Sak nr. 2
Interpellasjon fra representanten Inger Lise Husøy til næringsministeren:
« Vil næringsministeren sammen med norsk næringsliv legge opp en samordnet strategi som sikrer at EØS-avtalen blir bedre kjent, og på den måten styrke norske bedrifters markedsmuligheter på vårt eget kontinent? »

TALERE:

       Inger Lise Husøy (A) : Utviklingen i EU og EØS-området er norsk næringslivs viktigste internasjonale utfordring. EØS-området er norsk næringslivs mest sentrale marked, og det er en utfordring å styrke norske bedrifters markedsandeler både ute og hjemme. EØS-avtalen skal sikre norske bedrifter et tilnærmet felles regelverk, men Norge har som kjent ingen formell beslutningsmyndighet i regelutformingen som påvirker næringslivets konkurransebetingelser. Men det er ikke hovedtemaet i debatten i dag.

       Det er også et stort problem for norsk næringsliv at EØS-avtalen er lite kjent og også lite respektert i EØS-området. Sannheten er vel av avtalen rett og slett ikke er viktig nok i EU-landene. Kravene til tilgjengelig informasjon og oppfølging er derfor store, og spørsmålet er: Hva er myndighetenes rolle i dette. EU- og EØS-området vil bli et enda viktigere markedet for oss i framtiden når sentral- og østeuropeiske land blir en del av det. Konkurransen vil bli tøffere. Den økte internasjonaliseringen vil også i økende grad måtte få konsekvenser for og påvirke norsk næringspolitikk.

       Det er få store foretak i Norge - 0,5 % har mer enn 100 ansatte. 80 % av norske bedrifter har færre enn 4 ansatte, og hele 96 % har inntil 20 ansatte. Dette følger det europeiske mønsteret for næringsstruktur, men det sier seg selv at for de mindre bedriftene er det veldig krevende å etablere sterke posisjoner på utemarkedene. Og det blir stadig viktigere å klare det. Konkurransen blir som sagt hardere, og jeg mener at det kreves hjelp fra myndighetene - det gjelder både informasjon, veiledning og kompetanse.

       Har norske bedrifter kompetanse til å utnytte de fordelene EØS-avtalen gir? En undersøkelse NHO har gjennomført, viser at 85 % av bedriftene opplever handelshindringer på sitt viktigste eksportmarked. Undersøkelsen viser at det indre markedet ennå ikke er en realitet for norske bedrifter, og spørsmålet er da: Hva gjør vi med det?

       Det viktigste for evnen til å overleve er nettopp å bli utsatt for konkurranse, å bli konkurransedyktig og øke konkurransekraften. Formelt kan vi si at vi er sikret markedsadgang, men i praksis er den ikke reell nok, og det er det i norske interesser å sørge for at den blir.

       Det kan virke som om flere EU-land saboterer det indre markeds regler ved offentlige innkjøp. Det dreier seg om et marked på 5.000-6.000 milliarder kr, og produsenter og leverandører til dette markedet er nasjonalt og regionalt svært begrenset, eksempelvis 2 % i Frankrike og 1 % i Storbritannia.

       Hvor står så norske leverandører i dette bildet? Ifølge meldingen fra ESA kvier norske bedrifter seg for å levere klage. Våre folk i ESA er overrasket over at ikke flere norske bedrifter klager på brudd på EØS-reglene, f.eks ved offentlige anbud og diskriminerende tildelingskriterier. Dette er betenkelig, fordi det dreier seg om å hevde våre rettigheter i utlandet. ESA er for øvrig et organ som burde brukes mer som et kompetanseorgan for norsk næringsliv. Ifølge ESA-president Knut Almestad løses 95 % av ESA-sakene etter en uformell kontaktrunde mellom partene. Dette er gjengitt i bladet LO-Aktuelt.

       En overordnet målsetting for norsk næringspolitikk er at norske bedrifter har likeverdig adgang til markeder i utlandet og konkurrerer under like vilkår. En ting er å sikre markedsadgangen, en annen ting er at bedrifter som leverer til hjemmemarkedet, også vil bli utsatt for internasjonal konkurranse. Jeg er opptatt av at vi er godt forberedt til den økte konkurransen. Bakgrunnen for spørsmålet er at vi har en oppfatning av at EØS-avtalen ikke tas nok på alvor.

       Én ting er forvaltningen og integreringen av EØS-avtalen i Norge - det kan av og til virke som om den lever sitt eget liv i departementene og i mindre grad har den samfunnsmessige forankring den burde ha. En annen svakhet er informasjon og kunnskap om EØS-avtalen så vel i Norge som i EU og i EØS-området. EØS-avtalen er et komplekst regelverk, den er dynamisk og endrer seg hele tiden. En annen side ved dette er situasjonen som oppstår når den enkelte bedrift møter en handelshindring. Hvor skal man gå når konkrete problem oppstår? Har små bedrifter i Norge ressurser til å være ekspansive nok overfor det markedspotensialet som en nå har tilgang til?

