Siri Frost Sterri (H) (ordfører for saken): Som saksordfører for denne saken vil jeg allerede ved innledningen av mitt innlegg gjøre det klart for Stortinget at jeg ikke kan anbefale forslag til vedtak som er gjort fra flertallet. Følgelig er det også mer naturlig å overlate til flertallet selv, nemlig Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV

       og Kristelig Folkeparti, å begrunne sin innstilling når det gjelder opprettelsen av et norgesnettråd.

       Ved budsjettbehandlingen sist høst ble forslaget om opprettelse av Norgesnettrådet presentert fra Regjeringen første gang, og høringsmøtet i komiteen avklarte massiv motstand mot forslaget fra så vel Universitetsrådet, Høgskolerådet som studentorganisasjoner. Årsaken til denne massive motstanden var en klar usikkerhet når det gjaldt omfang og konsekvenser av forslaget. Tilbakemeldingen tydet med andre ord på liten kontakt mellom departement og de berørte parter under forberedelsen av denne saken. Slik sett mener jeg det var viktig at saken ble sendt tilbake til Regjeringen, slik vi vedtok. Og selv om departementet ikke har endret holdning til opprettelsen av Norgesnettrådet, har saken allikevel vært tjent med at det nå foreligger mandat og forslag til sammensetning før klarsignal for opprettelse blir gitt fra flertallets side.

       Som det fremgår av komiteens merknader, er det gjennomført et høringsmøte også denne gang, med bred representasjon av berørte parter. Synspunktene som fremkom under dette høringsmøtet, var svært sprikende, men felles for alle var et sterkt ønske om å være representert i Norgesnettrådet. Det siste er kanskje ikke så unaturlig ut fra et ønske om å delta på en arena hvor viktige tema kan bli drøftet, og hvor viktige beslutninger innen høyere utdanning kan bli tatt. Det er allikevel mitt håp og mitt ønske at Norgesnettrådet ikke blir et slikt organ. Til det er konstruksjonen for uryddig, med en sammenblanding av roller som rådgivende organ og organ med forvaltningsoppgaver underlagt departemental instruks.

       Det er et tankekors at det nå skal opprettes et slikt organ innen høyere utdanning basert på uheldig rolleblanding, mens den samme begrunnelse om uheldig rolleblanding tidligere er benyttet for å nedlegge Grunnskolerådet og Rådet for videregående opplæring. Derfor går vi fra Høyres side imot opprettelsen av et slikt statlig sammenblandingsorgan for høyere utdanning. Vi mener de behov departementet har for rådgivning i sektorovergripende spørsmål, kan løses bedre i samarbeid med de eksisterende frivillige rådsorgan innen høyere utdanning, som universitetsråd og høgskoleråd. De rene forvaltningsoppgaver bør fortsatt ivaretas av departementet, men hvor deloppdrag er lagt ut til institusjoner som i dag, hvis det er praktisk.

       Min hovedbekymring er knyttet til det som rent faktisk kan skje når dette rådsorganet ser dagens lys. Jeg frykter en enda sterkere detaljstyring av institusjonenes virksomhet enn det de allerede opplever. Etter Høyres syn vil det være en utvikling i gal retning. Vi ønsker en utvikling mot sterkere fristilling av høyskolene og universitetene. Nasjonale mål og rammer skal fortsatt bestemmes av departement og storting, men institusjonene selv bør ha stor grad av frihet til selv å løse oppgavene og drive virksomheten innenfor disse rammene.

       En arbeids- og oppgavedeling innen Norgesnettet skal ha rom for konkurranse for å stimulere til aktivitet og sterke fagmiljøer. Derfor ønsker vi ikke så sterk styring ved tildeling av knutepunktfunksjoner som åpenbart Arbeiderpartiet ønsker.

       Dette var så langt Høyres mer prinsipielle syn på veivalg innen høyere utdanning nå. Dette vil vi komme sterkere tilbake til ved andre og egnede korsveier.

       Tillat meg imidlertid en observasjon til slutt, knyttet til opprettelsen av Norgesnettrådet. Det skal ikke spesielle leseferdigheter til for å konstatere at heller ikke flertallets anbefalinger er preget av noen stor begeistring over Regjeringens forslag om opprettelse av et norgesnettråd. Flertallet er tvert imot opptatt av en del presiseringer og ender opp allerede nå med å forlange Norgesnettrådet evaluert etter tre års virksomhet. Det siste vil vi fra Høyres side varmt støtte.

       For øvrig er det bred enighet i komiteen om å ta vare på og videreføre det brede faglige samarbeidet innen Ingeniørutdanningsrådet og Rådet for høgskoleutdanning i helse- og sosialfag, som organisatorisk nå tilknyttes Høgskolerådet. Det faglige samarbeidet i Lærerutdanningsrådet bør også videreføres under Høgskolerådet. Men samtidig er komiteen opptatt av at også universitetssektoren skal være representert i disse rådsorganene, nettopp for å sikre bredden i det faglige samarbeidet.

