Sak nr. 1
Spørretime

TALERE:

Muntlig spørretime

       Presidenten: Stortinget mottok mandag melding fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil møte til muntlig spørretime:

       De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klar til å starte den muntlige spørretimen.

       En del representanter har på forhånd meldt fra at de er interessert i å stille spørsmål. Presidenten ber om at de representanter som i tillegg ønsker å stille hovedspørsmål, nå reiser seg.

       Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten John Alvheim.

       John Alvheim (Frp) : Jeg har et spørsmål til barne- og familieministeren.

       På bakgrunn av at det den senere tid er avdekket grov omsorgssvikt i enkelte fosterhjem, ja så grov at man også har hatt tilfeller av seksuell misbruk av fosterbarn, har jeg lyst til å spørre barne- og familieministeren om det regelverket man i dag har for utvelgelse av fosterhjem, er godt nok. Og hvis det er det, er det da noe galt med dem som praktiserer lov- og regelverket når man kan oppleve situasjoner som foran nevnt?

Statsråd Sylvia Kristin Brustad : Jeg har lyst til å si at jeg ikke kan kommentere det enkelteksemplet som representanten Alvheim her tar opp, men jeg gjentar: Hvis det er riktig, er det selvfølgelig høyst beklagelig og skal ikke forekomme.

       Jeg vil ikke her og nå si om det er regelverket det er noe galt med, eller om det er praksisen, selv om det så langt tyder på at det er praksisen, oppfølginga, det kan være noe i veien med. Men uansett hva det er, må vi se på hva vi kan gjøre for å rette på det. Vi driver nå og lager veiledninger for at oppfølginga fra barnevernet i de enkelte kommuner skal bli bedre, og det er heller ingen hemmelighet at det er store variasjoner fra kommune til kommune.

       Når det er sagt, vil jeg si at det er mange fosterforeldre i dette landet som gjør en utmerket jobb, og vi trenger enda flere av dem. Vi må derfor ikke på noen måte skape et bilde som gjør at ingen lenger tør å ta på seg en slik vanskelig og tung jobb som dette ofte kan være. Men vi skal selvfølgelig sikre at det er skikkelig oppfølging, og det akter jeg å følge opp.

       Situasjonen på arbeidsmarkedet har utviklet seg positivt for de arbeidsledige. Arbeidsledigheten er på vei nedover, og det er gledelig. Men hvilke tiltak ser nå finansministeren som nødvendige innenfor den økonomiske politikken for å møte den utfordringen å få arbeidsledigheten ytterligere ned?

Statsråd Jens Stoltenberg : Det er riktig at ledigheten går ned. Den har gått ned mer enn det vi tidligere trodde at den ville gjøre, og nedgangen har fortsatt gjennom hele 1996 og også så langt i 1997. Det som er ekstra gledelig, er at ungdomsledigheten går spesielt sterkt ned, og at langtidsledigheten har gått kraftig ned.

       Problemet vårt er at det nok er vanskeligere å få ledigheten ned fra et nivå på rundt 4 - 4,5 %, som den er i dag, ned mot 2,5 % og ytterligere ned, sammenlignet med det å få ledigheten ned fra 6 % som den var for en tid siden. Så det å gå videre nå, er mer krevende enn å få til den ledighetsreduksjonen vi har sett i det siste. Da handler det først og fremst om å bedre arbeidsmarkedets virkemåte, å sørge for at alle de ledige hendene som fortsatt finnes, i større grad kan passe til de ledige jobbene. Det er et stort paradoks at det fortsatt er nær 100.000 registrerte ledige og samtidig stort underskudd på arbeidskraft i Norge og åpenbare pressproblemer i norsk økonomi. Dels ser vi det gjennom at vi hadde den største reallønnsveksten på 20 år i Norge i fjor, og vi ser det gjennom den mangel på arbeidskraft som vi opplever i store deler av landet, bl.a i industrien og i offentlig sektor, innenfor spesielt helse og omsorgsyrker. Så hovedutfordringen er altså å få arbeidsmarkedet til å fungere bedre, å bygge opp kompetanse slik at de som er ledige, kan få jobb i en økonomi der det faktisk er knapphet på arbeidskraft.

       Hva er Regjeringens ambisjoner? Hvor vil finansministeren sette tallet for full sysselsetting? Hvor mange ledige dreier det seg om?

Statsråd Jens Stoltenberg : Vi har aldri definert et helt presist tall for hva som er full sysselsetting. Det vi har sagt, er at vi har hatt og fortsatt har altfor høy ledighet. Da vi hadde opp mot 6 og over 6 % ledighet, var det uakseptabel høy ledighet. Nå har vi fått den ned i 4 - 4,5 %, og vi har ambisjoner om å få den ytterligere ned. Det jeg har forsøkt å gi uttrykk for, er at det ikke nødvendigvis er de mekanismene som brakte ledigheten ned fra 6 % til 4,5 %, som er de virkemidlene som er egnet til å bringe ledigheten ytterligere ned, for nå handler det veldig mye om at det er måten arbeidsmarkedet fungerer på, som avgjør i hvilken grad vi greier å få flere mennesker i arbeid.

       Langtidsledigheten har også gått klart ned. Det har vært en nedgang på nesten 11 %, eller 4.000 personer, i forhold til 1995, så det har også vært en kraftig nedgang i langtidsledigheten gjennom 1996 sammenlignet med 1995. Men både den totale ledigheten og langtidsledigheten er åpenbart fortsatt for høy.

Per-Kristian Foss (H) : Statsråden snakket om behovet for å øke arbeidsmarkedsfleksibiliteten i konversasjonen med representanten Nordtun. Et slikt uttrykk betyr ofte i denne regjeringens språkbruk at man vil konkurranseutsette, slippe flere til - med andre ord øke fleksibiliteten.

       På arbeidsmarkedet ser vi ingen fleksibilitet når det gjelder formidling og utleie av arbeidskraft. Mitt spørsmål er: Hvorfor er det slik at denne regjeringens politikk er at privat arbeidsformidling bare skal være tillatt for sjefer - da kalles det gjerne headhunting - mens det ikke skal være tillatt for vanlig arbeidskraft der behovet i dag er stort for å få til en bedre formidling? Altså: Hvorfor er ikke privat formidling tillatt på andre områder enn i sjefssjiktet av norsk næringsliv?

       I Næringslivets Ukeavis for halvannen uke siden sier en regjeringstalsmann at næringsmeldingen - tiden for fremleggelsen av den burde være overmoden - utsettes til over valget. Dette skjer etter at det et helt år nå har haglet inn med offentlige utredninger og næringslivshøringer, som jo er samråd i praksis, med klare krav til tiltak for alminnelige bedrifter. Og hver gang har Regjeringen henvist til næringsmeldingen, som kommer til våren.

       Dette har altså bare vært prat. Veien fra samråd til supperåd blir da kort. Høyre vil følge opp nå, og skjer ikke det i næringsmeldingen, må det skje i Regjeringens langtidsprogram til våren. Og spørsmålet mitt til næringsministeren er da: Kan næringsministeren love at det i vårens langtidsprogram kommer konkret omtale når det gjelder tre temaer, nemlig å gjøre noe med delingsmodellen for å fjerne den grove diskrimineringen av aktive eiere, å gjøre noe med arbeidsmarkedspolitikken slik at den blir mer fleksibel, og å gjøre noe med formuesskatten slik at diskriminering av norsk eierskap til fordel for utenlandsk eierskap opphører?

Statsråd Grete Knudsen : Til de tre spørsmålene som representanten Krohn Devold reiste: Formuesskatten har jo nettopp vært drøftet her, bl.a i forbindelse med salderingsdebatten og budsjettet. Og det er klart at Regjeringen vil komme tilbake til dette, som jo var det som ble vedtatt i den forbindelse. Finansministeren har tidligere annonsert at han vil gå igjennom og se nærmere på delingsmodellen. Når det gjelder arbeidsmarkedet, er det en del private aktører som faktisk også er på denne banen, så det er stor fleksibilitet. Men samtidig må en også være klar over at den gruppen som nå har vansker på arbeidsmarkedet, kanskje har mange tilleggsproblemer, og det er en utfordring ikke bare for arbeidsmarkedsetaten, men også for andre instanser.

       Når det gjelder næringsmeldingen, kommer den noe senere. Grunnen til det er - jeg får også et spørsmål om dette senere i dag - at svært mange i oppfølgingen av bl.a. Henriksen-utvalget har bedt om å få utsatt høringsfristen. Det gjør sitt til at vi faktisk ikke har fått alle meldingene tilbake. En del organisasjoner har også bedt om at det fokuseres på tjeneste- og varehandelen, noe som bl.a. Henriksen-utvalget ikke hadde med, men det vil jeg komme tilbake til i svaret mitt senere i dag.

Kristin Krohn Devold (H) : Når det gjelder høringsinnspillene til bl.a. Henriksen-utvalget, er det mange som er ferdig med dem - mange tunge organisasjoner, deriblant handels- og servicenæringen. Også denne næringen har trukket fram de samme tre hovedområdene som jeg nevnte. For en og en halv dag siden kom høringsinnspillet deres, og der nevnes delingsmodellen som problem nr. 1, arbeidsmarkedspolitikken som må endres, og formuesskatten som hindrer den viktigste kapitalkilden til næringslivet.

       Når det henvises til at formuesskatten var til behandling før jul, må jeg si at det er en litt underlig henvisning, for Regjeringens forslag gikk jo da på å stramme betydelig inn overfor småbedriftene, noe Stortinget heldigvis fikk stoppet, og noe statssekretæren i Finansdepartementet, riktignok i ettertid, tar mer eller mindre avstand fra i Næringslivets Ukeavis.

       Så jeg må i grunnen gjenta spørsmålet mitt: Hvis Regjeringen ikke kan varsle noe mer konkret ved fremleggelsen av dette langtidsprogrammet, hvordan kan da en av de fire søylene i Det norske hus være en verdiskapings- og næringslivssøyle?

       Når det f.eks gjelder innovasjonsspørsmålet, er situasjonen den at det for to år siden ble fremmet en interpellasjon med spørsmål om hvordan man kunne øke forskningsinnsatsen. Den ble besvart i denne salen etter et og et halvt år, og hovedinnholdet av det svaret var å henvise til at det skulle komme en næringsmelding som skulle vurdere dette. På den måten har Regjeringen konsekvent trenert å gi svar på viktige utfordringer og spørsmål som tas opp av hele det norske næringsliv. Mener ikke Regjeringen at de etter hvert burde komme med noen svar istedenfor bare å si at de vil diskutere mer, for etter hvert trenger vi vel flere tiltak enn vi trenger flere utredninger? Forslagene ligger jo på bordet. Vil man i forbindelse med langtidsmeldingen f.eks ta stilling til et vesentlig forslag som det å gi overprisavskrivning for FoU, enten for hele FoU-virksomheten i bedriften eller for en del av den, som bl.a er foreslått av Innovasjonsutvalget?

       I Dagsrevyen mandag opplyste Forbrukerrådets kontorsjef om 5 milliarder kr i overskudd for energiverkene i 1996. Fagbevegelsen med Fellesforbundet i spissen har varslet at lavere og stabile strømpriser blir en viktig kampsak framover - og det trengs. Arbeidsplasser er i fare på grunn av uventede og store merkostnader, og også på grunn av høyere lønnskrav som i neste omgang vil komme fra folk som har store strømregninger.

       En bedrift på Notodden legger bort planene om 15 nye arbeidsplasser. Det er kjedelig at kraftprisene skal styre bedriftenes framtid, sier direktøren i Becromal. Fagbevegelsen vil, som Senterpartiet, ha en snarlig evaluering av energiloven og energimarkedet. Og spørsmålet til statsråd Opseth er da: Vil statsråden med hovedansvaret for sysselsettingen i landet støtte fagbevegelsens krav?

Statsråd Kjell Opseth : Eg har eit inntrykk av at spørsmåla i dag har ein tendens til å gå til statsrådar som ikkje har det spesifikke ansvaret, men like fullt skal vi jo svare.

       Det er faktisk slik at det aldri har gått så godt i norsk industri som det gjer for tida. Vi har vekst i industrisysselsettjnga for første gong på lang, lang tid. Då kan ein jo begynne å undre seg over det som er hovudtemaet: Kva for problem er det vi har? Problemet vi først og fremst har i dag, er å gjere dei som er arbeidslause, tilgjengelege for dei som treng arbeidskraft. Det er hovudutfordringa. Og så har vi sjølvsagt også ein del utfordringar når det gjeld å leggje rammevilkåra for norsk næringsliv betre til rette på ulike felt. Eg skulle gjerne ha teke ein lang diskusjon om energilova. Eg kjenner godt til forhistoria til den og vil berre minne om at Stortinget har eit kollektivt ansvar for at energilova fekk den utforminga som den fekk - også Senterpartiet var sterkt medverkande til akkurat det.

Morten Lund (Sp) : Jeg må si det overrasker meg at statsråden sier at rammebetingelser og det å få til fordeler for næringslivet ikke er hans ansvar. Det som har vært en fordel for norske arbeidsplasser - billig strøm - har blitt en trussel. Statsrådens manglende engasjement og nesten likegyldighet til spørsmålet skremmer meg, for dette opptar til de grader vanlige folk. Lederen i Telemark Arbeiderparti bruker ordet « tragedie » om det som skjer. Utviklingen i kraftmarkedet gjør at vi overhodet ikke kan trekke veksler på at vi produserer billig strøm her i landet, sier han.

       Det har kommet flere undersøkelser og prognoser den senere tiden som konkluderer med at vi importerer Europas høge strømpriser hvis vi etablerer de planlagte kabelforbindelsene til kontinentet og blir en del av det europeiske kraftmarkedet. Og da undres jeg på om det, før vedtaket om disse kablene, er utført konsekvensanalyser om hva virkningen blir for sysselsettingen. Jeg snakker nå om sysselsettingen i landet her, om de arbeidsplassene vi trenger, (presidenten klubber) ...

       Kronekursen er betydelig styrket nå i den senere tida. Det er selvfølgelig til glede for enkelte, men også til bekymring for andre, spesielt for dem som driver med eksportrettet virksomhet. Regjeringen har i en periode tviholdt på en stabil kronekurs, for så til slutt å måtte gi opp.

       I Dagens Næringsliv uttaler statssekretær Marianne Andreassen at kronekursen skal tilbake til kursnivået i desember 1992 - med andre ord: en reduksjon på 6-9 % fra dagens nivå. Hvordan skal dette skje? Skal det skje kun ved talemåter, eller er det konkret handling?

Statsråd Jens Stoltenberg : Det Marianne Andreassen har redegjort for, er de retningslinjene som er fastsatt i kgl. resolusjon for norsk valuta- og pengepolitikk. De er det også redegjort for overfor Stortinget, og Stortinget gav sin tilslutning til dem så sent som rett før jul. I de retningslinjene heter det helt klart at vi skal ha en stabil kronekurs i Norge, og det var bred tilslutning til det i Stortinget da man behandlet salderingen. Norges Bank har fått det som kalles det operative ansvaret for å sikre stabil kronekurs, og de virkemidlene Norges Bank besitter, er renteendringer og intensjoner i valutamarkedene. Begge virkemidlene har blitt brukt i stort omfang i løpet av 1996 og i begynnelsen av 1997, og det er et uttrykk for at Norges Bank følger opp det ansvaret de har for å sikre en stabil valutakurs.

       Så sies det også i retningslinjene, noe også Stortinget har fått seg forelagt og har drøftet og gitt sin tilslutning til, at det kan oppstå situasjoner der det ikke er mulig å holde kronekursen innenfor det stabile kursleie. I slike situasjoner kan altså kronekursen avvike fra det stabile leie, men da skal virkemidlene innrettes med sikte på at kursen etter hvert bringes tilbake til utgangsnivået. Jeg må bare presisere at vi tidligere hadde fastkurssystem. Da var det definerte grenser for akkurat hvor stort slingringsmonn kronekursen hadde. Nå har vi et stabilt kurssystem. Der er det ikke klart definerte grenser, og Marianne Andreassen har ikke angitt et bestemt punkt kronekursen skal tilbake til, hun har sagt at det skal tilbake til det utgangsleie som var utgangspunktet for det stabile kursleiet vi har hatt i de siste årene.

Odd Holten (KrF) : Jeg takker for svaret.

       Få tror vel at det er mulig innen rimelig tid å få krona tilbake til utgangspunktet i desember 1992. Blant dem jeg har kontakt med i næringslivet, er det i hvert fall svært mange som nå etterlyser en mulighet for å kunne komme tilbake til en stabilitet på krona som gjør at spesielt eksportrettet industri ikke får denne betydelige ekstrakostnaden. Jeg kunne godt tenke meg å utfordre finansministeren på å gi en orientering om hvilket tempo i det videre arbeid med å få stabilisert krona som ligger til grunn i Regjeringens arbeid.