       Etter min mening trenger vi en samordnet innsats og en klarere rollefordeling mellom næringsliv, fagbevegelse og myndigheter. Vi trenger ressurser til å avdekke og identifisere problem og raskt finne løsninger gjennom bl.a å samle de erfaringene vi har, og trekke lærdom av dem. Noen av problemene er knyttet til juridiske tolkninger, andre til manglende kjennskap i EU-land, som jeg har vært inne på. En hovedutfordring er også å få bedre samordning mellom UD og fagdepartementene.

       Dette er bakgrunnen for at jeg har reist denne interpellasjonen til næringsministeren, hvor jeg etterlyser en samordnet strategi for å gjøre EØS-avtalen bedre kjent, for derigjennom å styrke norske bedrifters markedsmuligheter.

Statsråd Grete Knudsen : Representanten Inger Lise Husøy fokuserer sentrale problemstillinger. For det første er det viktig at norsk næringsliv kjenner EØS-avtalen med dens muligheter og utfordringer. For det andre er det avgjørende at våre handelspartnere kjenner til avtalen og er klar over av Norge er en integrert del av det indre marked.

       Det legges generelt opp til stor innsats både for og med norsk næringsliv. Regjeringen har helt siden EU-avstemmingen i 1994 lagt stor vekt på både å styrke og informere om EØS-avtalen. Dette arbeidet gjøres på politisk nivå, administrativt nivå og gjennom våre bedrifter som opererer i EØS-markedet. Det er også etablert grupperinger i tilknytning til EFTA-samarbeidet mellom bedriftene og myndighetene.

       Siktemålet for Regjeringen er at vårt næringsliv skal operere under best mulige rammebetingelser. En vesentlig del av disse rammebetingelsene går på det handelspolitiske regelverket, hvor EØS-avtalen er en viktig del. Når EØS-området avtar nærmere 80 % av vår vareeksport, sier det seg selv at vi fra myndighetenes side må og skal legge stor vekt på å sikre markedsadgangen og fjerne handelshindringer og handelsfriksjoner som måtte komme og som eksisterer.

       Vi arbeider derfor kontinuerlig med å sikre at de kjørereglene som EØS-regelverket inneholder, blir respektert og fulgt opp av myndigheter i EU-land og EFTA-land. Likeledes er det en kontinuerlig prosess å vedlikeholde kjennskapen til regelverket i markedet. Her har både vi som myndigheter og bedriftene selv et ansvar. Det er viktig at bedriftene informerer sine forretningspartnere ute om EØS-avtalen, og at vi for de aller fleste produkters vedkommende har et reellt felles marked i EØS-området. Videre er det viktig at bedriftene rapporterer til norske myndigheter når og hvis de blir utsatt for diskriminerende vedtak og aksjoner fra andre land.

       Jeg vil ikke legge skjul på bekymringen for den mer langsiktige trussel som ligger i at EU og EU-landene etter hvert vil kunne legge mindre og mindre politisk oppmerksomhet rundt EØS-avtalen. Det er ikke til å komme bort fra at både gjennomføringen av Maastricht-avtalen, arbeidet mot den økonomiske og monetære unionen og spørsmålet om utvidelse av EU østover vil komme stadig mer i fokus for EU-landene de nærmeste årene enn forholdet til Norge, Liechtenstein og Island.

       Da vi gjennom folkeavstemningen vår valgte å stå utenfor EU, hadde vi EØS-avtalen tilbake. Vår oppgave er å gjøre det beste ut av denne avtalen - og det gjør vi. EØS-avtalen ligger i bunnen for vårt økonomiske samkvem med de andre vesteuropeiske land i årene som ligger foran oss. Eventuelt brudd på avtaleverket vil bli forfulgt både gjennom politiske og diplomatiske kontakter, og gjennom de fora som er etablert som følge av EØS-avtalen.

       Vårt arbeid med å styrke norske bedrifters konkurranseevne gjelder generelt og er ikke spesielt knyttet opp til det vesteuropeiske markedet. Gitt at utenrikshandelen og utenriksøkonomien utgjør en såpass viktig del av norsk verdiskaping totalt sett, vil både våre generelle rammebetingelser, de generelle næringspolitiske virkemidlene og våre virkemidler for å fremme eksport og internasjonalisering være avgjørende.

