Jon Lilletun (KrF) (leiar for komiteen og ordførar for saka): Stortinget skal no handsame framlegget frå representantane Manneråk og Djupedal om å setje ned renta på lån i Statens lånekasse for utdanning med 1 % frå 1. mars 1997.

       Eit fleirtal i komiteen går inn for at dette spørsmålet skal handsamast ved dei ordinære budsjetthandsamingane i Stortinget, anten til hausten eller no i vår ved revidert nasjonalbudsjett. Eit mindretal ynskjer ei nedsetjing no. Eg reknar med at dei ulike partifraksjonane vil grunngi sine standpunkt og framlegg i debatten.

       Kristeleg Folkeparti går inn for å setje ned renta i Lånekassa no. Det er klart ein kan spørje om ein stadig skal handsame dokumentforslag mellom budsjettperiodane. Men med den dramatiske nedgangen i rentenivået som har skjedd i den seinare tida, seinast i januar, og som bankevesenet elles har klart å fange opp, er det stor uro ute blant folk, der dei oppfattar Lånekassa som dyr. Eg fryktar faktisk at dette kan svekkje oppslutninga om Lånekassa. Det er berre Lånekassa si nærast monopolstilling som reddar kundane for banken. Difor vil Kristeleg Folkeparti i samband med revidert nasjonalbudsjett kome attende til spørsmålet om å setje ned renta. Det seier ein då saman med partia som representerer forslagsstillarane, Senterpartiet og SV.

       I januar melde media at det var fleirtal på Stortinget for å setje ned lånerenta. Dette sprakk fordi Høgre krev ein annan styringsmåte i rentespørsmålet enn dei politiske vedtaka. Denne saka syner opposisjonen si avmakt i dag, og det er eit nederlag for heile opposisjonen som går ut over låntakarane. Det er eg lei meg for.

       Eg meiner Høgre no driv med dobbelt bokhald. Høgre gir inntrykk av at dei vil setje ned renta, men forklarer ikkje samstundes at kravet om ny styringsform hindrar ei rentenedsetjing. Difor må Høgre, saman med Arbeidarpartiet, ta hovudskulda for at lånekundane no må betale dyrt for studielåna sine.

       For Arbeidarpartiet er det statsfinansielle omsyn som er avgjerande, og det må òg studentane betale for. I dag er Arbeidarpartiet ein bremsekloss for både auka stipenddel og lågare rente. Om vi meiner alvor med at ungdom skal kunne ta høgare utdanning, må vi innsjå at det kostar.

       Investering i utdanning er investering i framtida. Vi vil få betre avkasting av oljeformuen vår om vi bruker pengane i Lånekassa og på utdanning av unge framfor å plassere pengane i utanlandsk valuta og på bok. I tillegg er det god familiepolitikk å ha ei god studiefinansiering som lettar gjeldstrykket til unge familiar. Kristeleg Folkeparti vil difor:

       Eg opplever at Arbeidarpartiet og Regjeringa har gått av banen i sakene om studiefinansiering, og at berre ein samla opposisjon kan finne ei løysing når det gjeld ei betre ordning. Dette vert ei politisk oppgåve i vår, og Kristeleg Folkeparti tek gjerne rolla som arkitekt.

       Med dette tek eg opp framlegget frå mindretalet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slik det kjem fram i innstillinga.

       Siri Frost Sterri (H) : Jeg må medgi at jeg i utgangspunktet ikke hadde tenkt å ta replikk på Kristelig Folkepartis Jon Lilletun, selv om han er saksordfører for denne saken, nettopp fordi jeg føler at Kristelig Folkeparti langt på vei er blitt lokket med på galeien av to andre partier. Men jeg må nok si at med det innlegget han holdt her, sank min aktelse for Jon Lilletun som en ærlig politiker mange hakk. Med de beskyldninger han slenger rundt seg med, ikke minst mot Høyre, syns jeg dette går over alle grenser. Jon Lilletun vet like godt som jeg at det var flere årsaker til at vi i opposisjonen ved salderingen denne gang ikke fikk til 30 % stipend, og selvfølgelig først og fremst at Regjeringen og Arbeiderpartiet er totalt uvillig til å medvirke til dette. medvirke til dette. Men Jon Lilletun vet også utmerket godt at kravet om at man fra opposisjonen også skulle finne felles inndekning for de utgiftene dette innebar, ikke var mulig å få innfridd fra Kristelig Folkeparti, fra Senterpartiet og fra SV sammen med Høyre. Det betyr at selv om vi skal ta et ansvar for at vi ikke kom så langt som vi faktisk har lovet, og som er et klart mål for oss snarest å få til, må også dette ansvaret deles av de andre opposisjonspartiene som har stått bak denne - skal vi kalle den - stille reformen fra Stortingets opposisjon for en bedre studiefinansiering.

       For øvrig vil jeg nok hevde at det også må være god familiepolitikk å ha en lav rente i Husbanken. Langt på vei er vel lånekasse- og husbankkunder de samme personer, og de burde da kunne forholde seg til det samme system for tilbakebetaling av lån.

Jon Lilletun (KrF) : Representanten Frost Sterri seier at representanten Lilletun « slenger rundt seg med » påstandar. Eg skal gjenta to av dei.

       Den eine påstanden er at det var Høgre som svikta i salderinga i forhold til at ein opposisjon - der Høgre ved representanten Frost Sterri hadde gjort ein god jobb - hadde lovt 30 %. Det var same kva Høgre si avstemming og Høgre si agering som gjorde at det ikkje vart 30 %. Arbeidarpartiet kan eg kritisere for at dei ikkje stemte for det, men dei hadde heller ikkje lovt det. Men det hadde Høgre gjort. Det er ikkje akkurat ein påstand som vart slengd rundt. Det er ein påstand som er reell, og som kan etterprøvast i dokumenta og i avstemminga.

       Vidare i forhold til rentenedsetjinga, at det frå opposisjonen si side er Høgre som ikkje er med på å gje låntakarane denne prosenten i rentenedsetjing. Det står eg sjølvsagt òg ved. Realiteten er at sjølv om eit fleirtal skulle stemme for Høgre sitt forslag her i dag, hadde ikkje låntakarane i dag fått rentenedsetjing i Lånekassa. Kristeleg Folkeparti har òg sagt at dei er villige til å vere med og drøfte ein kombinasjon når det gjeld ei politisk fastsetjing av langsiktig rente og ei flytande rente à la Husbanken. Det har heller ikkje Høgre vore interessert i å vere med på å diskutere. Derfor må eg dessverre halde fast ved påstanden om at det er Høgre av opposisjonspartia som er med på at det ikkje blir ei forbetring for studentane i denne runden. Sjølv om eg vil gje representanten Frost Sterri og Høgre god karakter for arbeidet fram til no, står eg fast ved at måten denne saka no vert presentert på av Høgre, er dobbelt bokhald.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) : Representanten Lilletun seier at Arbeidarpartiet er ute av banen når det gjeld studiefinansiering. Representanten Lilletun veit betre. Det me har, i motsetning til nokre av dei andre i denne salen, er ei klar prioritering, og prioritering nummer ein er fullstipendiering i vidaregåande skule. Dette med lågare rente kjem litt lenger ut i rekkja.

       Så til arbeidsforma: Kristeleg Folkeparti seier ingen ting om dette i B.innst.S.nr.12. Dei seier heller ikkje noko i salderinga, men akkurat no er dei på banen. Kvifor akkurat no - kvifor er Kristeleg Folkeparti på banen akkurat no? Kva har skjedd på dei to og ein halv månadene sidan me behandla salderinga før jul? Tykkjer Kristeleg Folkeparti og representanten Lilletun at det er greitt at det kjem så store saker - i tydinga så store utteljingar - i Dok.nr.8-forslag sånn stadig? Om SV, som det kan tyde på i Dagbladet i dag, kjem med eit nytt Dok.nr.8-forslag på tysdag eller over påske der dei foreslår nok ein prosent, er Kristeleg Folkeparti med på den galeien òg? Er det ei grense for Kristeleg Folkeparti for kor mykje ein skal ta utanom dei ordinære budsjettdebattane?

Jon Lilletun (KrF) : Kvifor akkurat no? I innlegget mitt sa eg at ein kunne setje spørsmålsteikn ved om det var rett så kort tid etter ei politisk behandling og salderinga å fremje forslaget. Den kritikken hadde eg tatt til meg og erkjent om det ikkje var for dei dramatiske endringane som over tid har skjedd i lånemarknaden generelt. Når ein ser at Norges Bank med korte mellomrom set ned renta så mykje som det har skjedd i dei seinare månadene, at det generelle rentenivået sig heile tida, og at Husbanken - den andre store statsbanken - er rask til å fylgje opp, sjølv om den har ein annan struktur, har Kristeleg Folkeparti etter ei samla vurdering likevel funne å gå inn for dette. Det kan vere greitt nok for Stortinget å snakke om formalitetar og om at det skal behandlast i samband med budsjett, men samstundes vil jo då dei 700.000 låntakarane stille seg spørsmålet: Kvifor skal vanlege kundar i bank få nedsetjing, kvifor skal kundar i Husbanken få nedsetjing, mens me som frå før har ei høgare rente enn desse, framleis skal stå fast på den høge renta? Eg meiner me er med på å setje studiefinansieringsordninga i vanry når ikkje me gjer noko. Derfor aksepterer eg som generell haldning at me ikkje skal ha så store saker som dokumentforslag, men når ikkje Lånekassa er villig til å ta opp i seg dei store endringane som skjer, og heller ikkje Regjeringa fylgjer det opp, må det kunne forsvarast at slike framlegg som dette vert sette fram.