       Mitt spørsmål i fyrste omgang er: Vil statsråden treffe tiltak, og kva for tiltak kan ein treffe for å leggje til rette for at ungdom, funksjonshemma og andre får betre bustadtilbod?

Statsråd Kjell Opseth : Representanten Rønningen har rett i at vi har ein stram bustadmarknad for tida. Det har fleire årsaker. Det har vore bygt færre bustader dei seinare åra enn det som har vore ønskjeleg. Gjennom redusert rente og vekst i disponibel realinntekt har ein gjeve moglegheit for fleire til å melde seg på bustadmarknaden. Difor har vi fått eit press i prisane oppover.

       No er det slik at reguleringa av bustadmarknaden er så godt som oppheva. Det er marknaden som rår, og då blir det slik at det er spørsmålet om å få balanse mellom tilgang og etterspurnad som er utfordringa. Der har Regjeringa somme verkemiddel. Husbanken er eit av dei, og det blir brukt aktivt. Men det vi ser, er at dei rimelegaste ordningane for dei som skal etablere seg for første gong, i liten grad blir brukte fordi kommunane har ein tendens til å vere litt for forsiktige fordi dei der har eit garantiansvar. Vi ser no på kva vi kan gjere med akkurat det spørsmålet, slik at vi iallfall får brukt opp dei løyvingane vi har gjennom Husbanken på dette området. Dessutan er det opplagt slik at det er mangel på byggjeklare tomter, og ein saknar også eit sterkare engasjement frå byggherrar og også bustadkooperasjonen, og eg skal ha eit møte med NBBL ein av dei første dagane.

Statsråd Kjell Opseth : Eg meiner at vi langt på veg har dei ordningane vi treng, i Husbanken. Det er berre spørsmål om å bruke dei, og dette er noko som vi, som sagt, ser på, for det er ikkje særleg tilfredsstillande at vi, når vi har låneordningar som skal verke for desse hussøkjarane, har ein barriere i garantiordningane på dette området. Dette ser vi på, og eg håpar at vi relativt raskt skal finne fram til ei løysing på det.

       Når det gjeld spørsmålet om utleigebustader, er det ikkje særleg tvil om at det her er eit underskot, ikkje minst gjeld det i dei større byane, og spesielt i Oslo. Dette er eit av dei sentrale tema eg kjem til å ta opp med leiaren for bustadsamvirket når eg treffer han i løpet av dei næraste dagane.

       Statens engasjement i boligpolitikken er blitt sterkt redusert på grunn av omleggingen av Husbanken. Og kommunene tør ikke bruke opp kvoten sin, fordi de har så sterkt garantiansvar. Det er sterkt beklagelig, og jeg lurer på om Regjeringen i langtidsprogrammet vil vise en mye sterkere offensiv i forhold til boligpolitikk spesielt innrettet mot ungdom.

       Da vi debatterte barnevernsmeldingen i fjor høst, hadde vi oppe bruken av § 4-24. Det kom klart fram at daværende statsråd ikke var enig i at barnevernet kunne bruke tvangsmyndighet som et forebyggende tiltak i kriminelle tilfeller. Nå kan det være avgjørende for barn at samfunnet setter grenser - det har noe med hvordan de utvikler seg å gjøre, om de sklir utenfor, eller om de

       utvikler seg positivt. Nå har justiskomiteen gått inn for at man bør endre disse reglene. Da vil jeg spørre nåværende statsråd: Er hun enig med den forrige statsråden i at man ikke skal kunne bruke tvangsmyndighet i slike sammenhenger?

Statsråd Sylvia Kristin Brustad : Det har jeg ikke noe klart svar på i dag. Men det jeg kan si, er at en nå er i gang med en evaluering av barnevernsloven, og det som representanten Nakkim tar opp her, vil selvfølgelig bli evaluert i den sammenhengen.

       Men når det er sagt, er det klart at vi i og for seg har en del utfordringer når vi snakker om barnevernet i vid forstand om dagen. For eksempel har vi sett oppslag fra Oslo hvor 11-, 12-, 13-åringer går rundt og raner, og hvor det ikke finnes gode nok hjelpetiltak. Vi har en del eksempler også fra andre steder av landet som ikke er tilfredsstillende. Vi ser nå på hva vi kan gjøre med det, i samspill med de berørte kommuner - det være seg om det er nok behandlingstilbud, om det er noe ved regelverket, eller om det er andre ting som skal til. Så den jobben er vi i gang med, men jeg har ikke et klart svar på det i dag.

Kjellaug Nakkim (H) : Det er jo godt at man vil se på det. Men nå har justiskomiteen for så vidt sagt i klare ordelag at man bør se på akkurat bruken av denne paragrafen. Det er viktig at man gjør det, for lederen av fylkesnemnda i Oslo og Akershus sier klart fra at man ikke kan bruke den paragrafen i den sammenhengen vi har etterlyst, fordi lovens forarbeider tilsier at den ikke skal brukes forebyggende.

       Da vi debatterte dette i høst, var både Arbeiderpartiet og statsråden meget negative til at man skulle kunne bevege seg inn på dette området og bruke barnevernet i den sammenhengen. Nå har justiskomiteen kommet til at man bør se på dette, og at bruken antageligvis bør endres. Da er mitt spørsmål: Bør ikke dette komme uavhengig av evalueringen av barnevernsloven, for det kommer til å ta lang tid? Dette er et spørsmål som nå haster.

Statsråd Sylvia Kristin Brustad : Først vil jeg si at jeg er kjent med hva lederen av fylkesnemnda i Oslo har sagt omkring det konkrete spørsmålet. Evaluering av barnevernsloven skal gå raskt, og jeg er oppriktig interessert i å finne fram til tiltak som gjør at vi kan hjelpe de barn og unge som vi her snakker om - både for vern mot seg selv og mot andre. Og da får vi se på om det er regelverket det må gjøres noe med, eller om det er andre ting. Sannsynligvis er det flere ting som må gjøres. Vi har ikke et godt nok behandlingstilbud eller mulighet til å gripe inn slik det er i dag, og da får vi se hva som kan gjøres. Jeg kan love at vi skal se på det meget raskt.

Statsråd Jens Stoltenberg : Det er riktig at kommunene fikk tilført ganske store økte inntekter i forhold til Regjeringens opprinnelige opplegg, 3,4 milliarder kr. Det ønsket vi alle skulle gå til mer velferd og andre prioriterte formål i kommunesektoren. Det er vanskelig å beregne nøyaktig hvordan pengene brukes - ingen vet helt sikkert hvordan kommunene hadde innrettet seg dersom de ikke hadde fått de inntektene.

       Det vi har forsøkt å beregne, er sysselsettingsvirkningen. Beregningen viser at anslagsvis 6.000 flere er sysselsatt som resultat av de økte bevilgningene til kommunene. Det vi er redde for, og som det er en åpenbar fare for, er at større eller mindre deler av de økte bevilgningene ikke går til å finansiere mer velferd, men går til å finansiere dyrere velferd. Og det er noen tegn på at det i hvert fall i noen grad er tilfellet.

       Det ene er at det blir økt konkurranse om fagfolk, spesielt innenfor pleie- og omsorgssektoren. Vi har hatt medieoppslag om ganske kraftige lønnsøkninger ved en rekke sykehus. Jeg kan ikke gå god for alle oppslagene, men det siste var i Aftenposten, hvor man hadde innhentet opplysninger om at på fem sykehus hadde lønnsutgiftene økt med 600 mill. kr. Det har også vært andre meldinger om ganske kraftig lønnsglidning i den sektoren.

       Det andre er presseoppslag om at kommunene opprinnelig hadde lagt opp til å slå sammen en del skoler for å spare utgifter. Det har ikke skjedd på grunn av at man fikk økte bevilgninger.

       Det tredje er drastisk økte byggekostnader, slik at man lett får en dyrere kommunal sektor i drift, det blir dyrere å bygge den ut, og den blir mindre effektivt drevet. Vi må oppfordre kommunene innstendig om å bruke pengene på mer velferd og ikke på mer ineffektiv og dyrere drift av kommunesektoren, for da blir det ikke mer velferd.

       jo har for å gi velferdstilbud til folket. Statsråden er ikke bare bekymret over at det ble bevilget penger, men også over at det da kommer til å bli nye arbeidsplasser i kommunene. Det virker også som om man er bekymret over at grendeskoler ikke ble nedlagt - de ble faktisk reddet av de partier som sikret flertall for disse pengene. Nå slipper altså kommunene å si opp folk, de kan ansette flere for å gi et skikkelig godt eldreomsorgstilbud.

       Men det er et problem rundt i kommunene: De har ennå ikke i den enkelte kommune fått beskjed fra fylkesmennene om hvor mye de får - skjønnsmidlene er ennå ikke fordelt, og de har ikke fått de sikre tallene de trenger for å planlegge virksomheten og bruken av pengene. For å få skikkelig utnyttelse trenger de selvfølgelig tid til å planlegge. Hva vil finansministeren og Regjeringen gjøre for at det nå skal bli fortgang i fordelingen av pengene?

       Senterpartiet har lenge sagt at det er de store oljeinntektene som er hovedårsaken til presset i norsk økonomi, og det er en økende faglig forståelse for det resonnementet hos kjente økonomer i Norge. Dette presset styrker krona, og vi kan ikke se at det ikke er argumenter for at det blir en varig styrking av krona og en stadig økende styrking av krona, med tilhørende problemer for norsk verdiskaping på land.

       Norges Bank uttalte i sitt brev til Finansdepartementet av 22. november 1996:

       « Oppgangen i oljeprisen, og « synliggjøringen » av oljeformuen ved at den nå omplasseres fra Nordsjøen til finansiell formue i utlandet, kan også ha bidratt til å påvirke markedsaktørenes vurdering av kronen. »

       Mener finansministeren at dette utsagnet er grunnløst faglig sett, og vil Regjeringen nå snart ta initiativ til at folkevalgte skal få det siste ordet når det gjelder nivået på oljeutvinningen?

Statsråd Jens Stoltenberg : Det er altfor enkelt å forsøke å etablere en entydig sammenheng mellom oljeutvinningstempoet og utviklingen i norsk kronekurs. La meg forsøke å begrunne det i tre punkter: Det ene er at en lang rekke land nå opplever svingninger og også styrking av sin valutakurs. Sammenlignet med september 1996 har kronen styrket seg med 8,5 %, irske pund har styrket seg med 8,7 pst, lire med 4,3 %, britiske pund har styrket seg med 15,6 % og dollar har styrket seg med 10,8 % i forhold til tyske mark. Så det er en lang rekke valutaer som har styrket seg, og flere som har styrket seg like mye eller mer enn norske kroner i forhold til tyske mark. Ingen av disse landene har oljeinntekter. Det innebærer at å forsøke å fremstille det som at det er oljeinntektene og bare oljeinntektene som er forklaringen, er altfor enkelt.

       For det andre: Disse fremstående økonomene som representanten Lundteigen viser til, f.eks i et intervju i Arbeiderbladet, Brunstad og Preben Munthe, har jo der som hovedpoeng at det er ikke det at vi har inntektene, men bruken av dem innenlands som skaper pressproblemene, ifølge Brunstad. Jeg er helt enig med ham og synes det er litt rart at Senterpartiet bruker ham. Jeg synes han er en utmerket økonom, men jeg synes han sier

       det stikk motsatte av det Senterpartiet sier. Han sier det Regjeringen sier, nemlig at det er bruken av oljeinntektene og ikke opptjeningen av dem som skaper oljeavhengighet og pressproblemer i norsk økonomi.

       Det går godt i norsk økonomi. Vi holder orden i utenriksøkonomien, vi holder orden i fastlandsøkonomien, og vi har gjennom teknologisk revolusjon skapt mer inntekter i oljesektoren enn det vi trodde. Det er bra. Vi kan selvfølgelig ødelegge det og så få en svakere krone, men det er en dårlig politikk.

       Presidenten: Det blir en rekke endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den oversikt som er omdelt på representantenes plasser. De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås godkjent. - Det anses vedtatt.

       Endringene var som følger:

       Spørsmål 1, fra representanten Kjellbjørg Lunde til statsministeren, er trukket tilbake.

       Spørsmål 2, fra representanten Kjell Magne Bondevik til miljøvernministeren, vil bli besvart av forsvarsministeren på vegne av miljøvernministeren, som er bortreist. Etter anmodning fra forsvarsministeren blir dette spørsmål flyttet og besvart foran spørsmål 25, som skal besvares av samme statsråd.

       Spørsmål 23, fra representanten Rita H Roaldsen til kirke-, utdannings- og forskningsministeren, vil bli besvart av kommunal- og arbeidsministeren som rette vedkommende. Etter anmodning fra kommunal- og arbeidsministeren blir dette spørsmål flyttet og besvart etter spørsmål 5, som skal besvares av samme statsråd.

       Spørsmål 24, fra representanten Bjørn Hernæs til landbruksministeren, må utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

       Spørsmål 25, fra representanten Inga Kvalbukt til landbruksministeren, vil bli besvart av forsvarsministeren på vegne av landbruksministeren, som er bortreist.

       Spørsmål 30, fra representanten Kjellaug Nakkim til planleggings- og samordningsministeren, vil bli besvart av forsvarsministeren som rette vedkommende. Etter anmodning fra forsvarsministeren blir dette spørsmål flyttet og besvart etter spørsmål 25, som skal besvares av samme statsråd.

Spørsmål 1

       Fra representanten Kjellbjørg Lunde til statsministeren:

       « Dei parlamentariske leiarane vart før jul inviterte til statsministeren for å drøfte ei naudsynt omorganisering av Politiets overvakingsteneste. På møtet var det semje om at det skulle settast ned eit utval for å gjennomgå aktiviteten til POT med tanke på omorganisering. Oppnemninga skulle skje i samråd med Stortinget.

       Når vil dette skje, og kva tidsperspektiv har statsministeren på dette arbeidet? »

       Presidenten: Dette spørsmålet er trukket.

       Spørsmål 2 vil bli besvart senere.

Spørsmål 3

       Presidenten: Jeg skal få stille følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:

       « Ifølge statistikk fra NBBL for 1996 har prisene på borettslagsboliger steget med 16,8 % på landsbasis og 26,2 % i Oslo. Samtidig holder byggingen av nye boliger seg fortsatt på et lavmål, mens den totale aktivitet i bygge- og anleggsbransjen er meget høg.

       Hvilke konkrete planer har statsråden for å hindre at boligprisenes rekordstigning får fortsette? »

       Statsråd Kjell Opseth : At prisane på bustader stig, heng først og fremst saman med den positive utviklinga vi har i norsk økonomi. Raske endringar i bustadprisane skapar gjerne problem i bustadmarknaden. I ein tilnærma fri bustadmarknad som vi fekk først på 1980-talet, er det få tiltak styresmaktene kan ta i bruk som har rask effekt. På noko lengre sikt er det mogleg å få prisutviklinga betre under kontroll. Ein viktig føresetnad er at vi maktar å føre ein fast økonomisk politikk med stabilitet i prisutvikling og realrente. Skal vi makte det, må Stortinget medverke. Det andre er å sikre eit tilstrekkeleg tilbod av bustader både gjennom ei effektiv utnytting av bustadmassen og ved nybygging. Regjeringa har i nasjonalbudsjettet for 1997 rekna med ein auke i bustadbygginga på om lag 2.000 - 3.000 bustader. Med ein svak nedgang i dei offentlege investeringane og ein svak vekst i den private sektoren skulle det vere rom for dette. Ved å bruke Husbanken aktivt vil dette vere mogleg.

       Eg vil òg oppfordre kommunane til å planleggje ny bustadbygging ved å regulere tomteareal til dette formålet. I dei delane av landet der det er stort press på tomtemarknaden, må ein òg vurdere ein meir aktiv bruk av fortetting.

Morten Lund (Sp) : Jeg takker for svaret. Jeg synes det var lite offensivt i forhold til det problemet det er når en vanlig bolig blir 200.000 - 300.000 kr dyrere på ett år. Da forsvinner fordelene med rentenedgangen, og da forsvinner de fordelene som en bedret husbankordning påstås å ha. Dette er et problem for veldig mye folk, og så sier statsråden tidligere i dag at han skal ha et møte med noen, og han peker på en del andre som har et ansvar. Men jeg synes statsråden burde ha noe å bidra med selv.

       Vi hadde en byggeboom på 1980-tallet, og den fikk meget skadelige virkninger, ikke minst for de ansatte innenfor denne byggebransjen, som er så viktig for oss. Vi hadde en diskusjon om hva som kunne gjøres for å hindre at dette gjentok seg. Og bl.a har det offentlige muligheter til å redusere sin aktivitet mer, men det offentlige har også anledning til å bremse den private byggingen i visse områder for en tid.