       Regjeringen tror på et nært og gjensidig samspill mellom næringsliv, det være seg enkeltbedrifter, enkeltsektorer eller organisasjoner, og myndigheter. Det er bakgrunnen for at Regjeringen i fjor la om til mer og bedre samordning av vårt samlede offentlige apparat utenlands. En viktig del av arbeidsoppgavene til den tradisjonelle utenrikstjeneste, til Eksportrådet, til NORTRA, til industriattacheene og til Eksportutvalget for fisk, er å fremme norske økonomiske interesser ute. Nå blir dette gjort på en mer samordnet måte enn tidligere under en såkalt Team Norway-tilnærming. De midlene vi totalt bruker på å profilere Norge og norsk næringsliv i utlandet vil dermed kunne brukes på en mer effektiv måte.

       En ikke uvesentlig del av virksomheten til våre utenriksstasjoner i Europa går på å markedsføre EØS-avtalen. Både seminarer, delegasjonsreiser, utarbeidelse av informasjonsmateriell og løpende arbeid mot media blir brukt for å gjøre EØS-avtalen og regelverket mer kjent blant viktige aktører ute. Vi vet at det faktisk er Norge som er mest avhengig av at den fungerer, og også den viktige partneren i dette arbeidet. Personellressurser og finansielle ressurser blir brukt på dette formålet, og arbeidet skjer hele tiden i nært samarbeid med næringslivet og med de ulike bransjene selv. Til disposisjon står det politiske miljøet ved Regjeringen, stortingskomiteer og ulike politiske miljøer lokalt, som også er begynt å fatte mer og mer interesse for næringslivet i sin region, og i tillegg altså det samlede uteapparatet, som nå er koordinert av Utenriksdepartementets stasjonssjefer.

       Like viktig som vårt arbeid ute i markedene i Europa er det å informere bedrifter, organisasjoner og institusjoner her hjemme direkte, slik at de er i stand til å dra nytte av de forpliktelsene og mulighetene som EØS-rammeverket gir.

       Ofte vil det være lettere for en del å søke i databaser enn å slå opp i skriftlige og nokså tungvinte kilder. Lovdata er en database som inneholder EØS-avtalen og EØS-komiteens beslutninger. I tillegg mottar Lovdata ukentlige oppdateringer fra EUs database Celex. Celex inneholder alt regelverk som er offentliggjort i EU-tidende.

       Relevant informasjon, bl.a brosjyrer om regelverket i EØS, er også lagt ut på Internett i ODIN, som er en felles elektronisk publikasjon fra Regjeringen og departementene.

       Man kan imidlertid ikke forutsette at alle bedrifter skal kunne nyttiggjøre seg disse tilbudene. Som kjent bevilger Stortinget midler til et landsdekkende offentlig

       veiledningsapparat som nettopp skal bistå små og mellomstore bedrifter med informasjon om bl.a. EØS.

       Som en del av informasjonen om europaspørsmål ble det i november åpnet et europabibliotek ved Trondheim Folkebibliotek.

       Utenriksdepartementet gir videre støtte til frivillige organisasjoners informasjon om europaspørsmål.

       For EU- og EØS-informasjon til norsk næringsliv finnes også en gratis europatelefon under Narvik-telefonene ved Veiledningsinstituttet i Nord-Norge. Europatelefonen besvarer henvendelser vedrørende EU og EØS. I tillegg har Utenriksdepartementet også sin grønne linje der publikum kan ringe inn spørsmål om EU og EØS.

       EØS-avtalens regler om offentlige innkjøp gir norske bedrifter adgang til å konkurrere om offentlige anskaffelser også utenfor Norge. Næringsdepartementet har da også etablert et eget kontaktorgan for norske bedrifter ved salg til det offentlige i utlandet, og vil være med og bistå dem.

       Samtidig gir også EØS-avtalen oss muligheter til å delta i EUs program for små og mellomstore bedrifter, og stadig vekk er det bedrifter som gjør seg nytte av dette.

       Vi har videre etablert fem Euro Info-kontorer. Disse har som oppgave å formidle informasjon om utviklingen av EUs indre marked og EØS.

       Vi har altså etablert ganske mange organer og institusjoner både hjemme og ute for om mulig på en enda bedre måte å hjelpe de enkelte bedriftene og bransjene. Men like fullt tror jeg det vil være svært avhengig av hvordan den allmenne politiske oppfatningen rundt EØS-avtalen er. Det er viktig at alle politiske miljøer, selv om vi den gang da EØS-avtalen ble vedtatt, kunne være uenige, nå, fordi avtalen er så viktig for Norge, likevel fremstår med det offisielle norske synet når vi representerer, enten det er i Norge vis-à-vis de enkelte bedriftene som er helt avhengig av disse kjørereglene, eller når vi representerer vårt land utad. Vi er avhengig av at de enkelte partigruppene jobber overfor sine søsterorganisasjoner, og at de enkelte bransjene får god og korrekt hjelp gjennom alt det som hele vårt politiske miljø kan bidra med. For igjen: Det er faktisk Norge som er mest avhengig av at EØS-avtalen fungerer.