       Komiteen ber også departementet vurdere etablering av et felles faglig råd for musikkutdanning. Vi tror det er viktig at dette blir etablert som en faglig møteplass, nettopp med de ulike organiseringer som nå gjelder for høyere musikkutdanning her til lands.

       Jeg ber også statsråden merke seg komiteens og flertallets merknader når det gjelder private høyskoler, så vel når det gjelder tildeling av nasjonale knutepunktfunksjoner innen Norgesnettet, som effektiv saksbehandling av søknader om tildeling av eksamensrett og grader og rett for Høgskolestyret til å foreta løpende endringer i fag- og studieplaner.

       Som varslet i innstillingen vil Høyre stemme for forslaget fra Ellen Chr Christiansen. For øvrig vil jeg anbefale Stortinget å stemme mot forslag til vedtak.

       Jeg ble enda mer forundret nå da jeg hørte begrunnelsen til representanten Frost Sterri, fordi hun snakker om detaljstyring av de enkelte institusjonene og understreker at institusjonene selv i stor grad skal ha en indre autonomi. Ja, naturligvis skal de det - det er det vel ingen som er uenige om. Dette dreier seg da heller ikke om detaljstyring av verken et universitet eller en statlig høyskole, men det dreier seg om at Regjeringen eller departementet har behov for rådgivning fra et kompe-

       tent organ når det gjelder sektorovergripende spørsmål og ikke minst arbeidsfordelingen og funksjonsfordelingen i Norgesnettet. For det er vel ikke slik at Høyre nå mener at vi ikke lenger skal ha en styrt arbeidsfordeling i Norgesnettet? Alternativet til det ville jo vært en slags alles kamp mot alle, der det var den enkelte institusjons ry og renommé som ville vært utslagsgivende for kvaliteten og statusen når det gjelder utdanning. Jeg tror vel også at det å la denne typen funksjon gå til Universitetsrådet og Høgskolerådet, som er veldig viktige institusjoner, er litt unaturlig, så lenge det er interesseorganisasjoner for de ulike sektorene her.

       Som regjeringsfraksjon var me usamde i det. Me kan likevel sjå at det har kome noko positivt ut av prosessen fram til forslaget vart lagt fram som eiga sak for Stortinget i St.prp.nr.32, som vert handsama i dag.

       Det fyrste positive var kanskje at Det norske universitetsråd og Det norske høgskolerådet samla seg og vart samde om noko. Dei køyrde felles front mot framlegget i budsjettproposisjonen, og det er eit samarbeid som me vonar går langt utover den situasjonen å ha ein ytre felles fiende. Eit slikt samarbeid er viktig for høgare utdanning i eit land med eit felles lovverk med stor grad av likestilling av høgskular og universitet og med felles ansvar for eit noregsnett med samarbeid og arbeidsdeling mellom dei ulike institusjonane.

       Det andre positive er at begge desse viktige aktørane og etter kvart fleire andre no er samde i oppretting av eit noregsnettråd. At rådet kunne verta viktig, vart me klåre over allereie då motstanden var stor, for samstundes med motstanden kom det stadig inn nye søknader om å få delta i rådet eller å auka representasjonen i rådet dersom det vart noko av. At dei sentrale aktørane i tillegg no er samde både i forslag til mandat og samansetjing, er ein stor føremon for rådet. Det gjev oss i Arbeidarpartiet god tru på for det fyrste at departementet får dei faglege råda og den faglege assistansen det treng, og for det andre at det vil verta eit tett og konstruktivt samarbeid med dei etablerte frivillige råda som Universitetsrådet og Høgskolerådet er. Det er ein føresetnad for at dette skal verta vellukka.

       Fleirtalet i Stortinget - Arbeidarpartiet, Senterpartiet, SV og Kristeleg Folkeparti - støttar oppretting av eit noregsnettråd i innstillinga som me handsamar i dag. Det er presisert i innstillinga, som i proposisjonen, at rådet kjem i tillegg til Det norske universitetsråd og Det norske høgskolerådet, og me føreset at det skal vera eit tett samarbeid mellom desse råda.

       Det same fleirtalet som støttar opprettinga, støttar mandatet for dette rådet:

       Det er gjort framlegg om ei delegasjonsfullmakt til departementet i mandatet, men det har ved spørsmål til statsråden vorte opplyst at det ikkje er tale om å delegera avgjerder frå departementet til Noregsnettrådet. Med denne stadfestinga er det vanskeleg å forstå høgresida sin otte for samanblanding mellom rådgjeving og forvaltning.

       Fleirtalet støttar altså oppretting og mandat. Fleirtalet støttar òg departementet sitt forslag til samansetjing av rådet, og som nemnt tidlegare, har køen vore relativt lang når det gjeld utviding av talet på medlemer i dette rådet. Her er det eit mindretal med Høgre og representanten Christiansen som ynskjer at private høgskular skal ha to representantar. Det ville etter Arbeidarpartiet si vurdering vera å gje private høgskular ein overrepresentasjon i høve til talet på og omfanget av private høgskular, og det får altså heller ikkje fleirtal.

