Terje Riis-Johansen (Sp)
(ordfører for saken):

       Stortinget behandler med dette nok en sak som har sitt utspring i et EU-vedtak. EØS-komiteens beslutning nr. 42/96 og 43/96 har sin opprinnelse i rådsdirektiv 93/104/EF og 94/33/EF.

       Komiteens flertall har valgt å godkjenne disse rådsdirektivene som grunnlag for norsk lov. De konkrete endringsforslaga vil seinere komme gjennom endring av arbeidsmiljøloven. Jeg regner med at flertallsinnstillinga vil bli behørig kommentert av representanter for de partiene som står bak den.

       St.prp.nr.23 omhandler altså forhold som hører inn under norsk arbeidsmiljølov.

       Arbeidsmiljøloven var til fullstendig revisjon i Stortinget i 1994. Det ble i den forbindelse foretatt innstramminger av lovverket for å stimulere til faste ansettelser både i privat og offentlig sektor. Senterpartiet stod den gang på for at vi skulle få en arbeidsmiljølov som var tilpasset de utfordringer vi i dag har på arbeidsmarkedet, ikke minst hva gjelder midlertidige ansettelser. For Senterpartiet var og er en sikkerhet for arbeidstakernes rettigheter en viktig sak, også om fornuftige forbedringer skulle ha sitt utspring i en EØS-avtale som ikke er i Norges interesse.

       Ved siste gjennomgang av arbeidsmiljøloven var det særlig Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti som var opptatt av å begrense lovens virkeområde. For Høyres del har dette resultert i at partiet ved flere anledninger seinere har kommet tilbake til Stortinget med krav om en mer fleksibel arbeidsmiljølov. Dette har Stortinget avvist.

       For egen del konstaterer jeg at Norge ved eventuell godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 42/96 og 43/96 forplikter seg til å gå lenger i det å bruke lovverket til å regulere forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver enn det den nylig reviderte arbeidsmiljøloven gjør.

       En del av disse innstrammingene vil være greie nok å forholde seg til, selv om de fører til at noe av fleksibiliteten, som særlig Høyre etterlyser, vedrørende den samme arbeidsmiljøloven vil falle bort. De omhandler bl.a retten til daglig hviletid, Arbeidstilsynets dispensasjonsadgang og muligheten for ungdom til å arbeide utenom ordinær arbeids- og skoletid.

       Det er ingen grunn til å være bombastisk og skråsikker på at konsekvensene av enhver av de innstramminger som her er foreslått, og som vil bli etterfulgt av forslag til innstramminger i arbeidsmiljøloven fra departementet, vil bli store og omfattende. Det er imidlertid all grunn til å påstå at vi kan stå overfor endringer som går utover det Stortinget tidligere har ment har vært fornuftig, og som spesielt Høyre har ment har vært for restriktivt.

       Dette er da også Senterpartiets hovedankepunkt mot å gå inn for det vedtak vi i dag er invitert til å fatte gjennom flertallet i kommunalkomiteens forslag. Stortinget kan rett og slett fatte et vedtak det selv ikke vet hva vil bringe med seg. Hvis Stortinget først har godkjent det vedtak EØS-komiteen har gjort, er det kun én vei videre, og det er tilpassing av det norsk lovverket.

       Det er derfor en uakseptabel framgangsmåte som er valgt for behandling av denne saken. Det eneste forsvarlige ville vært at Stortinget sammen med EØS-komiteens beslutning fikk seg forelagt de konkrete for-

       slaga til endring av arbeidsmiljøloven. Da kunne Stortinget uten problemer se hva som ville bli konsekvensene av å godkjenne det vi i dag debatterer.

       Slik sett er jeg skuffet over at det ikke er flere enn Fremskrittspartiet som ser at den behandlingsformen som blir benyttet, er gal, og at vi faktisk ikke har hatt full oversikt over det som eventuelt blir vedtatt i dag.

       De merknadene som avslutter komiteinnstillinga, viser dette til fulle. Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti forventer at « reglene praktiseres på en måte som ikke begrenser ulike gruppers begrunnede interesse i å utføre lønnet arbeid », mens SV faktisk ber Regjeringa komme tilbake til Stortinget med « oppfølging dersom utslaga blir svært urimelege og utilsikta ». Og dette sier vel ganske mye om den usikkerheten som faktisk råder.