       Statsråden listet opp en rekke tiltak som var satt i gang for å sette norsk næringsliv bedre i stand til å utnytte markedsmulighetene, men var lite inne på hvordan vi f.eks kan utnytte kompetansen i ESA, som jeg var inne på i mitt innlegg.

       Jeg sitter igjen med en følelse av at myndighetene har gjort mye, men at myndighetenes informasjon likevel ikke er tilgjengelig nok for norsk næringsliv. Men jeg skal ikke legge skjul på at det kan være at norsk næringsliv ikke selv gjør nok for å få den informasjonen som eksisterer. Det er også et faktum at bevilgningen til f.eks. Euro Info-kontorene er blitt redusert i salderingsproposisjonen.

       En annen side ved dette som statsråden var lite inne på i sitt innlegg, er at norske bedrifters bevissthet og forståelse når det gjelder nødvendigheten av en offensiv holdning til de utfordringene som EØS-avtalen stiller oss overfor, synes å være ganske liten. Så mitt spørsmål er: Vil statsråden iverksette ytterligere tiltak i forhold til norsk næringsliv med tanke på en samordnet strategi?

       Ellers vil jeg bare si meg enig med statsråden i at det politiske miljø har et stort ansvar for å bidra til å utnytte EØS-avtalen maksimalt både hjemme og ute.

Statsråd Grete Knudsen : Noen få kommentarer til representanten Husøy. Jeg er enig i de generelle holdningene som fremkommer fra interpellantens side, og også i det meste av de problemområdene som trekkes opp.

       Når det gjelder kompetansen i ESA, er det helt klart at det der ivaretas mye kompetanse. Samtidig er det viktig at det er en fristilling for ESAs vedkommende som gjør at de hele tiden opprettholder sin status og integritet, for de skal også overvåke at EFTA-siden følger det regelverket som er nedfelt.

       Når det så gjelder tilgjengeligheten for norske bedrifter, er det noe vi må arbeide med hele tiden. Vi må også bli flinkere til å informere allmennheten, noe som vi holder på å arbeide med. Norske bedrifters bevissthet står noe tilbake, mener interpellanten. Det er vel kanskje riktig å si at i den internasjonale situasjonen som vi er midt inne i, har vel de fleste av oss ennå ikke fått helt inn under huden hvor avhengig vi som et lite land egentlig er av å ha kjøreregler, og også hvor avhengig den enkelte bedrift er av det som skjer utenfor landets grenser.

       Interpellanten tok også opp dette med å komme fram til en klarere rollefordeling mellom bedrifter og myndigheter. Jeg tror at det er riktigere å formulere det slik at vi må legge disse strategiene sammen, for vi er så helt avhengig av at vi drar lasset sammen. I det systemet som er nedfelt som følge av EØS-avtalen og på EFTA-siden, har vi nære kontakter mellom organer som er institusjonalisert mellom myndigheter og arbeidslivets parter, der vi tar opp både hva den enkelte bransje skal gjøre, hva organisasjonene skal gjøre, og hva myndighetene skal følge opp med. Der har de fra bedriftenes side tatt på seg et veldig stort ansvar ved å melde tilbake til oss også om de sviktene de ser. Jeg tror at her er det et fint organ, men kanskje kan man ha en hyppigere kontakt gjennom akkurat disse institusjonaliserte organene.

Astrid Marie Nistad (A) : Å sikre betre kjennskap til EØS-avtala er viktig for norsk næringsliv. Vi har gjennom denne avtala tilgang til EU-marknaden for norsk næringsliv. EØS-avtala skal sikre norsk næringsliv til- (Nistad)

       nærma like vilkår i denne marknaden som våre europeiske konkurrentar alt har.

       Vår tilgang til denne europeiske marknaden for norske produkt vil også samstundes gi konkurranse på vår heimemarknad. Dette vil for enkelte verke trugande. Men vi må ikkje gløyme at vi har ein større marknad å tilby våre varer på som gir oss skjerpa konkurranse. Konkurranse er oftast positivt, for det krev at vi må yte både kvalitet og service. Men med auka konkurranse er det viktig at kunnskapen om EØS-krava er kjende for våre bedrifter, og like fullt at våre rettar er kjende hos våre konkurrentar ute i Europa.

       Meininga med EØS-avtala var å bygge ned hinder mellom landa, slik at varer, tenester, personar og kapital skulle kunne flytte seg mest mogleg fritt over landegrensene. I samband med søknaden vår om EU-medlemskap fekk NHO kartlagt delar av den beredskapen som norske bedrifter hadde i forhold til ein indre marknad. Målinga den gongen synte at evna til forståing var langt større enn evna til aktiv handling. Sjølv etter desse åra vi no har levt med EØS-avtala, trur eg det er lite aktiv handling frå bedriftene her i landet for å utnytte ein friare og større marknad.