       Kristeleg Folkeparti vil ikkje her i dag gje tilslutning til framlegg som det berre er synsa om i media. Det får me kome tilbake til.

Marit Nybakk (A) : Jeg bad egentlig om replikk for å be komiteens leder utvise en viss edruelighet i denne debatten som vi har i denne salen på bakgrunn av et Dok.nr.8-forslag som er lagt fram to uker - tror jeg det var etter at vi var ferdig med salderingen i høst, altså den årlige budsjettbehandlingen, og som berører statsbudsjettet. Jeg vil også gi uttrykk for en ganske stor grad av forbauselse over at komitelederen fra denne talerstolen også gir uttrykk for at spørsmålet om budsjettbehandling, når man skal behandle saker som dreier seg om økonomiske uttellinger, er en formalitet i Stortinget. Nei, det er det ikke! For Arbeiderpartiet har det vært slik hele tiden i behandlingen av denne saken at vi forholder oss til de korsveiene som ligger i regler og lover for hvordan budsjett skal behandles i Stortinget, og derfor har vi heller ikke vært villig til å ta standpunkt til realiteten i saken i det aktuelle dokumentforslaget.

Jon Lilletun (KrF) : Det er i og for seg ei rett påpeiking representanten Nybakk har, at det ikkje berre er ein formalitet dette med når budsjett skal behandlast. Men det som var mitt poeng, og som eg ikkje fekk sagt på nokon svært god måte, var at kundane i staten sin største bank ser at alle andre bankar set ned renta på grunn av det generelle rentenivået, men det skjer altså, på grunn av organisasjonsstrukturen, ikkje i Lånekassa. Då må ein forstå det vonbrotet og den frustrasjonen som det vert der. Og det alle replikantane no har latt vere å kommentere, er at det har faktisk skjedd noko nytt mellom salderinga av budsjettet og då dette framlegget kom, nemleg den generelle rentenedgangen som hadde ein slik storleik som den hadde. Dersom forslaget var sett fram under nøyaktig samme økonomiske føresetnad i finansverda elles og i andre bankar, har eg forståing for kritikken som no kjem. Men ut frå dei endringane som har skjedd, er eg ikkje samd i at kritikken er sakssvarande.

       Så spør representanten Nybakk om det er snakk om å overby. Nei, det er det ikkje. Men etter å ha gått grundig inn i situasjonen og sett på renteutviklinga i Lånekassa kontra i andre bankar, har likevel Kristeleg Folkeparti gått inn for å stø framlegget og fann då grunn til òg å seie korleis ein tenkte seg dette framover. Eg vil òg seie heilt til slutt at eg ser noko positivt i at Arbeidarpartiet ikkje har teke endeleg stilling. Det kan tyde på at ein er villig til å imøtekome dette når ein kjem til revidert nasjonalbudsjett.

       Jeg må si at det er en merkelig måte å drive politikk på, som ikke innbyr til særlig tillit, når representanten Manneråk fra Senterpartiet sammen med Djupedal fra SV fremmer forslag om rentenedsettelse på lån i Lånekassen noen få uker etter at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har vært inne i et budsjettforlik. Manneråk fremmer altså lettvint og freidig et forslag som - hvis det hadde fått flertall - ville ha endret budsjettbalansen med 315 mill. kr. Dette blir for lettvint. Det er tydelig at valgkampen er startet for enkeltes del, og at nå gjelder det å gjøre seg lekker.

       Arbeiderpartiet mener vi ikke kan se renta på studiefinansieringen uavhengig av det totale statsbudsjettet. Det skulle tatt seg ut hvis hver enkelt representant i salen skulle fremme et forslag i Stortinget om påplusninger i den størrelsesorden vi snakker om her, midt mellom budsjettbehandlingene. Jeg kan ikke skjønne at ledelsen i Senterpartiet, som er et av de største partiene her i huset, stiller seg bak denne måten å drive politikk på, men det gjør de jo øyensynlig. Kjapp hoderegning vil vise at hvis alle representanter skulle gjøre det samme, var det 44 milliarder kr som ville skifte eier mellom budsjettbehandlingene, og det er litt voldsomt.

       Senterpartiet og SV bad i forbindelse med kirke-, utdannings- og forskningskomiteens innstilling til statsbudsjett departementet om å sette ned renta i revidert nasjonalbudsjett. Det er altså ikke første gang man bruker den teknikken som vi ser her i dag. Sett fra opposisjonens side må en slik framgangsmåte være bortimot genial, de får æren for å bedre ordningen, samtidig som Regjeringen får kjeft når den skal finne inndekning. Det er en lite tillitvekkende opptreden. Det må være sånn at de enkelte partier må ta ansvaret for sine prioriteringer og ikke skyve det over på Regjeringen.

       Nå må jeg i rettferdighetens navn si at det forslaget som Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti står bak i dag, er noe bedre og noe mer redelig enn det opprinnelige forslaget fra Manneråk og Djupedal. De vil tross alt nå innarbeide de økonomiske konsekvensene selv, forstår jeg, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Jeg antar det er komiteens leder som har fått de to andre partiene på litt bedre tanker.

       Vi er som sagt ikke glad for å behandle denne type saker mellom de ordinære budsjettbehandlingene; vi vil komme tilbake til en eventuell diskusjon om rentenivået ved disse anledningene, som vi tross alt har to ganger i året. Men når vi først har denne anledningen, er det på sin plass med noen få kommentarer om Lånekassen.

       Vi mener selvsagt at Statens lånekasse for utdanning skal være noe mer enn en ordinær bank. Det skal være et utdanningspolitisk virkemiddel som skal bidra til å sikre lik rett til utdanning. Denne oppgaven har Lånekassen løst på en bra måte, til tross for at vi har et stykke igjen før alle har de samme muligheter. Det er få land som kan vise til så stor spredning av studenter mellom kjønn, geografi osv. Det er særlig grunn til å framheve at vi har et flertall av jenter i høyere utdanning, noe som er temmelig unikt.

       For Arbeiderpartiet er det som sagt viktig at Lånekassen ikke er en ordinær bank. Det betyr at vi skal ha en politisk styring av virksomheten. Konkret betyr dette bl.a at rentenivået skal settes av politiske myndigheter. Det er altså Stortinget som bestemmer dette, i de årlige budsjettbehandlingene.

       Jeg forstår at Høyre ikke er enig i dette, og at de ser på Lånekassen mer som et bank på linje med alle de andre. Jeg finner det litt merkelig. Selvsagt ville det vært fristende å gå inn på en flytende rente i dag da rentenivået er lavt - da kunne det faktisk ha lønt seg for brukerne. Men nå ser det ut til at vi har nådd bunnen på rentenivået og faktisk får en svak økning. Med et flytende system ville det ført studielånsrenta oppover med samme hastighet. Dagens politisk styrte system fungerer som en buffer mot plutselige renteendringer. Dette er en egenskap som det er viktig å ta vare på. Jeg spekulerer på om dette forslaget fra Høyre egentlig er et slags første skritt for å legge til rette for privatisering av Lånekassen, men dette kan eventuelt Høyres talere i debatten redegjøre for selv.

       Jeg er nødt til å ta en sving innom innlegget til lederen for komiteen, for det syns jeg var voldsomt - jeg må si det var et voldsomt engasjement å skulle vise i en såpass liten sak, et Dok.nr.8-forslag.

       For det første hevder lederen for komiteen at i og med at vi har hatt en rentenedgang i samfunnet, må vi ha en rentenedgang også i Lånekassen. Først vil jeg spørre om hvor stor rentenedgangen var den måneden fra salderingen til forslaget ble lagt fram - tre uker var det vel. Hvor stor var rentenedgangen der? Hva endret seg? Og er det sånn at når renta går opp igjen, vil Lilletun være like rask med å springe til og si at da må vi heve renta i Lånekassen også? Vil han springe til og fremme forslag i Stortinget om å heve renta når vi får rentestigning i samfunnet? Jeg spekulerer på det, og jeg tar meg den frihet å spørre. Poenget med ordningen med Lånekassen er jo at renta skal ikke endre seg så hurtig. Hvis renta stiger raskt, skal ikke lånekasserenta stige like raskt - her er det en buffer - men da får vi også den samme situasjon når renta går raskt nedover i samfunnet.

