Sak nr. 1
Spørretime

Muntlig spørretime

TALERE:

       Solveig Sollie (KrF) : Jeg har et spørsmål til statsministeren:

       Statsministeren var i sin nyttårstale opptatt av de frivillige organisasjonene, noe som gledet Kristelig Folkeparti sterkt. Vi er svært opptatt av at det offentlige og de private organisasjoner skal utfylle hverandre, og jeg vil da gjerne spørre statsministeren: På hvilken måte han har tenkt å følge opp vilkårene for de frivillige organisasjonene, både når det gjelder økonomi og på annen måte?

       Stensrud-utvalget har lagt fram sin innstilling når det gjelder regler for statsstøtte til barne- og ungdomsorganisasjonene. Disse reglene, slik de er foreslått, er en kraftig innstramming i forhold til gjeldende regler og vil antakelig bli et ganske stort problem for barne- og ungdomsorganisasjonene. Det vil være i motstrid til det statsministeren sa (presidenten klubber) hvis disse reglene blir gjort gjeldende.

       Vil statsministeren ta noe initiativ i forhold til dette?

Statsminister Thorbjørn Jagland : Jeg vil følge opp det på flere måter. Den ene er at det vil komme endringer i skatteregler slik at lag og foreninger lettere kan engasjere instruktører og også tjene med egne penger et høyere beløp uten å bli beskattet for det. Det er den ene måten. Den andre er at vi må se på de bevilgningene som går til frivillig arbeid over statsbudsjettet. Jeg nevnte de statlige spillene i min nyttårstale - det er et statlig spill der hele nettoen går inn i statskassen, nemlig Flax-lotteriet, og jeg vil se på hvordan man der kan ta penger fra de årlige budsjettene for å gi til frivillig arbeid. Hvor mye, kan jeg selvfølgelig ikke si nå. Det er heller ikke hensiktsmessig å ta hele beløpet umiddelbart, men man må jo her se på en opptrapping.

       Når det gjelder Stensrud-utvalgets innstilling, er jeg enig i det utgangspunktet som spørreren hadde, at man ikke må lage regler som gjør at man ikke kan drive frivillig arbeid uten et enormt byråkrati og flere ansatte i organisasjonene uten at det blir økt aktivitet. Men vi har hatt en debatt i det senere som etter min oppfatning har vært veldig ubalansert når det gjelder de vilkårene som frivillige organisasjoner har hatt, og har ikke gått inn i det mangfoldet av organisasjoner som vi har her i landet, men i stedet vært opptatt av regelstyring. Man må jo prøve å finne fram til en ordning som gjør at alle kan leve med den.

Solveig Sollie (KrF) : Jeg takker statsministeren for svaret. Jeg er glad for det han sa når det gjelder Stensrud-utvalget, og jeg håper at vi kan finne fram til ordninger som er klare, men som ikke fører til så stort byråkrati at unge mennesker ikke tør ta på seg oppgaver innenfor det frivillige barne- og ungdomsarbeidet.

       Jeg vil spørre: Vil også statsministeren ta med det kristne frivillige arbeidet, ikke bare det som går på de organisasjonene som har instruktører, slik som statsministeren nevnte nå? Det skjer veldig mye positivt innenfor kristent barne- og ungdomsarbeid som også bør få bedre vilkår.

       Per-Kristian Foss (H) : Mitt spørsmål er til statsministeren.

       Med den valutapolitikk som nå føres, hvor markedet bestemmer mer enn noen gang tidligere, har det bl.a ført til at det aldri tidligere på 1990-tallet har vært så ulønnsomt å spare som nå, aldri tidligere heller har det vært så lønnsomt å låne som nå. Jeg får ikke dette til å harmonere med statsministerens retorikk om samfunnsmoral. Vi har i Norge også en særskatt på sparing kalt formuesskatt, riktignok for sparing på norske hender. Denne formuesskatten har statsministeren hatt ulike oppfatninger om - alt fra å ville redusere den til å ville øke den. Mitt spørsmål er: Når vil Regjeringen og statsministeren innta en konsistent holdning og utmeisle en linje i forhold til sparing, norsk eierskap og formuesskatt i særdeleshet?

Statsminister Thorbjørn Jagland : Vi har en linje, men det synes for meg som Per-Kristian Foss hopper fra det ene til det andre. For en tid siden, da renten var høy, var det problemet. Da ble Regjeringen angrepet for det hele tiden. Når renten nå kommer ned på et lavt og etter min oppfatning samfunnsmessig riktig nivå, er problemet plutselig at renten er for lav. Etter min oppfatning er det riktig at vi har lav prisstigning, lav rente. Da får vi ingen spekulasjonsøkonomi, slik vi hadde det da renten var høy. Når renten er høy, lønner det seg å spekulere. Når prisene er tilsvarende høye, får man en ubalanse i økonomien som går ut over sysselsettingen. Det grunnleggende er at vi har en politikk som fører til lav rente og lav prisstigning.

       Når det gjelder spørsmålet om formuesskatten, trenger man nok noe mer tid for å utrede det. Men vårt poeng er at vi trenger å ha en formuesskatt i Norge. Jeg forstår det slik at Høyre hele tiden har vært imot det, men det fører til fordelingsmessige konsekvenser som vi ikke er beredt til å ta.

Per-Kristian Foss (H) : Jeg registrerer at statsministeren sier at vi nå har et rentenivå som er « samfunnsmessig riktig ». Men samtidig må jeg legge til at det rentenivået vi har, er bestemt av det internasjonale valutamarkedet. Jeg ber om at statsministeren kanskje ajourfører sin retorikk litt til virkelighetens verden. Statsministeren sa også at Regjeringen har en linje i disse spørsmål, men han uttalte ikke hvilken linje Regjeringen har i forhold til den særskatt formuesskatten er på norsk sparing.

       Mitt spørsmål er så enkelt: Har statsministeren regnet ut hvor mye han i dag taper ved f.eks å ha et par hundre tusen kr i banken hvis han er norsk borger og sparer i Norge i form av vanlig banksparing?

       Men det andre spørsmålet som reiser seg, er: Hva ønsker egentlig statsministeren nå å gjøre når det gjelder sparingen? Han må vel også innrømme at det er bekymringsfullt at det lønner seg mindre å spare. Og det betyr at han nå må inn med sparestimulerende tiltak, slik som Høyre har ønsket. Vi har lagt en rekke forslag på bordet, alt fra boligsparing for ungdom, utvidelse av AMS-ordningen, mer stimulans for pensjonssparing, formuesskatten som nettopp er drøftet, og utselging av statlige aksjer. Så mitt spørsmål til statsministeren blir: Er han ikke enig i at det er behov for flere sparestimulerende tiltak? Og hvis han er enig i det, hvilke helt konkrete forslag vil han da komme med?

Statsminister Thorbjørn Jagland : De forslagene som Jan Petersen nå henviste til, har Høyre i enhver situasjon gått inn for - skattelettelser som vil føre til fordelingsmessige virkninger som vi ikke er innstilt på å gå inn på.

       Når det gjelder sparingen, er den høyere enn den har vært tidligere. Dessuten ser vi nå at mange bruker den økonomiske situasjonen vi har, til å nedbetale på gjeld, som også er sparing. Man må jo følge denne utviklingen

       nøye og se hva man skal gjøre, men man bør ikke gå inn med tiltak som gjør fordelingen mer urettferdig i samfunnet. Jeg bare noterer meg at Høyre går inn for disse sparestimulerende tiltakene enten sparingen er lav eller sparingen er høy. Uansett skal man ha dette, ikke på grunn av sparingen, men fordi man ikke ønsker å ha en rettferdig fordeling.

       Vil Regjeringa før stortingsvalet leggja fram ei melding for Stortinget eller på anna høveleg vis grundig orientera Stortinget om dei erfaringane Noreg hittil har hausta av EØS-avtalen? Som kjent har eit fleirtal i Stortinget lagt til grunn at avtalen er avgjerande viktig for næringslivet. Difor har det same fleirtalet akseptert at Noreg frivillig - og så lenge avtalen varar - gjev avkall på delar av sin suverenitet. På denne bakgrunnen bør Regjeringa no kunna dokumentera sakleg og nøkternt kva faktisk verdi EØS-avtalen har for norsk næringsliv, både sett i relasjon til tilstanden under den tidlegare frihandelsavtalen og til det tapet av råderett EØS-avtalen medfører.