       Fleirtalet ser samstundes, når me no har sagt at rådet skal ha desse 13 medlemene med slik representasjon som Regjeringa har foreslått, at det kan vera saker der det er naturleg å høyra andre organisasjonar før handsaming i rådet. Eit døme er at ANSA bør høyrast når spørsmål om utanlandsstudentar vert handsama. Noregsnettrådet skal ikkje koma i staden for den saksførebuinga som skjer i saker om t.d. høgare utdanning. Saker skal sjølvsagt framleis ut til høyring på vanleg måte. Det kan likevel vera tilfellet der det er naturleg å høyra einskilde organisasjonar før handsaming i Noregsnettrådet.

       Komiteen uttaler seg i innstillinga om ulike faglege råd etter etablering av Noregsnettrådet, som representanten Frost Sterri omtalte. Heile komiteen støttar forslaget om at fagleg samarbeid for ingeniørutdanning og helse- og sosialarbeidarutdanning held fram og vert lagt under Det norske høgskoleråd. Komiteen presiserer at desse råda òg skal ha representasjon frå universitetssektoren. Det vil kanskje vera tilrådeleg at lege- og psykologutdanninga vert kopla tettare til eit fagleg råd for helse- og sosialsektoren, og det tykkjest unaturleg å ha to uavhengige faglege råd for ingeniørutdanning avhengig av om utdanninga vert tilboden på universitets- eller høgskulenivå.

       Det har elles vore eit stort engasjement for å få til eit fagleg forum innan ingeniørutdanning/teknologi. Dette ser komiteen svært positivt på, og den ser det som naturleg at dette forumet har ei brei samansetjing, m.a. frå partane i arbeidslivet. Det er å vona at eit slikt forum kan verta offensivt i høve til å sikra teknologiske miljø i Noreg den kompetansen dei treng både på kort og lang sikt, og at studieplassane innan ingeniørfag vert fylte opp etter kvart.

       Komiteen går lenger enn proposisjonen når det gjeld lærarutdanning, ved å konkludera med at eit fagleg råd for lærarutdanning bør halda fram etter eventuell endring av lærarutdanninga og organiserast som dei andre faglege råda. Komiteen er kjend med at det er trong for betre samordning innan musikkutdanning, og tillèt seg å be departementet i samråd med Universitetsrådet og Høgskolerådet å vurdera å etablera eit fagleg fellesråd for musikkutdanning.

       Som medlem av regjeringspartiet er det ei glede for meg å tilrå den innstillinga som ligg føre i dag. Arbeidarpartiet har tru på at eit noregsnettråd med slikt mandat og slik samansetjing vil auka både kvalitet og framdrift i saker for denne sektoren. Etter handsaminga av saka har me òg god tru på eit godt samarbeid mellom dei ulike aktørane innan høgare utdanning. Eit noregsnettråd vil bare kunna ha ein funksjon om det har støtte og legitimitet innan høgare utdanning i landet.

       Alle nye ordningar bør evaluerast etter ei tid, og komiteen ber om ei slik evaluering etter at ordninga har vore i drift i tre år - ikkje noko dramatisk i det!

       Til slutt vil eg takka komiteen for eit godt samarbeid ved handsaminga av St.prp.nr.32, Om etablering av Noregsnettrådet. Spesielt vil eg takka det fleirtalet som støttar oppretting, mandat og samansetjing, for eit nyttig og godt samarbeid til beste for høgare utdanning i Noreg.

       Det Norgesnettrådet som nå foreslås opprettet, skal gi tilråding om problemstillinger som er knyttet til Norgesnettet. Det skal stå for en samordning på tvers av institusjonsgrenser, der lov om universitet og høyskoler og privathøyskoleloven legger styringsansvaret til departementet. Aktuelle arbeidsoppgaver vil først og fremst være knyttet til opptak og regulering av opptak, arbeidsdeling mellom institusjonene, dimensjonering og spesialisering på nasjonalt nivå, tildeling av knutepunktfunksjoner og vedlikehold av dem. Videre vil oppgaven være knyttet til følgende funksjoner: godkjenning av utdanning fra annen institusjon og studier i utlandet og kvalitetssikring.

       Senterpartiet vil understreke at i ingen av sakene skal rådet ha vedtaksfunksjon, men kun være et rådgivende organ for Regjeringen. Jeg vil også understreke at når både Universitetsrådet og Høgskolerådet foreslås opprettholdt, er det meningen at disse råd fortsatt skal ha viktige funksjoner, og det blir en viktig oppgave for Norgesnettrådet å bidra til at det mellom alle disse partene utvikles arbeidsmåter som sikrer en fornuftig og hensiktmessig arbeidsdeling.