       Så hevder representanten Lilletun at Arbeiderpartiet er en bremsekloss i utdanningspolitikken. Jeg må si: Det er vel den merkeligste påstanden jeg har hørt i de 3 1/2 årene jeg har vært i Stortinget - det der var rart. Det har jo aldri vært satset så mye på utdanning som nå. Aldri har vi hatt så mange studenter, aldri har studiefinansieringen vært så bra - og vi har vært med på det aller, aller meste av økningene - og aldri har vi hatt så jevn sosial rekruttering inn til utdanning. Vi skal ha en etter- og videreutdanningsreform nå, som vil sikre alle etterutdanning. Er det å være en bremsekloss i utdanningspolitikken? Jeg syns det var en påstand som ikke kan stå uimotsagt.

       Og så blir det galt når representanten Lilletun trekker fram og bruker studentene, og sier at studentene må ha lavere rente for å få bedre kår. Det er jo helt feil. Det som kan bedre studentenes kår, er enten å øke stipendandelen eller helst øke den totale ramme de får, kostnadsnormen - det ville bedre studentenes kår. Marit Nybakk, som fylte 50 år nylig, har studielån. Hun ville nyte godt av den rentenedsettelsen Lilletun ønsker. Er det Marit Nybakk han vil komme til hjelp med dette? Skal man ha et tiltak rettet direkte mot ungdom i etableringsfasen, er jo Husbanken mye viktigere. Jeg synes dette er snodig.

       Til slutt - det ble mye mot Lilletun, men det får stå sin prøve: Når Lilletun hevder at det er bedre ungdomspolitikk og generasjonspolitikk å kutte ned på oljefondet, er jo det helt galt. Det er helt galt! Når Lilletun blir pensjonist, skal han ha sin pensjon, det har han lovfestet rett til å få. Hvem skal betale den? Jo, det er vi som da er i ærlig, produktivt arbeid som skal betale den. Og hvis vi ikke bygger oss opp reserver nå for å kunne ta unna den smellen, og skal fø Lilletun når han blir gammel, ja da blir det økt skattetrykk på oss. Så den beste generasjonspolitikken man kan føre, er å bygge seg opp reserver nå i gode tider for å bruke i framtida, med de utfordringene man da får.

       For å oppsummere: For det første vil vi avvise forslaget om en rentenedsettelse nå, fordi vi ikke ser det som en forsvarlig måte å drive økonomisk politikk på å foreta slike grep mellom de ordinære budsjettbehandlingene. For det andre vil vi slå fast at rentenivået skal bestemmes her i huset. Det skal ikke overlates til markedet å vurdere den norske studiefinansieringen, det er den altfor viktig til. Derfor vil vi for det tredje avvise Høyres tanker om flytende rente osv. Lånekassen er et utdanningspolitisk virkemiddel for å sikre lik rett til utdanning. Denne jobben skal de få fortsette med.

       Det er rett, som Tomas Norvoll var inne på, at studiefinansieringen er blitt forbedret i denne perioden. Det er kanskje ikke på grunn av Arbeiderpartiets politikk, men heller på tross av den, for hvis vi ser på hva som har skjedd, har Arbeiderpartiet kommet haltende etter i kampen for å få opp stipendandelen. Senterpartiet har hatt som mål å få den opp i 30 % i løpet av perioden, men dette klarte Arbeiderpartiet og Høyre å hindre i budsjettbehandlingen.

       Nå er Arbeiderpartiet heller ikke villig til å gjøre noe med studielånsrenta sånn at man kan bedre situasjonen for studentene. I dag lønner det seg faktisk ikke økonomisk å ta høyere utdanning innenfor en rekke yrker, bl.a på grunn av det høye rentenivået, som også gjør at mange unge i etableringsfasen sliter med stor gjeld. Dette kan igjen føre til at man får sterkere krav om lønnsforhøyelse på grunn av de store lånene som man skal betjene. Nå sier Arbeiderpartiet at de mener at rentenedsettelsen bør komme i forbindelse med budsjettbehandlingen. Betyr det da at Arbeiderpartiet vil ta initiativ til å sette ned studielånsrenta når vi får revidert nasjonalbudsjett til behandling? Og synes ikke representanten Norvoll at det er litt urettferdig at studenter må betale høyere lån enn andre låntakere?

Tomas Norvoll (A) : Debatten om rentenivået tar vi under budsjettbehandlingen - det er riktig - og hvor den vil havne da, er det for tidlig å si noe om. Vi er akkurat ferdig med en behandling og skal for så vidt ha en ny i revidert, og da får vi ta en debatt rundt dette.

       Jeg vil avvise påstanden om at vi har kommet haltende etter. Det er vel 1 eller 2 av de prosentene vi ikke har vært med på. Mens overbudspolitikk begynner vi å bli vant til fra opposisjonen, så det syns jeg ikke er så farlig. Men det er jo sånn at Rita Roaldsen sier det samme som Jon Lilletun, at det å sette ned renta er bra for studentene. Det der er jo helt feil. Det er bra for folk som er i arbeid at man setter ned renta, dem er det bra for. For studentene er det knekkende likegyldig. Det som betyr noe for dem, er hvor mye penger de har i hånden for å bruke på ting og tang. Det er folk som er i arbeid, som betaler renter. Og skal man se ungdomspolitikken som en helhet, blir det helt meningsløst å bruke argumentet om studielånsrenta sånn konkret i forhold til et generasjonsregnskap og de pengene der. For hva er det vi gjør, hva er vårt svar for å ha en god ungdomspolitikk? Jo, det er at vi skal ha all ungdom ut i arbeid. Derfor er det en ungdomsgaranti opp til 25 år. Derfor ønsker ikke vi - i motsetning til Senterpartiet - å kutte på arbeidsmarkedstiltakene, som er viktig for å få ungdom ut i arbeid. Det kan ikke være sånn at vi skal gå inn og subsidiere Marit Nybakk, og for å få det til skal vi kutte på tiltakene for ungdom, ungdom som ikke har en utdanning. Det blir helt bakvendt, og det blir en umulig måte å drive politikk på. Det er i hvert fall stikk i strid med det vi i Arbeiderpartiet kan være med på.

       Så er det til slutt sånn når man snakker om at de som kommer ut, må betale høyere renter enn andre: For det første kan Rita Roaldsen forsøke å gå til Sparebanken Nord-Norge og be om å få et forbrukslån på 200.000 kr med rentefritak i sju år, uten sikkerhet, og se hvilken rente hun får - om hun får 6 % eller ikke. Jeg er rimelig overbevist om at hvis man begynner å regne over hele løpet, er ikke renta i Lånekassen så ille som hun vil ha det til.

Siri Frost Sterri (H) : Først den smule ros også til Tomas Norvoll at Høyre og Arbeiderpartiet i hvert fall har det til felles her i dette hus at de utviser ansvarlighet og ryddighet i budsjettpolitikken. Det kommer vi fra Høyres side fortsatt til å gjøre. Når vi presenterer vårt forslag til en systemomlegging i dag, er det derfor naturlig at dette må drøftes nærmere i revidert nasjonalbudsjett. Men det er på det området jeg gjerne vil utfordre Tomas Norvoll, for jeg forstår ikke den bastante avvisningen fra hans side av den husbankmodellomleggingen av Lånekassen som vi foreslår. Han sier at vi ser Lånekassen som en bank. Vel, jeg registrerer at det er mange som snakker om Lånekassen som en bank her i dag, men jeg tror vi skal være klar over at Lånekassen på ingen måte er å sammenlikne med en ordinær bank innenfor det bankvesen vi har i dag. Og så sier han at med flytende rente kan man ved renteøkning risikere at renten galopperer oppover. Men til det er å si at i så fall kan man jo velge rentebinding isteden - det ligger jo i modellen.

       Dette er første skritt mot privatisering av Lånekassen, sier Tomas Norvoll. Jeg vil be ham tenke nøye gjennom om han virkelig mener det, for det var jo faktisk Regjeringen selv som anbefalte en slik omlegging av Husbanken. Og langt på vei er det jo de samme kundene og de samme ønsker om å prioritere unge i etableringsfasen. De ønskene har vi til felles her, og de gjelder både kundene i Lånekassen og kundene i Husbanken. Hva er det som gjør at husbankmodellen er så umulig for Lånekassen?

Tomas Norvoll (A) : I tråd med det Frost Sterri sier, skal jeg også for så vidt være enig og returnere rosen til Høyre - de har opptrådt ryddig her, og det tror jeg er viktig. Hvis opposisjonen til enhver tid skulle stå samlet om utgiftsøkninger midt i budsjettperioden, skulle det blitt livlig her inne - det må jeg si.

