TALERE:
Statsminister Thorbjørn Jagland : Jeg har i dag anmodet Stortingets presidentskap om å få gi Stortinget en redegjørelse. Bakgrunnen for dette er meldingen av 5. desember 1996 fra Stortingets kontrollutvalg - EOS-utvalget - og behovet for å klargjøre myndighetenes håndtering av de spørsmål som der er omtalt.
På min anmodning har statsråd Anne Holt utarbeidet en skriftlig tilleggsredegjørelse til den redegjørelse hun gav i Stortinget den 13. desember 1996. Denne tilleggsredegjørelsen har jeg mottatt i dag. Jeg finner det naturlig å gjengi for Stortinget hele innholdet i denne, og jeg refererer:
«Jeg viser til min redegjørelse i Stortinget 13.12.96 om meldingen av 05.12.1996 fra Stortingets kontrollutvalg (EOS-utvalget) om overvåkingstjenestens innhenting av opplysninger fra tidligere DDR. Jeg vil i tillegg til denne få gi en mer utdypende redegjørelse om de forhold som EOS-utvalget behandler i sin melding. Jeg skal først gi en oversikt over Overvåkingssentralens rolle så langt Justisdepartementet kjenner til dette pr. 16.12.96. Deretter redegjør jeg for Justisdepartementets rolle i saken frem til Stortingets kontrollutvalgs rapport ble offentliggjort 13.12.96. Dette omfatter spørsmål om når Justisdepartementet ble informert om ulike sider ved saken og hvordan disse opplysningene ble vurdert i departementet.
| 1. | Oversikt over Overvåkingssentralens rolle |
I forbindelse med sammenslåingen av de to tyske stater i 1990 ble det opprettet en sentral myndighet i Tyskland som skulle ta hånd om arkivene til DDRs statssikkerhetstjeneste og utenlandsk etterretningstjeneste - de såkalte STASI-arkivene. Det ble samtidig gjort kjent at NATO-landenes sikkerhetstjenester kunne få ut opplysninger fra disse arkivene. Interessen fra allmenheten, forskere og utenlandske myndigheter for innsyn i arkivene har naturlig nok vært stor.
Overvåkingssentralen foretok ingen henvendelse til tyske myndigheter i denne anledning før i juni 1992. Da var daværende overvåkingssjef Jan Grøndahl på besøk hos Bundesamt für Verfassungschutz, som jeg omtaler som Bundesamt i det følgende. Han spurte om hvilke muligheter det var for å få ut opplysninger fra STASI-arkivene, og på hvilken måte dette kunne gjøres. Det har i ettertid framkommet at slike søk måtte knyttes til konkrete navn. Det er uklart for Justisdepartementet om POT allerede på dette tidspunkt ble gjort kjent med dette. Forklaringen fra POT, overfor henholdsvis EOS-utvalget og Justisdepartementet, spriker på dette punkt.
EOS-utvalget legger i sin rapport til Stortinget til grunn at første henvendelse til tyskerne etter dette skjedde 21.01.94. Overfor Justisdepartementet har POT hverken bekreftet eller avkreftet dette. Imidlertid har POT opplyst til departementet at Bundesamt i februar samme år fikk overlevert en navneliste på et fåtall personer. Departementet ble ikke orientert om denne henvendelsen. Heller ikke EOS-utvalget synes å ha vært oppmerksom på dette.
Det ble kort tid etter meddelt muntlig fra tysk side at det ikke forelå noen opplysninger om disse personene. Listen opplyses fra POT å være makulert ved en inkurie.
Overvåkingssentralen sendte 30.06.95 en konkret forespørsel til Bundesamt om opplysninger vedrørende Berge Furre. I brevets overskrift blir han uttrykkelig presentert som medlem av den parlamentariske granskningskommisjon for de hemmelige tjenester. Det er videre vist til omtale i norske massemedier om at kommisjonen hadde vært i Berlin og foretatt undersøkelser i Stasi-arkivet. Overvåkingssentralen ba også om å få opplyst hvilke dokumenter Lund-kommisjonen hadde fått tilgang til. Justisdepartementet fikk først tilgang til selve brevet sist lørdag, den 14.12.96. Departementet var allerede kjent med den delen av brevets innhold som gjaldt Berge Furre. Dette var indirekte kommet fram gjennom oversendelse av korrespondanse mellom POT og EOS-utvalget, journalført i departementet 05.08.96. Det faktum av POT i brevet av 30.06.95 også etterspurte hva Lund-kommisjonen hadde hatt tilgang til under sitt besøk til STASI-arkivene ble ikke kjent for departementet før 22.10.96. Den tidligere henvendelsen om Berge Furre og Lund-kommisjonen ble gjentatt overfor tyske myndigheter 17.08.95. Som et svar på disse henvendelsene skriver tyske myndigheter 30.08.95 at det ikke forelå noen opplysninger om Furre, og at forespørselen ikke ga godt nok grunnlag for å svare når det gjaldt dokumenter til Lund-kommisjonen. POT opplyser til departementet at to tjenestemenn etter invitasjon besøkte Køln i midten av oktober og fikk en redegjørelse for fremgangsmåte med hensyn til forespørsler i STASI-arkivene og at Bundesamt var villig til å bistå. Jeg viser til at dette tilsynelatende var tredje gang POT fikk en slik anvisning på metode for søk i STASI-arkivene.