       At myndigheitene tek sitt ansvar og sikrar lett tilgang til opplysningar som bedriftene kan gjere seg nytte av, er viktig. Dette har eg inntrykk av at myndigheitene har teke alvorleg ved å legge til rette for det gjennom det offentlege verkemiddelapparatet. I dag er det lett å få tilgang på opplysningar og kunnskap gjennom fleire tiltak, som t.d. det statsråden nemnde, dei fem Euro/Info-kontora som vi har desentralisert rundt om i heile landet.

       Kunnskap om EØS-krava er tilgjengeleg gjennom ulike sentrale så vel som regionale tiltak som er oppbygde av myndigheitene. Like fullt kan vi ikkje her sjå bort frå bedriftene sitt eige ansvar for å vere aktive og strategiske i ein marknad som gir rom for ekspansjon internasjonalt. Vi har t.d. sett lite til strategisk samarbeid mellom bedriftene. Dei aller fleste bedriftene har fått og vil få merke dei endringane som EØS-avtala inneber. Difor er det viktig at bedriftene sjølve på sikt tek innover seg korleis dei skal møte desse utfordringane. Eg saknar ein aktiv vilje til å bruke ein større marknad i Europa langt meir aktivt. Det har ikkje vore så imponerande høgt tempo til no frå bedriftene våre. Held dette fram, er eg redd for at vi vil få ein langt vanskelegare tilgang til denne marknaden - dette på grunn av at det frå EU-landa si side ikkje vert lagt opp til noka stor merksemd rundt dagens EØS-avtale.

       Skal vi ha suksess, treng vi eit aktivt næringsliv. Bedriftene må ta ansvaret for si eiga utvikling. Myndigheitene kan ikkje gjere jobben åleine.

       Odd Eriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Unn Aarrestad (Sp) : Det er ein interessant debatt representanten Husøy reiser her - på mange måtar. EØS-avtalen var det som skulle berga norsk næringsliv. Ikkje minst Arbeidarpartiet ivra sterkt for at me skulle få denne avtalen og har hevda seinare at norsk næringsliv går så godt nå, nettopp på grunn av EØS. Så kjem Husøy med at avtalen er lite kjend i norsk næringsliv. Det er det grunn til å reflektera over.

       Nå trur eg at næringslivet ville nyta godt av at kunnskapane om EØS-avtalen vart betre kjende også i andre fora. Då tenkjer eg først og fremst på EU-kommisjonen. Dette grunngir eg med at kommisjonen nå har sett i gang ei stor gransking av norsk lakseeksport som kan enda med sanksjonar, trass i at eit av måla med EØS-avtalen frå Regjeringa si side var å unngå antidumpingtiltak.

       Noreg kan verta gjenstand for dette frå EU på grunn av for « låg » pris på norsk oppdrettslaks. Dette klagemålet er bygt på to forhold. Det eine er at Noreg subsidierer laksenæringa gjennom differensiert arbeidsgjevaravgift. I tillegg kjem spørsmålet om distriktsutviklingstilskotet og risikolåna bl.a gjennom SND. Me må kanskje nå stilla oss spørsmålet om SND kan halda fram med dette i si nåverande form. Oppdrettsnæringa i Noreg vil i alle fall seia seg lei for det om så skjer.

       I tillegg går antidumpingskuldingane ut på at utsendinga av laks på marknaden skjer til under produksjonspris. Eg reknar med at Husøy, som tidlegare saksordførar for havbruksmeldinga, har sett seg spesielt godt inn i dette og kan svara for seg her og nå. I eit lesarinnlegg 7. desember i Aftenposten skriv Inger Lise Husøy om antidumping:

« EU-kommisjonens granskninger må gå sin gang. Imens bør norske interesser opptre like aggressivt overfor EU-politikere som skotter og irer gjør. »

       Ja, kvifor gjer ikkje Regjeringa meir med dette? Det er dei som har ansvaret her og har moglegheitene til å gjera innspel.

       Seinare i same innlegget skriv Husøy:

« På kort sikt må vi demme opp for den « handelskrigen » skotske og irske oppdrettere har satt i gang. Alle involverte norske interesser har et ansvar. »

       Ja, her har Regjeringa ein jobb å gjera. Det kan verka som norske interesser vert ofra for at EU skal få bestemma så mykje som mogleg. Går ikkje Regjeringa til handling her, vil eg seia det kan verka som eit nytt eksempel på at Noreg igjen skal vera flinkaste guten i klassen, til og med flinkare enn EU-landet Danmark på fleire område. Det hender i alle fall at dei set foten ned og seier stopp. Vil Noreg gjera det same?

Statsråd Grete Knudsen
(fra salen):

       Hr. president! Kan jeg få rette opp en åpenbar misforståelse fra representanten Aarrestad?

       slik at det er det ikke. Gjennom EU-medlemskap ville vi ikke vært utsatt for dumpinganklager - så her må nok antakelig Aarrestad lese EØS-avtalen på nytt.