       Jeg vil bare gjenta det jeg sa i innlegget mitt, at for oss er ikke Lånekassen en bank, men et utdanningspolitisk virkemiddel, et virkemiddel for at man skal ha en mest mulig sosial og rettferdig rekruttering til utdanningsinstitusjonene våre. Og denne oppgaven løser Lånekassen bra, men vi har ennå en vei igjen å gå før dette er 100 %

       Hvis det er sånn at dette ikke er et steg i retning av å privatisere Lånekassen, er jeg glad for det. Hvis jeg hermed har fått det avkreftet, er det en hyggelig nyhet. Og hvis det er riktig, er selvfølgelig vi til enhver tid villig til å gå inn i en diskusjon om organisering og bruk av Lånekassen - selvsagt er vi det. Men uansett ligger det i bunnen hos oss at dette er et virkemiddel, og at det ikke er markedet som skal bestemme vår studiefinansiering - det er studiefinansieringen for viktig til - det skal være politiske vedtak som setter rammen her. Hvis vi innenfor disse rammene kan enes om en modell, så gjerne det. Men jeg står ikke her i salen etter et forslag fra Manneråk og Djupedal og diskuterer en hel omlegging av Lånekassen. Det ville være en merkelig framgangsmåte, nesten verre enn det de driver på med ved å skulle sette ned renta på det viset. Så bevares - får vi anledning til å diskutere organiseringen, gjør vi gjerne det, men da skal de stolpene være slått ned på forhånd at dette er et politisk virkemiddel, og at dette ikke er en ordinær bank. Utover det tar vi gjerne en diskusjon - selvsagt.

Jon Lilletun (KrF) : Eg registrerer at når det gjeld engasjement i forhold til eit dokumentforslag, har Norvoll i alle fall tatt igjen meg, og det er jo spennande.

       Det var nokre av dei problemstillingane som representanten Norvoll tok opp, eg ville kommentere. Først hadde eg tenkt å seie meg lei for det om eg sa at Arbeidarpartiet var ein bremsekloss innanfor utdanning, men så såg eg i manuset, og dersom eg ikkje har gått utanom det, sa eg:

       « I dag er Arbeidarpartiet ein bremsekloss for både auka stipenddel og lågare rente ».

       Det er faktisk ei historisk framstilling som er rett, og det er meir enn dei 1-2 % som representanten Norvoll nemnde i sitt innlegg. Men sjølvsagt ville det ikkje vore riktig dersom det hadde vore formulert slik han skulda meg for.

       Så i forhold til at Lånekassa ikkje er ein bank, men eit utdanningspolitisk verkemiddel. Ja, den er jo begge delar. Vi har hatt eit statsbankutval som har gått gjennom dette, og der er den sett på som både bank og eit utdanningspolitisk verkemiddel. Då er det sjølvsagt heilt rett som representanten Norvoll seier, og som eg hadde som hovudpoeng, at eg snakka om kundane, for dei ser det urimeleg at renta ligg så dramatisk mykje høgare enn i andre bankinstitusjonar. Eg trur representanten Norvoll er einig i at det er urimeleg, eller er han ikkje det? For å seie det sånn: For Kristeleg Folkeparti har det ikkje vore noko stort poeng å subsidiere representanten Nybakk, men derimot vil eg seie at noko av det fine med Lånekassa er at ein gir like moglegheiter til alle, inklusiv representanten Nybakk, som kanskje i si tid hadde det same behovet. Så derfor meiner eg at både auka stipend og lågare rente vil vere eit godt utjamningspolitisk verkemiddel.

Tomas Norvoll (A) : Hvis Lilletun er misfornøyd med at mitt engasjement er like stort som hans, kunne han latt være å spørre, så hadde jeg ikke fått sagt noe mer.

       Vi kan sjekke i referatet hva Lilletun sa - uansett tror jeg vi har klart opp i det som eventuelt var en misforståelse.

       At renten i Lånekassen er høyere enn renten i andre banker - hvordan kan man hevde noe slikt? Det er ikke mulig å gå til en privat bank, be om å få et forbrukslån med seks års rentefritak, og med mulighet for betalingslettelser hvis man er arbeidsledig, avtjener militærtjeneste eller slike ting. Det er ikke mulig uten sikkerhet. Det er ikke mulig å få en rente på 6 %. Den bankdirektøren som gjør det, blir oppsagt på dagen, det er garantert, for det går ikke an. Det går ikke an. Så man må ta inn alle elementene når man skal si noe om Lånekassen. Det er ikke slik at alle og enhver forlater Lånekassen, for den har også mye bra med seg, med en del sosiale ordninger. Jeg skal gjerne være med på en diskusjon om hvordan man skal gjøre dette, men da vil jeg også gjerne ha med at skal vi gjøre noen endringer i systemet i Lånekassen, så må det målrettes bedre. For når man setter ned renten generelt, er det ikke bare unge i etableringsfasen man hjelper, man hjelper alle med studielån - og det er nesten alle og enhver. Så skal man målrette noe mot ungdom, er det vel så viktig med arbeidsmarkedstiltak, med ungdomsgarantien, med å få lærlingeplasser nok til alle, med Husbanken - det er vel så viktig som det generelle rentenivået i Lånekassen. Hvis Lilletun senere er villig til å gå inn i en diskusjon om mer målrettede ordninger for å nå de gruppene vi ønsker, de unge som har dårlig økonomi og som skal etablere seg, så gjerne for meg. Men jeg er ikke overbevist om at det å sette ned renten med 1 % i hytt og vær er det som er mest målrettet - dvs. 315 mill. kr, altså like mye som vi bruker på den lærlingkampanjen vi har, og jeg tror lærlingplasser er mye viktigere for ungdom enn dette. Så jeg må si at jeg tar gjerne en debatt om dette senere, men akkurat i dag tror jeg ikke det mest målrettede vi kan gjøre er å sette ned renten med 1 %

       Stortinget har vedtatt ei mangearta statleg studiestøtteordning som Lånekassa skal formidle.

       Senterpartiet meiner at vi gjennom Statens lånekasse skal utforme den beste utdanningsfinansieringa den einskilde eleven eller studenten har trong for.

       Den kombinasjonen av ulike ordningar Stortinget har lagt til rette for gjennom stipend og lån, tilseier at vilkåra for tilbakebetaling og prisen på lånet er ei sak Stortinget har hatt og skal ha ansvar for. Eitt tiltak innafor støttesystemet må sjåast i samanheng med andre.

       Senterpartiet meiner at på denne sektoren skal vi ha ein offentleg politikk gjennom Statens lånekasse, som skal vere eitt av fleire virkemiddel for å nå samfunnet sitt behov for kvalifisert arbeidskraft.

       Studielånet sin del av studiestøtta og vilkåra for lånet i nedbetalingstida er ein sentral del av utdanningspolitikken, og må vere under føreseieleg politisk kontroll og styring.

       Det stabile og føreseielege er avgjerande både for ungdom som vel eller er under høgare utdanning, og for dei som er ferdige og skal planlegge sin økonomi i ein etableringsfase.

       spørja representanten Holte: Dersom SV om nokre dagar kjem med eit nytt Dok.nr.8-forslag om å redusera renta ytterlegare, vil Senterpartiet framleis vera med?

       Så til dette argumentet om at det er ungdomsvennleg. Representanten Norvoll sa noko om det. Men er det sånn at Senterpartiet i samband med revidert nasjonalbudsjett skal finansiera redusert lånerente i Lånekassa med endå meir pengar frå arbeidsmarknadssektoren? Er Senterpartiet sitt solidaritetsalternativ å betra vilkåra for ressursrike unge og vaksne med studielån, medan ein forverrar vilkåra for arbeidsledige, m.a. unge utan arbeid?

Jørgen Holte (Sp) : Eg har lagt merke til at Arbeidarpartiet i denne debatten, både i replikkar og til dels i innlegg, har prøvd å vri seg unna det som er saka, nemleg å ta stilling til om det er ein skilleg grunn til å sette ned renta. Det tyder på at på det spørsmålet svarar Arbeidarpartiet nei. Det er lite som tyder på, spesielt etter det siste spørsmålet frå Oddbjørg Ausdal Starrfelt, at dei tek sikte på å sette ned renta i Statens lånekasse i samband med revidert nasjonalbudsjett. Eg lurer faktisk på kvar Oddbjørg Ausdal Starrfelt har vore i perioden frå 31. oktober i fjor og fram til i dag. Har ein ikkje fylgt med i det som har skjedd i rentemarknaden? Har ein ikkje fylgt med i det som har skjedd når det gjeld kronekursen og Norges Bank, som ved to høve har sett ned signalrenta for å motverke dette? Har ein vore totalt fråverande som regjeringsparti når det gjeld det som har skjedd? Eg trur ikkje det.