       Det interessante her er jo hva Norge foretar seg. Alle godkjenninger av genmanipulerte varer i EU skal godkjennes av EFTA-delen i EØS før de eventuelt blir godkjent i Norge, og foreløpig har Norge, og EFTA, ikke godkjent noen genmanipulering. Og mitt spørsmål til statsråden er jo da: Hva vil Regjeringa gjøre for å vise at Norge faktisk mener noe annet enn hva EU-kommisjonen nå har ment i forhold til genmanipulering av mais? Hva vil Norge v/Regjeringa gjøre for å støtte Østerrike i den nå ensomme kampen innad i EU mot genmanipulering av mais?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal : Jeg er ikke sikker på om det er grunnlag for å si at Østerrike fører en ensom kamp. Det er betydelig folkelig oppmerksomhet knyttet til disse spørsmålene i EU-landene, som det er det i Norge. Og alle sammen har det samme utgangspunkt: Ingen, enten de er franskmenn eller østerrikere eller nordmenn, er interessert i å innta skadelige

       stoffer. Det er utgangspunktet. Her er nordmenn ikke grunnleggende forskjellig fra europeere, av en eller annen underlig grunn. Og det gjør selvsagt at vi har et nært samarbeid med våre nordiske EU-land med sikte på å se hvordan vi skal følge opp disse spørsmålene innenfor rammen av EØS-avtalen. Det er ikke avklart hvordan EUs direktiver på dette området skal gjennomføres og håndteres i EØS-sammenheng, og Stortinget vil selvsagt bli holdt løpende orientert om hele sakskomplekset, i første omgang gjennom den bebudede stortingsmelding om matkvalitet som fremmes i februar i år.

Presidenten: Vi går da over til neste hovedspørsmål, som kommer fra Kristin Halvorsen.

       Presidenten gjør igjen oppmerksom på at de som ønsker å stille hovedspørsmål, må melde seg under vedkommende regjeringsmedlems svar på hovedspørsmålet.

       Kristin Halvorsen (SV) : Jeg vil gjerne stille et spørsmål til statsministeren.

       På sin første pressekonferanse som statsminister den 25. oktober sa han: Vi vil løfte opp dem som ikke har fått sin rettmessige andel av velferdsøkningen i samfunnet.

       Spørsmålet blir: Når og på hvilken måte?

       Det er en stor kjøpefest på gang, men samtidig sies det både fra Nordisk Ministerråd og fra flere hold at det er en del som ikke får være med. I Nordisk Ministerråd regner man med at det er minst 5 % fattige i Norge, og det er tall fra 1991.

       Tormod Lunde i Statens institutt for forbruksforskning sier at det er ikke noen tvil om at det er i ferd med å bli et økende gap mellom de velstående og de som i hovedsak får sine inntekter fastsatt av statlige og kommunale budsjetter.

       Generalsekretæren i Kirkens Bymisjon, Aage Müller-Nilssen, sier at han klarer ikke å glede seg over gladmeldingene om hvor godt det går i Norge, når han ser så mye av samfunnets bakside.

       Spørsmålet er: Hva har statsministeren tenkt å gjøre med dette?

Statsminister Thorbjørn Jagland : For det første er jeg enig i at det er et økende gap mellom velstående og dem som er lavest nede på inntektsskalaen. Men det er ikke så omfattende som det som går fram av den statistikken som det hele tiden vises til, for der inngår alle de mange titusen nye studenter som nødvendigvis har lav inntekt, men det betyr ikke at man er fattig. Dette betyr heller ikke at vi ikke har fattige i Norge, og det akter jeg å ta tak i.

       Og man spør så om når. Jeg har i grunnen fra og med første dag jeg tiltrådte, blitt spurt om når jeg skal gjøre noe med alt jeg har sagt. Jeg tillater meg imidlertid å ta den tid jeg trenger til å få lagt opp en skikkelig politikk, og det kommer i langtidsprogrammet, og det kommer som en oppfølging av langtidsprogrammet en rekke andre initiativ. Jeg kan ikke klare å få gjort noe med alt det som alle spør om, i løpet av et par måneder, men jeg er svært opptatt av dette. Men det viktigste man kan gjøre, er fortsatt å få ned arbeidsledigheten, for all statistikk viser at lav inntekt er forbundet med lite eller ikke arbeid. Og hvis man klarer å få flere inn i arbeid, vil dette problemet bli mindre, men det vil ikke bli borte. Vi må også se på hvilke målrettede tiltak vi kan rette inn mot dem som vi ikke klarer å få inn på arbeidsmarkedet.

       Men jeg synes jeg merker en litt annen holdning enn den som har kommet fram både fra statsministeren og Arbeiderpartiet så langt i diskusjonen om Forskjells-Norge. Det eneste jeg har oppdaget fra Arbeiderpartiets side i de debattene vi har hatt før, er at man slår seg på brystet og sier at nå går alt så meget bedre, og arbeidsløsheten går ned og dermed fordamper dette problemet av seg selv. Hvis det er en ny erkjennelse nå fra statsministerens side at det er et økende gap mellom dem som har lite eller som kan kalles nyfattige i Norge, og dem som får være med på kjøpefesten, de som får reallønnsvekst, de som merker at renta går ned, og de som er gode lånekunder, så har vi kommet et stykke på vei i erkjennelsen. Baksiden av denne medaljen er at det er noen som ikke vil kunne komme inn på dette arbeidsmarkedet uansett hvor godt det går, og det er noen som har høyere rente enn de fleste andre fordi de er dårlige kunder. -

       beidsmarkedet. Men mitt inntrykk er at SV har som politikk at svært mange kommer til å forbli utenfor arbeidsmarkedet, og det er ikke Regjeringens politikk.

       Statistikk kan brukast til så mangt, og det er faktisk slik at Nordisk Ministerråd sin statistikk som det her blei vist til, ikkje har med desse studentane som statsministeren yndar å ta med når han prøver å motbevise det som er dokumentert frå alle seriøse forskingsinstitusjonar, og ikkje minst av dei som Jagland burde vere opptatt av å snakke med: alle sosialarbeidarane og alle dei som blir ramma av at vi ikkje har ein politikk for dei aller svakaste som betyr at dei ikkje sakkar endå meir akterut. Det er faktisk slik - det veit alle som vil sjå realitetane - at mens graset gror, døyr kua. No synest eg at prioritet nr. 1 hos landets statsminister, som har lovt så mykje og skapt så store forventningar, må vere å ta fatt i dette fattigdomsproblemet. Det er utfordringa mi.

Statsminister Thorbjørn Jagland : Det trengs ikke å komme med noen oppfordring til meg om det. Jeg har sagt dette i mange, mange år, og jeg kommer til å jobbe for det.

       Når det gjelder hva man har kunnet utrette på de to månedene, vil jeg også minne om at det er ikke bare det at man har drevet og gravd i fortida, vi har drevet med framtidsplanlegging uavhengig av det, men vi hadde en budsjettbehandling der kravene fra de forskjellige partiene i Stortinget ikke gikk på at man skulle løfte opp disse gruppene.

       Det var helt andre krav som ble reist til Regjeringen om påplussing på budsjettene, og det måtte vi prøve å få løst. Men det var ikke slik at alle de milliardene som man strødde ut skulle gå til dem som SV her står og snakker om. Men hvis SV og Arbeiderpartiet kan være enig om at vi skal ha en målrettet innsats der, og hvis man fikk en oppbakking på det av SV, vil ingenting glede meg mer. Men det har ikke vært det som har vært kravene fra andre partier i Stortinget.

       Eg registrerte ved statsrådskiftet hausten 1996 at tidlegare landbruksstatsråd Gunhild Øyangen ikkje var tilfreds med den innsatsen ho hadde gjort på skogbrukssektoren. Det hadde ho faktisk god grunn til. Dei langsiktige investeringane i skogbruket ligg nesten 40 % lågare i dag enn dei måla Stortinget trekte opp gjennom handsaminga av St.meld.nr.18 (1984-1985) Næringspolitikken i skogbruket, og som vart fylgde opp i St.prp.nr.8 (1992-1993). Investeringane har gått ned i takt med reduserte løyvingar frå det offentlege. Senterpartiet har gjennom fleire år kome med forslag om auka løyvingar, og dette har Arbeidarpartiet motarbeidd. Ved å investere i ungskog vil også skogens evne til å ta opp skadelege klimagassar bli styrkt. Med andre ord: CO₂-balansen vil bli betra. Kan vi vente oss at statsråd Andersen vil setje si ære i å få Regjeringa inn på eit betre skogpolitisk spor i tråd med den skogpolitikken Senterpartiet har trekt opp?

       Jan Petersen (H) : Jeg har et spørsmål til statsministeren.

       Både utenriksministeren og forsvarsministeren har med korte mellomrom holdt hver sin tale i Oslo Militære Samfund, og etter mitt skjønn med stor rett har de fleste kommentatorer pekt på den svært forskjellige tilnærmingen som de to ministrene har hatt. Utenriksministeren la praktisk talt utelukkende vekt på de såkalte nye oppgavene, mens forsvarsministeren la stor vekt på NATOs kjerneoppgaver. Det er åpenbart at disse to tilnærmingene ikke kan stå samtidig. Mitt spørsmål er da til statsministeren: Kan han stille seg bak de betraktninger som forsvarsministeren gav i Oslo Militære Samfund?

Statsminister Thorbjørn Jagland : Både utenriksminister og forsvarsminister er enig om at de holdt to gode taler, og at de står godt til hverandre.

