Ragnhild Queseth Haarstad (Sp) (komiteens leder og ordfører for sakene):

       Når det gjelder sak nr. 8, viser jeg til komiteinnstillingen, og at den kune gjelder endringer på inneværende års budsjett. Men i proposisjonen fra departementet lå også forslaget om en tredje rørledning for naturgass til Tyskland, og det var en så vidt tung sak at komiteen besluttet å ta den ut og behandle den som egen sak.

       Situasjonen er at for å sikre tilstrekkelig med transportkapasitet for gassmengden som vi allerede har forpliktet oss til å selge i 1999, er det nødvendig å legge ny rørledning for naturgass til Tyskland. De totale investeringskostnadene er beregnet til 6 797 mill. kr, og tyngden av investeringene vil først komme neste år og i 1998. Investeringene omfatter modifikasjoner på Kårstø, rørledningen og modifikasjoner på landanlegget i Tyskland, som etter all sannsynlighet vil bli Dornum.

       SDØE skal ha en eierandel på ca 60 %, og det framgår at departementet tar sikte på å vurdere en justering av eierandelene innen oppstart, som er planlagt til l999. Formålet med en slik justering vil være å få et best mulig samsvar mellom eier- og brukerinteressene. Konsesjonstida er satt til år 2020, og det er også i samsvar med det som har vært praksis så langt. Komiteen var på befaring den 11. desember, og vi hadde da møte med bl.a de berørte kommunene, fylkeskommunen og fylkesmannen.

       Som det framgår av innstillinga, har det vært vurdert tre ulike traséalternativer for denne gassrørledningen. Departementet har etter en samlet vurdering anbefalt alternativet via Vestre Bokn med landfall ved Trosnavågen. Det er en trasé som vil gå utenom Ognøy, der den største konflikten var, på grunn av automatisk fredede kulturminner. Departementet forutsetter at det skal settes i gang avbøtende tiltak, og at det i gjennomføringen av det videre planarbeidet vil bli prøvd identifisert nye avbøtende tiltak.

       Som det framgår av komiteen innstilling, har en samlet komite sluttet seg til departementets valg av traséalternativ. Det har også alle de berørte kommunene og Rogaland fylkeskommune og fylkesmannen i Rogaland. Vi forutsetter at det i det videre arbeidet vil bli tatt særlig hensyn til fiskeriinteressene, og har merket oss at også utbygger, som er Statoil, vil legge avgjørende vekt på det i det videre arbeidet.

Paul Chaffey (SV) : Komiteens leder kom i skade for å si at innstillingen i sak nr. 8 er enstemmig fra komiteens side. Det er ikke helt riktig. Nå kan det jo hende at komiteens leder prøver å fortrenge at Senterpartiet i juni var med på en av de største feltutbyggingene på norsk sokkel på svært lenge og derfor gjerne så at denne innstillingen hadde vært enstemmig, men det er den altså ikke, fordi det blant de godbitene som er gjemt i proposisjonen fra Regjeringen, er en melding om at Åsgard-feltet blir 4 milliarder kr dyrere enn opprinnelig forutsatt. Nå skulle man kanskje tro at en oppjustering av utgiftene på et område med 4,1 milliarder kr ville få noen flere enn SV til å reagere. Det er tross alt ganske mye penger vi snakker om her. Det er nesten like mye som påplussingen i kommuneøkonomien i forhold til Regjeringens forslag i salderingsproposisjonen. SV er altså alene om å reagere på det på den måten at vi fremmer forslag om at Åsgard-feltet ikke bygges ut. Det syns jeg er synd. Jeg er glad for at vi i løpet av denne stortingsperioden er blitt flere partier som går inn for et lavere oljeutvinningstempo. Det som også er synd, er at det ikke er flere partier som følger opp når det gjelder de virkelig store feltutbyggingene på norsk sokkel, og går imot at det brukes penger til å bygge ut disse store feltene. Uten at man gjør noe med feltutbyggingene har jeg litt problemer med å se hvordan man skal få ned oljeutvinningstempoet.

       Jeg skal ikke legge opp til noen stor debatt om dette nå. Den store debatten om Åsgard-utbyggingen hadde Stortinget i juni. Siden da er feltet blitt 4 milliarder kr dyrere, men flertallet i Stortinget står på det som ble vedtatt den gang. Jeg vil fra SVs side bare gjenta det forslaget som ble fremmet i juni, om at Åsgard-feltet ikke bygges ut, så jeg tar opp det forslaget fra SV som er trykt i innstillingen.

       Ragnhild Queseth Haarstad (Sp) : Jeg vil kort få lov å gjøre oppmerksom på at det i Innst.S.nr.93 om trasévalg for ny gassrørledning til Tyskland er enstemmige komitemerknader hele veien - bare slik at det ikke blir noen misforståelse i forbindelse med det.

       Når det gjelder utbygging av Åsgard-feltet, har vi i Senterpartiet sjølsagt ikke glemt at vi gikk inn for den. Vi har i denne perioden prioritert å åpne for utbygging av felt hvor det i hovedsak er gass, fordi vi har ment at det var riktig å prioritere det, og vi har holdt igjen når det gjelder utbygging av alle oljefelt.

