Eilef A Meland (SV) (ordfører for saken):

       Komiteen gir sin tilslutning til de formulerte fullmakter for opptak av lån for neste budsjettår nedfelt i fire romertallspunkter. Det er dissens på to av fullmaktspunktene, idet Rød Valgallianse vil stemme mot I og V.

       I motsetning til tidligere års innstillinger om statlige låneopptak har komiteen innført prinsipielle merknader som reiser spørsmål om forholdet mellom budsjettoverskudd og statens finansieringsbehov, f.eks i tilknytning til statsbankene. Bakgrunnen for dette er todelt. For det første foreslår Regjeringen å henlegge hele overskuddet på statsbudsjettet til petroleumsfondet. Nasjonalbudsjettet blir gjort opp med et overskudd på 40,9 milliarder kr, som ligger til grunn for denne innstillingen. Samtidig foreligger et statlig lånebehov som ikke blir foreslått inndekket av dette overskuddet. Det opplyses i proposisjonen at brutto finansieringsbehov i 1997 er anslått til 38,9 milliarder kr, som delvis skal dekkes gjennom låneopptak.

       For det andre viser komiteflertallet til innstillingen om Statens petroleumsfond fra 1990. I Ot.prp.nr.29 (1989-1990), som lå til grunn for komiteinnstillingen, omtales også disponering av midler i en overskuddssituasjon på statsbudsjettet. Her argumenteres det med at

« statsbudsjettets overskudd ... bør være tilstrekkelig stort til å finansiere statens utlånsøking ».

       Det ble altså opprinnelig forutsatt, som det heter i odelstingsproposisjonen, at

« statens utlånsøkning bør komme inn under den finanspolitiske retningslinje som skal ligge til grunn for fastsettelsen av overføringene fra fondet ».

       Begrunnelsen for dette standpunkt fra departementets side var sortert i fire ulike samfunnsøkonomiske argumenter. I denne forbindelse vil jeg trekke frem det siste moment som anføres i proposisjonen, hvor det heter:

« For det fjerde vil det på en unødvendig måte bidra til å komplisere og fordyre den statlige innlånspolitikken og gjeldshåndteringen dersom staten må ta opp lån for å finansiere statsbankenes utlån mv. samtidig som staten bygger opp finansielle fordringer i et petroleumsfond. »

       I komiteinnstillingen ble dette forholdet bearbeidet og modifisert til å gjelde halvparten av statens netto lånebehov i en overskuddssituasjon. I nærværende innstilling blir denne finanspolitiske retningslinje trukket frem og omtalt på ny. Flertallet uttaler at departementet burde hatt en drøfting av hvordan disse politiske føringene om anvendelsen av petroleumsfondet skulle følges opp når det budsjetteres med et betydelig overskudd i 1997. Hvorfor har departementet ikke tatt opp forslag om eventuell inndekning av statens lånebehov når statsbudsjettet før lånetransaksjoner viser et overskudd som overskrider både netto og brutto finansieringsbehov?

       Hvilke merkostnader blir staten påført ved å henlegge overskuddet i sin helhet til petroleumsfondet og samtidig foreta egne låneopptak?

       Komiteens flertall imøteser en gjennomgang og vurdering fra departementets side omkring disse problemstillinger med sikte på fremleggelse i revidert nasjonalbudsjett for 1997.

Per Olaf Lundteigen (Sp) : Som saksordføreren redegjorde for, er dette en sak som komiteen har gått mer inn i enn det som har vært vanlig. Det brutto finansieringsbehovet er på 38,9 milliarder kr, ifølge Regjeringens tall, og det skal dekkes inn ved nye låneopptak og dels ved trekk i kontantbeholdningen.

       Jeg vil som saksordføreren knytte noen merknader til den jobb som komiteen nå har gjort. Det store spørsmålet er da hvor stor andel av statens lånebehov som kan dekkes inn gjennom petroleumsfondet. Her har alle partier inklusiv regjeringspartiet, med unntak av Rød Valgallianse, pekt på de store overskudd som vi nå har på statsbudsjettet, og ment at departementet burde ha drøftet spørsmålet om finansiering av statens netto lånebehov. Og videre sier komiteen i ganske sterke ordelag at det ville vært naturlig å foreta en vurdering og begrunnelse for hvorfor ikke en viss del av netto lånebehov kan dekkes inn ved trekk på petroleumsfondet.

       Vi ønsker en avklaring, og fra Senterpartiets side ønsker vi den raskest mulig. Regjeringa sier at den tidligst kan komme i samband med revidert nasjonalbudsjett, og fra vår side ønsker vi at den kommer der. Det er sterke grunner mot at staten låner i utlandet samtidig som statskassen gjennom petroleumsfondet er en stor eksportør av kapital. Folk flest forstår ikke en slik økonomisk opptreden hvor en både låner i utlandet og samtidig låner ut.