       Bygge- og anleggsbransjen sier at staten bestandig blir for sen med sine reguleringstiltak. De ønsker den litt mer offensiv. Jeg vil da spørre om følgende: På hvilken måte overvåkes aktiviteten i bransjen, og hvilket kontaktorgan i forhold til bygg og anleggsbransjen har staten i dag?

Statsråd Kjell Opseth : Eg finn grunn til å minne representanten Morten Lund om at dei fleste verkemidla staten hadde innanfor denne sektoren, vart tekne bort i byrjinga på 1980-talet, då også Senterpartiet dels var med i regjering og dels var støttespelar til den dåverande regjeringa.

       Så kan ein gjerne seie at ein er for lite offensiv. Til det vil eg berre seie at vi brukar dei verkemidla vi har. Og i ein situasjon med press på byggemarknaden er det ikkje rette medisinen å auke offentlege budsjett, slik vi såg i samband med salderinga, der Senterpartiet ynskte å gå endå lenger enn det som vart forliket i Stortinget. Om det er slik at ein skal bruke offentlege budsjett til å regulere aktiviteten, hadde det vore betre å halde igjen.

       Erling Folkvord (RV) : Eg skal få stille eit spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:

       « Folketrygdlova gir ein arbeidslaus rett til å behalde dagpengane om ho nektar å ta tilvist arbeid som ikkje er lønna « etter tariff eller sedvane på stedet ». Lova støttar kravet om at tariffløn skal betraktast som eit minstekrav til ordna arbeidsvilkår.

       Er det da rimeleg at arbeidskontoret utestenger ein arbeidslaus frå dagpengar i åtte veker med grunngivinga at vedkomande slutta i den tidlegare jobben sin fordi arbeidsgivaren nekta å betale løn i samsvar med tariff? »

Statsråd Kjell Opseth : Det er rett at folketrygdlova har ei føresegn om at ein arbeidslaus arbeidssøkjar som ikkje tek imot eit tilbod om nytt arbeid, ikkje mistar retten til dagpengar dersom det nye arbeidet ikkje er løna etter tariff eller sedvane.

       Når det gjeld arbeidssøkjarar som sjølve har sagt opp det arbeidet dei hadde, er det avgjerande etter lova for om dei mistar retten til dagpengar, om dei hadde rimeleg grunn til å seie opp jobben. Dette er såleis eit spørsmål som må vurderast etter tilhøva i den einskilde saka. Eg kjenner ikkje det konkrete tilfellet og kan såleis ikkje gå nærare inn på det

       Klassekampen skreiv den 16. januar 1997 at Arbeidskontoret Gamle Christiania har vedtatt åtte vekers utestenging for ein servitør som sa opp fordi bedriftseigaren nekta å betale tariffløn. I denne saka har arbeidskontoret støtta ein arbeidsgjevar som driv med fagforeiningsknusing. Og det er med på å rive ned ordna løns- og arbeidsvilkår som fagrørsla kjempar for å forsvare. RV meiner at arbeidskontoret ikkje bør velje side for ein arbeidsgjevar som ter seg slik. Arbeidskontoret bør, i samsvar med nemnde reglar i folketrygdlova, forsvare retten til tarifflønn, og at det er rimeleg.

       Eg vil spørje: Kva vil statsråden gjere for å sikre at arbeidskontora ikkje bruker utestenging frå dagpengar som eit straffetiltak mot arbeidstakarar som protesterer mot uordna arbeidsforhold, og som blir arbeidslause fordi dei nektar å jobbe under tariff?

       Kan kommunalministeren redegjøre for hvor saken nå står, og hvilke fylker som er valgt ut som prøvefylker? »

Solveig Sollie (KrF) : Jeg takker statsråden for svaret. Jeg registrerte at statsråden sa at denne forsøksordningen nå snart vil bli satt ut i livet, men han sa ikke noe om hvilke prøvefylker som er valgt ut. Det betyr kanskje at det ikke er avgjort ennå.

       Det har vært en korrespondanse mellom Kristelig Folkepartis Kvinner i Østfold og statsråden og også tidligere statsråd Gunnar Berge i dette departementet. Statsråd Berge skriver:

       « Valg av forsøksfylker for omsorgsvikariatordningen vil bl.a basere seg på ledighetsnivået i de enkelte fylkene og en vurdering av hvor ordningen mest effektivt vil være et virkemiddel i arbeidsmarkedspolitikken. »

       Kan statsråden si noe om dette? Både Østfold og Telemark er fylker som har ligget veldig høyt oppe på ledighetsstatistikken. Vil også sittende statsråd legge slike kriterier som arbeidsledigheten i fylket til grunn når en skal velge fylke?

       « Bedriften « Arbeid, produksjon, opplæring » i Moss har fått avslag på å ta inn elever under ordningen « praksisplass med kursstønad ».

       Vil statsråden sørge for at denne ordningen, som en viktig del av oppfølgingstjenesten, også kan gjelde for disse elevene? »

Statsråd Kjell Opseth : Arbeidsmarknadsetaten samarbeider aktivt med den fylkeskommunale oppfølgingstenesta om innsats overfor unge som ikkje nyttar seg av retten til vidaregåande opplæring. Arbeidsmarknadsetaten gjev tilbod om formidling, informasjon og praksisplass med fadderordning. Praksisplasstiltaket kan, i samarbeid med fylkeskommunen, kombinerast med skole, men ansvarsdelinga må vere slik at skolen står for den kompetansegjevande opplæringa og arbeidsmarknadsetaten for praksisdelen. Føresetnaden for at arbeidsmarknadsetaten skal gå inn med praksisplass og gje kursstønad, er at praksisdelen er skild frå det pedagogiske opplegget som fylkeskommunen skal gje.

       « Arbeid, Produksjon og Opplæring » i Moss er ei elevbedrift som fylkeskommunen ved den vidaregåande skolen driv. Dette er produksjon innanfor det fylkeskommunale skoleverket, og ein må sjå på dette som ei pedagogisk tilpassing av undervisninga. Dette er grunnen til at det ikkje er gjeve tilbod om praksisplass med kursstønad ved denne bedrifta.

       Til slutt vil eg understreke at arbeidsmarknadsetaten tar oppfølgingsansvaret alvorleg overfor dei ungdomane som ikkje vil nytte seg av retten til vidaregåande opplæring. Denne gruppa er høgt prioritert ved inntak på arbeidsmarknadstiltak. Tilbodet om arbeidsmarknadstiltak til ungdom under 20 år utan skoleplass eller tilbod om arbeid - den såkalla ungdomsgarantien - blir tatt på alvor.

Rita H Roaldsen (Sp) : Jeg takker statsråden for svaret.

       Stortinget vedtok den 7. mars 1995 å videreføre ordningen med kursstønad for praksisplass i arbeidslivet for at det skulle kunne være en viktig del av oppfølgingstjenesten også etter at Reform 94 var innført. Vi har sett på det som en viktig motivasjonsfaktor at elever som faller utenfor skoleverket, kan ta imot en arbeidsplass og få et tilbud om arbeid og opplæring. Problemet er at denne ordningen vil ekskludere mange hvis den ikke skal kunne gjelde elevbedrifter; elevbedriftene har vært en viktig del av dette. Hvis vi ser på denne bedriften i Moss, vil de der få store problemer med finansieringen av bedriften og opplæringen hvis denne ordningen fortsatt ikke skal gjelde. Mitt oppfølgingsspørsmål er da om statsråden kan tenke seg å endre denne ordningen, slik at den også kan gjelde for elevbedrifter.

Statsråd Kjell Opseth : Slik som regelverket på dette området er i dag, er den tolkinga som eg gav uttrykk for i mitt hovudsvar, rett. Men det er klart at når det kjem ei oppmoding frå Stortinget om å sjå på dette, skal eg sjølvsagt gjere det, utan at eg dermed seier at det blir ei endring. Men eg skal love at eg skal gå gjennom dette spørsmålet ein gong til og sjå om der er rom for å gjere noko med det, og i tilfelle kva.

Spørsmål 6

       John Alvheim (Frp) : Jeg skal få stille helseministeren følgende spørsmål:

       « Er det riktig som det hevdes fra ulike hold, at Norge nå i større omfang eksporterer organer til utlandet fordi Rikshospitalet, tross lange ventelister på grunn av ressursmangel, har redusert sin transplantasjonskirurgi? »

Statsråd Gudmund Hernes : Hittil er det i første rekke donortilgangen som har bestemt ventetiden for transplantasjoner i Norge. Innsatsen på dette området har derfor i hovedsak rettet seg mot tiltak ved sykehusene som kan bedre tilgangen på donorer. I perioder har kapasitetsproblemer ved Rikshospitalet også medført økt ventetid for transplantasjoner for enkelte typer organer.

       Ifølge opplysninger fra Rikshospitalet har intensivkapasiteten generelt vært for liten på grunn av mangel på kvalifisert personale. Dette har også rammet transplantasjonsvirksomheten. Særlig i forbindelse med ferier og langhelger kan problemene bli store og kreve vanskelige avveininger og prioriteringer ved bruk av knappe ressurser til ulike livstruede pasientgrupper.

       Det ble i 1996 satt i verk en rekke tiltak for å bedre rekrutteringen av spesialsykepleiere. I mars 1997, altså om en drøy måned, vil en ny postoperativ enhet bli åpnet og et ekstra kull spesialsykepleiere være ferdig utdannet.

       I 1996 har Rikshospitalet måttet avslå å transplantere 7 lunge- og 7 hjertepasienter. Det ble i 1996 utført 7 lunge- og hjertetransplantasjoner, mot 14 lunge- og 24 hjertetransplantasjoner i 1995. I alt ble det utført 237 organtransplantasjoner i 1996, mot 252 i 1995.

       Når det gjelder ventetiden, har det for alle typer organer, bortsett fra for lungetransplantasjoner, ikke skjedd noen vesentlig økning. Når det gjelder nyretransplantasjoner, blir pasientene dialysebehandlet i ventetiden, noe som på kort sikt gir tilnærmet like god overlevelse som nyretransplantasjon. Det er ikke registrert noen økning i dødeligheten som følge av den økte ventetiden.

       Hittil i 1997 er det for øvrig ikke sendt organer til utlandet som følge av kapasitetsmangel.

       Det ble i 1996 gitt en tilleggsbevilgning til Rikshospitalet til bl.a transplantasjonsvirksomhet. Bevilgningen er videreført og noe økt i 1997. Det er en uheldig situasjon som har oppstått som følge av manglende intensivkapasitet ved sykehuset. Dette forventes imidlertid å bli bedret ved åpningen av ny postoperativ enhet i mars i år.

John Alvheim (Frp) : Jeg takker statsråden for svaret og sier meg glad for at den midlertidige personalmangelen ved Rikshospitalet nå på dette området vil bli bedret fra mars.

       Når jeg har reist dette spørsmålet, er det fordi jeg det siste året har hatt flere henvendelser fra pasienter som har stått på venting enten for lunge, hjerte eller nyre, noen har faktisk stått over to år. Og selv om vi prøver, er det helt umulig for oss å sette oss inn i situasjonen til en pasient som vet at transplantasjon er det eneste som kan redde livet - hvis ikke går det galt.

       Jeg har også lurt litt på om det er riktig psykologisk sett å sette pasienter på venteliste for transplantasjon hvis man i utgangspunktet vet at det kanskje ikke lykkes å få det til i løpet av en rimelig tid.

       Mitt tilleggsspørsmål går på dette med hvorvidt enkelte utvalgte av disse pasientene kunne opereres i utlandet, i og med at vi nå har avsatt midler til behandling i utlandet på siste års budsjett.

Statsråd Gudmund Hernes : Det er helt klart at de som er i den situasjonen at en transplantasjon er det eneste som kan hjelpe, selvsagt er utsatt for store påkjenninger i en ventetid, som selvsagt må falle særlig lang under slike omstendigheter.

       Når det gjelder spørsmålet om enkelte av dem kan få behandling i utlandet, skal jeg gjerne undersøke det. Som jeg nevnte, har altså hovedproblemet først og fremst vært organtilgangen, men jeg ser ikke bort fra at det her kan finnes løsninger i utlandet. Jeg skal iallfall undersøke om det er en mulig vei.

       Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) : Mitt spørsmål til helseministeren lyder slik:

       « I Ot.prp.nr.37 (1993-1994) vert det sagt at det ved norske sjukehus normalt vert sett inn 1-2 befrukta egg pr. prøverøyrsbehandling. Av Stavanger Aftenblad 26. januar 1997 framgår det at fertilitetsklinikken i Haugesund nyttar 3 egg.

       Har statsråden godkjent slik praksis? »

Statsråd Gudmund Hernes : Fertilitetsseksjonen ved Fylkessjukehuset i Haugesund er som ett av syv sentre i Norge godkjent for å utføre kunstig befruktning.

       Sjansen for å lykkes ved kunstig befruktning avhenger av flere faktorer: bl.a årsaken til ufruktbarheten, kvinnens alder og antallet og kvaliteten på de tilbakeførte eggene. Ved vurderingen av hva som er det hensiktsmessige antall egg å tilbakeføre, vil man måtte foreta en avveining mellom sannsynligheten for å oppnå graviditet og sannsynligheten for flerlingfødsel. Begge øker ved økende antall innsatte egg.

       I Norge har fagmiljøet vært opptatt av å redusere forekomsten av flerlingfødsler i forbindelse med kunstig befruktning, og man har gradvis gått ned i antall tilbakeførte egg. Innsetting av tre befruktede egg er ikke vanlig praksis i Norge, heller ikke ved fertilitetsklinikken i Haugesund. Hovedregelen i Norge er at det tilbakeføres to befruktede egg. I noen tilfeller velger man å benytte tre egg, og da ut fra særskilte faglige grunner avhengig av forhold i det enkelte tilfellet. Det vil alltid være et dilemma mellom å gi pasienten så stor mulighet for å oppnå graviditet som mulig og samtidig unngå trillinggraviditet.

       De ulike behandlingsmetoder ved kunstig befruktning er gjenstand for godkjenning etter lov om medisinsk bruk av bioteknologi § 2-13. Hvorvidt det i de enkelte tilfeller skal tilbakeføres to eller tre befruktede egg, vil imidlertid være opp til sykehuset å avgjøre ut fra en faglig vurdering. Jeg ser ingen grunn til å gripe inn overfor sykehusets praksis så lenge den ikke er faglig uforsvarlig.

       Etter lov om medisinsk bruk av bioteknologi § 8-2 skal institusjoner som utfører kunstig befruktning, gi skriftlig rapport om sin virksomhet. I forbindelse med denne rapporteringen vil Statens helsetilsyn ta opp problemet med flerlingsvangerskap med fagmiljøene.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) : Spørsmålet mitt er ikkje eit angrep på nokon av dei mange barnlause para som søkjer hjelp òg i Haugesund. Ei heller er det mi sak å setja sjukehusa i Haugesund og Stavanger opp mot kvarandre. Mitt poeng er å få avklart praksis i dag i forhold til dei føresetnadene som Stortinget har lagt til grunn når det gjeld omfanget av behandling ved prøverøyrsmetoden.

       Barneavdelinga ved Sentralsjukehuset i Rogaland har denne våren auka beredskapen på grunn av fleire venta trillingfødslar. Legane der hevdar i samsvar med Ot.prp.nr.37 (1993-1994) at trillingsvangerskap er ein helserisiko - det er fare for for tidleg fødsel samt auka risiko for funksjonshemming - og det vert stilt spørsmål ved den etiske grunngjevinga for å tillata tre egg. Når ei avdeling ved eit sjukehus må auka sine ressursar på eitt område, vert andre pasientgrupper nedprioriterte. (Presidenten klubbar.)

       Spørsmålet mitt er: Meiner statsråden at praksisen med tre egg er i samsvar med stortingsfleirtalet si meining når det gjeld prøverøyrsbehandling og omfanget av det?

       Jeg går ut fra at de som kan foreta de beste vurderingene av hva det er forsvarlig å gjøre, vil være fagmiljøene, og da avhengig av den enkelte kvinnes situasjon, slik jeg gjorde rede for i mitt første innlegg. (Presidenten klubber.) Men samtidig er det klart at Norge har vært et foregangsland når det gjelder å bringe ned antallet egg som tilbakeføres, og to er det vanlige og hovedregelen.

       Hilde Frafjord Johnson (KrF) : Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helseministeren:

       « I Aftenposten 30. og 31. januar 1997 varsler en overlege ved Ullevål sykehus om søknad om godkjenning for privat laboratoriedrift for gjennomføring av gentester for risiko for utvikling av hjerte- og karsykdommer. En rekke nye gentester for arvelige disposisjoner for ulike sykdommer og lidelser ventes å bli tilgjengelig i årene fremover.