       Konkrete problemer som enkeltbedrifter har støtt på, tyder på at myndighetene i flere EU-land synes lite informert om vilkårene i EØS-avtalen. Det bidrar naturlig nok til å vanskeliggjøre markedsadgangen, og det kan være årsaken til at vareleveranser blir forsinket. Særlig for mindre bedrifter med begrensete ressurser og muligheter til å nå fram med rett informasjon og nødvendig påtrykk overfor rette myndigheter, kan slike flaskehalser i eksportindustrien føre til at de gir opp å komme inn på dette viktige indre markedet i EU. Dette er en bedrøvelig konsekvens ettersom mye av argumentasjonen for og hensikten med tilslutningen til EØS-avtalen hadde markedsadgangen til EUs indre marked som en viktig bæresøyle.

       EØS-avtalen er en avtale mellom EU- og EFTA-land, og for at intensjonen i avtalen skal kunne virkeliggjøres, må begge parter bidra til nødvendig informasjon og tiltak som kan lette gjennomføringen av avtalen. Hvor mange bedrifter som har fått problemer med tilgang til det indre markedet, er nå en sak for seg. Forhåpentligvis er ikke dette tallet så altfor stort. Men enda viktigere er kanskje det forhold at mange bedrifter vil fraholde seg fra å gjøre eksportfremstøt dersom det brer seg et inntrykk av at det følger betydelig obstruksjon i systemet med slike forsøk, og dermed rikelig med frustrasjon. Dette er ikke bare et problem for EFTA-landene, men også i høyeste grad et problem for EU. Etter min mening bør det kanskje gjøres framstøt både overfor Europaparlamentet og Kommisjonen for å sikre at den brede kontaktflaten som disse to organene i EU-systemet representerer, bevisstgjøres mer for ansvaret for en god oppfølging av avtalen. Og som næringsministeren påpekte, bør dette også være et viktig anliggende for de politiske partiene, bl.a gjennom deres kontakter med Europaparlamentet.

       I den sammenheng vil jeg peke på at det åpenbart også synes nødvendig fra tid til annen å minne enkelte områder innenfor EU om de konkurransereglene som gjelder i det indre marked som de opererer på. Dersom dette konkurranseregelverket ikke blir lojalt fulgt opp også av EU-landene selv, og i alle bransjer, vil dette selvfølgelig også svekke vår egen eksportindustris muligheter for å lykkes på det indre markedet. Jeg håper derfor at både NHO og andre næringslivsorganisasjoner vil være aktivt med og rapportere uregelmessigheter til de rette myndighetene. Bare da kan vi regne med å lykkes med å skape sunne og like konkurranseforhold.

John Dale (Sp) : Som kjent står et solid stortingsfleirtal bak EØS-avtalen, og hovudargumentet for eit slikt standpunkt er at næringslivet må verta sikra marknader og også like spelereglar, som det heiter. Takk vera EØS greier norske eksportørar seg bra. Avtalen framstår som særleg viktig etter at Noreg sa nei til EU. Denne konklusjonen har fleirtalet trekt for lenge sidan, og den vert stadig brukt i argumentasjonen for EØS. På ein slik bakgrunn er det interessant å konstatera, slik representanten Unn Aarrestad også gjorde, at næringslivet har svært lite kjennskap til EØS-avtalen, og det er også grunnen til at interpellanten har reist dette spørsmålet.

       Korleis kan næringslivet, og eg tenkjer då i fyrste rekkje på dei mange små og mellomstore verksemdene her i landet, ha utbyte av ein avtale som dei ikkje har sett seg inn i? Det er eit godt spørsmål, synest eg. I alle fall så lenge norske næringsutøvarar slett ikkje kjenner til dei nye vindauga som visstnok har opna seg mot verda, bør vel tilhengjarar av EØS-avtalen venta med å trekkja nokon som helst konklusjon om kor næringspolitisk viktig ein slik avtale er for Noreg.

       Om noko kan seiast på dette tidspunktet, ut frå dei røynslene me har, er det følgjande: Noreg hadde under frihandelsavtalen full tilgang til EUs varemarknad. Det kan ikkje påvisast at norsk næringsliv gjennom EØS-avtalen så langt har skaffa seg næringspolitiske fordelar utover dette, i alle fall ikkje av ein slik dimensjon at dei kan måla seg med dei ulempene avtalen vil påføra næringslivet - eg tenkjer då eksempelvis på høgare straumprisar, som ligg i løypa, og eventuelt bortfall av differensiert arbeidsgjevaravgift. Men her er det jo mange andre ting som kan føyast til.

       Eg trur næringsministeren vil få seg litt av ein jobb om ho set seg som mål å dokumentera - og det håpar eg at ho gjer - at EØS representerer alt i alt eit framsteg for norsk næringsliv samanlikna med situasjonen før EØS-avtalen avløyste frihandelsavtalen.

