Sak nr. 1
Spørretime

Muntlig spørretime

TALERE:

       Johanne Gaup (Sp) : Jeg vil stille et spørsmål til samferdselsministeren.

       Gjennom media er jeg kjent med at en kommune av Samferdselsdepartementet har fått medhold i sin klage på at endring av innleveringsfrist for A-post fører til dårligere service. Videre er jeg kjent med at en annen kommune har fått medhold i sitt krav om å beholde Telenors kundeservice i kommunen. Er disse to sakene en trend i en politikkendring på de feltene? Og mener statsråden at den omfattende omlegging med påfølgende sentralisering innenfor samferdselsbedriftene har gått for langt? Vil statsråden bevirke at vi ikke får en overføring av kompetanse og sysselsetting fra distriktene til større regionsentre?

Statsråd Sissel Rønbeck : De sakene som nevnes her, er en illustrasjon på det som er hovedpoenget for Regjeringen både når det gjelder post og tele, nemlig at servicen skal være god over hele landet, og servicenivået skal også være likeverdig.

       Det er altså ikke slik at vi i departementet til vanlig sitter og behandler en lang rekke enkeltsaker, men vi følger nøye med i utviklingen for å sikre nettopp det hensynet som er det grunnleggende for oss, som jeg her nevnte.

       Det er ingen som er imot omorganisering dersom det fører til en bedre service, men Stortinget har slått fast flere ganger at servicenivået skal opprettholdes. Vi ser i en rekke kommuner at både A-post og andre postforsendelser tar betydelige lengre tid enn før gjennom omorganiseringen. Man får aviser som kan være tre-fire dager gamle, man har opplevd tilfeller hvor A-post tar flere dager og B-post tar en uke innenfor samme kommune! Dersom det Stortinget og Regjeringen har sagt, at servicenivået skal opprettholdes på samme nivå, skal bli oppfylt, vil jeg henstille til statsråden å vurdere å gå inn og kontrollere servicenivået litt og eventuelt gå inn med tiltak og instruere Postverket på dette feltet.

       De siste dagene er det blitt avdekket flere tilfeller der militære fly, fortrinnsvis jagerfly, har drevet såkalt treningsangrep på sivile fly og helikoptre. Dette var en akseptert praksis fram til 1980-åra, men skal etter opplysninger fra Forsvaret, ikke lenger være tillatt.

       Forsvarsministeren sier til Dagbladet den 23. februar følgende:

       « - Jeg kan ikke garantere at treningsangrepene ikke har skjedd. Men jeg har ikke fått meg forelagt opplysninger som tyder på at det har vært noe brudd på Luftforsvarets regler, ... »

       Har forsvarsministeren noen indikasjoner på at slike treningsangrep fortsatt skjer? Hva vil forsvarsministeren gjøre for å undersøke om slike treningsangrep har skjedd i nyere tid, og hva vil han gjøre for å få slutt på det?

Statsråd Jørgen Kosmo : Tidligere var det tillatt for militære luftfartøy, etter samarbeid med sivile luftfartøy, å gjennomføre trening for identifikasjon. Det var spesielle prosedyrer for dette, og det var lagt til rette for at dette skulle være et samarbeid.

       Målinnflyging eller trening av angrep eller simulert våpentrening har aldri vært tillatt, og er heller ikke tillatt i dag. Vi sitter ikke inne med noen opplysninger om at det skal ha vært gjennomført slik trening, men det er helt åpenbart at trening for identifikasjon fra tid til annen er blitt blandet sammen - særlig i pressen - med våpentrening. Reglene ble endret i 1986, slik at trening for identifikasjon heller ikke er tillatt, fordi man ikke skal uroe passasjerene. Hvis det fra tid til annen har forekommet situasjoner der det har blitt misforståelser, eller noen har oppfattet at det var treningsflyging, er det sterkt å beklage. Det vi imidlertid søker å innskjerpe, er at regelverket for dette skal følges fullt ut, men vi har som sagt ikke fått inn noen klager eller rapporter på at regelverket er brutt.

       Før valget i 1993 lovet den gang samferdselspolitisk talskvinne for Arbeiderpartiet, Sissel Rønbeck, en ekstrasatsing på 3 milliarder kr til vegsektoren. Det var den gang det. Siden har ingen hørt eller sett noe til den pakken. Arbeiderpartiet har heller ikke maktet å oppfylle inneværende års vegplanperiode. Etterslepet er vel på godt 2 milliarder kr, og daglig strømmer det inn informasjon på bordene våre om at prosjekter som Stortinget har vedtatt skal realiseres i 1997, ikke vil komme til utførelse fordi samferdselsministeren har gitt signaler om så lave rammer i 1998 at dette ikke kan sikre forsvarlig framdrift. Kan statsråden bekrefte at dette er tilfellet?

Statsråd Sissel Rønbeck : Denne debatten om den såkalte ekstrasatsingen som skulle komme dersom en klarte å redusere tilstrekkelig de såkalte overføringene samlet over statsbudsjettet, har vært ført gjennom flere år i Stortinget. Jeg tror ikke vi kommer særlig lenger i den debatten her og nå, så jeg vil vise til tidligere samferdselsminister Opseths utallige kommentarer og svar akkurat til det.

       Når det gjelder arbeidet med budsjettet for 1998, er det så vidt i gang, og jeg synes ikke det er riktig å svare på - det er ikke mulig heller - hva som kommer til å bli det endelige forslaget til Stortinget på dette området.

Oddvar Nilsen (H) : Jeg har et tilleggsspørsmål. Jeg takker statsråden for svaret og skjønner utmerket godt at statsråden føler ubehag ved å møte seg selv i døren på denne måten. Men i et brev datert den 11. februar 1997 til vegkontorene rundt i Norge skriver Statens vegvesen følgende, og jeg regner med at den slags formuleringer er drøftet med departementet:

       « Store deler av det norske riksvegnettet vil ikke kunne påregnes ombygd i overskuelig fremtid. »

       Er dette en riktig beskrivelse sett fra statsrådens side?

Statsråd Sissel Rønbeck : La meg først presisere at jeg på ingen måte føler ubehag i forhold til arbeidet med gjennomføringen av de planene for veg og jernbane som ble behandlet av Stortinget for nesten fire år siden.

       Når det gjelder den generelle situasjonen på vegsektoren slik den vil framstå i de aller nærmeste årene, er det slik at det nå er og vil bli satt i gang svært mange anlegg løpet av dette året, og jeg har ikke planer eller opplegg for at de ikke skal gjennomføres. Det Stortinget har vedtatt skal settes i gang og bygges, tar jeg som gitt at vi også må gjøre ferdig.

       Jeg skal nevne et helt konkret prosjekt, Rv11 Åkrafjordvegen, som er et meget rasfarlig område, som Stortinget har vedtatt penger til skal iverksettes og bygges, men som det nå altså er gitt signaler fra vegkontoret i Hordaland om foreløpig må vente fordi de igjen har fått signaler om at man ikke kan klare å få oppfølgingsmidler for 1998, og det er jo meget bekymringsfullt. Derfor er mitt spørsmål til statsråden:

       Vil samferdselsministeren nå gripe inn og gi klarsignal til at det kan igangsettes bygging på den gjenværende parsellen nå i vår, slik at det er mulig å få dette prosjektet ferdigstilt til bruk i september 1999?

       Jeg gjør for øvrig også oppmerksom på at de generelle retningslinjene som er gitt i den forbindelse, tar høyde for at det skal kunne være et handlingsrom også politisk i sluttfasen av dette. Men, som sagt, det Stortinget har vedtatt skal bygges av prosjekter, det gjør vi hva vi kan for å følge opp.

       Nedgangen i folketallet i Nord-Norge viser at det er behov for en ny politikk på flere områder for å snu utviklingen. Fiskerinæringen er en hovednæring for sysselsetting og bosetting i landsdelen, og her er kystflåten et viktig fundament for mange lokalsamfunn. De tre siste årene er kystfiskeflåten kommet i den situasjon at de ikke har greid å ta opp sine tildelte kvoter, og vi har fått en omfordeling fra kyst- til havfiskeflåten.

       Utviklingen i fisket hittil i år, der departementet allerede har økt fartøykvotene med 50 %, viser at det er rom for økt kapasitet når det gjelder kystfiskeflåten. Det er nå mange unge fiskere som ønsker å skaffe seg fartøy, samt fartøy som ikke har fartøykvoter, men så lenge det ikke er adgang til deltakelse i torskefisket, risikere landsdelen å miste en viktig rekruttering til yrket. Vil fiskeriministeren vurdere en mer liberal praksis for tildeling av nye fartøykvoter i torskefisket for kystfiskeflåten i Nord-Norge?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen : La meg først vise til, som representanten også var inne på, at det er foretatt en justering av tildelingen av fartøykvoter på bakgrunn av at man ser at det vil være rom for noe større kvoter enn det som opprinnelig var lagt til grunn. Årsaken til at man porsjonerer det noe utover året, er å unngå en situasjon hvor det på et tidspunkt vil være nødvendig å gjennomføre en stopp i fisket. Det tror jeg er en hensiktmessig måte å gjøre det på.

       Når det gjelder spørsmålet om flåten ellers, er det mitt utgangspunkt at det er behov for en betydelig både fornyelse og oppgradering av flåten. Det har vi bl.a lagt til rette for gjennom den nye finansieringsordningen for fiskeflåten, som Stortinget har sluttet seg til. Etter mitt syn er det også nødvendig å foreta en dreining til fordel for en noe større andel av større kystfiskefartøy, også for å kunne få en større kontinuitet i tilførselen av råstoff til landanleggene.

       Så spør representanten om det er rom for å øke den samlede kapasiteten i flåten. Det er mitt utgangspunkt at hvis vi skal få til en naturlig fornyelse i flåten, er det nødvendig å øke lønnsomheten både innenfor flåteleddet og innenfor industrileddet. Det tilsier også at det ikke er rom for vesentlige utvidelser når det gjelder kapasitet. På den annen side har det vært og er mitt utgangspunkt at det er viktig å få en rekruttering av unge fiskere til næringen, slik at man ikke får en andel overveiende av godt modne menn, men at vi får inn ungdom, som kan sikre den kontinuitet som er nødvendig. Jeg har gitt uttrykk for tidligere og også åpnet for gjennom det fordelingsopplegget for kvotene som ligger til grunn, at det kan være en viss økning når det gjelder rekrutteringskvoter. Men et opplegg for en generell utvidelse av kvotene kan jeg ikke se at det er rom for i dagens situasjon.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) : Eg har eit spørsmål til fiskeriministeren:

       Fleire fiskeartar i Nordsjøen blir trua av kollaps. Fiskeartar som makrell, sild og raudspette er i dag allereie så overskattlagde at dei ligg under det nedre biologisk aksepterte nivået. Den viktigaste torskestamma nærmar seg også ein slik kritisk tilstand. Dette er svært alvorleg.

       Det har i lang tid vore reist kritikk mot EU si fiskeriforvalting, og vi har visst i lang tid at den ikkje er god nok. Kva har Noreg gjort tidlegare for å få denne retta opp? Og kva vil fiskeriministeren gjere no for å få ei opprydding i dette og for å hindre at fiskeartar i Nordsjøen døyr ut?

       Vi veit at det skal vere ein nordsjøkonferanse mellom Noreg og EU i Bergen 13. og 14. mars. Kva konkrete tiltak tenkjer fiskeriministeren seg der?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen : Denne situasjonen, som nå har fått oppmerksomhet gjennom media, er for så vidt ikke ny. Det har vært en gradvis negativ utvikling i Nordsjøen, og vi kan konstatere at situasjonen er relativt alvorlig både for nordsjøsild og for torsk spesielt, men at det også er en vanskelig situasjon bl.a for makrell.

       Dette bilde er blitt gradvis forverret, og det er tatt opp løpende gjennom de fiskeriforhandlingene som er mellom Norge og EU. I den siste avtalen som ble inngått mellom Norge og EU, har derfor dette fått betydelig oppmerksomhet, og der står det i norsk oversettelse:

       « Partene deler den meget alvorlige bekymring ICES har uttrykt når det gjelder beskatningsgraden og tilstanden til nøkkelbestander i Nordsjøen. De fleste av disse bestander har i løpet av de seneste årene vært utenfor eller i nærheten av sikre biologiske grenser, slik ICES har definert disse ... Partene var enige i at, som følge av råd fra ICES og i samsvar med føre-var prinsippet, behovet for å sette iverk eller videreføre nødvendige hastetiltak for å sikre en bærekraftig utvikling av disse bestandene og de fiskeriene som er avhengig av disse bestandene. Partene var enige i å henvende seg til ICES for å be om egnede og operasjonaliserbare råd i så henseende. »

       Disse tingene har man altså allerede grepet fatt i i forbindelse med fiskerisamarbeidet mellom Norge og EU.

       Så må vi konstatere at de virkemidlene som så langt er satt i verk, ikke har virket tilfredsstillende. Det er ikke slik at det har vært store avvik i de totalkvotene som har vært fastsatt i forhold til de råd som forskerne har gitt. Det som problemet derimot i stor grad er knyttet til, er at man ikke i tilstrekkelig grad har kontroll over den såkalte fiskedødeligheten. Det skyldes delvis at man fra EUs side ikke har tilfredsstillende regimer når det gjelder beskyttelse av ungfisk og påbud om utkast av fisk, og at man heller ikke har et tilfredsstillende kontrollsystem. Dette er forhold vi fra norsk side har tatt opp, og som vi vil følge opp også under konferansen i Bergen.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) : Eg takkar statsråden for svaret. Som han sa, er dette ei problemstilling som har vore aukande, og eg synest Noreg har vore altfor snill. Vi burde ha køyrt ei langt tøffare linje enn kva vi har gjort, for dette er ei så viktig næring for oss. Delar av EU-flåten overfiskar kvotane sine. Kontrolltiltaka er mangelfulle, som statsråden også nemnde. Eg ønskjer ei langt meir offensiv og skikkeleg kritisk haldning til EU, fordi dette er så viktig. Dette har i veldig mange år vore på pratestadiet, men vi har ikkje fått tiltak som er gode nok.

