Carl I Hagen (Frp) : Bakgrunnen for dette forslaget er flere ankomster av båter til Karmøy med blindpassasjerer om bord - så vidt vi vet fra Marokko - som har smuglet seg om bord og gjemt seg for å komme til Norge og søke asyl. Det er selvsagt langt mindre alvorlig enn flykapring, hvor dette forslaget også ble tatt opp, men det er noe av det samme. Det dreier seg om - enten det er innsmugling eller det dreier seg om å være blindpassasjer - å forsøke å omgå internasjonale bestemmelser, internasjonale regler og norske regler, slik vi i Fremskrittspartiet ser det. Derfor bør nå Regjeringen sette i gang et arbeid for å se hvorledes man kan endre en del lover og regler for mest mulig å begrense mulighetene for at slikt skjer. Vi har en verserende sak, hvor asylsøkere som var blindpassasjerer, ble avvist i Norge og ble nektet å komme inn i landet rent formelt sett. De måtte være med båten videre til Sverige, hvor det ifølge media nå er snakk om at de skal returneres til Norge, og at Norge burde ha behandlet disse sakene annerledes. Så det er fortsatt en meget aktuell problemstilling.

       Det vårt forslag derfor hovedsakelig tar sikte på, er å instruere Regjeringen fra Stortingets side om å iverksette et arbeid for å se hvorledes man i størst mulig grad kan begrense mulighetene for at det å være blindpassasjer kan være en måte å komme inn i Norge på. En av de tingene vi har nevnt i vårt forslag, er å gjøre det minst mulig attraktivt for skip og rederier å lukke øyne-

       ne for disse mulighetene, altså gjøre det minst mulig attraktivt å utvise passivitet når de forlater en havn hvor de vet det tidligere har vært forsøk fra folk på å gå om bord i båter og få gratis reise til et land hvor de kan søke asyl. Det bør være et incitament for at rederiene og skipets kaptein og besetning gjør mest mulig for å hindre at så skjer. Det kan være at man utreder og vurderer økonomiske sanksjoner mot rederi, mot kaptein, slik at de får et sterkt incitament til virkelig å gjennomsøke båten før de forlater en havn, f.eks i Marokko, for å gjøre det som er mulig for å forsikre seg om at det ikke er blindpassasjerer om bord.

       Vi er selvsagt klar over at det vil være en kostnad. Vi er også klar over at det kan være komplisert for kaptein og mannskap, at det kanskje kan være forbundet med fare, så dette er forskjellige avveininger som må gjøres ganske nøye, og gjerne i samarbeid med sjømannsforbund, offisersforbund og Norges Rederiforbund. Men jeg tror at vi må se i øynene at presset fra land som Marokko og kanskje andre land for å komme til Norge og andre vestlige land på alle mulige måter vil vokse i årene som kommer, og da bør vi forberede oss best mulig internasjonalt på å lage regler og ordninger som begrenser muligheten for slik smugling eller for å komme via båter som blindpassasjerer, hvor det blir en stor konflikt om hvilket land som eventuelt skulle ha forpliktelser til å ta imot søknader og til å vurdere dem. Vårt forslag er altså ment som en instruksjon til Regjeringen, som ved alle disse spørsmål alltid utviser en enorm passivitet, om snarest mulig å iverksette et slikt arbeid. Derfor tillater jeg meg å anbefale det fremlagte forslag fra Odelstinget til bifall her i Stortinget.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

       (Votering, se side 2335)