       Jeg kan også sitere hva utenriksministeren sa: « Vi ønsker et NATO som er tilpasset nye oppgaver. Fra en norsk synsvinkel er det viktig at det nye mer politiske NATO fortsatt har en sterk militær ryggrad. »

       At utenriksministeren også konsentrerte seg om nye utenrikspolitiske oppgaver, kan ikke være noe problem. Det er snarere tvert imot en fordel for Norge at vi har en utenriksminister som ser de nye oppgavene, og at vi har en forsvarsminister som konsentrerer seg om det som er jobben hans, nemlig forsvars- og sikkerhetspolitikk i tradisjonell forstand.

       Fra 1. januar 1997 har Norge overtatt formannskapet i Nordisk Råd og har i den forbindelse utarbeidet et eget arbeidsprogram, hvor det bl.a heter følgende:

       « Vi vil foreslå at det etableres et nordisk « early warning »-system for relevante EU/EØS-saker » -

       altså et system hvor de nordiske land gjensidig skal informere hverandre, og slik at regjeringene i en tidlig fase kan komme i inngrep med prosessen når det gjelder forberedelsen til å utarbeide nye EU- og EØS-direktiver.

       Nå har Regjeringen avvist Senterpartiets sterke ønske om at Stortinget skal trekkes sterkere med i de forberedende faser når det utarbeides nye EU-direktiver.

       Mitt spørsmål til statsministeren blir derfor: Når Regjeringen nå legger opp til et (presidenten klubber) konsultasjonssystem i forhold til...

Johan J Jakobsen (Sp) : Det lå ingen kritikk mot Regjeringens forslag om et slikt « early warning »-system. Kritikken går på Regjeringens holdning når det gjelder å bringe Stortinget inn i prosessen når nye direktiver forberedes. Det er der Senterpartiet har stilt krav, og hvor Regjeringen så langt har vært avvisende.

       Statsministeren har lagt stor vekt på dialog og åpenhet og såkalt samråd. Ville det ikke være i tråd med statsministerens egen vurdering av åpenhet og samråd nå å gi Stortinget større muligheter til å komme i inngrep i en tidlig fase, altså i den forberedende fase, slik at Stortinget i større grad også kan gi råd til Regjeringen når det gjelder Regjeringens holdning til slike saker?

       Kjellbjørg Lunde (SV) : Sidan referansen er det norske formannskapet i Nordisk Råd, og med utgangspunkt i utgreiinga som statsministeren heldt i Nordisk Råd, vil eg spørje om ein ting som eg har teke opp, som eg ikkje har fått svar på frå statsministeren. Det gjeld det gledelege han sa i utgreiinga når det galdt tryggingspolitikk, at atomvåpna hadde utspelt si rolle i den europeiske tryggingspolitikken. Med referanse til det har eg stilt eit spørsmål til statsministeren - det har stått referert m.a. i Dagbladet - om det vedtaket som Nordisk Råd gjorde om atomvåpenfri sone i Norden, som ikkje er blitt fylgt opp. Eg vil gjerne høyre på nytt med statsministeren korleis han konkret har tenkt å fylgje opp både dei gode intensjonane i forhold til atomvåpen og dette med atomvåpenfri sone i Norden.

       Vi har i mange år snakket om og diskutert norsk oljeøkonomi, men det er vel først i disse dager og dette år at vi kan se innholdet i begrepet « norsk oljeøkonomi ». Det kan avleses på alle statistikker og samfunnsøkonomiske størrelser, ikke minst på enorm eksportøkning, og ikke minst i betydelige og rekordartede overskudd i utenriksøkonomien, som nå gir oss en løpende oppskrivning av den norske krone. Denne oljeøkonomien vil ha betydelige virkninger på alle andre størrelser i norsk økonomi, bl.a sysselsetting og fordeling. Det som er nedslående, og som jeg vil utfordre statsministeren på, er at de partier som står bak denne politikken, den store petroleumsalliansen av Høyre og Arbeiderpartiet, nå benekter virkningen av sin egen politikk ...

       Man sa f.eks under en debatt i høst at det ikke ville være noe problem å ta inn 7-8 milliarder kr mer i norsk økonomi fra oljefondet, det ville ikke svekke konkurranseevnen. Men hva hadde skjedd med den norske krone hvis man i fullt alvor hadde tatt inn 7-8 milliarder kr mer fra oljefondet i norsk økonomi? Man ser jo at man hadde fått en svekkelse av konkurranseevnen over natta på mange prosent.

       Det vi ser nå, er viktigheten av at man ikke bruker alle disse oljepengene, at man holder en klar linje i dette som går på at det er de realressurser landet har til rådighet, særlig arbeidskraft, som avgjør hvor mye penger man kan ta inn i økonomien. Jeg tror også det er veldig viktig at man nå holder tunga rett i munnen når det gjelder lønnsoppgjørene.

       Hvis ikke Norge kan klare å leve med at man får overskudd fra oljesektoren, er vi alle sammen i trøbbel. Det er det som er utfordringen for oss, og der må jeg si SV har spilt en ganske dårlig rolle, fordi man hele tiden har snakket om å ta mer og mer penger inn i norsk økonomi. Det ville i hvert fall vært et veldig dårlig signal i den aktuelle situasjon.

Statsminister Thorbjørn Jagland : Jeg syns det er veldig fint at SV nå begynner å bli opptatt av næringslivet i fastlandsøkonomien. Det har ligget til grunn for oss hele tiden når det gjelder hvor mye oljepenger vi kan bruke. Det var det ene punktet.

       Det andre punktet er at vi har ikke sagt at man har fraveket de retningslinjer for valutapolitikken som Norges Bank har. Vi har satt renten ned for å holde kursen. Man har fraveket den faste kurs i en periode, men vi sier at vårt mål er å komme tilbake til en stabil krone. Jeg er glad for at det har vært et flertall for det i Stortinget. Men jeg må spørre om SV ikke da kanskje kunne gå tilbake til sin egen holdning både til oljeøkonomien og til valutakurspolitikken og andre ting, for å se om det er i samsvar med hva spørreren nå spør om.

       Hovedproblemet med dette er at den oljepolitikken som Regjeringen har lagt opp til, betyr at man skal salte ned kroner på et oljefond, og at alle - spekulanter og andre land - kan se hva saldoen på det fondet til enhver

       tid er. Og jo mer Regjeringen lykkes med å fylle opp kroner på oljefondet, jo større problemer vil Regjeringen få i forhold til å holde en kronekurs som gjør at andre deler av norsk næringsliv kan ha en viss mulighet for å etablere seg i forhold til konkurransen.

       Derfor er jo spørsmålet ikke bare på en måte kurspolitikken fra dag til dag. Men er ikke det som nå har skjedd de siste dagene, en utfordring til å gå igjennom hele tankegangen rundt oljeøkonomien, og hvor det viktigste hadde vært at man nå satte seg ned og sa at vi må legge opp til et mye lavere tempo for utvinning av nye felt i framtida, fordi spekulantene ser ikke kronene når de ligger på havets bunn?

       Så er jeg gledelig overrasket over at SV nå begynner å snakke om behovet for en fast valutakurs. Det var jo for øvrig det hele debatten om EU-saken dreide seg om. Da var jo den store faren at man skulle ha en fast valutakurs. Nå ser vi hva problemet er med at man ikke har noen ordning for hvordan valutakursmekanismene skal være i en åpen økonomi.

       I forbindelse med Norway Seafoods overtakelse av Frionor kom det fram at SND benyttet sitt eierskap i Frionor til aktivt å påvirke eierstrukturen i nordnorsk fiskerinæring gjennom salg av Frionors andeler i Myregruppen.

       Administrerende direktør i SND, Tore Tønne, svarte i denne forbindelse følgende på spørsmål fra Bladet Vesterålen om årsaken til at SND benyttet sin eierposisjon til å gå til en bestemt kjøper:

       « Den beslutningen ble tatt ut fra et overordnet mål om hva som anses for å være en fornuftig eierkonstellasjon. »

       Jeg forventer selvsagt ikke at statsministeren skal ha konkret kjennskap til denne saken, men når administrerende direktør Tore Tønne videre sier at « vi jobber etter politisk uttrykte mål », blir mitt spørsmål: Er det i overensstemmelse med Regjeringens politikk at SND skal bruke sitt eierskap gjennom egenkapitaldivisjonen til å medvirke til omstruktureringer og eierkonsentrasjon med større enheter som resultat?

       Presidenten: Det blir en rekke endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den oversikt som er omdelt på representantenes plasser. De foreslåtte endringene i dagens spørretime foreslås godkjent. - Det anses vedtatt.

       Endringene var som følger:

       Spørsmål 4, fra representanten Inga Kvalbukt til samferdselsministeren, er trukket tilbake.

       Spørsmål 5, fra representanten Einar Olav Skogholt til finansministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

       Spørsmål 6, fra representanten Eilef A Meland til finansministeren, besvares av samferdselsministeren på vegne av finansministeren, som er bortreist.