Terje Riis-Johansen (Sp) : Representanten Inger Lise Husøy reiser spørsmålet i dag om å styrke norsk næringsliv gjennom bedre informasjon om EØS-avtalen. Tidligere har vi hørt at EØS-avtalen var - og er - sjølve redninga for norsk næringsliv. Det er mulig at nå også representanten Husøy faktisk har oppfattet at verden ikke er fullt så enkel som det vi kanskje kunne få inntrykk av for ei tid tilbake - og som av enkelte fortsatt blir proklamert som en sannhet.

       EØS-avtalen er et rettslig faktum som er lett å dokumentere. Avtalen har et overvåkingsorgan - en domstol som behandler klager og fastslår hva som er rett, og hva som er galt. NHOs rapport om handelshindringer som norske bedrifter møter ved eksport, peker på manglende kjennskap til avtalen som et lite problem under det som blir kalt « Andre handelshindringer » i denne rapporten. Problemet med EØS-avtalen ligger faktisk et helt annet sted: EØS sikrer en markedsadgang som ikke går særlig utover det frihandelsavtalen fra 1973 sikret oss - altså ikke noe særlig pluss i forhold til hva vi faktisk hadde. Den store forskjellen fra hva vi hadde tidligere, er at EØS faktisk tvinger Norge til å endre en del av våre næringspolitiske virkemidler - sånn at de blir lik dem som måtte komme fra EU, og det EU har av politikk på området. Det er en vesentlig forskjell, og det er klart at det er noe som norsk næringsliv nå begynner å merke for alvor rundt omkring på alle landets små og store steder.

       Om en bedrift f.eks i Lofoten må bruke noe tid på å dokumentere overfor en italiensk kjøper at en handelsavtale mellom Norge og Italia finnes, fortoner det seg, iallfall for meg, som et minimalt problem sammenlignet med den risikoen som ligger i at den samme avtalen undergraver grunnlaget for arbeidsplasser i Lofoten fordi den differensierte arbeidsgiveravgiften er, tyder det på nå, EØS-stridig.

       Andre eksempler på det samme, som virkelig vil utgjøre store problemer for næringslivet i Norge, er jo planlagte pålegg - f.eks økt flyplassavgift, som vil være problem for næringslivet i Utkant-Norge. Det kan være endringer i arbeidsmiljøloven som kan gjøre det vanskeligere f.eks for deler av norsk næringsliv å bruke ungdom i en arbeidssituasjon, og det kan være problemer knyttet til smittekontroll ved handel med kjøtt, dyr osv., som kan være ganske alvorlig for deler av norsk næringsliv hvis ikke det norske nivået på det området blir opprettholdt som et nivå som er bedre enn i utlandet. Dette er essensielle forhold som faktisk kan bli et problem for norsk næringsliv som følge av EØS-avtalen.

       Her ligger også informasjonsproblemet knyttet til EØS: Norske bedrifter, offentlighet og politikere får ikke informasjon om nye inngrep i offentlige virkemidler før de ligger på bordet. Det er ikke en åpen diskusjon der Regjeringa bidrar med informasjon om de planene den sitter med, på et tidlig tidspunkt. Senterpartiet har reist flere forslag om mer informasjon om EØS-avtalen og EØS-saker til Stortinget, og dermed også til offentligheten. Behovet er like stort for næringslivet.

       Jeg håper interpellasjonen reist av Inger Lise Husøy varsler større bekymring når det gjelder problemene rundt manglende EØS-informasjon, også i Arbeiderpartiet - i første omgang. Så jeg vil spørre statsråden om hun ikke kan bidra til at vi får en bedre og mer faktisk informasjon om konsekvensene av EØS-avtalen for næringslivet.

Astrid Marie Nistad (A) : Bakgrunnen for at eg tok ordet var dei tre siste innlegga frå Senterpartiet, som i realiteten berre ser problem. Dei ser problem for norsk næringsliv med alt som vert gjort i forhold til internasjonalisering, og uroar seg på den bakgrunn meir enn nødvendig.

       Når representanten Dale trekkjer fram at vi t.d. får høgre straumprisar på grunn av at vi har inngått EØS-avtalen, då går han sannsynlegvis litt for langt. For eg vil gjerne understreke at energilova i si tid kom under Syse-regjeringa, før EØS-avtalen var inngått, og den lova skulle legge grunnlaget for at vi her i landet skulle få meir lik pris til forbrukar. Og akkurat dette vart sterkt understreka m.a. av Senterpartiet sin statsråd under den debatten.