       Det flertallet som i dag godkjenner EUs rådsdirektiv nr. 93/104/EF og 94/33/EF deler altså den skepsis som jeg her presenterer, men uten å ta konsekvensene av det gjennom å utsette behandlinga av saken.

       Utforming av arbeidsmiljøregelverk er uten tvil en balansegang. Ved å stramme inn loven utover det som allerede er gjort, kan en gjøre arbeidsmarkedet unødvendig regulert.

       Gjennom høringer har komiteen blitt gjort oppmerksom på noen slike mulige utslag. Et eksempel komiteen har blitt forelagt, er problemer knyttet til ungdoms arbeid som avisbud om morgenen i skolens sommerferie - dette som følge av at det foreslås å oppheve muligheten for å starte avisombæring kl. 05.00 utenom skoleåret for personer som følger obligatorisk heltidsundervisning i skolen, slik dagens norske arbeidsmiljølov tillater. Dette gjelder absolutt ikke flertallet av ungdommene i den aktuelle aldersgruppa, men for dem det gjelder, kan det være en innstramming som føles urimelig i forhold til å bli fratatt mulig yrkeserfaring og også muligheten til å tjene noen kroner.

       Komiteen fikk samtidig framført et annet klart budskap fra avisbransjen. Ifølge avisbransjen vil en arbeidsmiljølov i tråd med den innstillinga som i dag er til behandling, bety en dramatisk reduksjon i ungdoms mulighet til å arbeide som avisbud på ettermiddagen. Det er mye mer omfattende, fordi det omhandler mange flere. Dette er da som følge av en innstramming av total arbeidstid pr. dag.

       Jeg mener derfor at det er svært gode grunner til å uttrykke tvil omkring konsekvensene. Det kan hende at det går an å finne ordninger som gjør at en kommer ut av de problemene som her er skissert. Jeg er personlig i tvil om mulighetene til det, men uansett må det være grunn til å si at når det er såpass stor tvil om konsekvensene av å vedta den innstillinga som i dag foreligger, burde innstillinga vært utsatt og behandlet sammen med de konkrete endringsforslagene. Jeg beklager derfor at det ikke ser ut til å være flertall i Stortinget i dag for å vedta å behandle denne innstillinga sammen med de konkrete forslag til endringer av arbeidsmiljøloven.

       Med dette vil jeg få ta opp mindretallsforslaget fra Senterpartiet i innstillinga.

       Formålet med direktivene er å forbedre arbeidstakernes arbeidsvilkår bl.a når det gjelder arbeidstid, hvile, og ferie. De fleste reguleringer i direktivet følger allerede av norsk rett, men for å bringe norsk rett i samsvar med direktivene må vi tilpasse oss litt.

       Rammen for overtid blir foreslått begrenset til 200 overtidstimer i løpet av en seksmåneders periode. Denne endringen vil i hovedsak være i samsvar med gjeldende praksis i Arbeidstilsynet. Når dispensasjonsadgang blir gitt, er det normalt snakk om utvidet overtid i kortere perioder enn ett år. Arbeidstilsynet gir ordinært ikke dispensasjon utover 400 timer pr. år. Dermed vil heller ikke disse endringene medføre ekstraarbeid av betydning for arbeidstilsyn og næringsliv.

       Fordi en begrenser adgangen til nattarbeid for mindreårige, kan direktivene få konsekvenser for hvordan eksempelvis avisene organiserer sine budtjenester. Vi må likevel ha klart for oss at det her er snakk om verneregler for mindreårige arbeidstakere, som skal sikre dem et arbeidsrettslig vern som står i forhold til deres unge alder og manglende erfaring og utvikling. Selv om de norske reglene også i dag pålegger arbeidsgiver å ta hensyn til dette overfor mindreårige, er rammen for hva som er tillatt, ikke klar i forhold til den totale arbeidsbelastning mindreårige kan bli utsatt for. Dette er tidligere påpekt av Europarådet i forhold til Norges oppfyllelse av reglene i den europeiske sosialpakt.

       Det foreslås også en endring når det gjelder avisombæring i skoleferien, men dette kan ikke anses som betydelig. Det opplyses bl.a fra Aftenposten at de bare i mindre utstrekning benytter morgenavisbud i sommerferien som er under 18 år.