Den 28.11.95 oversendte POT en forespørsel til tyske myndigheter vedrørende ni navn som inkluderte en fornyet forespørsel om Berge Furre. Disse ni navnene var, etter det POT har forklart meg de siste dagene, ikke tilfeldig valgte, men uttrykk for en prioritering av en opprinnelig liste på flere navn.
I løpet av mine undersøkelser i helgen har jeg brakt på den rene at førstestatsadvokat Lasse Qvigstad hadde fått kontakt med en statsadvokat i Tyskland. Denne hadde antydet at man hadde opplysninger av interesse for norske myndigheter i STASI-arkivene. Gjennom Qvigstad ble det avtalt et besøk hos den tyske statsadvokaten, og 4. - 5.12.95 fant dette besøket sted. Under besøket tilbød den tyske statsadvokaten å hjelpe til med å få opplysninger fra STASI-arkivene. Statsadvokaten fikk overlevert navnene på de samme ni personer som Bundesamt allerede hadde fått. Det var med andre ord den fjerde dokumenterte henvendelse knyttet til Berge Furres navn.
Svar på denne henvendelsen fikk Overvåkingssentralen den 21.03.96 under et besøk i Oslo av den tyske statsadvokaten som overleverte et skjema vedrørende Furre, hvor det fremgikk at han hadde deltatt på en anti-atomvåpenkonferanse i DDR 1983/84.
02.05.96 ble det fra Bundesamt meddelt at man ikke hadde funnet opplysninger om Furre og at saken fra deres side var avsluttet («erledigt»).
| 2. | Justisdepartementets rolle i saken |
Justisdepartementet har lenge vært kjent med av Overvåkingssentralen var interessert i opplysninger fra STASI-arkivene, på linje med andre vestlige tjenester. Men departementet har - så langt det har lyktes meg å bringe på det rene - ikke før 11. september 1995 hatt kjennskap til de konkrete undersøkelser som POT gjennomførte.
Overvåkingssjef Østgaard orienterte ekspedisjonssjefen i Justisdepartementets politiavdeling den 11.09.95 om at det ble foretatt undersøkelser i STASI-arkivene. Overvåkingssjefen og ekspedisjonssjefen hevder begge at Berge Furres navn ble nevnt i denne sammenheng. Det ble ikke tatt referat eller nedtegnet notater i forbindelse med møtet. Tidligere statsråd Grete Faremo sier at hun ikke ble informert om innholdet i møtet.
I et rutinemessig møte 18.10.95 med overvåkingssjefen, hvor bl.a departementsråd Surlien var til stede, ble det gitt en orientering om i alt 17 saker. Det fremgår av møtereferatet at en av disse sakene var en orientering fra Østgaard om at deler av STASI-arkivene var gjort tilgjengelig, og at overvåkingstjenesten hadde sendt representanter for å se på arkivene. Ifølge departementsrådens egne notater fra møtet, sammenholdt med møtereferatet, ble ingen navn nevnt ved denne anledning. Departementsråden kan heller ikke huske at navn ble nevnt. Statsråden ble rutinemessig orientert om møtet i samsvar med dette. Jeg må imidlertid opplyse at ekspedisjonssjefen i politiavdelingen hevder at Berge Furres navn også på dette møtet ble nevnt. Referenten kan ikke huske om navnet var framme under møtet. Jeg har ikke innhentet overvåkingssjefens syn på dette spørsmålet. Statsråd Grete Faremo sier hun ikke fikk noen orientering der noen personnavn ble nevnt.
Først i august 1996 ble sak om innhenting av opplysninger fra DDR-arkivene en egen sak i departementet.
Overvåkingstjenesten orienterte muntlig den 30.07.96, og skriftlig i brev til departementet av 05.08.96 om at EOS-utvalget - under henvisning til oppslag i Dagbladet 24. mai i år - hadde bedt POT om å redegjøre for når og på hvilken måte POT hadde underrettet Justisdepartementet om saken. Denne saken ble i departementet tatt til etterretning. Den 13.08.96 ba EOS-utvalgets sekretær Erik Mo pr. telefon politiavdelingens ekspedisjonssjef om å få opplyst hva som ble sagt i møtet mellom henne og overvåkingssjefen den 11.09.95. Man ble enig om at EOS-utvalget skulle fremsette spørsmålene skriftlig. I brev av samme dag ba så EOS-utvalget om å få skriftlig opplyst hvilke opplysninger som ble gitt på møtet den 11.09.95, og om saken foranlediget noen forføyninger fra departementets side. Ingen navn er nevnt i denne henvendelsen.
Endelig svar ble sendt EOS-utvalget ved brev av 23.09.96. I brevet henvises det til tidligere korrespondanse, og det opplyses at ingen navnelister ble forevist politiavdelingens ekspedisjonssjef i møtet 11.09.95. Svarbrevet omtaler ikke at departementet på dette tidspunkt var kjent med POTs undersøkelser rundt Berge Furre.