       Hva mener helseministeren om opprettelse av private klinikker for utførelse av gentester? »

Statsråd Gudmund Hernes : Bioteknologiloven åpner for at private klinikker kan utføre gentester. Institusjoner som utfører slike tester, må imidlertid godkjennes av Statens helsetilsyn. Når det gjelder gentester som innebærer genetiske presymptomatiske undersøkelser, genetiske prediktive undersøkelser og genetiske undersøkelser for å påvise eller utelukke bærertilstand for arvelige sykdommer som først viser seg i senere generasjoner, stilles det i tillegg krav til særskilt godkjenning av undersøkelsestype og -metode. Videre stiller loven krav om samtykke og omfattende veiledning og informasjon. Slik veiledning forutsetter at personalet har særlige kvalifikasjoner i medisinsk genetikk.

       Vi har i Norge i dag knapphet på spesialister i medisinsk genetikk. Dette vil være et vektig moment ved vurderingen av godkjenning av private institusjoner som ønsker å utføre genetiske undersøkelser. Jeg ser det som viktig at knappe helsepersonellressurser utnyttes på en måte som gir størst mulig likhet og tilgjengelighet på landsbasis. Med dagens situasjon, hvor det er knapphet på medisinske genetikere, tror jeg denne type hensyn best ivaretas ved å legge slik virksomhet til offentlige sykehus. Jeg er således skeptisk til å godkjenne private institusjoner for utførelse av gentester.

Hilde Frafjord Johnson (KrF) : Jeg takker statsråden for svaret.

       Dette er utvilsomt et viktig prinsipielt spørsmål. Nå svarer statsråden - som er helt korrekt - at loven « åpner for », eller sier ikke klart at man kun skal utføre gentester i offentlige laboratorier. Det er ingen tvil om at med det mangfold og det store antall gentester som kan komme de neste årene, er det store muligheter for kommersiell utnyttelse av gentester både for dem som utfører dem, og for forsikringsselskaper og andre som ønsker å kjøpe slike tjenester. Gentester bør altså etter Kristelig Folkepartis oppfatning ikke tillates utført i privat drevne klinikker, fordi det her åpner veldig raskt for kommersiell utnyttelse og manglende offentlig kontroll. Jeg forstod det slik at statsråden var skeptisk til en slik utvikling. Jeg vil da gjerne spørre statsråden om han ikke ser behov for en lovendring som kan sikre at vi får en offentlig kontroll når det gjelder dette etisk viktige spørsmålet, og at testene utføres i offentlige laboratorier.

Statsråd Gudmund Hernes : Det er ikke bare regler for hvem som kan utføre gentester, det er selvsagt også regler for hvem som kan kjøpe opplysninger om andre. Det er egne bestemmelser som regulerer dette meget strengt i vår lovgivning. Det er altså da ikke slik at f.eks forsikringsselskaper uten videre kan kjøpe opplysninger, eller kreve opplysninger, om sine forsikringstakere - slik at det er klart.

       Nå er det slik at Stortinget har hatt denne loven til vurdering relativt nylig. Vi kommer også med forslag til endringer i bioteknologiloven på basis av de erfaringer som er gjort, og eventuelt nye tilstander som er kommet, og i den forbindelse vil Stortinget få anledning til å vurdere hele dette sakskomplekset. Jeg vil ikke her og nå forutskikke at det vil komme nye forslag til begrensninger i adgangen til å foreta slike tester - det er jo i betydelig grad regulert allerede - men dette er noe som man må forhøre seg om hva fagmiljøene også mener.

       Vil statsråden medvirke til at det blir bygd dobbeltspor som planlagt på denne strekningen? »

Statsråd Sissel Rønbeck : Samferdselsdepartementet er kjent med at NSB Gardermobanen A/S nå vurderer mulige forenklingstiltak og besparelser som ikke innvirker på kravene til en effektiv jernbanedrift og et godt trafikktilbud til de reisende. Blant annet ser selskapet på om en i første omgang skal ferdigstille 8 km av strekningen mellom Gardermoen og Eidsvoll med enkeltspor, for å utvide til dobbeltspor når trafikken tilsier det.

       Det er i så fall en forutsetning for en slik løsning at det uansett skal være god sporkapasitet for den planlagte togtrafikken etter åpningen av Gardermobanen. Blant annet vil det ved en slik eventuell løsning bli bygd et tilstrekkelig langt dobbeltspor forbi Eidsvoll Verk stasjon, slik at denne stasjonen kan fungere og opereres som planlagt, og slik at tog her kan krysse i fart.

       NSB Gardermobanen A/S har ennå ikke konkludert i saken, og følgelig har de heller ikke fremmet noe slikt forslag overfor departementet. Om NSB Gardermobanen A/S skulle tilrå en slik løsning, vil dette måtte forelegges Samferdselsdepartementet og deretter eventuelt bli lagt fram for Stortinget.

Anneliese Dørum (A) : Jeg takker samferdselsministeren for svaret, og har forståelse for at hun på det nåværende tidspunkt ikke kan gi klarere uttrykk for synspunkter i denne saken, siden den ennå ikke er forelagt Samferdselsdepartementet til behandling. Jeg vil bare få uttrykke den oppfatning at det umulig kan være så mye å spare på å unnlate å bygge det planlagte dobbeltsporet, fordi alle grunnarbeidene er gjort, hus er revet, folk har flyttet og alt står nå ferdig slik at man kan legge dobbeltspor, det er bare jernbanelegemet som nå mangler.

       Jeg vil også vise til hva Stortinget sa da det behandlet denne saken. Stortinget sa at dette var et viktig prosjekt miljømessig og også for transport, næringsutvikling og økonomi i området, og dessuten vil prosjektet ha stor betydning for utnyttelsen av det bestående jernbanenett. Så jeg håper Stortinget ikke får denne saken til behandling, og at det ikke blir noe av de planene som nå er i gang.

Statsråd Sissel Rønbeck : I likhet med representanten Dørum legger jeg stor vekt på bl.a den miljømessige siden ved dette prosjektet. Den er meget viktig. Derfor er det også avgjørende at en uansett eventuelle innsparinger gjør det slik at tilbudet til de reisende blir som forutsatt, og at det blir skikkelig godt.

       Tore A Liltved (H) : Jeg tillater meg å spørre samferdselsministeren om følgende:

       « Vil samferdselsministeren sette fortgang i arbeidet med utviklingen av Nordic Link slik at denne for Sørlandet livsviktige transportkorridoren blir realitet? »

Statsråd Sissel Rønbeck : Nordic Link - slik jeg har oppfattet prosjektet - omfatter vei-, jernbane- og båtforbindelser.

       I jernbanesammenheng er det Sørlandsbanen som matesystem til havner langs Sørlandskysten som her er av interesse. Gode terminalløsninger er av stor betydning for at jernbanen skal spille en viktig rolle.

       På veisiden er det hovedveinettet ut fra Kristiansand som er særlig sentralt. Dette gjelder bl.a. E18 mot vest og mot nordøst.

       Planene for hva som skal bygges ut i de nærmeste årene på E18 og Sørlandsbanen i det aktuelle området, vil bli nærmere vurdert og gjort rede for i stortingsmeldingene om Norsk veg- og vegtrafikkplan og Norsk jernbaneplan som legges fram i løpet av våren.

       For øvrig vil jeg nevne at jeg ble orientert om Nordic Link og dens betydning for Sørlandet på et besøk i Kristiansand i desember i fjor.

       Ole Johs Brunæs (H) : Jeg skal få lov å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

       « Hvilke prognoser har statsråden for den endelige pris for byggingen av NSB Gardermobanen A/S, og hva betyr dette for prosjektets rentabilitet? »

Statsråd Sissel Rønbeck : Som omtalt i statsbudsjettet for 1997, St.prp.nr.1, er utbyggingskostnadene for Gardermobanen beregnet til 5 645 mill. 1997-kr, med en anslått usikkerhet på +/- 200 mill. kr.

       Samferdselsdepartementet har ikke mottatt endrede anslag på utbyggingskostnadene fra NSB Gardermobanen A/S. Departementet er imidlertid gjort kjent med at det er en betydelig kostnadsøkning for Jernbaneverkets investeringer i tilknytningsspor til Gardermobanen. Det er NSB Gardermobanen A/S som utfører disse arbeidene for Jernbaneverket. Denne saken behandles nå av styret for Jernbaneverket. I hvilken grad disse grensesnittinvesteringene vil medføre ekstra kostnader for NSB Gardermobanen A/S, vil bl.a avhenge av resultatet av styrets behandling.

       NSB Gardermobanen A/S gjennomfører nå den årlige budsjettrevisjonen for prosjektet med tilhørende risikovurderinger. Om revisjonen gjør det nødvendig å endre det kostnadstallet som er omtalt i St.prp.nr.1, vil Stortinget bli orientert på en hensiktsmessig måte.

       Når det gjelder lønnsomheten, er det i St.prp.nr.1 angitt at internrenten av prosjektet vil være i størrelsesorden 7 - 8 %. Det må eventuelt bli betydelige endringer i utbyggingskostnadene om dette nivået på lønnsomheten skal endres.

Ole Johs Brunæs (H) : Jeg takker statsråden for svaret.

       Det er tydelig at her er det et grensespørsmål mellom Jernbaneverket og Gardermobanen om hvordan kostnadsøkningene skal fordeles. Jeg forstår at disse kostnadsøkningene er kreert på grunn av anlegget av Gardermobanen, men jeg formoder at statsråden vil komme tilbake til dette.

       Det jeg så vil spørre om, er den reduksjon man har fra to til ett spor på strekningen Gardermoen - Eidsvoll. Betyr dette at den jernbanestrekningen egentlig var overdimensjonert, når nå statsråden i et tidligere svar til Anneliese Dørum sa - jeg forstod det iallfall slik - at tilbudet skulle opprettholdes. Det vil jeg gjerne høre. Og hvilke besparelser vil man der kunne få for selve prosjektet?

Statsråd Sissel Rønbeck : Som jeg sa i forbindelse med svaret til representanten Dørum, er det altså slik at en eventuell innsparing på akkurat denne strekningen for det første ikke skal føre til at selve tilbudet og opplegget etter åpning av flyplassen blir endret, men at en eventuelt kan komme tilbake til to spor når trafikkgrunnlaget tilsier at det er nødvendig. Jeg vil også understreke at dette er under vurdering. Det er ikke styrebehandlet og ikke lagt fram for Samferdselsdepartementet. Hvis dette eventuelt - med strek under eventuelt - skulle bli noe av, vil vi komme tilbake til Stortinget med det.

       Jan Simonsen (Frp) : Jeg vil få lov til å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

       « Braathens SAFE A.S. står i fare for å måtte nedlegge sin motordivisjon på Sola. En av årsakene er at luftfartsavgiftene i Norge er langt høyere enn i Sverige og andre EU-land. Det gjør det vanskelig å konkurrere om motorvedlikehold på fremmede fly.

       Vil statsråden ta et initiativ for å få vurdert om luftfartsavgiftene er for høye i forhold til nivået i EU, og eventuelt foreslå en reduksjon av avgiftene og dermed bidra til å opprettholde norske arbeidsplasser? »

Statsråd Sissel Rønbeck : Norge er som kjent et langstrakt og relativt tynt befolket land med vanskelig topografi. Landet er derfor avhengig av et godt utbygd luftfartssystem med mange og små lufthavner for å binde landsdelene sammen. Dette innebærer, sammen med kravet til selvfinansiering for Luftfartsverket, at det må et visst avgiftsnivå til for at lufthavnsystemet skal kunne bære seg.

       Det er imidlertid ikke riktig at luftfartsavgiftene i Norge er « langt høyere » enn i Sverige og andre EU-land. Det er utført internasjonale undersøkelser av avgiftsnivået ved 19 større lufthavner i Europa, deriblant Fornebu. Sola har de samme avgiftene som Fornebu, og sammenlikningene er derfor relevante også for denne lufthavnen.

       De siste undersøkelsene fra 1996 viser at avgiftsnivået på Fornebu ligger omtrent på gjennomsnittet i Europa og noe over Stockholm og København. I 1997 er de norske luftfartsavgiftene økt med 1 %, noe som sammen med gjennomførte strukturendringer i avgiftsregulativet trolig vil bidra til å øke de norske lufthavnenes konkurranseevne i forhold til andre europeiske lufthavner.

       Jeg kan vanskelig se at det generelle nivået på luftfartsavgifter i Norge skal gjøre det vanskelig å konkurrere om motorvedlikehold på fremmede fly.

Jan Simonsen (Frp) : Jeg tror nok at samferdselsministeren tar litt for lett på denne problemstillingen. Braathens SAFE betaler 23 % av selskapets totale kostnader til luftfartsavgift. Med svensk avgiftsstruktur ville Braathens SAFE ha betalt 16 % av sine totale kostnader i luftfartsavgifter. Det er en såpass vesentlig forskjell at det klart er enklere for utenlandske fly å få disse reparert i andre land, i Sverige, istedenfor i Norge.

       Jeg hadde ikke ventet at det nå kom noe signal om avgiftsreduksjon, men jeg hadde håpet at man i alle fall kunne se litt nærmere på de problemstillingene som Braathens SAFE er opptatt av og selv bruker som begrunnelse for en eventuell nedleggelse av en motordivisjon på Sola, som vil føre til tap av arbeidsplasser i Norge, og som vil gjøre det vanskelig for den videregående skolen som bruker denne motordivisjonen i sin undervisning, og dessuten vil føre til tap av viktig kompetanse for distriktet.

Statsråd Sissel Rønbeck : Jeg ville sette lite pris på at motorvedlikeholdet på Sola eventuelt skulle opphøre, men som sagt, jeg kan altså vanskelig se at en slik beslutning skulle ha noe med det generelle avgiftsnivået på luftfarten i Norge å gjøre. La meg også nevne at dersom en skulle gå inn generelt å gjøre noe med dette i Norge, vil det også, med det systemet vi har, ha en motpris i forhold til hva slags nett vi da kan operere med i dette landet.

       Inge Myrvoll (SV) : Jeg har følgende spørsmål til samferdselsministeren:

       « Postkontorer legges ned i raskt tempo. Samtidig følges ikke planene om etablering av alternative servicemåter opp. Blant annet etableres det færre postfilialer enn planlagt, og Stortingets vedtak fra våren 1996 om utvidede forsøk med offentlige servicekontorer er så langt lagt til side.

       Er samferdselsministeren bekymret for at dette medfører redusert servicenivå, og hvilke tiltak vil bli satt inn for å forhindre det? »

Statsråd Sissel Rønbeck : Det overordnede kravet til Posten er at det skal foreligge en landsdekkende posttjeneste med en servicegrad som er like god som i dag. Forutsatt at denne servicegraden opprettholdes, må Posten selv kunne vurdere hvilke kombinasjoner av betjeningsformer som alt i alt er best.

       Posten opplyser at det etableres filialer i takt med behovet for slik postservice innenfor den totalrammen på 450 postfilialer som ble angitt i St.meld.nr.41 (1995-1996). Så langt er 415 filialer planlagt etablert - jeg understreker så langt. Behovet for filialer vil også i fortsettelsen bli sett i sammenheng med antall landpostruter.

       Regjeringen arbeider selvfølgelig med oppfølging av Stortingets vedtak om offentlige servicekontorer. Som tidligere opplyst arbeides det nå med sluttrapporten fra forsøksprosjektet, og de berørte departementene vil i nær framtid ta stilling til hvordan det videre arbeidet med offentlige servicekontorer skal foregå, i tråd med Stortingets forutsetninger.

       Jeg kan ellers opplyse at Posten allerede har lagt opp til å videreføre prosjektet i Storforshei ved Mo i Rana, i samarbeid med Rikstrygdeverket. Det arbeides med en lignende avtale med Rana kommune. Posten har ellers tilbudt Rikstrygdeverket å inngå en landsdekkende avtale, slik at også andre trygdekontor kan inngå lokalt samarbeid etter samme modell som ved Storforshei postkontor.

       Jeg legger til grunn at de omstillingene i postkontornettet som nå skjer, ikke skal føre til en dårligere postservice. Blant annet gjennom konsesjonsvilkår og tilsyn fra posttilsynet, som er under etablering, vil jeg sørge for at dette blir fulgt opp.

Inge Myrvoll (SV) : Hver gang vi har behandlet Postverket, har en samlet samferdselskomite konkludert med at servicenivået ikke skal reduseres. Og det ble nå gjentatt av statsråden. Men det vi ser, er at alternativene kommer ikke som de skal. Færre filialer enn planlagt blir realisert. Framfor alt er Postverket avvisende overfor å inngå samarbeid med kommuner og andre samarbeidspartnere om offentlige servicekontorer. De er motstrebende med i Namsskogan. De er med på Storforshei, for der bruker man et etablert postkontor som utgangspunkt, men det å inngå i samarbeid der hvor de har tenkt å nedlegge, gjør de ikke.

