Roger Gudmundseth (A) : Jeg er litt usikker i denne saken. Vanligvis gir presidenten anledning til stemmeforklaring når sakene tas opp til votering, men slik jeg kjenner Presidentskapet, ønsker man da korte stemme-

       forklaringer, og jeg har et visst behov for å begrunne Arbeiderpartiets stillingtaken i denne saken noe nærmere. Dessuten ser jeg at forslagsstilleren, Lars Sponheim, heller ikke er til stede i salen. Det var i grunnen ham jeg helst skulle snakket til, men jeg går ut fra at Lars Sponheim, i likhet med alle oss andre, har muligheter til å tilegne seg den informasjonen som gis i stortingssalen, enten på sitt kontor eller på annen måte. Så jeg tar allikevel sjansen på å bruke noe tid på forklaringen fra Arbeiderpartiet.

       Jeg viser til at Lars Sponheim i Stortingets spørretime den 22. februar i fjor tok opp tilsvarende spørsmål til daværende statsråd Nils Olav Totland. Jeg viser til referatet i stortingstidene fra den spørretimen.

       Det er slik at tjenestemannsloven jo har tilsvarende bestemmelser som arbeidsmiljøloven med unntak av §§ 56 A til 67 hva angår stillingsbeskyttelsen for den enkelte. I denne spørretimen viste statsråd Totland til et pågående arbeid som kom som et resultat av at Administrasjonsdepartementet i desember 1994 igangsatte et arbeid i samarbeid med hovedsammenslutningene i arbeidslivet for å se på mulighetene for en harmonisering av bestemmelsene i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven. Dette arbeidet, som henvist til av statsråden, konkluderte med at de lokale aktørene burde foreta en nærmere gjennomgang. Statsråden sa videre at han på grunnlag av dette arbeidet fortsatt ville ha saken til observasjon. Hele poenget er jo så vidt mulig å få til en harmonisering av bestemmelsene i tjenestemannsloven og arbeidsmiljøloven for å få like og rettferdige forhold innen offentlig og privat virksomhet. Imidlertid ivaretar tjenestemannsloven bestemte funksjoner innenfor dette området - og jeg viser bl.a til militært personell - som vanskelig lar seg innpasse i tilsvarende bestemmelser i arbeidsmiljøloven.

       Jeg har imidlertid den tillit til Regjeringen at den tar på alvor ønsket fra denne salen om å skape mest mulig like konkurranseforhold for offentlig og privat tjenesteyting, og jeg er overbevist om at det statsråd Totland henviste til i februar 1995, at man på grunnlag av de lokale samordningsbestrebelsene som han forventet, ville følge sakens utvikling nøye, og at man i Regjeringen ville videreføre arbeidet for å få mest mulig like regler i de to lovene, og derved også mest mulig harmonisering på det området som spørsmålsstilleren tok opp.

       Jeg tror det vil tjene saken best om forslagsstilleren på dette grunnlag valgte å omgjøre forslaget til oversendelsesforslag, slik at Stortinget ikke på en utilsiktet måte griper inn i det arbeidet, som også jeg mener det er nødvendig at Regjeringen viderefører nettopp for å oppnå de samme intensjonene som forslagsstilleren har. Jeg vil derfor så sterkt jeg kan, henstille til forslagsstilleren å omgjøre forslaget til oversendelsesforslag.

Morten Lund (Sp) : Jeg vil slutte meg til anmodningen fra Arbeiderpartiets talsmann i denne saken.

       Samtidig vil Senterpartiet uttrykke utålmodighet når det gjelder framdriften i harmoniseringen av tjenestemannsloven i retning av arbeidsmiljølovens regler når det gjelder ansettelsesvilkår. Det er jo påpekt flere ganger i Stortinget. Det undergraver respekten for arbeidsmiljøloven når staten gir sine ansatte dårligere jobbtrygghet enn det vi krever av andre arbeidsgivere. Senterpartiet og Venstre er imidlertid uenige når det gjelder arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidige ansettelser. Det vil derfor kunne misforstås hvis vi stemmer for forslaget slik det nå er formulert. Dette forslaget kan tolkes slik at Stortinget åpner for endring av arbeidsmiljøloven i retning av tjenestemannslovens regler om midlertidige ansettelser, men diskusjonen om behovet for å endre arbeidsmiljøloven på det området hadde vi i Odelstinget den 5. desember. Hvis dette forslaget kommer til realitetsbehandling, vil jeg anbefale Senterpartiets medlemmer å stemme mot det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

       (Votering, se side 1831)