Den 22.10.96 - tre dager før regjeringsskiftet - mottok departementet kopi av brev fra EOS-utvalget til POT av 17.10.96. Som vedlegg fulgte utvalgets notat av 15.10.96 om utvalgets behandling av DDR-saken. En avdelingsdirektør i politiavdelingen orienterte departementsråd Surlien 24.10.96 om saken. Det var forsøkt innhentet opplysninger om en annen person enn Berge Furre. I tillegg ble departementet for første gang kjent med at POT også hadde forsøkt å innhente opplysninger om hvilke dokumenter Lund-kommisjonen hadde fått tilgang til.
Saken ble framlagt for departementsråd Surlien den 13.11.96 vedlagt kopi av POTs uttalelse til EOS-utvalgets notat av 15.10.96. POT anfører her at det dreier seg om etterforskning, og at POT hadde holdt overordnet påtalemyndighet orientert. Begge deler var for departementet en helt ny opplysning, så langt jeg kan se. Departementsråden orienterte meg samme dag. Etter en nøye vurdering kom jeg til at det ville være uriktig av meg å gripe inn overfor POT i en sak som var under undersøkelse av Stortingets eget kontrollorgan. Jeg hadde det klare inntrykk at realiteten i saken var avsluttet, og at kontrolloppdraget således dreide seg om tidligere forhold i POT. Dette inntrykket ble ikke rokket ved før overvåkingssjefen og 1. statsadvokaten hadde sin pressekonferanse sist fredag. Jeg ba imidlertid etter redegjørelsen den 13.11.96 om å bli holdt løpende orientert om EOS-utvalgets videre behandling av saken.
Utkast til EOS-utvalgets uttalelse ble mottatt i departementet den 06.12.96. Jeg ble av departementsråden orientert om morgenen samme dag og også forelagt et følgebrev fra EOS-utvalget der POT ble bedt om innen ett døgn å avgradere dokumentet.
Departementet konkluderte nå som tidligere med at POT og Statsadvokaten først måtte håndtere saken ferdig. Jeg fant POTs ønske om fristutsettelse rimelig, men ga sterkt uttrykk for at denne måtte være meget kortvarig. Om kvelden 11.12.96 ble jeg muntlig orientert om at POT hadde svart utvalget negativt på spørsmålet om avgradering. Jeg ba om å få meg forelagt det skriftlige materialet og fikk se dette 12.12.96. Dagen etter ble de nødvendige dokumenter avgradert, etter avgjørelse av 1.statsadvokat Qvigstad.
| 3. | POTs etterforskning |
I EOS-utvalgets rapport drøftes hjemmelsgrunnlaget for innhenting av
opplysninger om Berge Furre m.fl.
Denne diskusjonen er det ikke riktig av meg å gå inn i.
Førstestatsadvokat Lasse Qvigstad har redegjort for at de ovennevnte tiltak er å anse som etterforskning. Dette hører inn under påtalemyndighetens ansvarsområde. Vi har en lang og sikker tradisjon for at vurderinger av denne art ikke skal styres av politiske myndigheter.
Riksadvokaten har gitt uttrykk for samme vurdering.
Utfra de samme betraktninger mener jeg meg avskåret fra å vurdere selve grunnlaget for innledningen av etterforskingen mot Berge Furre.
Imidlertid vil jeg påpeke at denne saken viser at forholdet mellom straffeprosessloven og overvåkingsinstruksen bør avklares nærmere.
Kritikken fra EOS-utvalget retter seg mot overvåkingstjenestens forsøk på å innhente informasjon om Lund-kommisjonens undersøkelser i STASI-arkivene. Når det gjelder dette forholdet, er det alminnelig enighet om at man her ikke snakker om etterforskning.
Justisdepartementet var, såvidt jeg kan bringe på det rene, ikke informert om denne siden av saken før vi fikk oversendt EOS-utvalgets brev til overvåkingssjefen av 17. oktober 1996, her ihende den 22.10.96.
Overvåkingstjenestens henvendelse til Bundesamt vedrørende Lund-kommisjonens undersøkelser, kan ikke sies å være noen påtalemessig avgjørelse. Ansvaret for tiltaket må ligge hos overvåkingssjefen. Denne tjenestehandling ligger dermed innenfor departementets ansvarsområde.
Jeg hadde i går et møte med overvåkingssjef Hans Olav Østgaard. Vi ble enige om at det i den foreliggende situasjon var best at han stilte sin stilling som overvåkingssjef til disposisjon fra arbeidstidens utløp i dag. Østgaard vil inntil videre ikke gjeninntre i sin stilling som ekspedisjonssjef i Justisdepartementet, men stilles til disposisjon for andre oppgaver i departementet.
Når det gjelder den omtalte etterforskningen av Berge Furre og andre, samt POTs undersøkelser vis a vis STASI-arkivet forøvrig, viser jeg til melding fra førstestatsadvokaten i Oslo i dag. Undersøkelsene som denne saken handler om er opphørt, og alle norske anmodninger overfor tyske myndigheter i sakens anledning er trukket tilbake med øyeblikkelig virkning.»
Jeg mener det som framgår av justisministerens redegjørelse, er ytterst alvorlig. Jeg har tillit til at tidligere justisminister Grete Faremo har gitt korrekt informasjon til meg. Statsråd Faremo tar imidlertid det konstitusjonelle ansvar for departementets håndtering av denne saken. Hun har i dag innlevert sin avskjedssøknad, og jeg har akseptert denne.
