Olav Akselsen (A) (ordførar for saka):

       Slik eg ser det, er me i dag inviterte til å debattera eit forslag utan substans. Høgre har foreslått å be Regjeringa utføra noko som Regjeringa allereie har uttalt overfor Stortinget fleire gonger at den vil gjera, nemleg gjennomgå regelverket med sikte på å vurdera om det trengst nye tiltak i kampen mot MC-kriminalitet.

       Som medlem av det partiet som har regjeringsmakta i Noreg, burde ein vel nytta høvet til å takka for tilliten, for det Høgre gjer i denne saka, er å overlata til arbeidarpartiregjeringa å koma med gode forslag til løysing på desse problema.

       Eg trur at forslaget til Høgre framfor alt dekkjer over ei indre usemje i partiet. Den indre usemja kan ein få eit innblikk i dersom ein ser på kva som skjedde i Dagsrevyen den 31. oktober i fjor, der Hallgrim Berg - representant frå Buskerud - annonserte at no ville Høgre gå ut og ta standpunkt mot at MC-grupper skulle kunna etablera seg i bustadstrok. Dagen før var Høgre sin justispolitiske talsmann, Anders C Sjaastad, i nyheitene i Østlandssendingen og sa at det var uaktuelt for Høgre å støtta eit standpunkt som gjekk ut på å forby MC-klubbar å etablera seg i bustadstrok.

       Eg meiner at dette framfor alt er eit bevis på at denne typen kriminalitet ikkje kan løysast med enkle middel, og eg er derfor glad for at den indre kampen i Høgre har enda med at ein skulle ta seg litt meir tid før ein kom fram til konkrete forslag.

       Når alt dette er sagt, vil eg òg peika på at me her står overfor ein heilt ny type kriminalitet, og at me alle må tenkja i lag og trekkja i same retning i håp om å finna konstruktive løysingar på desse problema. Dette har vore bakgrunnen for at eg personleg har tatt spørsmålet opp i spørjetimen og òg i ein interpellasjonsdebatt. Eg trur at den utviklinga me har sett på dette området, stiller oss som politikarar overfor heilt nye krav til å tenkja gjennom vår eigen politikk på området, diskutera om dei reglane me har i dag, er gode nok eller ikkje. Men som sagt, det forslaget me har i dag, går berre ut på å be Regjeringa gjera noko som Regjeringa allereie har sagt den vil gjera.

Olav Akselsen (A) : Eg er noko usikker på om dette var ein replikk eller eit personangrep! Det eg prøvde å gjera, var å gjera greie for innhaldet i forslaget frå Høgre, og det forslaget går ut på å be Regjeringa om å gå gjennom dette regelverket. Det har Regjeringa allereie sagt dei ønskjer å gjera. Derfor kan ikkje eg skjøna anna enn at Høgre foreslår noko som allereie er gjeldande politikk på området.

       Når det gjeld kva eg meiner om desse tinga, vil eg berre visa til ein interpellasjonsdebatt som var i dette huset før jul, som var initiert av meg, der eg gav sterkt uttrykk for ein del synspunkt på dette området. Eg kan ikkje sjå behovet for å gjenta dei her og no. Dersom det er slik at representanten Hiim synest at det er gjort for lite konkret på dette området, vil eg oppmoda han til å setja seg ned i sitt løynderom og koma med konkrete innspel, så skal eg sjølvsagt vera med på å vurdera dei på lik line med alle andre.

       Gjennom lang tid har Stortinget ventet på Metodeutvalgets innstilling. Metodeutvalget ble nedsatt i 1994 for å vurdere utradisjonelle etterforskningsmetoder i forbindelse med organisert kriminalitet. Det som MC-kriminaliteten også dreier seg om, er for en stor del organisert kriminalitet. Gang på gang har man her i denne salen etterlyst Metodeutvalgets innstilling for på grunnlag av den å ha en skikkelig diskusjon om hva slags metoder man skal tillate, og hvilke man eventuelt ikke vil akseptere i kampen mot organisert kriminalitet, herunder MC-kriminalitet.

       Jeg satt i går og leste med interesse en debatt i Folketinget, hvor situasjonen var nøyaktig parallell, hvor opposisjonen gang på gang måtte etterlyse initiativ og forslag fra den sosialdemokratiske regjerings side i kampen mot organisert kriminalitet. Det vi har gjort, er å fremme et forslag nettopp for å få fortgang i Regjeringens tankevirksomhet, slik at vi kan få en skikkelig diskusjon rundt spørsmålet om kampen mot MC-kriminalitet og mer generelt organisert kriminalitet.

       Det er ingen tvil om at det er et vanskelig felt, fordi vi på den ene side står overfor metoder som antagelig kan være effektive, mens det på den annen side er visse rettssikkerhets- og personvernhensyn knyttet til enkelte av disse metodene som gjør at man er nødt til å ha en seriøs og balansert diskusjon om dette. Nettopp Metodeutvalgets innstilling vil være et godt grunnlag for en slik debatt.