       Spørsmål 7, fra representanten Tor Nymo til sosialministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden har sykdomsforfall.

       Spørsmålene 9 og 10, fra henholdsvis representantene Lisbeth Holand og Anders C Sjaastad til justisministeren, besvares av forsvarsministeren, da justisministeren har sykdomsforfall.

       Spørsmål 11, fra representanten Eva Lian til kulturministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 1

       Kristin Halvorsen (SV) : Jeg har lyst til å stille statsministeren følgende spørsmål:

       « Frelsesarméen startet nyåret med ekstratiltak for å gi husrom til husløse i vinterkulda.

       Hva vil statsministeren gjøre for å bekjempe fattigdom i Velferds-Norge? »

Statsminister Thorbjørn Jagland : Jeg er svært opptatt av det spørsmålet som Kristin Halvorsen stiller. La meg da først slå fast at arbeiderpartiregjeringen alltid vil kjempe mot forskjeller i samfunnet. Derfor er fordelingspolitikken en viktig del av vårt arbeid, og det vil komme til syne i langtidsprogrammet som legges fram i begynnelsen av mars.

       Som jeg sa tidligere her, er det viktigste langsiktige bidraget i fordelingspolitikken full sysselsetting. Arbeid for alle, arbeidslinjen er vårt viktigste virkemiddel også i sosialpolitikken. Med utgangspunkt i individrettede opplegg må vi jobbe for å lykkes enda bedre med å gi utdanning, opplæring og arbeidstrening som gjør det mulig å delta i arbeidslivet på hel- eller deltid for flest mulig.

       Men vi må innse at ikke alle er aktuelle for arbeidslivet. Det er det spørsmålet i stor grad dreier seg om. Derfor må vi ha et sosialt sikkerhetsnett som skal tre i kraft når mennesker i korte eller lengre perioder har problemer med økonomi, bolig eller rusmiddelmisbruk. Og jeg vil legge til: Uansett hvor mange som er i arbeid, uansett hvor god fordelingen er, vil det være mennesker som av en eller annen grunn får store problemer. Sikkerhetsnettet trenger vi derfor uansett.

       Det vi nå ser i Oslo, er klare tegn på at det sosiale sikkerhetsnettet ikke er sterkt nok. I et land som er så rikt som vårt, skal det ikke være slik at folk mangler tak over hodet i vinterkulda. Når det likevel er slik, har vi en jobb å gjøre. Jeg tror disse problemene ikke først og fremst skyldes mangel på penger. Jeg tror det like mye skyldes mangel på organisering og mangel på samarbeid.

       De praktiske løsningene må finnes lokalt. Dersom vi skal makte å løfte dem som har det dårligst i samfunnet vårt, må ulike offentlige etater som sosialtjeneste, arbeidsmarkedsetaten, trygdeetaten og helsetjenesten samarbeide. Vi får mange eksempler på at dette ikke er godt nok, og at mange faller gjennom nettopp fordi man ikke har dette gode samarbeidet mellom forskjellige etater.

       I noen kommuner samarbeides det allerede godt og nært om grupper med sammensatte hjelpebehov, men mange steder kan mye gjøres bedre. Vi må rive ned murer som eksisterer mellom etater og forvaltningsnivåer, og vi må trekke dem som driver frivillig innsats, mer med i dette arbeidet. De har kontakt og kunnskap om menneskene og om hva som skal til for å hjelpe, kunnskap som offentlige etater ofte mangler. Og man skal huske på - mange mennesker går ikke først til offentlige etater av forskjellige grunner. De frivillige er et bindeledd mellom det offentlige og mennesker som trenger hjelp. Blant annet Frelsesarméen gjør en stor innsats som ikke kan erstattes på noen annen måte, og jeg er glad for den innsatsen som Frelsesarméen har gjort i Oslo.

       Men det må ikke være slik at det offentlige lar være å gjøre noe, fordi de vet at Frelsesarméen og andre frivillige gjør en god jobb. Å hjelpe og støtte opp dem som har det dårlig, er vårt felles ansvar. Dette samarbeidet må være basert på klare avtaler og ansvarsfordeling.

       Regjeringen vil ta tak i den utfordringen det er at noen faller utenfor. Første anledning vil være stortingsmeldingen om narkotikapolitikken, som kommer til Stortinget om ikke lenge. Mange av de dårligst stilte er rusmiddelmisbrukere. I stortingsmeldingen vil vi legge vekt på det forebyggende arbeidet og på hvordan vi kan få til et behandlingsopplegg som er helhetlig fra avrusing til ettervern. Vi må komme bort fra at rusmiddelmisbrukere går fra det ene behandlingstilbudet til det andre. Ansvaret for å følge opp den enkelte må ligge ett sted, og vi må unngå at de som behøver tak over hodet, mangler et tilbud.

       Jeg kan forsikre representanten Halvorsen om at utjevning av forskjeller i Velferds-Norge er en svært viktig oppgave for min regjering.

Kristin Halvorsen (SV) : Det er en viktig programerklæring som statsministeren avsluttet sitt svar til meg med. Men jeg tror den må følges med mye mer konkret politikk enn å skryte av frivillige organisasjoner og ellers si at man har visse planer.

       Jeg tror narkoomsorgen er viktig. Men jeg tror kanskje at boligpolitikken er enda viktigere, fordi veldig mange av de problemene som folk møter som har vært inne på avrusing og dyre institusjonsplasser, er at de puttes rett inn i et hospits med en sprøytenarkoman rett over gangen og en på hver side av seg. Hvis Jagland og jeg hadde blitt putta i sånne omgivelser, hadde vi antakelig også blitt narkomane i løpet av ganske kort tid.

       Det som nå kommer til å være situasjonen på boligmarkedet, er at flere kommer til å falle utenfor, at Frelsesarméen får mer å gjøre, at de antakelig ikke har nok frivillige til å gå løs på den oppgaven hvis ikke vi gjør noe helt nytt, fordi leiemarkedet er så dyrt, og det er så lite offentlige tilbud også på dette markedet. Vil statsministeren se på dette og gjøre noe med det?

       Når det gjelder de tiltakene kommunene har på dette området, har det vist seg at de pengene man har til rådighet, blir lite brukt. Det er beklagelig, men da må man kanskje se på det, og ikke bare pøse mer penger inn i ordninger som ikke blir brukt.

Jorunn Ringstad hadde her teke over presidentplassen.

Spørsmål 2

       Erling Folkvord (RV) : Eg skal stille eit svært kort spørsmål til samferdselsministeren:

       « Har Telenor i dag eit telenett med teletenester som er trygge mot privat eller irregulær avlytting? »

Statsråd Sissel Rønbeck : I Telenor arbeides det kontinuerlig med å sikre telenettet mot ulovlig avlytting og uvedkommendes tilgang til nett og tjenester. Telenor opplyser at med dagens teknologi er det ikke mulig å sikre alle deler av telenettet fullstendig mot privat eller annen ulovlig tapping og avlytting. Ifølge Telenor har heller ingen andre land med moderne telenett og teletjenester klart å utvikle løsninger som gir full sikkerhet mot ulovlig tapping og avlytting.

       Abonnentnettet og abonnentenes terminalutstyr er mest sårbart, idet tapping og avlytting kan skje både ved ulovlig fysisk tilkopling og ved å fange opp stråling fra kabler og fra kundenes terminalutstyr. Ved bruk av spesielt utstyr - som det vel å merke er ulovlig å selge og bruke i Norge - er det også mulig å foreta avlytting på mobiltelefoni- og personsøkerområdet. Det er kjent at slikt utstyr er til salgs i utlandet.

       Selv om det ikke er mulig å sikre telenettet fullstendig, er det Telenors ambisjon å tilby et telenett som er så sikkert som mulig ved hjelp av det som er tilgjengelig teknologi.

       Jeg har bl.a på bakgrunn av siste ukes medieoppslag bedt Telenor om en grundig og oppdatert vurdering av uvedkommendes muligheter til å få tilgang til telenettet.

Erling Folkvord (RV) : Eg oppfattar svaret slik at statsråden stadfester at dei teknologiske systema som Telenor bruker i dag, er konstruerte slik at uvedkommande kan komme seg inn på andres samtalar utan å gjere bruk av dei rutinane som gjeld ved lovleg avlytting.

       På ein pressekonferanse fredag sa Tormod Hermansen følgjande:

       « Telefonkontroll kan ikke gjøres fra en dataterminal. »

       Eg ber om å få eit klart svar på følgjande spørsmål:

       Kan ein person som ikkje er i nærleiken av tavler der leidningar blir kopla i Telenor sine driftssentra, men som har det nødvendige utstyret og tilgang til dei aktuelle systema, legge inn ein ekstra kode på eit bestemt telefonnummer i ein sentral, slik at vedkommande sjølv kan avlytte samtalar til denne abonnenten på ein måte som gjer det umogleg å oppdage dersom ein ikkje har same kompetanse og tilgang som den som ordnar irregulær avlytting?