Jeg har også lyst til å legge til dette: Alle må kunne føle seg sikker på at vi har et troverdig overvåkingspoliti som opererer innenfor rammen av norsk lov, og som fullt ut respekterer våre demokratiske tradisjoner og institusjoner. Etter framleggelsen av Lund-kommisjonens rapport gav daværende statsminister Gro Harlem Brundtland uttrykk for at det var behov for å foreta en ny gjennomgang av de hemmelige tjenesters organisering. Hun gav også uttrykk for at det var behov for nøye å vurdere det regelverk som gjelder for de hemmelige tjenester og kontrollen med dem. En slik samlet gjennomgang tok en sikte på å gjennomføre så snart Stortinget hadde ferdigbehandlet Lund-kommisjonens rapport.
På grunnlag av det som har framkommet de siste dagene, mener jeg det er behov for straks å starte opp en slik gjennomgang. Dette bør gjøres til tross for at Stortinget ennå ikke har avsluttet sitt arbeid med Lund-kommisjonens rapport. Jeg vil derfor snarest ta kontakt med de parlamentariske ledere i Stortinget for å drøfte hvordan arbeidet med en slik gjennomgang kan organiseres, uten at det skal komme i konflikt med Stortingets behandling av Lund-kommisjonens rapport.
«Statsminister Thorbjørn Jagland bør bruke Furre-saken til nok en gang å si klart fra om at overvåkingens ukultur ikke har noen plass i Arbeiderpartiet. Men fordi den åpenbart lever videre, både i Overvåkingspolitiet - og overraskende nok - ved statsadvokatembedet, må Jagland vise handlekraft.»
Det er ut fra en slik synsvinkel vi i Senterpartiet vil bedømme den redegjørelse vi nå har fått. Senterpartiets vurdering av den redegjørelse vi har hørt, vil være følgende: Ja, jeg vil faktisk si det så sterkt at den redegjørelse vi har fått, viser at denne saken egentlig har større dimensjoner og er verre enn det vi kanskje trodde i utgangspunktet. Jeg anser det som dokumentert at det har foregått regulær overvåking i strid med instruks og lovverk, med andre ord: ulovlig overvåking.
Jeg registrerer at statsministeren forsikrer at dette skal det bli ryddet opp i. Han uttrykte at dette er en «ytterst alvorlig» sak, og det tror jeg hele Stortinget kan underskrive. Når statsministeren varsler en ny gjennomgang av regelverket for de hemmelige tjenestene, er det tilfredsstillende, og det er også tilfredsstillende at statsministeren i den prosessen vil ha nær kontakt med Stortinget.
Når det gjelder det reaksjonsmønster vi har sett, og som gikk fram av statsministerens redegjørelse, tar vi til etterretning at overvåkingssjefen har gått av i dag som en følge av den kritikk som er blitt reist. For Stortinget er det uinteressant om dette skjer på eget initiativ, eller om dette skjer i samråd med Regjeringen, med statsministeren. Jeg vil bare slå fast at dette var en helt nødvendig handling i dagens situasjon.
Jeg registrerer også at førstestatsadvokat Lasse Qvigstad nå har stoppet den etterforskning av Berge Furre som har foregått i de såkalte Stasi-arkivene. Tyske myndigheter har, ifølge statsministeren, fått beskjed om å stoppe enhver undersøkelse i disse arkivene. Dette var også en helt nødvendig beslutning, særlig tatt i betraktning at Lasse Qvigstad tidligere har uttalt at han ikke hadde til hensikt å stoppe disse undersøkelsene.
Når det så gjelder de konstitusjonelle sidene av saken, vil Stortinget komme tilbake til dem i forbindelse med behandlingen av den særskilte melding. Jeg forutsetter også at den redegjørelse vi nå har fått, vil bli oversendt kontroll- og konstitusjonskomiteen, slik at den kan behandles som en del av materialet som allerede er tilgjengelig.
Justisdepartementets rolle i denne saken har vakt betydelig undring. Jeg vil igjen referere til dagens lederartikkel i Arbeiderbladet:
«Spørsmålet er om Stortinget kan, og statsministeren vil, avfinne seg med en slik passivitet fra den tidligere justisministerens side.»
Når tidligere justisminister Grete Faremo, forståelig nok i forståelse og i samråd med statsministeren, har tatt beslutningen om å gå av som statsråd i regjeringen Jagland, vil jeg avslutningsvis si at også dette var en helt nødvendig beslutning slik saken nå står.
Tom Thoresen (A) : Landets hemmelige tjenester er i særlig grad avhengig av nasjonens tillit. Etter de ting som er avdekket gjennom Lund-kommisjonens rapport til Stortinget, er dette alvoret enda kraftigere understreket, og skjerpelsen i kravene til hvordan de hemmelige tjenestene selv håndterer sin egen samfunnsforståelse, er blitt ytterligere styrket.
På denne bakgrunn var de opplysninger og formodninger som kom fram gjennom Stortingets eget EOS-utvalgs undersøkelser, særdeles problematiske. Etter at rapporten fra EOS-utvalget ble oversendt Stortinget, har altså så vel Justisdepartementet som statsministeren personlig grundig og raskt gått inn i den problematikken som er reist av Stortingets utvalg. Det viktigste ved denne saken er selvfølgelig å fjerne enhver tvil om at de hemmelige tjenestene for framtiden opererer på en måte som er betenkelig i forhold til vårt demokratiske system, og at det holdes en aktsomhetsgrense i forhold til den sikkerhet alle nordmenn uansett posisjon skal ha og være trygg på.