       Kan statsråden love ei sterk oppfølging og få fram langt fleire konkrete tiltak enn det som har vore fram til i dag?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen : Jeg registrerer at det ikke har vært vesentlig kritikk mot det forvaltningsregimet vi har i Norge, som har vist seg å ha svært positiv virkning både når det gjelder gjenoppbygging av torskebestanden i Barentshavet, og når det gjelder gjenoppbygging av bestanden av norsk vårgytende sild. Den kritikken som kommer bl.a fra miljøvernhold, har i hovedsak vært rettet mot det regimet som er i EU.

       Nå er det slik at hvis man i ytterste konsekvens skulle følge representantens utsagn, burde ikke Norge ha inngått fiskeriavtale med EU. Jeg er ikke sikker på om det samlet sett ville ha gitt en bedre forvaltning av ressursene. Og vi er da også pålagt å søke å nå fram til de best mulige resultater.

       Problemstillingen er her at det vi forhandler med EU om, er kvotefastsettelsen, og den har ikke avveket vesentlig fra de råd som har kommet fra forskernes side. Men problemstillingen er knyttet til ungfisk, utkast av fisk og manglende kontroll, som vi gjentatte ganger har påpekt er mangler i forhold til EUs forvaltningssystem -

       Me er kjende med at det på slutten av vårsesjonen vil bli framlagt lovforslag i samband med Forsvarets etterretningsteneste og Forsvarets sikkerheitsstab. Samtidig er me kjende med at Regjeringa etter samråd med Stortinget er i ferd med å nedsetta eit utval for å sjå på organiseringa av Politiets overvakingsteneste.

       Dette er ikkje tidspunktet for å gå inn på det materielle innholdet i desse sakene. Men me har lagt merke til at høyringsfristen for dei to lovsakene har vore svært kort, og at det er klaga på dette. Det synest eg er lite tilfredsstillende, fordi me veit frå før at det ofte fører til at me må sende sakene tilbake når dei ikkje er skikkeleg førebudde. Det vil me svært gjerne unngå i ei såpass alvorleg sak som denne.

       Me har òg lagt merke til at i lovforslaget for etterretningstenesta vil ein gå inn på arbeidsfordelinga mellom FOE og POT. Eg synest det er uheldig dersom me skal gå inn på det og behandle det i Stortinget før me har sett resultatet av det utvalet som skal behandle organiseringa av POT.

       Stortinget har tidligere behandlet spørsmålet om lovgivning rundt de såkalte hemmelige tjenester. Stortinget har for sin del konkludert med at for Politiets overvåkingstjeneste burde man vurdere enten egen lovhjemmel i tilknytning til politiloven eller egen lov. Stortinget har også sagt at når det gjelder E og S, burde dette hjemles i egne lover.

       Så snart Lund-kommisjonen var ferdig med sitt meget viktige arbeid, hadde vi det fundament som vi mente vi trengte for å sette i gang med det konkrete lovarbeid som Stortinget hadde bedt oss om å gjøre. Jeg synes det er avgjørende viktig at dette storting, som har vært så interessert i og så opptatt av kontrollen med og lovgrunnlaget for de hemmelige tjenester, får anledning til å drøfte dette spørsmålet før man går fra hverandre.

       Ettersom lov om S-tjenesten er den mest omfattende, kan jeg forstå at enkelte reagerer, at en fire ukers høringsfrist kan være noe kort. Men samtlige av de som skal høres, og som er blitt invitert til å gi uttalelse om dette, var også høringsinstans da sikkerhetsinstruksen ble formet. Lovarbeidet bygger i veldig stor utstrekning på akkurat det samme arbeidet som er gjort i tilknytning til sikkerhetsinstruksen, slik at jeg mener det skal være meget, meget akseptabelt å få en god høringsrunde, gode innspill, slik at vi skal kunne legge fram for Stortinget et godt gjennomtenkt, bearbeidet forslag. Jeg er ikke kjent med at vi har ambisjoner om at Forsvarets etterretningstjeneste skal ta over noe av overvåkingspolitiets arbeid. Det må være en misforståelse.

Ingvald Godal (H) : Når det gjeld tidsaspektet her, ser det ut for meg som me på nytt er borti eit tilfelle der Regjeringa har veldig god tid med ei sak. Så blir ho køyrd fram på tampen av vårsesjonen i Stortinget, då me veit at situasjonen kan vera veldig vanskeleg. Det ser ut til å skje på nytt. Det er også eit eksempel på, synest eg, at i veldig alvorlege saker sit departementet så lenge på saka at dei som skal høyrast, får ein veldig kort frist. Det synest eg er utilfredsstillande, og eg er dermed ikkje nøgd med svaret på det punktet.

       Når det gjeld dette med overlapping med POT, må eg berre vise til det som overvakingssjef Ellen Holager Andenæs har uttalt i avisene i går, bl.a i Arbeiderbladet, at ho ser på den omfordelinga når det gjeld terrorisme som svært lite tilfredsstillande, og at dette kan opne for kompetansestrid mellom POT og E-tenesta. Når ein person som ho seier det, synest eg det er all grunn for oss til å ynskje at me kunne sjå dette i samanheng.

       Nå er det slik at samtidig som Stortinget står midt oppe i en debatt om overvåkingen og etterretningens framtid, står også Stortinget foran en bred og forhåpentligvis prinsipiell drøfting av offentlighetsprinsippets plass i den norske forvaltningen. Det er et tilleggsargument for at en burde vente med dette lovforslaget til Stortinget har hatt en bred gjennomgang av hele offentlighetsprinsippet og hvordan en kan bidra til økt åpenhet innenfor norsk forvaltning. Er ikke det også etter statsrådens mening et argument for at en venter og tar seg tid til å legge fram lovforslaget etter at Stortinget har hatt en slik bred drøfting?

       Det er viktig og nødvendig med åpenhet omkring de politiske partienes inntekter og de bidrag som de mottar. Ønsket om åpenhet var bakgrunnen for at Stortinget for nærmere to år siden bad Regjeringen om å fremme et lovforslag som sikrer full offentlighet om partienes inntekter. Komiteen bad også i den forbindelse om at lovforslaget ble fremmet i inneværende periode. Mitt spørsmål er: Når vil Regjeringen fremme et slikt forslag til lov?

Statsråd Bendik Rugaas : Nå er det like før det mye omtalte langtidsprogrammet kommer. Jeg har tidvis fått en følelse av at planleggingsministeren skulle komme inn i dette som en slags Messias - muligens i kraft av sitt skjegg - og trekke kaniner opp av hatten, som ingen hadde sett før. La meg røpe den hemmelighet her og nå at det kommer ikke til å skje. Det som ligger til grunn for langtidsprogrammet, er rimeligvis det program som er utarbeidet innen rammen av Det norske Arbeiderparti, og det er det Regjeringen tufter sin politikk på.

       Når det er sagt innledningsvis, vil selvsagt også Forsvaret, sikkerhetspolitikken, ha en plass innenfor dette. For igjen å gå tilbake til den visjonen som er tegnet av Det norske hus, minner jeg om at en av veggene i dette huset er forsvars- og sikkerhetspolitikken, utenrikspolitikken, så det å planlegge for en framtid uten å trekke inn Forsvaret, ser jeg ingen mening i.

       I Dagens Næringsliv den 6. februar 1997 uttalte Arbeiderpartiets jernbanepolitiske ekspert følgende:

       « Ueland vil komme i en rekke dilemmaer som administrerende direktør i NSB BA, administrerende direktør i Jernbaneverket og styreformann i NSB Gardermobanen AS, sier Nyland, som er mest bekymret over konflikten mellom NSB BA og det heleide datterselskapet NSB Gardermobanen AS. »

       Mitt spørsmål til statsråden er følgende: Deler samferdselsministeren dette synet til Arbeiderpartiets jernbanepolitiske ekspert?

       NSB si tunnelsprenging har så langt ført til tilnærma tørrlegging av eit av vatna i Østmarka i Oslo, omtrent på same måten som når ein tar ut proppen i eit badekar. Dei lokale landskapsskadane er monalege. Dette tyder på at nødvendige miljøomsyn ikkje var innarbeidde i anbods- og kontraktsdokumenta. Eg tenkjer bl.a på tettleikskrav for å hindre synking av grunnvatnet i det aktuelle området.

       Eg vil da spørje statsråden om desse erfaringane vil føre til at statsråden vil endre kontraktutforminga ved slike statlege tunnelarbeid, slik at ein unngår miljøskadar av denne typen så langt det teknisk er mogleg å unngå slik skade.

Statsråd Sissel Rønbeck : Jeg vil ikke stanse anleggsarbeidet i forhold til dette prosjektet. Jeg vil gjøre det som er nødvendig fra departementets side for at en skal holde en tilstrekkelig framdrift i hele arbeidet med hovedflyplassen, slik at den kan åpnes når den skal åpnes, og at flytogene kan settes i prøvedrift når det er planlagt.

       Jeg konstaterer og er også glad for at det nå er den kontakten en bør ha med NVE i forhold til de problemene som har oppstått i tilknytning til de nevnte vannene, og jeg har tillit til at det problemet blir løst på beste måte.

       Samhandelen med USA når det gjeld forsvarsmateriell er stor. Sist veke hadde Aftenposten fleire oppslag i samband med investeringsprosjekt på 2,7 milliardar kr for å forlenge levetida til våre F-16 fly. Ein rapport frå amerikanske revisjonsmyndigheiter avdekkjer at Noreg kan ha vorte villeidd til å betala for mykje i samband med dette moderniseringsprosjektet.

       Etter rapporten kan Noreg saman med tre andre samarbeidsland verta påført ekstrakostnader på ca 60 mill. kr berre ved to av dei 20 underkontraktane som F-16-prosjektet omfattar. Noreg er nekta innsyn i underkontraktane og kan difor ikkje kontrollere at prisane er rette, slik det vert hevda i US Air Force. Det er ikkje tillitvekkjande når vi som kjøparar ikkje kan vera trygge på at prisane er rette.

       Kan desse opplysningane som no er komne fram, få konsekvensar for kjøp av nye jagarfly til ein verdi av ca 14 milliardar kr, og kan det òg eventuelt få konsekvensar for tryggingspolitiske vegval som Noreg må ta?

Statsråd Jørgen Kosmo : Det er dumt at representanten Kristin Halvorsen har gått. Jeg tenkte jeg skulle forklare henne at vi bruker mellom 6,5 og 7 milliarder kr i året må materiellinvesteringer. Så kan hun jo prøve å gange dette ut og finne ut hvor mange år som trengs for å bruke 120-130 milliarder. Hennes problemstilling var derfor helt feil. Men det har selvsagt også sammenheng med langtidsplanlegging.

       Midler til up-date av F-16 er en komplisert sak, og det er et samarbeid mellom Norge, Danmark, Nederland og USA for å få oppgradert våre F-16 slik at de kan få forlenget levetiden. Det har vært en lang og omstendelig prosess. Vi har forsøkt å forhandle oss fram til et resultat der norsk, dansk og nederlandsk riksrevisjon i samarbeid med amerikansk riksrevisjon skal kunne gå inn og føre kontroll med materiellprosjekters kostnadsutvikling. Vi er kommet ganske langt i dette arbeidet, ikke minst med den iherdige innsats som den norske Riksrevisjonen har lagt ned i dette.

       Jeg tror det skal være mulig å komme fram til avtaler som gjør at vi skal være sikret å få et produkt til mest mulig riktig pris. Men vi er i et dilemma, for det er bare produsenten av dette flyet som kan gjennomføre denne oppgraderingen, slik at her er det ikke mulig å gå inn i noen konkurranse. Det har vi imidlertid muligheten til når vi snakker om nye jagerfly, og vi har to jagerfly som står igjen som skal vurderes. Vi skal jobbe med dette fram til 1999 før vi treffer noe valg. Det er klart at det skal være en reell konkurranse, der man skal levere forpliktende anbud overfor Norge som vi skal ha å forholde oss til, og som vi selvsagt skal kunne revidere. Ved siden av kostnadene vil det være flyets kapasitet og selvsagt også sikkerhetspolitiske vurderinger som må legges til grunn for hvilken flytype vi skal velge. Men det får vi anledning til å diskutere i forbindelse med Forsvarets neste langtidsmelding.

Bjørg Hope Galtung (Sp) : Forsvarsdepartementet har valt å hemmeleghalda dei opplysningane i denne saka etter at Aftenposten bad om innsyn. Vurderingane som låg til grunn for dette, var at offentleggjeringa av rapporten til dei amerikanske revisjonsmyndigheitene kunne skada « rikets sikkerhet, landets forsvar eller forholdet til fremmede makter ». I ettertid har det vist seg at innhaldet i rapporten er gjort tilgjengeleg av dei amerikanske myndigheitene via Internett, og det var alt gjort i september i fjor.

       Spørsmålet vert då: Kva for vurderingar legg statsråden til grunn for å hemmeleghalda opplysningar med den grunngjevinga som eg nett siterte, når desse opplysningane er fritt tilgjengelege på Internett? Kan ein då i forlenginga av dette risikere at hemmeleghald av opplysningar vert brukt i utrengsmål? Og spørsmålet til slutt: Vil statsråden oppheva hemmeleghaldet av denne saka?

Statsråd Jørgen Kosmo : I denne rapporten var det spesifikt sagt fra det amerikanske forsvarsdepartementet at det var meget viktig at disse opplysningene ikke ble gjort kjent av hensyn til bl.a forholdet mellom Norge, Danmark, Nederland og USA. Det respekterte vi fullt ut. Så har amerikanerne selv lagt dette ut på Internett, og det kan ikke jeg ta ansvaret for. Vi må selvsagt se på om rapporten som sådan kan offentliggjøres også fra norsk side. Det ville jo være naturlig ettersom amerikanerne først har gjort det.

       Men når det gjelder en del av brevvekslingen mellom riksrevisjon og departement, mellom de ulike riksrevisjoner og de amerikanske, kan ikke jeg greit og enkelt si at alt dette skal offentliggjøres, for det berører et forhold mellom Norge og fremmede makter som jeg tror er av avgjørende viktighet for oss i forhold til kostnadene. Mulighetene for å kunne forhandle fram en skikkelig løsning er avgjørende for en riktig og korrekt saksbehandling.

       Presidenten: Det blir en lang rekke endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i denne sammenheng til den oversikt som er omdelt på representantenes plasser i salen.