       Når man tar hensyn til at det overordnede målet er å beskytte mindreårige arbeidstakere, mener vi i Arbeiderpartiet at avisbransjen bør kunne organisere sine budtjenester slik at ordningen med 48 timers hviletid ikke skaper noen problemer. Det er også grunn til å påpeke at muligheten for arbeid utenom skoletid fremdeles vil være til stede etter at dette direktivet blir konkretisert i norsk lov. I denne loven, som i så mange andre lover

       og regler vi vedtar i Stortinget, er det faktisk lov å bruke hodet attåt.

       Alt i alt vil vi nå få en ordning der vi kan føle større trygghet for våre barn når vi sender dem ut i arbeidslivet for aller første gang.

       Jeg anbefaler at vi samtykker i godkjenning av direktivene.

Eirin Faldet (A) : Vi hadde en grundig gjennomgang av arbeidsmiljøloven for en tid tilbake, og det hadde ikke vært noen ting i veien for å fremme dette forslaget. Men saken er jo at vi hadde tett kontakt med arbeidslivets organisasjoner, og ingen av dem påpekte behovet for å stramme inn dette. Men vi ser ikke noe galt i at vi gjør det nå. Vi tilpasser oss et marked, slik at vi får harmonisert våre regler med de europeiske. Og som sagt, Arbeiderpartiet har alltid jobbet for sikkerhet og vern for arbeidstakere. Vi er sjeleglad for at vi har fått denne henstillingen fra EØS om å harmonisere vårt arbeidsliv med det europeiske. Da blir vi også kanskje mer konkurransedyktige på det markedet, og det er det ikke noe galt i.

       Jeg må si at direktivene i sin form ikke er slik Høyre primært skulle ønske dem. Direktivene er i sine hovedregler lite fleksible og svært stramme i sitt regelverk. Men de er såkalte minimumsdirektiver, og gir rom for nasjonale tilpasninger bl.a gjennom en lang liste med mulige unntaksbestemmelser. For Høyre er det viktig å presisere at mulighetene disse unntaksbestemmelsene gir, må brukes aktivt for å gi arbeidslivet totalt effektive og gode løsninger. Høyre har i innstillingen understreket dette generelt, og jeg vil spesielt nevne hvor viktig det er

       Jeg forutsetter at Regjeringen i sitt videre arbeid med direktivene tar tilbørlig hensyn til bedriftenes behov etc., slik det er uttrykt i innstillingen av komiteens flertall.

       Så til et lite paradoks. Senterpartiets Terje Riis-Johansen sier nå at han er for fleksible ordninger i arbeidsmiljøloven. Det er litt underlig, for når det gjelder diskusjonen om arbeidsmiljøloven ellers, er jo Senterpartiet mot fleksibilitet. Jeg kan nevne de eksemplifiseringene jeg gjorde, hvor Senterpartiet har stemt mot alle unntatt skriftlig kontrakt ved arbeidsforhold under en måned. Dette avslører egentlig at Senterpartiet bruker EØS-direktivene som markeringer av sin motstand mot EØS, og ikke som et grunnlag for det en skal diskutere, nemlig innholdet i arbeidsmiljøloven.

Paul Chaffey (SV) : SV var, som Stortinget er klar over, ett av de partiene som stemte mot at Norge skulle slutte seg til EØS-avtalen. Men den holdningen gjør ikke at vi så stemmer mot alt som kommer av lover og regler fra EØS. Det ville blitt en helt uholdbar situasjon hvis man i forhold til saker man ellers var for, plutselig var mot fordi det var noe man hadde vedtatt i EØS, eller hvis man hadde den holdningen at alt som kommer fra EØS, er forverringer - da er det klart man er på ville veier. Det har gjort at mange av de EØS-direktivene som blir behandlet i Stortinget, er ting som passerer mer eller mindre enstemmig, og i hvert fall mange av dem er ting SV støtter, fordi det faktisk dreier seg om forbedringer. Det vi har gjort, er å forbeholde oss retten til å gå inn for at Norge skal legge ned veto på de områdene det er viktig, og der det er forverringer.

       Jeg tror at har man denne holdningen i forhold til en diskusjon som dette, som dreier seg om arbeidsmiljøloven, er det litt lettere å holde orden på hva man skal gjøre og ikke gjøre. Hvis de partiene som er for svekkelse av arbeidsmiljøloven, holder fast på det, og de som er for en styrking, holder fast på det og ikke blander EØS altfor mye inn, er det litt enklere å komme ned på beina.