       Det er ikke tvil om at det i Norge, i likhet med i Danmark, er en alvorlig nervøsitet blant folk som uforvarende og uskyldig blir blandet inn i kriminalitet, ikke minst i skyteepisoder rundt de kriminelle MC-miljøene. Enten vi snakker om København sentrum, Oslo sentrum, Drammen eller hvor det måtte være, er det rimelig og forståelig at folk reagerer og ber om at det skjer noe, slik at de kan leve trygt der de hadde forventet å kunne gjøre det.

       Det er lansert enkelte tanker som ikke uten videre er uproblematiske, f.eks., som saksordføreren henviste til, å stenge MC-lokaler ett sted og dermed fordrive miljøet til et annet sted. I Danmark har man vel ærlig talt litt blandede erfaringer. Man har selvfølgelig fått klubbene ut av København sentrum og på den måten skapt trygghet for dem som bor i det umiddelbare området. Men politiet i Danmark sier samtidig at man i noen grad har mistet oversikten over hvor klubbene holder til, og hva de driver med, og vi har også sett kriminalitet forvoldt i andre områder. Jeg vil på vegne av Høyre si rett ut at selv om jeg personlig kommer fra Oslo, er det ikke noen enkel problemstilling å eksportere problemer i Oslo til nabokommunene. Det er en form for snever reaksjon som man i hvert fall er nødt til å tenke godt gjennom, før man hopper på. Så har man tiltak knyttet til å forhindre våpentyveri, øke straffene knyttet til ulovlig besittelse av våpen. Her er vi inne på et annet felt hvor stortingsflertallet har vært utålmodig, hvor man gang på gang har bedt Regjeringen komme med oppspill til at noe skal skje på dette området. For er det noe vi kan registrere, så er det jo nettopp at det er våpenbruken knyttet til MC-miljøer som er farlig. I Danmark f.eks har man innført graderte straffer, hvor f.eks ulovlig besittelse av panservernraketter, for å ta et aktuelt eksempel, selvfølgelig straffes atskillig strengere enn ulovlig besittelse av mindre håndvåpen. Dette er den type tiltak som man med fordel bør diskutere i fortsettelsen. Så har man spørsmål knyttet til vitnebeskyttelse, anonyme vitner, hvem kan være til stede når vitner vitner osv. - igjen viktige og vanskelige avveiningshensyn som jeg forventer Metodeutvalget vil skape et grunnlag for å diskutere når dette utvalget endelig blir ferdig med sitt arbeid.

       Til slutt: Jeg tror det er viktig at vi tar MC-kriminaliteten alvorlig. Samtidig er det viktig at vi ikke stigmatiserer det store, store flertall av dem som kjører motorsykkel, og som ser på dette - med rette - som en uskyldig fritidsbeskjeftigelse som overhodet ikke har noe med kriminalitet å gjøre. Samtidig er det viktig at den delen av dette miljøet, den lille delen som er kriminell, møtes med klare tiltak fra samfunnets side. For igjen å vise et eksempel fra Danmark, for tiden sitter det der noe sånt som 150 kriminelle MCere i fengsel. Det sier litt om at dette kan få et enda større omfang i Norge enn det vi har sett til nå, hvis man venter såpass lenge som man gjorde i Danmark med å ta dette problemet alvorlig. Og det er det man fra Høyres side ønsket gjennom dette forslaget, å bidra til at Regjeringen får fart på seg, for at vi i neste omgang kan få behandlet dette spørsmålet på en seriøs måte.

       Ein kan ikkje først vera med på slike samrøystes merknader og så i ettertid, når ein kjem i salen, prøva å gjera dette til ein sterk kritikk, der ein lastar Regjeringa for ikkje å arbeida fort nok. Dersom det er slik at ein har sove i timen og ikkje er einig i den merknaden ein sjølv har skrive under på, bør ein vera open for å seia det, men det går ikkje an å vera med på ein samrøystes komitemerknad og så hevda det motsette i salen, slik eg føler at representanten Sjaastad her gjer.

Anders C Sjaastad (H) : Jeg hadde faktisk ved denne korsvei tenkt å begrense mitt angrep på Regjeringen. Men saksordføreren la opp til en ganske aggressiv tone i sin argumentasjon, hvor jeg fikk inntrykk av at hans viktigste poeng var å prøve å påvise en uenighet i Høyre, og når saksordfører åpner opp for den type debatt ja så må han få høre hva som er sannheten, nemlig at vi mener at Regjeringen har somlet i denne saken. Og hvis han blir fornærmet for det, ja, så får han bli det.