Statsråd Sissel Rønbeck : Jeg er ikke saklig beredt her og nå til å kunne gå inn i alle de tekniske sidene ved det spørsmålet som i utgangspunktet ble stilt. Jeg fastslår at teknologien nå er slik at det ikke er teknisk mulig fullt ut å forhindre ulovlig - og jeg understreker ulovlig - avlytting av nettet.

       Like viktig er det for meg å understreke at Telenor og andre seriøse tilsvarende selskaper gjør det de kan for å forhindre at dette kan skje. Det er mulig jeg kan komme tilbake til de mer spissfindige, detaljerte tekniske sidene ved dette etter å ha fått den gjennomgangen jeg har bedt om fra Telenor også på dette området.

Erling Folkvord (RV) : Eg går ut frå at statsråden da også vil vere i stand til å svare på om den er sann eller usann den utsegna frå direktør Hermansen som eg siterte i stad. For det er slik at overfor oss vanlege telefonabonnentar har Telenor marknadsført sine tenester med at de er like trygge som det å sende eit brev i ein lukka konvolutt. Ein kan stole på at om ein snakkar med eit familiemedlem, ein nabo eller ein arbeidsgivar i telefonen, så er det ingen andre som lyttar - på same måte som ein kan stole på at når ein sender eit gjenklistra brev gjennom Posten, så kjem det slik fram til mottakar.

       Det som eg da må få avklart, når det nå er stadfesta at systemet er utett, er: Kor lang tid går det før Telenor si marknadsføring av eigen systemkvalitet blir i samsvar med den faktiske kvaliteten?

Statsråd Sissel Rønbeck : Jeg regner med at ledelsen i Telenor snakker sant.

       Jeg synes samtidig det er viktig at vi nå ikke helt mister proporsjonene på de spørsmålene vi snakker om, selv om de er svært viktige og svært alvorlige. Det er ikke slik, historisk sett, at det ikke har vært mulig for andre enn dem som har samtalt over nettet, å vite hva som har blitt sagt. Jeg har en viss grunn til å tro at utviklingen på dette området faktisk har gått i den riktige retningen, når vi ser historisk på det. Men vi får se grundig på en slik oppfatning når vi har fått redegjørelsen fra Telenor.

       Ulovligheter er det svært vanskelig å gardere seg mot, som sagt, ikke minst i forhold til telenettet. Men det gjelder til og med i forhold til lukkede konvolutter. Ulovligheter er det vanskelig å garantere seg helt og fullt mot så lenge det fins mennesker.

       Erling Folkvord (RV) : Dette spørsmålet gjeld praktiseringa av lovleg avlytting. Det er til samferdselsministeren:

       « Stortinget har fastsett lovreglar for telefonavlytting som krev at Telenor gjer sin del av jobben for politiet.

       Utfører Telenor alt arbeid i tilknyting til dette på ein slik måte at både lov og forskrift og det personlege rettsvernet til den enkelte blir respektert? »

Statsråd Sissel Rønbeck : Jeg antar at noe av bakgrunnen for dette spørsmålet er den hendelsen som også er omtalt i media, og som avdekket at uvedkommende kom i kontakt med Telenors personell på dette området. Selv om det aldri ble utført eller startet konkrete forberedelser til avlytting, avdekker hendelsen svikt i rutiner som jeg av flere grunner tar svært alvorlig. Jeg har derfor bedt om at alle relevante sider vedrørende Telenors telefonkontroll snarest blir gjennomgått med sikte på å klarlegge om instrukser, regelverk og rutiner er tilfredsstillende, og om de blir fulgt i samsvar med forutsetningene.

       På bakgrunn av saken satte Telenors ledelse umiddelbart i verk tiltak for å påse at behandlingen av telefonkontrollsakene skjer i overensstemmelse med lover og forskrifter og Telenors egne regler. Det er satt i gang en fullstendig gjennomgang av praksis ved utøvelse av telefonkontroll. Praksis vil bli skjerpet når det gjelder adgang til tekniske installasjoner, og gjeldende instrukser og rutiner vil bli vurdert og oppdatert.

       Basert på den gjennomgangen som Samferdselsdepartementet har bedt Telenor om å foreta, vil jeg senere komme tilbake til representanten Folkvords skriftlige henvendelse om samme sak.

Erling Folkvord (RV) : Eg er for så vidt glad for at det brevet som eg sende til samferdselsministeren for åtte dagar sidan, nå fører til ein full gjennomgang, slik som statsråden sa. Men eg vil rette søkjelyset på noko anna.

       I ei pressemelding 10. januar skreiv Telenor i samband med at det blir sett i verk ein omfattande gjennomgang, følgjande:

       « ... med henblikk på å bringe full klarhet i hvordan slike saker blir håndtert. »

       Den 10. januar var tre dagar etter at Telenor si leiing var gjord kjend med Hamar-saka. Er det ikkje ein fundamental ansvarssvikt, leiarsvikt, på toppen i Telenor når dei ikkje veit og ikkje kan gjere greie for i det heile korleis lov og instruks om telefonavlytting blir praktisert?

       Eilef A Meland (SV) : Jeg vil stille følgende spørsmål:

       « Ifølge Barne- og familiedepartementet er det opp til den enkelte kommune å avgjøre hvorvidt det skal gis skattemessig fradrag for utgifter i forbindelse med adopsjon. Dette strider mot allmenn praksis i skattesystemet.

       Er det finansministerens oppfatning at dette er en akseptabel praksis, eller vil han ta et initiativ for å rette opp denne åpenbare skjevheten? »

Statsråd Sissel Rønbeck : Spørsmålet sikter antakelig til innslag på Dagsrevyen 5. januar i år, der det framgikk at kommunene forskjellsbehandler utgifter til adopsjon når det skal gis såkalt skattemessig fradrag.

       Det er ikke gitt regler på ligningssiden som gir anledning til å fradragsføre store utgifter i forbindelse med adopsjon. Innslaget sikter antakelig til de kommunale skatteutvalgenes nedsettelsespraksis i medhold av skattebetalingsloven §§ 41 og 42, ikke til fradrag ved fastsettelsen av skattepliktig inntekt.

       Slike billighetsmessige nedsettelser av utliknet skatt skal være en sikkerhetsventil mot sterkt urimelige resultater av skatteinnfordringen, og skal derfor ikke brukes uten i helt spesielle tilfeller. Etter skattebetalingsloven § 41 kreves billighetsgrunner som « dødsfall, særlig alvorlig eller langvarig sykdom, varig invaliditet eller andre årsaker ». Disse må videre gjøre det « særlig ubillig eller uforholdsmessig trykkende å fastholde hele skatten ». Det er altså to strenge vilkår som begge må være oppfylt.

       Departementet har gitt retningslinjer om hvordan skattebetalingsloven § 41 skal praktiseres. I departementets rundskriv R-17/93 avsnitt 13 heter det under stikkordet « Store adopsjonsutgifter gir alene ikke grunnlag for nedsettelse »:

       « Etter departementets mening gir utgifter til adopsjon av utenlandske barn generelt ikke grunnlag for skattenedsettelse av billighet. Søknad om slik nedsettelse må vurderes individuelt med henblikk på om det foreligger særegne forhold i tillegg til store adopsjonsutgifter, f.eks etterfølgende dårlig økonomi pga. sykdom e.l. Ved vanlig god økonomi bør nedsettelse ikke forekomme.

       Generelle vedtak om ettergivelse av skatt med faste beløp ved adopsjon (uten hensyn til økonomi) kan være i strid med loven og må ikke forekomme. »

       Departementet har altså lagt til grunn at adopsjon og belastningen med store utgifter i den forbindelse alene ikke er noen billighetsgrunn.

       I noen kommuner har det utviklet seg en mer lemfeldig praksis, slik at skattenedsettelse gis på grunnlag av adopsjon og uten hensyn til økonomien for øvrig i familien. Dette er uheldig og i strid med de hensyn som ligger bak sikkerhetsventilen i skattebetalingsloven § 41.

       Departementet har vurdert om staten bør gripe inn overfor de kommunene som fører en lemfeldig praksis som her nevnt. Foreløpig har departementet nøyd seg med frarådingen i selve rundskrivet, og jeg kan nå ikke si noe om ytterligere tiltak vil bli iverksatt.

Statsråd Sissel Rønbeck : Så vidt jeg kan forstå, vil dette innebære en ny ordning, fordi utgifter til adopsjon nå ikke er grunnlag for nedsetting av skatt. Jeg kan ikke her og nå love noen skattelettelser, men tar med meg spørsmålet videre.

Spørsmål 7

       Fra representanten Tor Nymo til sosialministeren:

       « Fra media er det kjent hvordan en kvinne fra Torsken i Troms etter flere års kamp mot leger og trygdekontor er blitt et offer i det offentlige systemet. Kvinnen så seg blant annet nødt til å søke advokatbistand for å få svar på sin anke på avslag om attføringstrygd.