På dette grunnlag synes jeg det er særdeles tilfredsstillende at statsministeren og Justisdepartementet nå har trukket de konklusjoner de har gjort, særlig at denne etterforskningen er stoppet ved statsadvokatens beslutning, og at regelverket for Politiets overvåkingstjeneste nå skal gjennomgås på nytt for igjen å sikre bred politisk aksept for hvordan det skal skje, i konsultasjon med Stortingets parlamentariske ledere.
Beslutningen fra statsråd Grete Faremo og overvåkingssjef Østgaard om å tre tilbake tar jeg i denne sammenheng til etterretning. Jeg ønsker ikke å kommentere det nærmere utover det faktum at dette klart slår fast det konstitusjonelle ansvar nærmest uavhengig av hvordan sakene måtte være behandlet på embetsmannsnivå i departement og tjeneste.
Alt i alt synes jeg at statsministeren her har gitt en meget tilfredsstillende redegjørelse som bør kunne ha bred oppslutning i Stortinget, og, ikke minst, bør kunne gi betydelig garanti for hvordan overvåkingstjenesten skal opptre i framtiden.
Jan Petersen (H) : Jeg synes vi nå har sett ganske klart og tydelig hvor nødvendig, viktig og berettiget det har vært å oppnevne et uavhengig kontrollutvalg som virkelig kunne klarlegge de forhold som vi nå har sett avdekket, og som har gjort det på en slik måte at vi nå også meget raskt har kunnet komme i hvert fall en del viktige skritt videre i denne saken. Dette er en første innberetning, og jeg tror vi kan si at selve kontrollmekanismene nå viser at de virker.
Det er nødvendig å ha hemmelige tjenester, men det er også nødvendig i et demokratisk samfunn å ha en nødvendig kontroll med dem. Utvalget må nødvendigvis operere i dette spenningsfeltet, og har gjort det på en god måte i denne saken.
Det ble reist mange tunge og berettigede spørsmål og det ble også trukket mange foreløpige konklusjoner før helgen. Jeg konstaterer at Regjeringen har delt mange av disse foreløpige konklusjonene, og at det er tatt en selvstendig vurdering av de faktiske forhold, som har ført fram til de standpunkter som statsministeren nå har redegjort for. Jeg er derfor meget tilfreds med at vi nå får en ny gjennomgang av situasjonen, og jeg registrerer også at dette er et standpunkt som lederen av det tidligere kontrollutvalget, Stenberg-Nilsen, gir uttrykk for i avisene i dag.
Jeg er tilfreds med at dette er tatt på det ytterste alvor. Jeg tar til etterretning at overvåkingssjefen har gått av, at den ansvarlige statsråd i den aktuelle perioden også har gått av, og ikke minst at den løpende etterforskning - med det manglende grunnlag - nå er stanset.
Nå ligger denne saken i Stortinget, og de videre vurderinger vil naturlig nok skje på den måten som saksbehandlingsreglene våre foreskriver.
Kjellbjørg Lunde (SV) : Det vi nettopp no høyrde frå statsministeren, var ei lette for mange av oss. Eg ser på dette som ei endeleg stadfesting av at den ukulturen som vi har meint har eksistert innan desse tenestene, den til dels ulovlege og regelstridige aktiviteten, har eksistert og har også halde fram heilt til i dag. Dette har vi i SV påstått tiår etter tiår, at slik var det, men seint blei vi høyrde. Fyrst då Stortinget sjølv tok hand om desse sakene, fekk vi sett ned Lund-kommisjonen, som har gitt oss den rapporten med alvorlege konklusjonar som vi no har til behandling. Og vi har sett ned vårt eige kontrollutval for tenestene, som har gjort jobben sin i motsetning til tidlegare kontrollutval under Regjeringa. Derfor har eg ei von om - spesielt sidan statsministeren no også tar til orde for det som eg hadde tenkt å foreslå i kjølvatnet av denne saka - at vi får ein fullstendig gjennomgang av tenestene, at vi eventuelt får eit overvakingspoliti som kan gjere den jobben som dei skal på vegner av vårt demokrati, og ikkje halde på med alle desse tinga som ikkje eingong høyrde fortida til.
At Faremo innleverte sin avskjedssøknad, hadde vi venta. Noko anna hadde vore nokså oppsiktsvekkande. SV hadde varsla at vi ikkje kunne akseptere at ein statsråd som hadde ansvaret for dei gjerningane som er avslørte, blei sittande, medan syndebukkane eventuelt måtte forsvinne.
Østgaard sin avgang har vi tatt til etterretning.
Desse kontroversane av meir juridisk art for å bortforklare at granskinga av Furre og andre som blei sett i gang, var ulovleg etter regelverket, får vi rikeleg høve til å kome tilbake til når komiteen skal behandle meldinga frå utvalet vårt.
Så langt er vi tilfreds med at saka førebels har fått ein ende, og så vonar eg at heile Stortinget er med i ei opprydding som gjer at vi kan kome ned på beina på ein anstendig måte som er eit demokrati verdig. Det kunne vere på tide!