       Til komiteen er det kommet en rekke henvendelser om utvidelse av antall medlemmer i Norgesnettrådet. Mange av disse synes også å være godt begrunnet. Når Senterpartiet likevel ikke har funnet å imøtekomme dem, er det ut fra flere forhold:

       Senterpartiet mener imidlertid at det vil være nødvendig for Norgesnettrådet å benytte seg av høringsfunksjonen i en rekke saker som angår interessenter som ikke er direkte representert i rådet. Dette gjelder i høy grad studenter, men også andre organisasjoner i nærings- og samfunnsliv bør kunne møte til høringer.

       Komiteen foreslår også at de faglige råd for ingeniørutdanning og helse- og sosialutdanning fortsetter og blir forankret i høyskoleråd. Komiteen går også inn for å opprettholde Lærerutdanningsrådet, og at dette legges inn under Høgskolerådet. Når det gjelder Lærerutdanningsrådet, mener imidlertid Senterpartiet at det vil være fornuftig at dette rådet fortsetter i sin nåværende form til ny lærerutdanning er vedtatt, og jeg vil be Regjeringen om å legge dette til grunn.

       Senterpartiet er sterkt opptatt av utdanningene innen musikk, som dessverre synes å ha kommet svekket ut av omorganiseringen innen høyere utdanning. Disse utdanningene er i dag plassert både på høyskoler, vitenskapelige høyskoler og ved universitet. Miljøene er små og derfor sårbare, noe som gjør at behovet for faglig fellesskap på tvers er ganske stort. Jeg er derfor glad for at det er en samlet komite som er med på å be Regjeringen vurdere å opprette et faglig fellesråd for musikkutdanningene på lik linje med de andre faglige råd. Jeg har et meget sterkt ønske om at en slik vurdering kan skje raskt, og at en kan imøtekomme disse miljøenes behov.

       Senterpartiet har også vært opptatt av spørsmål knyttet til internasjonalisering av høyere utdanning. Vi mener at det vil være en svært aktuell problemstilling å få et felles sekretariat for slike spørsmål for universitets- og høyskolesektoren. Dette spørsmålet vil vi komme tilbake til i forbindelse med behandling av melding om studium i utlandet.

       Innen private høyskoler er vi i ferd med å bygge opp betydelig kompetanse i vårt land. Det er ikke mer enn rett og rimelig at disse institusjonene gis anledning til å bidra til utvikling av Norgesnettet. Det vil gjøre Norgesnettet mer mangfoldig både med hensyn til fagtilbud og erfaring i det å formidle kunnskap. Studium på samme nivå uavhengig av om det er foretatt i private eller offentlige institusjoner, må sikres likeverd med hensyn til grad og kompetanse.

       Det er en samlet komite som ber om at erfaringene med Norgesnettrådet blir vurdert etter tre år. En slik vurdering mener jeg er nødvendig. Ikke minst er det viktig for å få fram de erfaringene som er gjort med hensyn til hvordan de enkelte institusjoner opplever sin faglige frihet. I universitets- og høyskoleloven er styrer og råd for den enkelte institusjon tillagt stor grad av frihet og ansvar for utvikling av den enkelte institusjon. At frihet og ansvar oppleves som reelt, er viktig for å opprettholde et høyt engasjement. Dersom Norgesnettrådet med sin funksjon skulle bidra til å svekke dette ansvar, kan engasjementet ved den enkelte institusjon reduseres. Norgesnettrådet kan da komme til å hindre faglig fornyelse og utvikling i stedet for å fungere som en kvalitetssikrer i alle ledd av høyere utdanning. Senterpartiet vil derfor følge funksjonen til Norgesnettrådet meget tett, og vi vil ikke nøle med å foreslå endring i struktur og arbeidsområde dersom utilsiktede konsekvenser skulle opptre.

Øystein Djupedal (SV) : Både representanten Manneråk og representanten Oddbjørg Ausdal Starrfelt har begrunnet flertallets syn, og fra SVs side har vi her i innstillingen ikke mange avvikende syn. Men la meg bare kort gi begrunnelsen for at SV er med i dagens flertallsinnstilling.

       Det er etter SVs syn fornuftig å etablere et fellesorgan for Universitetsrådet og Høgskolerådet for å gi faglig anbefaling til departementet når det gjelder de mange spørsmål knyttet til høyere utdanning. Det er med andre ord de sektorovergripende og nasjonale forhold som høyere utdanning skal beskjeftige seg med, som Norgesnettrådet skal gi råd om. SV gikk i likhet med mange andre parti mot etablering av Norgesnettrådet i statsbudsjettet, fordi både mandatet og arbeidsoppgavene på det tidspunkt var uklare. Når vi i dag vil anbefale forslaget, er det fordi de nødvendige avklaringer er foretatt, og fordi også Høgskolerådet og Universitetsrådet nå er positive til en slik etablering.

       Det er likevel viktig å understreke at det nye Norgesnettrådet kun skal være et rådgivende organ, og at vedtaksmyndigheten skal ligge der den i dag ligger, altså i departement og i storting. Det er også grunn til å understreke at Norgesnettrådet ikke skal komme til erstatning for de oppgaver som Høgskolerådet og Universitetsrådet har, de skal videreføres som i dag.