       De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås godkjent. - Det anses vedtatt.

       Endringene var som følger:

       Spørsmålene 1 og 2, fra henholdsvis representantene Anne Enger Lahnstein og Kristin Halvorsen til statsministeren, vil bli besvart av finansministeren på vegne av statsministeren, som er bortreist. Etter anmodning fra finansministeren flyttes disse spørsmål og besvares foran spørsmål 17, som skal besvares av samme statsråd.

       Spørsmål 7, fra representanten John Alvheim til kommunal- og arbeidsministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

       Spørsmålene 8, 9 og 11, fra henholdsvis representantene John Alvheim, Hallgrim Berg og Magnar Sortåsløkken til helseministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

       Spørsmål 10, fra representanten Eilef A Meland til helseministeren, vil bli besvart av samferdselsministeren på vegne av helseministeren, som er bortreist.

       Spørsmål 18, fra representanten Einar Steensnæs til finansministeren, vil bli tatt opp av representanten Olaf Gjedrem.

       Spørsmålene 20 og 21, fra henholdsvis representantene Terje Sandkjær og Erling Folkvord til kirke-, utdannings- og forskningsministeren, vil bli besvart av fiskeriministeren på vegne av kirke-, utdannings- og forskningsministeren, som er bortreist.

       Spørsmål 22, fra representanten Jørgen Holte til kirke-, utdannings- og forskningsministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

       Presidenten: Det første spørsmål som etter disse endringer vil bli tatt opp til besvarelse, er spørsmål 3.

Spørsmål 3

       Hilde Frafjord Johnson (KrF) : Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til utenriksministeren:

       « Det kommer stadig nye rapporter om den kritiske sikkerhetssituasjonen ved atomkraftverket i Sosnovy Bor ved St. Petersburg. Norge har prioritert arbeidet for å forbedre sikkerheten ved Kola-kraftverket. En ulykke ved atomkraftverket i Sosnovy Bor kan imidlertid få dramatiske konsekvenser for befolkningen i Sør-Norge.

       Hva gjør norske myndigheter? »

Utenriksminister Bjørn Tore Godal : De usikre atomkraftverkene i det nordiske nærområdet har vært og er til stor bekymring både for oss og våre naboland. De nordiske land har foretatt en arbeidsdeling, der Norge har prioritert tiltak for å bedre sikkerheten ved Kola-kraftverket. Sverige har særlig arbeidet med sikkerhetstiltak ved Ignalina-kraftverket i Litauen, og Finland har mobilisert ressurser til tiltak ved Sosnovy Bor. Denne arbeidsdelingen betyr altså ikke at Regjeringen ikke er opptatt av andre risikokraftverk enn Kola, eller at våre finske og svenske venner ikke er opptatt av Kola, men det er en arbeidsdeling som er lagt til grunn.

       Nordiske strålevernmyndigheter møtes jevnlig, sist nå i februar, for å utveksle opplysninger om egne prosjekter for å oppgradere sikkerheten ved kjernekraftanlegg i øst. Det nordiske samarbeidet omfatter også direkte varsling via satellittsamband fra kjernekraftverket. Samtaler med finske myndigheter om et samarbeid ved Sosnovy Bor har begynt.

       Finland har siden 1992 fått installert utstyr for fysisk sikring, inkludert brannsikring, ved Sosnovy Bor-kraftverket. Russland selv har gjennomført viktige tiltak for å redusere risikoen for ulykker. Man har bl.a forbedret nødstoppsystemene. Den europeiske utviklingsbankens atomsikkerhetsfond, der Norge er en av bidragsyterne, er den viktigste bistandskilden. Omfattende tiltak budsjettert til vel 30 mill. ecu eller 245 mill. NOK er igangsatt. Flere av tiltakene, som også omfatter en særskilt sikkerhetsstudie, er dessverre forsinket. Europakommisjonens TACIS-program er også direkte engasjert.

       Rapporten om sikkerheten ved kjernekraftverket i Sosnovy Bor er urovekkende. Kraftverket har samme type høyrisikoreaktorer som ulykkesreaktoren i Tsjernobyl. Ved siden av verkets tekniske svakheter er vi også bekymret for sikkerhetskulturen generelt, bl.a i lys av at mange ansatte har gått månedsvis uten lønn. Tsjernobyltype-reaktorene har grunnleggende konstruksjonssvakheter. Vi ønsker dem nedlagt så snart som mulig, men må erkjenne at dette bare vil kunne skje gjennom et bredt internasjonalt samarbeid.

       Jeg deler hans bekymring, og det er også bakgrunnen for spørsmålet i forhold til både Sosnovy Bor og de andre to kraftverk han nevnte. Jeg deler også hans bekymring knyttet til den usikre situasjonen i forbindelse med manglende utbetaling av lønninger osv. Det er en svært kritisk tilstand.

       Jeg er også kjent med den nordiske arbeidsdeling. Men bakgrunnen for at jeg reiser dette spørsmålet, som jeg ikke følte ble tilfredsstillende besvart av utenriksministeren, er at situasjonen nå begynner å bli såpass kritisk: Hva vil man gjøre mer, altså multilateralt og bilateralt? Jeg er redd for at den nordiske arbeidsdelingen kanskje ikke lenger er tilstrekkelig, at Norge er nødt til å engasjere seg også i de to andre atomkraftverkene. Jeg vil også spørre utenriksministeren hvordan Norge har arbeidet i et multilateralt forum som Atomsikkerhetsfondet, EBRD, som han nevnte i sitt svar, for å få disse kraftverkene høyere opp på prioriteringslisten.

       Bjørn Hernæs (H) : Jeg vil få lov til å stille følgende spørsmål til utenriksministeren:

       « Moelvens datterselskap Nordia er stengt ute fra en leveranse i Belgia, ikke fordi selskapet var dyrest, men fordi selskapet ikke var registrert i landet. Utestengelsen er et klart brudd med EØS-avtalen.

       Hva vil utenriksministeren, med bakgrunn i denne spesielle saken, gjøre for å få EØS-avtalen kjent og respektert i EU-området, slik at norsk eksportrettet næringsliv oppnår de betingelsene de er hjemlet i henhold til EØS-avtalen?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal : Nordia-saken viser både at EØS-avtalen ikke er godt nok kjent i EU-land og hvor viktig det er for norsk næringsliv at våre handelspartnere kjenner til og respekterer avtalen. Arbeidet med EØS-informasjon i europeiske land fortsetter derfor med uforminsket styrke.

       Utenriksdepartementet bistår bedrifter som møter handelshindringer på EU-markedet. Våre utenriksstasjoner i EU-landene hjelper norske bedrifter i enkeltsaker der utenlandske bedrifter eller andre lands myndigheter enten ikke kjenner EØS-regelverket eller der det er mangelfullt gjennomført. I tilfellet med Nordia har vår Brussel-ambassade tatt saken opp med belgiske myndigheter, som har lovet at loven vil bli endret med virkning fra l. januar 1998. I henhold til EØS-avtalen er også EFTAs overvåkingsorgan og kommisjonen involvert i saken - og jeg føyer til: på vår side.

       Vi driver et utstrakt informasjonsarbeid om EØS-avtalen. En brosjyre om « Norge, EØS og EUs indre marked », som gir en god orientering om EØS-avtalens viktigste deler, er oversatt til seks språk og gjort tilgjengelig for næringslivet hos våre handelspartnere via ambassadene i EU-land. En folder på samtlige EU-språk om « Norge i det indre marked » er utarbeidet av UD i samarbeid med NHO, LO og Teknologibedriftenes Landsforening og distribueres via utenriksstasjonene og næringsorganisasjoner. For øvrig lager UD nå faktaark om særskilte problemstillinger, med utenlandsk næringsliv og offentlige myndigheter som målgrupper.

       Jeg vil også nevnte at i den generelle informasjonen til våre handelspartnere i EØS-området er det en viktig del av Norges-profileringen å understreke at Norge gjennom EØS-avtalen er fullt med i det indre marked. Under mine jevnlige besøk i EU-land framhever jeg Norges EØS-tilknytning og vår deltakelse i det indre marked. Det samme gjør mine øvrige regjeringskollegaer, og på politisk nivå skorter det selvsagt overhodet ikke på forståelse i den sammenheng. Det holdes på ulike nivåer en rekke forelesninger, seminarer og møter med landenes myndigheter og næringsliv, der spredning av kunnskap om EØS-avtalen er gjennomgangstemaet. I tillegg kommer løpende virksomhet som pressebriefinger, utsendelse av informasjonsmateriale, samtaler på embetsnivå, pressereiser og besøksprogram.

Bjørn Hernæs (H) : Jeg vil gjerne takke utenriksministeren for svaret.

       Det føyer seg jo slik sett inn i det vi hørte fra handelsministeren i interpellasjonsdebatten i Stortinget den 11. desember 1996, da vi fikk en oppramsing av alle de gode tiltakene som våre utenriksstasjoner skal og bør gjøre. Men så er jo problemet at de som har skoen på og kanskje kjenner hvor den trykker, ikke opplever at de får den hjelpen som de skal ha i forhold til alle disse gode reglene og alt det gode arbeidet som utføres. Det er vel alminnelig kjent at Nordia følte at de fikk nokså mangelfull hjelp fra ESA, og i den sammenheng er det bra at vi også har tatt dette opp bilateralt med belgiske myndigheter.

       Men hvis utenriksministeren er enig i at dette er et særlig tydelig eksempel på brudd med det som står i EØS-avtalen, blir mitt oppfølgingsspørsmål: Hvorfor skal vi vente helt til 1. januar 1998 - det er tross alt nesten et år - før disse reglene blir satt i verk?

       I kjølvannet av denne Nordia-saken har bl.a. Kaci Kullmann Five, som også har litt erfaring med disse arbeidene, reist spørsmålet om noen av disse problemene er knyttet til omorganiseringen av Regjeringens arbeid. Sagt i klartekst: Burde ikke behovet for en egen norsk statsråd for disse meget kompliserte og tidkrevende oppgavene - med den erfaringen vi har fra denne saken - tas opp til vurdering igjen?

       Jeg har med henvisning til en artikkel i Dagens Næringsliv ment å registrere at utenriksministeren ikke mener dette har noe for seg. Jeg vil understreke at Kullmann Five ikke har kritisert kompetansen til dem som steller med saken i dag, men rett og slett påpekt at arbeidet er så viktig for norsk næringsliv og så tidkrevende at spørsmålet om en egen spesialstatsråd for disse spørsmålene burde vurderes på nytt.

Presidenten: : Presidenten antar at den tilleggsmerknaden lå langt utenfor det opprinnelige spørsmål.

       Ønsker utenriksminister Godal å kommentere tilleggsmerknaden?

       Utenriksminister Bjørn Tore Godal : Jeg er enig med presidenten. Det siste var forholdsvis vilt, men jeg skal ikke kommentere det.

       Når det gjelder det første, vil jeg vise til det jeg sa i mitt første svar. Det er åpenbart slik at vi selvsagt har et ansvar for å ta dette opp med belgiske myndigheter selv, og det lå i mitt første svar. Men jeg tror vi må ha en viss forståelse for at lovgivningsarbeid tar tid, også i Belgia, og derfor kunne det være greit med et lite tilleggspress via spørrerens partifeller i vedkommende land.

Spørsmål 5

       Terje Sandkjær (Sp) : Jeg skal få stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

       « Plastråstoffet til produksjon av blant annet bæreposer i plast er belagt med en miljøavgift som beregnes pr. produsert pose. Det er i dag fullt mulig å lage tynne poser av tilfredsstillende kvalitet, noe som kan redusere forbruket av plastråstoff med 40-50 % i forhold til dagens nivå. Dette vil gi betydelige miljøgevinster.

       Vil statsråden ta initiativ til at stykk-avgiften på plastråstoff legges om til en volumavgift, for derved å bidra til mer miljøvennlig produksjon? »

Statsråd Thorbjørn Berntsen : Jeg vil gjerne få slå fast med en gang at det i dag ikke finnes noen statlig miljøavgift på plastråstoff. Miljøverndepartementet har imidlertid inngått en avtale med det vi kaller plastemballasjekjeden, dvs. produsenter, importører, brukere og omsettere av plastemballasje, om reduksjon, innsamling og gjenvinning av plastemballasjeavfall. Avtalen ble inngått i september 1995, og den innebærer bl.a at plastemballasjekjeden innen 1999 skal sørge for at minst 30 % av dette avfallet materialgjenvinnes og minst 50 % energiutnyttes.

       For å finansiere kostnadene knyttet til innsamling og gjenvinning av plastavfallet har plastemballasjekjeden valgt å etablere en ordning med et frivillig gebyr på plastråstoffet. Dette gebyret er etter det jeg har fått opplyst, i all hovedsak vektbasert, men for avfallssekker og bæreposer har plastemballasjekjeden av ulike grunner valgt å legge gebyret pr. enhet. Jeg går ut fra at det er dette selvpålagte bransjegebyret representanten Sandkjær sikter til i sitt spørsmål.

       Miljøverndepartementet har etter hvert nå inngått en rekke avtaler med næringslivet, som bl.a innebærer at næringslivet tar ansvaret for at gitte målsettinger for innsamling og gjenvinning av bestemte avfallstyper nås. Myndighetenes rolle i dette arbeidet er i hovedsak å fastsette målene samt sikre nødvendige rammebetingelser og drive kontroll med at målsettingene oppfylles. Næringslivet må selv ta ansvaret for at målsettingene nås på en mest mulig kostnadseffektiv måte, og det står fritt til å velge hvordan det vil sikre finansieringen av eventuelle kostnader knyttet til å nå forpliktelsene i denne avtalen.

       Dette gebyret på plastråstoffet er altså et selvpålagt gebyr som plastemballasjekjeden selv har introdusert, og jeg ser i dag ingen spesiell grunn til å ta noe initiativ for å endre grunnlaget for innkrevingen av dette gebyret.

Terje Sandkjær (Sp) : Jeg takker for svaret, som jeg syns var lite spenstig miljømessig. Jeg kjenner til bakgrunnen, og statsråden bør være kjent med en interdepartemental rapport av februar 1995 som er utarbeidet omkring saken. Det er nok utvilsomt slik - som denne rapporten jeg peker på, konkluderer med - at hvis man tenker miljø, vil man avgiftsbelegge et slikt råstoff etter vekt. Hvis man tenker på å bevare dagens teknologi

       f.eks., kan det være hensiktsmessig å belegge dette med gebyr pr. pose.