Kjell Magne Bondevik (KrF) : Jeg hadde ærlig trodd at når Lund-kommisjonens arbeid var ferdig, hadde vi fått fram de fleste og største overraskelser i forbindelse med de hemmelige tjenesters arbeid. Det viser seg altså ikke å være tilfellet.
Det viser seg at overvåkingspolitiet har drevet deler av sin virksomhet på en helt uakseptabel måte. Det framkom av Lund-kommisjonens rapport, men da lå dette flere år tilbake. Nå har vi fått dokumentert at det har foregått uakseptabel virksomhet helt opp til i dag. Det alvorlige er også at Justisdepartementet en tid har visst om dette. Derfor måtte denne saken få konsekvenser både for personer, for regelverk og for organisering av tjenestene. Statsministeren har nå redegjort for slike konsekvenser, at to sentrale personer går av, overvåkingspolitiets sjef og den tidligere justisminister. Det var både helt nødvendig og høyst naturlig.
Stortinget er ikke av den grunn ferdig med disse sakene. Vi skal behandle Lund-kommisjonens rapport, og vi skal behandle den særskilte meldingen vi har fått fra Stortingets eget kontrollorgan for de hemmelige tjenestene.
I forbindelse med kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av Lund-kommisjonens rapport har flere vært til høring. For meg er det ganske uforståelig at den nåværende justisminister, Anne Holt, i denne høring så kategorisk kunne forsikre at slik virksomhet som i dag er dokumentert, ikke foregår lenger. Hun sa at dette gjaldt så langt hun visste. Det må bety at hun da ikke visste det noen av hennes medarbeidere i departementet visste, og som vi nå vet.
Denne saken har ytterligere vist at Stortinget har handlet rett når vi offensivt har gått til verks og, for det første, tatt skjeen i egen hånd og nedsatt vår egen granskningskommisjon, med mandat og sammensetning gitt av Stortinget, og for det annet, når Stortinget har nedsatt et eget kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene. Jeg synes alle disse sakenes utvikling til fulle har vist at det var nødvendig at Stortinget gjorde dette, og ikke ensidig overlot disse funksjonene til Regjeringen og til dem den oppnevnte.
Som sagt, Stortinget er ikke ferdig med denne saken. Vi vil over nyttår behandle Lund-kommisjonens rapport. Vi skal behandle Kontrollutvalgets særskilte melding, og jeg stiller, som parlamentarisk leder for Kristelig Folkeparti, gjerne til de drøftinger statsministeren inviterte til når det gjelder organiseringen av de hemmelige tjenestene.
Jeg vil bare avslutte med å si at vi i Kristelig Folkeparti ikke hadde trodd at slik virksomhet som nå er avdekket, har foregått helt opp til i dag. Vi har hatt god grunn til stor skepsis når det gjelder hva de hemmelige tjenestene har gjort tidligere, og det er grunnen til at vi, sammen med opposisjonspartiene for øvrig, har vært pådrivere for at Stortinget skulle nedsette sin egen granskningskommisjon og sitt eget kontrollutvalg. Men jeg må innrømme at det som er avdekket nå, i den senere tid, likevel overgår det som jeg hadde trodd var mulig. Det er nødvendig at dette blir satt på plass, og statsministeren har gjennom sin redegjørelse i dag begynt med den første opprydding, som er påkrevd.
Carl I Hagen (Frp) : Av og til kan det sies at hastverk er lastverk. Jeg har en følelse av at Stortingets behandling av den særskilte melding vi fikk fra EOS-utvalget i slutten av forrige uke, kanskje blir preget av litt hastverk, at man i iveren etter å skåre politiske poenger kanskje ser bort fra en del viktige prinsipielle forhold i oppbyggingen av vår samfunnsstruktur, som vel er basert på maktfordelingsprinsippet, og ikke maktsentraliseringsprinsippet. Denne meldingen er foreslått sendt til kontroll- og konstitusjonskomiteen i dag, og jeg forstår det slik at også statsministerens redegjørelse vil gå dit.
Jeg tror det kanskje hadde vært fornuftig å gå litt grundig inn i en del av disse forholdene før man, som enkelte av mine kolleger gjør, med bred penn slår fast - og om seg med - påstander om ulovligheter, at det er lovstridig, irregulært etc. Det er mulig det er riktig, det er mulig jeg vil komme til samme konklusjoner senere. Men når man skal opptre som en slags domstol og slå fast at sånn er det, da syns jeg det er rimelig at man har et godt arbeidsgrunnlag, at man har hørt de berørte parter og satt seg grundig inn i saken før man kommer til slike klare konklusjoner - særlig for et storting som vel ikke vanligvis skal avgjøre den type spørsmål. Vi skal være lovgivende, kontrollerende og bevilgende makt - ikke dømmende. Vi skal heller ikke bli en del av den utøvende makt, som det nå delvis legges opp til.
Påtalemyndigheten skal være uavhengig av justisminister og regjering. Politiet skal vel også i enkeltsaker egentlig være det, vi vil vel ikke ha et system hvor justisministeren kan instruere hvilken som helst politimester om å droppe etterforskningen av en partifelle eller en kamerat eller hva det måtte være. Vi vil egentlig ikke ha det systemet. Det skal være en avstand fra de politiske myndigheter til dem som utøver sin virksomhet i henhold til lover og instrukser og forskrifter når det gjelder enkeltsakene.
