Fridtjof Frank Gundersen (Frp) : Jeg vil bare meddele at vi vil stemme for alle utgiftsreduksjoner og mot alle påplusninger, bortsett fra kap. 191 post 76 Humanitær hjelp til Afrika.

Kaci Kullmann Five (H) : Til selve forslagene når det gjelder omgrupperingen i denne proposisjonen har jeg ikke merknader, og det er heller ikke mange merknader på det punktet fra andre partier i utenrikskomiteen.

       Men i forbindelse med denne proposisjonen ble det naturlig å stille noen spørsmål til departementet vedrørende oppslag i Aftenposten om konsulentbruk i de palestinske områdene. Fra Høyres side reiste vi spørsmål om revisjon av konsulentkontrakter og vedrørende hele revisjonssystemet for denne typen bistand, og fikk svar fra departementets side som i og for seg må sies å være tilfredsstillende, men som har ført til at jeg la inn en komitemerknad som komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, sluttet seg til. Fremskrittspartiet står altså helt på egne ben i denne innstillingen, for å gjøre det klart.

       Jeg føler behov for å vise til at det her i komiteinnstillingen understrekes

« betydningen av at NORAD aktivt følger opp statsrådens utsagn om at NORAD selvsagt har et oppfølgingsansvar også i forhold til avtaler som mottakerlandet inngår med tredjepart ».

       Videre har flertallet

« merket seg at det i alle bistandsavtaler skal stilles krav om at norske myndigheter kan foreta revisjon og inspeksjon av regnskaper når dette ønskes. Flertallet vil understreke betydningen av at denne retten benyttes meget aktivt. »

       Dette synes jeg det er viktig også her fra Stortingets talerstol å sette søkelyset på. For øvrig er det merknader fra Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti som går på noen andre aspekter ved dette spørsmålet.

       Videre finner jeg grunn til å rette søkelyset mot et annet spørsmål som har vært reist i forbindelse med saken om bruk av konsulenttjenester i Midtøsten, nemlig spørsmålet om innsyn i dokumenter i Utenriksdepartementet. Aftenposten har hittil ikke fått innsyn i en del dokumenter som UD har valgt å hemmeligholde med henvisning til offentlighetsloven § 5. Det er riktig at denne paragrafen gir hjemmel til at dokumenter kan unndras offentlighet. Men jeg vil understreke at dette er en kan-bestemmelse, dvs. at UD selvfølgelig kan velge å offentliggjøre dokumentene. Jeg konstaterer at UD i mange tilfeller velger å unnta dokumenter offentlighet.

       Høyre mener det bør være tungtveiende grunner til å velge en slik løsning. Jeg skal ikke her og nå ha uttalt meg om UD i denne konkrete saken har vært for restriktiv med å frigi dokumenter til pressen. Det har vi ikke godt nok grunnlag for å uttale oss om her i dag. Men jeg mener generelt at UD bør se kritisk på sin bruk av offentlighetsloven. Prinsippet bør etter min oppfatning være at dokumenter frigis dersom det ikke er klare, tungtveiende grunner til å hemmeligholde dem, ikke omvendt. Det synes jeg også det er grunn til å gi en liten anvisning på her ved dagens debatt.

Kjell Magne Bondevik (KrF) : Jeg har merknader bare til et par punkter, for det første det som Kaci Kullmann Five i sitt innlegg først var inne på, nemlig de merknadene komiteens flertall har gjort vedrørende konsulentbruk i bistandssammenheng. Som det fremgår av vedlegget til innstillingen, kom denne saken spesielt opp i forbindelse med konsulentbruk i bistandssammenheng i de palestinske områdene, hvor det ifølge media synes å ha vært urimelig høye utgifter i noen sammenhenger. Jeg vil understreke det flertallet her skriver om viktigheten av god kontroll, og at det i alle bistandsavtaler kan stilles krav om revisjon og inspeksjon av regnskaper fra norske myndigheters side.

       Dette spørsmålet var også oppe i spørretimen nylig, da jeg hadde et spørsmål til bistandsministeren som ble besvart av utenriksministeren i hennes fravær, som berørte dels dette, men også andre sider ved bistand til palestinske områder, som ikke har vært under betryggende kontroll. Jeg oppfattet utenriksministerens svar den gangen slik at det er truffet tiltak for at denne kontrollen skal bli bedre både når det gjelder bilaterale bevilgninger og multilaterale bevilgninger, og tar det til etterretning og regner med at så skjer.

       Jeg vil likevel også legge inn den merknad at de uheldige forhold som er avdekket, på den annen side ikke må føre til at Utenriksdepartementet skulle bli helt skremt fra å bruke konsulenter, både når det gjelder bistand i palestinske områder og for øvrig, for bruk av konsulenter kan ofte være både nødvendig og svært nyttig. Mange slike kan inneha en kompetanse som departementet gjør klokt i å trekke på, og som en ikke uten videre selv har i departementet. Vi vet at det er mange konsulenter som gjør en god jobb, og de fleste også, vil jeg tro, til en akseptabel pris. De utvekster som har vært, får en så få bort, og så får en fortsette å bruke konsulenter på en forstandig måte, for det tror jeg alt i alt norsk bistand og i andre sammenhenger også norsk utenrikspolitikk vil være tjent med.

       Så bare noen få ord om den fraksjonsmerknad som står i innstillingen fra Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti. Den knytter seg til det uheldige vi synes det er at utgifter til flyktninger i Norge i flere år har vært ført over bistandsbudsjettet. Vi synes ikke det hører hjemme på det budsjettet og har markert det i mange budsjettdebatter, også i den seneste, hvor vi foreslo dette tatt ut av bistandsbudsjettet og flyttet over på Kommunaldepartementets budsjett. Vi synes dette er ett av flere eksempel på en uthuling og en reell reduksjon av det norske bistandsbudsjettet som vi vil fortsette å kritisere

       inntil disse utgiftene forhåpentlig er borte fra bistandsbudsjettet og over der de rettelig hører hjemme, på Kommunaldepartementets budsjett. Det blir jo desto mer påfallende når det gang på gang viser seg at de bevilgninger som er foreslått av Regjeringen til dette formålet, er for høye, og det blir i omgrupperingsproposisjonen foreslått reduksjon, slik også denne gang, hvor det er en reduksjon på nesten 25 mill. kr. Jeg synes dette ytterligere understreker riktigheten av det standpunkt som de tre nevnte partier har. Jeg håper at denne påminnelsen etter hvert også fører Regjeringen over på det samme standpunkt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

       (Votering, se side 1828 f.)