       Det som Bygland Plast nå har introdusert teknologi for, kan redusere bruk av plastråstoffer med minimum 40 %. Ved et forbruk på 12.000 tonn betyr det at man kan redusere med 5.000 tonn råplast pr. år. Jeg går ut fra at miljøvernministeren vil være en aktør på området, og mitt spørsmål er: Er det miljømessig likegyldig for miljøministeren med denne muligheten for å redusere plastråstoffene med 5.000 tonn pr. år?

Statsråd Thorbjørn Berntsen : Selvfølgelig er det i og for seg grunner som taler for at vi burde ha et vektbasert gebyr. Det som har vært viktig i denne fasen for denne type avfall, er å få til et innsamlingssystem - innsamling og gjenvinning. Det gjelder for en lang rekke andre avfallsfraksjoner, som jeg nevnte i mitt innlegg, og nå har vi etter hvert etablert disse innsamlings- og gjenvinningssystemene.

       Vi har valgt å samarbeide med bransjene, og bransjene skal selv sørge for den finansiering som er nødvendig for å få disse systemene til å gå rundt. Derfor har vi ennå ikke brukt offentlige gebyrer, fastsatt av Stortinget eller delegert til et departement, som virkemiddel i den såkalte avfallspolitikken. Og jeg tror at så langt er det en tilfredsstillende ordning vi har funnet fram til på dette området.

Terje Sandkjær (Sp) : Når statsråden svarer at man har konsentrert seg om innsamling og gjenvinning, er det kjent at man satser på et par store gjenvinningsanlegg, noe som bl.a betyr at svære mengder plastråstoff fra f.eks. Jæren må kjøres til Folldal. Dette er med respekt å melde en lite miljøvennlig ordning.

       Når det gjelder muligheten for bruk av resirkulert plast, er det slik at den sannsynligvis også kan brukes til å lage bæreposer, slik at det er ingen grunn til å være så passiv. Man kunne f.eks avgiftsbelegge råplast, men la være å legge avgift på resirkulert plast til bruk i industrien. Her er mange muligheter for oppfinnsomhet - hvis man vil.

       80 % gjenvinning er målet. Det er greit, og det høres bra ut. Poenget er at man har som mål å resirkulere inntil 30 % av dette, mens resten kan brennes. Det er heller ikke noe særlig miljømessig spenstig å sende disse giftstoffene til værs. Så spørsmålet mitt er igjen: Å snakke om offentlige gebyrer er én ting, men vil statsråden i dette bildet stå som en passiv tilskuer på sidelinjen?

Statsråd Thorbjørn Berntsen : Jeg har registrert ved flere anledninger at enkelte stortingsrepresentanter driver advokatur her for enkeltfirmaer, da lokalisert til deres hjemkommuner. Men jeg kan ikke basere den politikken som har med avfallshåndtering i Norge å gjøre, på den type intervensjoner. Det er klart at her skjer det en teknologisk utvikling hele tiden, og det dukker opp interessante ting. Men det betyr jo ikke at vi kan kaste rundt på alt mellom himmel og jord fordi det plutselig dukker opp en eller annen bedrift som akkurat i en gitt situasjon har en god løsning. Dette må innpasses i systemene etter hvert.

       Når det gjelder Folldal, etablerte en jo denne fabrikken for gjenvinning og håndtering av landbruksplasten, først og fremst, for å sikre arbeid til dem som mistet arbeidet i Folldal Gruver, så det var en kombinert sak: et miljøprosjekt, en plastavfallhåndtering, og det å sikre at de folkene som bor i Folldal, ikke skulle flytte derfra. Det trodde jeg alvorlig talt var i Senterpartiets interesse, og iallfall ikke at det skulle bli brukt mot meg i en sak som denne.

       Eva R Finstad (H) : Jeg skal få stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

       « Miljøvernavdelingen hos fylkesmannen i Vestfold tolker friluftsloven dithen at et ridesenter med 17 hester har rett til å benytte naboeiendommene til ridning, noe grunneierne ikke er enig i.

       Er miljøvernministeren enig i en slik tolkning? »

Statsråd Thorbjørn Berntsen : Fylkesmannen i Vestfold har i denne konkrete saken besvart en henvendelse fra Andebu kommune med en - etter min mening - helt korrekt redegjørelse for friluftslovens bestemmelser om ridning.

       Det følger av friluftsloven § 2 at ridning inngår som en del av allemannsretten. Ridning er tillatt på veg eller sti i utmark og overalt i utmark på fjellet, såframt det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. Kravet til hensynsfull og varsom ferdsel er ytterligere understreket i den generelle bestemmelsen i friluftsloven § 11. Den enkelte rytter må opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade, jf. friluftsloven § 11. Dette gjelder uansett om rytteren ferdes alene eller sammen med andre på ridetur. Hvorvidt kravene til god ferdselskultur er oppfylt i det enkelte tilfellet, vil måtte vurderes konkret. Ved omfattende ferdsel vil kravene til aktpågivenhet bli skjerpet.

       Ridning skjer ofte i organiserte former. Det er ingen spesielle regler i friluftsloven om organisert eller kommersiell ridning, bortsett fra tilfeller som må karakteriseres som idrettsstevner, friluftsmøter e.l. Her stiller lovens § 10 krav om grunneierens samtykke dersom arrangementet kan føre til nevneverdig skade eller ulempe. Men samtykke kreves bare der avsperring foretas, samling, start eller innkomst finner sted, eller hvor det ellers må reknes med sammenstimling av folk.

       Jeg vil understreke at det er viktig at det søkes best mulig samarbeid med grunneiere i forbindelse med organisert ridning. Norges Rytterforbund har i samarbeid med Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag utarbeidet et avtaleformular for bruk av privat grunn til ridning.

       Dersom ridning på spesielle steder blir problematisk, åpner friluftsloven i § 2 for å regulere aktiviteten. Den enkelte kommune kan med samtykke av eieren eller brukeren forby ridning på nærmere angitte strekninger.

       Dette kan være aktuelt dersom ridning skjer i løyper som benyttes til andre former for aktiviteter, som skigåing eller turgåing, og det oppstår konflikter som ikke lar seg løse frivillig. Det samme gjelder dersom ridning gir terrengskader av betydning. Friluftsloven §§ 15 og 16 gir også adgang til å fastsette atferdsregler for utfartsområder og bestemmelser om sperring i helt spesielle tilfeller.

       Jeg ønsker å få et klarere svar på hvordan han ser på dette. Riktignok tar statsråden seg inn igjen på slutten av innlegget, og jeg kan være enig i en del av det han der sier, men hans første uttalelse kan jeg ikke forstå.

Statsråd Thorbjørn Berntsen : Det at representanten Finstad ikke forstår dette, er ikke mitt problem. Derfor vil jeg bare lese opp det jeg sa helt på slutten:

       « Dersom ridning på spesielle steder blir problematisk, åpner friluftsloven i § 2 for å regulere aktiviteten. Den enkelte kommune kan med samtykke av eieren eller brukeren forby ridning på nærmere angitte strekninger. Dette kan være aktuelt dersom ridning skjer i løyper som benyttes til andre former for aktiviteter, som skigåing eller turgåing » - som er spesielt når det gjelder utnyttelse av allemannsretten - « og det oppstår konflikter som ikke lar seg løse frivillig: »

       Så har jeg en henvisning til §§ 15 og 16 som spesifiserer nærmere når man har anledning til og kanskje til og med bør gjøre avgrensninger. Så jeg synes ikke dette bare er relativt klart. Jeg synes at det nå etter hvert blir veldig klart.

Spørsmål 7

       Fra representanten John Alvheim til kommunal- og arbeidsministeren:

       « Kommuner og fylkeskommuner får årlig av Stortinget overført betydelige øremerkede midler for å løse prioriterte oppgaver, særlig innen helse og omsorg.

       Hvilke kontrollordninger har Kommunaldepartementet med at midlene brukes som forutsatt av Stortinget? »

Spørsmål 8

       Fra representanten John Alvheim til helseministeren:

       « Mange ting kan tyde på at lokale og fylkeskommunale trygdekontor er dårlig informert om muligheten for å benytte sykepenger til kjøp av sykehusbehandling i andre bostedsfylker eller ved private klinikker, slik Stortinget har gitt bevilgning til.

       Vil helseministeren ta initiativ til en bedre informasjon til trygdekontorene om regelverk og forskrifter på dette området? »

Spørsmål 9

       Fra representanten Hallgrim Berg til helseministeren:

       « Mange menneske er urolege over moglege samanhengar mellom elektronisk stråling og utbreidde helseproblem som til dømes allergiar, astma, epilepsi og kreft. Sider ved dette er omtalt i NOU 1995:20 Elektromagnetiske felt og helse.

       Meiner statsråden at dagens opplysningsnivå er godt nok til å førebygge etter føre var-prinsippet, og er innsatsen på forskingssida tilstrekkeleg til å klarlegge tvil og fakta omkring desse sterkt aukande problema? »

       Presidenten: Disse spørsmålene er utsatt til neste spørretime.

Spørsmål 10

       Presidenten: : Dette spørsmålet, fra representanten Eilef A Meland til helseministeren, vil bli besvart av samferdselsministeren på vegne av helseministeren.

       Eilef A Meland (SV) : Jeg har stilt dette spørsmålet til helseministeren: « Forsøksfylkene Rogaland, Hordaland, Akershus og Oslo har ikke fått tildelt tilstrekkelige midler til å gjennomføre den planlagte masseundersøkelsen av brystkreft.

       Hva vil statsråden gjøre for at det opprinnelige undersøkelsesopplegget blir fulgt opp? »

Statsråd Sissel Rønbeck : Brystkreft er den hyppigste kreftformen blant kvinner i Norge. Om lag hver 12. norske kvinne forventes å utvikle brystkreft i løpet av sitt liv. I Norge rammes over 2.000 kvinner av sykdommen årlig, og om lag 750 kvinner dør av sykdommen hvert år. Disse tallene forventes bare å øke i årene som kommer. Brystkreft er den viktigste årsaken til tapte leveår blant kvinner opp til 65 års alder. Vi står her overfor et betydelig helseproblem for kvinner.

       Sosial- og helsedepartementet godkjente i 1994 en prosjektplan for prøveprosjektet med masseundersøkelser av brystkreft ved mammografi. Det er oppnevnt en styringsgruppe for prosjektet, og prosjektledelsen er lagt til Kreftregisteret. Prøveprosjektet omfatter fire fylker: Akershus, Hordaland, Rogaland og Oslo. Disse prøvefylkene samarbeider med Kreftregisteret, Statens helseundersøkelser og Statens Strålevern. Prøveprosjektet omfatter kvinner i alderen 50 - 69 år i de utvalgte fylker.

       Hovedmålene for dette prøveprosjektet er

       På statsbudsjettet for 1997 er det under kap. 719 Andre forebyggende tiltak post 61 bevilget 17 240.000 kr til prøveprosjektet. I tillegg er det bevilget kr 3 260.000 til drift av prosjektet over budsjettkapitlene til henholdsvis Statens helseundersøkelser, Statens Strålevern og Kreftregisteret.

       I begynnelsen av januar i år mottok departementet fra styringsgruppen for prøveprosjektet forslag til fordeling av de bevilgede midler for 1997. Budsjettforslagene for 1997 fra prøvefylkene beløp seg til over 22 mill. kr. Innenfor de bevilgede budsjettrammer og i samsvar med forslag fra styringsgruppen er de fire prøvefylkene hittil blitt tildelt for inneværende år midler på til sammen 12,7 mill. kr.

       Det kan være flere årsaker til at prosjektkostnadene er høyere enn tidligere antatt. En av årsakene er utvilsomt de økte lønnskostnadene som følge av lønnsavtaler for leger og annet helsepersonell, inngått i 1996. Lønnskostnadene utgjør i 1997 en desto større del av de samlede prosjektkostnadene som investeringer i utstyr m.v., enn de i hovedsak gjorde tidligere.

       Jeg er i disse dager i ferd med å skaffe meg oversikt over hvorvidt det gjenstår ubenyttede midler fra bevilgningene til prøvefylkene og de medvirkende statlige institusjoner for 1996. Når den oversikten foreligger, vil jeg eventuelt komme tilbake til denne saken i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett senere i sesjonen.

       Jeg legger stor vekt på at prøveprosjektet kan gjennomføres som planlagt.

Eilef A Meland (SV) : Jeg takker for svaret, som jeg tar som en klar bekreftelse på at det undersøkelsesopplegget som ble vedtatt, skal videreføres slik det var planlagt og slik det var forutsatt fra Stortingets side.

       Utgangspunktet for å stille spørsmålet var den situasjonen som er oppstått i ett av prøvefylkene, nemlig Rogaland. Da kan jeg nevne at ved budsjettildelingen fra departementet fikk fylket beskjed om at det var tildelt bare 3 mill. kr for inneværende år, mot 4 mill. kr i 1996. For å gjennomføre de faglige intensjonene med disse mammografiundersøkelsene var det nødvendig med 6,2 mill. kr i bevilgning. Forutsetningen fra Stortingets side har hele tiden vært at undersøkelsen skal videreføres etter det opprinnelige opplegget. Så jeg vil spørre statsråden om svaret kan tas som bekreftelse på at det faglige opplegget skal videreføres, at det blir meldingen til fylkene i første omgang.

Statsråd Sissel Rønbeck : Jeg vil gjerne gjenta at departementet legger stor vekt på at prøveprosjektet skal kunne gjennomføres slik som det er planlagt. For å si det kort er det pr. dags dato slik at departementet arbeider aktivt for å se om det er mulig å finne midler fra 1996 som kan overføres for å fullfinansiere opplegget. Dersom det skulle vise seg å være nødvendig, vil en eventuelt vurdere å komme tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Men som sagt, en arbeider for at prosjektet skal kunne gjennomføres slik som planlagt.