       Nå hørte jeg Terje Riis-Johansen brukte en del tid på å forklare Stortinget at Senterpartiet er for en streng arbeidsmiljølov. Jeg skjønner at han følte behov for å bruke litt tid på det, for det er jo ikke akkurat det som preger det Senterpartiet skriver i denne innstillingen. Det som kommer fram av innstillingen, er jo at Fridtjof Frank Gundersen er den eneste som støtter Senterpartiets holdning i kommunalkomiteen. Og det er ikke, med utgangspunkt i det Terje Riis-Johansen sa, behandlingsmåten. Fridtjof Frank Gundersens merknad handler ikke om behandlingsmåten - den handler om saken. Den handler om, som Fridtjof Frank Gundersen skriver i uttalelsen fra utenrikskomiteen:

« Et stivt og gjennomregulert arbeidsmarked svekker disse lands internasjonale konkurranseevne, samtidig som overbeskyttelse av arbeidstagerne fører til at stadig flere av disse mister sitt arbeide. »

       Det er altså det liberalistiske synet på et regulert arbeidsmarked. Og jeg har ingen problemer med å se hvorfor Fridtjof Frank Gundersen skriver det han skriver. Dette har han skrevet i mange år. Men at Senterpartiet plutselig er enig, er litt overraskende.

       Fridtjof Frank Gundersen sier også at han vil ha en arbeidsmiljølovgivning som er tilpasset « landenes individuelle behov ». Ja, det er altså Storbritannias rett å dumpe rettigheter og ikke ha regler i forhold til arbeidstid, ikke ha spesielle regler for unge arbeidstakere osv., men å ha et liberalistisk system. Også der har jeg full forståelse for at Fridtjof Frank Gundersen skriver det han gjør, han har gjort det i mange år. Men jeg har problemer med å se hvorfor Senterpartiet plutselig skulle være enig.

       Jeg tror ikke vi er tjent med den typen regelverk hvor ethvert land kan dumpe arbeidstakerrettigheter for å øke konkurranseevnen sin, og syns derfor det er fornuftig at man i EØS-samarbeidet jobber for å få strengere regler. Hvis man gjør det, er det helt flott, og da bør Norge støtte opp om slike regler, selvfølgelig.

       Jeg ser også at Senterpartiet plutselig har fått en stor omsorg for avisbudene i Norge, og det er jo flott. Men det var en arbeidskonflikt for ikke veldig lenge siden i forhold til avisbudene. Dette er en kategori som sannsynligvis er blant de yrkesgrupper i Norge som har de dårligste rettighetene og også den laveste organisasjonsprosenten i det hele tatt. Jeg tror at det mest fornuftige, hvis man har den omsorgen over tid, og ikke bare i forhold til EØS-direktiver, er å se på hva man kan gjøre i forhold til å regulere en del ting for å bedre avisbudenes situasjon, og ikke framstille det som om kampen for avisbud i Norge dreier seg om å legge ned veto mot dette EØS-direktivet. Det blir for dumt.

       Jeg er veldig overrasket over at ikke representanten Chaffey og SV kan være med på en sånn behandlingsform, som faktisk er konstruktiv, at en ser hva som blir norsk lov som følge av det vedtak som er fattet i EØS-komiteen, og ikke først bindes opp gjennom et vedtak i Stortinget, og så etterpå skal tilpasse norsk arbeidsmiljølov. Det kan godt hende at det går an å få til løsninger som er bra, men da burde vi tatt det sammen, og så fått en oversikt og en skikkelig behandling av det. Det er poenget i dag.

Paul Chaffey (SV) : Nå kan det jo godt hende at aviseierne i Norge ser problemer med å ha strengere arbeidsmiljøregler og større rettigheter for de ansatte. Men det vil jo gjelde alle områder at eiere ofte syns at slike regelverk blir litt strenge, og gjerne skulle hatt mer fleksible ordninger. Men det syns jeg ikke er noe argument i denne sammenhengen, og det gjelder i hvert fall ikke avisbud spesielt. Det kan jo hende at det er noen motstridende interesser mellom aviseiere og avisbud. Det bør man i hver fall tenke litt igjennom i Senterpartiet, syns jeg.