       Det er også grunn til å understreke at det faglige samarbeidet som eksisterer innenfor de ulike råd som finnes under den strukturen vi her bygger opp, skal videreføres. Det gjelder både ingeniørutdanningen og helse- og sosialutdanningen, og det gjelder også Lærerutdanningsrådet. Komiteen peker videre på at det kan være hensiktsmessig å få etablert et tilsvarende samarbeid innenfor musikkutdanningen.

       Komiteen har også lagt inn en merknad som en videreføring av et ønske fra det teknologiske miljø om at det etableres et kontaktforum for teknologi med en bred sammensetning. Hvorvidt dette har noe for seg, er vanskelig å vite, men det skal bli interessant å se, hvis et sånt kontaktforum etableres, hvilke innspill de eventuelt vil komme med.

       Det er etter min mening også naturlig å se Norgesnettrådet i sammenheng med de andre saker og spørsmål som komiteen nå har til behandling, som går på godkjenning av utdanning og internasjonalisering av norsk høyere utdanning. Det er spørsmål det vil være nødvendig å komme tilbake til, men det er kanskje naturlig å tenke seg at Norgesnettrådet bør få en funksjon knyttet til godkjenning av utdanning og tilrettelegging for internasjonalisering av norsk høyere utdanning.

       Når det gjelder sammensetning av Norgesnettrådet, er det etter SVs syn funnet en balanse som er grei. Det er sikkert mulig å tenke seg at det kunne ha vært en annen sammensetning, men vi har ikke funnet grunn på noe vis til å dissentere på den sammensetningen, selv om det har vært mange ønsker fra mange ulike hold.

       Når det gjelder det punktet som går på hvorvidt Norgesnettrådet vil ha den funksjon vi ønsker, har vi lagt inn en sikkerhetsgaranti om at det skal evalueres. Jeg har tro på at Norgesnettrådet kan være et fornuftig organ, men som sagt skal vi etter tre år evaluere Norgesnettrådet og se om det har fått den rolle det var tiltenkt. Fra SVs side ligger det ingen prestisje i det. Hvis Norgesnettrådet ikke har klart å fylle den funksjon vi ønsker, er det riktig å se om det kan finnes andre tjenlige instrumenter for å ivareta de nasjonale oppgavene som det nå er tiltenkt.

Jon Lilletun (KrF) : Denne saka er eit døme på ei sak som har tent på ein ekstra runde. Det viser at det er vesentleg at alle viktige aktørar er med på ein prosess som vedkjem deira arbeidsområde så sterkt, som f.eks i dette tilfellet -Høgskulerådet og Universitetsrådet.

       Kristeleg Folkeparti stør i dag opprettinga av eit noregsnettråd, med det mandat og dei funksjonar som går fram av proposisjonen og innstillinga. Det er naudsynt med eit råd som har ein samla rådsfunksjon for høgare utdanning. Høgare utdanning vert viktigare og viktigare i vårt samfunn med tanke på verdiskaping og utvikling og det å ta vare på velferdssamfunnet. Derfor er det gale å tenkje at heilskaplege råd kan komme frå sektorråd, slik som situasjonen er i dag.

       Den sektoren som kanskje for eigen del treng eit slikt råd aller mest, er dei private høgskulane. Det er viktig med rettstryggleik for desse viktige institusjonane. Det er grunn til å gle seg over det fleirtalet som i denne innstillinga slår fast desse skulane sin funksjon. Eg ber departementet merke seg dei presiseringane som fleirtalet her gjer, og etterleve desse.

       Komiteen fører vidare lærarutdanningsråd, råd for helse- og sosialarbeidarutdanning og ingeniørutdanning. Eg stør merknaden frå representanten Manneråk i høve til Lærarutdanningsrådet. Eg trur det er klokt om dette rådet med den noverande strukturen får høve til å vere med på å gjere ferdig den lærarutdanningsreforma som ein no er midt inne i. Så har komiteen veldig sterkt presisert at vi forventar at universitetsråd og høgskuleråd klarar å få representasjon på tvers av høgskular og universitet.

       Musikkutdanninga er ei veldig suksessfull utdanning. Det er ikkje tvil om at i høve til størrelsen på vår nasjon, er musikksektoren verkeleg ein sektor kor Noreg hevar seg opp over det alminnelege, ja faktisk er av dei fremste i verda. Då er det viktig at vi ikkje via strukturelle endringar risikerer å byggje ned noko av det vi så bra har bygd opp. Vi må få eit nettverk som begynner med musikkskulane, som så vert ført vidare i gode musikklinjer i vidaregåande skule, og til slutt i høgskulane, og på alle desse nivåa er det nødvendig med fagleg kontakt. Det at musikkutdanninga i høgare utdanning høyrer til forskjellige strukturar, har vorte eit problem. Derfor håper eg at den oppmodinga som kjem frå komiteen, blir teken på alvor av departementet, og at desse miljøa får det organet som dei ber om.