       Eva R Finstad (H) : Jeg skal få stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

       « Da Stortinget i 1992 vedtok utbygging av Gardermoen som hovedflyplass satte det krav om utarbeidelse av integrert plan for kunstnerisk utsmykning. En egen utsmykningskomite i Oslo hovedflyplass AS (OHAS) la frem planen i 1995. OHAS har senere besluttet bare å gjennomføre deler av planene, og samferdselskomiteen bad derfor om at Stortingets utsmykningsvedtak ble fulgt opp.

       Hvilke initiativ vil statsråden ta for å sikre at Stortingets intensjoner om integrert utsmykning for hovedflyplassen blir oppfylt? »

Statsråd Sissel Rønbeck : I tråd med Stortingets vedtak er det utarbeidet en plan for kunstnerisk utsmykking av hovedflyplassen. Planarbeidet er gjort i to trinn. I det første utkastet, datert den 13. mars 1995, ble ideer og ulike ambisjonsnivåer vurdert uten at det ble tatt stilling til finansiering av planen. I arbeidet deltok representanter for Utsmykkingsfondet, Norske Billedkunstnere og Norske kunsthåndverkere.

       På grunnlag av dette planarbeidet vedtok styret i Oslo Lufthavn AS å stille 15 mill. kr til disposisjon for kunstnerisk utsmykking. Styret i NSB Gardermobanen AS vedtok å stille 3 mill. kr til disposisjon. Dette gav så grunnlag for å utarbeide den endelige planen for utsmykking. Denne planen, som er datert den 8. november 1995, er også utarbeidet i samråd med kunstnerorganisasjonene.

       Beløpet til utsmykking på til sammen 18 mill. kr tilsvarer ca 0,7 % av byggesummen for ekspedisjonsbygget og jernbanestasjonen på Gardermoen. Utsmykkingsfondet bekrefter at dette er en høyere prosentandel enn det som i den senere tid har vært vanlig for statlige bygg.

       I brev fra samferdselskomiteen til departementet av 26. oktober 1995 i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 1996 bad komiteen om å få oversendt utsmykkingsplanen for Oslo Hovedflyplass AS. I svarbrev fra departementet den 1. november 1995 opplyste departementet at Oslo Hovedflyplass AS ville oversende planen når den var ferdig trykt. Den endelige planen for utsmykking ble så oversendt komiteen fra Oslo Hovedflyplass AS i brev av 10. november 1995.

       Under sakens gang har det altså vært ulike forslag og ønsker om ambisjonsnivået, eller totalrammen, for den kunstneriske utsmykkingen av den nye hovedflyplassen. At rammen til syvende og sist ble lavere enn mange sikkert kunne ønske seg, er likevel ikke ensbetydende med at Stortingets vedtak om at det skulle utarbeides en integrert plan for dette, ikke er gjennomført.

       Selv legger jeg nå vekt på at den endelige planen faktisk er under gjennomføring, og at den blir realisert samtidig med åpningen av flyplassen. La meg også få nevne at det er avholdt en rekke konkurranser innenfor de ulike kunstneriske temaene, og at det nå er inngått kontrakter med kunstnere om utførelsen.

       Alt i alt håper og tror jeg at det nye hovedflyplassanlegget vil vise seg å gi et solid inntrykk av høy estetisk og kunstnerisk kvalitet, slik intensjonen var med det nevnte stortingsvedtaket.

Eva R Finstad (H) : Jeg takker statsråden for svaret. Jeg mener å vite at det var nåværende samferdselsminister som var opptatt av å få inn dette da man vedtok utbygging av Gardermoen som hovedflyplass for Oslo. Jeg regner derfor med at statsråden også er opptatt av å få gjennomført planen. Men det har tydelig vært trinn på veien her. Det har vært nødvendig for samferdselskomiteen å vise til kravet om integrert utsmykking og be om at det skulle bli fulgt opp.

       Nå forstår jeg statsråden dit hen at denne integrerte planen vil bli fulgt opp. Og mitt spørsmål er: Kan jeg forstå det slik at man vil få den utsmykkingen som er satt opp i den integrerte planen - en markør sør for Jessheim, utsmykkingen i hovedveien der man krysser østre rullebane, « Land-art »-prosjekt osv. - slik at man ikke får utsmykking bare i selve ekspedisjonsbygget, men også utenfor, det som tilhørte hele planen.

       Erling Folkvord (RV) : Eg skal få stille eit spørsmål til samferdselsminister Sissel Rønbeck om forhold som gjeld flyhavariet utanfor Gamvik den 11. mars 1982:

       « Det har ikkje lykkast å gi ei truverdig oppklaring av flyulykka i Mehamn. Folk som var direkte eller indirekte berørt, krev å få eit klart svar etter at det no er lagt fram opplysningar som tyder på at eit britisk militærfly var i området på ulykkestidspunktet.

       Vil statsråden be den britiske flyhavarikommisjonen gjennomføre ein uhilda gjennomgang av alt det tekniske dokumentasjonsmaterialet som finst etter dei funna som vart gjorde på delar av flyvraket? »

       Den utvidede Flyhavarikommisjonen avgav sin rapport om undersøkelsene den 29. juni 1988. Jeg kan også opplyse at det foreligger en bekreftelse fra britiske myndigheter på at det ikke var noe britisk militærfly til stede i det aktuelle området på ulykkestidspunktet.

       Havarikommisjonen for sivil luftfart - HSL - forestår nå en gjennomgang av de forhold som er fremkommet i media eller som er tatt opp av personer som har henvendt seg til kommisjonen. Den foreløpige vurderingen fra kommisjonens side er at det ikke så langt har fremkommet noe nytt og vesentlig materiale som ikke var kjent for de tidligere kommisjonene når det gjelder lufttrafikksituasjonen i tiden før ulykken. Når HSLs gjennomgang er sluttført, vil kommisjonen som fagorgan, i en fullstendig rapport til Samferdselsdepartementet, gi en vurdering av alle de forhold som er fremkommet, og om det er grunnlag for gjenopptagelse i henhold til § 21 i forskrift om offentlige undersøkelser av luftfartsulykker og luftfartshendelser i sivil luftfart.

       Både av hensyn til de etterlatte og den generelle flysikkerheten i Norge ser jeg det som viktig å få størst mulig klarhet om årsaken til ulykken i Mehamn.

       Hvordan saken best kan håndteres videre, synes jeg ikke det er forsvarlig å ta stilling til før departementet har mottatt en fullstendig rapport fra Havarikommisjonen om de opplysningene som nylig har kommet fram. Habilitet, tillit og norskkunnskaper vil imidlertid være blant de forholdene jeg da vil legge vekt på.

       Kommisjonen hevda at flya på hangarskipet « Invincible »

       « i alle tilfeller ikke hadde aksjonsradius til å gjennomføre flyging fra skipets posisjon i Vestfjorden til Gamvik-området og retur ».

       Men ein av kommisjonen sine sakkunnige, oberstløytnant Granseth ved Rygge, sa til Aftenposten sist laurdag at

       « en Sea Harrier utmerket godt ville kunne operere fra Vestfjorden til Gamvik dersom flyet var påmontert ekstra tanker ».

       Kommisjonen innhenta verken norsk eller britisk militær flylogg for 11. mars 1982. Eg spør om det var fordi tidlegare luftforsvarssjef Mohr var redd for kva han da kunne finne.

       Ut frå samtalar med militært personell som var i teneste på ulykkesdagen, veit eg at utanlandsk militær flytrafikk vart observert aust for 24 grader før ulykka den 11. mars 1982. Spørsmålet er: Kan statsråden forsikre at personell som har lojalitetsband til nåverande flyhavarikommisjon, ikkje får delta i arbeidet som skal følgje opp saka nå?

Statsråd Sissel Rønbeck : La meg først få si at jeg synes denne saken er for alvorlig til at jeg overhodet vil gi meg inn på å kommentere den type utsagn - eller kan vi kalle det vurderinger - som representanten gav i sitt tilleggsspørsmål.

       La meg også legge til at jeg har tillit til at de som har det faglige ansvaret for arbeidet med denne type saker i kommisjonen, tar sitt ansvar meget alvorlig og gjør det som står i deres makt for å finne forklaringer og årsaker til denne typen ulykker. Men som sagt, jeg vil avvente en vurdering av hvordan saken skal håndteres konkret videre inntil en fullstendig rapport fra kommisjonen foreligger om de siste dagers og tiders opplysninger.

Erling Folkvord (RV) : Det er bra at samferdselsministeren tar saka så alvorleg.

       Men eg vil få lov til å minne om at kommisjonen har forvrengt vitneprov, skremt vekk vitne og unnlate på allsidig vis å sikre bevis. Ingrid Riise Johansen, som såg militærfly passere lågt over Gamvik like før ulykka, seier til Nordlys:

       « Men jeg og flere med meg følte at vi ikke ble trodd. Det er bittert. Det virker som om man må ha fine titler for å bli hørt. Vi vanlige fiskerkoner ble ikke trodd. »

       Fiskeskipper Sigurd Svendsen har ein liknande observasjon som han skildrar i avisa Tromsø i dag.

       Ikkje eingong det aller enklaste, korleis vrakdelane låg spreidde på havbotnen, vart dokumentert.

       For å rette opp delar av skaden står vi framfor eit todelt arbeid. Først må vi utanlands, til England eller USA, for å få etterprøvd om vrakfunna kan seie noko om havariårsaka. For det andre må ein uavhengig norsk instans med etterforskingskompetanse hente inn dei vitneprov og andre bevis som kan finnast i Noreg. Eg vil oppfordre statsråden til å syte for at det skjer utan noka som helst slags innskrenkande utforming av mandatet eller ramma for arbeidet, slik som da NRL i Nederland vart bedt om å etterprøve funn ved Værøy-ulykka.

       Inge Myrvoll (SV) : Jeg har følgende spørsmål til samferdselsministeren:

       « Liberaliseringa av lufttrafikken hadde reduserte priser som mål. I Nord-Norge og mellom Nord-Norge og Sør-Norge har det skjedd en betydelig prisøkning de siste år, og dette er på strekninger hvor det ikke er brukbare alternative transportformer.

       Vil departementet nytte sin fullmakt til seteavgift, jf. luftfartsloven § 8-11 eller andre tiltak for å redusere prisene? »

Statsråd Sissel Rønbeck : Etter liberaliseringen av stamrutenettet 1. april 1994 har flyselskapene fritt kunnet fastsette takstene, og den myndighetspålagte krysssubsidieringen mellom sterkt og svakt trafikkerte flyruter opphørte.

       Etter 1994 har selskapene økt normaltakstene innenlands med ca 3 - 4 % årlig. Der underskuddene var størst, dvs. på de aller lengste rutene og på strekninger med mange mellomlandinger, har den årlige gjennomsnittlige økningen vært inntil 5-6 %. Samtidig har selskapene etter liberaliseringen innført nye rabatter. Sammen med stor kapasitetsøkning, ikke minst mellom Nord- og Sør-Norge, bidrar dette til redusert gjennomsnittlig billettpris pr. passasjer.

       Takstene på det norske stamrutenettet ser ut til å stå seg godt i sammenlikninger. For eksempel er normalprisene på de mindre trafikkerte stamrutene om lag 10 - 20 % lavere enn på tilsvarende regionalruter som får statstilskudd. Relevante sammenlikninger med takstene på jevnlange ruter i Sverige og internasjonalt viser også at takstnivået i Norge er gunstig. For eksempel er normalprisen Kirkenes - Tromsø ca 10 % lavere enn Stockholm - Göteborg, Alta - Kirkenes ca 30 % lavere enn Stockholm - Karlstad, og Tromsø - Oslo ca 40 % lavere enn Oslo - London.

       Jeg konstaterer at flyselskapene har gitt gode rute- og taksttilbud i alle deler av landet også etter 1994. Samtidig som jeg selvsagt fortsatt følger utviklingen, ser jeg ikke gode grunner til å gripe inn overfor selskapene nå.

       Dersom statsråden går ned på reisekontoret i dette bygget og bestiller fullprisbillett Tromsø - Kirkenes, som er samme avstand som Trondheim - Oslo, med samme flytid, koster fullprisbilletten Tromsø - Kirkenes 40 % mer enn Trondheim - Oslo.

       Jeg har egentlig forutsatt at statsråden husker at da vi behandlet Norsk luftfartsplan, var målsettinga at der hvor det fantes alternative transportformer, skulle man prøve å få overført trafikken. Men det som er situasjonen i dag, er at der hvor det er alternative transportformer, er det mye billigere å fly enn der hvor det ikke er alternative transportformer. Det fins ikke noen alternative transportformer Tromsø - Kirkenes eller Kirkenes - Oslo. Det er jo da betenkelig at man ikke er villig til å gripe inn, samtidig som statsministeren nå skal presentere en næringspolitisk strategi for Nord-Norge.

       Mitt spørsmål til statsråden er: Er ikke transport en viktig del av en næringspolitisk strategi?

       Inge Myrvoll (SV) : Jeg har følgende spørsmål til samferdselsministeren:

       « Trekantsambandet ble vedtatt med en kostnadsramme på 1,28 milliarder kr. Ifølge medieoppslag har bru- og tunnelselskapet i sitt låneopptak gitt rom for en kostnadsramme på opp mot 1,7 milliarder kr, noe som er langt utover den usikkerhet som er lagt inn i vedtaket.

       Innebærer dette endringer i det planlagte prosjekt eller en større usikkerhet enn Stortinget la til grunn, og vil i så fall Stortinget bli orientert før anlegget startes opp? »

Statsråd Sissel Rønbeck : Statens vegvesen har ikke noe overslag for Trekantsambandet som viser kostnadsøkning utover vanlig prisstigning og kostnaden for miljøtunnelen som ble resultatet av Stortingets behandling av bompengeproposisjonen. Kostnaden for miljøtunnelen gjennom Digernesklubben er beregnet til 20 mill. kr og er nevnt i budsjettproposisjonen for 1997.

       Det vil imidlertid nå bli foretatt en kvalitetssikring av kostnadsoverslaget for Trekantsambandet. Resultatet av denne kvalitetssikringen vil bli forelagt Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 1998.

       Sunnhordland Bru- og Tunnelselskap opplyser at selskapet har en finansieringsavtale med en øvre ramme på 1 280 mill. kr. Banken økte uoppfordret sitt tilbud med en ugarantert låneramme på 150 mill. kr i tillegg til den fylkeskommunale garantien på 1 130 mill. kr. Dette innebærer imidlertid ikke at det er grunn til å regne med at en slik ramme vil bli utnyttet.