       Hvis de opplysninger jeg har fått, er korrekte, tillater jeg meg å spørre hva sosialministeren kan gjøre for at denne kvinnen, og andre i lignende situasjoner, får den nødvendige hjelp og støtte fra det offentlige? »

       Presidenten: Dette spørsmålet er utsett til neste spørjetime.

Spørsmål 8

       Terje Riis-Johansen (Sp) : Jeg vil stille kirke-, utdannings- og forskningsministeren følgende spørsmål:

       « Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet delte nylig ut ekstratilskudd på ca 1,5 mill. kr til de fylkeskommunene som oppfyller omfangsforskriften på 375 % for elevplasser i videregående skole. Telemark fylkeskommune fikk ikke dette tilskuddet, selv om fylkeskommunen hadde en dekningsprosent pr. 1. oktober 1996 på 376.

       Vil statsråden medvirke til at Telemark fylkeskommune får sin rettmessige andel av dette tilskuddet? »

Statsråd Reidar Sandal : Den saka som vi no behandlar, tok stortingsrepresentant Sigvald Oppebøen Hansen opp til drøfting med meg før den blei meld til spørjetimen.

Terje Riis-Johansen (Sp) : Jeg vil takke for det jeg oppfatter som et positivt svar. Når statsråden åpner for en ny vurdering, regner jeg også med at det betyr at det åpnes for å se på andre løsninger, og det bør medføre at Telemark fylkeskommune da får de pengene som den faktisk har krav på. Jeg regner da med at statsråden tar med i vurderingen at grunnlaget for at de 42 elevene ikke var ført opp i det elektroniske systemet som statsråden etterlyste, faktisk er og var at det var problemer med sjølve datasystemet.

       Men i utgangspunktet takker jeg for det svaret som statsråden gav, og jeg regner med at det fører til at fylkeskommunen nå faktisk får de pengene den har krav på.

Statsråd Reidar Sandal : Til representanten Riis-Johansen vil eg peike på at den gjennomgangen som eg no opnar for, ikkje her og no må tolkast som eit realitetsstandpunkt i saka. Men vi går inn på den på nytt, og dersom det viser seg at det er sakleg grunnlag for det, skal Telemark fylkeskommune få dei midlane som den i tilfelle har rettmessig krav på. Eg har òg lyst til å seie at eg er opptatt av at saka får ei svært rask behandling. Eg skal medverke til det.

Spørsmål 9

       Presidenten: Spørsmålet, som er retta til justisministeren, vil bli svara på av forsvarsministeren.

       Lisbeth Holand (SV) : Jeg skal få stille følgende spørsmål til fungerende justisminister:

       « Hvordan vil justisministeren følge opp Sivilombudsmannens kritikk av bruken av politiarrest, samt få slutt på den uverdige og lovstridige bruk av politiarrest til opphold utover 5 døgn? »

Statsråd Jørgen Kosmo : Sivilombudsmannens rapport om bruken av politiarrestene ved varetektsfengsling vil bli grundig gjennomgått i departementet, både i forhold til politiets og fengselsvesenets regelverk og praksis.

       Uavhengig av denne rapporten gjør Justisdepartementet for tiden en mer generell vurdering av standardkrav til politiarrester. I det fortsatte arbeid vil man også ta hensyn til ombudsmannens uttalelse.

       Departementet er helt enig med ombudsmannen i at varetektsfengslede skal plasseres i fengsel og ikke i politiarresten.

       I forhold til de problemer man opplevde på dette området i første halvår i fjor, er kapasiteten i fengselsvesenet nå bedret, slik at det pr. i dag ikke er nødvendig å bruke politiarrest etter varetektskjennelse i retten. Situasjonen er således forbedret siden Sivilombudsmannen foretok sine undersøkelser.

       Departementet har også forbedret meldingssystemet slik at man daglig har oversikt over fengselsbelegget i hele landet. Departementet vil straks få melding om et eventuelt økt behov for varetektsplasser, slik at man kan foreta flytting av fanger som sitter på straffesoning, og derved frigjøre nødvendige celler for varetekt så nær det aktuelle politikammer som mulig.

Lisbeth Holand (SV) : Jeg må si jeg er glad for at fungerende justisminister så klart sa at varetektsfengslede skal settes i fengsel og ikke i politiarrest. Det står noe i motstrid til det siste rundskrivet som er kommet om samme sak, rundskriv 7/94, der femdagersregelen ble opphevet. Der står det at de innsatte skal

       « overføres så snart som mulig og, om praktisk gjennomførbart, innen fem døgn etter innsettelsen ».

       Det er noe annet enn det som fungerende justisminister sier her i dag. Innebærer det at en nå praktiserer den ordningen at varetektsfengslede overhodet ikke skal sitte i politiarrest, så vil jeg gjerne ha det bekreftet, og det ville jeg jo synes var veldig positivt.

       Da blir spørsmålet mitt: Vil en nå slå fast som prinsipp at varetektsfengslede overhodet ikke skal sitte i politiarrest, og at en derfor er nødt til å finne andre løsninger?

       Jeg har to spørsmål til. Det første er: Sivilombudsmannen etterlyser tilsynsordninger for politiarresten. Burde ikke det være mulig å sette i gang raskt?

       Og til sist: Hva slags beredskap har en for ekstraordinære situasjoner?

Statsråd Jørgen Kosmo : Spørsmålet om tilsynsordninger for politiarresten tar jeg med meg. Det ligger ikke innenfor rammen av det spørsmålet som representanten stilte.

       Når det gjelder nødvendig beredskap, mener jeg at en med dette meldingssystemet, tilgang på et tilstrekkelig antall plasser og bevisst prioritering vil gjøre det mulig for Kriminalomsorgen å oppfylle sine forpliktelser overfor politiet når det gjelder å skaffe nødvendige plasser for varetektsfanger.

       Anders C Sjaastad (H) : Jeg har tillatt meg å stille følgende spørsmål til justisministeren:

       « Aukrust-utvalget, som omhandlet spørsmålet om telefonkontroll i forhold til moderne telekommunikasjonssystemer, avga sin innstilling i januar 1996. Tidligere justisminister Grete Faremo har tidligere ikke gitt noe klart signal om når og hvordan utvalgets anbefalinger skal forelegges Stortinget.

       Har den nye statsråden noe syn på dette spørsmålet? »

Statsråd Jørgen Kosmo : Justisdepartementet vil i løpet av meget kort tid sende Aukrust-utvalgets innstilling på høring. Årsaken til at Aukrust-utvalgets innstilling ikke er sendt på høring tidligere, er at Justisdepartementet fant det nødvendig å innhente supplerende opplysninger fra andre land før høringsbrevet ble utarbeidet.

       Moderne telekommunikasjonssystemer, særlig mobiltelefoner som er knyttet til GSM-nettet, er vanskelig å avlytte - ikke umulig, men vanskelig. I alvorlige narkotikasaker er telefonavlytting en verdifull etterforskningsmetode. Jeg finner det problematisk at kriminelle miljøer kan unndra seg slik etterforskning ved å kommunisere over mobiltelefon.

       Innstillingen berører en rekke problemstillinger, bl.a av teknisk, rettslig og økonomisk karakter. Eventuelle løsninger må være i takt med den tekniske utviklingen innenfor informasjonsteknologien. I samråd med Samferdselsdepartementet vil det bli vurdert om det ved tildeling av nye konsesjoner skal stilles vilkår om tilpasning til avlyttbarhet. Økonomiske konsekvenser av å tilpasse eksisterende systemer til avlyttbarhet, må også avklares.

       Det har vært nyttig å innhente opplysninger fra våre naboland om hvordan de har etablert ordninger som er tilpasset politiets behov for å gjennomføre lovlig telefonkontroll.

       Som det fremgår av min redegjørelse, reiser saken sammensatte og kompliserte problemstillinger. Først når saken har vært ute på høring, vil det kunne tas stilling til når og på hvilken måte Stortinget vil få forslagene til behandling.

Anders C Sjaastad (H) : Selv om den fungerende justisminister ikke på noen måte er en novise når det gjelder justissaker, har jeg allikevel en viss forståelse for at det kanskje ikke er riktig å stille for detaljerte spørsmål. Jeg deler fullt ut de vanskelige avveininger som knytter seg til de spørsmål som Aukrust-utvalget tar opp. Jeg vet også at vi etter hvert vil få til behandling Metodeutvalgets innstilling, som dreier seg om noe av den samme type problemstillinger.

       Det som bekymrer meg, er tempoet i Justisdepartementets behandling. Nå er det ett år siden denne innstillingen ble overlevert departementet, og det har altså tatt ett år å få tilleggsinformasjoner! Så vil man få en høringsrunde, som dessverre i Norge nå tar ganske lang tid, så skal dette antakelig bearbeides, og så skal det Stortinget. Dette er et tempo som gjør at utviklingen går fra oss.