Paul Chaffey (SV) : Det går jo an å innbille seg at man er i en situasjon hvor det er et rent gassfelt vi skal bygge ut, og at dette ikke vil skape noen økning av det norske oljeutvinningstempoet. Virkeligheten er jo helt annerledes. Det er vel omtrent halvparten olje og halvparten gass det her er snakk om. Det er klart at en utbygging av denne størrelsen vil medføre en ganske kraftig økning av det norske oljeutvinningstempoet.

       Noen partier i Stortinget er ærlige nok til å innrømme det, og er derfor skeptisk til å gå inn for noen form for reduksjon av oljeutvinningstempoet. Senterpartiet har tydeligvis litt problemer, for på samme tid som partiet aksepterer en kostnadsoverskridelse - eller i hvert fall en oppjustering av utgiftsanslaget - på 4,1 milliarder kr, har de i forbindelse med budsjettforhandlingene forhandlet med Arbeiderpartiet for å få ned oljeutvinningstempoet. Jeg syns det ikke henger helt sammen, men vi får håpe at sammenhengen i hvert fall blir noe klarere i saker Stortinget skal behandle i framtiden.

       Det er jo slik at kostnadsveksten på 4,1 milliardar kr på Åsgard-feltet er svært mykje større enn den påplussinga til kommunane som no har vorte avtalt gjennom eit forlik mellom Arbeidarpartiet og dei tre sentrumspartia. Det som dei etter veldig mykje strev klarte å få til av auke i løyvingane til alle kommunane i landet utover det som var foreslått av Regjeringa, er smålåtne 3,3 milliardar kr. Men ein ikkje nærmare grunngitt kostnadsvekst på Åsgard-feltet får så med eit pennestrøk mykje meir ekstra enn det som alle kommunane i landet får liksom ekstra utover det ekstremt låge forslaget frå Regjeringa.

       Men eg tok også ordet for å kommentere ei av dei store og eg vil seie hyggelege økonomiske overraskingane som ligg i den saka som Stortinget nå behandlar. Denne saka vart lagd fram frå Regjeringa den 15. november, og på side 12 i proposisjonen kan vi lese at Regjeringa varslar Stortinget om ei hyggeleg overrasking på det viset at den direkte kontantstraumen frå petroleumsverksemda til staten - altså pengestraumen inn i statskassa - blir 10,7 milliardar kr større enn det som ein heile tida har rekna med når ein har lagt opp budsjettet for 1996.

       Eg synest at det at 10,7 milliardar kr som kjem inn som ei overrasking på inntektssida midt i november, berre passerer utan å bli nærmare debattert, seier noko om korleis klimaet er når det gjeld å halde seg til staten sine inntekter og store planar om investeringar utanlands, samanlikna med dei store folkelege behova, særleg for større og betre tenesteyting i kommunane og fylka. Denne ekstra inntektsposten på 10,7 milliardar kr vart notert inn eit par veker før Regjeringa la fram det endelege forslaget til statsbudsjett, der dei har foretatt kutt på kutt i ei lang rekkje formål som er viktige for befolkninga. Det er nokre hundre tusen her og nokre hundre tusen der. Det er forslag om å inndra løyvingar til Foreningen for Fangers Pårørende, det er forslag om å inndra løyvingar som er gitt til arbeid som blir drive av Frelsesarmeen, osv. Det er forslag om kutt som vil ramme mange svake grupper i det norske samfunnet, kutt som vil gjere at det blir nødvendig med omfattande nedleggingar av skolar og barnehagar i Noreg neste år. Det går sin gang, og Regjeringa og stortingsfleirtalet blir ikkje påverka av at ein plutseleg får ei hyggeleg økonomisk overrasking i form av 10,7 nye inntektsmilliardar. Det er eit skremmande varsel om kor brei semja dessverre er om at dei stadig nye milliardane skal brukast til å bli investert i utlandet for å bygge opp Noreg som ei - smått om senn - mellomstor imperialistmakt.

       Raud Valallianse er ueinig i den politikken og synest det er grunn til å varsle at vi har eit såpass stussleg politisk klima at 10,7 milliardar kr berre blir slusa inn i statskassa i det stille.

Gunnar Fatland (H) : Jeg bad om ordet fordi en nå har hatt to innlegg som åpenbarer store misforståelser i forhold til de endringer som har skjedd når det gjelder Åsgard-prosjektet.

       Det er riktig at det er kommet et nytt kostnadsoverslag. Deler av dette er reelle kostnadsoverskridelser. Men det er samtidig gjort store forbedringer i selve prosjektet som gjør at avkastningen av det nyinvesterte beløp, som altså er høyere enn det opprinnelige, blir den samme. Prosjektet har derfor nøyaktig den samme « godhet » - hvis en kan kalle det for det - som det hadde da det i sin tid gikk gjennom i Stortinget. Her er det da en blanding av statlige midler, gjennom SDØE, og private investeringer som bærer disse kostnadene. Og her er det snakk om investeringer i fremtidige inntekter, noe som på ingen måte kan sammenlignes med kommunesektoren og det å øke overføringer der som vil gjenta seg på utgiftssiden i budsjettet hvert år.

       Altså: Her investerer man i fremtidige inntekter. Også for statens del kommer denne økte investeringsandelen tilbake med renter og renters rente, antakelig mange ganger, litt avhengig av hvilke oljepriser vi vil se i fremtiden.

       Jeg følte en visst behov for å oppklare disse åpenbare misforståelsene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 8 og 9.

       (Votering, se side )