       Ifølge selskapets beregninger vil ikke selskapets innvilgede trekkmulighet i banken bli trukket særlig over 900 mill. kr.

Inge Myrvoll (SV) : Jeg takker for svaret.

       Det høres ut som statsråden mener at ramma skal holdes. Jeg har jo mine tvil om dette med « uoppfordret », for kontaktnettet er vel godt i disse kretser. Men vi har en del erfaringer spesielt med dette fylket at pluss-minus 10 % som regel er mer enn pluss 10 %. Derfor er jeg litt bekymret når man uoppfordret får en låneramme som kan tilsi en sprekk på 30 %. Det er ut fra de erfaringene vi har - med Hordaland i særdeleshet - at vi, som sagt, føler en usikkerhet som vi regner med er troverdig. Men jeg forstår statsråden sånn at det ikke ligger større usikkerhet i prosjektet enn pluss-minus de 10 % som Stortinget har forutsatt.

Statsråd Sissel Rønbeck : Som sagt har ikke Statens vegvesen noe overslag for Trekantsambandet som viser kostnadsøkning utover de forholdene jeg nevnte. Generelt vil jeg si at jeg tror, med de erfaringene vi har fra en del større og vanskelige prosjekter, hvor det også kan være snakk om mye utviklingsarbeid, at det kan være grunn til å se om en kan utarbeide opplegg for å få en tettere oppfølging av utviklingen av prosjektene. Den typen prosjekter jeg tenker på, er som sagt prosjekter med mye utviklingsarbeid i seg, men også lengre tunneler og vanskelige grunnforhold, men det vil jeg komme tilbake til.

Spørsmål 16

       Are Næss (KrF) : Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:

       « På grunn av et beordringssystem som medfører hyppig flytting, har Forsvarets befal en ordning med mulighet for to besøksreiser i året. Nå ønsker tydeligvis skattemyndighetene å skattlegge disse reisene.

       Er forsvarsministeren enig i at slik beskatning vil virke uheldig med tanke på befalets familieliv og Forsvarets økende personellmangel, og vil han gjøre noe for å hindre denne skattleggingen? »

Statsråd Jørgen Kosmo : Skattemyndighetene har gitt pålegg om at besøksreiser for Forsvarets personell og dets familier skal skattlegges. Jeg har tatt dette opp med finansministeren fordi jeg fant skattleggingen urimelig, dette sett i lys av både den vekt vi legger på en familievennlig politikk i et forsvar i omstilling, og ut fra de politiske forutsetninger som lå til grunn ved samordningen mellom militære og sivile flyruter for noen år siden. Det ble her forutsatt at Forsvarets personell ikke skulle komme dårligere ut enn før samordningen. Ordningen med besøksreiser har vært gjeldene i over 20 år uten av det hittil har vært tale om skattlegging av disse.

       Jeg konstaterer med tilfredshet at finansministeren er innstilt på at det bør gis forskrift ved kgl. resolusjon om skattefritak for inntil to besøksreiser pr. år for befal og enkelte andre grupper av ansatte i Forsvaret samt deres nærmeste familie. Finansdepartementet vil i samarbeid med Forsvarsdepartementet arbeide med en slik forskriftsendring med virkning fra 1996. Skattefriheten for ordinære pendlerreiser videreføres uendret.

Are Næss (KrF) : Jeg vil takke statsråden for svaret. Med et så positivt svar er det ikke noen videre grunn til tilleggsspørsmål.

       Det er gledelig at denne saken skal komme i orden. Det er igjen snakk om en kompensasjon for familieuvennlige karrierebetingelser, og det er snakk om, som statsråden refererte til, en ordning som har vært gjeldene, og der en ikke ønsker å innføre forverringer i gjeldende betingelser.

       Så jeg takker statsråden for svaret, som gledet meg meget.

Presidenten: Då går me tilbake til spørsmål 1.

Spørsmål 1

       Anne Enger Lahnstein (Sp) : Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål:

       « Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at netto utflytting fra Nord-Norge er den høyeste siden 1969. Den forrige kommunalministeren kalte Arbeiderpartiets og Regjeringens distriktspolitikk for « verdens beste distriktspolitikk ».

       På hvilke områder mener finansministeren at Regjeringen har tatt feil i distriktspolitikken, og hvilke tiltak vil Regjeringen foreslå for å motvirke den utvikling som nå finner sted? »

Statsråd Jens Stoltenberg : Den distriktspolitikken vi har ført til nå, har ikke vært feilslått. Tvert imot kan vi vise til svært gode resultater på en rekke områder, som f.eks utvikling i antall arbeidsplasser, utbygging av infrastruktur - veier og annen infrastruktur - utdanningstilbud og ikke minst utjevning av velferdstilbudene. Men distrikts- og regionalpolitikken må hele tiden endres i forhold til de utfordringene vi ser framover.

       Til tross for dette ser vi nå en økning i nettoutflyttingen fra Nord-Norge. Regjeringen er enig i at utviklingen i Nord-Norge er bekymringsfull, særlig fordi Nord-Norge ikke lenger har det store fødselsoverskuddet som tidligere balanserte utflyttingen fra landsdelen. Utflyttingen fra distriktene til sentrale strøk ble også tatt opp av den forrige kommunalministeren i hans regional- og distriktspolitiske redegjørelse for Stortinget 8. oktober i fjor. Hans svar på dette problemet var:

       « Det er derfor en utfordring å fremme utviklingen av konkurransedyktige bedrifter i områder som er truet av utflytting. »

       Kommunal- og arbeidsdepartementet er i ferd med å sluttføre arbeidet med en stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken. Den holdningen som lå bak kommunalministerens svar i den regional- og distriktspolitiske redegjørelsen, har også vært en hovedlinje i kommunalministerens arbeid med meldingen og kommer til å bli fulgt opp i meldingen som snart legges fram for Stortinget. Vi må legge bedre til rette for utvikling av arbeidsplasser i et konkurransedyktig næringsliv i distriktene, samtidig som velferdstilbudet til befolkningen sikres. Med dette utgangspunktet vil Regjeringen i den nevnte stortingsmeldingen gjennomgå de regional- og distriktspolitiske virkemidlene.

Anne Enger Lahnstein (Sp) : Jeg er dypt uenig i finansministerens beskrivelse av situasjonen. Det er en feilslått politikk som Arbeiderpartiet har stått for, og fått støtte fra Høyre for å gjennomføre. Vi kan konstatere at det er en villet utvikling som nå skjer. Man har bygd ned infrastrukturen systematisk, man har lagt om primærnæringene - fiskeripolitikken, landbrukspolitikken og næringspolitikken. Og nå sier man altså at denne politikken også skal ligge til grunn for den meldingen om regionalpolitikken som kommer.

       Vi har sett at Arbeiderpartiet systematisk har satset på markedsliberalistisk tenkning og forlatt det som må være grunnlaget for en harmonisk utvikling både i by og land, nemlig at markedskreftene korrigeres. Jeg må utfordre finansministeren når det gjelder dette: Ønsker man å opprettholde en stabil bosetting? Det er viktig ikke bare for dem som bor i utkantene, men også - ikke minst - for dem som nå bor i pressområdene, hvor man rammes av andre problemer enn i utkantene.

Statsråd Jens Stoltenberg : Jeg er helt enig i at markedskreftene bør korrigeres. Det er det Regjeringen hele tiden driver med i sin økonomiske politikk og sin distriktspolitikk, og det er grunnen til at vi har oppnådd en lang rekke gode resultater, og at vi fra 1987 til 1995 faktisk hadde en økning i befolkningen i Nord-Norge, mens det var en nedgang de årene Senterpartiet satt i regjeringsposisjon. Da var det en kraftig fraflytting og nedgang i befolkningen i Nord-Norge.

       Det er ikke riktig at det har vært noen nedbygging av infrastruktur. Tvert imot, det har vært en kraftig utbygging av veier og kommunikasjoner over hele landet, ikke minst i Distrikts-Norge. Samtidig har vi bygd ut den offentlige sektoren, velferdstilbudene og utdanningstilbudene, ikke minst i Distrikts-Norge. Det gir både bedre velferd og et stort antall nye arbeidsplasser, ikke minst for kvinner, i Distrikts-Norge. Dette er et uttrykk for at vi styrer økonomien og bruker de redskapene vi har.

Anne Enger Lahnstein (Sp) : Mitt utgangspunkt er at tall fra Statistisk sentralbyrå viser at sentraliseringen nå er så sterk som den var på 1960-tallet, og så kommer statsråden opp her og beskriver situasjonen som nærmest utmerket og sier at man korrigerer markedet. Her skjer det en systematisk omlegging som skaper større forskjeller, og som har skapt en sterk sentralisering, og det er ikke rart fordi denne regjeringen, med Høyres støtte, systematisk har lagt opp til at markedet skal bestemme mer og mer.

       Når det gjelder nedbygging av infrastruktur, kan jeg nevne post- og teletjenester. Jeg kan nevne fylkesveiene, som Arbeiderpartiet ikke har råd til å vedlikeholde. Jeg kan nevne at Arbeiderpartiet stemmer mot lik bensinpris i hele landet osv. Problemet i byer og sentrale strøk er at man får press på miljøet, press på boligmarkedet, press på jorda osv. Jeg må si jeg er ganske skuffet over at Arbeiderpartiet ikke engang er interessert i og villig til å erkjenne problemet. Finansministeren erkjenner ikke problemet når han beskriver situasjonen som han gjør her nå.

Statsråd Jens Stoltenberg : Regjeringen erkjenner problemet. Det er derfor vi i nær framtid skal legge fram en stortingsmelding om distriktspolitikken. Der vil vi gjennom mange sider - det er et omfattende dokument - gå gjennom alt det vi mener om regional- og distriktspolitikken.

       Men det jeg dristet meg til å påpeke, var at vi ikke behøver å gå tilbake til 1960-tallet for å finne sist gang det var fraflytting fra Nord-Norge. Vi kan gå tilbake til den perioden Senterpartiet satt i regjeringen. Da var det en årlig fraflytting som var vesentlig større enn den fraflyttingen vi har hatt siden Arbeiderpartiet overtok regjeringsmakten i 1986. Det må være et problem for Senterpartiet når de nå med så stor tyngde og så stor indignasjon kritiserer oss for distriktspolitikken, der vi har problemer, der ikke alt lykkes, men der vi har lykkes vesentlig bedre enn Senterpartiet gjorde da de hadde kommunalministeren og ansvaret for distriktspolitikken.

       Kristin Halvorsen (SV) : Jeg vil gjerne stille finansministeren følgende spørsmål:

       « Grådighets- og jappekulturen er på full fart tilbake. Meglerbransjen har demonstrert at verken lovverk eller interne regler er tilstrekkelig til å hindre en grådighetskultur i fri flyt. Denne virksomheten legger grunnlaget for en samfunnsutvikling bygd på store forskjeller og lav etisk standard.

       Hva vil finansministeren gjøre for å stoppe utviklingen i retning av en råere kapitalisme der grådighets- og jappekulturen er sentrale elementer? »

Statsråd Jens Stoltenberg : Norge er et samfunn preget av små forskjeller i inntekter og levekår sammenlignet med de fleste andre land. Dette er en kvalitet ved vårt samfunn som vi ønsker å ta vare på. Rettferdighet og god fordeling må understøttes av et formelt regelverk, men det handler også om holdninger og den enkeltes ansvar for å sørge for at man ikke setter seg utover etiske standarder og krav til rettferdig fordeling. Solidaritetsalternativet bygger nettopp på ansvarlighet og omtanke for helheten. Denne strategien har gitt gode resultater. Solidaritetsalternativet skal derfor føres videre, noe som vil være et viktig element i det langtidsprogrammet som snart skal legges fram, og som nettopp handler om å bidra til mer rettferdig fordeling. For å lykkes i dette er det avgjørende at ingen ut fra kortsiktige, snevre egeninteresser undergraver denne sosiale kontrakten som vi har i Norge, gjennom uforsvarlig uttak av fortjeneste. Jeg deler derfor Kristin Halvorsens bekymring for tendenser til « grådighetskultur » som er avdekket i deler av næringslivet.

       Det har de siste ukene vært mye oppmerksomhet i pressen rundt forhold knyttet til en konkret emisjon i et bestemt selskap. I denne saken har det vært reist spørsmål om irregulære forhold både i verdipapirforetak og hos meglere ansatt i slike foretak og hos ansatte i bl.a forvaltningsselskap for verdipapirfond og forsikringsselskap. Disse forholdene blir nå undersøkt av Kredittilsynet. Det gjenstår derfor å se hva konklusjonene av disse undersøkelsene blir. Kredittilsynets konklusjon vil vise i hvilken grad det er grunnlag for forvaltningsmessige pålegg eller eventuell videre oppfølging fra påtalemyndighetens side.

       Generelt vil jeg understreke at det er viktig å unngå at informasjon eller markedsmakt blir misbrukt. Slikt misbruk kan undergrave verdipapirmarkedet og føre til urimelig og vilkårlig fordeling av inntekter og gevinster. Både i utformingen og forvaltningen av regelverket vil det således være viktig å legge til rette for en sikker, ordnet og effektiv handel med verdipapirer. Stortinget har nylig behandlet første del av det såkalte Verdipapirhandellovutvalgets innstilling. Jeg vil med det første fremme lovforslag i henhold til annen og siste delinnstilling fra lovutvalget. Av viktige spørsmål som vil bli behandlet i det lovforslaget jeg snart legger fram, kan jeg nevne innsidehandel, emisjonsspørsmål og spørsmål knyttet til markedsmanipulasjon. Forholdene i verdipapirmarkedet er ikke bare avhengig av myndighetenes rolle i forbindelse med regelutvikling og håndhevelse av regelverket. Ledere og ansatte i de institusjonene det gjelder, har også et selvsagt ansvar for å sørge for å etterleve regelverket og for øvrig opptre ut fra nødvendige yrkesmessige og etiske standarder. Dersom misbruk avdekkes, er det viktig at institusjonene selv tar nødvendig initiativ til å rydde opp og sørge for at slikt misbruk unngås i fremtiden. Som ledd i dette er det også viktig at det er et samspill mellom institusjonene og tilsynsmyndighetene, og at lovverket er godt nok og effektivt nok til at vi sikrer at den type tendens vi har sett i det siste, unngås for fremtiden.