       Eg legg merke til at ein tek opp att dette med at arbeidsmiljølova, flyplassavgifta og smittekontroll kan verte eit problem for norsk næringsliv. Viss vi ikkje tar innover oss og følgjer internasjonale regelverk på desse områda når det gjeld produksjon av våre varer, er vi i alle tilfelle heilt avhengige av å halde oss til vår eigen marknad - på 4 millionar menneske. 4 millionar menneske vil ikkje kunne halde oppe norsk næringsliv si evne til både å produsere og utnytte ei eksportmoglegheit. Og det er det som gjev grunnlaget for arbeidsplassar ute i distrikta, arbeidsplassar som gjer at vi i det heile kan seie at vi har ein busetnad som er desentralisert, og moglegheit til å halde oppe eit velferdssamfunn - som òg gjev grunnlag for ein desentralisert busetnad i landet vårt. Alt dette vert gløymt frå Senterpartiets side når dei i debatten på liv og død skal prøve å undergrave dei avtaler som vi har fått for å sikre norsk næringsliv likeverdige og til dels same vilkår som næringslivet elles har i dei landa vi konkurrerer med. Har vi ikkje den konkurransen, då ser det mørkt ut for Distrikts-Noreg.

       Når det gjelder spørsmålet fra representanten Dale, som spurte om hvilke næringspolitiske fordeler vi har med EØS-avtalen i forhold til den handelsavtale vi kunne ha hatt, mener jeg at EØS-avtalen er vår tids handelsavtale. Jeg syns nok representanten kunne spørre norsk næringsliv. Der er svaret veldig klart. Det er et rungende ja til at EØS-avtalen er helt nødvendig for norsk næringsliv. Det var svaret på det spørsmålet.

       Så har jeg lyst til å si til representanten Riis-Johansen at jeg tror at EØS-avtalen er redningen for norsk næringsliv. Riis-Johansen nevnte mange negative sider, men det har faktisk vært ganske mange positive sider knyttet til EØS-avtalen. Gjennom bl.a standardisering og gjennom det at vi slipper så mange tolldeklarasjoner osv., er norsk næringsliv også spart for store summer.

       Så til representanten Unn Aarrestad, som trekker fram dumpinganklagene. Det er helt riktig som det ble gjort oppmerksom på etter en åpenbar misforståelse tidligere, at hadde vi vært medlem i EU, hadde ikke norsk oppdrettsnæring hatt de problemene den har.

       EØS-avtalen er god. Det er opp til norske myndigheter, opp til norsk næringsliv og opp til norske politikere å gjøre den sånn at vi kan få en maksimal utnyttelse av det regelverket og de spillereglene som gjelder. Det er det det er snakk om. Jeg tar ikke opp denne interpellasjonen i dag for å få fram at EØS-avtalen ikke er god

       nok. Men den kan utnyttes bedre, og det er det det dreier seg om.

       Jeg har også lyst til å si til representanten Aarrestad at hun ikke bør være forundret over - når konklusjonene fra EU-kommisjonen trekkes - at det faktisk vil vise seg at norsk laksenæring er tjent med det regelverket og de spillereglene som ligger i like vilkår, og at det vil bli en positiv konklusjon fra kommisjonen. Det stod jo også å lese i Aftenposten i dag at kommissær Bonino foreløpig faktisk ikke har etterkommet skotske krav.

Statsråd Grete Knudsen : Jeg er helt enig med representanten Steensnæs i at det hele tiden må legges et maksimalt press både på kommisjonens ansvar for EØS-avtalen og også på EU-parlamentet, der flere representanter for det norske storting deltar i det samarbeidsorganet som er etablert, og jeg forventer at de hele tiden forsvarer det Stortinget har bestemt. Det forventer jeg, selv om det er de i debatten i dag som ønsker å ta noen gamle refreng.

       Jeg tror selvfølgelig ikke at jeg kan overbevise Senterpartiet, men det er viktig å lytte til bedriftene selv. Senterpartiet har jo ofte forfektet hvor viktig det er å lytte til hva bedriftene selv ønsker i sitt daglige arbeid. Bedriftene ønsker både å styrke EØS-avtalen og at vi hele tiden sørger for at den er oppe og står.

       John Dale snakket om frihandelsavtalen. Den gamle frihandelsavtalen var den gamle tids avtale. Den inneholdt i stor del den gamle industriens situasjon. EØS-avtalen tar opp i seg både det gamle og det nye, som dreier seg om hele tjenestesektoren. Når det gjelder verdiskaping og arbeidsplasser, vet vi hvilken sektor som øker. For å kunne svare på de utfordringene ser vi også EØS-avtalen som viktig.

       I forlengelsen av EØS-avtalen har vi nå et samlet storting bak oss når det gjelder WTO-avtalen, som er bygd opp etter akkurat samme mønsteret. Når Senterpartiet er enig med oss i WTO-avtalen - som fanger opp i seg tjenester, investeringer, alt det som også EØS-avtalen tar opp i seg - håper jeg det snart er tid for å snu.

Presidenten: Dermed er interpellasjonsdebatten i sak nr. 2 over.