       Jeg skal ikke snakke i fem minutter, jeg syns ikke dagens innstilling gir grunnlag for en skikkelig debatt om kriminalitet i enkelte deler av MC-miljøet. Jeg reserverer meg også for å snakke om det kriminelle MC-miljøet, jeg tror det er fornuftig av oss å holde oss til uttrykk som ikke kan virke stigmatiserende for MC-miljøet generelt, det er snakk om kriminelle bander.

       Noen få kommentarer til replikkvekslingen som nå har foregått her mellom Arbeiderpartiet og Høyre. Det en enstemmig komite sier, er:

       « Komiteen ser det som ein sjølvsagt ting at nødvendige forslag for å få bukt med denne forma for kriminalitet vert lagt fram så snart råd er. »

       Den enstemmige innstillinga viser her litt om utålmodigheten hos komiteen. Det jeg er redd for, er at vi skal komme i den situasjonen som en gjorde i Danmark, at det oppstår en akutt situasjon som fører til at Folketinget i strid med alle vanlige regler for saksbehandling foretar lovendring i løpet av et par ukers tid, fordi de opplever situasjonen som så akutt og dramatisk at de ser seg nødt til hastevedtak. Det er en kjensgjerning, som representanten Sjaastad pekte på, at man på Stortinget har etterlyst innstillinga fra Metodeutvalget og behandlingen i Stortinget av spørsmålet om andre etterforskningsmetoder skal aksepteres, og ikke minst er det en kjensgjerning at det på Stortinget har vært stor utålmodighet med hensyn til en meget sendrektig behandling i Regjeringa av spørsmålet om innskjerping av våpenlovgivningen. Det har vært gitt løfter om endringer i våpenloven, og innstillinga skulle komme ved forrige årsskifte. Nå er det kommet innstilling fra utvalget, og det er blitt lovet at det skal komme forslag i løpet av våren - dette etter mange års mas fra Stortingets side og

       løfter fra Regjeringa. Det er handlekraften vi her etterlyser.

Jan Simonsen (Frp) : Jeg skal heller ikke bruke hele taletiden min. Jeg sitter ikke med løsningene på denne typen kriminalitet. Jeg velger å avvente Metodeutvalgets innstilling, som tross alt kommer om et par uker, før jeg går videre på den debatten.

       Men jeg ble provosert av representanten Arild Hiims replikk til saksordføreren. Saksordføreren sa i sitt innlegg at Høyres forslag er helt uten « substans », og det har saksordføreren 100 % rett i. Det er et forslag uten substans, fullstendig impotent. For å vise handlekraft har Høyre lagt fram et forslag som lyder slik:

       « Stortinget ber Regjeringen om så snart som mulig å legge frem nødvendige forslag for å få kontroll med kriminaliteten i deler av MC-miljøet. »

       Det sies ingenting om hva man mener med « nødvendige forslag ». Det legges ikke fram noen konkrete forslag i det hele tatt. Høyre har altså ikke noen løsning, men ber Regjeringen finne løsningene. I så måte er det tradisjon for Høyre at man har så stor tillit til Regjeringen. Men samtidig som man har så stor tillit til Regjeringen at man ber Regjeringen finne løsningene, kritiserer man Regjeringen for ennå ikke å ha funnet løsninger. Jeg synes derfor at saksordføreren har sine ord i behold, og at replikken fra Arild Hiim var mer et urimelig personangrep enn et politisk innlegg.

       De viktigste virkemidlene for å bekjempe den typen kriminalitet som blir begått av enkelte medlemmer av enkelte MC-klubber, er selvfølgelig de tradisjonelle virkemidlene, nemlig å styrke politiet generelt, slik at politiet blir satt bedre i stand, får mer ressurser, til sitt alminnelige spanings- og overvåkingsarbeid. Men Høyre har heller ikke foreslått det, slett ikke i forbindelse med det siste budsjettet. Det viser seg at det mangler ca 150-200 mill. kr for å dekke inn økte lønnsutgifter etter fjorårets lønnsoppgjør, og så foreslår Høyre bare en økning på driftsbudsjettet til politiet med stakkarslige 40 mill. kr. Høyre har vært med på å rasere politiets driftsbudsjett gjennom sitt budsjettvedtak, og samtidig krever Høyre sterkere tiltak for å bekjempe en spesiell type kriminalitet uten å si et eneste ord om hva Høyre mener. Det kom jo noen synspunkter fra representanten Sjaastad, men i Dok.nr.8-forslaget fra Høyre legges det overhodet ikke opp til noen løsning. Derfor er dette forslaget etter min mening et slag i luften, et slag helt uten substans.

Presidenten: Presidenten vil mene at noe av den ordbruken representanten Simonsen brukte for å beskrive Høyres forslag, ikke egner seg fra Stortingets talerstol.

       Flere har ikke bedt om ordet, og debatten om sak nr. 4 er avsluttet.

       (Votering, se side 2334)