Kristin Halvorsen (SV) : Jeg takker for finansministerens svar, og er helt enig i det som er hans utgangspunkt, nemlig at relativt små forskjeller mellom folk er en veldig viktig og vesentlig kvalitet ved det norske samfunnet. Men vi må jo være klar over at det er en kvalitet som ikke har kommet av seg selv, det er en kvalitet som er et resultat av en politisk kamp. Og vi er på en måte midt oppe i den nå også.

       Den konkrete saken som finansministeren kommenterer, er et direkte resultat av en endring som Arbeiderpartiet fikk stortingsflertallet med seg på for kort tid siden. Det er gått ett år, og man ser at det er ikke mulig å legge vekt på etiske standarder innenfor næringslivet for å hindre den grådighet og jappekultur som er på vei. Så tasset jeg ut på trappen på morgenen i dag og oppdager at hr. Petersen i Høyre er i ferd med å ta innersvingen på Arbeiderpartiet når det gjelder å bruke lovverket for å hindre den typen kultur.

       Jeg kunne godt tenke meg å spørre finansministeren om han ikke føler seg beklemt hvis det skal være sånn at SV må gå til Høyre for å få et lovverk på området som gjør at vi kan få stoppet dette.

Statsråd Jens Stoltenberg : Markedskreftene er helt uegnet til å sikre rettferdig og jevn fordeling av inntekter og goder, derfor må de reguleres og kontrolleres for å bidra til jevn fordeling. I tillegg må de reguleres og kontrolleres for å unngå at markedskreftene undergraver markedet. Det er en kjent sak at det er veldig sterke krefter i markedet som handler om nettopp å forsøke å manipulere markedet for å sikre seg selv store gevinster, og også det krever offentlig regulering for å unngås.

       Det er feil at det er de lovendringene som trådte i kraft 1. januar, som gjør at vi har opplevd det vi nå har sett i enkelte kredittforetak og verdipapirforetak. Det er helt feil, de tingene vi har sett, kunne like gjerne ha skjedd med det gamle lovverket. Vi kommer med nytt lovforslag på fredag; det lovforslaget kommer til å innebære vesentlige skjerpinger på viktige områder som gjør at de tingene vi nå har sett, ville vi hatt bedre hånd om, og en rekke av de tingene som i hvert fall ifølge mediene har skjedd, ville vært forbudt.

Kristin Halvorsen (SV) : Det er ikke mulig for meg å gå inn i en debatt med finansministeren om et lovforslag som jeg ennå ikke har sett, den diskusjonen får vi ta på fredag når det kommer. Men finansministeren kan jo ikke bortforklare at det som skjedde da vi behandlet første del av verdipapirloven i fjor omtrent på denne tiden, var den mest omfattende liberalisering som har skjedd på nettopp dette politiske området på veldig mange år, og det var fordi Arbeiderpartiet hadde lagt seg på en sånn tilbakelent « la oss følge med »-politikk, der de sa at dette som gikk på mulig egenhandel m.m., var en del av en naturlig utvikling.

       Så håper jeg bare at finansministeren legger på bordet en helt annen vilje til styring og en helt annen « muskelmasse » i det forslaget vi får på bordet på fredag, for her nytter det ikke med gode ord og pene pekefingre og etiske standarder.

Statsråd Jens Stoltenberg : Jeg er helt enig i at det er vanskelig å diskutere et lovforslag som ikke er lagt fram. Det får vente til fredag, for først skal vi ha dette i statsråd, så legger vi det fram, og da kan vi diskutere det. Men det er altså fortsatt ikke riktig å påstå at det er de lovendringene som kom 1. januar, som er årsaken til det vi nå har sett. Egenhandel var tillatt også med det gamle lovverket. Og det vi også har sett med disse eksemplene, er at det egentlig ikke er egenhandel, men atferden til de ansatte og måten de har formidlet informasjon på - ifølge mediene, og som eventuelt blir bekreftet gjennom Kredittilsynets undersøkelser - som er det klanderverdige. Og det betyr - litt avhengig av hva man mener med egenhandel og hvor omfattende slike begrensninger skal være - at det ikke er åpenbart at bare et forbud mot egenhandel for ansatte hadde vært tilstrekkelig. Tvert imot er det også snakk om venner, bekjente, slektninger, og at det er formidling av informasjon og eventuell misbruk av informasjon som er problemet, og da er det kanskje vel så viktig å regulere det.

       Rolf Terje Klungland (A) : Jeg vil tillate meg å stille følgende spørsmål til finansministeren:

       « Den sterke kronekursen fører til at eksportindustrien taper millionbeløp hver uke.

       Hva kan finansministeren gjøre for å hindre en eventuell konkursbølge innenfor denne industrien? »

Statsråd Jens Stoltenberg : I forskrift for kronens kursordning av 6. mai 1994 heter det bl.a.:

       « Norges Banks løpende utøvelse av pengepolitikken skal rettes inn mot stabilitet i kronens verdi målt mot europeiske valutaer, med utgangspunkt i kursleiet siden kronen begynte å flyte den 10. desember 1992. Ved vesentlige endringer i kursen skal virkemidlene innrettes med sikte på at valutakursen etter hvert bringes tilbake til utgangsleiet. »

       Siden begynnelsen av november har kronekursen mot ecu styrket seg med om lag 4 %. Norske pengemarkedsrenter har falt betydelig og ligger nå om lag eng under ecu-rentene og

       For å begrense styrkingen av kronen har Norges Bank siden november satt ned sine renter tre ganger og intervenert for betydelige beløp i valutamarkedet. I forbindelse med den siste rentenedsettelsen, 10. januar, erklærte Norges Bank at banken i en periode ikke vil intervenere i vesentlig grad. Dette må ses på bakgrunn av det sterke appresieringspresset i markedet, og vurderingen var at virkemiddelet ikke hadde særlig effekt slik situasjonen var. Retningslinjene for pengepolitikken ligger imidlertid fast.

       I retningslinjene tas det hensyn til at det kan oppstå situasjoner der man med begrenset virkemiddelbruk ikke klarer å holde kronekursen innenfor det foreskrevne kursleiet. I slike situasjoner skal imidlertid Norges Banks virkemidler innrettes med sikte på at valutakursen etter hvert bringes tilbake til utgangsleiet. Pengepolitikken innrettes dermed mot stabilitet i kronens verdi målt mot europeiske valutaer.

Rolf Terje Klungland (A) : Jeg vil takke statsråden for svaret - jeg er svært glad for det svaret jeg fikk. Fagbevegelsen har samarbeidet inntektspolitisk gjennom ti år nå, noe som har ført til at vi har økt konkurranseevnen for konkurranseutsatt industri. Imidlertid vil det være et problem å argumentere for fortsatt samarbeid hvis vi lar spekulantene dra av sted med hele gevinsten.

       Sånn jeg forstår finansministeren, vil nedsettelse av renter og kjøp av utenlandsk valuta fortsatt være virkemidler for å holde en stabil kronekurs. Vil statsråden bekrefte dette?

Statsråd Jens Stoltenberg : Det heter i valutaforskriften, eller i forskriften for kronens kursordning, at virkemidlene skal innrettes slik at kronekursen etter hvert bringes tilbake til utgangsleiet. Og de virkemidlene Norges Bank har, er nettopp renter og intervensjoner. Det er de virkemidlene som Norges Bank skal bruke for å oppfylle valutaforskriften. Samtidig er det Norges Bank som har det operative ansvaret, dvs. ansvaret for å gjennomføre og dosere virkemidlene. Det er en del av den arbeidsdelingen vi har mellom Regjeringen, staten og Norges Bank når det gjelder gjennomføringen av penge- og valutapolitikken.

       La meg også nevne at det er ikke bare Norge som har opplevd denne type press mot sin valuta i løpet av de siste månedene. En lang rekke land i Europa har opplevd en ganske sterk styrking av sine valutaer, spesielt tyske mark, og det har til dels vært sterkere appresieringspress i andre land enn i Norge.

       Øystein Hedstrøm (Frp) : Jeg har følgende spørsmål til finansministeren:

       « Innehaveren av firmaet Rygge Isolering opplever at kommunekassereren driver inkasso ved hjelp av kundene til firmaet. Han opplever at spesifiserte skatteforhold utleveres til kundene med krav om at skyldige beløp til det offentlige trekkes fra i firmaets fakturaer uten å bli varslet av kommunekassereren på forhånd.

       Mener statsråden dette er en akseptabel fremgangsmåte? »

Statsråd Jens Stoltenberg : Jeg forstår spørsmålet fra representanten Hedstrøm slik at han ikke forventer at jeg kommenterer de konkrete forholdene i saken om det firmaet han nevner. Jeg vil imidlertid knytte noen generelle bemerkninger til det tema som tas opp, nemlig tvangsfullbyrdelse av forfalte skattekrav gjennom dekning i skattyterens utestående fordringer hos kunder. Slik tvangsfullbyrdelse kalles påleggstrekk. Dette innebærer at kunden ikke skal gjøre opp hele sin kundegjeld ved betaling direkte til firmaet, men i stedet skal betale en større eller mindre del til skatteoppkreveren som nedbetaling på firmaets skatterestanse der.

       Dersom et firma ikke frivillig dekker sine skatterestanser, påhviler det den kommunale skatteoppkreveren å drive inn kravene etter gjeldende lover og instrukser fra sentrale myndigheter. Skatteoppkreveren kan med hjemmel i skattebetalingsloven og tilhørende forskrifter bl.a pålegge trekk i firmaets krav mot sine kunder.

       Ved utøvelsen av denne myndigheten må skatteoppkreveren iaktta de samme regler i tvangsfullbyrdelsesloven og dekningsloven som de ordinære namsmenn. Skattyter skal normalt gis varsel om at tvangsfullbyrdelse vil bli iverksatt dersom kravene ikke dekkes frivillig. Det skal også påses at skattyteren har tilstrekkelig igjen til livsopphold etter at påleggstrekket er gjennomført.

       Dekningsloven og skattebetalingsloven gir altså anledning til å nedlegge påleggstrekk i et firmas krav på sine kunder. Den trekkpliktige, altså kunden i dette tilfellet, skal underrettes ved fastsatt skjema, hvor bl.a hjemmelen for påleggstrekket framgår, og hvor det angis nøyaktig hvilke krav det skal trekkes for. Reglene følger både av tvangsfullbyrdelsesloven som gjelder generelt, og av særskilt forskrift om påleggstrekk fastsatt med hjemmel i skattebetalingsloven, som gjelder spesielt for innfordring av skatte- og avgiftskrav. Det er ingen særlig forskjell her mellom den framgangsmåten skatteoppkreveren benytter ved inndrivelse av skattekrav, og den framgangsmåten de ordinære namsmenn følger ved inndrivelse av andre krav ved trekk.

       Dersom skattyteren ønsker å klage over de avgjørelser som treffes av skatteoppkreveren i forbindelse med påleggstrekket, skal klage rettes til namsretten etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven. Klagen skal imidlertid framsettes for skatteoppkreveren, som gir uttalelse i anledning klagen.

       Både de kommunale skatteoppkreverne og skattefogdene anvender påleggstrekk i kundefordringer når de får opplysninger om slike krav. Trekk i kundefordringer er likevel mest vanlig i tilfeller hvor et firma har faste oppdrag for en eller flere kunder.

       Ved slike påleggstrekk er det ikke til å unngå at den trekkpliktige, altså her kunden, blir kjent med firmaets skatterestanse. Ubehaget ved dette må en imidlertid leve med, fordi firmaets betalingsmislighold nødvendigvis vil måtte medføre ubehageligheter av en eller annen art. Annen tvangsinnfordring, f.eks tvangsauksjon, vil stort sett være atskillig mer ubehagelig enn påleggstrekk i utestående fordringer.

       Det foreligger ingen planer i Finansdepartementet om å foreslå endringer i dette regelverket.

Spørsmål 20

       Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Terje Sandkjær til kyrkje-, utdannings- og forskingsministeren, vil bli svara på av fiskeriministeren på vegner av kyrkje-, utdannings- og forskingsministeren.

       Terje Sandkjær (Sp) : Jeg skal få stille følgende spørsmål:

Terje Sandkjær (Sp) : Stortingets flertall har bedt Regjeringen følge opp Stortingets tidligere vedtak om å utarbeide nødvendige læreplaner for halvårskurs for elever uten rett til videregående utdanning i forhold til Reform 94.

       I juni 1996 vedtok Stortinget at yrkessjåførlinjen skal videreføres som landslinje og at kapasiteten skal opprettholdes. I utdanningsministerens fravær vil jeg få lov til å spørre statsråden om han er enig i at det som jeg nå skisserte, er Stortingets vilje, og at det er en selvfølge at Stortingets uttrykte vilje skal følges opp fra Regjeringens side.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen : I mitt svar på vegne av kirke-, utdannings- og forskningsministeren refererte jeg til de relevante innstillingene fra komiteen i denne sammenheng, som departementet er fullt ut orientert om. Jeg viser videre til at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil komme tilbake til disse spørsmålene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, og at man da vil foreta den nødvendige gjennomgang av saken.

       Erling Folkvord (RV) : Eg skal få stille eit spørsmål som eigentleg var til utdanningsministeren, men det går sikkert like bra med ein annan statsråd, ettersom det jo er Regjeringa sin politikk for skolen det er snakk om:

       « I Aftenposten Aften 20. februar 1997 gjør byråd Horntvedt det klart at Reform 97 « blir rett og slett halvgod » i Oslo. Hun melder at midlertidige løsninger blir permanente, skoler blir uten gymsal. Sløydsaler, musikkrom og andre spesialrom vil bli faste klasserom i årevis.

       Vil utdanningsministeren nå gripe inn, slik at Oslos skolebarn slipper å gå i en skole i permanent unntakstilstand? »

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen : Alle kommunene, også Oslo, fikk fastsatt sin investeringsramme av Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 1997. Investeringsrammen ble fastsatt på grunnlag av de prinsippene som ble lagt til grunn ved behandlingen av St.prp.nr.39 (1995-1996) Om investeringskostnadene ved grunnskolereformen.

