Leif Lund (A) : Jeg takker for det. Jeg beklager at jeg tegnet meg litt sent, men de andre sakene gikk så fort at jeg faktisk ikke fulgte godt nok med.

       Bare en kort innledning fra meg. Flertallet mener i Innst.S. nr.  25 at intensjonene i forslaget er ivaretatt gjennom de fellesordninger som Regjeringen og Stortinget har medvirket til i forhold til småbarnsforeldre. Vi er ikke uenig i den intensjonen forslagsstillerne kommer med, men vi syns at dette dekkes inn gjennom de forholdene vi peker på i innstillingen.

Inga Kvalbukt (Sp) : I dagens samfunn ser vi stadig vekk problemer som kan ha sitt utspring i at det kanskje er for dårlig omsorg for en god del av den oppvoksende

       slekt. Vi tar opp disse problemene etter hvert som de kommer. Vi snakker om vold og kriminalitet, og vi sier: Hva skal vi gjøre for å løse disse problemene?

       Jeg tror at veldig mye har sin årsak i stress, som svært mange personer opplever i sin hverdag på et veldig tidlig tidspunkt. Det er et faktum at « arbeidstida » for de minste barna har økt. Fra barna er helt små, skal de ut - dras opp av senga tidlig om morgenen for å ha sine « arbeidsdager ». I de senere årene har vi sett at det også er kommet angrep mot ferietida til barna. Skoleåret har blitt lengre, og det har stadig kommet ulike forslag om en ytterligere forlengning av det. Jeg ser det som veldig betenkelig om vi skal få forlenget skoleåret utover det det er i dag.

       Begrunnelsen for en forlengning av skoleåret har jo nettopp vært at skoleferien er så mye lengre enn den ferien foreldrene til barna har i arbeidslivet. Det har medført at mange foreldre har problemer med å finne gode omsorgstilbud til barna sine i skoleferien. Og selv om saksordføreren nå viser til at det skal finnes ordninger, f.eks etter ferieloven, kjenner ikke jeg til at det er mange som benytter seg av dem. Jeg tror det hadde vært helt på sin plass å presisere og slå fast at foreldre med omsorg for barn under en viss alder - ti år, som vi her har foreslått - skulle ha rett til forlenget ferie, fortrinnsvis i forbindelse med skolens ferie, for å få bedre tid til å ta seg av barna. Det tror jeg samfunnet ville ha tjent på på lengre sikt. Det ville blitt litt mer rom både for den voksne og for barna.

       Det har også vært snakket om at det kunne bli vanskelig for mange arbeidssteder hvis dette ble brukt i stor grad, ved at de måtte sette inn vikarer. Men det vi som har fremmet dette forslaget, har satt som en forutsetning, er at dette måtte avtales med arbeidsgiver så tidlig som mulig i arbeidsåret, slik at dette ikke skulle by på problemer. Tidsrommet må jo ikke nødvendigvis være fire uker. Det kan være opp til den enkelte om en vil ta ei ukes ferie eller fire, eller om foreldrene kunne dele på den. Men bare det at foreldrene fikk se at dette var slått fast, og at det er en mulighet og rett de har, ville gjøre at flere benyttet seg av det, og man ville få minsket problemet med manglende omsorgstilbud for mange barn.

       Det er kanskje ikke rett å kalle dette ferie, i og med at vi har forutsatt at dette skulle være ulønnet. I så fall ville dette egentlig være rett til permisjon. Mange har argumentert imot og sagt at dette blir det bare de velstående som kan ha råd til å benytte seg av. Men jeg tror egentlig at regnestykket kan gå i balanse, for mange av dem som mangler omsorgstilbud for sine barn, må jo betale for å ha dagmamma i skoleåret og eventuelt for å ha barna på feriekoloni. Jeg tror ikke at dette ville medføre så store utgifter. Det ville være opp til de enkelte i hvor stor grad de ville benytte seg av det, men det ville være godt å vite at en hadde en slik mulighet.

       Hvis vi ikke får presisert sterkere at det virkelig finnes en mulighet allerede i forbindelse med ferieloven, tror jeg ikke det er lenge før forslaget om å forlenge skoleåret kommer opp på nytt, nettopp fordi ungene ikke har noen til å ta seg av dem. Og det vil være å gå motsatt vei av det vi ønsker, å få et samfunn der det skal være godt for ungene å vokse opp, og det skal være godt å være foreldre. Jeg tror at mange foreldre hadde synest det hadde vært fint om vi hadde vedtatt dette forslaget, og jeg vil ta opp mindretallsforslag, fra Senterpartiet.

       Kristelig Folkeparti står sammen med Senterpartiet i synet på at småbarnsforeldre er en presset gruppe i dagens samfunn, og at det absolutt er behov for ordninger som gir anledning til mer samvær mellom barn og foreldre. Det er derfor Kristelig Folkeparti i flere år har arbeidet for å få gjennomslag for en kontantstøtteordning som både ville sikre småbarnsforeldre større valgfrihet, slik at de ikke blir avhengig av to arbeidsinntekter, og som samtidig nettopp ville gi muligheter for å ha mer tid sammen med barna. Vi har registrert at det er støtte til en slik ordning bl.a fra betydelige organisasjoner, og at det samtidig også ved undersøkelser er vist at et flertall av småbarnsforeldrene ønsker en slik ordning. Kristelig Folkeparti har ikke lagt skjul på at en gjerne hadde sett at Senterpartiet, som nettopp er et parti som sier de vil prioritere familiepolitikken, kunne ha vært med på en ordning med kontantstøtte.

       Når det gjelder dette forslaget om rett til forlenget ferie for småbarnsforeldre, har Kristelig Folkeparti også vurdert det i forhold til hvilke ulemper det vil kunne skape for bedrifter og virksomheter dersom vi får for mange ordninger som gir rett til permisjon på ulike tidspunkter. Vi vet at særlig mindre bedrifter og også en del offentlige virksomheter, som sykehus, eldreomsorg og barnehager, er svært sårbare i utgangspunktet ved ferieavvikling allerede etter dagens lovverk, og da kan det også by på problemer å skaffe nødvendig fagpersonale. Dette har også vært med i den helhetsvurderingen

       som Kristelig Folkeparti har lagt til grunn når vi har funnet å ville gå mot rett til forlenget ferie.

       Som sagt, Kristelig Folkeparti ser den gode hensikten bak det framlagte forslaget, men finner med den nevnte begrunnelse ikke å kunne støtte det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

       (Votering, se side 1561)