       Teknologien gjennomgår enormt raske endringar. Ein kan vel snakke om at ein her står i eit av dei største teknologiskifta som har vore på svært mange generasjonar. Då er det nødvendig at ingeniørutdanninga ikkje berre tviheld på den strukturen og dei retningane vi har i dag, men at vi er i forkant i forhold til den informasjonsteknologiske utviklinga. Derfor trur komiteen det vil vere klokt med eit kontaktorgan, slik at ein kan ta opp faglege spørsmål i forkant og verkeleg få ein funksjon som kan gje gode innspel til styresmaktene.

       Sjølv om ein oppretter eit råd, er det ikkje alltid slik at alle er representerte som ville vore der. Det gjeld utanlandsspørsmål f.eks. - då er det viktig at ANSA vert høyrd - og vi kan finne mange tilsvarande eksempel. Det forventar eg at desse organa gjer, og at Noregsnettrådet slik fungerer.

       Eg tykkjer samla sett at både saksordførar - i forhold til både å køyre eiga linje og å klare å samle - og representanten Ausdal Starrfelt har gjort godt arbeid for å få denne saka trygt i hamn.

Erling Folkvord (RV) : Eg skal avgrense meg til å gje ei kort grunngjeving for kvifor Raud Valallianse stemmer mot den innstillinga som ligg på bordet i dag.

       RVs syn er at stortingsfleirtalet tar eit gale standpunkt. Vi meiner at stortingsfleirtalet nå seier ja til ei sterkare departementsstyring over den høgare utdanninga. Det vil også innebere ei tilsvarande svekking av utdanningsinstitusjonane sitt sjølvstende. Samstundes har eg eit inntrykk av at dette opplegget for sterkare departemental sentralstyring er pakka inn i uklare og uryddige omgrep.

       Når sekretariatet for Noregsnettrådet skal stå under instruksjonsmyndigheit frå departementet samtidig som leiaren av rådet også skal kunne be sekretariatet førebu saker som skal opp i rådet, legg ein opp til å få eit sekretariat som skal tene to herrar. Då er det veldig sannsynleg at dette blir eit underorgan for departementet, og ikkje det sjølvstendige organet som det gjev seg ut for å vere. Det går ikkje an å ha eit noregsnettråd som både skal vere eit rådgjevingsorgan for departementet og samtidig eit slags interesseorgan for institusjonane. Dei to tinga går ikkje i hop. Det bør ein heller seie tydeleg.

       Dersom ein ser på utgreiinga om strukturen i framtidige høyringsrundar, verkar det som om departementet tenkjer seg ei verd der ein har to nivå. På det eine nivået har ein departementet. Under der - nærast på same nivå - har ein Høgskolerådet, Noregsnettrådet og Universitetsrådet. Men så er det slik at Høgskolerådet og Universitetsrådet skal gje høyringsutsegner både til departementet og til Noregsnettrådet. Realiteten er derfor at ein sannsynlegvis får ein høyringsprosess med tre nivå, der ein nedst har Høgskolerådet og Universitetsrådet, på eit mellomnivå har ein så Noregsnettrådet, og så har ein KUF - departementet - over, som styrer. Det trur eg er den realiteten som vi står framfor, og den er ikkje greidd ut i klartekst. Det gjev iallfall oss i RV ei sterk kjensle av at vi står framfor ei sentralisering av departementet, statsråden si moglegheit til å styre den høgare utdanninga, og at det blir marknadsført under falskt flagg. Det er grunnen til at Raud Valallianse vil stemme mot denne innstillinga. Eg kjem heller ikkje til å støtte mindretalet sitt forslag.

Ellen Chr Christiansen (Uav) : Det kommer ikke som noen stor overraskelse at RV ikke har tenkt å støtte noe forslag om å styrke de private høyskolenes stilling. Det er heller det motsatte som ville vært overraskende.

       Jeg vil først få slutte meg til hovedlinjene i det innlegget som Siri Frost Sterri holdt tidligere. Jeg skal ikke gjenta de motforestillingene som også vi har i forhold til opprettelsen av Norgesnettrådet. Det er en del andre poeng som jeg heller vil konsentrere meg om i dette innlegget.

       For det første har jeg lyst til å si at det er ganske interessant at det har tatt departementet halvannet år å finne ut at det de hevdet for halvannet år siden, faktisk ikke var riktig når det gjelder de private høyskolene. Det har nemlig lenge vært et flertall i komiteen som har understreket at de private høyskolene burde kunne få knutepunktfunksjoner, og som har ment at det burde være mulig å gjøre innenfor den loven som i dag eksisterer. Nå har departementet heldigvis tatt til fornuft og understreker at man kan gi de private høyskolene de mulighetene og funksjonene som et flertall ønsker, uten at lovendring er nødvendig. Det er jeg veldig glad for.