       Status for tilrettelegging av skolelokaler til 6-åringene vil framgå av den meldingen som i tråd med Stortingets forutsetninger blir lagt fram 28. februar. Meldingen bygger på informasjon om situasjonen i kommunene pr. 20. januar 1997 og vil dekke hele landet. Det vil bli redegjort for hvor mange 6-åringer som ved skolestart høsten 1997 skal være i permanente eller midlertidige lokaler. Meldingen vil også ta for seg situasjonen i Oslo spesielt.

       Det vil i meldingen også bli gjort rede for hvordan departementet vil følge opp utviklingen i kommunene videre.

Erling Folkvord (RV) : Etter det statsråden seier, høyrest det ut til at den meldinga som skal leggast fram ein av dei første dagane, berre vil innehalde status når det gjeld lokala for 6-åringane som skal inn i skolen, mens det som Stortinget har bede om, er å få ein full status for framdrifta av heile Reform 97, som iallfall på papiret skal vere mykje meir enn berre skolestart for 6-åringar. Men nok om det.

       Det har nå vore eit par år der Raud Valallianse, mange foreldre - frå ulike parti - og lærarar har åtvara mot uhaldbare tilstandar bl.a i Oslo-skolen. Byråd Horntvedt seier at « det mange har advart mot, ser ut til å bli virkelighet: Midlertidige løsninger vil bli permanente. »

       Ser ikkje statsråden at det å styre skolen bevisst inn i ein sånn unntakstilstand, skapar ei standardsvekking for alle elevane i skolen?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen : La meg først slå entydig fast at det er truffet beslutning om gjennomføring av reformen og tidspunktet for iverksettelsen av den, og det ligger til grunn for Regjeringens politikk.

       Det andre er at Stortinget også har fastlagt hvilke forutsetninger som skal gjelde for tilrettelegging av lokaler og for iverksettelsen av reformen.

       Jeg konstaterer at de fleste kommuner er kommet i godt gjenge med gjennomføringen, og ikke minst på privat basis kan jeg konstatere at det er store forventninger blant de elevene som skal begynne på første klassetrinn til høsten.

       Når det gjelder den meldingen som skal legges fram, vil den ha en gjennomgang av situasjonen. Her vil det også være en gjennomgang av situasjonen i Oslo spesielt, og det vil også bli gjort rede for hvordan departementet vil følge opp utviklingen i kommunene videre, slik at Stortingets forutsetninger når det gjelder vedtak og tiltak, skal kunne iverksettes.

       Odd Roger Enoksen (Sp) : Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til fiskeriministeren:

       « Stillingen som fiskerisjef i Nordland er ennå ikke utlyst til tross for at stillingen nå har stått ubesatt i mer enn et halvt år.

       Vil statsråden ta et initiativ til at stillingen blir utlyst og besatt snarest mulig? »

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen : Utlysningen av stillingen som fiskerisjef i Nordland er blitt utsatt i påvente av en avklaring av den framtidige strukturen for ytre fiskerietat.

       Spørsmålet om framtidig organisering av ytre fiskerietat ble tatt inn som en del av Fiskeridepartementets budsjettproposisjon. Som kjent ønsket ikke næringskomiteens flertall, i samråd med statsråden, å realitetsbehandle denne saken i forbindelse med budsjettbehandlingen i høst, men bad om å få den som egen sak. Jeg tar i løpet av få uker sikte på å legge fram en odelstingsproposisjon om framtidig organisering av ytre fiskerietat. Dermed vil det innen forholdsvis kort tid være mulig å få en avklaring av organisasjonsspørsmålet, og dermed en besettelse av stillingen.

       For tiden fungerer nestleder ved fiskerisjefskontoret i Nordland som fiskerisjef, slik at oppgavene blir ivaretatt på en forsvarlig og etter forholdene fullgod måte.

Odd Roger Enoksen (Sp) : Jeg takker statsråden for svaret, som jeg egentlig ikke oppfattet som en avklaring. Jeg er i stand til å se en eneste grunn til at man ikke besetter stillingen til tross for at man har en omorganisering av etaten på gang hvor de skal utrede framtidig struktur. Den grunnen må i så fall være at man ikke har tenkt å ha en fiskerisjef i Nordland i framtiden. En slik tanke er for meg utenkelig, at man i et av de største fiskerifylkene og et av de største oppdrettsfylkene i landet ikke skal ha en fiskerisjefstilling. Grunner utover det for å utsette ansettelsen av ny fiskerisjef, er jeg ikke i stand til å se.

       Statsråden er vel kjent med at Fiskarlaget har tatt opp denne problemstillingen og hevder at saksbehandlingen hos fiskerisjefen lider bl.a under at man ikke har fått besatt denne stillingen på nytt, og at man har en rekke permisjoner ved kontoret. Så mitt spørsmål til statsråden er: Hva er det egentlig som ligger i saken om omorganisering som tilsier at man ikke besetter stillingen?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen : Representanten sa at for ham var det utenkelig at man i framtiden ikke skulle ha en fiskerisjef i Nordland. La meg dele den oppfatning. Det ligger ingenting i utsettelsen av denne tilsettelsen som er knyttet til at det ikke skal være en framtidig fiskerisjef i Nordland.

       Som jeg sa, så har Regjeringen i budsjettproposisjonen lagt fram et forslag til Stortinget om den framtidige organiseringen av etaten. Der blir det foreslått en samordning av rettledningstjenesten, som fiskerisjefen har ansvaret for, og kontrollverket, som har en annen struktur i dag. Gitt at det også blir konklusjonen i forhold til det framlegget vi skal presentere om kort tid, vil det tilsi at fiskerisjefstillingen har en noe annen funksjon. Det vil da altså være en samordning mellom ulike virksomheter som tidligere har ligget innenfor ulike organisatoriske virksomheter. Så langt jeg er kjent med, er også kontrollverksjefen tilsatt i midlertidig stilling.

       La meg få lov til veldig kort å gi uttrykk for at dersom departementet i høst hadde vært kjent med at Stortinget ikke ville ta organisasjonsspørsmålet under behandling da, kunne det vært naturlig å tilsette på det tidspunkt, men når vi nå regner med å få en så vidt rask avklaring som man antar vil være mulig, ser vi det ikke hensiktsmessig å tilsette før vi vet hva man skal tilsette sjef for.

       Når vi nå står foran en rimelig rask avklaring på hva slags innhold denne stillingen faktisk skal ha, tror jeg det kan være hensiktsmessig at vi avklarer innholdet først og så besetter stillingen deretter. Og som sagt, jeg forutsetter at man nå vil ha mulighet til å få en rimelig rask avklaring på det spørsmålet.

       Lisbeth Holand (SV) : Jeg skal stille følgende spørsmål til fiskeriministeren:

       « Da Norway Seafoods overtok Frionor var det en forutsetning at Frionors aksjer i Myregruppa skulle selges. Ifølge avisa Vesterålen 20. februar 1997 har ikke Norway Seafoods noen hast med å selge, og det vises til signaler fra Fiskeridepartementet om at departementet likevel kan akseptere at Norway Seafoods beholder aksjene i Myregruppa.

       Kan statsråden forsikre at den opprinnelige forutsetning om salg av aksjene for å forhindre ytterligere eierkonsentrasjon vil bli opprettholdt? »

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen : Da Norway Seafoods ASA fikk dispensasjon for å overta aksjemajoriteten i Melbu Fiskeindustri A/S, uttalte Fiskeridepartmentet:

       « Ut fra de hensyn som skal ivaretas etter deltakerloven og trålforskriftene vil departementet være varsom med å gi ervervstillatelser og konsesjoner som kan føre til uheldige eierkonsentrasjoner såvel distriktsmessig som nasjonalt. »

       Og videre:

       « Før de nye reglene er fastlagt, vil man føre en meget restriktiv praksis overfor nye søknader som krever dispensasjon fra aktivitetskravet. »

       Dette står fast.

       Da det ble kjent at Norway Seafoods ønsket å fusjonere med Frionor, uttalte jeg at jeg var skeptisk til en ytterligere konsentrasjon av eierskapet til trålere i Vesterålregionen.

       I den forbindelse har Fiskeridepartementet i brev til Nærings- og handelsdepartementet uttalt at det - som følge av at Frionor har eierandeler i Myregruppen, som igjen eier andeler i Øksnesfisk A/S - måtte søkes om tillatelse til endring av eiersammensetningen i Øksnesfisk som eier trålerne « Myrefisk II » og « Øksnesfisk I ». Dette er gjort kjent for Norway Seafoods. Også det står fast.

       Norway Seafoods har imidlertid på sin side orientert Fiskeridepartementet om at en ikke har til hensikt å bli sittende med aksjeposten i Myregruppen.

       Jeg forutsetter således at arbeidet med salg føres videre. Fra departementets side er vi innstilt på å gi selskapet rimelig tid til å finne en forretningsmessig løsning.

Lisbeth Holand (SV) : Jeg takker statsråden for svaret.

       Prinsipielt oppfatter jeg det som et positivt og klart svar, men praktisk og reelt oppfatter jeg det som nokså uklart. Faktum er jo at Norway Seafoods i dag sitter med 40 % av aksjene i Myregruppen.

       Så sier statsråden at en er « innstilt på å gi selskapet rimelig tid til å finne en forretningsmessig løsning ». Ja, det er vel ikke Norway Seafoods som er mest ivrig, antakelig, for å få solgt. Da vil spørsmålet være: Hva mener en med « rimelig tid »? Og hvilke skritt vil statsråden ta for å kunne sikre at det faktisk blir et salg som hindrer den eierkonsentrasjonen som en prinsipielt har sagt at en ikke ønsker?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen : Først vil jeg slå fast at fusjonen mellom Norway Seafoods og Frionor ikke er fullt ut gjennomført, slik at de altså pr. i dag ikke sitter på disse aksjene, men de vil komme i en slik posisjon i nær framtid.

       Representanten Holand sa at Norway Seafoods ikke er blant de mest ivrige etter å få solgt. Jeg konstaterer at ved presentasjonen av planene om fusjon mellom Norway Seafoods og Frionor, ble det gjort rede for at man hadde inngått en intensjon med et selskap med sikte på at dette selskapet skulle overta aksjene i Myregruppen. De forhandlingene førte ikke fram. Jeg har konstatert at det er et aktivt arbeid med sikte på å finne fram til andre kjøpergrupperinger, og jeg er også innforstått med at Statens nærings- og distriktsutviklingsfond kan bidra til å få fram aktuelle kjøpere.

       Den situasjonen man da står overfor, for det første at dersom Norway Seafoods skulle søke om å få overta posisjonen i Myregruppen, er det en søknad som ikke kan påregnes å få en positiv behandling. De har imidlertid gjort kjent at de ikke akter å bli sittende med aksjene, at de tar sikte på å få til et salgsløsning, og jeg forventer at man får en avklaring på det i rimelig nær framtid.

Lisbeth Holand (SV) : Jeg syns svaret nå var rimelig positivt. Det var det, uten at jeg fikk noe svar på hva slags tidsramme statsråden er villig til å ha i forhold til Norway Seafoods.

       Statsråden var også inne på at SND kunne brukes til å bidra til å skaffe fram aktuelle kjøpere. Mitt spørsmål er om det også kan være aktuelt å bruke SNDs egenkapitaldivisjon til midlertidig å gå inn mens en arbeider med å få nye kjøpere.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen : Jeg for min del vil legge til grunn det Norway Seafoods har uttalt overfor departementet, at man søker å nå fram til et salg av aksjene, som vil innebære at denne problemstillingen blir avklart. Jeg forutsetter at man har et aktivt engasjement for å oppnå et resultat rundt det. Jeg vil ikke nå gå inn i et spørsmål om hva slags konstruksjoner som eventuelt kan være aktuelle. Jeg vil bare for min del legge til grunn det jeg tidligere har uttalt, at en konsentrasjon av eierskapet til trålerne i Vesterålsregionen vil jeg være meget skeptisk til. Det ligger som utgangspunkt for hele den videre behandlingen, men, som sagt, her er vi i den situasjonen at Norway Seafoods selv har orientert departementet om at man ikke har noen intensjon om å bli sittende med aksjene, men at man tar sikte på å nå fram til et salg.

Spørsmål 25

       Terje Riis-Johansen (Sp) : Jeg vil få stille justisministeren følgende spørsmål:

       « På et seminar i Maastricht 23.-24. januar 1997 viste koordinator ved Schengen-sekretariatet W. van de Rijt til at en utvikling i EU som erstatter bestemmelser i Schengen-avtalen, kan « gjøre det nødvendig å avslutte arrangementer mellom Island og Norge, og EU eller EUs medlemsland. Det er på sin plass å tilveiebringe, i rammen av dette, muligheten for overgangsordninger. »

       Hvilke overgangsordninger ser i så fall justisministeren for seg? »

Statsråd Gerd-Liv Valla : Det foredraget som det vises til i spørsmålet, ble holdt under et seminar om Schengen i regi av det europeiske instituttet for offentlig administrasjon, EIPA, i januar i år. Representanten Riis-Johansen gjengir i sitt spørsmål til meg noen linjer som skal være et sitat fra foredraget. Meningen i disse linjene kan synes noe uklar, men det er nok nokså klart at foredragsholderen, dvs. denne koordinatoren, ganske enkelt har sitert fra den såkalte fortalen i Norges og Islands samarbeidsavtale med Schengen-landene. Jeg viser her til den autoriserte norske oversettelsen av samarbeidsavtalen.

       I henhold til den samarbeidsavtalen kan det som kjent bli aktuelt for Norge og Island å inngå ordninger med EU hvis EU vedtar nye regler på et område som er relevant for eller inngår i samarbeidsavtalen. Det er da et felles ønske mellom Schengen-landene og Norge og Island å sikre at det ikke vil oppstå et tomrom i det praktiske samarbeidet i påvente av at det kommer til en mer permanent ordning mellom EU og oss i et aktuelt tilfelle. I samarbeidsavtalen legges det derfor til grunn at Schengen-landene og Norge og Island kan bli enige om overgangstiltak, slik at alle partene i avtalen kan fortsette å samarbeide etter ens retningslinjer innenfor Schengen-området, i en periode som skulle vise seg nødvendig.

       Hvilke - eller hva slags - tiltak dette skulle kunne være, kan jeg vanskelig si noe om, i og med at en slik situasjon ennå ikke er aktuell.