Overvåkingssjef Østgaard har offentlig uttalt at han har handlet etter beste skjønn, og at han mente at han selv ikke hadde gjort noe galt. Overordnede myndigheter kan selvsagt komme til noe annet, men han hadde ingen intensjoner om å gå av. Er det politisk press som får overvåkingssjefen til å gå av? Det syns jeg blir et interessant tema - men jeg tar til etterretning at han har valgt det. Det blir et interessant tema for kontrollkomiteen om vi gradvis innfører et system hvor embetsmenn går av på grunn av uttalelser fra stortingsrepresentanter i media. Det er ikke noe særlig positivt når vi tenker på fremtiden.
Første statsadvokat Qvigstad sa offentlig at han hadde ingen planer om å stoppe etterforskningen. Det er fullt mulig at det ikke er noe grunnlag for etterforskning - jeg kan ikke skjønne hvorfor det skulle være det, men så sitter heller ikke vi i Stortinget på det materialet som eventuelt ligger bak disse vurderingene. Men nå har han plutselig stoppet den. Betyr det at en av de høyeste representantene for påtalemyndigheten nå lytter til politiske signaler om hva som er politisk bekvemt for den sittende regjering? Vi satte jo i gang kontrolltiltakene nettopp for å hindre at både overvåkingssjef og politiets påtalemyndighet lyttet til partipolitiske signaler fra et parti, og at påtalemyndigheten og overvåkingstjenesten var en del av samrøret med partiapparatet. Det var jo nettopp det vi ville hindre! Nå virker det faktisk som om det dokumenteres at når det er ubehagelig for Arbeiderpartiets statsminister, Thorbjørn Jagland, velger de å sette en mulig partilojalitet i høysetet og går av for å skape minst mulig problemer for statsministeren, fordi man har hatt noen hektiske timer.
Til slutt: Jeg vil tenke meg meget nøye om før jeg deltar i noe møte med statsministeren og andre parlamentariske ledere for å organisere overvåkingstjenesten i Norge. Vi har et maktfordelingsprinsipp: Regjeringen skal gjøre sin jobb, treffe sine konklusjoner på eget grunnlag, og så skal den eventuelt presentere sine forslag for Stortinget, som har en annen makt. Har vi et slikt samrøre, er også vi litt på ville veier. Jeg syns det her har vært et hysteri og en slags lynsjestemning fra det gamle ville Vesten, hvor man ikke hadde tid til å vente 14 dager på at dommeren skulle komme for å foreta en grundig vurdering.
Lars Sponheim (V) : I denne alvorlige saken er det fire sentrale påstander som man må finne fornuftige svar på gjennom statsministerens redegjørelse i dag og i det videre arbeidet.
Den første påstanden er: Etterforskingen mot Berge Furre hadde til hensikt å skandalisere Lund-kommisjonen og var dermed et angrep på Stortinget. Etter mitt skjønn er det ingenting i EOS-utvalgets rapport eller i debatten etterpå som godtgjør at noe annet var hensikten. Forespørselen om ni personer kom først etter at det hadde begynt å brenne under føttene på POT, og må ses på som en ren dekkoperasjon.
Den andre påstanden er: Justisdepartementet visste - eller burde ha visst. Statsministerens redegjørelse i dag har brakt på det rene - så langt som det sannsynligvis er mulig - hva som ble opplyst til ekspedisjonssjef Fosheim, og hvordan hun brakte dette videre. Statsråd Faremo fikk uansatt i oktober i fjor en orientering om at POT hadde gjort forespørsler i Stasi-arkivene - ifølge Faremo uten at navn og formål ble nevnt, som vi hørte i redegjørelsen. Det burde hun i så fall ha undersøkt videre, iallfall burde hun ha slått alarm da Dagbladets artikkel stod på trykk den 24. mai i år. Det var selvsagt ikke tilstrekkelig at Faremo foretok «et hopp i stolen» da hun i forbindelse med Kontrollutvalgets undersøkelse ble gjort oppmerksom på at det var Berge Furre det gjaldt. Statsråd Faremo har, etter det vi har hørt i redegjørelsen i dag, trukket den helt nødvendige avgjørelse ved å søke sin avskjed.
Den tredje påstanden er: POT og påtalemyndigheten har valgt konfrontasjon med Stortinget og gir ikke tillitvekkende forklaringer. De forklarer seg veldig dårlig. De sier at de ikke kunne unnta Furre fra nipersonersundersøkelsene, men de hadde gitt Furre særbehandling i lang tid før det begynte å bli hett rundt dem. Østgaard skrev til Kontrollutvalget at de gikk til tysk etterretningstjeneste ut fra et fromt ønske om å holde seg orientert og bistå Lund-kommisjonen. Men på pressekonferansen sa han at det ville ha vært uhørt å be Lund-kommisjonen om hjelp i etterforskningsarbeidet. POT oppgir først overvåkingsinstruksen som hjemmel, først senere trekkes straffeprosessloven inn.