       Stortinget gjorde et vedtak i fjor vår om å videreføre og utvide ordningen med servicekontorene. I det vedtaket lå det ingen forutsetning om å vente på en evaluering av de to forsøkene som Postverket er med på. Og mitt spørsmål er da - før det første: Vil statsråden sørge for at Postverket kommer til å delta i det videre forsøket på Namsskogan? Og for det andre: Vil statsråden påvirke Postverket for å delta i nye forsøk, i pakt med Stortingets vedtak fra i fjor vår?

Statsråd Sissel Rønbeck : Svaret på spørsmål nr. 2 er ja. Som jeg sa, er berørte departementer i kontakt og jobber med dette. Posten er viktig i den forbindelse.

       Når det gjelder Namsskogan, kan ikke jeg uten videre si ja her og nå, så det må jeg få lov å komme tilbake til, men jeg er jo kjent også med det som foregår der.

       Inge Myrvoll (SV) : Jeg har følgende spørsmål til samferdselsministeren:

       « I Kvæfjord kommune ble fotoboksen på E10 rigget ned av mangel på driftsmidler. Den tidligere så ulykkesbelastede vegstrekningen har vært fri for ulykker mens boksen har vært i drift. Inntekter fra bøter har vært mangedobbelt av driftskostnader. Med fleksibelt driftsopplegg kunne driftskostnadene vært betydelig redusert.

       Hva vil statsråden foreta seg for å få fotoboksen i drift og sikre en fornuftig organisering mellom etater for å øke trafikksikkerheten? »

Statsråd Sissel Rønbeck : Ordningen med automatisk trafikkontroll har vært i drift som en prøveordning i Norge i en tiårsperiode. Politiet og vegkontorene samarbeider om gjennomføringen. Vegkontorene står for den tekniske behandlingen, dvs. monterer opp fotoboksene, installerer kamera, bytter film og fremkaller filmene. Disse blir så oversendt til politiet, der sakene behandles videre, på samme måte som straffesaker for øvrig.

       Ordningen med automatisk trafikkontroll har til nå vært iverksatt i utvalgte politidistrikter i ti fylker. De aktuelle distriktene ble tilført ressurser i form av datateknisk utstyr og kontorstillinger. Fotoboksen på E10 i Kvæfjord kommune inngikk ikke i dette opplegget. Etter lokalt initiativ gav imidlertid Justisdepartementet samtykke til at også Senja politidistrikt kunne sette i gang automatisk trafikkontroll i samarbeid med vegkontoret i fylket, innenfor de ressursene politidistriktet hadde til disposisjon. Senja politidistrikt har nå vedtatt å ikke prioritere saker fra fotoboksen på E10 i Kvæfjord. Dette vil jeg ta opp med justisministeren.

       Samferdselsdepartementet vurderer nå erfaringene med bruk av automatisk trafikkontroll, som i all hovedsak er positive. Departementet vil derfor i samarbeid med Justisdepartementet trekke opp nærmere kriterier for bruken av slik trafikkontroll i tida framover, med sikte på økt bruk av ordningen der det er effektivt. Opplegg for videre bruk av automatisk trafikkontroll vil bli nærmere omtalt i Norsk veg- og vegtrafikkplan for 1998-2007, som legges fram i løpet av våren.

Inge Myrvoll (SV) : Dette er en type sak som det ikke burde vært nødvendig å komme helt til Stortinget med, for dette er en molbohistorie.

       I tre år før boksen kom på plass, var det 47 ulykker på den 4 km lange strekninga. I de to årene den har vært i drift, har det vært to ulykker. Kostnadsbesparelsen for samfunnet er enorm, men det går på en annen budsjettpost - helsebudsjettet. Spart lidelse og spart sorg kan ikke kronefestes. Driftskostnadene er innpå 200.000 kr i året. Inntektene fra bøter i løpet av to år ligger dessverre på 1,5 mill. kr - det er noen som ikke respekterer fartsbestemmelsene. Med andre ord: Det er butikk. Det aller viktigste er imidlertid at de fleste respekterer fartsreduksjonene, og det medfører større trygghet i trafikken.

       Når samferdselsministeren skal ta dette opp med justisministeren, forutsetter jeg at man kommer fram til et resultat. Hvis ikke må man be planleggingsminister Rugaas innkalle de to på sitt kontor og ikke la dem få forlate kontoret før dette er på plass. Dette går på menneskelige lidelser, og egentlig er det jo en lukrativ sak.

Statsråd Sissel Rønbeck : Jeg vil gjerne slutte meg til det siste innlegget fra representanten Myrvoll. Jeg synes i grunnen det var ganske treffende for sakens realiteter, og jeg vil legge til at dette er en type trafikkontroll som vi har veldig gode erfaringer med - stort sett. Det er effektivt, virker som det skal, og jeg håper derfor at vi kan øke bruken av akkurat dette tiltaket i årene som kommer.

       Eva Lian (Sp) : Jeg slutter meg til det som ble sagt under forrige spørsmål. Så neste spørsmål:

       « Det bygges ny jernbane gjennom Sande kommune i Vestfold, og i den forbindelse flyttes både trasé og område for på- og avstigning.

       Jeg tenker spesielt på tilgjengelighet for funksjonshemmede og andre reisende med spesielle behov.

       Hvordan ivaretas de reisendes behov for for eksempel venterom og WC? »

Statsråd Sissel Rønbeck : I forbindelse med bygging av nytt dobbeltspor gjennom Sande kommune er det planlagt ny kollektivterminal lokalisert vest for dagens jernbanestasjon i Sande.

       Det nye stasjonsområdet er bl.a planlagt med tanke på å ivareta tilgjengeligheten for funksjonshemmede og andre reisende med spesielle behov. Plattformen vil bli tilgjengelig via gangbru over jernbaneskjæringen med et kombinert trappe- og rampebygg ned til plattformen. Rampen er planlagt med stigningsforhold som ivaretar kravene til tilgjengelighet og sikkerhet i henhold til byggeforskriftene.

       I den vedtatte reguleringsplanen for prosjektet er det innenfor kollektivterminalens område avsatt plass til et bygg for billettsalg, kiosk og venterom med WC. Jernbaneverket, i samarbeid med Vestfold fylkeskommune og Sande kommune, arbeider nå med å skaffe interessenter til et slikt bygg. Jeg har fått opplyst at denne prosessen nå er intensivert, og at partene anser det som mulig at bygget realiseres.

Eva Lian (Sp) : Dette hørtes oppløftende ut, men det ligger en liten forutsetning i svaret, slik jeg oppfattet det. Hvis det ikke er interessenter som ønsker å gå inn i det nye terminalbygget, betyr det da at det ikke vil bli noe terminalbygg?

       Jeg vil ha en forsikring fra samferdselsministeren om at det vil bli et skikkelig terminalbygg med oppvarmet venterom og WC. Det var betryggende både når det gjelder trapp og rampe for funksjonshemmede, men det kan også være behov for heisanordning, som jeg har sett at Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke har vært opptatt av. Jeg vil gjerne ha en forsikring fra samferdselsministeren om at dette vil bli ivaretatt ved det nye terminalbygget.

Statsråd Sissel Rønbeck : Jeg vil vise til mitt første svar. Det ser ut til at det er all mulig grunn til å tro at dette kommer til å bli realisert. Absolutte garantier skal jeg være meget forsiktig med å gi fra denne talerstol.

Spørsmål 16

       Unn Aarrestad (Sp) : « I Næringslivets Ukeavis 24. januar 1997 uttalar informasjonssjef Øystein Singsaas i Næringsdepartementet at Regjeringa ikkje tek sikte på å leggja fram næringsmeldinga før til hausten.

       Kvifor vert ikkje meldinga lagt fram nå i februar, som tidlegare planlagt? »

Statsråd Grete Knudsen : Regjeringen Harlem Brundtland varslet i nasjonalbudsjettet 1997 at vurderinger fra ulike næringspolitiske utvalg ville bli fulgt opp i langtidsprogrammet for perioden 1998-2001 og i en egen stortingsmelding om næringspolitikk. Stortingsmeldingen om næringspolitikk vil gi en mer konkret og utfyllende gjennomgang av næringspolitikken enn hva som er mulig i langtidsprogrammet. Næringsmeldingen vil derfor naturlig bli lagt frem etter langtidsprogrammet. Det fremgår av nasjonalbudsjettet at meldingen ble planlagt fremmet i vår - altså denne våren. Men som ansvarlig nå for både de nasjonale og internasjonale virkemidler, gir dette grunnlag for en nærmere vurdering av helheten og også muligheter for å samordne og gjøre både de nasjonale og de internasjonale virkemidlene mer smidige når vi nå ser dem under ett.

       Høringsprosessen, knyttet til det næringspolitiske utvalget, nemlig Henriksen-utvalget, avsluttes i disse dager. De siste uttalelsene leveres inn til Nærings- og handelsdepartementet i løpet av et par uker. Høringsprosessen har avdekket et bredt og sterkt engasjement, og Regjeringen har derfor behov for en grundig gjennomgang av de til dels meget omfattende høringsuttalelsene. Jeg kan også nevne at Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon har gitt uttrykk for at deres område bør få større oppmerksomhet enn det som har vært fremme i Henriksen-utvalget. Dette er også til vurdering.

       På den bakgrunn har Regjeringen funnet det hensiktsmessig å legge frem stortingsmeldingen om næringspolitikken høsten 1997.

       Når det gjelder SND, vil det på bakgrunn av Stortingets vedtak bli fremmet en egen melding nå i vår, og jeg gjentar: De næringspolitiske utviklingslinjer på de spesielle innsatsområdene fra Regjeringen vil bli fremmet i langtidsprogrammet.

Unn Aarrestad (Sp) : Eg takkar for svaret, men bakgrunnen for spørsmålet mitt er at dei som skulle arbeida ut grunnlaget for næringsmeldinga, fekk veldig korte fristar på seg. Småbedriftsutvalet la fram sin rapport i april i fjor etter berre å ha fått tre månader på jobben, for dette hasta det nemleg med! Henriksen-utvalet kom jo med si innstilling i august i fjor, og då må eg seia at den høyringsfristen burde ha vore lang nok tidlegare. Det skulle dermed ha vore god tid til å leggja fram ei stortingsmelding i vår - i alle fall for ein statsråd som eg trudde ville vera handlekraftig og uredd for konkrete forslag.

       Nå har rett nok enkelte høyringsinstansar som HSH peika på at ein del område ikkje er godt nok omtalte, men eg er også klar over at dei har tilbode seg å stilla ressursar til disposisjon for departementet for å få denne meldinga ferdig!

       Kva er så strategien til statsråden nå for at me skal få ein brei debatt om næringspolitikken i dette stortinget?

Statsråd Grete Knudsen : Nå er det jo slik at det er den generelle økonomiske politikken som er den aller viktigste for våre bedrifter. Den politikken er lagt, ikke minst fra Regjeringens side, i samarbeid med bl.a. Senterpartiet. Det er den generelle politikken som er avgjørende for hvordan bedriftene våre kan klare seg. Og de norske bedriftene går meget bra. Det er meget dyktige bedrifter vi har, men samtidig står de overfor store utfordringer med en ny tid. De næringspolitiske utviklingslinjene, innsatsområdene, vil bli lagt frem i langtidsprogrammet, så både Senterpartiet og andre i dette hus vil få god anledning både til å slutte seg til og eventuelt komme med gode innspill.

Spørsmål 17

       Erna Solberg (H) : Jeg vil få lov til å stille følgende spørsmål til finansministeren:

       « Flere rettsavgjørelser i Gulating lagmannsrett, som er blitt stadfestet i Høyesteretts kjæremålsutvalg, har gitt mastemontørene i Telenor skattefrihet for sine diettgodtgjørelser. Likevel skattlegger andre ligningskontor mastemontørenes diettgodtgjørelser.

       Vil statsråden sikre at disse dommene danner grunnlag for likebehandling ved alle landets ligningskontor? »

Statsråd Jens Stoltenberg : Spørsmålet gjelder hva ligningsmyndighetene har gjort for å følge opp mastemontørdommene i Gulating lagmannsrett, avsagt henholdsvis 27. mai 1988, 22. desember 1992 og 3. februar 1994. Ved fastsettelse av fradrag i utbetalt kostgodtgjørelse synes retten å ha lagt til grunn at ligningsmyndighetene har bygd på uriktig faktisk grunnlag. Det framgår av dommene at det var grunn til å tro at skattyterne hadde et høyere utgiftsnivå til kost enn det overnattingsstedet skulle tilsi.

       Praksis før inntektsåret 1992 gikk ut på at en kunne få fradrag for utgifter til kost ut fra den type overnattingssted en hadde - hotell, pensjonat eller hybel/brakke. Etter dommene i Gulating lagmannsrett har legitimasjonskravene i forbindelse med fradrag for kost og losji blitt forskriftsregulert. Gjennom Skattedirektoratets takseringsregler er forskriften gitt anvendelse også hvor skattyter mottar en kostgodtgjørelse.

       Det framgår uttrykkelig av forskriften at fradrag som hovedregel gis etter sats, og at valg av sats avhenger av skattyters sannsynliggjorte form for overnatting. Fradrag for høyere faktiske utgifter enn satsene gis når skattyter kan dokumentere utgiftene med kvittering, bilag e.l. Etter den siste telemontørdommen, avsagt av Gulating lagmannsrett 3. februar 1994, ble forskriften igjen endret. Det framgår nå klart at skattyter må dokumentere utgifter til kost i tilfeller hvor den påberopte sats avviker fra den aktuelle kategori av overnattingssted. Et unntak fra dette er likevel at ved overnatting på hybel eller brakke uten kokemuligheter, gjelder den høyere pensjonatsats istedenfor brakkesatsen, uten krav til dokumentering av et slikt høyere utgiftsnivå.

       De spørsmål som ble tatt opp i telemontørdommene, er altså nå regulert gjennom forskrift som fastsetter visse krav til legitimasjon. Så framt de regler som forskriften oppstiller, samt de øvrige vilkår er oppfylt, vil dekning av merutgifter til kost være skattefri. De problemstillinger dommene omhandler, er derfor ikke lenger like aktuelle. Forskriften må antas å kunne bidra til mer lik behandling ved ligningskontorene.

       De nevnte dommene bygger på konkrete bevisvurderinger av hvordan enkelte skattytere har innrettet seg ved sine arbeidsopphold utenfor hjemmet. Dommene gir derfor ikke generelt grunnlag for endring av ligning for andre skattytere med diettgodtgjørelse.

Erna Solberg (H) : En dom - lik de dommene som har falt - kan deles opp i effekter for to områder. Det ene er effekten for fremtidig behandling i ligningsvesenet, det andre er effekten for likebehandling for de ligningsårene som dommen har fastsatt et regelverk for.

       Situasjonen er slik at en rekke mastemontører som har hatt helt tilsvarende oppgaver, til og med arbeidet i samme arbeidslag, men er blitt lignet med ulike ligningskontor, har vært behandlet ulikt for ligningsår som disse dommene faktisk gjelder for. De har heller ikke fått medhold i klage for å få endret tidligere ligninger.

       Så vidt jeg har forstått statsrådens svar, innebærer det at man nå har skjerpet legitimitetskravene i de nyere reglene. Mitt spørsmål er først og fremst: Hvordan ser statsråden på at man faktisk ikke har gjennomført likebehandling før den nye forskriften kom, ved at man har sørget for at man kan få rette ligninger for andre mastemontører i helt tilsvarende situasjoner?

Statsråd Jens Stoltenberg : Så langt jeg vet, har det vært likebehandling hele tiden. Problemet har vært i hvilken grad det har vært stilt krav til dokumentasjon, og det har det altså vært strid om og også en del domsavsigelser knyttet til.

       Utgangspunktet er at det er ulike diettsatser avhengig av hvor man overnatter. Bor man på brakke, er det én diettsats, bor man på pensjonat, er det en annen, bor man på hybel, er det en egen og bor man på fint hotell, er det enda en diettsats. Da er situasjonen at hvis man overnatter på brakke, har man lavere diettsats en hvis man overnatter på hotell. Hvis man så har overnattet på brakke, men krever diettsats som om man bodde på hotell, da må man altså dokumentere det. Den dommen som er avsagt, handlet om at skattemyndighetene mente at det ikke var sannsynliggjort at man hadde spist på hotell mens man altså bodde på noe som ikke var så fint som hotell. Der hadde dommerne den vurderingen at de som klagde, hadde rett, og det er i og for seg greit - men det betyr jo ikke at ligningsvesenet har feil i alle de andre sakene.

       Bjørn Hernæs (H) : Jeg vil gjerne få lov til å stille finansministeren følgende spørsmål:

       « Regjeringen har omsider lovet en utredning om handelslekkasjen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett til våren. Etter de dramatiske avgiftsøkningene etter budsjettforliket mellom Regjeringen og mellompartiene og styrkingen av den norske kronen, er imidlertid situasjonen akutt og dramatisk, blant annet for transportnæringen, bensinstasjoner og handels- og produksjonsbedrifter i grenseområdene.