       Når det så gjelder lovgivningen og det å ha oversikt over alle problemer som måtte oppstå, kan det jo hende at det riktige av Stortinget er å si at man fastsetter en del prinsipper først og sier hva slags rettigheter det skal være, og regner med at det ikke vil skape noen spesielle problemer. Hvis det skulle oppstå uforutsette problemer, ser jeg ikke hvorfor det skulle være så vanskelig å komme tilbake til Stortinget med det. Hvis det er problemer som er uforutsette også i forhold til det regelverket EØS-avtalen skal dekke opp, er det ikke sikkert det er så vanskelig å gjøre noen norske tilpasninger til det som gjør at man løser disse problemene. Det er i hvert fall ikke så langt jeg kan se, noe argument for å utsette saken og ikke gjøre forbedringer i arbeidsmiljøloven.

       Det kan jo også hende at det fins flere eksempler på at Stortinget behandler saker der man ikke i detalj har full oversikt over hver eneste konsekvens av det man

       gjør. Man regner med at man har rimelig god oversikt, og så gjør man endringene. Skulle det så oppstå noe man ikke har hatt full oversikt over, er det altså Regjeringens ansvar å komme tilbake til Stortinget med det. Vanskeligere enn det er det ikke.

       Det som er blitt fremhevet som et stort problem, er jo dette med avisbudene - at skoleungdom fra 15 til 18 år vil få redusert yrkeserfaring, slik det står i innstillingen fra Senterpartiet, bl.a på grunn av at de blir forhindret i å starte avisombæring så tidlig som kl. 05.00 i stedet for kl. 06.00 om morgenen. Jeg synes ærlig talt at dette er å ta vel sterkt i. Etter Kristelig Folkepartis oppfatning er det fortsatt mer enn tilstrekkelig åpning i lovverket for at skoleungdom kan skaffe seg arbeidstrening og erfaring. Jeg mener at dersom ungdom i dag har for lite bakgrunn i arbeidslivet - og det er mulig, det - er det neppe grunnlag for å vise til akkurat denne delen av lovverket. Her må vi nok søke andre årsaker. Det det handler om her, er i tråd med et overordnet mål om å beskytte mindreårige arbeidstakere. Det det handler om, er å organisere arbeidet - nå er budtjenesten nevnt spesielt her - slik at mindreårige arbeidstakere kan sikres det nødvendig antall timers hvile. Det må være mulig, synes jeg, å organisere avisombæringen på en måte som sikrer skoleungdommens muligheter til å ta arbeid som avisbud, samtidig som de kan få den nødvendige hvile. Jeg vil i den sammenheng også minne om at Norge i internasjonal sammenheng har gått høyt opp på banen i kampen mot barnearbeid. Dette er et veldig viktig engasjement og et svært viktig fremstøt for å sikre bedre forhold for barn i verden - et engasjement Kristelig Folkeparti støtter helhjertet opp om. Da er det ikke minst viktig at vi også feier for egen dør. Her dreier det seg om å rette opp vernereglene for mindreårige ansatte som til nå har vært uklare. Som det også er nevnt, har dette vært påpekt av Europarådet tidligere. Vi må få dette på plass, slik at vi tar de nødvendige hensyn til barnas behov. Det er snakk om verneregler som skal ta tilbørlig hensyn til hva som er godt og tjenlig for unge arbeidstakere.

       Endelig vil jeg vise til at vi i innstillingen også fra vår side understreker at bestemmelsene må praktisere på en slik måte at en både tar hensyn til bedriftenes behov og til ulike gruppers behov for å ha inntektsgivende arbeid. Dessuten oppfatter vi også unntaksbestemmelsene som så vide at man med litt smidig praktisering vil kunne gi muligheter til å utvikle gode og hensiktsmessige arbeidsforhold.

Fridtjof Frank Gundersen (Frp) : Jeg har i innstillingen på side 3 spalte 2 gitt utrykk for mitt generelle syn på en del svært detaljerte direktiver fra EU. Jeg finner ikke noen grunn til å gjenta dette nå, særlig ikke etter at SVs Paul Chaffey jo har sitert det vesentlige fra denne talerstol. Jeg vil faktisk støtte Terje Riis-Johansen når det gjelder hans forslag til fremgangsmåte. Jeg synes det ville være bra å få se hvilke effekter dette direktivet vil få for norsk arbeidsmiljølovgivning. Jeg kan ikke skjønne at det haster så veldig mye med å gi vårt samtykke her. Jeg synes det også er dumt å stadig få nye innspill, slik at man ikke kan behandle lovgivningsprosessen på en mer samlet og oversiktlig måte. Derfor vil Fremskrittspartiet støtte Senterpartiets forslag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

       (Votering, se side 1830 f.)