Erling Folkvord (RV) : Det vi nå opplever, er at vi på tampen av stortingssesjonen får eit nytt vedtak om å heve politikarlønningane - det same som vi opplevde i det siste møtet i Stortinget før sommaren.

       Raud Valallianse har det same synet som før på politikarlønningar. Vi meiner at dei som er folkevalde, ikkje bør tene meir en det som er vanleg blant dei som har valt politikarane. Derfor vil vi gå imot dette nye, kraftige lønnshoppet for stortingsrepresentantar og regjeringsmedlemer.

       Elles stussa eg spesielt over at statsminister Jagland nå får fastsett ei lønn som ligg meir enn 170.000 kr over den lønna som tidlegare statsminister Harlem Brundtland hadde. Eg synest det verkar underleg, og eg ser ikkje at det er gitt nokon nærmare grunn for det. Ut frå den siste tidas hendingar kunne ein for så vidt ha lurt på om det var meint å vere eit ulempetillegg - men det er det neppe. Eg oppfatta òg for nokre veker sia at den nye statsministeren lanserte seg sjølv som byggmeisteren for Det norske hus. Sånn sett kunne ein jo ha tenkt seg at dette var ei markering av byggmeisterlønn. Men det viser seg da i praksis at det må ha vore ei misforståing. Det verkar nærmast som om den nye statsministeren eigentleg har vorte sett på til å utføre ein jobb som ein slags ryddegut - nærmast som ein ryddegut på ein arbeidsplass som delvis er under evakuering.

       I alle fall synest RV at det ikkje er nokon grunn til korkje å stemme for ei generell heving av politikarlønningane eller for ei spesiell heving av statsministerlønna.

Magnar Sortåsløkken (SV) : Bare en kort kommentar til denne saken:

       SV er det eneste partiet som under behandlingen i Presidentskapet har gitt beskjed om at det går imot det foreslåtte vedtaket, og har en kort egen merknad i så måte.

       Det kunne være veldig mange ting å si i forbindelse med denne saken. Det som jeg synes er veldig viktig her, er: Hva slags signaler er det vi gir i denne forbindelse? Så kan man selvfølgelig diskutere opp ad stolper og ned ad vegger hvor høyt man bør ligge, hvor høyt lønnsnivået bør være for stortingsrepresentanter, statsråder og statsminister. Nå er det ikke foreslått noen voldsomt stor økning for stortingsrepresentanter, men det er også der en økning - på 21.500 kr. Når vi snakker om statsråder og statsminister, blir økningen mye mer dramatisk. Da er det man må stille spørsmålet: Hva slags signaler gir dette ut til befolkningen? Vi vet at det drives lønnsforhandlinger mellom arbeidstakere og arbeidsgivere rundt omkring. Vi vet at det er snakk om en moderasjonslinje og at bl.a takket være moderasjonslinja har det gått veldig bra i Norge de siste åra. Vi vet også at det private forbruket er i ferd med å ta av og øke kraftig. Hvordan vil det da virke når man foreslår sånne kraftige lønnsøkninger?

       Det er heller ikke slik som noen hevder, at vi må heve lønna for stortingspolitikere og politikere generelt for at vi skal få gode nok politikere, folk som er interessert i å drive politikk. Men det kan da ikke være slik at det er lønna som skal være avgjørende for hvorvidt man vil engasjere seg i politikken. Det må være den generelle interessen for politisk arbeid, og det må være samfunnsengasjementet som er avgjørende for hvorvidt man skal drive politikk eller ikke.

       Vi ligger kanskje ikke så veldig høyt i forhold til land vi kan sammenligne oss med. Jeg var med i en debatt for ikke lenge siden. Der ble det bl.a sagt at Italia lå så mye, mye høyere enn Norge, og også svært mange andre land gjorde det. Men da må man stille spørsmålet: Har man noen bedre politikere i Italia av den grunn at man har et mye høyere lønnsnivå? Jeg vil anta snarere tvert om, faktisk! Det må altså ikke bli slik at det er lønna som skal være avgjørende for hvorvidt man vil drive politisk virksomhet.

       Så det er disse tingene til sammen: Jeg synes for det første at det å nå foreslå så store økninger som det her er lagt opp til, særlig for statsråder og statsminister, er et feil signal å gi. Det andre er at det skal heller ikke være slik at det er lønna som skal drive fram interessen for politikk.

       Jeg vil selvfølgelig anbefale at så mange som mulig støtter SV og går mot den framlagte innstillinga.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

       (Votering, se side 1898)