Hans J Røsjorde (Frp) (komiteens leder og ordfører for saken): På vegne av forsvarskomiteen legger jeg fram innstilling fra forsvarskomiteen om endringer i bevilgninger m.v. i forsvarsbudsjettet for 1996.

       Det er en så godt som enstemmig komite som legger frem denne innstillingen. Til de fleste omdisponeringer er det ingen dissenser. Det som imidlertid vil være viktig å merke seg, er at komiteen sier seg svært fornøyd med den presentasjonsformen som er valgt når det gjelder omgrupperinger. Det har med erfaring fra tidligere omgrupperingsproposisjoner ikke uten videre vært enkelt å sette seg inn i tallenes magi, og den presentasjonsformen som nå er valgt, mener komiteen gir betydelig bedre oversikt og er et langt mer håndterlig instrument for komiteens behandling.

       En samlet komite har merket seg at av midlene som ble bevilget til IFOR-operasjonene, ble 300 mill. kr omdisponert fra materiellinvesteringer. Og det er altså et flertall i komiteen - med unntak av medlemmet fra SV - som er enig med departementet i at disse midlene bevilges på nytt som tillegg til budsjettrammen når behov for ekstra investeringsmidler er til stede. Jeg synes det er viktig å merke seg. Jeg skulle gjerne se det i sammenheng med et par andre merknader senere i innstillingen.

       Det samme flertallet er også enig med departementet i at en eventuell fortsatt norsk deltakelse i en internasjonal fredsstyrke i Bosnia finansieres ved tilleggsbevilgning, altså i tillegg til den budsjettrammen som så langt er besluttet.

       Ett område krever en viss oppmerksomhet. Det gjelder investeringsmidlene til Forsvaret. Det vil fremgå av innstillingen at betydelige beløp til nå ikke har kunnet brukes på en tilfredsstillende måte på inneværende års budsjett. Det er en samlet komite som viser til at

« endringer i betalingsvilkårene for kjøp av amerikansk forsvarsmateriell har medført at den forskuddsinnbetalte delen av investeringsprosjekt til Federal Reserve Bank har blitt sterkt redusert ».

       Det har medført at Norge har blitt i stand til å bruke allerede innbetalte midler til å dekke løpende betalingsforpliktelser og forskuddsbetaling for nye prosjekt.

       Det som imidlertid er viktig, er at om disse prosjektene nå ikke har kunnet ferdigstilles slik at midlene som har vært stilt til disposisjon kunne brukes, vet vi at dette ikke er prosjekter som forsvinner, men tvert imot prosjekter som vil komme til full utbetaling i senere budsjetterminer. Denne forskyvningen betyr med andre ord at midlene må skaffes til veie når prosjektene er fremmet på en forsvarlig måte. Det er altså slik at disse prosjektene er en del av den vedtatte forsvarsstrukturen, og om nå prosjektene har blitt forskjøvet, av grunner som jeg senere skal komme inn på, betyr det rett og slett, slik komiteen minus SV peker på, at dette er ting som man er nødt til å ta igjen ved neste runde.

       Det at man har kommet på etterskudd, skyldes bl.a at man har fått ledige likvider som følge av en bedret betalingsordning. Det får vi si oss fornøyd med. Det som da vil være viktig, er å sørge for, når en samlet komite nå foreslår å overføre det ubrukte beløpet på 800 mill. kr til neste budsjettår, at det håndteres i forbindelse med salderingen av 1997-budsjettet. Men vi må igjen understreke at dette er midler som det vil være behov for for å ferdigstille prosjekter som er under framdrift.

       Så kan vi gjerne spørre: Kunne det vært mulig å forsere en del av prosjektene når man så hvilken retning dette tok? Det vil det nok være litt delte oppfatninger om. Men etter min mening burde man ha kunnet forutse dette og på det grunnlag trukket i gang prosjektene raskere.

       Nå er det slik at komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er enig i at situasjonen tilsier at sikre prosjekter forseres, og peker i denne sammenheng på muligheten for å forsere anskaffelsen av bl.a transportfly. Det samme flertallet ber om at

« arbeid med å vurdere prosjekter som kan forseres blir intensivert slik at det blir større samsvar mellom tilgjengelige midler og fremdrift av prosjekter ».