       Kan den fungerende justisminister nå forsikre om at det ikke vil gå ytterligere en vinter og vår før saken kommer til Stortinget?

Statsråd Jørgen Kosmo : Vinter og vår - ja, vi er jo midt inne i vinteren, så har vi våren, og så blir det høst igjen. Det blir ikke forelagt noe for Stortinget i det halvåret som vi nå er inne i. Til det må vi ha en omfattende høringsprosess.

       Ja, jeg er helt enig med representanten Sjaastad når han sier at det haster! Ja, jeg er enig med representanten i at vi ikke kan leve med en slik situasjon! Men med referanse til en del spørsmål som har vært stilt til samferdselsministeren tidligere i dag, må jeg si at vi ikke kan ha så stort hastverk at vi ikke tar hensyn til de rettsregler som skal gjelde for den alminnelige borgers rettssikkerhet, slik at den avlytting som skal gjøres mulig, skal være rettet mot de personer som man ønsker å avlytte. Derfor må vi ta den tiden som er nødvendig, for å sikre oss at vi får et system som vi kan leve med i fremtiden.

Spørsmål 11

       Fra representanten Eva Lian til kulturministeren:

       « Gjennom St.prp.nr.56 (1993-1994) slo Stortinget fast at Preus foto- museum på 1 400 kvadratmeter skulle bli flytta til 4. etasje i Magasin A på Karljohansvern i Horten. Arbeidet skulle vært fullført innen 31. desember 1995.

       Hvorfor er ikke vedtaket i Stortinget gjennomført? »

       Presidenten: Dette spørsmålet er trekt.

Spørsmål 12

       Solveig Sollie (KrF) : Jeg skal få stille følgende spørsmål til kulturministeren:

       « Vil kulturministeren ta noe initiativ til ny konsesjonsrunde for lokal-TV i Oslo? »

Statsråd Turid Birkeland : Statens medieforvaltning har behandlet søknadene om konsesjon til lokalfjernsyn i overensstemmelse med de prinsippene som Stortinget har lagt til grunn ved behandlingen av St.meld.nr.24 (1994-1995) om nærkringkasting. Etter en samlet vurdering valgte medieforvaltningen i samsvar med innstillingen fra Konsesjonsrådet for nærkringkasting å gi Oslo Lokal TV AS konsesjon til lokalfjernsyn i Oslo. Kulturdepartementet har behandlet klagene over konsesjonsbehandlingen i Oslo og har opprettholdt medieforvaltningens vedtak.

       Det er blitt åpnet for at ideelle organisasjoner og lokalfjernsynskonsesjonærer kan søke konsesjon til å sende lokalfjernsyn på ledig sendetid på NRK2s bakkesender i Oslo. Statens medieforvaltning har nylig tildelt 15 konsesjoner til slik virksomhet, 7 av disse er i Oslo. Konsesjon kan også gis til å sende lokalfjernsyn i kabelnett.

       På denne bakgrunn finner ikke departementet at det er grunnlag for å ta noe initiativ til en ny konsesjonsrunde for lokalfjernsyn i Oslo.

Solveig Sollie (KrF) : Jeg takker statsråden for svaret. Jeg er selvfølgelig kjent med at Oslo Lokal TV AS fikk konsesjon i Oslo, og alle de aktørene som var på banen den gangen, og som drev uten reklame stort sett, ble da sjaltet ut. Det har ikke kommet noen sendinger på lufta fra Oslo Lokal TV AS hittil, og faktum er jo at nesten ingen av de som søkte om konsesjon i sin tid, er igjen i Oslo Lokal TV AS. Kun A-pressen, etter det jeg forstår, er inne med sin andel, men ellers arbeides det med å få nye eiere og ny styresammensetning. Da undrer det meg litt at de som har søkt konsesjon, og som ikke er der lenger, kan overlate konsesjonen til helt nye mennesker. Det er på denne bakgrunnen jeg spør om statsråden vil ta et initiativ.

       Når det gjelder de frivillige organisasjonene, har de fått mulighet til å sende på NRK2 på ledig sendetid. Jeg vil komme tilbake med spørsmål om hvordan det er med kabelnettet, om det vil være åpent for disse organisasjonene. Jeg kommer tilbake til det ved en senere anledning.

Statsråd Turid Birkeland : Hva gjelder disse andre aktørene representanten Sollie refererer til, så er det altså, som nevnt, på NRK2s bakkesender man vil finne igjen flere av dem som da også var aktuelle i konsesjonsrunden på lokal-TV i Oslo. Men som hovedregel er det jo slik at konsesjon bortfaller hvis den ikke er tatt i bruk innen seks måneder etter tildeling.

       Statens medieforvaltning kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra den bestemmelsen. På grunn av klagebehandlingen og av hensyn til de tidligere lokalfjernsynskonsesjonærene er oppstart i Oslo i samråd med Statens medieforvaltning blitt utsatt, men vil ventelig finne sted i februar måned. Skulle det skje noen endring på dette, vil vi selvfølgelig se på saken på nytt.

Solveig Sollie (KrF) : Det som har skjedd i Oslo, er blitt noe brokete etter mitt skjønn. Det er usikkerhet hvorvidt det kommer noe på lufta. Hva gjelder dette med mulighet for organisasjoner til å sende på NRK2, så hersker det nå stor usikkerhet om det, fordi det etter det jeg har hørt, kan dreie seg om bare bakkesender. Det betyr at det kanskje bare er 30 - 35 % av Oslos befolkning som vil se sendingene, og da er det lite interessant. Jeg vil komme tilbake til dette i et skriftlig spørsmål til statsråden noe senere.

Spørsmål 13

       Arne Haukvik (Sp) : Eg tillet meg å stille spørsmål til kulturministeren:

       « IOC har vist manglande ansvar og omtanke ved å avvise vidare samarbeid med Olympic Aid-aksjonen. Heldigvis ønskjer Norges Idrettsforbund/Norges Olympiske Komite å halde fram med arbeidet.

       Vil statsråden og Regjeringa hjelpe til med vidareføringa av aksjonen? »

Statsråd Turid Birkeland : Olympic Aid ble dannet i Lillehammer i 1992, som en spontan støtte til Sarajevo og et bevis på solidaritet fra innbyggerne i én olympisk by til en annen. Det var i høyeste grad en aksjon fra folk til folk. Hovedbudskapet fokuserte på idealene i Det olympiske charter: fred, solidaritet, rettferdighet og vennskap mellom alle folk og nasjoner. I en tid da De olympiske leker er blitt stadig mer gjennomkommersialisert, vakte denne solidaritetsaksjonen - med sitt enkle og inntrengende budskap - oppmerksomhet og interesse langt utover Norges grenser.

       Gjennom 1993 besluttet arrangørene å forlenge kampanjen gjennom OL og De paralympiske vinterlekene i Lillehammer i 1994. Flere prosjekter til støtte for krigsrammede barn ble identifisert - i Afrika, Asia og Latin-Amerika i tillegg til Bosnia, og flere partnere ble med i arbeidet. Lillehammer Olympic Aid representerer det bredeste samarbeidet som hittil har funnet sted i Norge mellom idretten og de frivillige hjelpeorganisasjonene.

       Framtredende norske idrettsutøvere har tatt del i dette arbeidet. Johann Olav Koss var en drivkraft i å motivere det norske folk da han under OL på Lillehammer gikk foran med et godt eksempel og selv gav 1/4 mill. kr i gave til Olympic Aid. Fram til mai 1994 hadde kampanjen samlet inn 69 mill. kr. Av disse ble over 7 mill. kr bevilget av den norske regjering.

       Etter lengre forhandlinger med IOC fikk man gjennomslag for at UNICEF internasjonalt i samarbeid med Atlanta olympiske organisasjonskomite skulle gjennomføre Atlanta Olympic Aid i 1996.

       I Norge ble kampanjen gjennomført i et samarbeid mellom Norges Olympiske Komite, Redd Barna og UNICEF-komiteen i Norge. I forbindelse med Atlanta Olympic Aid ble det i Norge samlet inn i overkant av 9 mill. kr, hvorav Regjeringen bidro med 5 mill. kr.

       Norges Idrettsforbund og Norges Olympiske Komite tok i begynnelsen av januar i år over ansvaret for Olympic Aid, etter at fremtidige OL-arrangører signaliserte at de ikke ville videreføre arbeidet, som representanten var inne på.

       Den fremtidige organiseringen av Olympic Aid er ennå ikke behandlet i Idrettsstyret. Planleggingen går imidlertid i retning av et samarbeid med andre frivillige organisasjoner. Det vil også bli foretatt en vurdering av hvilke typer prosjekter Olympic Aid skal engasjere seg i.

       Olympic Aid er et godt og viktig initiativ. Den understreker sentrale, etiske verdier i idretten, og tar i tillegg sikte på å gjøre en konkret innsats for noen av de barn og unge som er rammet av krig og urettferdighet.