Den fjerde - og kanskje den mest alvorlige påstanden - er: Vi har fremdeles en stat i staten. En skulle tro at en Lund-kommisjon var nok til å fortelle Politiets overvåkingstjeneste hva som kunne tillates i framtiden. Det var åpenbart ikke tilstrekkelig. Vi trenger derfor en overvåkingstjeneste, men ikke en som motarbeider Stortinget. Det må en langt kraftigere opprydding til enn det vi tidligere har antatt. Derfor var det et viktig og riktig initiativ statsministeren tok i sin redegjørelse: å initiere en eventuell ny gjennomgang av de hemmelige tjenestene i nært samarbeid med Stortinget.
Da henger det et viktig spørsmål igjen, som også ble reist av representanten Bondevik: Luften er ikke helt renset i denne saken før justisminister Anne Holt forklarer sine uttalelser i Stortingets høring om politisk overvåking i dag, i lys av det vi nå vet at hun visste da hun gav disse.
Erling Folkvord (RV) : Den utgreiinga som statsministeren las opp, stadfestar til fulle at den ulovlege overvakingsaksjonen i førstestatsadvokat Qvigstads regi som blei avslutta i føremiddag, også var ein politisk dekkaksjon der ein embetsmann frå påtalemakta prøvde å berge ein parlamentarisk utsett statsråd.
Kontrollutvalet fortener honnør for at dei har avdekt enda ein flik av ukjend norsk samtidshistorie. Dette er historia om korleis skiftande arbeidarpartiregjeringar har halde og held seg med eit hemmeleg meiningspoliti som dei bruker mot Regjeringas og arbeidarpartitoppen sine fiendar.
Tidlegare vart det brukt mot andre fiendar. Lund-kommisjonen fortel om korleis det har ramma kommunistar, fagforeiningsaktivistar og svært mange andre som har vorte plaga og trakasserte og delvis gjorde arbeidslause. Vi har høyrt korleis Arbeidarpartiet, både sentralt og lokalt, har samarbeidd med det hemmelege politiet og bedriftseigarane - i Kirkenes, i Mo i Rana, på Borregaard, i Hydro og i Odda, for å nemne nokre eksempel. Så lenge det i hovudsak ramma oss som er rekna å høyre til ytre venstre, var det svært mange som godtok det.
Den nye rapporten frå Kontrollutvalet viser at den førre regjeringa, dvs. regjeringa Harlem Brundtland, heldt seg med eit hemmeleg politi som starta ein politisk kampanje for å sverte Stortinget sin granskingskommisjon straks den var oppretta. Dei blinka ut Lund-kommisjonen som den nye fienden.
Raud Valallianse synest det er grunn til å stille spørsmål ved den nye justisministeren sine handlingar. Anne Holt var heilt passiv da ho vart orientert om Furre-saka like etterat ho vart justisminister. Vi veit nå at førstestatsadvokat Qvigstad den 29. november skreiv eit hemmelegstempla brev der han tar på seg rolla som ein slags parlamentarisk livreddar for ein utsett tidlegare justisminister.
Tre dagar etterpå sat nåverande justisminister, Anne Holt, og bokstaveleg talt fortalde eventyr for kontrollkomiteen i høyringa. Ho visste jo at ein stor konflikt om ulovleg politisk overvaking var under oppsegling. At ho sa at ho trudde at etterforskinga var avslutta - den som først vart avslutta i føremiddag - duger ikkje. Nå på fredag prøvde den nåverande justisministeren å flytte ansvaret for dette vekk frå regjeringskollega Faremo og over til påtalemakta ved riksadvokat og førstestatsadvokat.
På kontrollkomiteen si første høyring demonstrerte tidlegare statsråd Bjørn Skau at han korkje hadde høyrt eller sett eller visst kva han gjorde da han signerte eit brev 3. august 1981 som gav klarsignal for å halde fram med politisk meiningsovervaking. Alle veit at slik var det.
Denne japanske figuren kan ein difor med full rett sjå på som ein gruppeskulptur over dei tre siste justisministrane i Noreg. Desse tre apene blir kollektivt kalla for Koshin-Saru, men dei har også individuelle namn. Den eine heiter Kika-Saru, som betyr «ikkje høyre». Den andre heiter Mi Saru, som betyr «ikkje sjå». Den tredje heiter Iwa-Saru, som betyr «ikkje snakke». For å gjere det enklare blir dei ofte omtalte berre med ordet «Saru» på japansk. Det ordet har ei dobbel tyding. Det betyr «ape», og det betyr «gjere ingenting».
Noreg treng ein ny justisminister som bryt denne tradisjonen. Vi treng ein ny justisminister som vil avvikle meiningspolitiet.
Raud Valallianse fremmer forslag om å legge ned meiningspolitiet POT. Overvakingssjefens stilling skal ikkje lysast ut når den nå står ledig. Dette forslaget om å legge ned POT skal Stortinget stemme over i slutten av veka. Noreg treng ein ny justisminister som ser det som si første oppgåve å vere med og avvikle fullstendig tradisjonen med meiningspolitiet i Noreg. Raud Valallianse meiner at vi skal stå på heilt til vi har fått fram heile sanninga om arbeidarpartitoppen og det hemmelege politiet og korleis det hemmelege politiet har vorte misbrukt i den partileiinga si teneste heilt frå 1940-talet og fram til i dag.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1 på tilleggsdagsordenen.