullstendig og like langvarig i fleire land, kan det bli spørsmål om å tilby andre økonomiske fordelar til dei utanlandske selskapa som dei skal prøve å få til å satse i eige land.

       RV meiner at Nepal har rett til å slåst for nasjonal kontroll over eigne vasskraftressursar på same måten som Noreg gjorde for 90 år sia. Ein mellomstatleg avtale mellom Noreg og Nepal bør ikkje undergrave den frå før vanskelege situasjonen som Nepal står i overfor dei fleirnasjonale selskapa som kjem til å delta i vasskraftutbygginga. Ut frå det vil RV stemme mot denne skatteavtalen og vil også be Regjeringa syte for at det ikkje blir inngått fleire skatteavtalar med denne doble skattefritaksklausulen. Forskjellen på RV og fleirtalet i finanskomiteen er at RV seier nei til slike klausular i framtida, medan fleirtalet seier nei så langt som mogleg.

       Eg meiner elles at det er behov for å sette heile det politiske og økonomiske innhaldet i desse skatteavtalane på dagsordenen. Med det meiner eg at vi etter kvart bør sjå på langt fleire enn den eine skattefritaksklausulen som har vorte diskutert nå, for eg trur ikkje det er så enkelt at slike avtalar alltid er bra for fattige statar berre fordi dei er laga etter ein modell som er utvikla i FN-systemet. Så det som det blir lagt opp til med denne avtalen, er jo at den i framtida medverkar til å flytte pengar frå Nepal si statskasse til Kværner-aksjonærane.

       Sjølv har eg av grunnar som eg var inne på i debatten den 21. juni 1996, bl.a gjort den feilen at eg tidlegare har latt vere å gå mot tilsvarande skattefritaksklausular i avtalane med Vietnam og Mexico. Men eg synest i alle fall det er eit lyspunkt at det nå ser ut til å vere litt meir stemning for etter kvart å få ein brei politisk debatt om desse avtalane, enn det som var situasjonen då RV begynte å stille spørsmål ved avtalen med Aserbajdsjan for eit halvt år sidan.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

       (Votering, se side 1507)