       Det samme flertallet

« vil understreke at den vedtatte forsvarsstruktur vil kreve betydelige investeringsmidler som må skaffes etter hvert som prosjektene ferdigstilles ».

       Det er den basisholdningen en samlet komite med unntak av representanten fra SV gir uttrykk for.

       Så helt til slutt en sak som er knyttet til avgifter for beltevogner. Her deler komiteen seg i et mindretall og et flertall. Flertallet mener at man skal opprettholde avgiftsfritak for militære beltekjøretøyer, slik det har vært praktisert tidligere. Det samme gjelder kjøp av båtmotorer til Sjøforsvarets fartøyer.

       Den praksis som har vært lagt til grunn tidligere ved anskaffelse av beltevogner, har medført at man ikke har hatt en avgiftsbelastning. Det skjedde sist i 1988. Etter flertallets mening vil det være hensiktsmessig å føre videre den praksis som man tidligere har lagt seg på. I sum dreier dette seg om ca 500 mill. kr, som, dersom man hadde gjennomført en ordning med avgiftsbelegging, litt avhengig av nivået, ville fått som konsekvens enten en økning av rammen eller - mest sannsynlig - redusert anskaffelse av materiell. Slik praksis har vært så langt, synes flertallet dette er den mest hensiktsmessige måten å fortsette på. Det vil gjøre det lettere å nå de anskaffelsesmål som Stortinget har satt seg.

       På denne bakgrunn vil jeg anbefale komiteens innstilling.

Rolf Ketil Bjørn (SV) : Jeg har noen kommentarer til innstillingen, og saksordføreren nevnte jo også at SV hadde dissentert på et par punkter.

       Flertallet her i Stortinget har bevilget altfor mye penger til investeringer i Forsvaret for 1996 - mer penger enn departementet har klart å bruke på øremerkede prosjekter. SV foreslo i utgangspunktet en noe mindre sum til investeringer enn det flertallet gikk inn for.

       Det vi nå vil advare mot, er at man på slutten av året endrer på prioriteringslisten for å få brukt opp pengene. Det tror vi er veldig farlig, og vi tror det kan føre til at investeringsfasen blir mindre viktig, fordi man vet at hvis man gjør feil da, vil man kunne komme tilbake til saken og omdisponere på slutten av året. Det tror vi vil føre til unødvendig pengebruk, og vi vil advare veldig sterkt mot det. Vi mener at den prioriteringslisten som er satt opp, og som ligger til grunn for budsjettet, bør

       følges opp. Hvis man ikke klarer å bruke pengene, bør pengene overføres.

       Det andre punktet jeg vil komme inn på, er at flertallet i komiteen, dvs. de borgerlige partiene, går inn for å foreta avgiftsfritak for beltevogner til Forsvaret og båtmotorer til Sjøforsvarets marinefartøyer. Generelt praktiseres det en bruttobudsjettering i staten. Når man går inn for et avgiftsfritak, bryter man med vanlig praksis innenfor forvaltningen.

       Jeg syns det er galt i denne saken å fravike ordinær praksis. Hvis man fraviker en praksis som også er bestemt her i Stortinget, må det være fordi man ønsker å gi uttrykk for en veldig sterk prioritering. Jeg kunne tenke meg f.eks at hvis man ønsket å bygge flere enerom for eldre, ville man si at det er så sterkt ønsket at der vil vi gjøre noe med avgiften. Da kunne jeg ha skjønt det. Men å fravike ordinær praksis når det gjelder disse tingene til Forsvaret, syns jeg er galt. Det man i realiteten gjør, er at man overfører ca milliard kr til forsvarsbudsjettet uten at disse tallene går fram av det budsjettet som legges fram for hvert år. På en måte er det et nullsumspill, jeg er klar over det. Og statskassen går da glipp av avgifter som ellers ville måtte betales hvis man skulle følge ordinært system. Derfor går SV sammen med Arbeiderpartiet mot å fravike ordinær praksis når det gjelder dette.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

       (Votering, se side 1603 f.)