       Arbeidarpartiet driv i dag og skal tåkelegge ei for dei dårleg sak. Eg synest at ein skulle vere så realistisk at ein sa at det er skilleg grunn til å sette ned renta. Det er det som er utgangspunktet for det Dok.nr.8-forslaget som kom den 16. januar, og det er det vi skal ta stilling til. Og så må ein gjerne ta alle andre omvegar og snakke om alle andre saker, men tidspunktet er inne til å ta stilling til det som er realiteten: Vil ein at unge som søkjer utdanning, og dei som er ferdige og skal etablere seg, skal betale ei høgre rente enn i andre bankar? Eg registrerer at Arbeidarpartiet sitt svar på det er ja.

Siri Frost Sterri (H) : Under mottoet « angrep er den beste form for forsvar » skyter Jørgen Holte fra Senterpartiet løs på Høyre, og hevder at det er Høyre som svikter og viker unna i dag. For det første vil jeg blankt avvise at vi skal trekkes til ansvar for det to uansvarlige partier har fremmet som et Dok.nr.8-forslag i Stortinget, helt utenom budsjettbehandling. Det er uansvarlig, og Høyre kan ikke være med på noe slikt.

       For øvrig synes jeg at Senterpartiet opptrer veldig merkelig i denne saken. Den 11. november i fjor skriver de, sammen med SV, i en merknad i budsjettinnstillingen under fagbudsjettbehandlingen at de viser til at renta i Lånekassen fortsatt er urovekkende høy, og de ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett med forslag til ytterligere rentesenking. Denne ytterligere rentesenkingen relaterer seg til at Høyre og Arbeiderpartiet kompromisset ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i fjor om en rentesenking fra 1. oktober i fjor. Det var altså det Senterpartiet sa. I tillegg foreslo de konkret å senke renta med 0,5 % på de eldste lånene, men da var begrunnelsen å ha en lik rentesats på studielånene. Så gjorde de ingen ting ved salderingen i desember, men den 16. januar, med samme begrunnelse som de hadde bedt Regjeringen komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett, fremmer de forslag om rentesenking. Nå var det ikke så farlig lenger om man har litt ulik rentesats, nå skal man senke de to rentesatsene med 1 %. Og i Dagbladet i dag ser vi at SV går enda videre enn det de har gjort i Dok.nr.8-forslaget. Spørsmålet er: Betyr det at også Senterpartiet skal bli med på nok et Dok.nr.8-forslag straks denne saken er behandlet?

       høyst uansvarlig. Men i alle fall: Høyre vil ikke ha sittende på seg noen slags forventninger om at vi skulle være med på å bidra til en rentenedsettelse nå på bakgrunn av et Dok.nr.8-forslag bare en måned etter at budsjettbehandlingen i Stortinget er ferdig.

       Begrunnelsen fra saksordfører i dag for at det nå har vært en dramatisk senking av renten i markedet, låter veldig hult når den samme begrunnelsen ble brukt fra Senterpartiet og SV under fagbudsjettbehandlingen i fjor høst for å be Regjeringen komme tilbake til dette i revidert nasjonalbudsjett. Nå er det ikke så veldig lang tid til revidert nasjonalbudsjett kommer, og jeg forventer at Regjeringen der kommer med forslag om rentenedsettelse, enten politisk eller som en konsekvens av at de ønsker å sette Høyres forslag i system. Det vil jeg komme litt mer tilbake til.

       Jeg syns både debatten vi har hatt så langt, og også Dok.nr.8-forslaget fra Senterpartiet og SV om politisk nedsettelse av renten på studielån til fulle understreker behovet for en systemomlegging for lån i Statens lånekasse til en husbankmodell. Dagens system med politisk styrt rente må henvises til årlige eller halvårlige budsjettbehandlinger. Det kommer Høyre til å stå fast på, hvis det fortsatt skal være det systemet vi skal fastsette renten i Lånekassen etter. Det er åpenbart at også Arbeiderpartiet står på den samme ansvarlige linje, og da må de andre partiene forholde seg til at det vil skje på den måten.

       Rentenedsettelsen, som jeg nevnte i min siste replikk, kom fra 1. oktober i fjor som et resultat av forliket mellom Høyre og Arbeiderpartiet ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i fjor sommer. Jeg forutsetter som sagt at den neste anledningen til å ta opp spørsmålet om rentenivået i Lånekassen blir ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Jeg oppfatter de andre opposisjonspartiene også slik at de vil holde det spørsmålet varmt frem til det tidspunkt, så da får vi jo se.

       Vi har sagt mye om det Dok.nr.8-forslaget som ligger til grunn for sakens tema i dag. Fra Høyres side mener vi at det nå er på høy tid at husbankmodellen blir vurdert innført for Lånekassen. Det er årsaken til at vi har benyttet denne anledningen gjennom innstillingen til å gå nærmere inn på den modellen dette innebærer for Lånekassen. Vi har tillatt oss delvis å gå inn i detaljer knyttet til denne systemomleggingen, og jeg tror det var helt nødvendig. Dessverre har jeg registrert at Thomas Norvoll tydeligvis ikke hadde giddet å lese våre merknader. Men jeg oppfattet at han allerede nå, i løpet av debatten så langt, har fattet en viss interesse for vårt forslag, og det syns jeg høres positivt ut.

       Regjeringen ønsket en omlegging for Husbanken med den effekt at kundene nå kan imøtese en lånerente ned mot 3,8 % fra 1. juli i år. I og med at Arbeiderpartiet og Regjeringen gikk inn for denne systemomleggingen, legger jeg til grunn at det ikke kan ha vært prinsipielle innvendinger fra Arbeiderpartiet mot en tilsvarende systemomlegging for Lånekassen. Jeg må innrømme at jeg kanskje også er noe forundret over den bastante motvilje statsråden har lagt for dagen i det svarbrev han sendte komiteen, og som vi har fått vedlagt innstillingen, hvor han har gitt sine vurderinger av en husbankmodell for Lånekassen. Hva verre er, er at svarbrevet avslører tydelig at statsråden overhodet ikke har satt seg inn i husbankmodellen, og derfor må jo også svarene til dels bli feilaktige. Et minimumskrav til en statsråd, også fra Arbeiderpartiet, burde være at han satte seg skikkelig inn i den saken han ble bedt om å gi synspunkter på, eller at han i det minste søkte råd hos sin kollega i det departement som besitter slik kunnskap.

       La meg derfor kort fastslå: En systemomlegging til husbankmodell for Lånekassen er generøs overfor kundene, idet en slik modell til forskjell fra systemet i Husbanken lar staten ta all risiko. Kundene vil ved rentefastsettelsen dra nytte av statens kredittverdighet som sikrer at renten i Lånekassen til enhver tid vil ligge under renten for pantesikrede boliglån i det ordinære kredittmarkedet.

       Vårt forslag bygger videre på følgende forutsetninger: Stipendandelen skal snarest opp på 30 %. Rentefritaket i studietiden skal ligge fast. Finnmarksordningen, ordningen med ettergivelse ved lengre studier, sykdom o.l. skal videreføres som i dag. Omfanget av Lånekassens sosiale ordninger skal fortsatt fastsettes politisk, og avskrivning av tap på utlån og mislighold skal fortsatt dekkes over statsbudsjettet. En rentemargin på en halv prosent bør være et rimelig anslag for å dekke Lånekassens administrasjonskostnader. Forslaget vårt i dag går ut på en gjennomgang av regelverket i forbindelse med en slik systemomlegging ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett senere i vår og med sikte på ikrafttredelse fra 1. juli i år. Derfor håper jeg virkelig at de partier som er opptatt av å få til en rentenedsettelse i Lånekassen, i det minste kan være med på å få sparket denne saken over til Regjeringen, slik at de kan gå dypere inn i den når de fremlegger revidert nasjonalbudsjett.

       Jeg merket meg at Tomas Norvoll, i hvert fall langt på vei, sa seg villig til å vurdere å støtte det. Det er klart at det er et interessant signal for Høyre. Hvis dette blir opprettholdt fra Arbeiderpartiets side, vil det gjøre at vi i så fall vil vurdere den form vårt forslag har fått. Med dette tar jeg på vegne av Høyre opp forslag nr. 2 i innstillingen.

       Men jeg vil samtidig benytte anledningen til å gå litt i rette med både Senterpartiets Jørgen Holte og Kristelig Folkepartis Jon Lilletun når de snakker om at renta i Lånekassen er høyest i markedet. Her slenger man om seg med « marked » som om Lånekassen er en ordinær bank. Det vet også disse representantene at Lånekassen ikke er, og heller ikke vil bli, slik som vi fra Stortingets side går inn med betydelige subsidier i forhold til den ordningen som er. Følgelig må jeg, når man slenger om seg med begrepet « marked », spørre: Hva slags marked? Sammenligner de med markedsrenta på pantesikrede boliglån? Er det en sammenligning med markedsrenta på ordinære forbrukslån uten noen som helst slags form for pantesikring? Jeg syns det bør ryddes opp i denne bru-

       ken av begreper. Det har noe med ærlighet i politikken å gjøre. Jeg trodde kanskje særlig Jon Lilletun var opptatt av det - og følgelig bør han vurdere om ikke den ordbruken og retorikken han har lagt seg på i denne saken, bør revurderes.