       Hva vil statsråden foreta seg for å stanse denne negative utviklingen? »

Statsråd Jens Stoltenberg : Ved behandlingen av statsbudsjettet for 1997 skjedde flere endringer som isolert må kunne antas å ha innvirkning på omfanget av grensehandel. Det viktigste vil være økte avgifter på bl.a alkohol og tobakk og hevet frigrense for reisegods som kan medbringes toll- og avgiftsfritt. I motsatt retning trekker avgiftsøkningene på flere særavgiftsbelagte varer i Sverige. Videre er det klart at den siste tidens styrking av den norske kronen gjør det generelt sett mer lønnsomt enn før for nordmenn å handle varer i utlandet.

       Det er foreløpig for tidlig å si hvilke utslag disse endringene samlet sett vil ha på omfanget av grensehandel.

       Som representanten Hernæs sier i sitt spørsmål, har Regjeringen varslet at det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 1997 vil legges fram en utredning om grensehandelen.

       I spørretimen den 4. desember 1996 svarte jeg at det etter mitt syn er naturlig å avvente denne utredningen før det tas standpunkt til om det er hensiktsmessig med særskilte tiltak for å redusere grensehandelen. Ikke minst er dette viktig fordi eventuelle tiltak mot grensehandel vil kunne stride mot både miljøpolitiske og alkoholpolitiske mål, ved siden av å gi svekkede inntekter for staten. Det er derfor viktig å ha god kunnskap om det eventuelle problemet man ønsker å løse, slik at mulige gevinster ved redusert grensehandel kan veies opp mot eventuelle andre effekter av slike tiltak.

       Det er derfor fortsatt mitt syn at et er naturlig å avvente utredningen om grensehandelen før det tas standpunkt til om det er hensiktsmessig med tiltak for å redusere grensehandelen.

Bjørn Hernæs (H) : Til Østlendingen, Hamar Dagblad sier direktøren i HSH at hun

       « mener politikerne regelrett lyver når de sier at de deler engstelsen for den økende grensehandelen.

       - Politikerne innser at grensehandelen er et problem, men de er ikke villig til å gjøre noe med det. »

       Dette er jo relativt sterke ord, som jeg ikke uten videre kan stille meg bak. Men det ville være interessant å høre hvilken forklaring statsråden har på at man stadig snakker om grensehandelens problem, men at man fortsetter å øke avgiftene, og jeg kunne i hvert fall konkret tenke meg å spørre om følgende:

       I det arbeidet som nå foregår forut for at denne utredningen blir presentert, trekkes da organisasjonene inn i bildet? Det mest naturlige ville være å spørre: Blir Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon trukket inn i dette arbeidet? Og blir de tilsvarende LO-organisasjoner trukket inn? Jeg har lyst til å understreke at LO og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon i denne saken står på samme side.

Statsråd Jens Stoltenberg : Regjeringen mener at grensehandel er et problem. Det jeg forsøkte å vise til i mitt svar, var at i forhold til Sverige er det enkelte ting som trekker i retning av økt grensehandel, men andre ting som trekker i retning av redusert grensehandel. For eksempel er det slik at vi økte avgiftene på tobakk med omtrent 10 % i statsbudsjettet, mens svenskene økte med 25 %. Så isolert sett innebærer den avgiftsendringen i Sverige redusert grensehandel fra norsk side fordi avgiftsøkningen i Sverige var mye større enn i Norge.

       Når det gjelder kursutviklingen på svenske og norske kroner, har det vært litt opp og ned de siste årene. Det har vært en lang periode der svenske kroner styrket seg i forhold til norske kroner, og det bidro da til mindre grensehandel. Men siden i fjor høst har norske kroner styrket seg i forhold til svenske kroner, og det bidrar åpenbart til mer grensehandel.

       Jeg er ikke kjent med i hvilken grad organisasjonene trekkes direkte med i den utredning som nå foregår. Men de skal i hvert fall trekkes med i Regjeringens drøftelser og i de endelige forslagene som blir framlagt.

Bjørn Hernæs (fra salen):

       Jeg hadde lyst til å stille et tilleggsspørsmål, president!

Presidenten: Nei, presidenten gjør oppmerksom på at etter vedtak fattet ved møtets begynnelse i dag er det kun tillatt med ett tilleggsspørsmål.

Spørsmål 19

       Øystein Hedstrøm (Frp) : Jeg har følgende spørsmål til finansministeren:

       « Narkoflommen når nye høyder over Svinesund, Ørje og andre grensestasjoner i Østfold. Selv om de mange narko- og spritsakene krever store ressurser til Tollvesenets grensekontroll, reduseres bevilgningene til dette arbeidet. Dermed reduseres muligheten til å pågripe flere personer som er i besittelse av narkotika ved grensen.

       Hva vil statsråden bidra med for å rette på de forholdene? »

Statsråd Jens Stoltenberg : Bekjempelse av ulovlig innførsel av narkotika og sprit er blant de høyest prioriterte oppgavene til toll- og avgiftsetaten. Mørketallene på dette området er trolig betydelige, og det er stor usikkerhet både om mengden av ulovlig innførsel til landet, hvilke smuglingsruter som brukes, hvem som smugler, og hvordan det gjøres. Det er også sannsynlig at smuglingsruter forandrer seg etter hvert som politiet og Tollvesenet gjør beslag.

       Toll- og avgiftsetaten arbeider målrettet med å forbedre sine kontrollstrategier. Spesielt arbeides det med å forbedre utvalgsmetodene for narkotikakontrollen, bl.a ved å samarbeide med tollmyndigheter i andre land og med norske politimyndigheter.

       I Østfold tolldistrikt er driftsrammen for 1997 blitt noe redusert i forhold til 1996, som følge av generelle rammereduksjoner i etatens budsjetter. Dette medfører en viss reduksjon i overtidsaktivitet og opplæringstiltak. I tillegg må noen stillinger holdes ledige. For å oppnå mest mulig effektiv ressursutnyttelse i distriktet er følgende tiltak planlagt:

       Jeg kan forsikre representanten Hedstrøm om at Tollvesenet også i 1997 vil prioritere arbeidet for å hindre ulovlig innførsel av narkotika og sprit.

Øystein Hedstrøm (Frp) : Jeg takker statsråden for svaret, som jeg ikke var fornøyd med. Jeg er sikker på at Tollvesenet i Østfold gjør en god innsats, men når de får langt mindre midler å jobbe med, er det klart at da blir også aktiviteten mindre.

       Det er riktig som statsråden sier, at man forsøker å skjerme enkelte områder, bl.a ved stikkprøvekontroll og kvelds- og nattkontroll, når det gjelder narkotika. Men jeg forstår ikke dette, for selv om man snakker om samarbeidet med Sverige og andre ting i virksomheten, er det jo helt klart at flere millioner kroner mindre til denne virksomheten vil ha en negativ effekt. Det blir ikke anledning til å reise ut på kvelds- og nattetid så mye som ellers hvis det varsles om muligheter for smugling av narkotika.

       Det er mangel i logikken her fra statsrådens side, og jeg vil gjerne ha en reell begrunnelse for hvorfor man reduserer disse bevilgningene.

Statsråd Jens Stoltenberg : Representanten Hedstrøm spør om en begrunnelse for hvorfor man reduserer disse bevilgningene. Fremskrittspartiet, sammen med de andre borgerlige partiene, tvang Regjeringen til å redusere bevilgningene, fordi de borgerlige partiene vedtok en reduksjon i rammene for de ulike departementene med 59 mill. kr i tillegg til de rammereduksjonene som Regjeringen opprinnelig hadde foreslått. Det er den reduksjonen som vi ikke hadde foreslått, men som stortingsflertallet fikk stemt igjennom, som er den direkte årsaken til at man også må redusere innenfor tolletaten.

       Representanten Hedstrøm tilhører et parti som generelt sett mener at det er for mange offentlige ansatte. Derfor har de stemt for en rekke kutt i rammene til de offentlige budsjettene. Det må også ramme direktorater som Toll- og avgiftsdirektoratet - dessverre.

Øystein Hedstrøm (Frp) : President! Jeg ber om ordet til en åpenbar misforståelse.

Presidenten: Presidenten akter ikke å gi ordet til en åpenbar misforståelse under spørretimen. Presidenten har adgang til å gi ordet til åpenbare misforståelser dersom dette har betydning for den videre debatt - og det anser ikke presidenten er tilfellet nå.

Spørsmål 20

       Are Næss (KrF) : Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til sosialministeren:

       « Luftfartsverket og Norsk Flygerforbund er av sikkerhetsgrunner kritiske til taxfree-salg som fører til sprit- og vinflasker i flykabinen. Andre har i denne forbindelse foreslått adgang til taxfree-kjøp ved hjemkomst.

       Mener sosialministeren at adgang til avgiftsfri alkohol ved hjemkomst fra utlandet vil bidra til Regjeringens målsetting om redusert alkoholforbruk? »

Statsråd Hill-Marta Solberg : Finansministeren har den 4. desember i fjor svart på et tilsvarende spørsmål fra representanten Røsjorde, og jeg slutter meg til det svaret som den gang ble gitt. Taxfree-ordningen berører først og fremst toll- og avgiftspolitikken, og ikke alkoholpolitikken, selv om også omsetningen av taxfree alkohol kan ha konsekvenser for alkoholproblemene, kanskje særlig blant dem som reiser mye. I tillegg kan selve transporten av taxfree-varer være et moment i den totale vurderingen.

       En eventuell forskyving av taxfree-handelen av alkohol ved ankomst fra utlandet istedenfor ved avreise, har neppe noen større alkoholpolitisk betydning, idet det ikke kan forventes noen nevneverdig økning verken i kjøp eller konsum dersom en slik omlegging blir aktuell politikk.

Are Næss (KrF) : Jeg takker statsråden for svaret. Hun sier at det kan ikke ventes noen nevneverdig økning ved en tenkt omlegging til avgiftsfrie kjøp ved ankomst. Nei, men det var da heller ikke spørsmålet. Spørsmålet er om man ikke kunne oppnå en reduksjon ved å stoppe et taxfree-salg av alkohol så vel ved utreise som ved innreise.

       Ifølge Vårt Land er alkoholforbruket her i landet tredoblet siden 1980, og det burde være en overordnet målsetting med en reduksjon på 25 % innen århundreskiftet, slik som både Verdens Helseorganisasjon, Stortinget og Regjeringen har gått inn for. Nå må en jo spørre seg med lederskribenten i Bergens Tidende hvilket århundreskifte det er statsråden tenker på.

Statsråd Hill-Marta Solberg : Jeg må først få vise til at i tidsrommet fra Verdens Helseorganisasjon fastsatte en slik målsetting - hvis jeg ikke husker feil: tidlig på 1980-tallet - og fram til begynnelsen av 1990-tallet har faktisk alkoholkonsumet her i landet blitt redusert med rundt 20 %, slik at det var en lang periode med betydelig reduksjon i forbruket av alkohol her i landet. Rett nok har vi hatt en viss økning de siste årene som bl.a har sammenheng med den økonomiske utviklingen, som har den konsekvens at når folk flest har bedre råd, har de også litt bedre råd til å kjøpe alkohol. Jeg tror nok ikke at endringer av bestemmelsene rundt taxfree-salg har stor betydning - som jeg sa i mitt først svar - for alkoholpolitikken, og vil således heller ikke være noe vesentlig bidrag i forhold til slike målsettinger.

       Jan Simonsen (Frp) : Jeg har gleden av å stille følgende spørsmål til sosialministeren:

       « Fylkesmannen i Rogaland har omgjort et sosialhjelpsvedtak i Stavanger kommune og på generelt grunnlag besluttet at klienten skal motta et beløp som sammen med andre støtteordninger for et ektepar med to barn tilsvarer en inntekt på ca 190.000 kr. Fylkesmannen har dermed fastsatt et bestemt nivå som sosialhjelpen for den aktuelle familietypen heretter skal ligge på.

       Mener statsråden at en slik inngripen er i tråd med kravet til kommunalt selvstyre, og finner statsråden en slik størrelse på utbetalingene rimelig? »

Statsråd Hill-Marta Solberg : Etter sosialtjenesteloven kan enkeltvedtak truffet av kommunen påklages til fylkesmannen. Fylkesmannen kan prøve alle sider av vedtaket, men omgjøring som gjelder forvaltningsskjønnet, kan bare skje der vedtaket er « åpenbart urimelig ». Fylkesmannen skal behandle hver sak individuelt på samme måte som kommunen skal foreta en individuell vurdering. De retningslinjer for stønadsnivået som fylkesmannen eventuelt legger til grunn ved behandlingen, kan bare være veiledende for ham selv. Fylkesmannen har ikke anledning til å gi generelle retningslinjer for stønadsnivået som binder kommunene.

       I den saken i Stavanger kommune som det vises til, er fylkesmannen kommet til et annet resultat enn kommunen med hensyn til stønadsutmålingen. Avgjørelsen er bare bindende for kommunen i denne konkrete saken.

       Jeg har ikke grunnlag for å ta stilling til utmålingen av den økonomiske stønaden i saken. Slik jeg kjenner den, er det fra fylkesmannens side fortatt en individuell vurdering av klagesaken. Samtidig har fylkesmannen gitt en generell uttalelse om at stønadsnivået for denne gruppen av mottakere synes å ha ligget noe lavt. Denne uttalelsen kan muligens være egnet til å misforstås. La meg derfor presisere at slike utsagn ikke er bindende for kommunen.

       Jeg vil i forbindelse med revisjon av hovedrundskrivet til sosialtjenesteloven se nøye på forholdet mellom fylkesmannens kompetanse i klagesaker og det grunnlaget kommunene skal treffe sine vedtak om økonomisk stønad etter.

Jan Simonsen (Frp) : Jeg vil bare si at jeg syns det var et meget klargjørende svar. Det eneste jeg da lurer på, er - for å få det helt klart: Er det slik at fylkesmannen i denne konkrete enkeltsaken har anledning til å fastsette størrelsen på utbetalingen, eller er korrekt saksbehandling at denne saken burde vært sendt tilbake

       til Klientutvalget i Stavanger kommune til ny behandling?

Statsråd Hill-Marta Solberg : Det er nå slik at fylkesmannen ved klagebehandling har anledning til å omgjøre enkeltvedtak som dette, men vedtaket har da ingen betydning utover den aktuelle enkeltsaken og danner ikke noen retningslinjer for andre, sammenliknbare saker.

Spørsmål 22

       Siri Frost Sterri (H) : Jeg har følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

       « Ved tidligere endringer i videregående opplæring har departementet gitt elevene adgang til å avlegge eksamen etter gammel ordning i inntil tre år.

       Vil statsråden omgjøre sin beslutning om at våren 1997 blir siste mulighet for å avlegge eksamen etter endret struktur, slik at elevene også denne gang får en frist på inntil tre år? »

Statsråd Reidar Sandal : Så langt eg kjenner til, har det aldri vore nokon generell regel om at ein kunne avleggje eksamen etter gammal ordning tre år eller tre gonger i samband med endringar i vidaregåande opplæring. For enkelte fag har det vore mogleg å gå opp til eksamen tre gonger etter gammal ordning når læreplanane er blitt endra. Kan det vere mogleg at den fristen på tre år som representanten Frost Sterri refererer til, er dei overgangsperiodane ein har hatt ved tidlegare strukturendringar?

       Ved iverksetjing av lov om vidaregåande opplæring i 1976, der m.a. det gamle linjegymnaset blei avløyst av den nye studieretninga for allmenne fag, blei det opna opp for ein overgangsperiode på tre år for innføring av den nye ordninga. Elevar kunne til og med skuleåret 1978/79 begynne i skular som framleis var linjegymnas, og avslutte med examen artium i skuleåret 1980/81. Men det blei ikkje gitt høve til å avleggje eksamen i linjegymnaset etter at siste ordinære eksamen blei arrangert, og dei som hadde behov for å ta opp igjen fag etter dette tidspunktet, måtte ta eksamen etter den nye ordninga.

       Det same prinsippet med ein overgangsperiode på tre år blei følgt ved overgangen frå « tradisjonell struktur » til den såkalla Veierød-modellen i skuleåret 1988/90. Eksamen etter den gamle ordninga blei siste gong gjennomført i skuleåret 1991/92, og det blei ikkje arrangert eksamen i « tradisjonell struktur » etter dette tidspunktet.

       Ved overgangen til Reform 94 blei det arrangert eksamen tre gonger i grunnkurs etter siste ordinære eksamen i den tidlegare ordninga. I vidaregåande kurs I og vidaregåande kurs II blei det arrangert eksamen to gonger etter siste ordinære eksamen. Samanlikna med dei to andre store strukturendringane er ordninga som er gitt for overgangen til Reform 94, romsleg.