       Grunnen til at den opprinnelige Olympic Aid i Lillehammer ble en slik suksess, var den spontaniteten og folkelige deltakelsen som lå til grunn for innsamlingsarbeidet, i god norsk dugnadsånd. Barnehager, idrettslag, fagforeninger, skoleklasser, bedrifter og institusjoner deltok i innsamlings- og bevisstgjøringsarbeidet med stor innsatsvilje.

       Det er prisverdig at Norges Idrettsforbund og Norges Olympiske Komite nå tar ansvaret for å videreføre dette arbeidet. Viktige utfordringer vil være å opprettholde et bredt folkelig engasjement.

       Norsk bistand har etter hvert mange samarbeidspunkter med norsk idrettsliv, og Utenriksdepartementet er i dialog med Norges Idrettsforbund om å etablere en fastere ramme for idrettens medvirkning i internasjonalt utviklingssamarbeid.

       Når det gjelder Olympic Aid, vil både bistandsministeren og jeg være rede til å gå inn med et aktivt engasjement også i fortsettelsen. For Kulturdepartementet vil det bl.a være viktig å diskutere med Norges Idrettsforbund og Norges Olympiske Komite hvordan og i hvilken form videreføringen best kan sikres. Vi vil særlig vurdere å være en politisk støttespiller vis-à-vis mulige samarbeidspartnere og beslutningstakere i inn- og utland. En forutsetning for slik støtte er at idrettens egne organisasjoner også selv er villig til å prioritere økonomiske ressurser og innsats i tiltaket.

       Eg har lyst til å stille eit spørsmål. Johann Olav Koss og andre toppidrettsfolk har òg laga ein aksjon mot narkotika som er ei vidareføring av den same tankegangen. Eg tillet meg å spørje om statsråden kan tenkje seg å utnytte desse toppfolka òg til eit slikt viktig arbeid.

Statsråd Turid Birkeland : Jeg vet ikke riktig om dette er et tilleggsspørsmål om Olympic Aid, fordi det tilfeldigvis er sånn at det er den samme hovedaktør i begge aksjonene. Men jeg kan forsikre representanten om at Regjeringen synes at dette initiativet fra Koss er svært positivt, og det har allerede vært kontakt om dette.

Spørsmål 14

       Arne Haukvik (Sp) : Eg tillet meg å stille spørsmål til planleggingsministeren:

       « I Aftenposten 10. desember 1996 kom Olav Selvaag med ei anna løysing for nybygg på Tullinløkka enn kva Statsbygg har gått inn for. Planen skulle dekkje behovet til Nasjonalgalleriet og Historisk museum og sikra plassen som ein open park.

       Kan statsråden tenkje seg ei slik løysing? »

Statsråd Bendik Rugaas : Statsbygg har på oppdrag av og i samråd med Kulturdepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet utarbeidet et program for nybygg på Tullinløkka som skal gi tilleggsareal for både Nasjonalgalleriet og universitetsmuseene. Nybygget skal gi museene lenge etterlengtede arealer med ny hovedinngang, publikumsfasiliteter, utstillingsarealer og kontorlokaler for museenes ansatte. Prosjektet er beregnet til ca 18.000 m2 totalt, hvorav 8.000 m2 er forutsatt lagt over bakkeplan, grunnet behov for dagslys.

       Prosjektet er et resultat av en omfattende arkitektkonkurranse, der utbygging av Tullinløkka ble belyst gjennom hele 60 ulike forslag. Konkurransen, som ble vunnet av arkitektfirmaet Telje-Torp-Aasen, ble gjennomført etter grundige situasjonsstudier og i et spesielt nært samarbeid med Oslo kommune. Melding om utbyggingen på Tullinløkka er etter plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger sendt ut på høring. Byrådet i Oslo avgav sin innstilling i saken 29. november 1996, og saken skal ferdigbehandles av Byutviklingskomiteen 22. januar i år.

       Selvaags skisse til nybygg på Tullinløkka viser et bygg i en etasje, tre - fem meter over bakkenivå samt kjeller. Anlegget dekker tilnærmet hele Tullinløkka. Dette prinsippet ble også grundig belyst i arkitektkonkurransen og i analysene forut for denne. Generelt er det et problem at denne løsningstypen gir dårlige lysforhold til faste arbeidsplasser. Det er ikke vist hvordan det vedtatte romprogrammet kan gjennomføres med de begrensede arealer som vil få dagslys etter Selvaags forslag. Den store løftede flaten som utgjør taket på den skisserte bygningen, er tenkt tekket med torv og skal utgjøre en slags ny park. Tilgjengeligheten vil imidlertid ikke være den beste, all den stund området ligger hevet tre - fem meter over Tullinløkkas grunnplan. Videre kompliserer et slikt anlegg gjennomgangen over plassen.

       Etter min oppfatning er hovedutfordringen for utviklingen av Tullinløkka todelt: Museene må tilgodeses med nye arealer, samtidig som det skal skapes et nytt og attraktivt byrom som kan syde av aktivitet til glede både for besøkende til kulturinstitusjonene og andre. Det å skape et attraktivt og velfungerende byrom så sentralt i hovedstaden er en stor utfordring. Selv om det er hyggelig med gress og grønt, er vi vel alle innforstått med at det er en lang rekke øvrige faktorer som også må til for å skape et velfungerende, attraktivt og livlig byrom. Alle tenkelige prosjekter på Tullinløkka vil ha både fordeler og ulemper. Min oppfatning er at vinneren av arkitektkonkurransen har forutsetninger for å lykkes med de utfordringer man her står overfor.

       Som det vil fremgå av det som er sagt over, har jeg ingen planer om å gripe inn i den prosess som pågår i forbindelse med utviklingen av Tullinløkka. Arbeidet med de nødvendige arealplaner går sin gang. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med hensyn til de bevilgningsmessige forhold knyttet til et eventuelt nybygg.

Arne Haukvik (Sp) : Eg takkar for svaret. Eg har lyst til å nemne at Kulturdepartementet gjennom den statlege museumsutgreiinga, ført i pennen av Kulturdepartementets rådgjevar Magne Velur, anbefaler at Historisk museum blir flytta til Tøyen slik at Museet for samtidskunst skal få lokale i nybygget på Tullinløkka.

       Eg veit ikkje om det er gjort noko meir med det, men dette har iallfall ikkje Stortinget sagt noko om. Bør det ikkje først bli avklara kva slags museumsaktivitetar det skal vere på Tullinløkka før ein sett i gang å bygge ein ny firkanta plass? Og eg synest det er merkeleg at det er nødvendig med 10.000 m2 areal som skal ha dagslys. Publikumsareal og utstillingslokale må for Guds skuld kunne vere under bakken. I Louvre har dei greidd det! Der har dei ein liten glaskuppel midt på plassen og fleire høgder under med utstillingsplass og publikumsareal. Det må da òg kunne vurderast på Tullinløkka. Eg tillet meg å oppfordre statsråden til å sjå på dette på nytt og først avklare kva slags museumsaktivitetar ein ønskjer å ha på Tullinløkka. Og det er viktig at vi har grøne areal i Oslo sentrum.

Statsråd Bendik Rugaas : Jeg merket meg synspunktene fra representanten Haukvik. Til dette er å si at det er ikke bare Selvaag som har kommet med forslag til alternative løsninger etter at arkitektkonkurransen var over. Det foreligger faktisk flere, og jeg er gjort kjent med at det skal presenteres nok et nytt forslag senere på våren.

       Det som skjer i regi av Statsbygg, er at man går fram ut fra de retningslinjer som er trukket opp og med de forutsetninger som der ligger. Jeg merker meg, som sagt, det som blir sagt her. Jeg kan også vise til at det finnes en rekke innspill på mitt bord fra mennesker som mener høyst forskjellige ting om dette. Jeg tar det til inntekt for at man, gledelig nok, er opptatt av det som skjer i denne byen. Og det som er valgt som løsning her, og som man nå arbeider ut fra, vil på ingen måte være noen dårlig løsning.

Arne Haukvik (Sp) : Eg takkar for svaret. Eg merkar meg at statsråden er opptatt av at det òg kan vere andre løysingar enn den som førebels ligg der.

       Eg har lyst til å nemne at departementet har leika med tanken om eit nybygg på Tøyen, eventuelt i middelaldermuseet på Sørenga. Det kan vere gode tankar, men det er så mange større, ledige fabrikklokale i Oslo aust og andre stader at eit nybygg på Tøyen høyrest for meg ut som eit fantasifoster. Eg berre oppfordrar statsråden til å vurdere kva som skal vere kvar, og utnytte ledige lokale som vi har mykje av i Oslo kommune, og som da kan nyttast til desse formåla.

       Så må eg appellere til slutt: La oss få flest mogleg kvadratmeter med opne, grøne areal i Oslo sentrum der ein kan legge aktivitetane under bakken.

Presidenten: Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.