       Jørgen Holte (Sp) : Lat meg fyrst få lov til å seie at det er leit å registrere at representanten Siri Frost Sterri her gjev seg ut på ein grensegang når det gjeld ærlegdom mellom representantar. Eg må for eiga rekning seie at det motivet hadde eg ikkje venta at ein stortingskollega skulle trekke i tvil.

       Men til det saklege innhaldet i Siri Frost Sterri sitt innlegg: Det er vel rett å seie at Høgre har svikta i dag, når vi minst hadde venta det. Høgre har alltid vore å rekne med når ein skulle legge til rette studiestøtteordningar - anten det gjeld stipenddel eller handtering av studielån for nye grupper eller det har å gjere med renter for dei som sit med studielån. Det er ikkje berre eg som er skuffa i dag. Fleire hundretusen lånekundar i Statens lånekasse må vere skuffa. Det er også eit dårleg signal til unge som er under høgre utdanning - eit signal om kva dei kan vente at Stortinget vil legge seg på når det gjeld prisen på lån i Statens lånekasse.

       Høgre sitt svar i denne saka er ikkje eit ja eller nei til forslaget. Nei, Høgre sitt svar er eit systemskifte. Det er ei tapt sak. Eg vil vise til at så seint som den 31. oktober i fjor hadde vi ei votering her i Stortinget der 96 røysta imot eit tilsvarande forslag om systemskifte som det Høgre fremmar her i dag. Så dette er ei tapt sak - det er liksom som å ri noko som Stortinget har avvist. Det som er kjernen i saka, er: Vil Høgre i dag stemme subsidiært for ei rentenedsetting, eller vil dei ikkje?

Siri Frost Sterri (H) : Jørgen Holte spiller tilsynelatende såret på Senterpartiets - og også Kristelig Folkepartis - vegne når jeg i denne saken har tillatt meg å trekke deres politiske ærlighet i tvil. Men så, etter at han starter slik innledningsvis, fyrer han løs igjen og sier at Høyre svikter i dag når det gjelder renten. Vi har slett ikke gitt noen løfter om rentenedsettelse i dag! Det jeg har gjort klart tidligere i denne debatten, er at vi syns dette er en uansvarlig måte å forholde seg til budsjettpolitikk på. Og jeg tror at med de eksempler på hvordan Senterpartiet og SV har håndtert denne saken siden budsjettbehandlingen, som vi nå viser til blir de temmelig avkledt i forhold til hvilke motiver de egentlig har i denne saken.

       Hvis det var slik at Senterpartiet virkelig ønsket å få lånekasserenta ned på et slags markedsnivå, snakker vi i så fall om et marked hvor staten fortsatt vil operere med sterke subsidier. Så i den grad sammenligningen er der, må det gjelde rentenivået, ikke ordningen for øvrig. Faktum er altså at den ordningen vi skisserer, og som vi ønsker å få utredet regler for, er en uhyre generøs ordning. Men det vil ikke Senterpartiet være med på. Og det er da jeg lurer på hvilke motiver de egentlig har, særlig når jeg har registrert at Arbeiderpartiet faktisk har fattet en viss interesse for det forslaget vi har fremmet.

       Det er ganske unødvendig å spørre om Høyre subsidiært vil si ja eller nei i dag. Jeg tror vi har gjort det ganske klart: Vi kommer ikke nå, på bakgrunn av et slikt løsrevet dokumentforslag, til å være med på vedtak som får så omfattende budsjettkonsekvenser. Vi vil knytte det til en budsjettbehandling.

Øystein Djupedal (SV) : Representanten Frost Sterri startet med å si at hun fryktet hva representanten Djupedal kom til å si, om det da kom til å bevege seg på samme - etter hva jeg forstod - usaklige nivå som det som gjaldt for mine kollegaer hr. Holte og hr. Lilletun. Hvis jeg skal få lov å gi en kort oppsummering av det, siden jeg ikke har hatt ordet før i dagens debatt, må jeg vel si at de to representantene har forklart og forsvart et syn som vi fra SVs side også trodde at Høyre faktisk delte. Høyre har i dag valgt å ri markedsliberalistiske prinsipper til det rigide - ja så rigid at de ikke engang subsidiært vil støtte en nedsettelse av renten.

       Det har gjennom denne perioden vært en allianse - skal vi kalle det en studiefinansieringsallianse - i denne salen bestående av Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, SV og Høyre. Høyre har ofte ønsket å fremme sine primærstandpunkter, som jeg oppfatter som mer kuriøse, men har da heldigvis hatt fornuft og forstand nok i etterkant til å stemme subsidiært for det som ville bli, en nedsettelse av renten, og også i ulike sammenhenger en økning av stipendandelen.

       At Høyre ikke velger å gjøre det i dag og Frost Sterri går ut så hardt som hun gjør, og trekker i tvil motivene til den samme alliansen som Frost Sterri hele tiden har vært en del av, forstår jeg ikke. Jeg må si at jeg gjerne gir Frost Sterri og Høyre ros for at de har vært en del av alliansen, for uten Høyre hadde det ikke vært mulig å få til den betydelige forbedring av studiefinansieringen som faktisk har skjedd gjennom perioden. At de nå helt på tampen av perioden velger å snu alliansen ryggen og rir markedsliberalistiske prinsipper helt til det rigide, er for meg komplett uforståelig. Men Frost Sterri har hatt mange anledninger her tidligere i dag til å prøve å forklare hvorfor Høyre opptrer som de gjør, og så langt må jeg si at det er svært svake forklaringer.

       Men la meg da avslutningsvis få stille følgende spørsmål til representanten Frost Sterri: Vil Høyre i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett innta en annen holdning enn de gjør i dagens debatt?

       Når jeg nevner det nå, når SV snakker om « en studiefinansieringsallianse », er det selvfølgelig fordi vi fra Høyres side er glad for at vi gjennom å samle oss i opposisjonen har klart å få til en slik opptrapping av stipendandelen som vi har fått. Det lyktes oss dessverre ikke ved salderingen ved juletider å nå opp i det vi hadde lovet, 30 %, men jeg vil nok en gang understreke at ansvaret for det som skjedde, må bæres av alle alliansepartnerne, fordi vi den gangen ikke ble enige om å finne en felles inndekning for de utgiftene. Men jeg håper at en anledning ganske snart vil by seg igjen, og invitasjonen fra Høyre ligger der fortsatt.

Jon Lilletun (KrF) : Representanten Frost Sterri sin merknad og sitt motiv og sin måte å uttrykkje seg på skal ein sjølvsagt ta på djupaste alvor, for det er noko ein skal tenkje gjennom alltid, men eg treng nok meir dokumentasjon for å finne ut at eg har sagt noko som faktisk er feil. Det som er ei kjensgjerning, er at i voteringa under salderinga i haust var det Høgre som ikkje røysta for dei 30 prosentane. Så seier då representanten Frost Sterri i dag at det var på grunn av inndekkinga. Ja, det var argumentasjonen då, men det var ikkje ein føresetnad lagd inn i dei opprinnelege vedtaka, slik dei var gjorde, at ein skulle verte samd om den inndekkinga. Så det er eit argument som kan brukast i ettertid, men eg tviler på at dei det gjeld, synest det er eit veldig godt argument. Her kan vi jo òg vise til at der har vi alle forskjellig historie i forhold til kva vi røystar for og kva vi røystar imot når det f.eks gjeld reformer.

       Vidare er det klart at ein kan ikkje seie i dag at dei har svikta, for dei har ikkje direkte lova å røysta for rentenedsetjing i dag. Men då forslaget frå Senterpartiet og SV var fremma, gav representanten Sanner eit inntrykk av at Høgre var for ei lågare rente. Det fekk media til å konkludere med at det no var eit fleirtal på Stortinget som var for det. Vidare har både representanten Foss og representanten Frost Sterri i måten å gjere greie for det nye systemet sitt på måtta ha blitt oppfatta slik at dei eigentleg var for ei rentenedsetjing no. Derfor er det eg har brukt uttrykket « dobbelt bokholderi », og eg trur nok, at eg dersom eg hadde hatt meir tid enn i ein replikk,skulle kunne dokumentere ganske godt at det er det det er snakk om. Derfor håpar eg at ein i neste runde, handsaminga av revidert nasjonalbudsjett, både vil kunne halde løfta sine i forhold til det med stipend og klare å gjere noko med renta.