       Norgesnettrådet vil bli opprettet, og det vil få viktige oppgaver som vil ha betydning for hele sektoren av høyere utdanning. For eksempel vil arbeidsfordelingen være et viktig spørsmål, og dette er et spørsmål som vil involvere de private høyskolene i stor grad. Jeg er av den oppfatning at de private høyskolene bør gis mulighet til å være deltakende på et plan som gir dem mulighet til å avspeile den bredden som faktisk finnes, også innen private høyskoler.

       Det er klart at hvis de private høyskolene får to representanter i Norgesnettrådet, vil det gi dem en representasjon som er noe større enn deres størrelse skulle tilsi. Jeg kan være enig i det. På den annen side er det også faktisk slik at de private høyskolene i Norge har en ganske viktig funksjon, og er ganske store i forhold til i andre land i Skandinavia. Jeg synes det er en veldig viktig egenart ved det norske høyere utdanningssystemet, som jeg synes det er viktig å ivareta.

       De private høyskolene i Norge er opprettet på ulike grunnlag. Jeg er meget usikker på om disse ulike institusjonene vil kunne være representert kun med én person, som på en måte skal ivareta hele sektoren og sektorens innspill, for de kristne friskolene og institusjoner som BI er veldig forskjellige. Derfor fremmer vi et forslag om at Norgesnettrådet bør ha to medlemmer fra privathøyskolesektor.

       Så sier Senterpartiet at antallet da blir for høyt. Jeg har vondt for å tro at det vil ha noen betydning for rådets funksjonsdyktighet om det består av 13 eller 14 medlemmer. Jeg synes det er et argument som heller vitner om at man har behov for å ha argumenter mot dette fordi man har gått inn i et kompromiss, enn realiteten.

       Senterpartiet sier også at dersom det er spørsmål som involverer f.eks private høyskoler, så kan man høres, og at det står i innstillingen. Men jeg vil faktisk påpeke at det ikke står i innstillingen. Det som står i innstillingen, er at « fleirtalet legg elles til grunn at i saker som gjeld særskilde studentgrupper, blir desse høyrde ». Man har skriftlig i innstillingen kun tatt høyde for at man kan høre studentgrupper som ikke er representert i Norgesnettrådet. Og så lenge et flertall fra denne talerstol ikke har uttrykt at man også når det gjelder andre saker, ønsker at disse skal høres, er det ingen ting i denne innstillingen, så vidt jeg kan skjønne, som pålegger departementet å sørge for at Norgesnettrådet hører et spekter av privathøyskoler dersom det kommer opp. Så dersom man virkelig ønsker å ivareta det, burde man kanskje ha skrevet det inn eller sørget for at et flertall understreket dette fra denne talerstol.

       Ellers er jeg usikker på hva flertallet signaliserer når de snakker om behovet for et felles internasjonalt sekretariat for universitets- og høyskolesektoren, og hvilke funksjoner man da har hatt i tankene. Det har åpenbart også Universitetsrådet, som har hatt behov for å kommentere dette signalet fra flertallet i et brev av 3. mars.

       Videre må jeg si at det virker litt rotete på meg når spørsmålet om godkjenning av utdannelse fra utlandet berøres av departementet i denne saken og i denne sammenheng. Det kan se ut som om departementet har til hensikt å ta en endelig beslutning i dette spørsmålet etter at denne saken er ferdigbehandlet. Jeg er veldig glad for at flertallet sier klart fra om at komiteen ønsker å se nærmere på dette i forbindelse med saken om utenlandsstudentene. For etter min oppfatning er faktisk godkjenning av utdanning i utlandet en sak som i større grad kommer inn under sak om studier i utlandet, og bør ses i den totale sammenheng.

       Da vil jeg ta opp forslaget i innstillingen.

       Noregsnettrådet er eit viktig organ for å sikre kvalifisert rådgiving på dei område der departementet skal ta avgjerder med grunnlag i lov om universitet og høgskular og privathøgskulelova. Eg stadfestar forståinga i innstillinga frå komiteen om at det her ikkje er tale om å delegere avgjerder frå departementet til Noregsnettrådet.

       Lov om universitet og høgskular har gitt utvida fagleg sjølvstyre til høgskulane, og fører i store trekk vidare den autonomien universiteta og dei vitskaplege høgskulane har hatt. Samtidig har det sidan behandlinga av St.meld.nr.40 (1990-1991) vore brei tilslutning til at Noregsnettet og utviklinga av dette føreset klar nasjonal styring. Dette kjem direkte til uttrykk gjennom fordelinga av studium og knutepunktansvar. Men den nasjonale styringa er også viktig når det gjeld kvalitetsutvikling og evaluering. Der lova legg samordningsansvar og avgjerdsmakt til departementet, vil etablering av Noregsnettrådet sikre departementet råd frå eit organ som ser heile sektoren høgre utdanning under eitt.