       Det er viktig at finansministeren merker seg disse merknadene og kommer tilbake til dem, og etter vårt syn burde det skje i samband med revidert nasjonalbudsjett.

Statsråd Jens Stoltenberg : Jeg skjønner godt den spørsmålsstillingen som her reises, om hvorvidt det er mulig å forklare at staten har svært store overskudd - i salderingsproposisjonen ble det anslått at avsetningen kunne komme opp i 58 milliarder kr inklusive renteinntektene - og samtidig må låne penger. Spørsmålet om hvorvidt hele eller deler av dette overskuddet skulle brukes til å dekke statens lånebehov, har, slik representanten Meland gjorde oppmerksom på, vært drøftet både i det opprinnelige forslaget som kom fra Regjeringen, det var vel i 1990, og i finanskomiteens behandling av det. Opprinnelig hadde Regjeringen foreslått at det skulle dekke statens lånebehov, og da ville avsetningen til petroleumsfondet vært vesentlig mindre. Så ble det fra komiteen gitt uttrykk for at man skulle dekke inntil halvparten av lånebehovet, og i det konkrete forslaget som nå ligger, ligger det an til at ingen deler av lånebehovet dekkes av overskuddet, men at hele overskuddet plasseres på petroleumsfondet, og at det lånebehovet man så har, f.eks for å finansiere utlån i statsbankene eller betale avdrag på gjeld som forfaller, dekkes ved nye lån.

       Jeg må si at det er mulig å argumentere godt for ulike løsninger, og derfor er det også veldig alvorlig ment når Regjeringen sier at den kommer tilbake til dette i løpet av våren - et naturlig sted er revidert nasjonalbudsjett - slik at både Regjeringen og Stortinget kan forholde seg til det spørsmålet på en ordentlig måte. Det handler om hva som er mest lønnsom forvaltning av overskuddene - om det er å nedbetale gjeld, eller om det er å plassere i andre fordringer - og det handler om det ansvaret som Stortinget har vært opptatt av, og som Regjeringen er opptatt av, nemlig hvordan lage mekanismer slik at de store kontantinntektene vi i alle fall regner med å ha fra oljeinntektene de nærmeste årene, best plasseres slik at ikke for mye av dem brukes opp. Hvorvidt statsbudsjettet skal opp eller ned med noen milliarder, er en helt annen diskusjon. Det avgjørende er at vi har mekanismer som gjør at oljefondet fungerer etter hensikten.

       Jeg har ikke lyst til å si noe mer om hva som blir Regjeringens konklusjoner, fordi vi skal ha en fordomsfri gjennomgang av det før vi legger fram våre vurderinger i løpet av våren. Men jeg forstår også de problemstillinger som handler om at det kan være et paradoks at vi først setter til side 6 milliarder kr, og så går vi og låner noen titalls milliarder kr for å betale avdragene våre på gjeld som forfaller.

Erling Folkvord (RV) : Finansministeren sin gjennomgang av Regjeringas eigne skiftande standpunkt over ein del år viser jo kva som er poenget i grunngjevinga for Raud Valallianse sitt standpunkt. Eg oppfatta det som om finansministeren forklarte at etter kvart som oljefondet har vorte ein realitet og vorte stort, har Regjeringa gått over til det standpunktet at ikkje noko av statens lånebehov skal dekkast gjennom fondet eller gjennom statens overskot.

       Eg kan ikkje skjøne det annleis enn at det betyr at Regjeringa vil sikre seg fu|ll finansiell handlefridom til å kunne plassere statsoverskotet på den måten som ein finn mest tenleg i framtida. Vi er jo kjende med at det er i kjømda endringar i retningslinjene for forvaltninga av oljefondet. Og så får Regjeringa den fordelen -sjølv om den sikkert har mindre å seie - at det framleis går an å

       snakke om at den norske staten har eit lånebehov, at den stadig må ta opp nye lån. Det kan jo tenkjast at det vil bli vist til når ein skal prøve å argumentere mot å bruke resultata av norsk verdiskaping innanlands i året som kjem.

       I alle fall, Raud Valallianse ønskjer ikkje på noko vis å vere med og støtte den kapitaleksportpolitikken som Regjeringa i stadig sterkare grad har gått inn for i løpet av dei aller siste åra. Vi vil derfor stemme imot I og V i innstillinga, sjølv om det førebels er litt uferdige standpunkt for å gå imot den politikken Regjeringa står for.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

       (Votering, se side 1507 f.)