Siri Frost Sterri (H) : Jeg forstår at vi fra denne talerstol neppe kommer til å bli enige om beskrivelser av forløpet ved behandlingen av salderingsproposisjonen like før jul. Men likevel har jeg lyst til å minne Jon Lilletun om de områder hvor opposisjonen igjen samlet seg om påplussinger i fagbudsjettinnstillingen, til tross for at Regjeringen hadde kuttet i dem med hård hånd. Når vi klarte å bli enige om disse påplussingene, var det jo på grunn av et forlik som innebar at vi også hadde felles inndekning. Men når det gjaldt stipendandelen, lyktes det ikke å få til en felles inndekning. Derfor ble den heller ikke en realitet. Det beklager jeg, og jeg håper at det igjen vil være mulig å få til enighet der.

       Når Jon Lilletun nå forsøker å gi inntrykk av at en kollega av meg, Jan Tore Sanner, utad har gitt inntrykk av at vi kom til å støtte dette forslaget om lavere rente, vil jeg også ta avstand fra det. Det har han ikke gjort, det har ikke jeg gjort, og det har ikke Per-Kristian Foss gjort. Men derimot har vi tillatt oss å beskrive i detalj den systemomleggingen i Husbanken. Systemet fungerer aldeles utmerket for Husbanken, og det burde også innføres for Lånekassen. Gitt at vi får denne behandlingen gjennom revidert nasjonalbudsjett, vil vi altså kunne oppleve at Lånekassen allerede fra 1. juli også vil kunne få en rente ned mot Husbankens nivå, som foreløpig er anslått til å ligge på 3,8 %. Og det er et håndslag til de unge i etableringsfasen, det. Jeg kan ikke forstå at ikke også Kristelig Folkeparti i det minste kan være med på å vurdere og få utredet et regelverk for dette. Da ville de jo få full anledning til å diskutere det nærmere under den ordinære behandlingen av revidert nasjonalbudsjett.

       Slik representantene Lilletun og Holte har beskrevet Høyres opptreden under behandlingen av statsbudsjettet sist, er riktig. Det var Høyre som ikke støttet det vi hadde forventet at de skulle støtte, og som de hadde lovet sine velgere. Jeg skal ikke dvele lenge ved det, men bare si at Høyre er velkommen tilbake i alliansen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, da stipendandelen skal opp til 30 %, som SV, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har lovet sine velgere. Det har også Høyre gjort, og jeg forventer at Høyre da ikke velger å ri sine liberalistiske prinsipper, som de velger å gjøre i dag. Det er også riktig - for å bruke litt tid på det - å si at Høyre ikke har lovet en lavere rente, og at de derfor ikke har sviktet. Det er det godt mulig å si, sett med Høyres øyne. Men det blir også en merkelig historieskriving. Det fantes altså, som jeg var inne på, en allianse, i denne sal som hele tiden har forbedret studiefinansieringen, og det var skapt en forventning om at Høyre også denne gangen skulle være en del av alliansen. Men la meg ikke dvele lenger ved det, men bare si at Høyre når som helst er velkommen tilbake. De må gjerne fremme sine forslag om markedsrente, men da håper jeg at stortingsflertallet avviser det, slik at vi fortsatt kan ha en politisk styrt rente.

       La meg dvele litt ved « politisk styrt rente ». Det har nå blitt et poeng ettersom Høyre nå flagger med en helt annen modell. En politisk styrt rente er en garanti mot tilfeldige, vilkårlige svingninger i et rentemarked. Etter mitt skjønn er det ren opportunisme når Høyre nå flagger med det så høyt, fordi rentenivået er lavt. I den perioden vi startet med dette på Stortinget, var rentenivået i samfunnet høyt, og rentenivået i Lånekassen var den gangen også høyt. Det skyldtes at politikerne ikke hadde tatt tilstrekkelig ansvar for å få renten ned. Det har heldigvis skjedd i perioden etterpå, og det er også bakgrunnen for at Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti i dag mener at vi politisk skal styre renten nedover, i tråd med den renteutvikling som er i markedet. Det betyr selvfølgelig også at vi skal være tilbakeholden med å heve renten i en tiden da renten i sin alminnelighet går oppover.

       La meg også minne om at med den modellen vi i dag har, vil det være mulig for statsråd Sandal å komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med en rentenedsettelse uten at det vil medføre økte subsidier, nettopp fordi de obligasjoner som danner grunnlag for rentefastsettelsen, i den perioden har gått ned, noe som gjør at jeg vil finne det meget merkelig hvis vi ikke får det forslaget som i dag blir nedstemt, som et forslag fra Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett. Det vil også være opp til Stortinget å se om 1 % rentenedsettelse vil være nok, fordi vi nå har en realrente i Lånekassen som er uforsvarlig høy. Vi har der en realrente som er høyere enn i noen annen bank, og noen annen statsbank - ikke minst. Ansvaret for å prøve å gjøre noe med det, hviler tungt på meg som politiker. Jeg håper også at andre partier i denne sal vil se at realrenten er den faktiske rentemargin som lånekunden skal betale tilbake, og at det er den vi skal være opptatt av. Det betyr at jeg her og nå annonserer at vi i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett vil komme tilbake med forslag om rentenedsettelse, og jeg håper da at det skal være mulig å skape et flertall. Men jeg forventer også at statsråden, på bakgrunn av den måten renten i dag fastsettes på, på egen kjøl kommer med forslag om den første prosenten, og så får Stortinget diskutere om det kan være riktig å gå enda lenger.

       Jeg syns det er trist, og jeg må si at jeg syns det er nedslående at det ikke har vært mulig å skape et flertall for dette Dok.nr.8-forslaget dag, men samtidig har jo det at forslaget har vært til behandling, fokusert på at vi har et uforsvarlig høyt rentenivå. I så måte tror jeg nok at dagens debatt har beredt grunnen for en mer positiv behandling når vi kommer lenger ut på våren.

       Jeg har som sagt invitert Høyre tilbake i alliansen, men jeg vil gjerne også si at det jo egentlig er Arbeiderpartiet vi bør invitere, for Arbeiderpartiet, ut fra sin historie og ut fra sitt syn på hvordan ungdom skal få mulighet til utdanning, har ikke vært en del av denne alliansen gjennom de tre og et halvt år dette storting har vært samlet. Det har for mange vært en stor skuffelse. For meg har det også vært en stor skuffelse at det er opposisjonen som hele tiden har måttet dra studiefinansieringen i riktig retning. At det må være ubehagelig, forstår vi veldig godt når vi hører hvor innholdsløst Arbeiderpartiets representanter i dag prøver å forsvare sin unnfallenhet. Men jeg skal ikke bruke lenger tid på Arbeiderpartiet. Jeg vil bare si: Dere er, hvis dere ønsker det, velkommen i en allianse som skal forbedre studiefinansieringen når revidert nasjonalbudsjett blir lagt fram.

       Djupedal sier at Høyre har skapt en forventning om rentesenking. Ja, det har vi nok gjort, fordi det er klart at hvis vi nå virkelig kan få regjering og storting med på en slik omlegging til husbankmodell for Lånekassen, slik vi har foreslått og nå beskriver i detalj, vil det bli konsekvensen av det hele. Det jeg imidlertid nå opplever - kanskje først og fremst fra SVs side, men jeg regner med at Senterpartiet ikke skal være dårligere når det kommer til dette med å by over - er at man faktisk langt på vei beveger seg inn på det som vil bli virkningen av en husbankmodell for Lånekassen, nemlig at man får kvartalsvise justeringer av lånekasserenta. SV har foreslått at vi pr. 1. mars - altså for noen dager siden - skulle ha senket renta, og så er Øystein Djupedal ute i Dagbladet i dag og forhåndsvarsler at vi nå må senke renta med 2 %, noe han for så vidt bekreftet i sitt innlegg at han forventer. La meg understreke at jeg regner også med det, jeg venter faktisk at Regjeringen kommer til å ta opp spørsmålet om rentenivået i Lånekassen i revidert nasjonalbudsjett. Øystein Djupedal regner altså med at Regjeringen skal komme med forslag om 1 % rentesenking. Så sier han allerede nå at da kommer SV uansett til å gå inn for 1 % til - det skal altså skaffes et flertall i Stortinget for en ytterligere rentesenking. Betyr det at uansett hva Regjeringen måtte komme med, så vil SV ligge i overkant og overby?

Øystein Djupedal (SV) : Når jeg sammenliknet representanten Frost Sterris historieskriving med Kåre Willochs, var det overhodet ikke ment som ærefullt fra min side, tvert imot. Men la det ligge.

       Vi har altså pr. dato en modell for fastsetting av lån i Lånekassen med en politisk fastsatt rente, men som følger obligasjoner med en fem års bindingstid. Når jeg nå annonserer at jeg forventer at statsråden på egen kjøl kommer tilbake til Stortinget med forslag om 1 %, er det fordi jeg frykter at de ikke kommer med forslag om 1 %, men med mindre nedsettelse av renta. Men at de vil komme med forslag om en rentenedsettelse - ja, det må de jo, ut fra den modellen vi nå har.