       Eg legg stor vekt på at Noregsnettrådet kan ha eit tett og godt samarbeid med Universitetsrådet og Høgskulerådet og med deira respektive faglege rådgivingsorgan. Det er ein føresetnad at dei to sektorane i høgre utdanning har gjensidig representasjon i sine underorgan der det er naturleg, og at dei private høgskulane kan trekkjast med i dette arbeidet.

       Komiteen uttalar seg om organisering av eit fagleg råd for lærarutdanning under Høgskulerådet. Eg ser det som ei god løysing med ei organisering på linje med dei andre råda i høgskulesektoren, og vil følgje opp dette. Det same gjeld vurdering av eit fagleg fellesråd for høgre musikkutdanning. Det kan vere andre fagområde som også bør ha rådgivingsorgan, t.d. økonomisk-administrativ utdanning.

       Tidspunkt for ei nyorganisering av fagleg råd for lærarutdanning må sjåast i samanheng med Stortinget si behandling av proposisjonen om opplæringslov og meldinga om lærarutdanning som kjem i vår. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag til lovendring når desse dokumenta er behandla i Stortinget.

       Eg registrerer at komiteen ser positivt på ønsket frå nærings- og arbeidslivet om å etablere eit frivillig kontaktforum for teknologi. Den holdninga som komiteen gir uttrykk for til saka, deler eg. I departementet har vi kjent til dette ønsket. Vi har også hatt møte med partane i arbeidslivet med dette som tema. Etter at Stortinget i dag gjer sine vedtak, vil eg ta initiativ til eit møte for å diskutere korleis eit slikt kontaktforum kan organiserast, og kva for arbeidsoppgåver det bør ha.

       Det finst mange eksempel på næringsgreiner som i framtida vil ha eit auka behov for samarbeid og kontakt med utdanningsinstitusjonar. Ikkje minst i samband med etter- og vidareutdanningsreforma vil dette vere viktig. Eg vil spesielt peike på IT-næringa. Den er i sterk vekst i landet vårt. Bransjen er kjenneteikna av at produktutviklinga nesten går raskare enn produksjonen. Dette stiller ikkje berre krav til den kompetansen dei nyutdanna stiller med når dei begynner sitt praktiske arbeid i jobbar innanfor informasjonsteknologien. Endringstakta i denne næringa er kanskje det beste eksempelet vi i dag har på kor viktig stadig supplement av kunnskap er for konkurranseevne og verdiskaping.

       Etablering av Noregsnettrådet er eit viktig ledd i det arbeidet som Stortinget la retningslinjer for då St.meld.nr.40 (1990-1991) blei behandla. Eg er glad for at denne delen no er på plass som ein sentral rådgivingsinstans i arbeidet med å utvikle vidare og kvalitetssikre norsk høgre utdanning. Eg er einig i at evalueringsarbeidet innanfor høgre utdanning også må gjelde for verksemda til Noregsnettrådet.

       Jeg er også glad for det han sa om Lærerutdanningsrådet, og at han er enig i at det skal fortsette. Men her hadde jeg også i mitt innlegg et lite ønske om at den nåværende strukturen og den nåværende sammensetningen kunne fortsette til vi hadde behandlet lov om lærerutdanning, og at den eventuelle nye konstruksjonen her trer i kraft når den nye loven for lærerutdanning trer i kraft. Jeg har lyst til å spørre Sandal: Kan han imøtekomme det ønsket?

Statsråd Reidar Sandal : Eg synest faktisk det er relativt påfallande at representanten Frost Sterri både i hovudinnlegget sitt og i replikkordskiftet finn grunn til å polemisere ikkje berre mot proposisjonen, men òg mot det fleirtalet i komiteen har sagt i vurderinga av denne saka. Det er ikkje frå mi side noko behov for å gjere eit stort nummer av å innkassere ein siger. Eg konstaterer at fleirtalet i komiteen har gitt si tilslutning til departementet sitt opplegg i St.prp.nr.32 når det gjeld etablering av Norgesnettrådet. Og når representanten Frost Sterri gjer eit stort nummer av at det er inga begeistring hos fleirtalet, er det iallfall ei formulering og ein måte å oppfatte fleirtalet sine merknader på som eg meiner ikkje kan lesast ut frå komiteinnstillinga.

       Så til det som representanten Frost Sterri stilte spørsmål om reint prinsipielt. I proposisjonen har ein drøfta og ganske utførleg gjort greie for korleis ein tenkjer seg arbeidsdelinga mellom det nye rådet og den funksjonen som Universitetsrådet og Høgskulerådet skal ha i framtida. Eg meiner det er funne ein god balanse mellom desse organa. Det er understreka at det nye rådet skal vere rådgivande for departementet i spørsmål som gjeld det sektorovergripande, og i spørsmål som er av nasjonal karakter. Ein drøftar den langsiktige utviklinga innafor høgre utdanning, og ein vil arbeide for å få til ei samordning på tvers av institusjonsgrenser. Eg føler faktisk at vi gjennom den konstruksjonen som er funnen, vil stå betre rusta når vi skal meisle ut politikken innafor høgre utdanning framover.