       Departementet ser det som ønskjeleg at overgangstida ikkje blir lengre enn det ein har lagt opp til her. Det er på mange måtar uheldig å ha ulike parallelle sett av vitnemål og ulike kompetansekrav for opptak til vidare studium og for overgang til arbeidslivet.

       Saka har òg ei økonomisk side. Kvar sentralgitt eksamen som det må utarbeidast ekstra oppgåvesett for, vil gi ei ekstrautgift på om lag 25.000 kr per sett. Med opptil 300 sentralt gitte eksamenar vil dette utgjere om lag 8,5 mill. kr medrekna auka administrative utgifter kvar gong. Med eksamen to gonger per år vil den samla utgifta kunne bli om lag 17 mill. kr per år. I tillegg vil fylkeskommunane få store utgifter med å gjennomføre lokale eksamenar.

       Ut frå det eg har sagt, ser eg ikkje grunn til å gjere om vedtaket som gjeld eksamen etter den gamle strukturen før Reform 94.

Presidenten: Spørsmål 23 er behandlet tidligere.

Spørsmål 24

       Fra representanten Bjørn Hernæs til landbruksministeren:

       « Styret i Norske Meierier har vedtatt å flytte 20 forskningsstillinger fra Brumunddal. Samtidig endres næringspolitikken for primærnæringene til kompetanseoppbygging med særlig vekt på å utvikle distriktenes egne fortrinn. Hedmark er landets største landbruksfylke, men de lokale næringsrettede forsknings- og utviklingsaktiviteter er for svake i forhold til behovet.

       Hvilke virkemidler innenfor landbrukspolitikken kan fremme en positiv utvikling av forskning, miljø og produktutvikling i Innlands-Norge? »

       Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spørretime.

       Presidenten vil da ta opp spørsmål 2.

Spørsmål 2

       Presidenten: : Dette spørsmålet er fra representanten Kjell Magne Bondevik til miljøvernministeren. Spørsmålet vil bli tatt opp av Hilde Frafjord Johnson og vil bli besvart av forsvarsministeren på vegne av miljøvernministeren.

       Hilde Frafjord Johnson (KrF) : Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til forsvarsministeren på miljøministerens vegne:

       « Ifølge pressen (Klassekampen 30. januar 1997) vil ikke Regjeringen nedlegge veto i EØS mot genmodifisert mais, og heller ikke kreve bedre merkeordning enn hva EU har for genmodifisert mat.

       Mener statsråden dette er i samsvar med norsk lovgivning, og hva er Regjeringens politikk på dette området? »

Statsråd Jørgen Kosmo : Norge fikk som et av de første land i verden en egen lov om fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer, genteknologiloven av 1993.

       Utsetting og omsetning av levende og reproduksjonsdyktige råvarer som f.eks ferske soyabønner og maiskolber må være godkjent etter genteknologiloven. Norsk holdning til genmodifiserte matprodukter har så langt vært på linje med de fleste EU-land, bl.a de nordiske. Dette gjelder spørsmål om risiko for økt sprøytemiddelmisbruk, spredning av gener samt risiko for økt motstand overfor antibiotika.

       Som følge av EØS-avtalen vil produktene kunne godkjennes ikke bare i EU, men i hele EØS-området. I tilknytning til direktivets såkalte sikkerhetsklausul har EFTA-landene fått en utvidet mulighet til å nekte godkjenning av et produkt for nasjonal omsetning. Aktuelle tilleggshensyn kan være genteknologilovens krav om å ivareta hensynet til samfunnsnytte, etikk og en bærekraftig utvikling. Bruk av klausulen åpner for at motparten kan utløse mottiltak.

       Spørsmålet om hvordan man skal stille seg til de enkelte konkrete produkter som er godkjent i EU, eller som det er søkt godkjenning for, er nå til nærmere vurdering i EFTA.

       Bearbeidet genmodifisert mat omfattes verken av norsk genteknologilov eller EUs utsettingsdirektiv. EU har imidlertid nylig vedtatt en forordning om godkjenning av ny mat, « novel food »-forordningen. Den innebærer at ny mat, herunder både levende og bearbeidet genmodifisert mat, skal godkjennes etter forordningen. Forordningen tar opp i seg utsettingsdirektivets bestemmelser om vurdering av risiko for helse og miljøskade ved omsetning av levende genmodifiserte organismer.

       Regjeringen vil i nær framtid legge fram en melding om matkvalitet og forbrukersikkerhet i lys av økt internasjonal handel. I denne meldingen vil de forhold som representanten reiser i sitt spørsmål, herunder også Stortingets vedtak om merking av genmodifisert mat, bli belyst.

Hilde Frafjord Johnson (KrF) : Jeg registrerer med interesse at forsvarsministeren ikke sier det samme i Stortinget som miljøvernministeren sier i Klassekampen, og det må i hvert fall tas som et mulig positivt tegn. Det skal forsvarsministeren få lov til å komme tilbake til.

       Genmaisbeslutningen i EU-kommisjonen skjedde i all hast etter massivt amerikansk press og under sterk intern strid, der blant andre EU-kommissær Emma Bonino var sterkt imot beslutningen. Dette fremgår av et hemmeligstemplet referat fra kommisjonens møte den 18. desember i fjor. Og så skal vi altså automatisk rette oss etter slike hastebeslutninger? I Miljøverndepartementet ligger det nå åtte søknader om markedsføring av genmodifiserte produkter. Dette dreier seg altså ikke bare om genmaisen. Når det gjelder merking, er det mulig at det går mot en løsning, men det vi trenger, er altså en prinsipiell avklaring fra Regjeringen:

       Vil Regjeringen ta i bruk sikkerhetsklausulen i EØS-avtalen gjennom veto i slike saker, slik at vi kan forhindre stadig mer import av genmodifiserte matvarer til Norge? - Ja eller nei?

Statsråd Jørgen Kosmo : Det er ingenting av det som berører dette meget omfattende, viktige spørsmålet, som underlegges en summarisk behandling. Hver enkelt sak blir vurdert for seg selv, og selvsagt må Regjeringen i siste hand vurdere bruk av sikkerhetsklausulen målt opp imot de utfordringer det setter oss overfor i forhold til mottiltak.

       I mitt hovedsvar gav jeg uttrykk for to ting: Det ene var at EFTA nå driver med en gjennomgang av hvordan man skal forholde seg til disse meget problematiske spørsmål, og det ville være meget uklokt av meg å gi noe forhåndssignal om norske posisjoner før denne gjennomgangen er ferdig. Det neste var at Stortinget vil få seg forelagt en melding som berører disse spørsmålene.

       Inga Kvalbukt (Sp) : Jeg har følgende spørsmål til forsvarsministeren, som skal svare på vegne av landbruksministeren:

       « I dag gis ikke tilskudd til utbygging av sauebruk innen kjerneområder for de store rovdyr. Bruk som ligger utenfor kjerneområder, har rett til tilskudd, selv om dyra beiter på samme fjell/utmarksområde som i det førstnevnte tilfellet.

       Hva mener statsråden om en slik forskjellsbehandling? »

Statsråd Jørgen Kosmo : I landbruksminister Øyangens svar til representanten Kvalbukt den 5. juni 1996 om etablering av sauebruk innenfor kjerneområdene for de store rovdyrene ble det vist til at tapene av sau på grunn av rovdyr har økt både innenfor og utenfor kjerneområdene de siste år. Tapene er i dag totalt sett for høye til at de kan aksepteres.

       Jeg deler tidligere landbruksministers oppfatning om at det ikke bør stimuleres til økt beitebruk i de samme kjerneområder hvor det i dag brukes betydelige midler til erstatning, forebyggende tiltak og tilskott til omlegging til annen produksjon.

       I St.prp.nr.72 (1995-1996) Jordbruksoppgjøret 1996, er det trukket opp retningslinjer for rovviltforvaltning og for skadeforebyggende tiltak. Viktige tiltak her er midlertidige og varige flyttinger av beiteområder for å redusere skadenivået.

       Ved vurdering av søknader om investeringsstøtte til nyetableringer eller utvidelse av eksisterende sauebruk skal hensynet til beitearealet ivaretas. Utbyggingen kan ikke basere seg på utnytting av beiteareal som ligger innenfor kjerneområdene for rovvilt. Det skal således ikke gis støtte til utvidelse eller nyetablering når bruket baserer seg på beite innenfor kjerneområdene, selv om brukets hus og innmark ligger utenfor kjerneområdene. Dette vil bli presisert i rundskrivet om praktisering av tilskottsordningen.

       For bruk innenfor kjerneområdene for rovdyr kan det gis støtte til nyetablering eller utvidelse av eksisterende produksjon dersom det legges opp til varige endringer av beitebruken ved flytting eller beiting på særskilt tilrettelagte arealer.

       Jeg vil for øvrig vise til at kjerneområdene vil bli vurdert i stortingsmeldingen om forvaltning av de store rovdyrene som Miljøverndepartementet vil legge fram til våren.

Inga Kvalbukt (Sp) : Jeg takker statsråden for svaret. Det er riktig at bruk som har eiendommer innen kjerneområdet, ikke får tilskudd, men der heile eiendommen ligger utenfor kjerneområdet, gis det i dag tilskudd for beite, bl.a for en del kystbruk er det vanlig. At den praksisen foregår, viser nettopp at en kanskje kan gi tilskudd til alle for å få bort forskjellen.

       Nå er det interessant at statsråden viste til at en kanskje måtte flytte beiteområdene ut av kjerneområdene på grunn av store tap. Jeg kan da fortelle statsråden at i går var jeg på en brei rovdyrkonferanse i Hattfjelldal. Der ble det slått fast at flytting av beiteområder er uaktuelt, da grensene for de beste utmarksområdene er sammenfallende med grensene for kjerneområdene. Det ble også framsatt en meget interessant teori om at man nettopp ved å stimulere til økt sauehold innen kjerneområdet får ned både tapsprosent og tapstall. Den beste politikk i distriktssammenheng vil her være å gå motsatt vei av det Regjeringen i dag gjør.

Statsråd Jørgen Kosmo : Som jeg gav uttrykk for i mitt hovedsvar, skal tilskuddet tilknyttes bruk av beiteområdene, ikke først og fremst om bruket er plassert innenfor eller utenfor kjerneområdene. Det skal ikke gis tilskudd hvis en vesentlig del av beiteområdene er innenfor kjerneområdene, selv om bruket fysisk sett ligger utenfor. Det er tross alt i beiteområdene sauen har behov for å bli vernet mot rovdyr.

       Selvsagt er det i ulike deler av landet mange tilpasninger som kan gjøres i den framtidige politikken. Det er klart at jeg skjønner også at økt sauehold innenfor enkelte områder kan bety at man reduserer skadeomfanget, men det har også sammenheng med hvilke tiltak saueeierne iverksetter for å passe på dyrene sine når de beiter.

       Kjellaug Nakkim (H) : Selv om jeg ikke anser forsvarsministeren for å være den rette til å svare på dette spørsmålet, skal jeg likevel stille det:

       « Ifølge annonser i avisene går Statens kantiner ut og tilbyr koldtanretninger inneholdene de lekreste retter til kr 75 pr. person. Ved nærmere undersøkelser viser det seg at konkurrenter i Oslo opererer på et helt annet prisnivå. Stortinget har bevilget tilskudd til omstilling, personalforpliktelser og innskuddskapital til Statens kantiner med hele 94 mill. kroner.

       Kan statsråden forklare hvordan Statens kantiner kan operere med priser som er omtrent halvparten av nærmeste konkurrents pris, uten statssubsidier? »

Statsråd Jørgen Kosmo : Siden Statens kantiner er et selskap som er underlagt Forsvarsdepartementets forvaltning og er forsvarsministerens konstitusjonelle ansvar, tror jeg nok at det er forsvarsministeren som er den rette til å svare på spørsmålet, slik det er utformet.

       Statens kantiner ble vedtatt omdannet til statsforetak med virkning fra 1. januar 1997. Som statsforetak er virksomheten i samme økonomiske stilling overfor staten som et privat aksjeselskap er overfor sine eiere.

       Det betyr at Forsvarsdepartementet stiller krav til avkastning av egenkapitalen i Statens kantiner. På sin side forventes Statens kantiner å legge dette inn i kalkylene for sine produkter. Departementet har ikke til hensikt å detaljdirigere prispolitikken i Statens kantiner, som på det området representanten Kjellaug Nakkim viser til, er i fri markedskonkurranse.

       Representanten viser til et bevilget beløp på 94 mill. kr. Av dette er 30 mill. kr egenkapital, som staten forventer avkastning på. 19 mill. kr er knyttet til overtallighetskostnader grunnet rettigheter de ansatte har opparbeidet seg i henhold til tjenestemannsloven. 16 mill. kr er avsetning til feriepenger, skattetrekk og arbeidsgiveravgift, som virksomheten ifølge statsforetaksloven er pliktig til å ha. 19 mill. kr er avsetning til omstilling. Beløpene til omstilling og overtallighet utbetales ikke før Statens kantiner faktisk har pådratt seg utgiftene, og det skal foreligge revisorbekreftet redegjørelse over faktisk medgåtte utgifter.

       Statens kantiner er inne i en svært omfattende omstillingsperiode. De midler som er bevilget til Statens kantiner, skal ikke i noe henseende brukes til subsidiering av virksomheten, men til å dekke et klart definert omstillingsbehov i forbindelse med overgang fra monopol til konkurransesituasjon, jf. St.prp.nr.61 (1995-1996).

Kjellaug Nakkim (H) : Jeg er klar over at forsvarsministeren har ansvaret for Statens kantiner. Men det er også slik at det er planleggings- og samordningsministeren som er konkurranseminister, og det var på den bakgrunn jeg stilte spørsmålet til planleggings- og samordningsministeren.

       Også over Administrasjonsdepartementets budsjett bevilges det midler. Det står i St.prp.nr.1 at dette statlige tilskuddet vil bli avviklet - det er 4 mill. kr som bevilges over det budsjettet - når man får omdannet Statens kantiner til en forvaltningsbedrift. I alle de meldingene jeg har fått inn, oppfatter næringslivet som konkurrerer med Statens kantiner, det slik at Statens kantiner driver en illojal konkurranse, og de mener at når Statens kantiner kan operere med så lave priser som de gjør, må det være på grunn av at statens subsidier er med i bildet, og da vil det måtte bli en illojal konkurranse.

Statsråd Jørgen Kosmo : Tilskuddet fra Administrasjonsdepartementet var gitt i den tiden Statens kantiner hadde en annen bedriftsform, og dette var gitt som et personalpolitisk tilskudd fordi Statens kantiner hadde ansvaret for lunsjromtilbudet i en del statlige institusjoner. I ettertid er det de enkelte statlige institusjoner selv som kan velge hvilken bedrift man ønsker skal stå for dette, ut fra det markedstilbudet som finnes.

       Det er ingen grunn til å tro - det må jeg bare si - at Statens kantiner misbruker de midler de har fått til omstilling til å sette seg selv i et gunstig konkurranseforhold. Men jeg har grunn til å tro at den ekspertise og de stordriftsfordeler som Statens kantiner har, kan gi dem markedsfordeler, som jeg synes utmerket godt at de kan ha, for det gir det best mulige tilbudet til dem som er mottakere av tjenesten.

Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 26.

Spørsmål 26

       Ola T Lånke (KrF) : Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til den nye justisministeren:

       « I bestrebelsene på å forebygge vold og kriminalitet har Regjeringen lagt stor vekt på å gjøre politiet mer synlig ved blant annet utbygging av såkalt nærpoliti. I Rennebu kommune har imidlertid lensmannsstillingen vært holdt ubesatt i en lengre periode samtidig som Regjeringen forbereder omfattende sammenslåing av lensmannskontorer til større driftsenheter.

       Mener statsråden at vakante stillinger og eventuell nedlegging av lensmannskontorer samsvarer med målsettingen om mer synlig nærpoliti? »

       Politimesteren i Uttrøndelag har foreløpig ikke fremmet forslag om eventuelle grensereguleringer i det distriktet.

       Ved ledighet i stillinger må departementet vurdere i hvilken form ny utlysning skal finne sted, dvs. konstitusjon eller fast stilling. Departementet må i slike tilfeller vurdere de argumenter og de forslag politimesteren bringer på bane og foreta en grundig og nøye saksbehandling. Dersom politimesteren arbeider med et forslag om sammenslåing av to lensmannskontorer, har departementet ansvar for å ta hensyn til det, slik at man unngår å binde opp kostnader til lederstillinger som senere kan bli overflødige. Dette følger av den forpliktelse man har med å sikre best mulig ressursutnyttelse.