       Når det gjelder utdanningsfinansiering, studiefinansiering, og annen relevant finansiering er jeg selvfølgelig - hvis man skal legge markedstenkning til grunn - enig i det poenget at lån uten sikkerhet, som jo Lånekassens lån er, ikke uten videre kan sammenliknes med hvilken som helst annen type lån. Frost Sterri bruker i dag mye tid på å forklare at de ville fått lån til 3,8 % rente hvis de hadde fått markedsrente, fordi det kan Husbanken tilby fra sommeren. Det er altså for lån innenfor en sikkerhetsramme, og ikke lån uten sikkerhet, som lån i Statens lånekasse faktisk er. Jeg tror heller ikke det er realistisk med dagens modell å komme ned i 3,8 %, men når vi antyder at vi for Lånekassen skal komme ned til et sted mellom 4 og 5 % rente, så er det overhodet ingen overbudspolitikk, og når hele representanten Frost Sterris replikk dreide seg om at SV skal overby Regjeringen nesten uansett hva den kommer med, så er det ikke riktig. Det vi er opptatt av, er å få en god studiefinansiering, der lik rett til utdanning skal gjelde både Loke og Tor. Det virker på meg som om Høyre for lengst har forlatt dette prinsippet og i stedet velger en markedsmodell. Det finner jeg påfallende, og det er det jeg har påpekt flere ganger. Mitt utgangspunkt er at hvis Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett kommer med forslag om en rentenedsettelse som vi er tilfreds med, vil vi ikke føle behov for å gjøre noe med det, men vi antyder hvilket nivå vi snakker om gjennom dagens debatt.

       Siri Frost Sterri (H) : Jeg beklager at jeg var litt sent ute, men det var akkurat denne avslutningen fra Øystein Djupedal som fikk meg til å reagere. Han sier at hvis Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett kommer med forslag om en rentenedsettelse som SV er fornøyd med, vil ikke de føle behov for å gjøre noe mer. Det interessante er jo da, hvis vi setter dette i et lite tidsperspektiv, at SV i forbindelse med budsjettbehandlingen var fornøyd med rentesenkingen fra 1. oktober og foreslo ikke for egen del noen ytterligere rentenedsettelse ved budsjettbehandlingen som var ferdig den 20. desember. Men plutselig bråvåkner de den 16. januar, og da er renten plutselig blitt for høy. Betyr det at SV har sovet i timen?

       For øvrig føler jeg behov for å korrigere Øystein Djupedal. Vår modell, som vi ønsker å få en runde på i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, er faktisk en så generøs modell at det betyr at staten tar hele garantiansvaret på vegne av lånekundene. Det kreves altså ingen annen sikkerhet av lånekundene. Det er staten som blir garantisten. Vi ser allikevel ingen grunn til at man ikke bør komme ned på husbanknivå for rentefastsettelse, og selvfølgelig da med den rentemarginen som Lånekassen skal ha for å administrere ordningen, slik som det er innbakt i Husbankens modell. Men dette ønsker vi altså for at lånerenten skal være bedre tilpasset nivået i markedet for øvrig.

Øystein Djupedal (SV) : Jeg trenger ikke å bruke mye tid på denne replikken, bare fastslå at Frost Sterri understreker i alle sine replikker det som har vært komiteens leders utgangspunkt for dagens debatt, nemlig at Høyre driver dobbelt bokholderi. Det viser seg i denne replikken, som i et uttall av andre replikker.

       La meg bare fastslå hva som skjedde i høst. I fagkomiteens behandling oppnådde vi, den samme studiefinansieringsalliansen, å få til 30 % stipendandel. Det var et prioritert ønske fra flere partier, også fra SV. Vi prioriterte det så høyt at vi gikk inn i den alliansen for å lykkes med det, og vi lyktes også. Ære være utdanningskomiteen for det!

       Så kom salderingen der Høyre ikke lenger var en del av alliansen - de falt oss i ryggen, og de falt alle dem som skulle nyte godt av dette, i ryggen, og sørget for at det ikke ble 30 % stipendandel. Nå har vi fremdeles en mulighet til å få det til i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, og jeg håper og forventer at Høyre da holder sitt løfte - det løftet de har gitt høyt og tydelig uttrykk for - at vi skal oppnå 30 % stipendandel innen utgangen av perioden.

       Så fortsetter Høyre å forklare hvor prisverdig denne markedsmodellen er ved til og med å si at staten skal ta sikkerheten for lånekundene og så skal markedet bestemme rentenivået! Det er jo ikke til å tro! Skal markedsliberalismen eller markedsprinsippet fungere, vil selvfølgelig det medføre at renta vil stige hvis renta i markedet stiger. Å innbille det norske folk noe annet, er jo det rene vås! President - unnskyld hvis det var å ta litt hardt i!

       Det finnes to hovedmodeller: Enten styrer markedet renta eller så styrer politikerne renta ut fra en modell. Takk og pris for at det finnes et flertall i denne sal som ønsker en politisk styrt rente. Men det gjør at vi fra tid til annen er nødt til å ha en debatt for å få renten ned hvis Regjeringen selv ikke kommer med forslagene - og det har jo totalt manglet i den siste perioden. Det betyr at jeg på nytt inviterer Høyre - i en litt mer forsonende tone avslutningsvis - til når som helst i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett å komme tilbake i studiefinansieringsalliansen, der de forhåpentligvis hører hjemme.

Presidenten: Presidenten registrerte at representanten Djupedal sjølv var klår over at enkelte ord kanskje kunne ha vore bytta ut med meir passande parlamentariske uttrykk.

       Fleire har ikkje bede om ordet til replikk.

       Erling Folkvord (RV) : For å ta opp tråden der representanten Øystein Djupedal slutta, er det slik at vi nå har eit marknadsliberalistisk politisk fleirtal som gjennom politisk styring sørgjer for at studielånsrenta for tida ligg godt over det som kunne ha vore marknadsrente.

       Eg skal berre kort seie at Raud Valallianse sjølvsagt støttar det forslaget om rentenedsetting som er fremma av representantane Djupedal og Manneråk. Samtidig synest eg det er påfallande kor mykje strev som - særleg frå Høgre og til dels frå Arbeidarpartiet - blir lagt i å forkludre kva det er som er innhaldet i den studiefinansieringspolitikken som dei to partia står for.

       Følgjene av Høgre sin politikk vart greitt beskrive av representanten Djupedal på slutten av hans innlegg, og eg oppfattar det slik at det vi står overfor frå Arbeidarpartiet si side, er at dei på innfløkt og kronglete vis styrer Statens lånekasse i same retning som dei styrer dei andre statsbankane, nemleg slik at dei etter mange omvegar skal kome dit at tidlegare statsbankar med klare politiske målsettingar for samfunnet, litt om senn skal omdannast til å bli marknadstilpassa bankar. Men av opinionstaktiske og kosmetiske omsyn er Arbeidarpartiet nøydt til å pakke inn dette i mange talemåtar og ikkje snakke akkurat like eins som Høgre. Men dessverre er det tydeleg at Arbeidarpartiet held ein stø kurs som vil bety å avvikle den sosiale studiefinansieringsordninga vi hadde i Noreg for ein del år sidan.

Ellen Chr Christiansen (Uav) : Jeg må si at jeg får vondt i magen av å sitte her og høre på påstander om at lånerenten i Statens lånekasse for utdanning er for høy i forhold til markedsrenten. Og jeg må sannelig stille det samme spørsmålet som Tomas Norvoll var inne på tidligere: Hvor i all verden kan jeg få et lån uten noe krav til sikkerhet, rentefritak i syv år og med full gjeldsforsikring til den rentesatsen det er snakk om? Påstanden er jeg fristet til å kalle reinspikka vrøvl, men det skal jeg selvsagt ikke gjøre, for det ville være veldig uparlamentarisk!

       Dersom det skulle legges markedsrente på studielån med de betingelsene som lånene i dag har, ville den være skyhøy - mye høyere enn den renten som studielån har i dag dersom det ble overlatt til markedet. Men det er ingen som ønsker å overlate studiefinansieringsrenten fullt ut til markedet. La oss slutte å sammenligne denne renten med renten i det langsiktige boligmarkedet og påstå at det er to like enheter. La oss heller si at dette er to forskjellige ting - studielånsrentesatsen er noe man diskuterer og fastsetter ut fra politisk nivå. Så kan man like det eller ikke like det. Politisk ønsker alle i denne salen - i større eller mindre grad - å subsidiere studentene gjennom studiefinansieringen. Fastsettelsen av renten blir da en av faktorene som vurderes når man ser hvor mange penger man ønsker å strø om seg med.

       Når det gjelder Høyres forslag om modellen fra Statsbankutvalget kan det ha noe for seg også ut fra mitt synspunkt, selv om jeg har en mistanke om at også Høyre vil ha problemer med å forsvare det dersom denne renten plutselig skulle nå rentenivået fra en syv-åtte år tilbake - når det gjelder dem som da har valgt flytende rente. Men det blir et hypotetisk spørsmål som jeg ikke skal forfølge.