       I den forbindelse kan stillinger i en periode bli stående ubesatt i påvente av en vurdering fra politimesteren med hensyn til eventuelle grensereguleringer. Departementet vil imidlertid minne om at det er utviklet vaktsamarbeid mellom driftsenhetene. Dette gir betydelige muligheter for å unngå svekkelse av politiberedskapen i en periode med vakanse.

       Når det så gjelder spørsmålet om sammenslåing av lensmannskontorer mer generelt og representantens spørsmål om dette kan bryte med målsettingen om mer synlig nærpoliti, har Justisdepartementet bedt politimestrene om å vurdere hvordan man kan få til en bedre polititjeneste for publikum ved å gjennomføre grensereguleringer og eventuelt sammenslåinger av enheter innen politidistriktene. Bakgrunnen for det er at det i mange lokalsamfunn har funnet sted endringer i bosettingsmønstre og kommunikasjonsmønstre. Dette kan gi grunnlag for ny vurdering av det enkelte lensmannskontors distriktsinndeling.

       Den strukturen vi har i politi- og lensmannsdistrikter, er til vurdering i departementet på grunnlag av forslag som er kommet inn fra politimestrene. Departementet har foreløpig ikke tatt standpunkt i alle sakene. Det er foreløpig kommet inn 23 forslag om sammenslåinger, hvorav 18 allerede er besluttet gjennomført.

       Jeg kan i hvert fall forsikre representanten Lånke om at målsettingen om et mer synlig nærpoliti står fast, men at vi hele tiden må vurdere hvilke virkemidler som er mest effektive for å oppnå målet, håper jeg også at vi kan være enige om.

Ola T Lånke (KrF) : Jeg vil først slutte meg til presidentens velkomsthilsen til den nye justisministeren og ønske lykke til med gjerningen.

       Takk for svaret. Takk for at statsråden også vil gi Rennebu kommune et klart svar om ikke altfor lenge. Jeg håper også at statsråden vil ha forståelse for at det i en stor landkommune med et innbyggertall på 3.000 vil være fornuftig å ha et eget lensmannskontor, og at mange frykter for en situasjon hvor dette blir fjernet, med den utrygghet som oppstår i kjølvannet av en slik rasjonalisering.

       Så har jeg lyst til å stille et spørsmål som går på dette med bevilgninger. Det er snakk om krise ved norske lensmannskontorer i dag på grunn av manglende bevilgninger. Vi har hørt om episoden på Hareid i går, hvor man ikke kunne sende ut folk for å søke etter en person som var etterlyst fordi man ikke hadde ressurser til overtidsarbeid.

       Regjeringen har vært en bremsekloss når det gjelder å få opp bevilgningene til lensmannskontorene. Kan den nye justisministeren forsikre Stortinget om at hun vil arbeide for å få opp bevilgningene, kanskje ved ekstrabevilgning allerede i forbindelse med kommende revidert nasjonalbudsjett til våren?

Statsråd Gerd-Liv Valla : Jeg ber Lånke om forståelse for at jeg ikke kan gi noe konkret svar på det siste som det ble spurt om. Jeg har konstatert at dette er en sak som verserer i media, som vi får henvendelser om, og jeg har forstått det dit hen at bakgrunnen for dette er det budsjettet som Stortinget vedtok før jul. Hva som skal skje videre, må vi komme tilbake til.

       Så tilbake til det som var utgangspunktet, nemlig eventuell sammenslåing av lensmannskontorer. Jeg har forståelse for situasjonen i store landkommuner, store områder - jeg kommer selv fra en slik - og jeg er veldig opptatt av at vi skal ha et godt politivesen. Men jeg vil selvfølgelig ikke her og nå kunne ta stilling til akkurat det distriktet. Disse spørsmålene må vi nøye vurdere ut fra hva politimestrene i det enkelte distrikt kommer med.

       Erna Solberg (H) : Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til justisministeren:

       « Aftenposten kan 29. januar 1997 melde at forsøksprosjektet med alarmer for voldstruede kvinner er utsatt. Det siste året har gitt oss eksempler på at tidligere voldsutsatte kvinner er blitt offer for nye voldshandlinger, også med døden til følge.

       Hvorfor tar det da så lang tid å få igangsatt dette prosjektet? »

Statsråd Gerd-Liv Valla : Jeg kan berolige representanten Solberg med at prosjektet med alarmer for voldsutsatte ikke er utsatt.

       Likestillingsrådet har utarbeidet en rapport om alarmbeskyttelse for voldsutsatte kvinner og eldre. Det er flere spørsmål rapporten ikke tar opp, og som man må ha svar på i forbindelse med etablering av et slikt prosjekt. Justisdepartementet har derfor, sammen med Barne- og familiedepartementet, hatt en selvstendig vurdering av prosjektet. Vi har sett på behovet for det og hvilke løsninger man skal bruke ved den praktiske gjennomføringen. Det gjelder tekniske løsninger, og det gjelder alarmterminalenes plassering. På bakgrunn av dette har det tatt noe lengre tid å etablere prosjektet enn det man først antok. Justisdepartementet ønsker at prosjektet skal kvalitetssikres før det blir iverksatt. Men jeg forventer at prosjektet kan iverksettes i løpet av våren og senest innen sommerferien. Jeg kan forsikre representanten Solberg om at jeg ser på dette som en viktig sak.

       Dette er et spørsmål om liv og helse. Det er et ganske viktig spørsmål for mange kvinner og eldre som tidligere har vært utsatt for vold. Behovsundersøkelser i Likestillingsrådets rapport viser at ca 137 kvinner hadde hatt et akutt behov for en slik alarm. Da må jeg stille spørsmålet: Hvorfor velger man å la et spørsmål om liv og helse av denne typen være noe som private skal løse, mens fangetransport er noe som politiet skal drive med?

Statsråd Gerd-Liv Valla : Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg legger vekt på at dette skal være på skinner til sommeren. Det er det viktige for meg. Hva som har skjedd og hvorfor, kan i hvert fall ikke jeg svare på. Det som er mitt svar, er at dette skal på skinner.

       Så tok representanten Solberg opp spørsmålet om hvor disse terminalene skal plasseres. Der er et arbeid i gang. Jeg tror ikke det er helt opplagt at det beste er å plassere alarmer fra voldsutsatte direkte til politiet. Det er ikke gitt at det er den beste løsningen. Det har sammenheng med arbeidsbyrden til politiet og mengden feilalarm som sendes ut - enten det er tekniske feil eller at alarm utløses uforvarende. Da har det vært trukket fram at en nærliggende løsning kan være en direkte plassering inn til landsdekkende vaktselskap. Man vil da kunne oppnå mange fordeler som en direkte plassering til politiet ikke ville medføre. Dette er spørsmål som jeg vil se på, og jeg kan forsikre representanten Solberg om at jeg er like opptatt av å unngå unødig privatisering som jeg tror hun er.

       Terje Riis-Johansen (Sp) : Jeg vil få stille justisministeren følgende spørsmål:

       « Avisa Information skreiv 3. januar 1997 om et dokument fra den nederlandske regjeringa som beskriver en plan for gradvis å overføre Schengen-avtalen til EUs overnasjonale del. Notatet er framlagt både på EUs regjeringskonferanse og i Schengens eksekutivkomite 27. juni 1996.

       Hvorfor har ikke Justisdepartementet informert Stortinget om dokumentet? »

Statsråd Gerd-Liv Valla : EUs regjeringskonferanse, den såkalte IGC-prosessen, preges av fortløpende diskusjoner og innspill fra de ulike medlemslandene og fra EUs organer.

       Det dokumentet representanten Riis-Johansen viser til, er et personlig diskusjonsdokument fra Nederlands representant i EUs regjeringskonferanse. Notatet var gjenstand for en uformell diskusjon under en middag for ministrene i Schengen-landene og de nordiske land dagen før møtet i Schengens eksekutivkomite 27. juni i fjor.

       Dette nederlandske notatet må ses som ett i en lang rekke av diskusjonsmateriale og innspill fra de ulike medlemslandene, i en dynamisk prosess. Som det framgår av notatet, er det ikke enighet mellom EU-landene om hvorvidt, eller eventuelt på hvilken måte, Schengen-samarbeidet skulle knyttes nærmere til EU.

       Posisjoner og holdninger innen EUs regjeringskonferanse utvikler seg fortløpende. Jeg kan derfor ikke se at det er grunn for å trekke fram ett innspill fra ett av EU-landene framfor andre i en løpende prosess. At det knytter seg interesse til det videre forholdet mellom EU og Schengen i forbindelse med EUs regjeringskonferanse, er ingen hemmelighet, og det er ikke merkelig. Dette er derfor blant de spørsmål Regjeringen vil redegjøre for i den stortingsproposisjonen om samtykke til ratifikasjon av samarbeidsavtalen med Schengen-landene som det nå arbeides med.

Spørsmål 29

       Kjellaug Nakkim (H) : Jeg vil stille følgende spørsmål til planleggings- og samordningsministeren:

       « Statens Pensjonskasse har problemer med å utbetale pensjoner til medlemmene til rett tid og/eller med korrekt beløp. Det er i flere tilfelle forekommet etterbetalinger på kr 100.000 og mer uten at vedkommende får utbetalt renter. Renter på etterbetalinger som skyldes feil fra Statens Pensjonskasse, er lovet i flere år skal forelegges Stortinget.

       Når kan statsråden love at spørsmålet om renter på etterbetaling blir løst? »

Statsråd Bendik Rugaas : Representanten Nakkim viser til at Stortinget har bedt om at spørsmålet om renter ved feil fra Statens Pensjonskasse blir lagt fram for Stortinget.

       Jeg vil innledningsvis si at det er meget uheldig at pensjonister ikke får pensjonen korrekt beregnet og utbetalt til riktig tid. Lovreglene om pensjon er ytterst kompliserte med den følge at det kan skje feil ved beregning og samordning av pensjoner. På grunn av kompleksiteten viser det seg dessverre at det kan ta tid før feilen oppdages og rettes, med den følge at det fra tid til annen fører til store etterbetalinger.

Kjellaug Nakkim (H) : Jeg takker statsråden for svaret. Det er godt å høre at man nå har begynt å arbeide med saken, men det er beklagelig at man utsetter det ytterligere. I vår innstilling sa en enstemmig komite at dette måtte komme til behandling senest på neste års budsjett.

       Det som ligger bak dette, er jo at Statens Pensjonskasse har en altfor høy prosent feilutbetalinger - og i negativ favør. Det er opp til 20 %, altså en femtedel som får feil utbetalinger av pensjonen. Komiteen har flere ganger enstemmig gitt uttrykk for at Statens Pensjonskasse måtte skjerpe sine rutiner slik at utbetalingene blir mer korrekte, selv om utregningene for disse pensjonene er noe komplisert. Hvis det ikke blir utbetalt renter, blir pensjonistene skadelidende, og selv om rentesatsen er lav nå, har det stor betydning at man kan få utbetalt renter når det er så store beløp som det i mange tilfeller dreier seg om.

Statsråd Bendik Rugaas : Som sagt, statsråden har stor forståelse for dette. To ting vil jeg gjerne ha nevnt. Det er arbeid i gang når det gjelder omlegging av rutinene i Statens Pensjonskasse og en overgang til elektronisk behandling av en del av det materiale de er opptatt med. Det er det ene. Det andre er at det fra departementets side har vært lagt opp til at dette skulle skje som en behandling i løpet av våren, og det vil også framgå av de dokumenter som er sendt til Stortinget. Men, som sagt, ved de tilbakemeldinger vi har fått i forbindelse med høringssvarene, kan det tyde på at det kan bli vanskelig. Så derfor dette svaret slik det er utformet nå.

Presidenten: Spørsmål 30 er besvart tidligere.

Spørsmål 31

       Gunnar Fatland (H) : Jeg skal få lov å stille følgende spørsmål til olje- og energiministeren:

       « Statkraft Engineering, et datterselskap av Statkraft SF, har kjøpt 51 % av aksjene i Grøner Holding, et av de største ingeniørselskapene her i landet, med 400 ansatte og 275 mill. kroner i omsetning.

       Er det slike oppkjøp olje- og energiministeren generelt har i tankene for Statkraft SF etter høstens vedtak om å konvertere 3 milliarder kroner fra ansvarlig lån til egenkapital, og er dette etter statsrådens vurdering å betrakte som en statlig kraftprodusents kjerneoppgave? »

Statsråd Ranveig Frøiland : Grunngjevinga for å konvertera 3 milliardar kr av det ansvarlege lånet til eigenkapital var å gje føretaket naudsynt handlefridom til å kunna gjennomføra lønsame investeringsprosjekt og å delta som ein sentral aktør i utviklinga av den norske og nordeuropeiske kraftmarknaden.

       I proposisjonen om konvertering la Regjeringa til grunn at Statkraft bør vera eit leiande nordeuropeisk energiselskap med spisskompetanse innan vasskraft. Det vart òg vist til at Statkraft har engasjement i vasskraftprosjekt utanfor Europa, der ein dreg nytte av og vidareutviklar føretaket sin vasskraftkompetanse. Ein la til grunn at Statkraft sine aktivitetar i utlandet skal støtta opp under føretaket si verksemd i Noreg.

       Statkraft har lang tradisjon som det leiande kraftføretaket i Noreg, og føretaket har stor erfaring og kompetanse med utbygging og drift av vasskraftverk. I likskap med kraftselskap i mange andre land utførte Statkraft i stor grad anleggsaktivitetar i eigen regi. Den siste store utbygginga for Statkraft var i Saltfjell-Svartisen, som Stortinget vedtok for ti år sidan.

       Ved omorganiseringa av forvaltningsbedrifta Statkraft til statsføretak peikte Regjeringa på at ein i dei næraste åra måtte vera førebudd på ein nedgang i ny utbygging av vasskraft. Stortinget vart samstundes orientert om at det fantest marknadsmoglegheiter utanfor kraftsektoren, t.d. ved bygging av vegtunnelar, fjellhallar, flyplassar og generell anleggs- og prosjektleiing. Det er altså ikkje noko nytt at føretaket kan engasjera seg utanfor kjerneområdet.

       Ved å kjøpa seg inn i eit slikt kompetansemiljø som Grøner representerer, vil Statkraft få styrkt sine ressursar. Dette kan medverka til å vidareutvikla føretaket sin spisskompetanse på vasskraftutbygging og gje auka moglegheiter til å lykkast i nye marknader. Det heiter m.a. i pressemeldinga at dei to selskapa vil operera som sjølvstendige einingar innafor sine verksemdsområde, men gjennom eit nærare samarbeid vil begge selskapa få større tyngd og slagkraft i marknaden.

       Det ligg innafor styret sitt ansvarsområde å vurdera dei forretningsmessige sidene av slike disposisjonar. Eg legg til grunn at aksjekjøp i Grøner ligg innafor føretaket sin strategi og sjølvsagt er i tråd med dei rammer som eigaren har lagt.

Gunnar Fatland (H) : Jeg takker statsråden for svaret. Det er flere prinsipielt betenkelige sider ved den pågående utvidelse av statlig forretningsvirksomhet som vi nå ser på flere områder. Statlig egenkapitaltilførsel over statsbudsjettet til statsbedriftene går selvsagt på bekostning av andre statlige kjerneoppgaver, som utdanning, helse osv. Det statlige engasjement bidrar i de fleste tilfeller til konkurransevridning i disfavør av privat sektor og svekker dermed konkurransen, kfr. også spørsmål 30 i dagens spørretime, om Statens kantiner. Habilitetsproblemene knyttet til statens rolle som både forvaltningsmyndighet og forretningsaktør blir ytterligere forsterket, og selv om det i dette tilfellet isolert sett kan ligge interessante forretningsmuligheter for Statkraft Engineering som selskap, kan det umulig være en prioritert oppgave for staten å drive entreprenørvirksomhet.

       Ville det ikke være mer i tråd også med Regjeringens offisielle linje om en balansert blandingsøkonomi, heller å sørge for at Statkraft Engineering ble privatisert?

Statsråd Ranveig Frøiland : Vi har ingen planar om å privatisera Statkraft Engineering. Det er vel slik at det er her våre politiske skiljeliner går. Høgre har prinsipielle innvendingar mot dette, men eg synest, sett frå Arbeidarpartiet si side, at det er veldig bra at ein kan gjennomføra slike ting, som gjer at ein kan konkurrera. Men det er klart at her skal Statkraft vera med og konkurrera, det skal ikkje vera noka konkurransevridning. Det ligg altså innafor styret sitt ansvarsområde å vurdera dei forretningsmessige sidene av slike disposisjonar, og eg føler meg trygg når det som har gått føre seg på den forretningsmessige sida, er i orden. Eg synest det er flott når statlege selskap kan vera så oppegåande som Statkraft er, og konkurrera på dei same områda som Grøner har gjort tidlegare.

Presidenten: Dermed er den ordinære spørretimen over.